PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE

STATISTISKE ANALYSER NR. 47 PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE CONSUMPTION OF PRIVATE HOUSEHOLDS IN THE 1970s STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1757-1 ISSN 0333-0621

FORORD Denne publikasjonen inneholder resultater fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser i tidsrommet 1958-1979. Hovedvekten er lagt på undersøkelsene fra 1967 og seinere. Formålet er særlig å belyse nivå og utvikling i forbruksutgiftene over dette tidsrommet for forskjellige grupper av husholdninger, inndelt etter bl.a. husholdningstype og bosted. Det er tidligere gitt ut tabellpublikasjoner (i serien NOS) og andre bearbeidinger fra undersøkelsene. Publikasjonen er utarbeidd av forsker Odd ' Skarstad. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. april 1982 Arne Olen Helge Herigstad

PREFACE The present publication contains results from the consumer expenditure surveys of the Central Bureau of Statistics from 1958 to 1979. The main topic is the surveys from 1967 and forth. The purpose is especially to throw light on level and development of consumption expenditure during those years for various categories of households, grouped by f.ex. type of household and residence area. Publications of tables have earlier been edited (in the NOS series) and so have also other preparations of the surveys. The present report has been written by Mr. Odd Skarstad. Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 April 1982 Arne Oien Helge Herigstad

INNHOLD Side labellregister 7 1. Innledning 11 1.1. Bakgrunn og formål 11 1.2. Statistisk metode mv. 11 1.3. Forbruksutgiftsbegrepet 11 1.4. Feilkilder 12 2. Gjennomsnittlig forbruksutgift 12 2.1. Utgift pr. husholdning i løpende priser 12 2.2. Utgift pr. person i faste priser 15 3. Utgift i alt for forskjellige husholdningstyper 16 3.1. Innledning 16 3.2. Enslige 16 3.3. Ektepar uten barn 17 3.4. Ektepar med barn 18 3.5. Vekst i utgift for forskjellige husholdningstyper 19 4. Sammensetning av utgiftene for forskjellige husholdningstyper 20 4.1. Enslige 20 4.2. Ektepar uten barn 24 4.3. Ektepar med barn 27 5. Utgiftsnivå i forskjellige geografiske områder 30 5.1. Utgift i alt 30 5.2. Nærmere om variasjoner i utgift i alt 34 5.3. Utgifter til forskjellige vare- og tjenestegrupper 36 6. Yrkesstatus og utgiftsnivå 41 6.1. Utgift i alt 41 6.2. Utgifter til forskjellige vare- og tjenestegrupper 44 7. Varige forbruksgoder 46 7.1. Oversikt 46 7.2. Geografiske forskjeller 47 7.3. Forskjeller mellom husholdningstyper 49 7.4. Forskjeller mellom yrkesstatusgrupper 49 8. Forbruksundersøkelser og nasjonalregnskap 50 9. Sammendrag 52 Appendiks 57 Litteratur 59 Særskilt tabelldel 60 Utkomne publikasjoner Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1981 79 Standarder for norsk statistikk (SNS) 86 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

- CONTENTS Page Index of tables 9 1. Introduction 11 1.1. Background and purpose 11 1.2. Statistical method etc 11 1.3. The concept of consumption expenditure 11 1.4. Reliability of estimates 12 2. Average consumption expenditure 12 2.1. Expenditure per household at current prices 12 2.2. Expenditure per person at fixed prices 15 3. Total expenditure for various types of household 16 3.1. Introduction 16 3.2. Single persons 16 3.3. Married couples without children 17 3.4. Married couples with children 18 3.5. Expenditure growth for various types of households 19 4. Composition of expenditure for various types of household 20 4.1. Single persons 20 4.2. Married couples without children 24 4.3. Married couples with children 27 5. Expenditure level in various geographical areas 30 5.1. Total expenditure 30 5.2. Details on total expenditure variations 34 5.3. Expenditure for different commodity and service groups 36 6. Occupational status and expenditure level 41 6.1. Total expenditure 41 6.2. Expenditure for different commodity and service groups 44 7. Durables 46 7.1. General view 46 7.2. Geographical variations 47 7.3. Variations between types of household 4) 7.4. Variations between occupational status groups 4) 8. Consumer surveys and national accounts 50 9. Summary in English 54 Appendix 57 References 53 Separate tables 60 Publications Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1981 7) Standards for Norwegian Statistics (SNS) 86 Explanation of Symbols in Tables.. Data not available 0 Less than 0.5 of unit employed 0.0 Less than 0.05 of unit employed

7 TABELLREGISTER Tabeller i teksten Side 1. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser 12 2. Utgiftsandeler i løpende priser. Prosent 13 3. Utgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 1974-priser 15 4. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Enslige i forskjellige aldersgrupper 17 5. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Ektepar uten barn, hovedinntektstaker i forskjellige aldersgrupper 18 6. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Ektepar med forskjellig barnetall 18 7. Utgift i alt i faste (1974-) priser for forskjellige husholdningstyper. Relative tall. 1973 = 100 19 8. Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Enslige 20 9. Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Enslige 20 10. Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Enslige 21 11. Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Enslige 21 12. Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Enslige 22 13. Utgift pr. år og utgiftsfordeling innen reiser og transport. Enslige. 1977-1979 22 14. Utgift pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler. Enslige 23 15. Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Enslige. 1967 og 1977-1979 23 16. Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Ektepar uten barn 24 17. Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Ektepar uten barn 24 18. Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Ektepar uten barn 25 19. Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Ektepar uten barn 25 20. Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Ektepar uten barn 26 21. Utgift pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler. Ektepar uten barn 26 22. Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Ektepar uten barn. 1967 og 1977-1979 27 23. Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Ektepar med barn 27 24. Utgift pr. Ar og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Ektepar med barn 28 25. Utgift pr. Ar og utgiftsandeler til klær og skotøy. Ektepar med barn 28 26. Utgift pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Ektepar med barn 29 27. Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Ektepar med barn 29 28. Utgift i alt pr. år og utgiftsandeler til vare- og tjenestegrupper. Ektepar med barn. 1967 og 1977-1979 30 29. Utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige handelsfelt 31 30. Utgift i alt pr. person pr. år i forskjellige handelsfelt 31 31. Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk 32 32. Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk. Relative tall. 1973 = 100 32 33. Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet 33 34. Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i ostre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen 34 35. Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen, med hovedinntektstaker som lønnstaker 35 36. Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år i forskjellige bostedsstrøk i østre handelsfelt og resten av landet. 3 personer i husholdningen, med hovedinntektstaker som lønnstaker. Relative tall. 1973 = 100 36 37. Utgift pr. år og utgiftsandeler, etter vare- og tjenestegrupper 36 38. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til matvarer i forskjellige bostedsstrøk 37

