HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Like dokumenter
VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan Samfunnsfag

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan: Samfunnsfag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Årsplan Samfunnsfag /2016

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Årsplan Samfunnsfag /2019

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan Samfunnsfag /2020

Årsplan Samfunnsfag /2019

Årsplan Samfunnsfag /2018

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Årsplan SKOLEÅR: 2018/2019. KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10. FAGLÆRER: Hege Boklund Knudsen

Årsplan Samfunnsfag /2017

Årsplan i SAMFUNNSFAG ved Blussuvoll skole.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan SKOLEÅR: 2017 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10, Geografi, Historie og Samfunnskunnskap

Årsplan SKOLEÅR: 2015 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2019] FAG: Samfunnsfag (SAF0010) KLASSE/GRUPPE: 10 TALET PÅ ELEVAR: 15. SKULE: Undheim. FAGLÆRAR: Runar Haarr

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Rettferdig handel pensum i skolen

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2018/2019

Diverse nettsider. Å kunne bruke digitale verktøy. Å kunne uttrykke seg muntlig. I denne perioden vil vi ha fokus på:

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

Transkript:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2017-18 FAG:Samfunnsfag Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 B1, C4, Skolesamfunnet Samtale Valg/elevråd 35-37 A4, B1, B4, C4, Demokratiet som styreform/lokalpolitikk Lærerstyrt + gruppearbeid 38-39 B1, E4, Identitet og påvirkning Samtale/diskusjoner, 40 + uke 40:Prøve 42 B1, G1 Det flerkulturelle samfunnet Samtale/diskusjoner, 42-43 B1, B3, D3 Geografi Norge Kart 44-45 B1, E3 Klima og vegetasjon Samtale/diskusjoner, Geografi 8 48:Prøve B1, C3 (Jordas ytre krefter) Geografi 8 48 B1, G3, H3 Beliggenhet, befolkning Samtale/diskusjoner, Geografi 8 og inndeling (frem til 120)

49 50 B1, D3 På kryss og tvers i det norske landskap 1-2 B1, G2 Revolusjoner Napoleon og napoleonskrigene Samtale/diskusjoner, Geografi 8 3-5 A2, B2, D2 1814 det store året Samtale/diskusjoner, 6-7 B2, D2 1815 1850 Samtale/diskusjoner, 8-10 B1, C2 Opprør og under Samtalediskusjoner-ulike 11 B1, D2 Nasjonalisme Samtalediskusjoner-ulike 12-14 B1, G2 USA innvandring, vekst og blod Samtalediskusjoner-ulike 15-16 B1, E2 Et demokratisk og Samtale-

selvstendig Norge diskusjoner-ulike Samtalediskusjoner-ulike 17-24 uke 20:prøve B1, H2 Imperialisme og undertrykkelse velg fordypningsstoff Kommentar: Bindersstoff utgår, såfremt det ikke er spesielt avtalt. Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. - A1) formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg - B1) bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre - C1) bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon - D1) vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning - E1) reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene - F1) identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett - G1) skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar - H1) skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.

- A2) finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis - B2) drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv - C2) presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine - D2) presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag - E2) gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag - F2) gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen - G2) gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg - H2) gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering - I2) drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet - J2) drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. - A3) lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar - B3) lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn - C3) gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - D3) utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - E3) undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling - F3) undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt - G3) samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid - H3) kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - A4) gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn - B4) gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land - C4) gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen - D4) gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar - E4) gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar - F4) analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep - G4) gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer - H4) gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme - I4) gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn - J4) beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane - K4) beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel - L4) beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien