FISKERISTATISTIKK 1963

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 179 FISKERISTATISTIKK 1963 FISHERY STATISTICS 1963 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1965

Tidligere utkomrnet For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren (1900-1904: «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de storre fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene 1884-1899 se Norges offisielle statistikk, rekke III,» 1900-1904 --»» IV, senest nr. 123 --» 1905-1912 --»--» V,» 220 --» 1913-1917 ---»» VI,» 183 ---» 1918-1923 --0--» VII,» 175 --» 1924-1930 ---»» VIII, >> 199 Norges fiskerier 1931 NOS IX 13, 1932 IX 39, 1933 IX 68, 1934 IX 88, 1935 IX 108, 1936 IX 139, 1937 IX 172, 1938 IX 197, 1939 X 17, 1940 X 43, 1941 X 59, 1942 X 85, 1943 X 125, 1944 X 150, 1945 X 199, 1946 XI 19, 1947 XI 32, 1948 XI 58, 1949 XI 81, 1950 XI 86, 1951 XI 149, 1952 XI 205, 1953 XI 237, 1954 XI 256, 1955 XI 275, 1956 XI 293, 1957 XI 336, 1958 XII 17, 1959 XII 60, 1960 XII 89. Fiskeristatistikk 1961 NOS XII 116, 1962 XII 144. DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN

Forord Fiskeristatistikk 1963 er redigert på en noe annen måte enn tidligere. Oversikten er delt inn i atskilte kapitler, og som nytt er kommet til oversiktene over tilskott, utlån, investeringer og lønnsomheten for så vidt gjelder fiskerinæringen. Det arbeides med en ny indeksserie som kan gi prisutviklingen for de forskjellige anvendelser av fangstene. Disse indekser vil bli tatt inn i 1964-utgaven av Fiskeristatistikk. I tabelltillegget er det en del endringer. Det kan nevnes at tabell II er satt opp på en annen måte og at en i tabell V har satt inn verditall for de forskjellige anvendelser av landingene av fisk. Førstesekretær Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen, 31. mars 1965. Klaus Sunnanå Håvard Angerman

Preface Fishery Statistics 1963 has been drafted in a somewhat different way from the earlier ones. The survey has been divided up into separate chapters, and by way of new features there have been added surveys on grants, loans, investments and the remunerativeness in the fishery industry. Work is in progress on a new series of indices which will set out the development of prices for the various uses of the catches. These indices will be included in the 1964 edition of Fishery Statistics. In the tables appended there are a number of changes. It may be mentioned that table II has been framed in a different manner, and that in table V figures have been inserted to show the value of the various uses of the landings of fish. Mr. Bjorn Gullachsen, Chief Secretary, has written the survey and supervised the work on the preparation of the tables. The Directorate of Fisheries, Bergen 31st March 1965. Klaus Sunnanå Håvard Angerman

Innhold Oversikt. Side Mengde- og verdiutbyttet i alt 11 Skrei- og vårtorskefisket 17 Vintersildfisket 18 Feit- og småsildfisket 20 Islandssildfisket 20 Fisket i Nordsjøen og Skagerak 21 Brislingfisket 23 Makrellfisket 24 Bunntrålfisket 24 Loddefisket 24 Seifisket 25 Makrellstørjefisket 26 Pigghålisket 26 Håbrannfisket 26 Rekefisket 26 Fisket i fjernere farvann 26 Småhvalfangst 26 Selfangst 26 Bruken av fangsten 26 Priser, investeringer etc 27 Fiskere 33 Fiskefarkoster 34 Produksjon 35 Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 36 Sammendrag på engelsk 38 I. Det statistiske materialet 11 Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket. 1. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske 13 2. Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v 14 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter 16 4. Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder 16 5. Utenlandske fartøyers landinger i Norge 17 III. De enkelte fiskerier 6. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis 18 7. Vintersildfisket fylkesvis 19 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild 19 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis 20 10. Sildefisket ved Island 22 11. Sildefisket ved Island 22 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak 23 13. Norges Makrellag. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter 24 14. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter ilandbringelsesmåneder og fangstområder 25 IV. Bruken av fangsten. 15. Bruken av fangsten 27 V. Priser, investeringer etc. 16. Gjennomsnittspriser i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m v 28 17. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 29 18. Tilskott til regulering av priser og kostnader ved fisket og førstehåndsomsetningen 30 19. Utbetalte statstilskott til redskaper, agn mv. 30

Side 20. Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer. Gjennomsnitt pr. fartøy 31 21. Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker 32 22. Investeringer i fisket 32 23. Kjente utlån til fiske m.v. 33 VI. Fiskere. 24. Tallet på fiskere 33 VII. Fiskefarkoster. 25. Åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 34 26. Antall fiskefarkoster fylkesvis 35 VIII. Produksjonen. 27. Produksjon av en del fiskeprodukter. 36 IX. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 28. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 37 Tab eller. I. Anlegg for tilvirkning av fisk 39 II. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 40 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner. 54 IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 58 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 59 VI. Fangstmengden etter redskapsarter 60 VII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 62 VIII. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 64 IX. Fiske i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 66 X. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 68 XI. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 70 XII. Vårfisket i Finnmark 72 XIII. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m v 73 XIV. Islandssildfisket. Deltakingen, turenes varighet, antall fiskedager, antall snurpekast og fangstmengde etter fangstfelt 73 XV. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 74 XVI. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 75 XVII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 76 XVIII. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper... 77 Vedlegg. 1. Omregningsfaktorer 78 2. Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr i norske farvann med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 79 3. Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 80 4. Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund 82 5. Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 83 Standardtegn Oppgave mangler Null 0,0} Mindre enn 1/2 av den brukte enhet Foreløpig tall Rettet tall

General survey. Contents Page Quantity and value of total landings 11 Spawning cod and Finnmark young cod 17 Winter herring 18 Fat and small herring 20 Icelandic herring 20 Fishery in the North Sea and the Skagerak 21 Sprat 23 Mackerel 24 Ground fish trawling 24 Capelin 24 Saithe 25 Tuna 26 Dogfish 26 Porbeagle 26 Deep water prawn 26 Fisheries in distant waters 26 Catch of small whales and sealing 26 Disposition of landings 26 Prices, investments, etc 27 Fishermen 33 Fishing vessels 34 Production 35 Exports and imports of fish and fishery products 36 Summary in English 38 I. The statistical material 11 Textual tables. II. Principal results of the fishery. 1. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries 13 2. The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc 14 3. The product weight and the value of landings of processed fish products 16 4. The yield in quantity and in value distributed on fishing grounds 16 5. Landings in Norway from foreign vessels 17 III. The individual fisheries. 6. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries quantity, value and utilisation, distributed on districts 18 7. The winter-herring fishery broken down by counties 19 8. The winter-herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring 19 9. The fat-herring and small-herring fisheries, set out by counties and months 20 10. The herring fishery off Iceland 22 11. The herring fishery off Iceland 22 12. Fishing in the North Sea and in the Skagerak 23 13. Norway's Mackerel Association. Catches of mackerel and of young mackerel broken down by types of fishing gear 24 14. The ground-trawl fishery. Quantity of catches according to months of landing and to fishing grounds 25 IV. The disposition of the landings 15. The disposition of the landings 27 V. Prices, investments, etc. 16. Average prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc 28 17. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman 29 18. Subsidies for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at first-hand sales 30 19. Government grants paid towards gear, bait, etc 30 20. Trading results of fishing vessels operating all the year round. Average per vessel.. 31 21. Fishermen's annual incomes in different districts. Average per fisherman 32

Page 22. Investments in the fishery 32 23. Disclosed loans made towards the fishery, etc 33 VI. Fishermen. 24. The number of fishermen 33 VII. Fishing vessels. 25. Open and decked fishing vessels with engines by size 34 26. Number of fishing vessels distributed on counties 35 VIII. Production. 27. The production of a number of fishery products 36 IX. Exports and imports of fish and fishery products. 28. Exports and imports of fish and fishery products 37 Appended tables. I. Manufacturing plants for the processing of fish 39 II. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 40 III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 54 IV. Use of the various species of fish 58 V. Value of the various species of fish, according to uses 59 VI. The quantities caught by fishing gear 60 VII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months 62 VIII. Monthly sales by the fishermen's selling co-operatives 64 IX. Fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear 66 X. The spawning-cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the several counties and fishery districts 68 XI. The spawning-cod fishery. Quantity, fishing method and use of the catch in the several counties and fishery districts 70 XII. The Finnmark young-cod fishery 72 XIII. The winter-herring fishery. The returns on participation, etc., furnished by the Chief Officer for the Protection of the Fisheries 73 XIV. The Icelandic-herring fishery. Participation, the duration of the trips, the number of fishing days, the number of purse-seine hauls and the quantities, according to fishing areas 73 XV. The ground-trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 74 XVI. The catches of small whales. Quantity and value in each catching-area 75 XVII. Sealing. Participation and yield 76 XVIII. Aggregate world catches of fish, and the catches in a number of countries, distributed on principal groups 77 Appendices. I. Conversion factors 78 2. List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, 79 molluscs and other aquatic organisms in Norwegian waters, by Oscar Sund 3. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen 80 4. Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund 82 5. Fishery districts of Norway 83 Explanation of Symbols Data not available Nil g1 Less than half the final digit shown Provisional figure r Revised figure

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Tekst Tekst Tabell II tabeller Tabell II tabeller Side Side Side Side 40-53 Agnskjell 14 Lysing 14 Akkar Blåkveite 40-53 14 Makrell 40-53 14 Makrellstørje 40-53 14 og 24 40-53 14 Blålange 40-53 14 Mareflyndre (smør- 40-53 Breiflabb 14 flyndre) 14 Brisling Brosme Feitsild Fjordsild Flyndre, annen.... Forskjellig (annen fisk) Hoder av vårtorsk. Hoder av skrei Horngjel Hummer Hvitting Hyse Håbrann Islandssild Krabbe Kveite Laks Lange Lever av vårtorsk.»» skrei 40-53 14 Matskjell 40-53 14 Nordsjøsild.... 40-53 14 og 20 Pigghå (hå) 40-53 14 Piggvar 40-53 14 Pir 40-53 14 Reke 40-53 Rogn av skrei 40-53»» vårtorsk.. 14»» annen torsk. 40-53 14»» rognkjeks.. 40-53 14»» annen fisk.. 40-53 14 Rødspette (gullflyndre) 40-53 14 Sei 40-53 14 og 22 Sjøaure 40-53 14 Sjøkreps 40-53 14 Skate 40-53 14 Skrei 40-53 14 Slettvar 40-53 15 Småsild 40-53 15 Stavsild 14 40-53 14 og 23 40-53 14 14 40-53 14 40-53 14 40-53 15 15 40-53 15 40-53 15 40-53 15 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 og 18 14 40-53 14 og 20 40-53 14 -» annen torsk 40-53 15 Steinbit (flekk- og grå-) 40-53 14»» blåkveite..»» brugde»» hyse»» håbrann.. 15 Storsild 40-53 15 Strømsild 15 Tang (tørket) 15 Tare (tørket)..... 14 og 19 40-53 14 40-53 14 40-53 14»» håkjerring. 15 Tobis (sil) 40-53 14 og 23»» kveite 15 Torsk, annen 40-53 14» lange, brosme 15 Uer (rødfisk) 40-53 14 -» makrellstørje 40-53 15 Vintersild 40-53 14 og 19 -» pigghå 15 Vårsild 14 og 19»» sei 40-53 Vårtorsk 40-53 14 og 18 -» annen fisk. 40-53 15østers 14 Lodde Lyr 40-53 14 Øyepål 40-53 14 Al 40-53 14 og 23 40-53 14

Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Blue ung Brill Capelin Catfish Cod, Finnmark young -, other -, spawning Crab Dogfish, picked Eel Flatfish, other....... Garfish Greenland halibut Haddock Hake Halibut Table II Page 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 40-53 Heads, Finnmark young cod 40-53, spawning cod 40-53 Herring, fat 40-53, large (winter), small 40-53, spring (winter), winter 40-53, fjord 40-53, North Sea 40-53, Icelandic 40-53 Ling 40-53 Liver, Finnmarkyoung cod 40-53, spawning cod... 40-53, cod, other 40-53, basking shark.. 40-53, Greenland halibut, Greenland shark, haddock, halibut, ling and torsk.., picked dogfish.., porbeagle Text tables Page 14 14 14 14 14 and 18 14 14 and 18 14 14 14 14 14 14 14 14 14 Liver, saithe - tuna -, other Lobster Mackerel Mackerel, young Monk Mussel, for bait Mussel, for food Norway lobster Norway pout Oyster Pollack Plaice Porbeagle Prawn, deep water Redfish Roe, spawning cod 14 and 20, Finnmark young cod 14 and 19, cod, other 14 and 20, lumpsucker 14 and 19, other 14 and 19 Sandeel 14 Salmon 14 and 23 Saithe 14 and 22 Sea trout 14 Seaweeds, (kelp) dried 15, other 15 Silver smelt, gr. 15 Silver smelt, less 15 Skate, ray 15 Sprat 15 Squid 15 Turbot 15 Torsk 15 Various 15 Whiting 15 Witch Table Text II tables Page Page 40-53 40-53 15 40-53 15 40-53 14 40-53 14 and 24 40-53 14 40-53 14 14 14 40-53 14 40-53 14 and 23 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 15 15 40-53 15 40-53 15 40-53 15 40-53 14 and 23 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14 40-53 14