8 39. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til næringsmidler i forskjellige bostedsstrok. 38 40. Utgift pr. person pr. år og Utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk i forskjellige bostedsstrøk 38 41. Utgiftsandeler til drikkevarer og til tobakk i forskjellige bostedsstrok 39 42. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel i forskjellige bostedsstrøk 39 43. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport i forskjellige bostedsstrok 40 44. Utgiftsandeler til private transportmidler i forskjellige bostedsstrøk 40 45. Utgift pr. person pr. år og utgiftsandeler til fritidssysler og utdanning i forskjellige bostedsstrøk 41 46. Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker 42 47. Utgift i alt pr. år pr. husholdning og pr. person ved forskjellig,ftkesstatus for hovedinntektstaker. Relative tall. 1973 = 100 42 48. Estimert utgift i alt pr. husholdning pr. år ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker. 3 personer i husholdningen, ved spredtbygd bosted i vestre, midtre eller nordre handelsfelt 43 49. Utgift pr. år og utgiftsandeler, etter vare- og tjenestegruppe, ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstaker 44 50. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder 47 51. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder i forskjellige bostedsstrøk 48 52. Budsjettandeler i forbruksundersøkelsene og nasjonalregnskapet 51 Side Særskilt tabelldel 53. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe 60 54. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Enslige 62 55. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Ektepar uten barn 66 56. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Ektepar med barn 71 57. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder i forskjellige handelsfelt.. 75 58. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Enslige 76 59. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Ektepar uten barn 76 60. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder. Ektepar med barn 77 61. Andel av husholdningene som eide visse varige forbruksgoder, ved forskjellig yrkesstatus for hovedinntektstakeren 78

9 INDEX OF TABLES Tables in the text Page Household expenditure per year, by commodity and service group. Current prices 12 2. Budget shares in current prices. Per cent 13 3. Expenditure per person per year, by commodity and service group. 1974 prices 15 4. Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Single persons in different groups of age 17 5. Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Married couples without children, main income earner in different groups of age 18 6. Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Married couples with different number of children 18 7. Total expenditure in fixed (1974) prices for different types of households. Relative figures. 1973 = 100 19 8. Expenditure per year and budget shares for food. Single persons 20 9. Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Single persons 20 10. Expenditure Per year and budget shares for beverages and tobacco. Single persons 21 1'. Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Single persons 21 12. Expenditure per year and budget shares for transport. Single persons 22 13. Expenditure per year and expenditure shares within transport. Single persons. 1977-1979 22 14. Expenditure per year and budget shares for leisure. Single persons 23 15. Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Single persons. 1967 and 1977-1979 23 16. Expenditure per year and budget shares for food. Married couples without children 24 17. Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Married couples without children 24 18. Expenditure per year and budget shares for beverages and tobacco. Married couples without children 25 19. Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Married couples wittiout children 25 20. Expenditure per year and budget shares for transport. Married couples without children 26 2'. Expenditure per year and budget shares for leisure. Married couples without children 26 22. Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Married couples without children. 1967 and 1977-1979 27 23. Expenditure per year and budget shares for food. Married couples with children 27 24. Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Married couples with children 28 25. Expenditure per year and budget shares for clothing and footwear. Married couples with children 28 26. Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Married couples with children 29 27. Expenditure per year and budget shares for transport. Married couples with children 29 28. Total expenditure per year and budget shares for commodity and service groups. Married couples with children. 1967 and 1977-1979 30 29. Total expenditure per household per year in various trade regions 31 30. Total expenditure per person per year in various trade regions 31 3. Total expenditure per year per household and per person in various residence areas 32 32. Total expenditure per year per household and per person in various residence areas. Relative figures. 1973 = 100 32 33. Total expenditure per year per household and per person in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions 33 34. Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household 34 35. Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household, main income earner is wage earner 35

10 36. Estimated total expenditure per household per year in various residence areas in eastern trade region and in other trade regions. 3 persons per household, main income earner is wage-earner. Relative figures. 1973 = 100 36 37. Expenditure per year and budget shares, by commodity and service group 36 *38. Expenditure per person per year and budget shares for food in various residence areas 37 39. Expenditure per person per year and budget shares for nutrition in various residence areas 38 40. Expenditure per person per year and budget shares for beverages and tobacco in various residence areas 38 41. Budget shares for beverages and tobacco in various residence areas 39 42. Expenditure per person per year and budget shares for rent, fuel and power in various residence areas 39 43. Expenditure per person per year and budget shares for transport in various residence areas 40 44. Budget shares for transport equipment in various residence areas 40 45. Expenditure per person per year and budget shares for recreation and education in various residence areas 41 46. Total expenditure per year per household and per person with various occupational status of main income earner 42 47. Total expenditure per year per household and per person with various occupational status of main income earner. Relative figures. 1973. 100 42 48. Estimated total expenditure per household per year with various occupational status of main income earner. 3 persons per household, at sparsely populated areas in western, central and northern trade regions 43 49. Expenditure per year and budget shares, by commodity and service group, with various occupational status of main income earner 50. Shares of households in possess of some durables 51. Shares of households in possess of some durables in various residence areas 52. Budget shares in the consumer surveys and in the national accounts Page 44 47 48 51 Separate tables 53. Expenditure per household per year, by commodity and service group 54. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Single persons 55. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Married couples without children 66 56. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Married couples with children 57. Shares of households in possess of some durables in various residence areas 58. Shares of households in possess of some durables. Single persons 59. Shares of households in possess of some durables. Married couples without children 60. Shares of households in possess of some durables. Married couples with children 61. Shares of households in possess of some durables, with various occupational status of main income earner 60 52 71 75 76 76 77 78

