Reisebrev fra turen med Arendal Veterankorps 14.05.09 24.05.09. Chicago Stoughton La Crosse Minneapolis. TORSDAG 14. MAI 2009 Turen startet natt til torsdag 14. mai 2009. To busser med 61 reiseklare musikanter og ledsagere hadde avgang fra Harebakken kl. 02.30. Alle var ute i god tid, og forventningene til vår tredje tur til Junaiten var stor. Denne gangen skulle vi noe helt annet enn Paraden i Brooklyn, New York, som vi har vært på to ganger tidligere vi skulle til Midtvesten; Wisconsin og Minnesota. Kontakten med Sons of Norway-medlemmer der i lengre tid før avreisen hadde gitt oss store forhåpninger om at vi var velkomne. Forhåndskontakt med Kjevik flyplass førte til at innsjekkingen gikk fort og greit unna. Vi fikk heller ikke ekstrautgifter pga store instrumentkassser. Forsinkelse på ca to timer fra Shiphol, Amsterdam gjorde at turen bort ble litt lang og slitsom. Underveis ble èn trombone borte, og en bass-trombone ødelagt. To busser med sjåførene Ben og Mark ventet på oss på flyplassen, Chicago O Hare Airport. De tok oss med på en forkortet sightseeingtur i Chicago med en svensk og en norsk guide som fortalte litt om Chicago s historie. Vi stoppet i et parkområde ved Lake Michigan, kalt Chicago History Museum. Der fikk vi strekke på beina og ta noen bilder. Neste stopp var Norsk Lutherske Minnekirke. Der ventet servering, og omvisning av den eneste gjenværende norske kirken i Chicago. I 40-årene var det ca 40 norske kirker i dette området. Før vi dro derfra ble det noen taler, overrekkelse av gave fra Arendal, og litt sang til orgelmusikk fra Dagfinn. Vi overnattet på hotell Holiday Inn, Skokie. Etter ankomst hadde vi kvelden fri for felles program, og de fleste brukte tiden til å spise og slappe av. FREDAG 15. MAI 2009 Alle var tidlig oppe, og frokosten ble framskyndet. Vi maste rundt kjøkkenpersonalet og ba om kaffe før kl 6 på morgenkvisten! Det ble tatt kontakt med Stoughton-vertene våre med melding om at vi manglet et par instrumenter, og i løpet av kort tid hadde de skaffet oss tromboner til låns under det fire dager lange oppholdet der. Før vi dro hadde de også skaffet oss ei stortromme som vi kunne ha under hele oppholdet.
President i Sons of Norway, Mandt Lodge, Darlene Arneson og ektemann John tok godt imot oss da vi ankom til Stoughton Inn. Vi fikk utdelt hver vår pose med norkse flagg, informasjon om byen og program for 17.mai-helga, og vi fikk buttons som var inngangsbillett til alle arrangementene i løpet av helga. Det viste seg at det var Darlene s fødselsdag, så vi sang selvfølgelig for henne i begge bussene da hun ønsket oss velkommen! Mike Miller møtte også da vi ankom hotellet. Offisielt var det ham som kom med instrumentene vi skulle låne. Han er journalist i en avis i Madison. Han hadde fått oppdraget å smugle korpsets kommende brudepar med seg og kjøre dem til Madison. Der skulle de ordne det formelle som måtte gjøres i staten Wisconsin for at bryllupet kunne holdes. Kun et fåtall av korpsets medlemmer kjente til bryllupsplanene! Korpset skulle spille i byen, Main street, i forbindelse med den offisielle åpningen av 17.mai-helgen. Det var flere arrangementer parallelt. Etter at vår konsert var over, spilte et lokalt korps helt nede ved elva. Der var den tradisjonsrike kano-konkurransen i gang. På kvelden var hele gjengen invitert til en uformell sammenkomst hos ekteparet David og Ann Nelson. De holdt åpent hus for oss, og hadde invitert flere medlemmer fra Sons of Norway i byen for at vi skulle bli kjent! Det ble en svært hyggelig, uforglemmelig og minnerik kveld. Vi rakk å spille ute i hagen deres før det ble mørkt. Det ble servert mye god mat og praten gikk livlig. Før vi takket for oss overrakte vi gave fra Arendal, og med Dagfinn ved pianoet ble det improvisert allsang av gamle, norske sanger. LØRDAG 16. MAI 2009 Under oppholdet i Stoughton var det bestilt frokost til oss tvers over veien fra hotellet. Der fikk vi rikelig med mat, og kunne bestille typiske amerikanske frokost dersom vi ønsket det. De første morgenfuglene i korpset fikk regning for måltidet, selv om det var inkludert i opplegget vårt. Men alt ordnet seg samme dag, og de fikk pengene tilbake!