Oversikt I. Det statistiske materialet Fiskeristatistikken gir i prinsippet vekten av fisken slik som den bringes på land for salg innveiet vekt og som fisker får betaling for. Unntak fra denne regel er fisk som bringes på land i tilvirket stand. Slik fisk regnes om til råfiskvekt. Fiskeristatistikk har dog egen tabell som gir produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. Det gis også tall for vekten av fangsten i beregnet rund fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer med andre ord tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskverdien som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Den verdi fisker får utbetalt er lik verdien av omsetningen på første hånd avgift til salgslagene. Fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker skjer etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt.fra og med årgangen 1963 av Fiskeristatistikk er dette prinsipp også gjennomført for vintersild. For årene 1941-1962 har vintersilda vært fordelt på fangstkommuner. I 1963-statistikken er det bare feitsild, småsild og brisling som er fordelt på fangstkommuner. Fra 1964 vil det også for disse sorter bli mulig å fordele fangsten på ilandbringelsessteder. Statistikken over ilandbrakt mengde gis av de lovbeskyttede salgslag for førstehåndsomsetningen av fisk med unntak av mengden av ilandbrakt islandssild. Fiskeridirektøren utarbeider statistikken over islandssildfisket på grunnlag av innklareringsoppgaver som fisker gir gjennom tollkontorene. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra fisker. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier. For fisket etter laks og aure i sjøen fås tall fra Inspektøren for ferskvannsfisket. Oppgavene over fangst av akkar og sanking av tang og tare fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter oppgaver fra førerne av fangstfartøyene. Oppgavene over tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster. II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket ga i 1963 et utbytte på i alt 1 189 666 tonn til en samlet førstehåndsverdi av 699,7 mill. kroner. Av fangsten var 526 584 tonn (44 prosent)

12 sild og brisling, 202 614 tonn (17 prosent) torsk med biprodukter og 460 468 tonn (39 prosent) annen fisk, skalldyr, tang og tare m. v. Sammenliknet med 1962 var det en øking i mengdeutbyttet på 65 694 tonn eller 6 prosent. Førstehåndsverdien viste en øking på 33,4 mill. kroner, som var en stigning på 5 prosent sammenliknet med 1962. Det samlete fangstutbytte i beregnet rund fersk vekt i 1963 utgjorde 1 383 070. Det var først og fremst torskefiskeriene, vintersildfisket, loddefisket, islandssildfisket og makrellstørjefisket som sviktet i 1963. Således ga skreifisket det dårligste fangstutbytte siden 1919 og vintersildfisket ble det dårligste siden 1902. Når fangstkvantumet ble stone enn i 1962 skyldes dette at fisket for øvrig ga et godt utbytte. Spesielt ble det tatt store mengder av nordsjøsild og øyepål. Videre ble seifisket rekordartet og kvantumet kom for første gang over 100 000 tonn. Det rike hå,brannfisket ved Newfoundland gjorde at det ble satt ny fangstrekord også for dette fisket. Fisket etter makrell, reke, blålange og lysing ga også nye fangstrekorder i 1963. Godt utbytte ga dessuten fisket etter hyse, uer, pigghå, brisling og ål. Se tabell 1 og 2. Et kaldere vintervær enn vanlig med tilfrysing av Oslofjorden og Skagerak skapte en tid store lokale vansker for fisket øst for Kristiansand S. Utover dette er det ikke noe vesentlig å bemerke om værforholdenes innflytelse på fiskeriene ved norskekysten. Fangster som utenlandske fartøyer leverer i norske havner inngår ikke i den. norske fangststatistikk. Landinger av fisk direkte i utenlandske havner skal betraktes som eksport fra det land hvor fiskefartøyene hører hjemme, og at de fangster det her gjelder skal tas med i dette lands fangststatistikk. De land hvor slike fremmede fangster landes skal bare ta disse fangster med i sin importstatistikk. Fangstmengden som utenlandske fartøyer har levert direkte i Norge har øket sterkt. I 1963 ble det landet i alt 20 897 tonn mot 14 092 tonn i 1962 og 8 602 tonn i 1961. Nesten 70 prosent av fangsten i 1963 var landinger av nordsjøsild og øyepål. Se tabell 5. For norske landinger i utlandet foreligger ikke gode nok oppgaver til å gi en tabellarisk oppstilling. De oppgaver som er innkommet i 1963 viser at det er landet i alt 5 390 tonn direkte i utlandet. Mesteparten av kvantumet var håbrann som ble levert direkte til havner i Vest-Tyskland.

13 Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter. Sld og brisling fiskesorter 2 I alt Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. 1910-1919... 193 851 39 006 343 667 41 410 47 194 16 987 584 712 97 403 1920-1929 221 838 42 240 385 757 27 903 67 926 22 164 675 521 92 307 1930-1939 213 947 28 011 583 206 26 517 116 544 25 309 913 697 79 837 1940-1949... 189 746 62 866 580 414 94 397 101 138 56 443 871 298 213 706 1950-1954... 237 647 145 187 1148 574 213 332 197 784 124 351 1 584 005 482 870 1955-1959.. 274 123 205 309 976 121 241 697 312 053 192 994 1 562 297 640 000 1955 258 722 189 906 1 139 695 250 945 248 455 168 897 1 646 872 609 748 1956 307 193 213 184 1 380 131 318 772 298 976 179 245 1 986 300 711 201 1957 249 140 183 302 1 019 790 257 637 304 962 185 812 1 573 892 626 751 1958 281 189 216 988 613 204 165 628 344 458 199 659 1 238 851 582 275 1959 274 371 223 163 727 783 215 504 363 414 231 358 1 365 568 670 025 1960 233 472 198 494 698 374 197 840 410 967 268 252 1 342 813 664 586 1961 259 309 233 338 554 732 168 639 508 344 284 096 1 322 385 686 073 1962 213 402 195 156 569 506 186 836 341 064 284 261 1 123 972 666 253 1963 202 614 202 654 526 584 169 384 460 468 327 629 1 189 666 699 667 1964* 163 088 181 635 745 126 227 803 498 339 367 852 1 406 553 777 290 Prosent 1910-1919... 33 40 59 43 8 17 100 100 1920-1929 33 46 57 30 10 24 100 100 1930-1939 23 35 64 33 13 32 100 100 1940-1949 22 29 66 44 12 27 100 100 1950-1954 15 30 73 44 12 26 100 100 1955-1959 18 32 62 38 20 30 100 100 1955 16 31 69 41 15 28 100 100 1956 16 30 69 45 15 25 100 100 1957 16 29 65 41 19 30 100 100 1958 23 37 49 29 28 34 100 100 1959 20 33 53 32 27 35 100 100 1960 17 30 52 30 31 40 100 100 1961 20 34 42 25 38 41 100 100 1962 19 29 51 28 30 43 100 100 1963 17 29 44 24 39 47 100 100 1964* 12 23 53 30 35 47 100 100 Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 78. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og selfangst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