1. INNLEDNING 1 1 1.1. Bakgrunn og formål Statistisk Sentralbyrå har gjennomfort forbruksundersøkelser av større eller mindre omfang helt siden århundreskiftet. I de første undersøkelsene var imidlertid tallet på undersøkte husholdninger.lite, og husholdningene var heller ikke representative utvalg av husholdninger fra hele befolkningen. Den første landsomfattende, representative kartleggingen refererer seg til undersøkelser i 1954, 1956 og 1958, heretter omtalt som forbruksundersøkelsen 1958. Seinere ble det gjennomført undersokelser i 1967 og 1973. Fra og med 1974 er det gjennomført årlige forbruksundersøkelser. I denne publikasjonen har vi samlet en del resultater fra undersøkelsene fra 1958 fram til 1979. Formålet er bl.a. d belyse visse sider ved forbrukets nivå og utvikling i løpet av siste 10 år (og delvis siste 20 Ar). Byrået har gjennom årene gjort visse erfaringer med hva de ulike brukerne av statistikken foler behov for å få analysert, og disse ønskene er i stor grad lagt til grunn under utvelgelsen av emnene og bearbeidingen av materialet. De mange hensynene har fort til et nokså variert innhold, og det har ikke vært hensiktsmessig å følge noen "rod tråd" gjennom hele publikasjonen. Det har vært lagt vekt på a belyse utviklingen i forbruket over tiden. Vi har etter hvert registrert betydelig interesse for utviklingstendenser. Kunnskap om hva som har skjedd i den nærmeste fortid kan eventuelt også være til støtte dersom man ønsker å anslå noe om en sannsynlig framtidig utvikling i det private forbruket. 1.2. Statistisk metode mv. Fra og med undersøkelsen i 1958 har forbruksutgiftene vært registrert ved at husholdningene har fort regnskap over alle utgifter en viss periode. I tillegg har de vært intervjuet om bl.a. kjøp av visse større varige forbruksgoder i 'Wet av ett dr (12 måneder). I 1958 og 1967 var bokføringsperioden en måned, mens den fra og med 1973 har vært to uker for hver husholdning. Dette vil si at en deler det uttrukne utvalget av husholdninger (tilfeldig) inn i 26 like store puljer. Den forste puljen fører regnskap fra og med 1.1. til og med 14.1., neste pulje fra og med 15.1. til og med 28.1. osv. til hele året blir dekket. Innsamlingsmetoden har vært uendret siden 1973, mens det skjedde visse endringer i opplegget fra 1967 til 1973, og enda større endringer fra 1958 til 1967. Dette indikerer at sammenliknbarheten er fullgod mellom undersøkelsene fra og med 1973. En må derimot regne med at det ikke er like uproblematisk å jevnføre resultatene fra 1958 og 1967 med de seinere undersøkelsene. Vi regner imidlertid med at resultatene i hvert fall i grove trekk gir et pålitelig bilde av forbruksutviklingen (fra 1958 og fram til 1979). Mange av resultatene i denne publikasjonen er hentet fra publikasjoner for de enkelte årganger, mens andre grupperinger av materialene her blir presentert for første gang. Når det gjelder tall fra undersøkelsen i 1967, avviker disse litt fra det som tidligere er publisert. Dette skyldes at en del husholdninger som er omfattet av tidligere offentliggjøringer av datatekniske årsaker ikke er med i denne publikasjonen. Det dreier seg om ca. 200 husholdninger. 1.3. Forbruksutgiftsbegrepet Forbruksutgiftene omfatter grovt sagt alle utgifter som gjelder folks private økonomi. Ugifter i forbindelse med næringsdrift er således ikke med. Foruten utbetalinger omfatter begrepet også verdi av forbruk av varer fra egen produksjon og verdi av mottatte gaver. Ved større varige forbruksgoder som privat bil eller husholdningsmaskiner inngår utgifter til kop, men med fratrekk av eventuell salg- eller innbytteverdi av brukt gjenstand. Imidlertid, når det gelder bolig eller fritidshus er ikke anskaffelsesverdi regnet som forbruksutgift. Utgift til bolig onfatter vedlikeholdsutgifter og indre ombygging (men ikke utvidelse av boligen), avgifter og renter på boliglån (men ikke avdrag). Det er ikke kalkulert med noen rentegodtgjørelse for egenkapital plassert i boligen, og heller ingen verdi av egen arbeidsinnsats ved drift og vedlikehold av selveid bolig. For leid bolig omfatter begrepet husleie samt eventuelle påkostnader, og i dette tilfellet er det også beregnet en verdi av eventuell egen arbeidsinnsats.

12 I forbruksutgifter inngår ikke direkte skatter, trygdepremier, pensjonsinnskott, annen sparing, og heller ikke verdi av gitte gaver. Av renteutgifter er bare renter på lån til bolig og fritidshus tatt med. Utgiftsbeløp er over alt, i tekst og tabeller, angitt i kroner pr. år. Hvis ikke annet er uttrykkelig angitt, viser tallene utgift pr. husholdning. 1.4. Feilkilder Tabeller eller deler av tabeller som omfatter oppgaver fra relativt få husholdninger vil normalt were mer usikre enn andre. På grunn av tilfeldigheter kan tallene avvike betydelig fra det en ville finne om en hadde undersøkt hele befolkningen. Husholdningenes deltakelse i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser er basert på frivillighet. Av ulike grunner blir det en del frafall. Frafallet fordeler seg ikke likt på alle grupper av husholdninger. Frafallet er f.eks. særlig stort blant eldre (eller syke) mennesker. Dette kan fore til visse skjevheter i de beregnede gjennomsnittene. For A rette opp. dette er grupper med stort frafall gitt større vekt enn andre ved beregning av totalgjennomsnittene. For nærmere detaljer ved opplegg og gjennomføring av forbruksundersøkelsene viser vi til innledningskapitlene i tabellpublikasjonene for de respektive årgangene (se referanselisten). 2. GJENNOMSNITTLIG FORBRUKSUTGIFT 2.1. Utgift pr. husholdning i løpende priser Forbruksundersøkelsene viser en sterk økning i forbruksutgifter pr. husholdning, målt i løpende priser. Det har vært økning for alle utgiftskategorier; matvarer, drikkevarer og tobakk, klær og skotoy osv. Vi har her tall tilbake til 1958. Tabell 1. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser. Kr 1) Household expenditure per year, by commodity and service group. Current prices. Kroner Vare- og tjenestegruppe Commodity and service group 1958 1967 1973 1974-1976 1977-1979 UTGIFT I ALT EXPENDITURE, TOTAL.. 11 088 20 619 36 832 49 330 64 114 Matvarer Food 4 418 6 245 8 823 11 132 12 651 Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco 445 855 1 813 2 192 2 425 Klær og skotoy Clothing and footwear 1 448 2 452 3 881 4 841 6 331 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power 1 513 2 365 4 746 6 968 10 5)1 Møbler og husholdningsartikler Furniture and household equipment.. 922 1 893 3 447 4 875 6 034 Helsepleie Medical care 207 402 850 1 081 1 425 Reiser og transport Transport 747 3 194 7 181 9 170 12 620 Fritidssysler og utdanning Recreation and education 722 1 759 3 585 5 358 7 259 Andre varer og tjenester Other goods and services 666 1 455 2 506 3 716 4 738 Personer pr. husholdning Persons per household 3,14 3,15 2,88 2,85 2,73 Tallet på husholdninger Number of households 4 793 4 809 3 363 3 226 3 444 1) En mer detaljert vare- og tjenestegruppering finnes i tabell 57. 1) A more detailed classification of commodities and services is given in table 57.

