SKATTE BETALEREN. Glemte å sjekke selvangivelsen. Straff: 22.000 kroner. Slik snyter vi oss selv. Hvordan håndtere feilinvesteringer

SKATTE BETALEREN Nr 1 2011 www.skattebetaleren.no Glemte å sjekke selvangivelsen. Straff: 22.000 kroner Vil gjøre det lettere å klage Slik snyter vi oss selv Hvordan håndtere feilinvesteringer

Vil du ha en enkel webside til ditt firma? Vi kan tilby deg en løsning for kr 2 000 eks. mva Henvend deg til webside@fakturabank.no Reduser regnskapshonoraret til halvparten Kom og lær å føre ditt eget regnskap Kontakt Arnt Telhaug (958 45 644) Søker autorisert regnskapsfører. Jobb fra hvor du vil i verden. Send søknad med CV jobb@fakturabank.no Regnskapskontor ønskes kjøpt Ta kontakt med oss kontor@fakturabank.no do L Regnskap www.lodo.no Dette kan gjøres elektronisk Faktura inngående/utgående Lønnslipp Bankbilag Bankavstemming Momsavstemming Lever faktura til staten i det nye elektroniske formatet! Banker Fokus Bank DnB Nor Nordea Terra Bank fakturabank Kunden / Ansatte Regnskapsfører Revisor Andre ønskelige Økonomisystem Sendregning.no Mamut Visma (kommer) Lodo Hent Lodo gratis på http://blix.codebasehq.com/lodo Dedikert server anbefales Gi deg selv frihet. Få rask og enkel tilgang til dine fakturaer www.fakturabank.no

SKATTEBETALEREN NR 1 / 2011 3 Innhold Leder 4 Siden sist 6 Glemte selvangivelsessjekk. Straff: 22.000 kroner 8 Vil ha mildere tilleggsskatt 12 Nye regler gir «urimelige» utslag, hevder Skattebetalerforeningen som vil ha Finansdepartementet til å se på reglene på nytt. Dagens klageordning er primitiv 14 Viktige regelendringer for 2011 17 Det nye året bringer med seg en rekke skatteendringer. Utsetter skattesmell 18 Overgangsregler sørger for at en stor gruppe pensjonister slipper unna de største skatteskjerpelsene i år. Men seieren er bare midlertidig. Kontantnekt kan skape vikarproblemer 22 De nye reglene som fratar næringsdrivende skattefradrag dersom de betaler kontant kan skape utilsiktede problemer når vikarer skal leies inn. Her snyter vi oss selv 25 Hvordan unngå skatt på firmabil 26 Det er kun kjørebok som teller når du skal bevise hvor du har vært. Slutt på skattesnoking «overalt» 28 Fra høsten av kan tilgangen til skattelistene strammes kraftig inn. Livet snus opp ned 30 Ved langtidsopphold på institusjon tar kommunen størsteparten av inntekten din. Tren skattefritt på arbeidsgivers regning 32 Det finnes muligheter til å la jobben betale for din trening uten at du må betale skatt av det. Skattebetalerforeningen fornyes 34 2011 er året der foreningen endrer grafisk profil. Se den nye logoen her. Glemte selvangivelsessjekk. Straff: 22.000 kroner Historien om «Kariannes» straff for å ikke sjekke selvangivelsen godt nok er ikke enestående. Og den er heller ikke det grelleste eksemplet. Side 8 Dagens klageordning er primitiv Flere tar til orde for å gjøre det enklere å klage og mer realistisk å vinne gjennom med en klage. Side 14 FOTO: ISTOCK FOTO: SCANSTOCKPHOTO Håndter feilinvesteringene riktig 36 Når vet du at du har gjort en feilinvestering? Og hva skal du gjøre med feilinvesteringen? Skattefag: 38 Tilbakebetaling av EØS-stridig skatt Gjestekommentar: Ola H. Grytten 41 Vi svarer deg 42 Oss skattebetalere imellom 44 Rolf kommenterer 46 FOTO: SCANSTOCKPHOTO Her snyter vi oss selv I fjor oppdaget Skattetaten fradrag for 750 millioner kroner som norske skattebetalere hadde glemt å føre opp. Se hvor vi bommer oftest. Side 25

4 SKATTEBETALEREN NR 1 / 2011 Tall som teller Skattefritt STIG FLESLAND 22. mars Utsendelsen av selvangivelsen starter. Fra og med denne dagen vil selvangivelsen være tilgjengelig på internett, og den kan leveres elektronisk samme dag den blir tilgjengelig. 24. juni Det første skatteoppgjøret sendes ut. Normalt sett vil de fleste få oppgjøret i juni. 17. august Skatteoppgjør sendes ut. Dette er det første av to nye skatteoppgjør som kommer i tillegg til de tradisjonelle juni- og oktober-skatteoppgjørene. 14. september Skatteoppgjør sendes ut. 19. oktober Skattelistene offentliggjøres og det siste skatteoppgjøret sendes ut. 15. desember Utsending av skattekort for 2012 starter. Likhet for loven? I de siste månedene har vi til fulle fått bevist at det er skjevheter i det norske skattesystemet som slår feil ut for den enkelte skattebetaler. For der statsråder slipper tilleggsskatt, får folk flest tilleggsskatt på flere titalls, eller i verste fall hundretalls, tusen kroner fordi man har glemt å sjekke selvangivelsen eller grunnlagsdata nøye nok. Slik burde det ikke være, og det er faktisk heller ikke intensjonen til politikerne. Flere mennesker har fortalt både oss og Skatteetaten at de innrømmer å ha gjort feil når de har sjekket selvangivelsen, men at handlingen ikke har medført at de har betalt for lite skatt. Obligatoriske kontroller sørger for at feilene fanges opp. Sannsynligvis vil de likevel få en kraftig skattesmell på grunn av egen - eller i enkelte tilfeller andres - feil. Det er spesielt to ting som slår veldig skjevt ut for den vanlige skattebetaler i disse sakene. For det første ble reglene for tilleggsskatt endret av daværende finansminister Kristin Halvorsen i april 2009. Med de gamle reglene ville mindre forglemmelser blitt straffet med 15 prosent tilleggsskatt. De nye reglene har 30 prosent som et minimum. Dermed blir straffen for de mildeste overtredelsene dobbelt så hard som tidligere. Dette er for hardt, og det håper vi at politikerne nå åpner øynene for. Dernest kan det virke som om Skatteetaten (fortsatt) praktiserer reglene annerledes enn hva som har vært Stortingets og regjeringens klare intensjon. I forbindelse med forarbeidet til regelendringene som kom for to år siden står det blant annet omtalt at Finanskomiteen i sin tid oppfordret skattemyndighetene til å bruke ordningen med tilleggsskatt «med varsomhet». Finansdepartementet, på sin side, oppfordret skattemyndighetene til å godta flere unnskyldningsgrunner fra skattebetalernes side enn de så langt hadde gjort: «Til tross for dette har regelverket vært praktisert relativt strengt, og da særlig overfor skattytere med oversiktlige inntekts- og formuesforhold. Dette gjelder særlig kriteriet annen årsak som ikke kan legges ham til last, som sjelden brukes som fritaksgrunn. Etter departementets oppfatning er det grunn til å anvende unnskyldningsgrunnene i noe større utstrekning enn i dag. Spesielt bør unntaket som gjelder annen årsak som ikke kan legges skattyter til last, vurderes anvendt i noe større utstrekning.» Formålet med endringene var at færre skulle rammes av tilleggsskatt. Våre historier tyder på at regelverket fortsatt praktiseres altfor strengt. Til slutt er det også grunn til å sette spørsmålstegn ved straffens størrelse. Vi vil tro at det strider mot rettsoppfatningen til de fleste når straffen for å overse en post i selvangivelsen er en «bot» som langt overgår det man får for langt mer alvorlige ting. SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner. ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 02 kao@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: Ad Fontes Medier AS Telefon: 22 310 210 TRYKK: Kroonpress, Estland UTGIVER: Skattebetalerforeningen Opplag: 18.216 ISSN 0333 3868 OPPLAGSKONTROLLERT