14 Tabell 2. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt 1957-1961 1962 1963 Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 vekt2 vekt2 vekt2 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Al 431 1 670 411 1 797 411 506 2 388 506 Strom- og stavsild.. 805 163 5 1 5 89 15 89 Lodde 110 120 12 322 363 62 363 28 338 2 181 28 338 Laks og sjøaure 1 326 14 994 1 671 21 511 1 671 1 553 19 320 1 553 Kveite 5 120 16 647 4 687 16 569 5 672 3 794 15 422 4 592 Blåkveite 5 202 3 514 9 712 6 768 11 654 9 412 7 004 11 294 Mareflyndre 91 139 29 49 29 35 59 35 Rødspette 1 106 1 693 1 179 2 130 1 179 1 227 2 355 1 227 Pigg- og slettvar 18 43 9 41 9 15 51 15 Annen flyndre 117 145 324 541 324 194 295 194 Brosme 16 569 12 328 16 726 14 043 23 416 17 505 16 012 24 507 Hyse 41 193 28 333 41 694 34 980 54 202 46 412 40 811 60 336 Skrei 74 503 63 999 68 270 65 867 109 232 58 255 60 514 93 208 Vårtorsk 54 562 41 384 31 218 26 126 43 705 35 495 32 002 49 693 Annen torsk 108 303 91 979 100 789 95 218 143 528 97 790 103 209 139 324 Øyepål 11 898 2 203 40 751 7 138 40 751 106 482 18 637 106 482 Hvitting 514 175 199 149 199 189 145 189 Lyr 2 275 1 958 2 234 2 269 2 904 2 061 2 256 2 679 Sei 73 447 38 884 83 165 44 689 112 129 107 627 62 829 145 114 Lysing 98 166 129 179 181 337 481 472 Blålange 846 682 1 033 816 1 446 1 632 1 422 2 285 Lange 11 114 11 202 10 556 11 833 14 778 10 924 13 573 15 294 Vintersild 385 284 98 728 84 068 32 115 84 068 61 509 25 169 61 509 Feitsild 63 071 16 372 171 267 45 202 171 267 143 813 43 648 143 813 Småsild 186 265 32 834 136 165 31 844 136 165 172 787 35 598 172 787 Fjordsild 1 767 1 271 2 701 2 282 2 701 1 321 1 096 1 321 Nordsjøsild 12 854 4 491 12 510 4 851 12 510 32 419 12 548 32 419 Islandssild 64 843 35 124 152 199 59 000 152 199 98 133 40 830 98 133 Brisling 8 692 12 228 10 596 11 542 10 596 16 602 10 495 16 602 Makrell 15 484 10 258 16 853 13 132 16 853 23 576 16 527 23 576 Pir 219 204 102 150 102 538 212 538 Makrellstørje.... 4 094 6 800 6 794 13 486 8 153 130 303 156 Tobis 7 021 1 598 11 602 2 121 11 602 11 566 2 159 11 566 Uer 4 834 3 080 6 120 3 533 6 120 7 797 4 696 7 797 Steinbit 2 728 1 227 3 764 2 205 3 764 3 325 1 997 3 325 Horngjel 6 3 0 0 0 0 0 0 Breiflabb 273 415 307 554 307 317 624 317 Pigghå 23 474 9 637 28 682 14 026 31 550 30 810 16 089 33 891 Håbrann 1 293 4 683 1 771 5 302 2 302 4 554 13 670 5 920 Skate 646 347 775 466 775 730 483 730 Uspesifisert fisk' 4 835 3 428 7 290 3 077 9 477 5 688 3 749 7 394 Krabbe 3 775 2 325 3 557 2 623 3 557 3 593 2 750 3 593 Hummer 706 8 273 555 8 516 555 502 8 725 502 Sjøkreps 93 136 52 90 52 16 47 16 Reke 8 755 27 197 10 908 42 619 10 908 11 729 46 169 11 729 Matskjell 20 11 75 41 75 55 30 55 Agnskjell 32 11 29 14 29 47 15 47 Østers (inkl. yngel). 24 152 46 206 46 58 323 58 Akkar 2 353 627 6 018 1 981 6 018 860 226 860 Tang og tare, tørket.. 12 863 2 273 13 405 2 254 71 047 8 668 1 620 45 940

15 Tabell2 (forts.). Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk rn.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt 1957-1961 Ilandbrakt Første- mengde, hånds- verdi fersk vekt' Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 1962 1963 Rund fersk vekt3 Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Lever av: Kveite 12 11 1 2 0 0 Blåkveite 28 11 -- Lange og brosme.... 110 49 0 0 1 0 Elyse 2 013 682 710 192 423 93 S'krei 6 960 3 494 6 012 2 262 5 004 1 508 Vårtorsk 4 604 1 891 1 653 550 1 206 258 Annen torsk 5 534 2 965 605 169 954 381 Hakrellstorje 57 183 134 239 1 4 Pigghå 16 7 Håkjerring 136 128 Håbrann 141 42 6 2 Brugde 922 681 633 497 6 330 1 105 926 11 050 Uspesifisert 6 869 3 011 5 851 1 885 5 747 1 464 Rogn av: Skrei 4 212 3 511 4 453 4 019 3 328 3 532 Vårtorsk 170 133 271 220 Annen torsk } 818 } 644 232 160 311 246 Rognkjeks 161 197 41 63 116 146 Uspesifisert 147 79 106 72 184 110 I alt 1368702 645 942 1123972 666 253 1326916 1189666 699 667 1383070 Vesentlig torskefisk. 2 Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt er rundvekten beregnet (Nominal catch).

16 Tabell 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter.' Kveite, frossen Blåkveite, filet Brosme, saltet Hyse, filet», saltet Torsk, filet», saltet Sei, filet», saltet Lange, saltet Sild, saltet», krydret eller sukkersaltet Sildemjøl Sildolje Fiskemjøl Uer, filet», saltet Steinbit, filet Håbrann, frossen Reke, kokt2 Produkter 1962 1963 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. 1 145 1 577 6 3 107 14 080 32 249 4 690 4 360 267 43 178 19 1 327 6 976 4 949 4 761 18 3 278 26 765 35 470 8 972 7 728 299 31 208 29 3 848 32 682 994 2 606 28 25 764 12 652 3 3 396 3 803 3 791 386 9 19 4 394 6 270 4 511 5 868 84 73 2 307 29 346 8 7 755 6 811 6 289 382 27 42 13 148 29 564 Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell 2 med omregnet fersk vekt. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land. Tabell 4. Mengde- og verdiutbyttet fordelt på fangstområder. 1962 1963 Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn % 1000 kr. % Tonn % 1000 kr. % I alt 1123 972 100 666 253 100 1189 666 100 699 667 100 Kystfarvann og mere kystbanker 827 791 74 514 632 77 872 390 73 537 252 77 Fjernere/arvann 296 181 26 100 151 621 23 100 317 276 27 100 162 415 23 100 Herav: Skagerak.. 6 009 2 2 143 1 11 759 4 9 299 6 Nordsjøen. 67 846 23 18 903 12 147 828 47 33 271 20 Island.... 143 055 48 62 225 41 85 713 27 44 406 27 Færøyane, Hebridene 4 896 2 5 684 4 16 441 5 11 028 7 Norskehavet 399 0 188 1 4 466 1 2 620 2 Barentshavet 14 168 5 11 908 8 2 808 1 2 711 2 Bjørnøya og Spitsbergen 19 084 6 17 092 11 15 296 5 15 009 9 Grønland, Newfouncll. 23 561 8 25 371 17 27 535 8 40 895 25 13oppgitt. 17 163 6 8 107 5 5 430 2 3 176 2