13 Tallene viser en meget sterk vekst i løpende priser. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk for alle vare- og tjenestegruppene. For matvarenes vedkommende har det skjedd en knapp tre-dobling av utgiftene fra 1958 til 19,7-1979 i løpende priser, mens f.eks. utgiftene til reiser og transport er bortimot 17-doblet i samme tidsrom. For nå A studere endringene i sammensetningen av forbruket viser vi i tabell 2 budsjettandelenes utvikling i samme tidsrom. Tabell 2. Utgiftsandeler i løpende priser. Prosent Budget shares in current prices. Per cent Vare- og tjenestegruppel) 1) Cmmodity and service group 1958 1967 1973 1974-1976 1977-1979 UTGIFT I ALT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Matvarer 39,9 30,3 24,0 22,6 19,7 Drikkevarer og tobakk 4,0 4,2 4,9 4,4 3,8 Klær og skotøy 13,1 11,9 10,5 9,8 9,9 Bolig, lys og brensel 13,6 11,5 12,9 14,1 16,4 Møbler og husholdningsartikler... 8,3 9,2 9,4 9,9 9,5 Helsepleie 1,9 2,0 2,3 2,2 2,2 Reiser og transport 6,7 15,5 19,5 18,6 19,7 Fritidssysler og utdanning 6,5 8,5 9,7 10,9 11,3 Andre varer og tjenester 6,0 7,1 6,8 7,5 7,5 1) For engelsk oversettelse, se tabell 1. 1) For English translation, see table 1. Utgiftsandelen til matvarer viser en sterk og jevn nedgang; andelen er halvert fra 1958 til 1977-1979. Dette må sies å være en kraftig endring i forbrukssammensetningen på bare 20 år. For vi kommer nærmere inn på mulige årsaker til endringer i budsjettprosenten til matvarer og noen andre vare- og tjenestegrupper, skal det påpekes at utgiftsbeløpets størrelse avhenger av to forhold: hvor mye husholdningene kjøper av forskjellige varer og tjenester, og hva priser er på de ulike varene og tjenestene. Utgiftsbeløp er altså sammensatt av to komponenter, pris og mengde. Dersom utgiftsbeløpet til en vare øker over tiden, kan dette skyldes enten at prisen oker eller at mengden oker (det kjøpes mer), eller eventuelt begge deler. Det viser seg at prisene kan utvikle seg nokså forskjellig for de enkelte varer og tjenester. Hvis vi imidlertid ser på hovedgrupper av varer og tjenester, slik vi har gjort i tabell 1, har ikke prisutviklingen vært så svært ulik for de forskjellige gruppene (8]. Dette indikerer at endringen i budsjettandeler hovedsakelig må antas å ha sammenheng med volumendringer (dvs. endring i verdi målt i faste priser). Hovedårsaken til nedgangen i matvarenes utgiftsandel antas A være velstandsøkningen som har funnet sted. Det er en vanlig erfaring at det brukes en prosentvis mindre del av inntekter på matvarer jo høyere inntekten blir. Ved beregning av matvareandelen har en sett bort fra måltider spist ute (på kafé mv.). Denne utgiftsposten har imidlertid ikke endret seg mye, relativt sett. Den var f.eks. i 1967 1,7 prosent og i 1977-1979 2,4 prosent av samlet forbruksutgift, og kan således langt fra "oppveie" nedgangen i matvareandelen. Drikkevarer og tobakk viser liten endring i budsjettprosenten. Drikkevarer omfatter her alkoholholdige drikkevarer og mineralvann (men ikke mjølk, kaffe, te mv. som regnes under matvarer). Drikkevarenes andel av drikkevarer og tobakk økte jevnt fra 1958 og var for 1977-1979 om lag dobbelt så stor som andelen til tobakk. Det skal nevnes at oppgavene over utgifter til spesielt drikkevarer antas A være nokså ufullstendige, dvs. at det oppgitte gjennomsnittsforbruket er vesentlig lavere enn annen statistikk (omsetningstall) tyder pa, jfr. kapittel 9.