Byrå: OKTAN Foto: Johnér Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I tillegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig her i landet. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noen sinne har gjort. Du kan bli personlig medlem, studentmedlem eller bedriftsmedlem. Meld deg inn i Skattebetalerforeningen. Send SKATT til 2030. Du kan også gå inn på www.skatt.no SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon +47 22 97 97 00

6 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Siden sist Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Fikk skattesmell på firmabil Foto: VW TilleggsskaTT: Blir det sannsynliggjort at en har brukt arbeidsgivers bil til privat bruk uten at dette er innrapportert, kan det bli ilagt tilleggsskatt på opptil 60 prosent Skatt øst fant i fjor en rekke tilfeller av privat bruk av firmabil da etaten gjennomførte kontroller. Det kan bli dyrt å ikke melde fra om fri bil innen fristen. Blir det sannsynliggjort at en har brukt arbeidsgivers bil til privat bruk uten at dette er innrapportert, kan det bli ilagt tilleggsskatt på opptil 60 prosent, sier Odd Woxholt, avdelingsdirektør ved innkrevingsavdelingen i Skatt øst. I nesten halvparten av de kontrollerte sakene som skatteoppkreverne i Skatt øst gjorde i 2010, ble det avdekket privat bruk som skulle vært innrapportert som skattepliktig. Til sammen ble det gjennomført 127 kontroller, og i 58 av disse var bruk av fri bil ikke tatt med i lønns og trekkoppgaven til den ansatte. Som et resultat ble den skattepliktige inntekten økt med 105.000 kroner i snitt i disse sakene. Det er urettferdig at enkelte sniker seg unna skatt, mener avdelingsdirektøren i Skatt øst. Det er ikke rettferdig at noen beskattes for fri bil, og andre ikke, påpeker Woxholt. Arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil (også varebil) er i utgangspunktet en skattepliktig fordel. Det er strenge regler på området, og kontrollene viser at arbeidstakerne ofte bruker arbeidsgivernes bil i ferien, til å hente barna i barnehagen, og andre private gjøremål. Slik privat bruk medfører at fordelen av «fri bil» blir skattepliktig. Fordelen skal innrapporteres som privat bruk av arbeidsgivers bil, som det skal betales skatt og arbeidsgiveravgift av. Nye skatteoppgjør Fra og med i år blir det, som vi har fortalt om i Skattebetaleren tidligere, innført flere skatteoppgjør. Datoen for disse er nå fastsatt. Det første oppgjøret kommer 17. august, mens det andre sendes ut 14. september. Disse to kommer i tillegg til de tradisjonelle juni og oktoberoppgjørene. Klagefristen er på seks uker, og det vil være dem som opprinnelig måtte ventet til oktober som nå får oppgjøret tidligere.

Skattebetaleren nr 1 / 2011 7 Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no Helt greit med svart renhold DROPPe skatten: Mange av oss er villige til å droppe skatten for å få gjort rent. En undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av NHO Service viser at mange av oss er villige til å droppe skatten for å få gjort rent. Ifølge undersøkelsen synes over 20 prosent at det er fra middels til meget akseptabelt å benytte svart renhold. Fire av ti tar fullstendig avstand fra å gjøre dette, mens litt færre mente det var lite akseptabelt. Folks holdning til svart arbeid er en viktig faktor for om vi skal lykkes med å bedre forholdene for renholdsbransjen. I spørreundersøkelser vet Mens andre grenser, som for eksempel grensen for toppskatt og formuesskatt, har blitt justert opp jevnt og trutt de siste årene, er ikke dette tilfelle med frikortgrensen. Frikortgrensen har de siste årene stått fast på 39.990 kroner. Inntekter opp til dette beløpet har vært fritatt for vi at folk vil ha en tendens til å sette seg selv i et så positivt lys som mulig. Derfor er det trolig langt flere enn 22 prosent som i praksis vil si ja til svart renhold, sier Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service. Undersøkelsen viser at menn er litt mer tilbøyelig til å si ja til svart renhold enn kvinner. Aldersgruppen 15-29 år er mest åpen for svart arbeid, mens gruppen over 60 år er mest negativ. Familier med en samlet inntekt på 450-599.000 er mest positiv til svart renhold, mens mest negativ er de som tjener over 600.000. Setter ned frikortgrensen skatt, noe blant annet mange ungdommer har kunnet nyte godt av. Imidlertid har ikke grensen blitt justert i takt med prisutviklingen og lønnsveksten ellers. Og for 2011 blir det heller ikke bedre. På grunn av endret renteberegning er frikortsgrensen senket til 39.950 kroner. Foto: CoLoURBoX BSUboom Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ungdom tjener godt på å bruke BSU-ordningen. Fra 2008 til 2009 økte de samlede fradragene med omtrent 36 prosent. Mens ungdom samlet sett fikk 509 millioner kroner i BSUfradrag ved ligningen i 2008, var dette beløpet økt kraftig til 694 millioner kroner i 2009. Hoppet skyldes at BSU-beløpene ble økt fra 2009. Tallene fra SSB viser at det til sammen var 286.000 personer som fikk BSU-fradrag i 2009. I gjennomsnitt var fradraget på 2.400 kroner. Skattestatistikken viser også at færre betalte både toppskatt og formuesskatt i 2009 enn året før. De som måtte betale, måtte imidlertid ut med mer enn tidligere. Antallet toppskattytere er nå på 870.000, eller 35.000 færre enn i 2008. Til sammen måtte disse betale omtrent 18 milliarder kroner i toppskatt. Nedgangen i antall personer med formuesskatt var større. I 2009 måtte omtrent 750.000 personer betale formuesskatt, noe som er hele 100.000 færre enn året før. Likevel økte summen av utlignet formuesskatt med nesten tre prosent.

8 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Glemte selvangivelsessjekk Straff: 22.000 Det kostet Karianne dyrt å overse en post i selvangivelsen. Av Stig FleSlAnd I fjor høst kom brevet som satte grå hår i hodet på «Karianne». Hun ble bedt av Skatteetaten om å forklare hvorfor hun ikke hadde endret selvangivelsen slik at summene samsvarte med det beløpet arbeidsgiver hadde innberettet i lønn. Rett straff for Karianne (navnet er oppdiktet, da dette er en reell sak som er innklaget og ikke avgjort) var tilleggsskatt på over 22.000 kroner, mente Skatteetaten. Jeg hadde et aksjetap som jeg ikke helt visste nøyaktig hvordan jeg skulle håndtere, og dermed ble jeg helt opphengt i å få dette gjort riktig. Som en konsekvens sjekket jeg ikke de andre postene nøye nok, sier Karianne til Skattebetaleren. Hadde den glemte inntekten vært den eneste lønnen hun hadde, ville det nok blitt oppdaget, men ettersom det stod oppført en sum i den aktuelle posten tenkte hun ikke mer over det. Lønns og trekkoppgaven var riktig da den kom til Karianne, men det skulle vise seg at opplysningene fra oppgaven ikke kom med på selvangivelsen. Imidlertid var det trukket skatt av lønnen på riktig måte, og riktig skatt var trukket hele veien, og hun hadde ikke tjent noe som helst på forglemmelsen. Faste rutinekontroller sørget for at avviket ble oppdaget av Skatteetaten. «Etter ligningslovens 10-2 skal det ilegges tilleggsskatt dersom skattyter i Strengere regler Utgangspunktet er at det ilegges tilleggsskatt når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, og dette kan føre til eller har ført til skattemessige fordeler. selvangivelse eller annen skriftlig eller muntlig oppgave, gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til, eller som kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt» Da brevet kom, ringte Karianne til Skatteetaten for å høre hva som kunne gjøres. Svaret var at hun måtte henvende seg skriftlig med forklaringen, så kunne de se på saken. I forklaringen hun sendte på e-post påpekte hun at det hadde vært travelt og hektisk da selvangivelsen kom, og at det derfor dessverre var gjort en feil. Tilfeldigvis er dette samme unnskyldning som Skatt Nord benyttet da de skulle unnskylde seg overfor en skattebetaler i fjor høst («Feil skjer i en hektisk hverdag»). Jeg har kanskje vært naiv som har antatt at det som står i selvangivelsen stemmer, slik det har gjort i alle år, sier Karianne. Tilleggsskatten ble på 22.000 kroner, og Skatteetatens saksbehandler vendte det døve øret til for Kariannes anmodning om å ta hensyn til historikk (plettfri) og de åpenhjertige unnskyldningene. «Skattyter har påberopt seg uerfarenhet. Skattekontoret finner klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldningsgrunnen skattyter har påberopt seg ikke foreligger på grunn av skattyters alder, og dermed er forholdet ikke å anse som et unnskyldelig forhold.» Flere tilfeller Denne historien er langt fra ene stående. Det kan enda en ung dame bevitne. Hun hadde en biinntekt i 2009 fra en jobb hvor arbeidsgiver ikke hadde alle papirene i orden. Som en konsekvens fikk hun ikke lønn utbetalt på vanlig måte, men det var ofte lønnsforskudd og á konto-ordninger som ble oppgjort mot slutten av året. I 2010 fikk hun lønns og trekkoppgave fra arbeidsgiver, og tallet stemte med det hun så på selvangivelsen da den kom. Sjokket var derfor veldig stort da hun i fjor høst fikk varsel om tilleggsskatt. Det viste seg nemlig at arbeidsgiver hadde innlevert en såkalt endringsoppgave få uker før selvangivelsen skulle leveres. Denne oppgaven ble sendt til Skatteetaten, og til hennes tidligere adresse (hun hadde informert om adresseendringen).