17 Tabell 5. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge. 1963.' Fiskesorter Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Danmark Storbritannia Sverige Færøyane Andre land Brosme Torsk Tonn 1 1 511 513 1000 kr. 1 1 382 384 Hyse Haddock Tonn 4 24 8 86 1 123 1000 kr. 3 13 6 63 1 86 Torsk Cod Tonn 45 170 12 4 893 29 5 149 1000 kr. 50 120 12 5 404 13 5 599 Øyepål Norway pout Tonn 7 943 97 8 040 1000 kr. 1 044 11 1 055 Sei Saithe Tonn 71 6 14 3 1 95 1000 kr. 58 4 13 3 1 79 Lange Ling Tonn 11 1 241 253 1000 kr. 10 0 230 240 Nordsjøsild North Sea herring. Tonn 1 143 101 4 112 2 999 6 355 1000 kr. 322 41 1 085 366 1 814 Makrell Mackerel Tonn 47 1 38 91 177 1000 kr. 37 0 30 71 138 Tobis Sandeel Tonn 20 20 1000 kr. 3 3 Reke Deep water prawn Tonn 19 1 20 1000 kr. 68 6 74 Forskjellig Various Tonn 121 8 22 152 1000 kr. 66 6 11 0 83 I alt Total Tonn 9 425 312 4 304 5 734 1 122 20 897 1000 kr. 1 662 185 1 174 6 082 452 9 555 Disse fiskekvanta er import og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabell 2. 2 Herav 803 tonn til 318 tusen kroner levert av polske fartøyer. I alt III. De enkelte fiskerier a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket var i kraft fra 30. januar til 19. april. Nedgangen i fangstutbyttet fortsatte og det samme gjorde deltakelsen. I alt ble det tatt 28 302 tonn skrei i Lofoten under oppsynstiden, det er 10 548 tonn mindre enn året før. Siden 1880 er det bare 6 år som har gitt dårligere fangstutbytte. Der var en nedgang i deltakelsen på 636 farkoster og 2 283 mann. Av fangsten ble 49,2 prosent tatt med garn, 40,0 prosent med line, 7,8 prosent med juksa og 3,0 prosent med. andre redskaper. I «Lofotfisket 1963» (Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1963 Nr. 5) er det gitt en utførlig redegjørelse for forholdene under lofotsesongen. Trass i at deltakelsen i skreifisket i Finnmark økte med 368 fartøyer og 1 465 mann ble fangstresultatet dårligere enn i 1962. Årsaken til tilbakegangen i fisket skyldtes i første rekke at vind- og værforhold var unormalt vanskelige i første kvartal. I alt ble det tatt 7 689 tonn skrei i Finnmark mot 8 595 i 1962. Det var spesielt fisket med garn og line som sviktet, mens derimot trålernes utbytte ble bedre enn året før. 2

18 I Troms ble det tatt 6 364 tonn skrei mot 7 306 tonn i 1962. Deltakelsen var som året for. Utbyttet av skreifisket var ujamt for de enkelte distrikter. For Berg og Torsken oppsynsdistrikt synes det som om fisketyngden hovedsakelig stod ved Svendsgrunnen, Skreigrunnen og Malangsgrunnen. Det vanlige innsig av fisk i fjordene på Senja uteble. I Nordland, herunder ikke skrei tatt i Lofoten under oppsynstiden, ble det fisket 12 012 tonn. Det var 2 224 tonn mer enn i 1962. Deltakelsen var imidlertid mindre i 1963 enn året for. Skreifisket i Trøndelag og Møre og Romsdal ga omtrent det samme fangstresultat som året for. Se tabellene 6, X og XI. Oppsynet for vårtorskefisket i Finnmark ble satt den 22. mars og hevet 22. juni. Fangstutbyttet ble 35 495 tonn mot 31 218 tonn i 1962. Deltakelsen var også noe stone. Juksafisket ble langt bedre enn året for. Særlig var det gode forhold for fisket med juksa i Varangerfjorden. Også linefisket ga et bedre resultat enn i 1962. Trålernes andel av fangsten gikk ned fra 61,8 prosent i 1962 til 40,8 prosent i 1963. Det vises til tabellene 6 og XII. Tabell 6. Skrei- og vårtorskefisket. 1 Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis. 1963. Distrikter hvor brakt i land Fersk filet Sloyd fisk Antall Verdi Annen Henging Salting i altt fersk I alt Fartoyer Mann Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr. Skrei: Finnmark3 4 254 6508 1 492 1 435 7 689 7 472 1 165 4 340 Troms 1 988 566 1 664 2 146 6 364 6 660 251 1 106 Lofotfisket' 1 051 71 391 22 926 2 934 28 302 34 446 2 200 7 398 Nordland ellers' 1 908 1 627 5 573 2 904 12 012 13 172 685 2 591 Trøndelag 110 8 422 705 26 1 263 1 363 440 1 032 Møre og Romsdal... 13 92 280 25 307 2 625 2 974 673 1 961 Skrei i alt 9 324 6 794 32 385 9 752 58 255 66 087 5 414 18 428 Vårtorsk: Finnmark 13 531 " 1 291 19 493 1 180 35 495 32 731 1 817 6 573 Se også tab. X XII i tabellverket. 2 Omfatter også verdien av biprodukter. Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. 4 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. 5 Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 5 tonn til oppmaling. 7 Av dette 16 tonn rundfrossen og 1 tonn til hermetikk. 8 Av dette 7 tonn til hermetikk. 9 Av dette 542 tonn til hermetikk. " Av dette 26 tonn til hermetikk. b. Vintersildfisket ble også i 1963 en stor skuffelse. En må 61 år tilbake i tiden for å finne et dårligere fangstår. Det ble i alt oppfisket 661 387 hl vintersild mot 903 954 hl i 1962. Silden kom under kysten den 23. februar. Det var liten tyngde til stede, og den holdt seg for det meste ved bunnen gjennom hele sesongen. Silden trakk heller ikke under land, men holdt seg ved de ytterste skjær. Hovedinnsiget kom mellom Ona og Grip. Hovedtyngden av årets fiske foregikk på Buagrunnen. Det ble heller ikke tatt snurpesild lenger son Derimot ble det tatt en del garnsild sørover til Mebotnen og spredte ubetydelige fangster sør for Stad. Nordover var

