Sommernatt ved sjøen

Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 4 Juni 2010 63. årgang Sommernatt ved sjøen Foto: Knut Mellemberg

Redaktørens hjørne Juni 2010 Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf. 976 62 560, Knut Mellemberg Tlf. 958 62 255 Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto 2002 63 15086 Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Tlf: 61 27 84 67 Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: 61 26 82 20 Telefax: 61 26 82 25 E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kontortid: Mandag fredag kl. 09.00 12.00. Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: 61 26 82 21 Mobil: 95 02 38 48 E-post: oyvind.sagedal@kirkekontoret.no Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: 61 26 82 24 Mobil: 97 60 10 55 E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kantor Kari Irene Lien: Kontor: 61 26 82 22 Mobil: 92 82 05 34 E-post: kari.irene.lien@kirkekontoret.no Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: 97 53 31 45 E-post: morten@brendlokken.no Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 20. sept. 2010. Frist for innlevering av stoff er 5. sept. 2010. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kjære lesere! Når dette leses har vi allerede passert sommersolverv, og dagene blir etterhvert kortere. Vi må håpe at det blir godt og tjenlig vær slik at vi alle kan gå vinteren i møte med nye krefter, og at det blir gode avlinger og innhøstingsforhold. Dette nummeret er fyldig, og vi håper vi har fått med den informasjonen som skal være med. Det er veldig hyggelig for oss som steller med bladet når vi får innspill og kommentarer til det vi har skrevet, kfr. oppsettet om Santalen. Berit Sundli er nå tilsatt fast i stillingen som kirkeverge, etter å ha vikariert i ca. 2 år i stillingen. Fra denne plassen vil vi ønske lykke til, og håper på et godt samarbeid. Jeg ønsker alle våre lesere, uansett hvor de befinner seg, en god sommer! INNBETALINGSBLANKETTER. Vi sender med giroer til gaveinnbetalinger sammen med julenummeret og sommernummeret. Så har vi jevnlig henvendelser om giroblanketter mellom disse to numrene. Vi legger nå fram giroblanketter i kirkene sammen med Klokkeklang og på kirkekontoret. Ellers vil både kassereren og Knut Mellemberg og undertegnede som regel ha blanketter lett tilgjengelige. KORRIGERINGER TIL NR. 3/2010 I forrige nummer hadde det blitt et par feil: På s. 3.: Innlysande og uskjøneleg på same tid. Her hadde omlag halvparten blitt borte for oss. Derfor kommer innlegget nå slik det skulle være. På s. 9 om Krigsårene 1940-45 andre spalte står det: Det er reist bautasteiner ved begge kirkene Det skulle være: Det er reist bautasteiner i begge sogn. KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613 Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag. Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag. 2

Innlysande og uskjønleg på same tid AV Sigmund Ihle Frå æva og til æva er du, Gud. (Salme 90, 2) - for tanken altfor stort. Men Jesus Kristus har synt oss kven Gud er. Han sa: Den som har sett meg, har sett Faderen. Jesus sa meir om seg sjølv, m. a. dette: Eg er livsens brød, det sanne vintre (vi er greinene), livsens ljos, den gode hyrdingen, vegen, sanninga, oppstoda og livet, eg har all makt i himmel og på jord, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står. Tungnæme: Så seine de er til å tru det som er tala om meg, sa han til disiplane, og la ut for dei det som er sagt om han hos Moses og profetane. Ja, så tungnæme vi er! Så tungnæm eg er! Bøn: Gjev meg tru! Gjev meg å vera ein lære- og fylgjesvein! Amen. Nokre kommentarar til stykket ovanfor: Det Jesus sa om seg sjølv. Ikkje eingong den største profet kunne seia det Jesus sa utan å vera ein ljugar. Jesus var ingen ljugar, nei, tvert om. Difor kan vi trygt stemma i med høvedsmannen ved Jesu kross: Sanneleg, han var Guds Son! Tillit til Bibelen. Jesus viste fleire gongar til Gamletestamentet. Dette syner at Jesus tok skriftene på alvor. Stor eller lita tru. Jesus klandra ikkje disiplane for deira ringe tru, han berre sa det som det var. Han kjenner oss til botnar, og veit at ingen av oss kan prestere tru. Trua - det er som det står i salmen: den er en Åndens gave. (Disiplane fekk med tida tildelt rikeleg.) Jesus bed for oss, bed om at vi skal vera der han er; leva i ord og sakrament, med Guds- og nestekjærleik som konsekvens. Alt er gåver. 3

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Etter mange oppfordringer tar vi med i dette nummeret alle 17.mai talene og prekene i kirkene 17. mai 2010. Sokneprest Sagedals prekener i Øyer og Tretten kirker. Amund Sandviks tale for dagen på Tretten. Christel Rønnings tale for dagen i Øyer. Anne Berit Riisehagens tale ved bautaene på kjørkjevangen i Øyer. Preken 17. mai i Øyer kirke. Tekst Joh 12,35-36. Kjære bygdefolk gratulerer med dagen! Også denne 17. mai skal vi få synge fedrelandssalmen. Elias Blix skrev den i 1890. Salmens andre vers tyder på at han var inspirert av dagens tekst. Den lyder som følger: Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde. Gjennom våre formødres og våre forfedres slit og kamp har vi blitt rikelig velsignet. I hvert fall de fleste av oss i dette landet. Samtidig ser vi at det ikke gjelder alle. Og flyktningene som kommer til oss, utfordrer dette bildet: Hvem er denne velsignelsen for? Hvor lenge skal vi få ha lyset hos oss? Det er mer enn et retorisk spørsmål. For i denne verden er intet gitt. Vi nordmenn har ikke brev på at overflod og fred vil vare. Men Bjørnstjerne Bjørnson er fortsatt med 100 år etter sin død. Bare dra til Maihaugen for å se utstillingen Måneskinnskåpen oppunder pol Borgny Svalastog har tatt for seg flere av Bjørnsons verk. Og hun har latt seg inspirere. Utstillingens tema er tatt fra dikterens Fedrelandssang. Den skrev han samme året som Ja vi elsker ble til nemlig 1859. Det ligger et land mot den evige sne, i revnene kun er der vårliv å se. Men havet går til med historiedrønn, og elsket er landet som mor av sønn. Slik skrev han i den første strofen storslagent og flott. Mor Norge tar oss i hånd og i fang. Hun gir oss sagaen med billeder på. Og hun følger oss til kirken. Det er så elegant gjort, selv om det er preget av sin tid. Hør bare hvordan to av versene går: Hun strødde sin sne over fjellbratte li, bød så sine gutter å stå den på ski. Hun knuste med stormhånd det nordhavs speil, bød så sine gutter å heise seil. Hun satte de vakreste jenter i rad å følge vår idrett med smil og med kvad, og selv satt hun høyt i sin sagastol med måneskinnskåpen oppunder pol. Borgny får Bjørnson til å berøre oss. Det er grunnleggende eksistensielle og samfunnsmessige problem dikteren tar opp. Han gjør det, denne stridsmannen, som aldri hvilte. Og som den dag i dag er kjent blant mindre nasjoner i Europa for sitt solidariske engasjement. Visst kan vi diskutere dikteren. For han utfordrer på flere måter. Men nettopp derfor er han viktig. Og ikke minst at vi ikke må la hvile vårt engasjement. Vår solidaritet med de små og undertrykte. Det må ikke få dø ut. For det er en sammenheng mellom dette engasjement og spørsmålet om lyset blir hos oss! De gammeltestamentlige profetene så det. Men det er ikke alltid våre dagers mindre profeter ser det samme. Analysene av situasjonen i Midt-Østen f. eks. viser det. Bjørnson kan imidlertid by på mer. Ja vi elsker har åtte vers, selv om vi bare synger tre. I strofe seks heter det som følger: Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! Om denne strofen sier en filologiprofessor som følger: Bjørnsons kloke harmonisering av nasjonale verdier og den internasjonale fellesskapstanken har ikke blitt mindre aktuell med 4

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N årene. Samarbeid og gjensidig respekt forutsetter likeverd, og først når hver av oss har sin selvstendighet, tar vi hverandre i hendene og står sammen som brødre. Skandinavisten Bjørnson tenkte utvilsomt på Danmark og Sverige da han skrev diktet, men denne tanken kan lett løftes ut fra sin samtidskontekst og brukes som ledetråd i dagens samfunn. Og a pro pos skandinavisme: Det var rørende å lese det aktuelle nummeret av Klokkeklang. Der stod gjengitt den danske dikterpresten Kaj Munks vakre Hyldest til Norge. Og av alle ting er den funnet i håndskrevet original på Moe! Fra sitt utkikspunkt i sør beskrev Munk Norges holdning under krigen. Og han gjorde det i verselinjene fra Ja vi elsker. Som Bjørnson stod Kaj Munk for det han sa. Prisen han måtte betale, var den høysete. Han ble hentet av Gestapo og skutt. Det er hundre år siden Bjørnson døde. Men fortsatt synger vi Ja vi elsker. Og som den nevnte professor sier: Dette er en nasjonalsang som er et demokrati verdig. For det er ingen offentlig myndighet som har vedtatt sangens status. Den har den fått i kraft av sin egen styrke. Og det skjedde til tross for at det fantes en annen nasjonalsang. Det var Sønner av Norge skrevet av Bjerregaard. Den ble plukket ut som vinner i en konkurranse i 1820. Men Ja vi elsker ble ikke skrevet som en nasjonalsang. Og slik ble den heller ikke lansert. Den har rett og slett fått sin status ved at folket har sunget den. Og som professoren skriver: Så lenge den brukes, vil den også holde stand. Det må vel kunne kalles demokratisk. Kjære bygdefolk. La oss kjempe for at Bjørnson får leve. Og at vi får leve i lyset! Øyvind Sagedal Preken 17. mai i Tretten kirke Syngegjengen deltok tradisjonen tro ved 17. mai gudstjenesten på Tretten, og vanligvis er også andre barn til stede. Prekenen ble derfor lagt opp først og fremst med tanke på dem. Den var ikke skrevet fullt ut, derfor er det umulig å gjengi den ordrett. Noe av det som ble sagt er borte, og annet som var planlagt ble ikke med. Opplegget var imidlertid omtrent som følger: Preken tok utgangspunkt i at det er 100 år siden Bjørnson døde. Deretter ble det stoppet opp ved døpenavnet. Historien om foreldrene som stod under stjernehimmelen og så på Store-Bjørn og Lille-Bjørn ble fortalt. Det var slik navnet ble bestemt, og det er jo fantastisk å ha navn etter noen stjerner! Deretter ble det knyttet an til Ja vi elsker. Den var blitt sunget rett før prekenen, og som kjent synges den alltid 17. mai. Så ble barna spurt om hvorfor de trodde at predikanten syntes den sangen var så fin. Det var naturligvis ikke så lett å svare på. Men saken er nemlig den at i andre verset heter det bl. a. som følger: Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad. Predikanten var i etterhånd ikke så sikker på om barna syntes dette var så interessant. Men de voksne humret. For å knytte prekenen og dikteren til nærmiljøet, ble det så fortalt at Bjørnstjerne og Karoline og barna flyttet til Aulestad i 1875. Deretter fulgte naturligvis historien om da de kom kjørende med hest og karjol og fikk se sitt nye hjem. For det er jo ganske rørende når denne stridbare mannen løfter hatten, tar sin kone i handa og sier: I Jesu navn Karoline. Slik skulle de starte en ny periode i livet. Blant mange ting skrev Bjørnson historien han kalte En glad gutt. Igjen kom predikanten med en dårlig skjult stolt utfordring til barna: Nå 5

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N kunne de lure på hva den gutten het! For leserne er det ikke, og for den voksne del av menigheten 17. mai i Tretten kirke var det heller ikke, noen bombe. Barna derimot visste det naturligvis ikke: Øyvind het han og gråt da han ble født. Men straks han satt oppreist på morens fang lo han, og når de tente lys om kvelden, lo han så det sang, men gråt da han ikke fikk komme bort til det. I historien om en glad gutt finnes det noen fine vers. LOKKE-LEK var et av disse versene barna og de voksne fikk høre: Kom, bukken til gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i snehvite skor, kom andunger gule, kom fem ifra skjule`, kom, kyllinger små, som neppe kan gå, kom, duene mine med fjærene fine! Se, gresset er vått, men solen gjør godt, og tidlig, tidlig er det på sommer`n men rop på høsten, så kommer`n! Den neste var AFTENSTEMNING : Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven på hellen. To små mus, fløte av et krus fire stykker fisk stjal jeg bak en disk, og er så god og mett og er så doven og trett. sier katten. Kyllinghønen vingene senker, hanen står på ett ben og tenker: Den grå gås styrer høy nok kås; men se til om den kan nå en hane i forstand! Inn, inn høner under tag, solen kan gjerne få lov for i dag, sier hanen. Herregud, det er godt å leve, for den som slipper å streve! sier fuglen. Så fulgte MARITS VISE : Dans! ropte felen og skrattet på strengen, så lensmannsdrengen spratt opp og sa: Ho! Stans! ropte Ola, slo bena unna`n, så lensmann datt av`n, og jentene lo. Hopp! sa`n Erik og spente i taket, så bjelkene braket og veggene skrek. Stopp! sa`n Elling og tok ham i kragen og holdt ham mot dagen: du er nok for vek! Hei! sa`n Rasmus, tok Randi om live`: skynd deg å give den kyssen du ved. Nei! svarte Randi; en ør`fik hun ga ham og slet seg ifra ham: der fikk du beskjed! Og slik var predikantens avslutning: Norge er et vakkert land. Vi har mye å være glade og takknemlige for. Derfor skulle vi være snille mot flyktningene som kommer til oss. Og vi skulle hjelpe folk i de landene der de ikke har det så bra. Dette var viktig for Bjørnstjerne Bjørnson, og han skrev også ELSK DIN NESTE : Elsk din neste, du kristensjel, tred ham ikke med jernsko-hel, ligger han enn i støvet! Alt som lever er underlagt kjærlighetens gjenskaper-makt, bliver den bare prøvet. Og slik kan vi bli lysets barn, som Jesus snakket om i teksten. Øyvind Sagedal 6

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Tale i Trettenhallen 17.mai 2010. Mine damer og herrer Gratulerer med dagen. Og gratulerer med Bjørnstjerne Bjørnson! Ja,vi elsker dette landet, som det stiger frem. Furet,værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker,elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot. Eg såg etter i salmebøker,eg har heime,ingen hadde med meir enn tre vers. Før eg er ferdig med denne tala,lover eg at vi har fått med oss alle åtte. Her på Tretten startet vi borgertoget ved bautaen over falne under siste krig. Det har i dag vært samling,markeringer ved mange bautaer rundt i landet - felles for dem alle er at dei stort sett inneheld navn på menn. Bønder sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem- Kvinnner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! - Men alle desse menn hadde ei mor,noen var gift med familie som alle fekk li gjennom sorg savn og svolt. Dei tusenvis av kvinner som gjorde ein naudsynt,livsviktig innsats i heimen,er knappast nevnt Dei som husholderte med knappaste ressurser både når det gjalt mat og klede. Deira innsats kan ikkje verdsetjast høgt nok. Dei representerte ein beredkap i heimen som overgjekk den militære beredskap. Synnøve Hunstad har en artikkel om Kvinners Frivillige Beredskap i Gamle Fotefar 1995,i same hefte har Marit Kramperud skrive om kvinners hverdag under krigen. På ein dag som denne er det vanskeleg å kome utanom begrepet «Nasjonsbygging» - Da er det fint at vi allerede har vore innom ho mor,bestemor og heile familien. Heimen må vera navet i nasjonsbyggingen Samhold og trivsel er ein viktig byggestein i samfunnet Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til da vi prøvde noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin æreog det gav forlik Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; u vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! Vi pussser litt støv av historia for å komme videre i vår nasjonsbygging. 7

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Kva hende i 1814? 14. januar får vi Kielfreden. Norge blir avstått til Sverige. Dermed gikk den 400 år gamle dansk-norske helstaten i oppløsning. 1. mai vart grunnlova underteikna på Eidsvoll. Norge ble et sjølvstendig land med eiga grunnlov. Norge var i personalunion med Sverige med stor grad av sjølstende og med den frieste forvaltning i verda på den tid. Den noske grunnlova var svært demokratisk samanlikna med dei fleste forfatninger i samtida. Den nye nasjonalforsamlinga fekk navnet Stortinget,og tok med det opp det gamle ordet ting. Tek vi union med Sverige i ett javs er vi framme til 1905: -Vi har eigen konge -eiga grunnlov -eige storting,nasjonalforsamling- Viktig for nasjonsbygging! Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett. Ja,vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet,værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi,når det bkir krevet, for dets fred slår leir, Svein Rokkan oppfatter nasjonsbygging som ein prosess av kulturell grensedanning utoverog kulturell standardiserig innafor,saman med utvikling av institusjonar som: vernepliktig forsvar,allment skolevesen og utbredelse av komunikasjonsmedier. Vi skjønner fort at nasjonsbygging ikkje er noko vi blir ferdige med,men tvert om må vera ein kontinuerleg prosess. Her er verdiskaping sentralt.eg er glad for at eg voks opp på ein gard og lærte at sette ein ein potet i jorda om våren,kunne ein hauste mange fald om hausten. Det same med korn og anna frø. Det var av jorda vi levde.det gjer vi framleis. Det blir viktig for nasjonsbyggiga at vi kan halde på eit levedyktig landbruk og skogbruk.desse representerer fornybare ressurser. Vidare stiller eg spørsmål om korleis ein reknar når ein finn det lønsamt med stadig ny teknologi og vri ut dei site dråpane av olje frå jorda,ein ufornybar energi. Ein ting er sikkert ;etterkrigsgenerasjonen kjem til å gå over i historia som superforbrukere. Kjell Aukrust skriv i ei av sine bøker:»min bardoms Karl Johan var Steijeila..» Min bardoms Karl Johan starta der kongsvegen,rv 50,passerte låvbrua på Stav og fram til Brustad.Barnetoget starta på stasjonen og endte nedpå Stavsplassen. Men slik eg hugsar det starta 17.mai-feiringa når lauvet spratt i Engelund skole og vi song Blixsalmen: No livnar det i lundar, no lauvast det i li; den heile skapning stundar, no fram til sumarstid Dette sit i sjela som ei andaktsoppleving den dag i dag. Vi avslutter med fedrelandssalma: Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand, og vinter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! Takk for oppmerksomheten!.. E.s. Dette er omlag slik eg heldt tala i Trettenhallen 17.mai.Ein ting er sikkert at alle versene av fedrelandssangen var og er med i denne artikkelen,sjølv om ein journalist på Hamar meiner den er gått ut på dato.-nasjonalsangen går ikkje ut på dato,men mye tyder på at journalister kan gjere det. Amund Bjørn Sandvik. 8

