Rørgass og forgreningsmuligheter Thor Otto Lohne CFO and VP Gassco Narvik 7. november 2012 www.gassco.no
Gassco i et nøtteskall Gasscos nøkkelaktiviteter inkluderer: Teknisk drift; drift og vedlikehold av rørledninger, plattformer og landanlegg Systemdrift; planlegging og styring av gassleveranser Kapasitetsadministrasjon; salg av rettigheter til bruk Infrastrukturutvikling; sørge for en til enhver tid relevant gassinfrastruktur Gassco kan mye om: Gasstransport i rørledninger Gassprosessering Gassinfrastrukturutviklingsprosjekter Anvendelse av gass www.gassco.no
Hovedtrekk ved gassutviklingen på norsk sokkel Norge har vært gjennom en periode med rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av infrastruktur Produksjon av naturgass og teoretisk eksportkapasitet, 1975-2010 GSm 3 /år 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Frigg transport (Vesterled) Norpipe 1975 1980 Kilde: OD; Gassco Zeepipe 1990 Europipe Europipe II Franpipe 2000 Tampen Link (FLAGS) Snøhvit Langeled Gjøa (FLAGS) 2010 Other ODIN OSEBERG KRISTIN TUNE GULLFAKS SØR VEST EKOFISK HEIMDAL SNØHVIT KVITEBJØRN EKOFISK FRIGG ÅSGARD SLEIPNER ØST ORMEN LANGE TROLL Exit-kapasitet Norge har hatt en rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av gassinfrastruktur Hoveddelen av uoppdagede gassressurser er forventet å komme i umodne områder med behov for ny infrastruktur Kumulativ fordeling av uoppdagede gassressurser - fra høy til lav sannsynlighet for at ressurser overstiger et visst nivå GSm 3 Eksisterende infrastruktur Grad av åpning 1500 1000 500 0 Høy Lav Forventede uoppdagede ressurser Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 1 280 622 Høy Lav Høy Lav Antall undersøkelsesbrønnbaner 194 74 455 520 BACKUP Det er store distanser mellom eksisterende gassinfrastruktur og nye gassregioner 1 Inkluderer ikke Barentshavet Nytt Område Kilde: OD 9 Produksjonen fra eksisterende felt og funn forventes å avta etter 2020 Rom for uoppdagede norske ressurser i det europeiske markedet Milliarder Sm 3 Historisk produksjon og import, EU & Norge Tilbud- og etterspørselsprognose 2 700 IEA Golden Age of Gas WEO 2010 Current Policies 600 Global Insight 2010 493 WEO 2010 New policies 500 WEO 2010 450 ppm LNG import (til EU+2) 18% 400 Import (til EU) 400 Rørimport (til EU+2) 25% 300 300 Lokal produksjon (NOR) 22% Uppdagede Eksisterende 200 ressurser (NOR) felt og funn (NOR) 200 Lokal produksjon (EU+2 ekskl. NOR) 100 36% 100 Lokal produksjon (EU+2 ekskl. NOR) 0 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 Europa vil ha ytterligere behov for import av naturgass fremover. Hvor mye? 1 Basert på årlig vekst fra World Energy Outlook 2011 EU, nedskalert med 10% for å reflektere historiske BP data 2 Produksjonsprognoser skalert til BPs historisk data Kilde: Wood Mackenzie, Gas Strategies, IEA 2011 (New Policies Scenario), Global Insight, BP Størrelsen på et typisk gassfunn på norsk sokkkel har falt Sirkelstørrelsen er Regresjon som angir Gjennomsnittlig gassfunn per brønn GSm 3 proporsjonal med samlede langsiktig trend ekskludert gassfunn i 5-årsperioden Troll og Ormen Lange 10 9 8 Incl Troll 7 6 5 4 3 Incl Ormen Lange Excl Troll 2 1 Excl Ormen Lange 0 1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 Tidsperiode Antall brønner i 5-243 197 204 228 137 166 årsperioden 118 51 92 Gassfunnene på norsk sokkel har falt betydelig i størrelse og samordningsbehovet øker Kilde: OD
Europa vil ha behov for ytterligere import av naturgass fremover Me ventar at rolla til impotert gass utan tvil vil auka. Storbritanias Energiminister Charles Hendry til Stavanger Aftenblad 22 aug. 2012 Kilder: IEA, BNCC 12 Juni 2012