Vi var fri hele formiddagen. Mange ruslet rundt i byen. Det er en by med ca 12.400 innbyggere. I hovedgaten hang norske flagg på omtrent annenhver bygning. Det var flere norske butikker med souvenirer av alle slag. Etter som vi gikk oppover gata hørte vi trekkspillmusikk i høyttalere, vi så en som satt utenfor forretningen sin og spilte på sag. Lengre opp i gata hørte vi fele-musikk. Vi møtte folk som tok kontakt de spurte om vi var en del av den norske gruppa og dermed var praten i gang! Det ga en underlig følelse å gå der og samle inntrykk. Her feirer de ikke kun 17. mai, de har 17.mai-weekend, og folk fra andre stater reiser dit for å være med på feiringen. Etter lunsj møtte vi opp i First Lutheran Church hvor vi skulle spille litt senere på ettermiddagen. Først skulle vi overvære byens Bunad-show. Det ble innledet med trekkspillmusikk av to unge jenter i bunad! De norsk-ættede har tatt godt vare på bunad-tradisjonene i Stoughton. Presentasjonen varte i omtrent en time. Bunadene kom fra størstedelen av Norge, men de manglet fra Aust-Agder og Vest- Agder! Etter bunadshowet holdt vi vår første kirkekonsert på turen. Det var godt frammøte i kirken, og vi følte allerede at vi kjente en del av de frammøtte. Stoughton har også tatt vare på rosemalings-kunsten. Vi var innom en stor og imponerende flott utstilling i byen. SØNDAG 17. mai 2009 Vi våknet til nok en flott dag med sol og varme. Etter en god frokost dro vi til Christ Lutheran Church hvor vi hadde dagens første spilleoppdrag. Noen hvite løgner var nødvendig i dag også. Det var et eget opplegg for hvordan brudeparet skulle fraktes til kirken og holdes gjemt til tiden var inne for seremonien. Det var selvfølgelig litt uro i rekkene fordi det manglet et par musikanter; en klarinett og en tuba. Forklaringen kom underveis i gudstjenesten. Det var lagt inn et bryllup i programmet, men det de færreste visste var at det var Torunn som skulle gifte seg med sin Arne Martin. Og Wiggo og Ingrid var forlovere. Det ble mange reaksjoner fra korpset da parene kom inn i kirken mens vi spilte Händel s Hornpipe. Det var en flott entrè, og vielsen var stilfull og høytidelig. Mange ble så rørt at de ikke klarte lese notene til Valdresmarsjen etter vielsen. Men Torunn spilte neste hele stykket, til og med solo, før hun ble geleidet ut av sin ektemann.
Kirken spanderte lunsj på korpset etter gudstjenesten. Og de spanderte bryllupskake! Det ble en spesiell, men veldig artig opplevelse for oss alle! Takket være Darlene Arneson og Pastor Paula Geister-Jones ble det mulig å legge inn vielsen i gudstjenesten, selv om det ikke var vanlig. Begge godtok at det skulle være en overraskelse for korpset, men hele byen visste om bryllupet lenge før vi kom dit. Det var også derfor kirken var fullstendig overfylt denne dagen! Etter bryllupskake og lunsj måtte vi videre. Da vi plasserte oss på lasteplanet som skulle kjøre oss gjennom Parade-gatene, var korpset igjen fulltallig! Det var en lang parade. Vi var nr. 28. Flere lokale korps deltok. Det var veldig mange frammøtte langs ruta. Med dirigent og slagverk i plassert i midten på lasteplanet ble vi kjørt gjennom byen, og vi spilte nesten hele veien. Paraden endte ved hotellet vårt. Etter avsluttet program dro vi til Halverson s restaurant til et godt måltid. Det ble en fin anledning til å feire brudeparet. Stig Morten spilte My way etter ønske fra paret. Og selvfølgelig ble det mange taler i løpet av middagen. MANDAG 18. MAI 2009 Dette var dagen for utlukt til Madison, hovedstaden i Wisconsin. Formiddagen ble rotet bort i misforståelser noen unge guider var ikke informert om programmet vårt. Etter en stopp på handlesenteret East Town Mall og litt lunsj var vi på Wisconsin Historical Museum og i Capitol building. Turen var likevel ikke bortkastet!