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Gratulerer med dagen! 17.mai og Bjørnstjerne Bjørnson er uløselig knyttet sammen, og i år er han litt mer til stede enn ellers, i og med 100-års markeringen for hans død. 17.mai - Frihetens festdag, kalte Bjørnstjerne Bjørnson dagen da han som 15-åring reagerte sterkt på at borgerskapet i Molde avlyste 17.maifeiringen. Ganske modig var han da han med full overbevisning skrev Frihedens tale til Moldenserne. Ikke bare det han sendte talen til avisen, Romsdals Budstikke, og forlangte talen indtrykket! Hvordan kunne man glemme kampen for frihet, spurte han om! Fortsatt i union som vi var! Han fikk talen inn i avisen! Så det var nok flere som tenkte som han, men den unge BB gjorde noe med det også! Han handlet! Talens jeg er FRIHETEN. Det er FRIHETEN som snakker gjennom den 15-år gamle elevens penn, og friheten sier: Dere har erkjent meg og jeg har fått plass i hjertene deres nå, dere har sett at jeg vekket folk opp av dvalen, at jeg har fått de mektige tronene til å vakle, tyrannene til å skjelve, despoten har måttet gi etter. Ikke lenger sover man, ikke lenger er ukjent, mitt glødende navn! Frihet svever på alles lepper, troner på alle panner og ulmer i alle bryst. Bjørnson har sittet på studenthybelen sin og lest om frihetens vinder som blåser over Europa, kampen for frihet, likhet og brorskap. Den friheten vi hadde vunnet i oppløsningen av unionen med Danmark var ung. Kampen for frihet gjaldt fortsatt, i høyeste grad. Vi var kommet langt på vei som han sier, og det må vi ikke glemme allerede nå: Nordmennene har opprettet for meg det herligste tempel Stortinget og der har man det tydeligste bildet av meg Grunnloven! Skal nordmenn nå glemme meg! Skal dere sove. Nei,nei! Ennå må hjertene brenne, ennå må dere føle trang til å prise meg! Til Frihed var I båren, I stolte norske menn Bjørnson var opprørsk! Men i positiv forstand. Han var opprørsk fordi han ble opprørt over ting som ikke var som de skulle, og han ville gjøre noe med det. Derfor engasjerte han seg i det som foregikk rundt han. Undertrykkelse og urettferdighet angikk han. Han var grunnleggende radikal, og tok alltid standpunkt for ungdommen. Ungdomsmot, ungdomsmot, går som rovfugl i det blå, det må jage, det må slå! Å snakke med ungdom om disse sidene ved Bjørnson, gjør at blikket åpner seg og interessen fester seg. For egentlig kjenner vi igjen, så altfor godt, hans kampsaker også i dag. Kampen for frihet, for fred. Og friheten besynges stadig, i ganske så like vendinger som hos Bjørnstjerne Bjørnson. Frihet synes tidløst som tema! Hør bare hva Bjørn Afzelius sier i sin Sång Till Friheten: Du är det finaste jag vet, du är det dyraste i världen Du är som stjärnona, som vindarna, som vågorna, som fåglarna som blommorna på marken Du är min ledstjärna och vän Mottoet for Bjørnsonmarkeringen i år er Bjørnson for vår tid, og ledestjernen FRIHET nevner også han i Frihedens tale,15 år gammel. Og FRIHETEN sier til borgerskapet da de ville avlyse 17.mai feiringen: Vil dere ikke ofre en skilling på feire frihetens festdag. Nei! Nei! Dere skulle høytidelig holde dagen med varme og inderlighet, Dere skulle lovprise meg, vende dere mot meg og la meg være Eders Tilværelses lysende stjerne. Det er lett å kjenne vår egen tid i Bjørnsons kampsaker! Ung var han da han entret den offentlige arenaen. Og sikker var han i sin sak. Han representerte det nye mennesket, den moderne tid, ideer som skulle bli videreført som kamper for demokrati og demokratiske rettighe- 9

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N ter. Han ble en forkjemper for kvinnesak, kvinners stemmerett, kjempet for undertrykte minoriteter i Europa, og mot dødsstraff. At være i sandhed, ble viktig for Bjørnson. Problemene Bjørnson valgte å ta opp var mange og angikk mange, og han tok opp kontroversielle saker. Og derfor kom han også stadig opp i debatter! Han var en stor og karismatisk taler. Edvard Hoem forteller om da Bjørnson skulle holde tale i Bergen 17.mai 1859. Da hadde han med seg intet mindre enn to nasjonalsanger Den han kalte Fædrelandssangen: Det ligger et land mot den evige sne, I revnerne kun er det vårliv å se Men havet går til med historie-drønn Og elsket er landet som mor av sønn. Og han hadde skrevet Ja, vi elsker som etter hvert har blitt nasjonalsangen vår. Jubelbruset mot Bjørnson ville ingen ende ta. Talen runget utover og trollbandt menneskemengden. Bladet Bergenseren sier: På Engen fikk man en tale av Bjørnstjerne Bjørnson, som ikke var lang, men av desto bedre klang, han talte Hurraer løst fra folkets munne, så han knapt fikk sagt alt han selv ville. Han holdt et fedrelandsslag der. Han vil ikke at Norge ikke skal vite hva som tjener til fred, og det vakreste syn jeg så, var da mødrene tok sine småbarn i armene og vugget dem i nasjonalsangens takt for å vie dem til det store kall som venter dem, som norske menn og borgere. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet med de tusen hjem Elsker, elsker det, og tenker på vår far og mor, og den saganatt, som senker drømme på vår jord 15 år etterpå flyttet han og Karoline til Aulestad. Da var det godt å komme vekk fra offentligheten, en stund. Alexander Kielland, god venn og forfatterkollega, undret seg med mange fælt på hvordan det gikk an å bosette seg her: Her er jo bare sne og juletrær! Kanskje var også etableringen av folkehøgskolen, Vonheim, samme år, viktig for han da han kjøpte Aulestad. Christopher Bruun var skolemester, og han hadde akkurat giftet seg med Kari Skar fra garden Skard i Øyer. Bruun og Bjørnson fant hverandre i begynnelsen. Barnetogene fra Vonheim til Aulestad ble til, og skikken med boller og kakao på Aulestad også etter hvert. På Vonheim folkehøgskole kom også to av Karis brødre til å undervise, Johannes og Mathias Skar. Johannes ble seinere folkeminnegransker og Mathias dikter og skolemann, men det er en annen spennende historie. Bjørnson var fra tidlig av engasjert, undertrykking og urettferdighet opptok han, og hele sitt liv gikk han ut og talte Roma midt i mot som han selv sier i ei av strofene i Ja, vi elsker. Og når Bjørnsonmarkeringen i år ønsker å bruke mottoet Bjørnson for vår tid, så må noe av det handle om å engasjere seg, ikke sove, ikke være likegyldig, ytringsfrihet, menneskerettigheter, ta ansvar, ta valg selv om det kan være ubehagelig for en selv. Det ville være i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd. Å ikke gjøre noe er også et valg, sa Simen Skjønsberg, forfatter, lyriker og kulturredaktør, fra garden Skjønsberg i Øyer. En gjennomgående tematikk hos han var hvorfor mennesker valgte som de gjorde. I sine memoarer sier han: Hvert menneske bør stille seg dette spørsmålet. Er handlingen min nå slik jeg ønsker hele menneskeheten skal handle? I et slikt spørsmål ligger erkjennelsen av en moralsk forpliktelse. Ved det livet du velger som ditt, viser du hvordan du mener menneskene bør være. Vårt ansvar som mennesker er enormt. Vi er forpliktet, ikke bare i forhold til oss selv og våre nærmeste, men overfor hele menneskeheten. Vær ikke unnfallen, sa også Nordahl Grieg i diktet Til Ungdommen. 10