Skattebetaleren nr 1 / 2011 9 kroner I brevet fra Skatteetaten hvor det blir ilagt tilleggsskatt, skriver saks behandleren bare: «Det er skattyter selv som er ansvarlig å påse at det er kommet riktige opplysninger på selvangivelsen uavhengig av om arbeidsgiver har rapportert inn til riktig tidspunkt.» Saksbehandleren finner det heller ikke unnskyldende at det i tillegg til rotet fra arbeidsgiverens side har vært helsemessige problemer i bildet som har begrenset muligheten til å følge godt opp. Heller ikke det blir ansett å være en god nok grunn til å slippe tilleggsskatt på 30 prosent. «Skattekontoret kan ikke se at det foreligger forhold som kan medføre bortfall av tilleggsskatten da en slik grunn ikke godtas som unnskyldelig etter ligningsloven 10-3.» «Fatal bommert» Langt verre gikk det, rent økonomisk, for mannen som glemte å føre opp inntekten sin. Lønns- og trekkoppgavene var kommet for sent inn til Skatte etaten, og han oppdaget ikke at GLEMT INNTEKT: «Karianne» glemte å sjekke alle postene på selvangivelsen, og overså at hennes oppgitte lønn ikk e stemte med arbeidsgiverens. Det kostet henne dyrt nærmere bestemt 22.000 kroner.

10 Skattebetaleren nr 1 / 2011 DYR BOMMERT: En mann fikk straffeskatt på 95.000 kroner fordi han ikke oppdaget at lønnsinntektene ikke var med på selvangivelsen. Dette bør du gjøre lønnsinntektene ikke kom med. Han innrømmet feilen da han fikk varselet om mulig tilleggsskatt, men det var for sent. Beslutningen fra Skatte etaten var at han fortjente en straff på 95.000 kroner for å ha glemt å sjekke selvangivelsen godt nok. Ifølge den uheldige skattebetaleren er dette første gangen det skjer en feil på selvangivelsen hans, og han hadde betalt skatt som han skulle i løpet av året. Mitt spørsmål er da hvordan man kan forvente at jeg skal få tilbake 300.000 i skatt uten spørsmål dersom jeg ikke har hatt inntekt, ifølge selvangivelsen. Er dette i det hele tatt troverdig? Jeg er klar over at det er mitt Sjekk at de forskjellige årsoppgavene er riktige Sjekk alltid at oppgavene du har fått stemmer med tallene på selvangivelsen Mangler det oppgaver? Kontakt dem det gjelder så snart som mulig og få dem til å sende over til både deg og Skatteetaten. Stemmer ikke årsoppgavene med tallene på selvangivelsen må du kontakte den som har sendt deg oppgaven for å høre om feilen ligger der. Dette kan være arbeidsgiver, NAV, bank eller lignende tredjeparter. Du har selv ansvaret for å føre inn det riktige beløpet i selvangivelsen. ansvar å kontrollere selvangivelsen, men jeg har altså oversett manglende lønnsinntekt, alt annet er riktig, og jeg har derfor gitt stille aksept. Jeg har altså overhodet ikke gjort noe aktivt, men skal straffes for å ha oversett dette, skriver denne skattebetaleren i sin henvendelse. Uten betydning om skatt er trukket Katharina Kvitvik, seniorskattejurist i Skattedirektoratet, skriver i en e-post til Skattebetaleren at det ikke spiller noen rolle om det er trukket skatt eller ikke så lenge det er begått slurv. Det spiller heller ingen rolle for tilleggsskatten om det er «utvist skyld». Altså kan tilleggsskatt på nesten 100.000 kroner, som helt klart er en straff, ilegges noen som slurver. For inntektsåret 2009 (lignet i 2010) ble 1.658 personlige skattytere (herunder personer og enkeltpersonforetak/personlig næringsdrivende) ilagt 30 prosent tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dersom skattyter ikke korrigerer uriktige eller ufullstendige opplysninger i den forhåndsutfylte selvangivelsen, har han ikke oppfylt sin opplysningsplikt etter ligningsloven. Det stilles ikke krav om utvist skyld fra skattyters side for å ilegge tilleggsskatt. Det er dermed uten betydning om skattyter faktisk er trukket korrekt skatt av arbeidsgiver gjennom året, eller om skattyter har «slurvet» ved gjennomgangen av selvangivelsen. Det innberettede beløpet fra arbeidsgiver vil legges til grunn ved likningen og skatteavregningen hvis det ikke kommer inn andre opplysninger, for eksempel ved at skattyter korrigerer opplysningene i selvangivelsen, skriver Kvitvik. Hun påpeker riktignok at det kan være årsaker som er unnskyldende, og som gjør at du slipper tilleggsskatt. Årsaken til at skattyter ikke har rettet opp opplysningene kan likevel få betydning når tilleggsskatt skal fastsettes. Tilleggsskatt fastsettes ikke der skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Departe mentets nærmere vurderinger av hva som skal anses som unnskyldelige forhold fremgår av Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) side 42 flg. Blir skattebetalere automatisk ilagt tilleggsskatt dersom man ikke korrigerer inntektene når disse ikke stemmer i den forhåndsutfylte selvangivelsen? Tilleggsskatt er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og sak om tilleggsskatt skal avgjøres ved skriftlig vedtak. Tilleggsskatt ilegges således ikke «automatisk», dersom du med dette mener uten noen form for vurdering/ saksbehandling, skriver Kvitvik.

Uni Økonomi - ett system, utallige muligheter Uni Økonomi er utviklet for å gi deg som kunde et brukervennlig, innholdsrikt og moderne verktøy! I programmet får du blant annet tilgang til: Beste regnskapssystem! Uni Økonomi er 9. september 2010 kåret til Best i test i PC World Norges store test av økonomi- og regnskapsprogrammer. Gratis nettbutikk Elektroniske faktura Tilpasset bilagsføring CRM funksjonalitet Vare-, kunde- og leverandørhistorikk Ring oss for tilbud: Tlf. 55 38 77 77 5 5 3 8 7 7 7 7 w w w. u n i m i c r o. n o s a l g @ u n i m i c r o. n o