14 Utgiftsandelen til klær og skotøy falt nokså jevnt fram til 1974-1976, og har siden endret seg lite. Nedgangen gjaldt både bekledningsartikler og skotøy. Andelen til toyer og garn falt enda sterkere, og andelen sank også etter 1976. Nedgangen for toyer og garn kan ha sammenheng med at folk i mindre grad enn for syr klær selv. Utgiftsandelen til bolig, lys og brensel viste nedgang til 1967, men har siden økt. Boligutgiftene omfatter husleie, avgifter, forsikring, reparasjoner og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lån. Økningen i utgiftsandelen til bolig skyldes både økning i renteutgifter, offentlige avgifter, husleie og vedlikeholdsutgifter. Når det gjelder lys og brensel var det nedgang i utgiftsandelen fram til 1974-1976, men siden økte den, særlig til elektrisitet. Gjennomsnittsutgifter og andeler til bolig mv. av forbruksutgift i alt steg særlig fra 1974-1976 til 1977-1979: 1974-1976 1977-1979 Bolig og vedlikehold kr 5 236 10,6 pst. kr 7 815 12,2 pst. Lys og brensel " 1 732 3,5 " H 2 686 4,2 I alt kr 6 968 14,1 pst. kr 10 501 16,4 pst. Møbler og husholdningsartikler omfatter, foruten møbler også tekstiler og utstyrsvarer, elektriske artikler og diverse husholdningsartikler (vaskemidler mv.). Budsjettandelene for disse postene har vært nokså konstante i hele perioden. Dette vil si at utgiftsnivåene har økt i takt med velstandsutviklingen. Posten reiser og transport har endret seg svært mye siden 1958, på grunn av utviklingen av privatbilismen i 1960-årene. 1 958 1973 1977-1979 Private transportmidler kr 276 2,5 pst. kr 5 359 14,5 pst. kr 9 929 15,5 pst. Offentlige transportmidler.. H 360 3,2 " " 1 228 3,3 " " 1 684 2,6 " Porto, telefon, telegram " 111 1,0 " 594 1,6 " " 1 007 1,6 " I alt kr 747 6,7 s.kr 7 181 19,5 r 12 620 19,7 pst. Som vi ser har det vært relativt mindre endringer i disse budsjettandelene i løpet av 70-årene. Også for utgiftsgruppen fritidssysler var det betydelige endringer i 60- og 70-årene: Fritidsutstyr 1958 1973 1977-1979 kr 223 2,0 pst. kr 1 616 4,4 pst. kr 3 860 6,0 pst. Offentlige forestillinger og andre tjenester " 220 2,0 " H 1 035 2,8 " " 1 779 2,8 Boker, aviser og tidsskrifter " 221 2,0 " " 800 2,2 " " 1 414 2,2 I alt kr 663 6,0 pst. kr 3 451 9,3 pst. kr 7 054 11,0 pst. Fritidsutstyr omfatter bl.a. radioapparater, fjernsyn, platespillere mv., fotoutstyr, spor:sutstyr og leketøy. Disse utgiftene har økt både absolutt og relativt nokså jevnt i hele perioden. Den relative økningen i utgiftene til offentlige forestillinger og til 'poker og aviser mv. har vært langt mindre.

15 2.2. Utgift pr. person i faste priser Vi har foran bare betraktet utviklingen av forbruket i løpende priser. Størstedelen av utgiftsøkningen hadde sammenheng med stigningen i prisnivået. For å få et bilde av den reelle utviklingen i forbruket, vil vi nytte faste priser for alle årene. Dette gjøres ved at vi regner alle utgiftstall om til ett bestemt års priser, ved bruk av delindeksene til konsumprisindeksen. Vi har her nyttet 1974-priser. Persontallet pr. husholdning har sunket en god del i løpet av 20 år, fra 3,14 personer pr. husholdning i 1958 til 2,73 for 1977-1979. For å få mest mulig sammenliknbare tall for alle årene, betrakter vi forbruksutgift pr. person (tabell 3). Tabell 3. Utgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 1974-priser. Kr Expenditure per person per year, by commodity and service group. 1974 prices. Kroner Vare- og tjenestegruppei) 1) Comodity and service group 1958 1967 1973 1974-1976 1977-1979 UTGIFT I ALT 7 516 10 659 14 005 14 205 15 633 Matvarer 2 994 3 239 3 330 3 075 3 069 Drikkevarer og tobakk 290 417 663 610 588 Klær og skotøy 887 1 233 1 481 1 477 1 601 Bolig, lys og brensel 1 048 1 247 1 852 2 055 2 531 Møbler og husholdningsartikler 588 951 1 345 1 391 1 516 Helsepleie 157 197 314 296 341 Reiser og transport 529 1 711 2 740 2 681 2 982 Fritidssysler og utdanning 479 884 1 324 1 593 1 902 Andre varer og tjenester 544 780 956 1 027 1 103 1) For engelsk oversettelse, se tabell 1. li For English translation, see table 1. Vi ser at veksten i privat forbruk i alt pr. person var meget sterk i 60-årene, og langt svakere i 70-årene. (Vi skal i kapittel 9 også sammenlikne dette med nasjonalregnskapets konsumtall.) Veksten har delvis vært svært ulik for de forskjellige vare- og tjenestegruppene. Matvareutgiftene er omtrent de samme nå, målt i faste priser, som de var for 20 år siden. De.har åpenbart økt i 60-årene og falt omtrent like mye i 70-årene. Mot slutten av 70-årene synes de å ha stabilisert seg. Utgiftene til drikkevarer og tobakk økte i faste priser nokså sterkt fram til begynnelsen av 70-årene, hvoretter de har stabilisert seg eller kanskje endog gått litt ned igjen. Posten klær og skotøy viser også mye kraftigere økning i 60- enn i 70-årene. Siden 1973 synes forbruket a ha økt nokså lite i faste priser. Møbler og husholdningsartikler er også en utgiftspost med større vekst i 60-årene enn i 70- årene. Den relative veksten i 70-årene fulgte stort sett veksten i samlet forbruk. Posten bolig, lys og brensel viser en motsatt utvikling i forhold til de fleste andre poster, med en svakere vekst i 60-drene enn i 70-årene. Av alle vare- og tjenestegrupper var det utgifter til reiser og transport som relativt og absolutt økte mest i 60-årene, med en 5-dobling i faste priser pr. person fra 1958 til 1973, i den perioden privatbilismen slo gjennom. Veksten i 70-årene har derimot vært nokså liten. Fritidssysler og utdanning (hvorav utdanning utgjør en ubetydelig del) har økt relativt en del sterkere enn samlet forbruk, både i 60- og 70-årene.