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Uansett, gå inn i din tid, selv om du er kringsatt av fiender! Og når du spør i angst, udekket og åpen; Hva skal jeg kjempe med? Hva er mitt våpen? Da er svaret: Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd Troen på livet vårt, menneskets verd. Og la frihet være ledestjernen, Eders Tilværelses lysende stjerne, Frihet! sa Bjørnson Og som Bjørn Afzelius utdyper: Friheten är ditt vackra namn Vänskapen är din stolta moder Rättvisan är din broder Freden är din syster Kampen är din fader Framtiden ditt ansvar Ha en fortsatt fin Frihetens Festdag! 17.mai 2010, Christel Helen Rønning Kjære bygdefolk! Gratulerer med dagen!! En dag fylt med fest og glede for liten og stor. Som liten lurte jeg på hvorfor de voksne sa Gratulerer med dagen på 17.mai. De sa det med høgtid og alvor i stemmen. Og jeg tenkte trur dom at je har gjeburs? Jeg sa, takk, og så sikkert blugt ned i bakken.. To bautaer er bekranset i dag. To bautaer som står her og minner oss om det som skjedde for 200 år sia og for 70 år sia. Den fysste bautaen er kanskje den mest ukjente om dom som lå ute i ufredsåra 1807-1814. Men å skjedde egentlig dessi åra? Kort fortalt: Vi var under dansk styre, Napoleonskriga raste i Europa, og Napoleon oppfordre Danmark-Norge til å inngå allianse med Frankrike for å unngå krig. England prøvde å forhandle med Danmark-Norge men måtte gi seg. Forhandlingene brøt sammen i 1807 og England gikk til angrep. I løpet av fem dager ble København skutt sønder og sammen og engelskmenna tok den dansk-norske flåta som bytte og seilte hematt. I 1808 erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige og vi var da både i sjøkrig og i landkrig. Det ble handelsblokade mellom Storbritannia og Norge, som tidligere hadde et godt handelssamarbeid. Dette førte etter hvert til hungersnød og stor fattigdom i Norge. All handel og innførsel av mat opphørte. Det var flere som døde i sjukeseng - etter dårlig vær og enda dårligere klær enn av sjølve krigshandlingene. Soldata sulte, og det samme gjorde de som var att heme. Det vart snauhøgd hele skoglier for å få bork til borkemjøl. Og vi husker alle Terje Vigen, som rodde til Danmark etter korn. Tor Ile har skrivi litt om ufredsåra i bygdeboka. Som det står, så var det 45 mænn fra Øyer og 58 mænn fra Tretten som låg ute dessi åra. Det var mest vakthold, men og noen større slag som våre menn var med i En ta kara Kristen Olson Sygard Bryn låg ute både i 1808 og i 1814 i hop med tre av husmenna sine. Dom sleit med sult og kulde som alle andre. Her kommer et sitat fra bygdeboka: Ein gong fekk han Kristen ordre om å gå borti en gard og uta videre ta ein øyk tå stalla, åt trosset. Dette tykte nok han Kristen va fælt leitt, for han hadde vore lite ute i verd n og va reint okjend med ofreds gjerd og bruk. Men her va det ingen veig omkring. Dan han kom bort-på gard n trefte han mann n sjøl, bar fram ærendet sitt og sporde om han fekk ta øyken. Ja, fær du n inte, så tek du n likevel, svårå mann n, kunne eg berre få-att n så! Med di skal eg gjera alt eg kan, sa han Kristen. Naugre dågå ette kom han Kristen på gard n att med øyka i såmmå stand som han fekk n. Detta hadde eg alder venta, sa mann n, nå lyt du gå inn, så skal du få eta deg vel mett! Og gjesten va inte trau å beda. Det var ingen spøk for dom som var att heme heller. Som det står om hu Mari Bryn, kjærringa has Kristen, Vi gjorde våraunna på Bryn, vi kvinnfolka, breidde møkk, pløygde og gjorde alt det andre så ner som å så det gjorde han Ola Steina. 11