12 SKATTEBETALEREN NR 1 / 2011 HENDELIG FORGLEMMELSE: Under behandlingen av skatteloven trakk saksordførerens frem «hendelig forglemmelse» som et unnskyldende moment for en skattyter som vanligvis oppfyller sine forpliktelser. FOTO: SCANSTOCKPHOTO Vil ha mildere tilleggsskatt De nye reglene gir «urimelige» utslag, hevder Skattebetalerforeningen som vil ha Finansdepartementet til å se på reglene på nytt. AV STIG FLESLAND SETTE NED: Rolf Lothe i Skatte betalerforeningen ønsker at straffeskatten skal senkes til for eksempel 5 prosent fra dagens 30 prosent. Glemmer du å sjekke selvangivelsen godt nok kan det koste deg svært dyrt, som vi har omtalt på de foregående sidene. Nå har Skattebetalerforeningen sendt brev til Finansdepartementet og informert om hvordan reglene faktisk fungerer i praksis. Vi har mottatt en rekke henvendelser fra våre medlemmer som er blitt ilagt tilleggsskatt med 30 prosent for manglende oppføring av lønnsinntekt i selvangivelsen, skriver advokatfullmektig Rolf Lothe i brevet. Han viser blant annet til et konkret eksempel der lønns og trekkoppgaven ble sendt for sent inn, slik at lønnsinntekten ikke kom med i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Innberetningen kom imidlertid med tidsnok til at inntekten kom med ved ligningen, og ettersom den aktuelle skattebetaleren ikke har gjort endringer i selvangivelsen ble han straffet med tilleggsskatt på 61.000 kroner. Videre skriver Lothe at sanksjonene er for strenge, og viser blant annet til hva som ble sagt i behandlingen av reglene som ble innført i ligningsloven fra 1980. I forhandlingene i Odelstinget uttalte saksordfører at «[o]gså en hendelig forglemmelse er et unnskyldende moment for en skattyter som vanligvis oppfyller sine forpliktelser.» Felles for henvendelsene vi har fått er at våre medlemmer opplever tilleggsskattens størrelse som svært urimelig, noe vi støtter fullt ut. Våre medlemmers unnlatelser har ikke karakter av noen villet skatteunndragelse. Når skattemyndighetene sitter med innberettede opplysninger fra arbeidsgiver, kan vi heller ikke se at det har vært noen reell fare for at inntektene ikke kommer med i skatteoppgjøret, skriver Lothe videre. En mulig løsning på dagens for strenge praktisering av reglene er at man innfører et såkalt oppurtunitetsprinsipp, som gir en mulighet til å unnlate å gi tilleggsskatt i tilfeller der det blir ansett som urimelig å gi dette. En annen mulighet kan være at man innfører en betraktelig lavere sats enn 30 prosent, som er dagens praksis. På bakgrunn av at det som følge av automatiske kontroller ikke kan ses å være noen reell fare for skatteunndragelse, mener vi en sats på for eksempel fem prosent må være tilstrekkelig dersom arbeidsgiver har innberettet opplysningene før behandlingen av ligningen. En slik sats vil være en klar markering av skattyternes opplysningsplikt, men uten at tilleggsskatten til de grader oppleves som urimelig, avslutter advokatfullmektigen i brevet.

