20.10.2009 Kapittel 2... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 2 -... 3 Yttervegg... 3 Gulv... 8 Innervegg... 11 Hvordan ser veggene ut?... 17 Referansepunkt i vegg på venstre/høyre side... 23 Start fra kjent referansepunkt... 25 Veggposisjonering i forhold til markørens posisjon (snappunkt)... 26 Angre/gjøre om... 28 Lukk veggkontur... 30 Vegg med kjent vinkel og ukjent lengde mellom to vegger... 34 Flytt vegg UTEN at veggretning er låst... 35 Vegg med ukjent vinkel og ukjent lengde mellom to vegger... 36
2... Kapittel 2 20.10.2009
20.10.2009 Kapittel 2... 3 Kapittel 2 - Yttervegg Start plantegning med å tegne ytterveggene. Gjennomfør prosjektet som beskrevet. Resultatet skal se slik ut: Fullført plantegning Ytterveggene skal tegnes med vegg nr. 10227 Utvendig vegg med liggende kledning 215 mm. Dette er en standard yttervegg med bindingsverk 36 x 148 og liggende kledning. Veggen er 215 mm tykk. Ved opptegning av vegg inngis lengder og posisjoner via en referanselinje. Referanselinjen skal ligge langs utvendig bindingsverk og er en tenkt linje gjennom de punktene du inngir ved opptegning av veggen. Ytterveggene tegnes alltid i positiv retning om Z-aksen (mot klokken) - da vil innside vegg komme inn i huset. Vi kan også inngi referanselinjen til utside og innside vegg - eller høyre side og venstre side i veggen sett i veggens tegneretning. Det kan også inngis at referanselinjen ligger i senter vegg - eller hvor du selv måtte velge i selve veggen - fra innside vegg til f.eks. utvendig bindingsverk. Innside yttervegg Tegneretning Referanselinje Utside yttervegg
4... Kapittel 2 20.10.2009 Utvendig bindingsverk ligger 161 mm fra innside vegg Hjørnene langs utvendig bindingsverk skal inngis når ytterveggen tegnes. Heltrukket linje markerer utvendig bindingsverk. Stiplet strek viser til veggens utside. Klikk Verktøysett for vegg Velg i verktøyboksen Vegg Tegn vegg... I følgende dialogboks tas det stilling til veggtype, referanselinje, høyde, referansehøyde, hjørnebord, med mer. Klikk på dialogboksens hjelpeknapp for mer informasjon.
20.10.2009 Kapittel 2... 5 Velg som vist ovenfor. Avslutt med OK. Se meldinger fra programmet i øverste meldingsfelt og følg disse. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Start i origo. Plasser trådkorset i nærheten av i det lille krysset hvor x- og y-aksen skjærer hverandre - til du ser teksten Punkt (0, 0, 0) i skjermtipset. Klikk venstre musetast. Første hjørne er markert. Neste hjørne skal ligge horisontalt til høyre for dette. Tegneretning er "mot klokka". Inngi neste punkt i vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Trykk [ ]. Skriv 12. Trykk OK (fra hjørne 1 til 2 - se figuren ovenfor.) Trykk [ ], skriv 7.8. Trykk OK (fra hjørne 2 til 3). Hvis veggen forsvinner ut av synsfeltet på skjermen, kan du rulle på midterste musetast mot deg for å forminske bildet i skjermen. Dette kan gjøres samtidig som du er i tegneprosessen for å tegne vegg. Hvordan når det ikke stemmer Hvis feil lengde inngis eller veggen/referanselinjen som viser går i feil retning, kan dette rettes opp ved å trykke på tasten [Backspace]. Denne er merket [ ] og ligger vanligvis over tasten [Enter] på høyre side av tastaturet. Hver gang tasten [ ] brukes, går programmet et trinn tilbake. Denne muligheten for å rette opp feil kan nyttes så lenge meldingen nederst i skjermen er: Inngi neste punkt (eller startpunkt) i vegg...
6... Kapittel 2 20.10.2009 Opptegning av vegg hvor lengde fra hjørne til hjørne inngis. Trykk [ ], skriv 7.2. Trykk OK (fra hjørne 3 til 4). Trykk [ ], skriv 1.8. Trykk OK (fra hjørne 4 til 5) Trykk [ ], skriv 4.8. Trykk OK (fra hjørne 5 til 6) Trykk [ ], skriv 9.6. Trykk OK (fra hjørne 6 til 7) Hvordan når det ikke stemmer Er hjørner plassert feil og ønsket er å begynne på nytt, kan kommandoen Tegn vegg avbrytes. Trykk [Esc]. Klikk Gjennoppfrisk skjerm [RP] Når alle seks hjørnene er markert, og skråpunktet er kommet tilbake til det første hjørnet (1/7) igjen, vil programmet tegne opp ferdig vegg. Det dukker opp en dialogboks som bekrefter valg av vegg, høyder, mm og hvor diverse egenskaper vedrørende vegg kan inngis. I denne omgang bekreftes det som foreslås ved å klikke på OK-knappen. Mer informasjon er å lese i alle dialogboksene som er tilknyttet vegg sine Hjelpeknapper.