1 7. M A I 2 0 1 0 i Ø Y E R O G T R E T T E N Ufredsåra tok slutt og vi fikk vår egen grunnlov i 1814, men ennå var ikke kampen for et eget og fritt land vunnet. Vi gikk inn i union med Sverige som skulle vara helt til 1905. I mellomtida begynte kampen om flagget. Vi kommer ikke utenom Bjørnstjerne Bjørnson på en slik dag, som i 1859 skreiv Ja, vi elsker, og som tok opp kampen for et reint norsk flagg. Det var han som tok initiativ til det første barnetoget i Christiania i 1870. Gutta sang og viftet med småflagg det rene norske flagget, uten unionsmerke. I 1893 vedtok Stortinget å innføre det reine norske flagget. Kong Oscar likte ikke det og var sterkt i mot og brukte sin veto rett to ganger ved å nekte å godkjenne loven. Ved tredje forsøk i 1898, ble loven endelig vedtatt og det reine norske flagget kunne heises både på bygninger og om bord i norske skip. Dette var en viktig seier for det norske Stortinget. Unionen med Sverige ble oppløst, og vi fikk vår egen konge. Men, folket ble satt på prøve i to nye kriger første og andre verdenskrig. 2.verdenskrig ligger nærmere i tid, og har preget mange familier i alle år etterpå. Seieren over det totalitære Tyskland har vært med å skapt identiteten til det moderne Norge. Da på nytt ble holdningene og idealene fra 1814 og 1905 satt på prøve ei prøve Norges befolkning bestod med glans. Til slutt tilbake til vår dag 17.mai vår frihetsdag. Til våre to bautaer som står her og minner oss om at noen måtte kjempe for vår frihet og sjølstendighet. Ingen ting kom av seg sjøl. Som kvinne og bygdekvinne går tankene mine til de som var att heme Hva de måtte oppleve av angst og usikkerhet, om en far, en sønn, en ektemann kom hematt. For alt ansvaret de hadde heme denne tida. Alle munner som måtte mettes. Til fedrebygda Øyer av Johan Kaspar Sprekkenhus står det skrivi i vers 3: Her fagre kvinner, byrge menn om ættearven trygde, rudde gard i lid og grend og heim i villmark bygde. Her tusund år i hardsett strid gav vigsel, von og bløming blid, der urtidsnatt og skuggetid for sol og vokster skygde I dag kan jeg si Gratulerer med dagen med alvor og høgtid og minnes de som kjempet og som seiret gjennom ufredsår unionstid fysste - og ikke minst andre verdenskrig. Vi har noe å feire! Det som begynte med feiringen av en ny stat med nasjonal egenart og egne helter ble til ei feiring av frihet! Ikke glem det som har skjedd men sjå framover og la kommende generasjoner få vokse opp og bo i et fritt og sjølstendig land! Vår frihet symboliserer og demokrati, menneskerettigheter og fredsarbeid. Vi skal se framover men ikke glemme. I vers 10 står det, som avslutning og til ettertanke: Gud sign vår bygd, vår ferdrejord. Lat lyse tider dagna. Sign grøda du og alt som gror til berging, liv og lagnad. Du Øyer bygd, du med meg er om natt ell dag, korhelst eg fèr, - til siste slag i bringa slær og songen min lyt tagna Anne Berit Riisehagen 12

Tidens salme Av Kari Irene Lien Kantor Som Tidens salme på veg inn i denne sumaren har eg valgt å trekkje fram noko av det eldste norske kristne, på nr 741 i Norsk Salmebok: Ljoset over landet dagna, og på latin: Lux illuxit laetabunda. Denne vart omsett til norsk i 1923 av Bernt Støylen. Det er etter det eg har forstått ei svært fri omsetjing i høve til den latinske teksta. Lux illuxit er ein sekvens til Olsok-messa, frå 1100- talet. Denne salma var også eit av mine tidlege møte med øyværingane fordi den var brukt på Olsok-messa på Skåden. Det var gode mannstemmer som møttest på førehand og øvde på denne fantastiske hymna frå mellomalderen. Den er diverre ikkje notert med orginalmelodien, men som vi ser - melodien til Praedicasti Dei care, også den henta frå Olavsmusikken. (Denne salmetonen sto også i Koralbok for Den Norske Kirke, men her finn vi den under salmetittelen Naglet til et kors på jorden.) Lux illuxit er å finne med riktig melodi i boka nevnt under, Nådens morgenlys. Det er gjort eit stort arbeid for å finne ut kva som vart brukt ved olsok-feiringa i Nidaros, som gjekk føre seg i 500 år fram til reformasjonen. Ut i frå mellom anna Brevarium Nidrosiense (trykt 1519), ser ein kva slag bibelske salmar som var i bruk i Nidaros., A. J. Solhaug og J Midttun har samla gamalt og nytt stoff i ei bok som heiter Nådens Morgenlys, middelaldersk Olavsliturgi i vår tid. Denne har også mange interessante artiklar om Olavstradisjonen. Henrik Ødegård og Oddmund Åvik har gjort eit verdifullt arbeid med melodistoffet til denne boka. Margot Abildsnes og Irene Bergheim står bak utgivelsen av heftene Tidebønner fra Nidaros, der eit av hefta er via olsok. Også dette inneheld alle dei viktige tidebønene for heile Olsok-døgeret. I mellomalderen var det slik at dei store høgtidene vart innleia med ei vakenatt. Slik som juleftan kjem om kvelden den 24. desember og juledagen er den 25. desember, slik er Olsok om kvelden den 28. juli og olsokdagen den 29. juli. Innanfor dette døgnet er det seks tidebøner. Den første tidebøna er vesper (aftensang) ca. kl. 18.00 den 28. juli. Kl. 01.00: innleiing til vakenatta, 02.00: fyrste nokturne, (nokturne: ein syng tre bibelske salmer, les tre tekster med svarsalmer.) 03.00: andre nokturne, kl. 04.00: tredje nokturne, kl. 05.00: siste del med Laudamus. kl. 06.00: Laudes (morgonsang), kl, 15.00: Non,(non: bøna ved den niende timen), kl. 17.30: Vesper (aftensang), kl. 21.30: Completorium (kveldsbønn). I Nidarosdomen er det Bergheim og Abildsnes sitt hefte som er brukt når ein kvart år samlast for å syngje Olavsofficiet under olsokdøgnet. Olsokvaka har vore gjennomført nå sidan midt på 1990- talet. Vi er nokre frå den gregorianske gruppa i Øyer som har vore med i Nidaosdomen og feira dette olsokdøgeret. Det er ei stor oppleving å delta. Somme har vore med kvart år sidan 2004. Det heile tek til med ei grundig førebuing, vi møtest om ettermiddagen den 25. juli. Og fram til fyrste vesper om ettermiddagen den 28. juli ventar det omlag 25 timar med øving. Det er Henrik Ødegaard og Jørn Fevang som vekslar på å væra instruktørar. Det som har gjort størst inntrykk på meg er nok vakenatta i Nidarosdomen. Det å kunne væra i domen heile natta, i stillheit, berre avbrote av sangen kvar heile klokketime. Og lyden av menneska som går på steingolv, lyden av menneske som er der, i heilagdomen. Vi som er med og syng tidebønene vert grundig instruert i at vi ikkje skal snakke inne i kyrkjerommet. Det er så godt! Denne natta er Nidarosdomen åpen for alle som vil koma inn. Derfor er det også somme av dei som ikkje har tak over hovudet som kjem inn i kyrkja denne natta. Og pilegrimar som nyttar høve til å kvila ut i domen. Kanskje smiler Olav når han ser at han er grunnen for at dette kan skje... Før innleinga til vaka, samlast alle som syng i krypten i domen, der les Margot Abildsnes frå Kristin Lavransdatter - frå når Kristin kjem til Feginsbrekka og ser utover Nidaros. Vi som syng har kvite kapper på oss. Mellom dei små sekvensane på ti-femten minutt med sang kvar heile klokketime, er det fint å vandre rundt i domen, og inn i dei små sidekapella. Nede i krypten er det kaffe og litt biteti for å halde seg vaken. Det kan røyne på når det lir utpå morgonkvisten. 13

I løpet av natta er det også tid for at Irene Bergheim kan ta med seg dei som vil til ein liten tur opp i høgda, til dei små kapella som ligg oppover i bygget. Morgonljoset er ubeskriveleg, å stå framfor vestveggen å sjå Nidarosdomen innhylla i ljoset frå sola som kjem opp i aust. Den store lovsongen, Te Deum vert sunge kl. 05.00 om morgonen. Sjølv om ein har vore vaken heile natta, er det som å vakna litt opp att når ein stemmer i med Te Deum, ei av dei eldste og mest velkjente kristne hymner: O Gud, vi lover deg! Vi bekjenner at du er Herre! Deg evige Fader ærer all jorden. Deg priser alle engler og himler og makter. Kjeruber og serafer forener sine røster og roper: Hellig, hellig er du Gud. Herre Sebaot! Himlene og jorden er full av din herlighet! Så er det morgonsangen (Laudes) kl. 06.00. Men likevel om ein blir trøytt, er det fantastisk å være med på dette, å syngja seg gjennom alle desse tekstene, som har vore brukt, og er i bruk. Og når vi kjem til morgonsangen, har vi vore gjennom natta, og kan møte dagen, fyrst med Te Deum kl. 05.00 og så kl. 06.00, innledning til Laudes: Herre, send ditt lys og din sannhet. «Ljoset over landet dagna» 14

Gud er kjærleik og det tyder at Han støtt er glad i deg. Om du gløymer Han og snur deg frå Han, fylgjer Han deg endå allstøtt på din veg. Gud er kjærleik! Frå Hans omsut kjem du aldri nokonsinne bort. Gud er kjærleik og det syner Han deg i sin eigen son. Om du åpner hugen din for honom, kjem Han til deg med sin fred si framtidsvon. Gud er kjærleik! Herren Kristus vil gå med deg her og til di siste stund. Gud er kjærleik- ja Han bær deg på sin arm kvar enda dag. Vert din livsveg tung og full av einsemd, står Hans lovnader til deg kvar stund ved lag. Gud er kjærleik og Hans truskap held deg oppe når du treng det aller mest Gud er kjærleik Han vil leie deg til ævelivets land. Der skal du ein gong få møte honom som i dåpen rekte deg si allmakts hand. Gud er kjærleik! Han skal vare deg på ferda til du kjem dit kor Han er. Gud er kjærleik sjå Han ynskjer At du er Hans tenar her. Med di hand, din fot, med dine lemer, kan du breie ut hans godleik der du fer. Gud er kjærleik! Gjer det kjent blant frosne hjarto som du støyter på i dag. Leiv Tore Briseid. 15

Poesidebutant Mangeårig redaktør av Klokkeklang, Brit Lundeby, (72) har nylig gitt ut diktsamlingen Livsbetingelse på Kolofon forlag. Det er en nydelig trykksak på godt over hundre sider med omlag 100 dikt, inndelt i 9-10 hovedavsnitt. Brit har vært lærer ved døveskolen i Øyer (Øyer off. skole for døve eksisterte fra midten på -50-tallet fram til 1979). Hun har jobba som frilansjournalist i Gudbrandsdølen i mange år, og har hatt tillitsverv og lønna verv innen Kirken, delvis som prestevikar for mange år siden. I 1986 fikk hun tildelt Øyer kommunes kulturpris bl.a. for arbeidet med Klokkeklang. Hun forteller at hun i hele sitt liv synes det har vært enklere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig. Diktene i boka har blitt til over en årrekke, og etter et puff fra nære venner ga hun seg i kast med å sortere, forkaste, skrive om og skrive nytt, som til slutt ble denne diktsamlingen. I en liten folder skriver hun om diktsamlingen: Øyeblikksbilder, viktigheten av å bli sett - ikke beglodd, erfaringer fra levd liv, tro og tilhørighet. Hun har bidratt med diktene sine i mange sosiale sammenhenger over flere år. Hun har ikke full oversikt over hvor mange eksemplarer som er solgt til nå, men de første ukene etter lanseringen solgte hun selv godt over hundre. På spørsmål om hvilket dikt hun vil dele med Klokkeklangs lesere, velger hun diktet på s. 78. I våre beste drømmer : Fra nåværende Klokkeklang redaksjon gratulerer vi med utgivelsen, og kanskje det kommer flere fra Brits hånd! Ole J. Gillebo I våre beste drømmer Det hender vi takker for Du er til. Mester. I våre beste drømmer vet vi at Du er. Hjelp oss å se at Du er storheten vi søker, kjærligheten vi lengter etter, og er trofast nok til å holde fast ved oss også når vi rømmer. Foto: Silje Rindal. 16

Sykehusprest I GD har det flere ganger den senere tiden vært etterlyst når en kan forvente at det blir tilsatt ny sykehusprest ved sykehuset I Lillehammer etter at Tor Ole Bjerke gikk av i 2009. Jeg har ikke registret noe svar av de som en måtte forvente svar fra. Derfor stilte jeg følgende spørsmål til prosten: Hvem sitt ansvar er dette? Har prosten noe med det? Hvordan dekkes prestetjenesten ved sykehuset nå? Etter purring fikk jeg slikt svar 5. Juni: "Prosten har ikke noe formelt ansvar for denne stillingen. Det er Sykehuset Innlandet som både lyser ut, tilsetter og har arbeidsgiveransvaret. Men stillingen står under biskopens tilsyn. Det er prestetjeneste knyttet til sykehuset i Lillehammer også nå: I forståelse med sykehusprestenes fagråd og fagforening er det inngått avtaler med seks prester i området som tjenestegjør på tilkalling. Dette er ikke en del av deres vanlige og daglige tjeneste, men noe man har tatt på seg som en ekstra tjeneste for sykehuset i vakanse og tilsettingsperioden. Alle prestene i dette området har ett ønske: at det ansettes sykehusprest i full stilling så snart som mulig. Det er kun da at denne tjenesten ved sykehuset vil bli ivaretatt på en god måte for alle: Pasientene, sykehuset - faglig sett - og kollegialt i området." Red. SANTALEN I marsnummeret 2010 av Klokkeklang hadde vi ei brei omtale av misjonæren Lars Skrefsrud. Birgit Høgvold er i besittelse av innbundne årganger av santalmisjonens medlemsblad, Santalen. Her har vi tatt bilde av framsida av nr.1 som kom ut i 1883. Santalen kom ut helt til 2001, men da ble Santalmisjonen fusjonert med Normisjon. 17