ajourført frem til juni 2010. Viktige endringer og tilføyelser el 4 om revisors rådgivning, og kapittel 5 om revisors opprt med nye lovkrav og nye og reviderte revisjonsstandarder, standardene. Revisors plikter etter hvitvaskingsreglene og entets forslag til rapporteringsplikt etter revisorloven er apittel 8 om revisors erstatningsansvar er supplert og oppttspraksis. Det nye EU-direktivet om revisjon av årsregnskap nskap er kommentert både i forhold til eksisterende isorlov og i forhold til mulige endringer som følge av direked kommentarer kom ut første gang i 2001 og er skrevet av ordt-hansen, som også skrev kommentarutgaven til revi- 4. Fjerde utgave er oppdatert av cand.jur. Henning Alme Knudsen. Siebke er juridisk rådgiver i Den norske Revisorog underviser i revisjonslovgivning på Høyere Revisorstudiet ved Norges Handelshøyskole. Knudsen : La reproduction interdite (1937) itte / BONO 2010 um Boijmans Van Beuningen, Rotterdam ISBN 978-82-7082-221-8 ISBN 978-82-7082-298-0 Innhold Første utgave av boken ble utgitt i april 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bokføringslov og Ot.prp. nr. 46 (2003 2004). Den andre utgaven, som kom i 2005, var oppdatert med den vedtatte loven og forskriften. Den tredje og fjerde utgaven bygget på de foregående, men var korrigert og supplert i samsvar med de endringene som hadde skjedd og de erfaringene som var gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsskikk uttalelsene (GBS) og dispensasjonspraksisen var tatt hensyn til i omtalen av de enkelte lov og forskriftsbestemmelsene, og god bokføringsskikk uttalelsene var tatt inn i vedlegg til boken, i tillegg til bokføringsloven og forskriften. I denne femte utgaven er omtalen og bokføringsforskriften oppdatert med de forskriftsendringene som ble vedtatt 26. mars og 21. mai 2010. Forskriften ble blant annet opp datert med henvisninger til ny merverdiavgiftslov og skattebetalingslov med forskrifter. Målgruppe Boken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokføringspliktige og offentlige kontroll myndigheter. Forfattere Statsautorisert revisor Tove Gunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (Ernst & Young AS), de to sistnevnte medlemmer i Bokføringsstandardstyret. Rådgiver regnskap Rune Tystad (Den norske Revisorforening) har bistått forfatterne i arbeidet og også vært ansvarlig for de to siste oppdateringene. Hans Cordt-Hansen Henning Alme Siebke Espen Knudsen oral_rev.indd 1 09.07.10 11.19 ISBN 13: 978-82-7082-xxx-x 4. utgave ISBN 978-82-7082-291-1 3. utgave Formålet med denne boken er å gi en oversikt over de selskapsrettslige, regnskapsmessige og skatterettslige sidene ved utbytteutdelinger fra selskaper organisert som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Boken tar sikte på å gi en oversikt over formelle så vel som praktiske sider ved slik utdeling. Denne andre utgaven er oppdatert pr. februar 2007. Målgruppen er praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglige ledere i aksjeselskaper, ansatte i skatte etaten og andre med særskilt interesse for emnet. Boken er skrevet av advokat Stig Berge, Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirma, statsautorisert revisor Hilde L. Krogh, Ernst & Young og advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Den norske Revisor forening. ISBN: 978-82-7082-243-0 Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdiavgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene i de to lovene. I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovforarbeidene. Annen utgave var utvidet med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som vedlegg bak i boken. I den tredje utgaven er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advokater og andre brukere av merverdiavgiftsloven. Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske Revisorforening, har bistått med faglige råd. ISBN 978-82-7082-302-4 16932_Omslag_MVA_loven_3utg.indd 1 23.09.10 08.07 3. utgave Stiftelsesloven av 15. juni 2001 trådte i kraft 1. januar 2005, og bare små endringer er gjort i loven siden den ble vedtatt og Stiftelser første gang utkom i 2001. Innenfor fagområdene regnskap og revisjon har det skjedd endringer som også gjelder stiftelser. Boken er oppdatert per mai 2006. Stiftelser er en organisasjonsform som i Norge har relativt stor utbredelse, uten å være omfattet av en tilsvarende oppmerksomhet i juridisk litteratur. Boken omhandler rettsreglene for stiftelser og eiere i en tverrfaglig fremstilling, med fokus på stiftelsesrett, regnskaps- og skatterett. Stiftelser er et oppslagsverk for revisorer, advokater og andre som har bruk for å kjenne rammebetingelsene for stiftelser. Forsidebilde: ISBN 978-82-7082-234-8 ISBN: 978-82-7082-293-5 oversettelse: ISBN 978-82-7082-295-9 BøkEr og TIDSSkrIfTEr fra BØKER OG TIDSSKRIFTER FRA Bror Petter Gulden ven med kommentarer 4. utgave Revisorloven med kommentarer 4. utgave Fjerde utgave er ajourført fre m t i l ju n i 2 0 1 0. Vi k ti ge e nd ri n g er o g ti l f øye ls er er gjort i kapittel 4 om revisors rådgivning, og kapittel 5 om revisors oppgaver er oppdatert med nye lovkrav og nye og reviderte revisjonsstandarder, herunder risikostandardene. Revisors plikter etter hvitvaskingsreglene og Fin a n s dep a rte m ent et s forsla g ti l rapporteringsplikt etter revisorloven er kommentert. Kapittel 8 om revisors erstatningsansvar er supplert og oppdatert med ny rettspraksis. Det nye EU-dir ek t iv e t o m re vi sjo n av årsr eg nska p og k on se rnr eg ns kap e r k o mm entert både i forhold til eksisterende någje l den de r ev i s o rl o v og i forhold til mulige endringer som følge av direktivet. Revisorloven med kommentarer kom ut første gang i 2001 og er skrevet av advokat Hans Cordt-Hansen, som også skrev kommentarutgaven til revisorloven av 1964. Fjerde utgave er oppdatert av cand.jur. Henning Alme Siebke og Espen Knudsen. Siebke er juridisk rådgiver i Den norske Revisorforening (DnR) og underviser i revisjonslovgivning på Høyere Revisorstudium/Masterstudiet ved Norges Handelshøyskole. Knudsen Revisorloven med kommentarer 4. utgave Revisorloven Revisorloven med kommentarer 4. utgave Hans Cordt-Hansen Henning Alme Siebke Espen Knudsen med kommentarer Revisorloven med kommentarer Kr 625, Kr 625, Utbytte 3. utgave International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14 th Floor, New York, NY 10017 USA ISA på norsk Utbytte Stig Berge Hilde L. Krogh Anne Taran Tjølsen 3. utgave Kr 360, ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll Stiftelser Kr 445, Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forskningsresultater knyttet til revisorers og økonomers Foto: Getty Images Stiftelser holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet. Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter. Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg KLUGE Advokatfirma Stiftelser 3. utgave Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Kr 355, Kr 460, ISBN 978-82-7082-221-8 Revisorloven med kommentarer 4. utgave Bokens fjerde utgave er ajourført frem til juni 2010. Dette er en uunnværlig bok for praktiserende revisorer, og den er nyttig for studenter i revisjon, for advokater og andre som har behov for oversikt over reglene som gjelder på området. September 2010. Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo ISBN 978-82-7082-291-1 Revisorloven med kommentarer revisorforeningen.no Utbytte Bokens fjerde utgave er ajourført frem til juni 2010. Dette er en uunnværlig bok for praktiserende revisorer, og den er nyttig for studenter i revisjon, for advokater og andre som har behov for oversikt over reglene som gjelder på området. September 2010. InternatIonal FederatIon of accountants den norske revisorforening ISA på norsk René Magritte: La reproduction interdite (1937) René Magritte / BONO 2010 Foto: Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam En oversikt over formelle og praktiske sider ved utbytteutdeling fra selskaper organisert som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, vurdert i selskapsrettslig, regnskapsmessig og skatterettslig sammenheng. Tredje utgave er oppdatert pr. november 2010. Januar 2011. Internasjonale standarder for revisjon og k valitetskontroll ISBN 978-82-7082-298-0 En samling av de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden (SK) fra og med revisjonen av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 og senere. Mai 2010. 16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1 09.07.10 11.19 Stiftelser Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske eksempler. Annen utgave august 2010. Boken er en tverrfaglig fremstilling og gir god oversikt over sentrale forhold knyttet til skatt og stiftelser, herunder merverdiavgift og arveavgift. Tredje utgave er oppdatert frem til november 2010. Jan./feb. 2011., moral og revisjon alyse og handlingsvalg rebøker i etikk fremstår ofte som resultater knyttet til revisorers og økonomers te for en liberal yrkesutøver som holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er ikt i etiske spørsmål knyttet til egen gjengitt og drøftet. enne boken er skrevet spesielt for enter og praktiserende revisorer, og Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og ålet er å bevisstgjøre leseren på siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar oralske sider ved et handlingsvalg etiske holdninger. Den gir en lettfating i etisk teori og morallære og masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på alyse- og beslutningsmodeller som revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og es for å identifisere etiske og moraljoner ved alternative handlinger, og i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem klere å treffe rasjonelle handlingslagt vekt på å illustrere stoffet med bøker av samme forfatter er Den eksterne Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre sempler hentet fra revisors arbeidsnneholder også en samling eksemp- og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon teori og moralske dilemmaer en revisor med løsningsforslag (Cappelen Akademisk rfor. Noen av eksemplene er inngåsert og drøftet. De øvrige er ment Lov kommentar (Gyldendal Rettsdata) med Forlag). Han er også medforfatter av Norsk dervisningen som diskusjonsgrunninkluderer dessuten oppgaver om han var medforfatter av håndboken Descartes ansvar for kommentarene til revisorloven, og r gitt til eksamen på bachelorstudiet revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om tudiet. I denne utgaven av boken gså ulike opplegg som benyttes i revisorer og revisjon i norske tidsskrifter. orskning, og en del forsknings- Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Bror Petter Gulden Revisors Håndbok 2010 Revisors Håndbok Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg 2010 Kr 460, 2009 Revisors Håndbok 2011 Kr 825, ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene. Revisors Håndbok 2011 IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(HU) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk. 2007-utgaven er oppdatert per mars 2007 og oversettelsene av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8 er tilføyd. 3. utgave 2009 Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Kr 875, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 775, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS o m h a n d l e r g j e l d e n d einternasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales s u mmarisk. B o k e n v i l v ære re l e v ant også for selskaper som a n v e n d e r n o r s k g o d re g n s k a p s s k i k k. E k s e m pl e n e s o m e r p re s e n - tert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige. D e f o r v e n t e d e n y e h ø r i n g s u t k ast for norsk god regnskapsskikk er ikke omhandlet i boken. Boken er utformet slik at den er anvendelig bå d e f o r p r a k t i s e re n d e revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regns k a p ss t a n d a rd e n e s k r a v o g b e l yser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. De fire forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- Coopers AS. Merverdiavgift i regnskapet 2011 ISBN 978-82-7082-261-4 Merverdiavgift i regnskapet pr. 1. januar 2011 Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Konsernregnskap Kr 225, Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 490, Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Revisors Håndbok 2010 Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske eksempler. Annen utgave august 2010. ISBN: 978-82-7082-287-4 En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Oppdatert ebok september 2010. Revisors Håndbok 2011 2009 IFRS på norsk En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll er tatt inn og oppdatert. Januar 2011. 9 7 8 8 2 7 0 8 2 2 6 1 4 Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Samlingen er basert på vedleggene i IFRS-forskriften. Tredje utgave september 2009. Med trykt ek sempla r følger en lisens til tittelens ebok, oppdatert august 2010. Merverdiavgift i regnskapet 2011 Konsernregnskap Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2011. Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskaps standa rder med fokus på IFR S 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel hovedsa kel ig med utgangspun kt i NRS ( F) Virk somhetskjøp og konsernregnskap (revider t mars 2010). Annen utgave april 2010. Norwegian VAT Act Bokføringsloven Bokføringsloven 5. utgave Bokføringsloven Innhold Første utgave av boken ble utgitt i april 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bokføringslov og Ot.prp. nr. 46 (2003 2004). Den andre utgaven, som kom i 2005, var oppdatert med den vedtatte loven og forskriften. Den tredje og fjerde utgaven bygget på de foregående, men var korrigert og supplert i samsvar med de endringene som hadde skjedd og de erfaringene som var gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsskikk uttalelsene (GBS) og dispensasjonspraksisen var tatt hensyn til i omtalen av de enkelte lov og forskriftsbestemmelsene, og god bokføringsskikk uttalelsene var tatt inn i vedlegg til boken, i tillegg til bokføringsloven og forskriften. I denne femte utgaven er omtalen og bokføringsforskriften oppdatert med de forskrifts endringene som ble vedtatt 26. mars og 21. mai 2010. Forskriften ble blant annet opp datert med henvisninger til ny merverdiavgiftslov og skattebetalingslov med forskrifter. Målgruppe Boken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokføringspliktige og offentlige kontrollmyndigheter. Forfattere Statsautorisert revisor Tove Gunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (Ernst & Young AS), de to sistnevnte medlemmer i Bokføringsstandardstyret. Rådgiver regnskap Rune Tystad (Den norske Revisorforening) har bistått forfatterne i arbeidet og også vært ansvarlig for de to siste oppdateringene. Bokføringsloven 6. utgave 6. utgave Bokføringsloven 5. utgave Bokføringsloven en presentasjon Kr 325, Merverdiavgiftsloven Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation is an English translation of the Kr 325, Norwegian Bookkeeping Act of 19 November 2004, the Regulation of 1 December 2004 and the Statements on Good Bookkeeping Practice Merverdiavgiftsloven en presentasjon 3. utgave issued by the Bookkeeping Standards Board. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per March 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, Government Authorised Translators, Allegro AS. Later amendments are made by Douglas Ferguson. Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. mars 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act Merverdiavgiftsloven en presentasjon NORWEGIAN Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act Bookkeeping Legislation Kr 350, Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March 2010. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars 2010. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation ISBN 978-82-7082-295-9 Norwegian Company Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation is an English translation of the Norwegian Bookkeeping Act of 19 November 2004, the Regulation of 1 December 2004 and the Statements on Good Bookkeeping Practice issued by the Bookkeeping Standards Board. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per March 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, Government Authorised Translators, Allegro AS. Later amendments are made by Douglas Ferguson. Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. mars 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act NORWEGIAN ISBN: 978-82-7082-277-5 Norwegian VAT Act Norwegian Accounting Act Company Legislation Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56 of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. The translation and later amendments are done by Den norske Revisorforening. ISBN 978-82-7082-278-2 NORWEGIAN Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske Revisorforening. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act Norwegian Company Legislation Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March 2010. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. NORWEGIAN VAT Act Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars 2010. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act ISBN: 978-82-7082-276-8 Norwegian Accounting Act NORWEGIAN Accounting Act Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act Company Legislation Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisorforening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. NORWEGIAN Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation revisorforeningen.no ISBN: 978-82-7082-277-5 revisorforeningen.no NORWEGIAN VAT Act Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no revisorforeningen.no revisorforeningen.no 6. utgave 6. utgave Bokføringsloven Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Sjette utgave er oppdatert pr. juni 2010. September 2010. ISBN 978-82-7082-278-2 En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og utta lelser om god bokføringsskikk. Sjette utgave er oppdatert pr. juni 2010. September 2010. Merverdiavgiftsloven en presentasjon I bokens tredje utgave er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Bestill bøkene på revisorforeningen.no 16297_N_Company_Legisl_omslag.indd 1 17.03.10 11.02 16297_N_Company_Legisl_omslag.indd 1 17.03.10 11.02 Engelske oversettelser av norske lover Engelske oversettelser av norske lover Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, Norwegian Company Legislation kr 500, Norwegian Accounting Act kr 350, Norwegian VAT Act kr 390, Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, Norwegian Company Legislation kr 500, Norwegian Accounting Act kr 350, Norwegian VAT Act kr 350, Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. Med trykt eksemplar følger en lisens ti l tittelens ebok. Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