16 3. UTGIFT I ALT FOR FORSKJELLIGE HUSHOLDNINGSTYPER 3.1. Innledning I kapittel 2 betraktet vi utgifter for gjennomsnittshusholdninger og for gjennomsnittspersoner og utviklingen i disse over tiden. Vi fant der en nokså sterk vekst i 60-årene, og en langt svakere vekst i 70-årene. Vi skal i dette kapitlet se på nivå og utvikling av forbruket i forskjellige husholdningstyper. I kapittel 4 skal vi studere fordelingen av forbruket på vare- og tjenestegrupper blant de samme husholdningstypene. Vi skal behandle tre hovedtyper av husholdninger: - enslige (dvs. én-personhusholdninger) - ektepar uten barn - ektepar med barn Vi deler videre inn husholdningene i grupper etter hovedinntektstakers alder og barnetallet i hushpldningene. I avsnitt 3.5 skal vi se spesielt på de relative endringene i forbruksnivået over tiden. 3.2. Enslige Enslige personer vil her si husholdninger som består av bare én person. Dette er en meget vanlig husholdningstype. De enslige utgjorde f.eks. ca. 16 prosent av nettoutvalget av husholdningene ved forbruksundersøkelsen i 1973. Det vil alltid were en stor andel av de enslige som er eldre personer, i 1973-utvalget var ca. 44 prosent 67 år eller eldre. Blant de eldre er det en stor overvekt av kvinner; blant personer over 67 år var neste 3/4 kvinner. I aldersgruppen 40-66 år var knapt 2/3 kvinner, mens fordelingen mellom kjønnene var nokså lik i gruppen under 40 år. Den store overvekten av kvinner blant eldre enslige skyldes både at kvinner gjennomsnittlig lever lengre enn menn, og at kvinnene i ekteskapene gjennollgående er noe yngre enn sine ektefeller. Derfor blir det langt flere enker enn enkemenn. Vi betrakter -Forst gjennomsnittlig utgift i alt (kr) for alle enslige: 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Forbruksutgifter i alt I løpende priser 10 430 16 645 23 606 30 841 I 1974-priser 16 477 18 211 19 365 20 455 Størsteparten av økningen i forbruket skyldes som vi ser prisstigningen. Av tredoblingen fra 1967 til 1979 utgjorde økningen i det reelle forbruket bare ca. 24 prosent, en vekst fra vel 16 OOD til vel 20 000 kroner pr. år i 1974-priser. Nivået på forbruksutgiftene varierer vanligvis mye mellom aldersgruppene av enslige. Vi har delt inn utvalgene av enslige i aldersgruppene under 40 dr, 40-66 år og 67 år og over. Dette viser at forbruksnivået for gruppen 67 år og over bare har vært 50-60 prosent av nivået for gruppen under 4D år. Følgende oppstilling viser samlede forbruksutgifter pr. år i løpende og faste (1974) priser.

17 labell 4. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. nslige i forskjellige aldersgrupper. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Single persons in different groups of age. Number of respondents in parenthesis Pldersgruppe Age group 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Løpende priser Current prices Under 40 år Under 40 years 40-66 år years 67 år og over years andover 13 771 (123) 22 636 (95) 35 306 (100) 41 985 (111) 10 916 (324) 17 917 (210) 23 702 (214) 33 247 (218) 8 670 (323) 12 910 (240) 17 750 (211) 23 720 (256) 1974-priser 1974 prices Under 40 år 21 755 24 766 28 963 27 860 40-66 år 17 245 19 603 19 444 22 062 67 år og over 13 697 14 125 14 561 15 740 De store forskjellene mellom aldersgruppene må vel stort sett forklares med forskjeller i inntekt. Gruppen under 40 år var med få unntak yrkesaktive, dvs. at de hadde hatt minst 25 timers inntektsgivende arbeid i 30-dagersperioden for undersøkelsen ble foretatt. Veksten i samlet forbruk var særlig svak blant den eldste gruppen, 67 Ar og over. Dette kan nok i hvert fall delvis forklares ved at pensjonsalderen ble senket i 1973, fra 70 til 67 år. Dette forte til at 68- og 69-åringer i langt flere tilfeller var yrkesaktive i 1967-undersøkelsen enn i de seinere undersøkelsene. Den relative beskjedne veksten kan således delvis være resultat av overgang fra yrkesaktiv til pensjonisttilværelse, med noe lavere inntekt. 3.3. Ektepar uten barn Husholdningstypen ektepar uten barn består her av bare to personer. Hvis det også bor f.eks. en tredje voksen person i husholdningen, er husholdningen her holdt utenfor. Samlet forbruksutgift pr. husholdning i kroner pr. år viser folgende utvikling fra 1967 til 1977-1979: 1967 1973 1974-1976 1977-1979 I løpende priser 16 757 31 515 41 522 57 568 I 1974-priser 26 472 34 480 34 062 38 200 Forbruksnivået for ektepar uten barn var langt høyere enn blant enslige, dog ikke dobbelt så høyt, i gjennomsnitt. Tallene viser gjennomsnittlig at ekteparenes forbruksnivå varierte fra 60 til ca. 90 prosent over de ensliges nivå. Vi deler nå inn ekteparene i aldersgrupper, dvs. etter alderen på hovedinntektstakeren. Beløpene er fortsatt i løpende og faste priser, med tallet på undersøkte husholdninger i parentes.

18 Tabell 5. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. Ektepar uten barn, hovedinntekts i forskjellige aldersgrupper. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Married couples without children, main income earner in different groups of age. Number of respondents in parenthesis Aldersgruppe for hovedinntektstaker.age group for main income earner Løpende priser Current prices 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Under 40 år Under 40 years 26 000 (82) 44 779 (104) 61 999 (94) 82 282 (146) 40-66 år years 17 985 (460) 32 973 (351) 43 161 (364) 59 194 (387) 67 år og over years andover 12 317 (298) 23 627 (250) 29 950 (223) 39 321 (239) 1974-priser 1974 prices Under 40 år 41 074 48 992 50 861 54 600 40-66 år 28 412 36 075 35 407 39 279 67 år og over 19 458 25 850 24 569 26 092 Det var svært store forskjeller i forbruksnivået mellom aldersgruppene. Forbruksnivået har gjennomgående vært om lag dobbelt så høyt for den yngste som for den eldste gruppen, i gjennomsnitt. Aldersgruppen 40-66 har nivåmessig ligget et sted noenlunde midt mellom de to andre. Det ser altså ut til å ha vært noe større forskjell i forbruksnivået mellom aldersgruppene blant ektepar enn blant enslige (jfr. avsnittet foran). En kan også sammenlikne forbruket blant ektepar og enslige i de samme aldersgruppene. I gruppen under 40 år var forbruket om lag dobbelt så høyt blant ektepar som blant enslige. I denne aldersgruppen var begge ektefellene yrkesaktive i ca. 2/3 av tilfellene (1973). I aldersgruppen 40-66 år var begge ektefellene yrkesaktive i knapt 1/3 av tilfellene. Forbruksutgiftene var gjennomsnittlig 70-80 prosent høyere for ektepar enn for enslige. I aldersgruppen 67 år og eldre var det relativt få yrkesaktive både blant enslige og ektepar. Her var forbruket 60-70 prosent høyere blant ektepar enn blant enslige. Pensjonsnivåene for henholdsvis enslige og ektepar vil trolig være nokså avgjørende for utgiftsnivåene. 3.4. Ektepar med barn Denne husholdningstypen består av ektepar med barn under 16 år og ingen andre personer i husholdningen. Husholdninger som i tillegg består av andre personer over 16 år er ikke regnet med til denne husholdningstypen. Vi deler her inn husholdningene etter barnetall, ett, to og tre eller flere barn. Beløpene gjelder hele husholdningen og er i kroner pr. år. Tallet på undersøkte i parentes. Tabell 6. Utgift i alt pr. husholdning pr. år. Løpende og faste priser. Kr. Ektepar med forskjellig barnetall. Tallet på undersøkte i parentes Total expenditure per household per year. Current and fixed prices. Kroner. Married couples with different number of children. Number of respondents in parenthesis Barnetall Number of 1967 1973 1974-1976 1977-1979 children Løpende priser Current prices 1 barn.1 child 21 977 (310) 42 353 (280) 56 894 (267) 74 451 (298) 2 " 2 children 23 375 (431) 46 664 (394) 62 223 (351) 84 121 (454) 3 barn eller flere 3 children or more 25 561 (311) 46 532 (289) 63 473 (237) 82 068 (208) 1974-priser 1974 prices 1 barn 34 719 46 338 46 673 49 403 9 36 927 51 055 51 044 55 820 3 barn eller flere 40 381 50 910 52 070 54 458