Praktisk kristendom Av Ole J. Gillebo Jeg hadde for noen dager siden besøk av en meget engasjert tretling, Knut Jakobsen. Etter en lang og interessant samtale kan jeg ikke finne noen bedre overskrift enn den som står over her. Saken gjelder barnehjemsarbeidet som en flokk tretlinger står for i Russland: Prosjektet JAMM. Det hele startet etter en julegavetur til Russland i 2003 da 8 medlemmer av gruppa var med. Det er en elendighet som ingen av oss i vår velferdsstat kan ane omfanget av. Dette barnehjemmet ligger ca. 10 mil nord for byen Pskov. Barnehjemmet huser ca. 125 barn i alderen 7-18 år, de fleste foreldreløse. Hvert 4. russiske barn kommer på barnehjem p.g.a. fattigdom, alkoholproblemer og kriminalitet. Barna mangler absolutt alt, slik at alt fra en penn, en liten bamse eller ei bok er for dem store ting. Og så mangler de voksenkontakt, alene som de er. Barna har vanlig skole, de lærer å lese og skrive, og de har forming. Men det er bare det at det er så altfor lite å hjelpe seg med. jamm- gruppa bestemte seg tidlig i engasjementet å pusse opp barnehjemmets bygning som inneholdt spisesal og kjøkken. De fikk etterhvert på plass kjøkkenmaskiner, dekketøy, møbler og mye mer, og til dette arbeidet fikk gruppa støtte fra diverse lag og foreninger. Gruppa samarbeider Russlands team. 18

Eksempel på bidrag. med en organisasjon som heter Russian Childeren Foundation. Gruppa reiser et par ganger i året til barnehjemmet for bl.a. for å forsikre seg om at pengene blir brukt som tenkt. Det vil gå for langt å referere alt Jakobsen fortalte, men- som han sa: Det finns itte eit eineste hus i heile Øyer som æ så dåle som aille der borti! Turene til barnehjemmet går med buss, fra Ringebu Bilruter, som gruppa får til sjølkost og snautt nok det, og sjåføren, Ingolf Ånsløkken fra Fåvang er med på dette som gratisarbeid. Og på disse turene er det med folk fra mange steder i dalen, bidragsytere enten med penger eller produkter. Men hå mye omsetning har døkk hatt desse åra døkk ha drivi på? spør jeg. Etter ei raskt hugguregning er svaret fra Jakobsen: Det æ nok mesta ein million norske kroner. Og dette er innsamla midler, i tillegg kommer alle produkter, f.eks. ein haug med sokker og labber og mye mer. Tiltaket som fem vennepar satte i gang for 8-9 år siden har hatt smitteeffekt, flere og flere vil være med på dette. Kjære lesere! Jeg håper at dere skjønner Jakobsens besøk hos meg ettermiddagen den 26. mai gjorde et sterkt inntrykk. Jeg er imponert over at det går an å kunne skape en slik glød, og igjen blir vi minna om at hver gang vi jamrer oss for enkelte ting som ikke er slik det burde være, så er det småting langt bak komma. Jeg håper dere er enig i at det er ei lugom overskrift. Vil dere vite mer om denne saken, så er Knut Jakobsen beredt til å svare, tlf. 612 76 626. Fra barnehjemmet. 19

Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Rådet hadde møte 11.mai og behandla følgende saker: Sak 16: Tilsetting av kirkeverge. Som bakgrunn for saken førelå et notat fra lederen som var unntatt offentlighet. Saken ble behandlet for lukkede dører. Rådet gjorde slikt enstemmig vedtak: Det kirkelige råd finner at i dette tilfelle er utlysing av stillingen uhensiktmessig. Berit Sundli tilsettes som kirkeverge i hel stilling fra 1. Juni 2010. Lønns- og forhandlingsutvalget gis fullmakt til å inngå avtale om lønn Redaktøren viser for øvrig til lederens redegjørelse, side 26. Sak 17 Dialogmøte 2010 Økonomiutvalget hadde møte i forkant av dialogmøte med Øyer kommune. Prioriterte oppgaver ble diskutert og lagt fram på dialogmøtet. Leder Geir Korslund, nestleder Kristian Tande og kirkeverge møtte på dialogmøtet 6. mai. Referat fra dialogmøte gjennomgått av leder. Referatet vedlegges protokollen. Kommunens budsjettrammer for 2011 blir lagt fram i juni. Sak 18 Åpen kirke sommeren 2010 Juli måned er ok. Fredag til mandag. Diskusjon om tidspunkt på dagen. Hva er mest hensiktsmessig for å få folk til kirka. Andre punkter som ble diskutert var: Skilting Markedsføring Plakatutforming, plassering Vakter Gjestebok Fåberg veikirke Organiseres i Øyer og Tretten. Spørre Kari Torp Manengen og Inger Reichmuth om bistand for organiseringa. Sak 19 Sak 20 Vedtak: Vi vil ha åpen kirke i begge sokn i juli. Åpningstider justeres i forhold til sist år. Organiseringa tas opp på møte i juni. Nytt fra utvalgene Leder i Kirkegårdsutvalget Nils Kristian Gillebo orienterer om oppgavene i utvalget: Praktiske oppgaver som organisere vårdugnad og andre dugnader på kirkegårdene. Skaffe juletre til kirkene. Se over kirkegårdsutstyret og maskinene Sette opp budsjett for utvalgets arbeidsområde Lager årsmelding Lage innstilling på behov for utstyr til drift på Bruvin Utvalget bes vurdere om antall medlemmer bør utvides når vi tar ibruk Bruvin våren 2011. Det er ønskelig at alle utvalgene blir presentert for ØTKR. Dette vil gi en helhetlig forståelse for det arbeidet som legges ned på de forskjellige områder. Utvalgene og deres arbeid vil også bli omtalt i Klokkeklang i løpet av 2010. Referatsaker Dugnad på begge kirkegårder med rekord-oppslutning. I Øyer var det 41, på Tretten 43. Sanitetskvinnene spanderte kaffe begge steder. Tusen takk. Tretten kirke. Referert fra menighetsmøte den 14. April, fra befaring med riksantikvaren og folk fra kommunens byggetjeneste. Rundskriv om forvaltning og registrering av kirkeinventar Rundskriv. Tilskott og istandsetting av kyrkjebygg utvida investeringsramme under ordninga med rentekompensasjon Søknad om kollekt til TV-aksjonen Flykningehjelpen 20