20.10.2009 Kapittel 2... 7 I meldingsfeltet øverst i skjermen viser programmet meldingen om at ny vegg kan tegnes opp da med samme definisjon som forrige. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. I dette tilfellet skal det ikke tegnes opp flere ytterveggen og veggopptegning avsluttes via [Esc]-tasten. Dette kan også utføres ved å klikke på det rød kysset oppe til venstre. Opptegning av ytterveggene er avsluttet. Legg merke til at inngitt vegglengde viser i veggene. Dette som kontroll av lengden på inngitte vegglengder vil aldri bli utskrevet på papir. Kan slås av/på via viste knapp. Hvordan når det ikke stemmer... Er resultatet anderledes enn vist i ovenstående skjermbilde, kan veggene redigeres, evnt slettes og tegnes på nytt. I opplæringssammenheng kan du slette og tegne på nytt igjen for å få det riktig første gang. Da må du først slette veggen. Her vises en metode hvordan slette alle vegger som er tegnet i en sekvens. Pek på en av veggene og klikk venstre musetast. Klikk så på høyre musetast for å få fram hurtigmenyen. Velg Velg alle veggene i sekvensen. Alle veggene i sekvensen vil bli markert i tegningen. Klikk på tastaturet [Del] og alle veggene slettes. Vær obs på Angreknappen øverst i skjermen. Kvitter ut OK på spørsmålet om veggsekvensen skal slettes. Start opptegning som foran.
8... Kapittel 2 20.10.2009 Gulv Det kan legges på gulv automatisk i forhold til veggene som er satt inn. Da vil også utvendig veggkontur ha en gulvtykkelse å forholde seg til når fasader og 3D-modeller skal genereres dvs inkludere gulvtykkelse i utvendig kledning. Merk den nederste ytterveggene og klikk høyre musetast for å få hurtigmenyen. Velg i hurtigmenyen: Opprett gulv basert på veggsekvens. Følgende dialogboks dukker opp: Velg ønsket gulv i listen øverst i dialogboksen her velges: 223 mm bjelkelag (288mm). Refer.høyde er referansehøyde for plassering av overkant gulv relativ til origo - utgangspunktet for 1.etg. er 0. Se ellers i fanene Snitt og Farge/lag hvordan sjiktene i gulvet er bygget opp. Legg merke til at en meget enkelt kan bygge opp sine egne gulvtyper og lagre disse. Aksepter de foreslåtte verdiene for tregulvet. Kontroller de andre valgene og trykk OK.
20.10.2009 Kapittel 2... 9 Gulvet blir markert på planen med et rutenett på 60 x 60. Dette kan slås av/på via lag som kan velges i hovedknapperaden Vis lag. Riktignok vil det aldri komme med på utskrift av plantegningen. Hvordan når det ikke stemmer... Er resultatet anderledes enn vist i ovenstående skjermbilde, kan gulvkonturen justeres. Når gulvet er markert, klikk høyretast for hurtigmeny for å se valgene. Slette marker rutenett i gulv slik at gulvet er stiplet og trykk på [Del]-tasten. Flytte - marker rutenett i gulv slik at gulvet er stiplet, pek på det markerte punktet ca. midt i gulvet slik at skjermtipset Flytt objekt viser. Klikk på venstre musetast og flytt gulvet. Gulvet festes vhja venstre musetast eller valg som ligger i hjelpemenyen som du får fram ved å klikke høyre musetast.
10... Kapittel 2 20.10.2009 Når gulvet er dynamisk, vil det i utgangspunktet ha festepunkt i det markerte midtpunktet. Men festepunktet kan flyttes til et av de andre hjørnepunktene i konturen. Hvis du klikker på [Tab]-tasten når gulvet er dynamisk, vil du se at festepunktet flyttes. Da kan du feste gulvet i tegningen ut fra det mest hensiktsmessige punktet i gulvet. Endre egenskap ønskes egenskapene for gulvet endret, f.eks. gulvtype, referansehøyde ol, peker du på gulvet og dobbelklikker med venstre musetast, og dialogboksen for gulvet kommer frem og endringer kan utføres. Endre kontur i hvert hjørne i konturen er det markert et knekkpunkt. Disse kan flyttes, slettes, mm. Pek på ønsket knekkpunkt og trykk høyre musetast. Utvide kontur det kan også tilføyes nye punkter i konturen ved å peke på de punktene som ligger i mellom knekkpunktene. Pek på ønsket knekkpunkt og klikk høyre musetast for å frem hjelpemeny.