19 det ikke nevneverdig garnfiske nordenfor Gripfeltet, men det foregikk en del snurpefiske på Sklinnabanken og Vestfjorden. På Sklinnabanken var dog fisket meget værhindret. Forøvrig var værforholdene stort sett gode under vintersildfisket. Det ble i 1963 ikke satt oppsyn seas for Stad. Nord for Stad ble oppsynet satt den 18. februar og hevet den 4. april. I følge oppsynssjefens oppgaver over deltakingen i fisket var denne noe stone i 1963 enn i foregående år. Se tabellene 7, 8 og XIII. Tabell 7. Vintersildfisket fylkesvis. 1963. Fylke Hvor oppfisket Mengde Fangsten etter fangstmåte Garn Snurpenot Trål, Storsild Vårsild Storsikt Vårsild Storsild Vårsild H1 HI Ill H1 H1 H1 H1 H1 Vest-Agder 300 Rogaland 38 900 Hordaland 111 28 850 111 Bergen 80 950 sogn og Fjordane.... 1 806 34 950 1 806 More og Romsdal.... 510 129 372 000 60 547 200 222 94 357 112 093 3 058 39 852 sør-trøndelag 223 23 350 211 12 Nord-Trøndelag 70 981 5 800 755 84 25 786 44 356 Nordland 78 137 75 750 78 137 Troms 537 1-. alt 661 387 661 387 61 513 202 235 120 143 234 586 3 058 39 852 Tabell 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild.' 1963. Absolutte tall Storsild Vårsild I alt Prosenttall Hvor ilandbrakt Storsild Vårsild I alt H1 H1 H1 % % % Fangstmengde i alt 184 714 476 673 661 387 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport 35 004 30 787 65 791 18,95 6,46 9,95 Frosset for eksport 17 080 16 747 33 827 9,25 3,51 5,11 Saltet 28 715 167 084 195 799 15,55 35,05 29,60 Mjøl og olje 72 79 197 79 269 0,04 16,61 11,99 Hermetikk 24 159 34 203 58 362 13,08 7,18 8,82 Agn 46 946 118 965 165 911 25,41 24,96 25,09 Fersk innenlands 32 738 29 690 62 428 17,72 6,23 9,44 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag.

20 c. Feit- og små,sildfisket ga et bra utbytte, men i motsetning. til i 1962 ble det fisket mere småsild enn feitsild. I alt ble det i 1963 tatt 1546382 hl feitsild og 1857930 hl småsild, mot henholdsvis 1841581 hl og 1464144 hl i 1962. For småsildfisket ble det i tidsrommet 1. februar til 1. mai iverksatt fredningsbestemmelser med forbud mot opptak av fangster som holdt 50 prosent sild eller mindre av størrelsen 15 og 16,5 cm, henholdsvis i Nord-Norge og Sør-Norge med grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag som skille. Tabell 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkesog månedsvis. 1963. Nr. Måneder 1 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H1 H1 HI H1 HI H1 H1 H1 1 Januar 62 1 726 21 849 30 539 48 1 911 2 Februar 7 269 5 364 3 Mars 3 610 3 156 4 April 17 20 657 3 221 622 132 5 Mai 541 330 4 103 58 647 67 536 5 214 11 162 6 Juni 135 099 343 961 143 472 8 973 37 772 41 695 11 456 10 302 7 Juli 168 202 183 576 35 583 2 069 368 811 21 291 8 461 5 935 8 August 5 032 6 697 256 93 220 421 3 284 13 132 1 207 9 September 172 3 448 896 13 982 4 310 5 619 2 224 10 Oktober 20 371 7 288 14 899 18 288 20 898 27 187 4 997 9 043 11 November 1 140 25 862 983 125 738 19 494 179 186 4 501 24 825 12 Desember 93 5 641 362 5 193 1 173 2,6 085 2 200 6 147 I alt 330 126 573 569 196 395 167 079 794 583 412 854 56 250 72 888 Verdi 1000 kr. 6 454 9 107 5 256 2 322 23 722 6 509 1 995 1 602 Nr. Måneder Sør-Trøndelag Møre/Romsdal Andre fylker Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild I alt Feitsild Småsild H1 H1 H1 H1 H1 H1 H1 H1 i Januar 44 1 242 634 19 108 1 005 30 967 23 642 85 493 2 Februar 6 95 262 7 370 5 626 3 Mars 40 120 7 3 770 3 163 4 April 8 601 298 3 813 3 401 1 926 28 35 636 7 080 5 Mai 1 543 5 985 9 497 86 382 2 180 33 878 77 411 209 587 6 Juni 2 371 7 054 12 977 28 110 8 027 25 102 351 174 465 197 7 Juli 2 713 1 414 10 110 8 534 8 595 7 525 602 475 230 344 8 August 5 035 1 487 9 458 3 138 16 406 57 427 269 740 73 333 9 September 4 027 6 101 9 588 7 069 2 809 57 102 36 645 77 705 10 Oktober 6 562 19 013 11 143 33 039 1 450 36 425 80 320 150 283 11 November 3 312 12 989 13 921 61 556 3 013 36 258 46 364 466 414 12 Desember 2 420 3 985 4 109 23 160 1 478 13 494 11 835 83 705 I alt 36 674 59 568 85 345 273 759 47 009 298 213 1546382 1857930 Verdi 1000 kr. 1 427 1 379 2 827 6 198 1 967 8 481 43 648 35 598

21 I Nord-Norge startet det gode feit- og små,sildfisket i juni med juli som den beste fangstmåned. Feitsildfisket varte også ut i august, men tok da sterkt ay. Høstfisket derimot ble mislykket. Dette til tross for at det var store sildemengder til stede blant annet på Ingøyfeltet, men kuling og storm hindret driften. Heller ikke i 1963 klarte mottakerapparatet i land å ta unna fangstene etter hvert som fangstene ble brakt i land. Under den mest hektiske sommersesongen i Nord- Norge var det lang ventetid ved losseplassene og til dels lang føring av fangsten. Omtrent 73 prosent av all feit- og småsild ble tatt i de tre nordligste fylker. I Trøndelagsfylkene ble utbyttet av feit- og småsildfisket omtrent som i 1962. I alt ble det oppfisket 225 380 hl feit- og småsild mot 210 495 hl i 1962. Utbyttet av feit- og småsildfisket på Mørekysten ga et bedre utbytte enn i 1962. Samlet ble det tatt 359 104 hl mot 221 098 hl i 1962. På Vestlandet ble det i alt oppfisket 344 235 hl feit- og småsild, hvorav 245 063 hl ble tatt i Sogn og Fjordane. Se tabell 9. d. Islandssildfisk et. Det er mange år siden det har vært så mange og store vansker å stri med som under sildefisket i 1963. Kuling og storm, som regel fra Nord og NO holdt flåten i land i mer enn tredjeparten av sesongen. Minst like ugunstige var forholdene i sjøen, med uvanlig lave sjøtemperaturer og særs elendige åteforhold. I første halvdel av sesongen var dessuten silden så vill og var at det var store vanskeligheter med å få skikkelige sildekast. Fabrikksildfisket begynte allerede 11.-12. juni da de første snurpere kom opp i gode forekomster NO av Langanes. Det hele var imidlertid bare et blaff. Først fra 13. juli og utover ble det tatt en del ungsild omkring 0-meridianen og i kursretningen mellom Island og Norge. Full fart i fisket ble det imidlertid først litt ut i august da fisket etter norsk ungsild begynte. Da var silden kommet inn mot bankene ost av Langanes og Seydisfjord og på de få godværsdagene som var foregikk det et rikt snurpefiske på disse feltene. Til sine tider ble det også tatt gode fangster av de islandske vår- og sommergytende sildestammer på feltene om.- kring Seydisfjord- og Reydarfjordsdypene. I alt ble det tatt 949 267 hl fabrikksild. mot rekordkvantumet 1 510 160 hl i 1962. Det deltok 115 fartøyer i fabrikksildfisket mot 125 i 1962. Av en samlet utrustning på 119 469 tønner ble det hjembrakt 83 130 ifylte tønner tilvirket islandssild i 1963. Aret før ble det hjembrakt 99 190 tønner. Deltakelsen var mindre i 1963 idet det deltok 95 fartøyer mot 121 i 1962. Mens den norske ungsilden ble redningen for en del av fabrikksildflåten, så ble den til liten nytte for garnbåtene. Bare en liten del av denne silden ble saltet og resten måtte lempes på sjøen igjen. Feltene omkring Langanes og Kjølsens bank var de sikreste for stor sild, men omkring «Rosh» ble det også tatt fangster hvor en god del var av brukbar størrelse. Se tabellene 10, 11 og XIV. e. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. Nordsjøsildfisket startet i januar med et godt flytetrålfiske som varte ut i mars måned. Fangstene ble for det meste tatt på Jaerens rev, Egersundbanken og Patchbanken. I disse tre månedene ble det ført i land 78 850 hl trålsild og 2 473 hl drivgarnsild. Etter et par måneders stillstand tok fisket seg opp igjen i juli måned. Utover sommeren ble det fisket over et stort område hvor de beste fiskefeltene var Halsebanken, Egersundbanken, Fladen grunn, Patchbanken og Vestbanken. Fra og med april og ut september ble det brakt i land 134 633 hl trålsild, 2 853 hl garnsild og 3 239 hl snurpesild. I oktober var fisket smått. I slutten av november slo fisket til for fullt i Skagerak og det