14 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Dagens klageordning er primitiv Skattebetalerforeningen og Advokatforeningen var samstemte på Stortinget: Dagens klageordning for norske skattebetalere må forbedres. Av Stig FleSlAnd Mot slutten av 2010 fremla sentrale Frp-politikere et lovforslag om å bedre rettssikkerheten for private skattebetalere. Forslaget kom i kjølvannet av flere artikler i mediene, spesielt i Dagens Næringsliv, som viste svært uheldige utslag av dagens system. Blant annet gikk dette på at åpenbart uriktig restskatt måtte betales før klagen var behandlet og man fikk pengene tilbake. Maktkonsentrasjon Da forslaget skulle ut på åpen høring benyttet flere instanser anledningen til å si sin hjertens mening om hva som var galt med dagens system. To av dem som tok til orde for å gjøre endringer var Skattebetalerforeningen og Advokatforeningen. Begge vil endre dagens klageordning for å trygge rettssikkerheten til skattebetalerne. Også professorene Ole Gjems-Onstad og Frederik Zimmer tok til orde for omfattende endringer i skattesystemet. Få offentlige etater har så stor myndighet som Skatteetaten. De er på en måte både etterforsker, påtalemyndighet og tvangsinndriver i en og samme instans, og farer ved denne maktkonsentrasjonen bør utredes, uttalte Bettina Banoun i Advokatforeningen, og kom med et eksempel på at ting kan gå galt i saksbehandlingen: I desember i fjor fikk jeg avgjørelse i en sak som var for inntektsåret 1994 og frem til i dag. Heldigvis frafalt de kravet fra 1994 og frem til 2000 på grunn av sen saksbehandling i denne saken, men det skulle ikke gå an å ha en slik saksbehandling. Sikkerhetsventil Etter hvert var det imidlertid sikkerhetsventilene i systemet som fikk mest oppmerksomhet. Og da i særdeleshet klageordningen. Dagens klageordning er primitiv og rettssikkerhetsmessig betenkelig. Som et ledd i et utredningsarbeid bør «Tilleggsskatt er straff, og vårt system innebærer faktisk at straffen fullbyrdes før straffen er rettskraftig fastsatt» Frederik Zimmer det kartlegges hvor ofte en avgjørelse snus i klagebehandlingen, og hvor ofte dette skyldes at nemnda går imot innstillingen, uttalte Banoun. Inntrykket er at klagenemndene til Oljeskattekontoret og sentralskattekontoret, og til dels Riksskattenemnda, fungerer som en reell overprøving, mens de regionale nemndene ikke gjør det. Det skyldes nok mye at det er skattekontoret selv som innstiller til vedtak og dette sendes på sirkulasjon til medlemmene uten at det nødvendigvis en gang avholdes møte. Hun fikk følge av flere i panelet. Det er viktig å ikke svartmale situasjonen. Mye i Skatteetaten er veldig bra, mente Gry Nilsen, faglig leder i Skattebetalerforeningen. Så la hun til: Høstens ligningsoppgjør, hvor det er har vært flere feil enn tidligere, illustrerer imidlertid at det er nødvendig at skatteklagenemndene fungerer som en reelt og uavhengig overprøvingsor-

Skattebetaleren nr 1 / 2011 15 gan. Prøving av ligningsavgjørelser via rettsapparatet så dyrt at lite aktuelt for privatpersoner, slik at de i realiteten er prisgitt resultatet av klagebehandlingen. Skattesaker er så krevende at det koster å få rett. Primitivt system Professorene istemte også i at det er behov for å gjøre noe med klagemulighetene. Det norske systemet er et av de mest primitive vi har i internasjonal sammenheng. Nesten alle andre land har enten en eller annen uavhengig forvaltningsinstans, som kan minne om Trygderetten, eller de har egne domstoler som er spesialister på skatterett. I Norge har vi allmenne domstoler, noe som innebærer at dommeren kanskje ikke har hatt en skattesak på fire år, sa Frederik Zimmer, professor ved Universitetet i Oslo, og forts a tt e : Vi kan derfor få en klagebehandling hvor skattekontoret har spilt hovedrollen og hvor dommeren ikke kan skatterett. Det er et lite tilfredsstillende system. Zimmer foreslo at man trekker lærdom av for eksempel trygdeomerådet og får en spesialisert skattedomstol dersom man vil forbedre dagens ordning. Undervurderer Skatteetaten Gjems-Onstad, som er en av de fremste innen skatterett i Norge, var imidlertid ikke enig i at problemet kan løses ved å gjøre noe med skatteklagenemndene. Jeg er redd for at dette er et slag i luften, og at man undervurderer kompleksiteten og vanskelighetene i norsk skattelovgivning og at man undervurderer Skatteetaten. Etaten er en etat med høy kompetanse, og det er ingen spøk å sitte i en skatteklagenemnd og gå mot skattekontoret. Han var imidlertid enig med de andre i at dagens ordning ikke er god nok. Stort sett fungerer ikke skatteklagenemndene, du hører ikke noe til dem, altså de gjør seg ikke noe faglig gjeldende uttalte Ole Gjems-Onstad, og la til: Det er veldig mange saker, det er veldig vanskelig å ha en egen mening og det er vanskelig å representere en stor og reell motvekt til Skatteetaten. Det som er den reelle vaktbikkja for Skatteetaten er domstolen. Slik vil de ha klagebehandlingen Hvordan bør så skatteklagenemndene se ut? Ifølge de som møtte opp i høringen er det flere ting som kan gjøres. Fellesnevneren er å sikre at klagebehandlingen er uavhengig av Skatteetaten. Forslagene som kom opp var: Se på erfaringer fra andre land, for eksempel med egen skattedomstol VIL GJØRE DEt LEttERE Å BLI HØRt: Det koster å få rett i skattesaker i dag. Nå tar både Advokatforeningen, Skatte betalerforeningen og to ledende professorer til orde for endringer.