Mange faktorer påvirker virksomheten... Aldring av anlegg Ressurser på norsk sokkel Industriell bruk av gass i Norge Gassmarked Gassinfrastrukturløsninger på norsk sokkel skal bidra til å maksimere verdien av norske petroleumsressurser Føde til eksisterende anlegg Gass i klimapolitisk forstand Nye infrastruktureiere Nye aktører på norsk sokkel
Pågående infrastrukturutviklingsprosjekt Feltutvikling i Barentshavet Felt infrastruktur i Nordsjøen Felt og infrastruktur i Norskehavet
Gassmarked Zeebrugge kompresjonsprosjekt Europa operer med to prisregimer; oljeindeksert og spotmarked Zeebrugge kompresjonsprosjekter vil øke fleksibiliteten mot kortsiktig salg i spotmarkedet Investeringsbeslutning planlagt i januar 2014, og oppstart i oktober 2016 Investeringsanslag; ~1 Mrd. NOK
Aldring Gassco Emden prosjekt Norsea Gas Terminal har vært i drift i mer enn 30 år og skal oppgraderes for å sikre fortsatt høyt sikkerhetsnivå og høy regularitet Investeringsbeslutning planlagt desember 2012 med oppstart i oktober 2016 Investeringsanslag; ~6 Mrd. NOK
Kårstø utvidelsesprosjekt (KEP) og Gudrun feltutvikling Ressurser på norsk sokkel Gassprosesseringsanlegget på Kårstø oppgraderes og moderniseres for å trygge sikker og pålitelig drift - Investeringsanslag; ~10 Mrd. NOK Gudrun feltet planlegger produksjonstart i 2014. Kårstøanlegget robustgjøres og utvides for å håndtere lettolje fra Gudrun feltet - Investeringsanslag; ~1 Mrd. NOK
Ressurser på norsk sokkel Kapasitetsutvidelse vurderes på Kollsnes Kapasitetsutvidelse i Kvitebjørn, Kollsnes og Vestprosess gasskjeden kan utløse langsiktig kapasitet for fremtidige ressurser i Troll området og forsert Kvitebjørn produksjon Investeringsbeslutning; januar 2014 og planlagt oppstart i oktober 2016
Ressurser på norsk sokkel Utsirahøyden: store oljefunn etter 40 års leting i området Ivar Aasen og Edvard Grieg funnene trenger olje og gassløsninger med oppstart i 2015 (Ivar Aasen i 2016) Johan Sverdrup oljefunnet er ett av de fem største noensinne på norsk sokkel og det største oljefunnet i verden i denne perioden. Oppstart er planlagt i 2018 Sammen med rettighetshaverne vurderer Gassco forskjellige olje og gassløsninger for funnene på Utsirahøyden WEST CABLE DRAUPNE APOLLO LUNO 11
Ressurser på norsk sokkel Norskehavsprosjektet (NSGI) Ny gassinfrastruktur for å få produsert ressursene i eksisterende felt og nye funn i Norskehavet er under etablering Investeringsbeslutning; desember 2012 med oppstart i 2016 Betydelige investeringer skal foretas i feltutviklinger og infrastruktur Den nye gassinfrastrukturen blir integrert i det eksisterende gasstransportsystem på norsk sokkel Gassinfrastrukturen designes for betydelig kapasitet utover de påviste ressursene i området Asterix Aasta Hansteen (Luva) Zidane Linnorm Nyhamna 12
Hvordan etablere en god helhetlig gassinfrastrukturløsning for Barentshavet? Ressurser på norsk sokkel Det er stort engasjement for fremtidige løsninger for Barentshavet Snøhviteierne har vurdert to alternative kapasitetsutvidelser: - utvidelse av LNG anlegget (Tog II) - nytt duggpunktsanlegg samt et nytt 1 000 kilometer langt gassrør til eksisterende gassinfrastruktur i Norskehavsområdet Begge alternativene vil kreve betydelige investeringer både onshore og offshore Gassco har vært ansvarlig for studien av et mulig gassrør Gassco er ansvarlig for å vurdere den helhetlige infrastrukturløsningen ut fra formålet om å maksimere verdiskaping fra petroleumsressursene på norsk sokkel
Alternativene for transport av gass fra Snøhvit blir vurdert både fra et prosjekt- og et sokkelperspektiv Ressurser på norsk sokkel Snøhvit perspektiv Sokkelperspektiv LNG Pris LNG Kostnad på transport og regassifisering Rør Investeringer og driftskostnader Melkøya Innvirkning på leting og utvikling Enhetskostnad for ny gassinfrastruktur (skalaøkonomi) Investeringer rør Investeringer og driftskostnader Melkøya Enhetskostnad og økonomisk utvinnbare ressurser Tariffer Vedlikehold av eksisterende anlegg Pris NV Europa Valg av løsning blir et spørsmål om nedstrøms markedsfleksibilitet ved en LNG som kan nå det marked som til en hver tid er mest attraktivt i verden, versus oppstrømsfleksibilitet ved en overdimensjonert løsning som bedre legger til rette for utvikling av ressursene i nordområdene
Etablering av industri basert på bruk av gass i Norge kan baseres på ulike muligheter Industriell bruk av gass i Norge 1 Industriell utvikling der hvor gassen prosesseres på land i dag 2 Fortsette å utvikle eksiserende industri 3 Etablere ny industri hvor det ikke eksisterer transportløsninger Hensynet til forskjellene ved tørrgass vs våtgassmuligheter må bli ivaretatt www.gassco.no
Hva skal til for å etablere industri basert på naturgass i Norge? Industriell bruk av gass i Norge Tilgang på gass (tørr- eller våtgass) Innsatsfaktorer Gass til konkurransedyktige betingelser Tilgang på faglært arbeidskraft Tilgang til andre faktorer (som råstoff) Investorinteresse Politisk stabilitet Stabile rammevilkår Marked Tilgang til markeder www.gassco.no
Utbygging av selv et mindre gassfelt vil være avhengig av å nå et større gassmarked Industriell bruk av gass i Norge Mulige og nye gassfelt - Forventet årlig gassproduksjon på platå : 3-8 G Sm 3 Goliat Linnorm Aastad Hansteen Gassbehov for gasskraft og ulik industriell bruk 0.5 G Sm 3 420 MW gasskraftverk (CCP) Peon 0.7 G Sm 3 Tjeldbergodden metanolfabrikk Valemon Gudrun 0.5 G Sm 3 Herøya kunstgjødselproduksjon (omregnet til tørrgassbruk) 0.5 G Sm 3 DRI jernverk (antatt forbruk iht Ironman prosjektet) Kilder: Oljedirektoratet,Statoil, Naturkraft, Yara, Höganäs www.gassco.no
Noen typer gassbasert industri bør kunne betale kommersielle priser for gass Industriell bruk av gass i Norge Antall direkte sysselsatte i driftsfasen 1 000 Kritisk pris for gassutbygging Siste 5-års snittpris Gassprisantagelse i RNB 900 800 700 600 Kunstgjødsel 500 Aluminium 400 300 Betalingsevnen til DRI er svært sensitiv til forholdet mellom malmpris og jernpris 200 Metanol Jernverk (DRI) 2 100 Gasskraft 0 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00 Betalingsevne for gass 1 NOK/Sm 3 1 Basert på gjennomsnittlige produktpriser over 5 år (Januar 2006 - September 2011) 2 Høy betalingsevne for gass basert på siste 5 års priser, men sensitiv mot malm- og jernpriser
Grenrør kan knyttes til ved behov vha «Hot-tap» teknologi
Industriell bruk av gass i Norge Petroleumsaktivitet skaper ringvirkninger Petroleumsvirksomhet skaper store direkte og indirekte ringvirkninger lokalt og regionalt Økt petroleumsvirksomhet i nord vil på denne måten føre til økt sysselsetting på tvers av mange sektorer Sysselsatte i Norge direkte og indirekte knyttet til etterspørselen fra petroleumsvirksomheten 2009, i 1000 personer Petroleumsvirksomhet Økt produksjon for leverandører Økt sysselsetting Økt omsetning for forbruksnæringer Økt investering i privat næringsliv lokalt 1000 personer 0 20 40 60 Vekst i de fleste av disse sektorer kan forventes i nord som følge av økt petroleumsutvinning Kilde: Norut NIBR Finnmark (Rapport 2007:04), Møreforskning (Figur 2 i rapport 0713, 2007); SSB; Petroleumsmeldingen (Meld. St. 28 (2010-2011)) For å skape grunnlag for størst mulig ringvirkninger må det legges til rette for kostnadseffektive løsninger som sikrer lønnsom utbygging av olje- og gassressursene