22 Tabell 10. Sildefisket ved Island. 1963. Fangstmåned Nord- Island Områder hvor oppfisket Ost- Island Jan Mayen Tonn Tonn Tonn Tonn Fabrikksildfisket: Juni 1 567 10 849 251 139 Juli 3 308 19 695 2 193 59 August 204 22 006 772 147 September 1 188 13 170 7 282 2 219 Tonn 1 533 433 1 267 Tonn 12 806 26 788 23 562 25 126 I alt 1000 kr. 4 023 8 414 7 401 7 892 I alt I 6 267 65 720 10 498 2 564 3 233 88 282 27 730 Fisket etter sild til salting: Juli 59 August 822 September 109 1 053 5 675 1 108 240 267 158 8 36 74 119 123 1 479 6 923 1 449 1 967 9 206 1 927 I alt I 990 7 836 665 118 242 9 851 13 100 I alt: Juni 1 567 Juli 3 367 August 1 026 September 1 297 10 849 20 748 27 681 14 278 251 2 433 1 039 7 440 139 67 183 2 293 1 652 556 1 267 12 806 28 267 30 485 26 575 4 023 10 381 16 607 9 819 I alt I 7 257 73 556 11 163 2 682 3 475 98 133 40 830 Tabell 11. Sildefisket ved Island. 1963. Hvor brakt i land Skarpsaltet hodekappet magedratt med mage Tilvirkningsmåte Krydret Fabrikksild Sukkersaltet Annerledes behandlet og sild med hode I alt Færoyane Uoppgitt Tnr. Tur. Tur. Tur. Tur. Tur. H1 Fredrikstad... 1 601 1 601 Stavanger 378 2 010 462 20 2 870 Kopervik 440 400 100 940 3 337 Haugesund.... 13 330 14 382 1 040 89 28 841 34 071 Avaldsnes 2 000 Åkra 1 177 3 969 98 153 5 397 525 Fjell 55 743 Askøy 2 020 2 495 4 515 124 377 Alversund.... 480 400 880 Bergen 10 796 6 057 1 727 381 18 961 2 400 Florø 25 015 Kinn --- 11 500 Sør-Vågsøy 1 266 670 100 2 036 140 696 Ålesund 8 464 1 294 87 45 9 890 80 460 Herøy 2 022 1 048 50 3 120 145 786 Ulstein 600 250 850 51 768 Hareid 27 100 Molde 765 765 4 800 Sandøy 45 046 Bud 17 590 Kristiansund 142 336 Bremsnes 20 100 Harstad 1 580 Tromso 6 140 Andre 794 1 279 391 2 464 6 897 I alt 42 532 35 455 4 455 688 83 130 949 267

23 ble i disse to månedene brakt i land 81 874 hl trålsild, 2 113 hl drivgarnsild og 33 847 hl snurpesild. I alt ble det omsatt 347 989 hl nordsjøsild hvoray. 117 966 hl ble tatt på feltene i Skagerak og 230 023 hl i Nordsjøen. Fisket etter oyepål var godt gjennom hele året med unntak av mars måned da fisket var værhindret. I alt ble det oppfisket 1 064 820 hl øyepål i 1963. Fisket foregikk hovedsakelig i Nordsjøen og på de samme felter som sildefisket. På Mørekysten ble det tatt ca. 66 000 hl øyepål. Fangstresultatet av øyepål er langt over det doble av rekordutbyttet i 1962. Tobisfisket ble omtrent som året før. Fisket foregikk hovedsakelig i mai/juni med de største fangster tatt på Doggerbank. Årsutbyttet ble i alt 115 656 hl mot 116 016 hl i 1962. I fisket i Nordsjøen og Skagerak deltok det i alt 453 fartøyer, hvorav 427 trålere, 16 snurpere og 10 drivgarnsfartøyer. I 1962 var deltakelsen 220 fartøyer. Se tabell 12. Tabell 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. 1963. 1 Skagerakfeltet: Halsebanken Hanstholmen Jomfruland Skagerakkysten Fangstfelt Sorter Andre Øyepål Sild Tobis I alt fiskesorter Tonn Tonn 39 3 832 430 532 6 709 Tonn 52 3 Tonn 73 89 Tonn 3 944 482 89 7 244 Nordsjofeltet: Bressavbanken Jydske Rev Danskekysten Doggerbank Egersundbanken Fladengrunn Jeerens Rev Holmengrunn Lingbanken Lista Pat chbanken Shetland Steinrevet Tampen Vestbanken Vikingbanken Uoppgitt 6 373 431 31 18 460 3 572 24 481 2 022 10 134 5 943 2 310 274 26 014 4 554 133 200 521 2 010 46 2 634 11 542 967 2 569 7 504 20 1 141 277 24 2 310 926 6 804 31 2 569 7 504 22 032 26 547 18 387 1 141 312 274 30 568 133 721 2 010 2 680 13 435 277 I alt 99 833 32 363 11 566 3 422 147 184 Verdi 1000 kr. 17 470 12 522 2 057 1 216 33 265 1 Omfatter Sild- og Brislingsalslagets omsetning. f. Brislingfisk et tok til den 29. mai med adgang til opptak fra 1. juni. Kvantumsmessig ble det et meget godt utbytte av brisling i 1963, men på grunn av store aysetningsvansker for hermetikkindustrien ble bare 37 prosent av kvantumet