16 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Etablere en landsskatterett med modell i Trygderetten Få en faglig sterkere klagenemnd, med et selvstendig og uavhengig sekretariat Dyrt å vinne frem BI-professor Gjems-Onstad pekte også på at det er dyrt å gå til sak. Det er et dypt tankekors at man ikke kan bringe en bindende forhåndsuttalelse inn for domstolen. Det vil være den raskeste veien til å få en rettslig prøvelse av om skattemyndighetenes standpunkt er galt eller ikke. Du risikerer, i skattesaker, at du må dekke statens saksomkostninger dersom du taper saken, noe som er en veldig barriere når du går til slike saker. Her dreier det seg ikke om to jevnbyrdige parter, men det dreier seg om nødvendig avklaring av rettsreglene. I tillegg ser man det som virkelig er det makabre: At du blir nødt til å dekke dine egne saksomkostninger selv om du vinner saken, fordi det var viktig å få avklart spørsmålet. Betal først og klag senere Også ordningen med tilleggsskatt møtte kritikk fra instansene. Spesielt det at tilleggsskatten må betales før det faktisk foreligger et vedtak var ekspertene svært kritiske til. Skatt, tilleggsskatt og renter blir innkrevd uavhengig av om vedtaket til syvende og sist er gyldig eller ei, mener Banoun, og savner bedre regler. Det er behov for en markant oppmykning av plikten til å betale omtvistede beløp i de tilfellene hvor det forefinner en substansiell og berettiget tvil om skatteplikten. Dersom skattevedtaket blir ugyldig og skatteinnbetalingen skal tilbakebetales bør beløpet rentelegges med samme beløp som for skattyter. Både i svensk og dansk rett er det mye større mulighet til å få utsatt innbetalingen dersom det oppstår problemer, som for eksempel risiko for insolvens og konkursvarsel dersom man må betale, sier Zimmer, og fortsatte: Tilleggsskatt er straff, og vårt system innebærer faktisk at straffen fullbyrdes før straffen er rettskraftig fastsatt. Det klinger ikke helt bra. La eksperter vurdere klagene Skattebetalerforeningen ivret sterkt for at skatteklagenemndene må bli sterkere faglig, slik at de fungerer bedre enn i dag. Foreningen er også positiv til forslaget om et eget sekretariat med fagpersonell. Det viktigste, mener foreningen, må uansett være at klagenemndene er uavhengige. Nemndene er det siste klageorganet i forvaltningen, og i de aller fleste saker er det på grunn av kostnadene ikke et reelt alternativ å bringe saken inn for domstolene. Det er derfor svært viktig for rettssikkerheten at skatteklagenemndene er faglig sterke og at de har reell uavhengighet i forhold til skattekontorene, uttalte advokatfullmektig Rolf Lothe under høringen. Det er et krav at to tredjedeler av medlemmene i nemnda har relevant kompetanse. Det bør innskjerpes ytterligere, mener foreningen. Vi mener det er nødvendig å stramme ytterligere inn på kompetansekravet til skatteklagenemndenes medlemmer, for å sikre at de er et reelt overprøvingsorgan. For det første mener vi at det bør være slik at det stilles kompetansekrav til alle medlemmene i skatteklagenemndene. En må ha respekt for at skatterett er et eget fag. Og et komplisert fag. En kan vanskelig etterprøve skattekontorets forslag til vedtak dersom en ikke behersker faget skatterett, sier Lothe. Videre mener vi at lovens krav om «utdanning innen økonomi, regnskap eller jus og yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene», favner for vidt. Økonomer og jurister som ikke har arbeidet med skatterett har (nesten) ikke bedre forutsetninger enn andre til å vurdere hva som er riktig løsning i en skattesak. Vi mener derfor at det bør være et krav for å sitte i skatteklagenemndene at en har relevant utdanning og god erfaring innen skatterett. Nemndene har ingen reell uavhengighet dersom de ikke har tilstrekkelig erfaring og kunnskap. Borgernes rettigheter står sentralt! Skattedirektør Svein R. Kristensen innrømmet at alt ikke er som det skal være i Skatteetaten. Blant annet brytes etatens interne rutiner, slik at man får saker slik som har vært fremme i media i fjor høst. Borgernes rettssikkerhet har stor fokus i Skatteetaten. Borgernes rettigheter står sentralt og rettssikkerhet er en viktig premiss for alt vi driver med, sier Kristensen, og mener undersøkelser bygger opp under dette: Undersøkelser viser at folk er godt fornøyd med Skatteetaten, både når det gjelder service, tilgjengelighet og saksbehandling. Likevel er det rom for ytterligere forbedringer av både rutiner og praksis hos Skatteetaten. Samtidig peker han på at skattebetalere selv også har sin del av ansvaret i skattesaker. De som ønsker å spille på lag med oss blir tatt vel imot. Vi erfarer imidlertid at ikke alle ser seg tjent med åpen dialog. Dette skaper betydelige utfordringer i arbeidet med å fatte riktige beslutninger. Særskilt gjelder dette skattytere som beveger seg i gråsoner. Selve klagebehandlingen mener Kristensen fungerer godt nok. Antall klager utgjør mindre enn to prosent for lønnstagere og pensjonister. Vi har 65.000 klager på ligningen og gjør 85.000 endringer. Svært mange av klagene får medhold. 70 prosent av klagene fikk medhold i første instans, mens 14 prosent fikk delvis medhold. I skatteklagenemndene fikk 20 prosent medhold. Dette mener Kristensen er bevis for at skatteklagenemndene faktisk er en reell motpart til skattemyndighetene. I tillegg mener Kristensen at mange ikke benytter seg av mulighetene som ligger i systemet noe som påvirker antallet klager. Borgerne kan gjennom henvendelse til skattekontoret få både veiledende og bindende forhåndsuttalelser, sier Kristiansen. Hvis flere hadde benyttet seg av mulighetene til å få en vurdering av saken i forkant, ville mange klagesaker vært unngått.

Skattebetaleren nr 1 / 2011 17 Viktige regelendringer for 2011 Det nye året bringer med seg en rekke nye skatteendringer. Av Stig FleSlAnd Det er ingen større endringer når det gjelder skattesatser i 2011, men regelverket endres i stor grad. Her får du oversikt over de viktigste endringene. Nye skatteregler for pensjonister Skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes av et nytt skattefradrag. Skattefradraget skal fastsettes uavhengig av en eventuell ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister skal få hvert sitt fradrag. Skattebegrensningsregelen videreføres for uførepensjonister. Ektefellers inntekt skal fastsettes hver for seg, og ikke samlet som i dag, ved beregning av skattebegrensningen. For uføre som mottar ektefelletillegg videreføres dagens skattebegrensningsregel for ektepar. Særfradraget for alder oppheves, mens særfradraget for uførhet økes. Kompensasjonstillegg til mottaker av ny AFP i privat sektor utbetales skattefritt. Ektefelletillegg fra folketrygden skal utbetales skattefritt til de AFP- og alderspensjonister som allerede mottar ektefelletillegg 31. desember 2010. Enkelte pensjonister med lav inntekt vil få en skatteskjerpelse med de nye reglene. Det vil bli gitt overgangsregler, som i en overgangsperiode vil skjerme disse for en vesentlig skatteskjerpelse. Gavefradragsordningen Ordningen med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner er utvidet. Nå skal det være mulig å få skattefradrag også for gaver til tilsvarende organisasjoner i andre EØS-land. Samtidig er ordningen strammet noe inn, ved at mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes fra gavefradragsordningen. Flere skatteoppgjør Ligningsloven er endret slik at det åpnes for at skatteoppgjøret for personlige skattytere kan sendes ut i flere puljer enn de to man har i dag, i første omgang ved at det produseres to nye skatteoppgjør i tiden mellom dagens skatteoppgjør i juni og oktober. Frist for klage på ligning Fristen for klage på ligningen forlenges til 6 uker fra melding om skatteoppgjøret ble sendt skattyter. Klagefristen skal fortsatt utløpe tidligst 10. august for de som får skatteoppgjøret i juni. Søksmålsfrist Fristen i ligningsloven for søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse endres, slik at fristen løper fra tidspunktet ligningen eller endringsvedtaket ble sendt skattyteren. Søksmål må reises innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtaket ble sendt skattyteren. Renter ved restskatt og tilbakebetalt skatt Bestemmelsene i skattebetalingsloven om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen endres. Rentesatsen er fastsatt til styringsrenten i Norges Bank, redusert med 28 prosent. Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra avgiftssubjektet Det er vedtatt at avgiftssubjekt som oppdager feil skal ha rett til å kreve endring av avgiftsoppgjør for tidligere terminer inntil tre år tilbake i tid. Ved å sende inn endringsoppgave innen den fastsatte fristen vil avgiftssubjektene kunne få fradrag for inngående avgift som ikke har kommet til fradrag tidligere og endre beløp som uriktig er innberettet som utgående avgift eller som er innberettet med for høy avgiftssats. Innføring av søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven Det innføres søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven, slik at avgiftssubjekter og tollskyldnere må gå til søksmål innen seks måneder dersom de vil prøve gyldigheten av avgiftsoppgjør og tollfastsettelser. Gevinst og tap ved realisasjon av andel i boligselskap Det er vedtatt at gevinst og tap ved realisasjon av andel i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er unntatt fra fritaksmetoden med virkning fra og med 11. juni 2010. 10.000-grensen Privat oppdragtaker/privatperson kan bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt dersom kjøpesummen overstiger 10.000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Næringsdrivende kan bare gis fradrag etter skatteloven, eller fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven, når betaling skjer via bank, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10.000 kroner. Unntatt: Gevinst og tap ved realisasjon av andel i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er nå unntatt fra fritaksmetoden. FOtO: ScANStOSKpHOtO