19 Forbruksutgiftene var hele tiden noe lavere blant ektepar med ett barn enn blant de andre gruppene. Ektepar med to barn og ektepar med tre barn eller flere lå på om lag samme forbruksnivå. En kan kanskje undres over at forbruket ikke var høyere blant ektepar med tre barn eller flere enn blant dem med to barn. Forklaringen på dette ligger i inntekten; ektepar med tre barn har ofte ikke høyere inntekt enn de med to. Barnetrygden blir riktignok høyere, men på den annen side er det mindre vanlig at begge ektefeller har inntektsgivende arbeid i familier med mange barn enn i familier med få barn. 3.5. Vekst i utgift for forskjellige husholdningstyper Vi skal nå sammenlikne veksten i faste priser for ulike husholdningstyper. Dette gjør vi ved A sette forbruket for 1973 lik 100, og beløpene for de andre årene relativt til dette. Tabell 7. Utgift i alt i faste (1974-) priser for forskjellige husholdningstyper. Relative tall. 1973 = 100 Total expenditure in fixed (1974) prices for different types of households. Relative figures. 1973 = 100 Husholdningstype Tr.pe of household Enslige Single persons 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Under 40 år Under 40 years 88 100 117 112 40-66 år years 88 100 99 113 67 år og over years and over 97 100 103 111 Ektepar uten barn Married couples withoit children Hovedinntektstaker under 40 år Main income earner under 40 years 84 100 104 111 Hovedinntektstaker 40-66 år Main income earner 40-66 years 79 100 98 109 Hovedinntektstaker 67 år og over Main income earner 67 years and over 75 100 95 101 Ektepar med barn Married couples with children 1 barn 1 child 75 100 101 107 2 " 2 children 72 100 100 109 3 barn og flere 3 children and more 79 100 102 107 Dersom en ser hele perioden fra 1967 til 1977-1979 under ett, var økningen i forbruket størst blant ektepar med barn. Dette gjaldt imidlertid ikke fra 1973 til 1977-1979 hvor nettopp ektepar med barn kanskje hadde den laveste relative veksten i forbruket. Eldre enslige og eldre ektepar uten barn hadde åpenbart en relativt lav vekst i forbruket om en betrakter hele perioden 1967 til 1977-1979. Disse gruppene er i høy grad ikke yrkesaktive. I husholdninger som består av yngre personer, er det blitt mer vanlig at flere enn hovedinntektstakeren har inntektsgivende arbeid, med derav følgende økning i inntekt og forbruk. Blant de eldre kan denne faktoren ha vært mindre framtredende. En annen mulig forklaring er at spesielt eldre enslige kan ha hatt en økende sparerate. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1973 viste at gruppen 74 år og over - hvorav mange er enslige - hadde de høyeste bankinnskottene (se [9] side 10). Disse har kanskje ikke i samme grad som andre latt inntektsøkningen gi seg utslag i en tilsvarende forbruksøkning. Ektepar med barn hadde derimot ifølge nevnte undersøkelse nokså små bankinnskott.

20 4. SAMMENSETNING AV UTGIFTENE FOR FORSKJELLIGE HUSHOLDNINGSTYPER I dette kapitlet blir fordelingen av samlet forbruksutgift på forskjellige utgiftsposter behandlet. For den som ikke er interessert i de mange detaljer, viser vi til en samlet oppstilling av utgifter blant enslige i tabell 15, blant ektepar uten barn i tabell 22 og blant ektepar med barn i tabell 28. I tabellene 53-55 i særskilt tabelldel finnes en nærmere spesifikasjon på vare- og tjenestegrupper. 4.1. Enslige Vi fant i kapitlet foran at unge enslige hadde langt høyere forbruksnivå enn de eldste. Benne store forskjellen kunne rimeligvis også bidra til ulikheter i fordelingen av utgiftene på vare- og tjenestegrupper. Vi skal her kommentere noen utgiftsgrupper, og begynner med matvareutgiftene. Tabell 8. Utgift pr. år og utgiftsandeler til matvarer. Enslige Expenditure per year and budget shares for food. Single persons Aldersgruppe Age group 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Utgift i løpende priser. Kr Expenditure in current prices. Kroner Under 40 år Under 40 years 40-66 år years 67 år og over years and over Utgiftsandel, prosent Budget shares, per cent Under 40 år 40-66 år 67 år og over 1 954 3 080 4 260 5 2E8 2 940 4 221 5 079 6 4"..:6 2 645 3 711 4 990 6 0E6 14,2 13,6 12,1 12,5 26,9 23,6 21,4 19,4 30,5 28,7 28,1 25,5 Utgiftsandelen til matvarer var svært mye lavere blant enslige under 40 år enn blant de ardre enslige. En stor del av denne nivåforskjellen har sammenheng med at måltider spist ute, på kafé, restaurant mv. ikke inngår i matvareposten. Måltider ute (bådd mat og drikke) representerer langt større beløp blant de yngre enn de eldre, både absolutt og relativt. Tabell 9. Utgift pr. år og utgiftsandeler til måltider på kafé mv. Enslige Expenditure per year and budget shares for meals at cafés etc. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år 1 542 1 718 2 762 2 969 40-66 år 322 484 626 667 67 år og over 210 101 275 463 Utgiftsandel, prosent Under 40 år 11,2 7,6 7,8 7,1 40-66 år 3,0 2,7 2,6 2.0 67 år og over 2,4 0,8 1,5 2,0 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8.