Vi var invitert til Sons of Norway, Mandt Lodge, på kvelden. Der var vi bedt om å holde en konsert fordi mange av medlemmene var så opptatte hele 17-mai-helgen at de ikke fikk sett og hørt oss så mye som de ønsket. Også denne kvelden var fantastisk hyggelig. De disket opp med mye norsk mat. Mange av de frammøtte var norsk-amerikanere som ville ha kontakt med oss. Det ble utvekslinger av adresser og e-mail adressser. Det ble taler og overrekkelse av gaver begge veier. Vi takket for oss, og de kvitterte med å takke oss for at vi kom! Darlene ble takket helt spesielt uten hennes innsatsvilje, hjelp og støtte hadde det ikke blitt noe av turen vår! TIRSDAG 19. MAI 2009 Grytidlig avgang fra Stoughton. Vi hadde stramt program og mange mange opplevelser foran oss. Første stopp var House on the Rock. Et hus som er bygd i alle retninger og inneholder en mengde rariteter se http://www.roadsideamerica.com/story/2254. Neste stopp var Norskedalen. http://www.norskedalen.org/index.asp
Det var en fredelig plett på jorden med mange norske bygninger satt sammen til et stort gårdstun. Vi traff 3. og 4. generasjons nordmenn. De fleste kom fra Valdres og Gudbrandsdalen. De fortalte om stedet, og etter hvert dukket det opp stadig mer norsk de hadde ikke glemt alt! Her hadde vi lunsj. Vi ble bedt om å holde en ekstra konsert fordi noen av gjestene måtte dra før vår oppsatte konsert. Fire stykker fra korpset stilte opp og spilte noen gode gamle norske melodier. Vi andre kunne høre musikken mens vi vandret på broa over bekken og bortover jordene og så på alle bygningene. Etter omvisningen holdt vi en utendørs konsert fordi det var varmt og flott vær. Det viste seg da at de som hadde fått en egen minikonsert fortsatt var tilstede og fikk med seg hovedkonserten også. Neste stopp var La Crosse, en by helt nede ved Mississippi s bredder. Vi bodde på Best Western Midway Hotel. Her spiste vi en fortreffelig middag. Temperaturen var som en god sommerkveld hjemme, og vi satt ute til langt på kveld. ONSDAG 20. MAI 2009 Tidlig avgang og stramt program i dag også. Vi fikk utdelt lunsj som skulle spises i bussen. Første stopp var den eiendommelilge byen Lanesboro. Der hadde vi en guidet tur til Amish-community. Vi stoppet et par steder og så hvor primitivt de har valgt å leve. De har mange fine produkter som de selger. De er fantastiske håndverkere, og vi så blant annet en mengde flotte møbler. Vi stoppet tre steder der de solgte varene sine store møbler, flettede kurver, trearbeider av alle slag til pynt eller nytte, forskjellige håndarbeider, snop og bakerivarer. Vi dro videre til Vesterheim Museum over grensen til staten Iowa http://vesterheim.org/index.php Her var det også en del norske bygninger. De var fraktet fra Norge for å være en del av museet. Ei kirke var også en del av museet. Vi holdt en liten, men uforglemmelig konsert inni denne lille kirken. Etter konserten kjørte vi tilbake til La Crosse der vi dro på middagscruise på Mississippi. Det var en artig opplevelse.
TORSDAG 21. MAI 2009 Vi forlot Wisconsin og dro over Mississippi til Minnesota. Vi skulle til Twin Cities, Minneapolis og St. Paul. Første stopp var Mall of Amerika, et digert handlesenter. Der fikk vi være noen timer før vi skulle ha konsert i St. Luke s Church i Bloomington. Siden det var siste konserten på turen, og det skulle være kirkekonsert, stilte vi i 17. mai-antrekket, hvite skjorter. Vi tok også bildet av korpset utenfor kirken. Etter konserten var det en enkel servering i kirken før vi dro tilbake til hotellet og sosialt samvær. Vi bodde på Radisson Hotel Bloomington, maks 10 minutters gange fra The Mall. Dette hotellet hadde et stort badeland innebygd og var et svært populært sted for barnefamilier. FREDAG 22. MAI 2009 Etter frokost dro vi på sightseeing med to dyktige guider i St. Paul og downtown Minneapolis. St.Paul har landets lengste gate med Viktorianske hus. Vi hadde omvisning i det store huset til James J. Hill som grunnla jernbanen, the Great Northern Railroad. Vi hadde lunsj ved Minnesota s Historiske Museum. Vi var inne i St. Paul s Capitol building.
Den siste kvelden før vi dro hjem var det bestilt middag på Casper s Cherokee Sirloin Room i St.Paul. Også her fikk vi god mat, og stemningen var god. Reiseleder ble overrasket med flere takk-for turen-taler og flotte gaver fra samtlige turdeltakere. Det var veldig hyggelig! LØRDAG 23. MAI 2009 Vi dro fra hotellet kl. 12.00. Noe slappet av med lang frokost, andre rakk en runde til på The Mall før avgang. Vi takket sjåførene Ben og Mark som kjørte oss hele veien fra Chicago til Minneapolis for bra utført jobb begge var veldig hyggelige og serviceminded. Turen hjem gikk uten forsinkelser. Oppsummert kan vi si at turen var absolutt vellykket. Vi hadde ingen uhell eller problemer underveis, kun småting. Fire ødelagte kofferter, en ødelagt trombone, en ødelagt bass-koffert og en mistet mobiltelefon. Men hva gjør vel det alt kan erstattes. Takk for turen, alle sammen!
Lene M. Hvideberg Tur- og reiseleder