18 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Utsetter skattesmell Skattebetalerforeningens innsats sikrer at en stor pensjonistgruppe med lav eller middels pensjon ikke får skattesmell i år. Men seieren er bare midlertidig. Av Stig FleSlAnd og Kjell MAgne RylAnd Fra regjeringens side ble det hevdet at den nye skattleggingen av pensjonister skulle ramme dem med høye pensjoner. Det har vist seg å være en sannhet med tildels store modifikasjoner. Høyere skatt med en gang For det første ble grensen for skatteskjerpelser til å begynne med satt så lavt at også mange pensjonister med moderate pensjoner fikk skatteskjerpelser. Etter stort trykk valgte regjeringen å heve denne grensen. For dem som har pensjonsinntekt over grensen, som er omtrent på 318.000 kroner, vil de nye reglene innebære en skjerpelse. Et nytt skattefradrag gjør at det er dem med pensjon over 498.500 kroner som får de virkelig store skjerpelsene. Høyere skatt etterhvert Dernest har det hele tiden vært hevdet at de som får skatteskjerpelser har inntekt som gjør at de tåler det. I pressemeldingen som gikk ut før jul ble det sagt på denne måten: «De som får økt skatt har hovedsakelig relativt høy inntekt. Det finnes imidlertid noen unntak.» Unntakene er imidlertid så mange at det nesten er misvisende å si at alle som får økt skatt hovedsakelig har høy inntekt. Ifølge Finansdepartementets egne beregninger vil en fjerdedel av dem som må tåle høyere skatt være pensjonister som hovedsakelig har lav inntekt. I Norge er det over 600.000 alderspensjonister, og i tillegg er over 50.000 AFP-pensjonister. Dermed snakker vi om at nærmere 50.000 pensjonister med relativt lav pensjon får strammet skatteskruen til dels kraftig. Kunne vært verre Samtidig kunne resultatet vært langt verre for denne gruppen allerede nå. Kjell Magne Ryland og Rolf Lothe var de første som oppdaget at de nye reglene slo hardt ut for pensjonister med relativt lav pensjon og kapitalutgifter. Disse får det langt verre med de nye reg lene enn med de gamle, noe Skattebetaler foreningen påpekte både skriftlig i et høringsbrev og direkte i møte med finanspolitikere på Stortinget. Til å begynne med så det ikke ut som om innsigelsene ville bli hensyntatt, men nå har det kommet overgangsregler (se egen boks) som sikrer at de utsatte gruppene får en overgang til de nye skattereglene. Det vil ikke gjøre noe med skatteskjerpelsen på lang sikt, men overgangen blir mykere. Om tre år må imidlertid også disse gruppene belage seg på høyere skatt enn i dag. Selv om de tilhører en gruppe som langt fra har høy pensjon. Effekten av formuesskatt Til slutt kommer også endringene i formuesskatten og i ligningsverdiene på boliger - endringer som ventelig vil ramme pensjonister hardere enn yngre mennesker. Tall fra SSB viser at over halvparten av pensjonistene er gjeldfrie, og mange av dem har enebolig hvor de gjerne har bodd mange år. Summen av dette er at de må tåle høyere, kanskje til dels mye høyere, ligningsverdier på boligene og selv med økt bunnfradrag må de sannsynligvis belage seg på å betale mer i formuesskatt. Foto: Istock Overgangsregler i den nye pensjonsbeskatningen

Skattebetaleren nr 1 / 2011 19 SMILER ENN SÅ LENGE: Skatteskjerpelsene for pensjonister med lav eller middels pensjonsinntekt kommer først med full kraft om tre år.

20 Skattebetaleren nr 1 / 2011 Fortsatt fra forrige side: Utsetter skattesmell Overgangsregler i den nye Fra 1. januar 2011 er det nye regler for skatt på alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Skattereglene er også endret for uførepensjon og visse trygdeytelser. Endringene gir i hovedsak lettelser for pensjonister med lav til middels inntekt, men det finnes noen unntak. Dette gjelder for det første enkelte ektepar som inntil nå har fått beregnet skatten under ett etter skattebegrensningsregelen, men hvor kun den ene har rett til skattefradrag eller skattebegrensning etter de nye reglene. Den andre gruppen som vil komme dårlig ut etter de nye reglene vil være Kompensasjonssats Bruttoinntekt (enslige/ektepar) 2011 2012 2013 Under 220.000 / 330.000 kroner 100 % 67 % 33 % 250.000 / 390.000 kroner 86 % 58 % 29 % 300.000 / 490.000 kroner 64 % 42 % 21 % 350.000 / 590.000 kroner 41 % 27 % 14 % 400.000 / 690.000 kroner 18 % 12 % 6 % 440.000 / 770.000 kroner og over 0 % 0 % 0 % enkelte pensjonister som i dag skattlegges etter skattebegrensningsregelen, og som har netto negative kapitalinntekter (for eksempel på grunn av høye renteutgifter på lån). De har fram til nå hatt en høyere verdi av rentefradraget enn alle andre skattytere. At sistnevnte gruppe kunne komme dårlig ut med de nye reglene ble påpekt av Skattebetalerforeningen både i høringsrunden før innføringen av reglene og senere også i møte med finanskomiteen på Stortinget. Det er derfor gledelig at Finansdepartementet nå har fremmet en proposisjon hvor overgangsreglene vil omfatte begge disse gruppene. Skattebetalerforeningen er også fornøyd med at departementet legger opp til at overgangsreglene skal gjelde alle som oppfyller gitte, objektive kriterier, og ikke være basert på skjønnsmessige vurderinger slik det opprinnelig var lagt opp til. For at du skal omfattes av overgangsreglene må følgende kriterier være oppfylt: Du må ha krav på skattefradrag etter de nye reglene. Du må ha netto negativ kapitalinntekt (f.eks høyere renteutgifter på lån enn renteinntekt av bankinnskudd eller andre kapitalinntekter). Du må skattelegges etter skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2010. Alle tre kriteriene må være oppfylt. Dersom du er gift vil dere omfattes av overgangsreglene dersom: Bare en av dere har krav på skattebegrensning eller skattefradrag etter de nye reglene. Dere fikk skatten beregnet under ett etter skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2010. Begge kriteriene må være oppfylt. Oppfyller du/dere kriteriene ovenfor vil du/dere få kompensert en andel av skatteskjerpelsen over et bunnivå (600