21 For måltider ute er det ikke skilt mellom f.eks. utgifter på kantine og kafeteria og utgifter I)å restaurant eller bar. Det er derfor vanskelig A si hvor mye av denne posten som bør oppfattes som "matvareutgifter". Matvareandelen i tabell 8 viser liten nedgang for den yngste gruppen, og større nedgang særlig -.'or den mellomste aldersgruppen. Nedgangen i matvareandelen for den eldste gruppen har ikke vært særlig stor. Dette kan ha en viss sammenheng med at veksten i totalforbruket har vært heller liten for denne gruppen, jfr. tabell 4. (En antar at matvareandelen avtar med økende samlet utgift.) Hvis vi deler inn matvarene i undergrupper, finner vi at den yngste aldersgruppen bruker lite penger på nær sagt alle typer matvarer, bortsett fra samleposten "andre matvarer", som bl.a. omfatter spisesjokolade og drops. Se ellers tabell 57 når det gjelder fordelingen. Det synes også som at kvinner hadde litt høyere utgifter til matvarer enn menn. Dette gjaldt særlig den yngste gruppen (for 1973, se [6] side 62). Tabell 10. Utgift pr. år og utgiftsandeler til drikkevarer og tobakk. Enslige Expenditure per year and budget shares for beverages and tobacco. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år 708 1 203 2 132 2 296 40-66 år 489 893 1 176 1 204 67 år og over 235 484 409 658 Utgiftsandel, prosent Under 40 år 5,1 5,3 6,0 5,5 40-66 år 4,5 5,0 5,0 3,6 67 år og over 2,7 3,7 2,3 2,8 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. ]) For English translation, see table 8. Drikkevarer og tobakk omfatter alle alkoholholdige drikkevarer (ø1, vin og brennevin) samt kullsyreholdige leskedrikker som brus e.1., men ikke kaffe, te,miolk, saft som er gruppert under matvarer. Aldersgruppen under 40 år brukte altså forholdsvis mye penger på drikkevarer og tobakk. Utgiftene til bare drikkevarer lå gjennomsnittlig på rundt 60-70 prosent av utgiftene til drikkevarer og totakk til sammen, med noen mindre variasjoner mellom aldersgruppene. Det ser ut til at menn hadde langt større utgifter til drikkevarer og tobakk enn kvinner hadde, anslagsvis rundt dobbelt så høye utgifter, i alle aldersgrupper. Tabell 11. Utgifter pr. år og utgiftsandeler til bolig, lys og brensel. Enslige Expenditure per year and budget shares for rent, fuel and power. Single persons Aldersgruppe 1) ) Age of group ' 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år 1 559 2 920 5 078 7 053 40-66 år 1 491 3 419 4 433 7 988 67 år og over 1 648 2 857 3 802 5 350 Utgiftsandel, prosent Under 40 år 11,3 12,9 14,4 16,8 40-66 år 13,7 19,1 18,7 24,0 67 år og over 19,0 22,1 21,4 22,6 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8.

22 Boutgiftene (tabell 11) har både absolutt og relativt vist en betydelig økning over årene. Utgiftene har for øvrig økt sterkere blant de yngste enn blant de eldre. Økningen i boutgiftene må antas å ha sammenheng med en generell økning i boligstandard. Blant unge enslige bor langt de fleste i leide boliger, mens det er en viss overvekt av selveiere blant de eldste (se [9] side 35-36). Ellers kan nevnes at utgifter til hytte/fritidshus inngår som en del av boutgiftene. Hytter er imidlertid ikke særlig utbredt blant enslige personer (se (9] side 23). Utgifter til reiser og transport omfatter utgifter til bilhold (anskaffelse, drift og vedlikehold), offentlig kommunikasjon og teletjenester (tabell 12). Tabell 12. Utgift pr. år og utgiftsandeler til reiser og transport. Enslige Expenditure per year and budget shares for transport. Single persons Aldersgruppe 1) Age group 1) 1967 1973 1974-1976 1977-1979 Utgift i løpende priser. Kr Under 40 år 2 441 5 610 7 253 9 601 40-66 år 2 044 2 200 3 851 4 822' 67 år og over 488 828 1 843 2 14ÇI Utgiftsandel, prosent Under 40 år 17,7 24,8 20,5 22,S1 40-66 år 18,7 12,3 16,2 14,5 67 år og over 5,6 6,4 10,4 9,1 1) For engelsk oversettelse, se tabell 8. 1) For English translation, see table 8. Dette er vel den utgiftsposten som viste størst forskjell mellom aldersgruppene. Enslige på 67 år og over la svært lavt sammenliknet med gruppen under 40, både absolutt og relativt. Det har imidlertid vært en betydelig økning blant den eldste gruppen i 1970-årene. Det er for øvrig meget stor forskjell mellom aldersgruppene på sammensetningen av posten re - iser og transport, se f.eks. tabell 13 med tall fra 1977-1979. Tabell 13. Utgift pr. år og utgiftsfordeling innen reiser og transport. Enslige. 1977-1979 Ez,- penditure per year and expenditure shares within transport. Single persons. 1977-1979 Utgiftspost Item Under 40 år Under 40 years Aldersgruppe _Age group 67 år 40-66 år og over years years and over Utgift pr. år, 1979-priser. Kr Expenditure per year, 1979 prices. Kroner Kjøp av transportmidler Transport equipment 3 245 1 566 98 Drift og vedlikehold av transportmidler Operation and maintenance of equipment 4 036 1 731 281 Bruk av offentlige transportmidler Public transport service 1 688 766 453 Porto, telefon, telegram Postal, telephone and telegraph services 633 758 1 317 Utgiftsandel, prosent Budget shares, per cent Kjøp av transportmidler 7,7 4,7 0,4 Drift og vedlikehold av transportmidler 9,6 5,2 1,2 Bruk av offentlige transportmidler 4,0 2,3 1,9 Porto, telefon, telegram 1,5 2,3 5,6