24 anvendt til hermetikk mot 75 prosent i 1962. Det ble i alt oppfisket 976 631 skjepper brisling i 1963, hvorav 576 969 skjepper eller 59 prosent gikk til olje. Best var fisket i Hordaland med 451 712 skjepper, Sogn og Fjordane med 186 720 skjepper og Rogaland 165 149 skjepper. I Oslofjorden ble det fisket 77 379 skjepper brisling. g. Makr ellf isk et. Det ble rekordår for makrellfisket i 1963. Årskvantumet ph 23 576 tonn var over 4 000 tonn mer enn rekordfisket i 1960. Drivgarnfisket slo for fullt til i slutten av april på strekningen Farsund Lillesand. Dorgefisket kom i gang i månedsskiftet mai/juni og ga større utbytte enn året før. Det beste dorgefisket foregikk på strekningen Kragerø Risør og i Grimstaddistriktet. Snurpefisket i juni, juli og august ga også stone kvantum enn i 1962. Harpefisket foregikk vesentlig på strekningen Kristiansand Flekkefjord. 1 september og oktober ble det levert en del trålmakrell. På grunn av avtaksvansker måtte det iverksettes total fiskestopp for alle redskapsarter 31. mai, og 5. og 26. oktober. Dessuten ble det fra 25. september innført kvantumsbegrensning for harpe- og snørefisket. Se tabell 13. Tabell 13. Norges Makrellag. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter. Absolutte tall Prosenttall 1961 1962 1963 1961 1962 I 1963 Tonn Tonn Tonn 0/ /0 0/0 0/0 Trål 1 970 660 988 13,2 3,9 4,2 Snurpenot 1 578 530 2 130 10,6 3,1 8,9 Drivgarn 4 218 5 328 5 520 28,3 31,5 23,1 Landnot, snurpelandsteng, bunngarn 1 555 847 1 889 10,5 5,0 7,9 Dorg 5 463 9 483 12 809 36,7 56,1 53,7 Uoppgitt 108 64 534 0,7 0,4 2,2 I alt 14 892 16 912 23 870 100,0 100,0 100,0 Verdi 1000 kr. 11 310 13 176 16 519 h. Bu nntrålfisk et. I fisket deltok det 27 trålere over 300 br. reg. tonn og 95 trålere under 300 br.reg.tonn. Stortrålernes fangstutbytte ble 20 897 tonn mens småtrålerne brakte i land 18 446 tonn. Det beste trålfisket foregikk ved Ost-Finnmark hvor det ble oppfisket 19 142 tonn. Fangstene på Skolpenbanken som var usedvanlig store i 1962 viste en betydelig nedgang i 1963. Også fangstresultatet ved Bjørnøya gikk ned i 1963. Se tabell 14 og XV. En mere detaljert statistikk over bunntrålfisket er offentliggjort i Fiskets Gang nr. 44 for 1964. i. Andre fiskerier. Loddefisket ble en stor skuffelse idet lodden kom sent inn til kysten og få snurpere var da til stede. Siden rekordåret i 1961 har loddefisket gitt sterkt skiftende resultater. Fra rekordresultatet ph 217 167 tonn i 1961 gikk fangsten ned til 363 tonn i 1962 for så igjen å øke til det lite tilfredsstillende kvantum 28 338 tonn i 1963. Fisket som var av kort varighet begynte ultimo april og varte til primo juni.

25 Tabell 14. Bunntrålfisket. Fangstmengden' etter ilandbringelsesmåneder og fangstområder. 1963. Tonn. Ilandbringelsesmåneder og fangstområder Torsk Sei Hyse Uer Annet og uspes. Biprodukter I alt 1963 1962 1 1961 1960 Måneder: Januar Februar.. Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Uoppgitt 236 106 69 17 37 2 1 000 774 337 105 168 26 1 893 940 613 353 219 45 5 154 360 1 304 823 477 112 5 040 174 744 209 376 21 5 100 119 562 351 558 72 2 147 94 190 204 289 39 958 466 365 263 204 24 869 404 559 294 140 5 792 744 756 175 214 30 3 076 465 300 137 259 179 3 794 360 267 59 281 114 657 37 188 65 38 1 467 1 001 716 411 2 410 1 778 1 328 847 4 063 3 774 3 868 2 657 8 230 5 973 9 590 5 719 6 564 7 735 13 271 7 683 6 762 9 392 9 488 8 056 2 963 3 670 4 306 3 493 2 280 3 538 2 922 1 300 2 271 2 109 3 452 2 158 2 711 2 598 2 099 1 565 4 416 3 081 1 899 2 162 4 875 3 496 1 868 1 858 986 715 2 419 4 863 I alt 30 716 5 043 6 254 3 055 3 260 670 48 998 48 860 57 226 42 772 Fangstområder 6 Kaninbanken...... Murmanskkysten Ost-Finnmark 2 11 886 674 1 3 781 1 507 1 230 -- 3 226 28 64 19 142 8 362 24 597 Vest-Finnmark Røstbanken til Malangsgrunnen.... Helgelandsbank. en Mørekysten Vestlandet...... Skolpenbanken Gåsebanken Nordkappbanken.. Thor Iversensbank. Sentralbanken Bjørnøya Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen Nordvest-Spitsbergen.. Island Tampen, Shetland og Vikingbanken 1 437 911 49 548 4 1 783 567 1 297 266 39 5 112 13 90 3 874 153 626 1 992 17 8 1 15 10 12 8 12 526 393 11 406 95 4 217 19 63 20 501 282 59 26 7 124 27 121 154 141 15 507 56 16 130 2 2 699 4 49 7 10 49 3 499 1 724 4 248 1 890 1 774 990 760 1 047 180 3 528 2 490 2 164 78 1 909 12 609 1 351 572 144 72 1 784 97 140 324 1 183 176 41 39 4 6 008 10 199 12 362 13 1 574 3 787 261 215 859 5 118 124 68 Vest-Grønland Newfoundland Uoppgitt og korreksjon 2 613 396 3 700 641 717 395 255 538 2 613 396 6 246 1 025 6 266 5 764 I alt 30 716 5 043 6 254 3 055 3 260 670 48 998 48 860 57 226 Omfatter ikke trålfiske etter sild, tobis og liknende sorter. 21 204 17 399 2 300 775 929 2 404 3 048 49 341 719 2 6 221 438 17 114 754 7 037 42 772 Seifisket slo alle tidligere rekorder idet kvantumet kom opp i 107627 twin mot 83165 tonn i 1962 som også var rekordår for fisket. På Finnmarkskysten foregikk det et rikt snurpefiske og selv om seien var småfallen var den av god kvalitet. Store mengder gikk derfor til filetproduksjon. Det foregikk også et bemerkelsesverdig godt storseifiske med garn og til dels med trål i vintermånedene på bankene