20.10.2009 Kapittel 2... 11 Her kan en da velge om nytt punkt skal legges til, en hel linje (dvs mellom to knekkpunkt) skal forskyves eller hele konturen skal parallellforskyves inn- eller utover. Her vises et eksempel hvor det er tilføyd to nye knekkpunkt på venstre side. Innervegg Innerveggene tegnes ved å inngi posisjon og lengde på veggen ved å peke med mus. Punktene markeres ved å trykke venstre musetast. Nå skal vi bruke gitteret (modulnett) som vises i skjermen.
12... Kapittel 2 20.10.2009 Gitteret kan også slås av/på via Vis gitter i hovedknapperaden. Det foreslåtte gitteret er på 60 cm. Gitteret er egentlig satt opp som: 0.30 x 0.30 x 2. Dette gir et gitter (modulnett) med 0,3 m ruter. Annet hvert punkt er synlig. Innerveggene tegnes som vist i figuren. Start med veggen som går fra yttervegg til yttervegg (punkt 1 til punkt 2) midt i hovedbygget: Velg Verktøysett for vegg Tegn vegg Velg veggtype i nedtrekkslisten: 10003. Innv 98 1-1x13. Valg av veggtype kan utføres ved å skrive inn nummer på veggen eller velge i listen. Alternative vegger kan også finnes via knappen Bla igjennom. Velg referanselinje: Senter - dvs at veggen sentreres om de punktene som pekes inn for å posisjonere veggen. Veggen skal være uten hjørnebord. Programmet er klar til å ta i mot startpunktet for veggen. Klikk OK.
20.10.2009 Kapittel 2... 13 Innervegger Referanselinjen settes til senter vegg - dvs at veggen sentreres om de punktene som pekes inn for å posisjonere veggen. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet. Pek startposisjon for veggen ved å plassere trådkorset cirka midt på innside av høyre yttervegg. Programmet kvitterer med en rød sirkel når du treffer kjente punkt i tegningen bl.a. midtpunkt på en linje. Punkt markert med rød sirkel er kjente punkt i tegningen og kalles snappunkt dvs et punkt du kan snappe til. Klikk så med venstre musetast på midtpunktet da er startpunktet for veggen gitt. Inngi neste punkt i vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Plasser trådkorset vinkelrett på innsiden av den venstre veggen.
14... Kapittel 2 20.10.2009 Programmet kvitterer med en rød sirkel når du treffer kjente punkt i tegningen bl.a. normalt på en linje. Klikk venstre musetast. Avslutt posisjoneringen ved å inngi [Enter]. Kvitter ut dialogboksen ved å akseptere foreslåtte verdier. Midtveggen blir tegnet. Inngi OK i dialogboksen som viser veggens egenskaper. Kommandoen for opptegning av vegg er fortsatt aktiv, og du kan fortsette å tegne samme type vegger via samme metode som vist. Inngi startpunkt for vegg - plasser trådkorset over aktuelt gitterpunkt og klikk høyre musetast. IKKE klikk på VENSTRE musetast.
20.10.2009 Kapittel 2... 15 Som sagt: Ikke klikk på venstre mustetast. Klikk på HØYRE musetast for å få fram hjelpemenyen. Velg i menyen Flytt relativt fra markørens posisjon. Velg i neste meny som dukker opp: Flytt vinkelrett på angitt linje. Nå blir snappunktet brukt som utgangspunkt for neste posisjon. Vær obs på at det enda ikke er inngitt et punkt i gitterpunktet, men kun plassert trådkorset i en kjent posisjon. Lokaliser linjen som punktet skal prosjekteres mot pek på innside vegg og klikk venstre musetast for startpunkt. Videre pekes det opp mot den langsgående innerveggen til skjermtipset viser Normal til linje. Her klikkes det på venstre musetast.
16... Kapittel 2 20.10.2009 Opptegning av vegg avsluttes ved å inngi [Enter] og veggen tegnes. Befkreft veggens egenskaper i dialogboksen ved å klikke på OK. Tegne vegg prosessen avsluttes med [Esc] når en er ferdig. Feil plassering av veggen kan rettes opp på samme måte som beskrevet under yttervegg. Plassering kan endres når meldingen Inngi neste punkt/startpunkt for vegg vises ved å trykke på tasten [ ] (Backspace). Kommandoen kan også avbrytes ved å trykke [Esc]. Lokalisering av startpunktet gjøres om igjen etter at Tegn vegg i menyen Vegg er valgt. Veggen kan også flyttes ved på klikke på den dvs markere veggen og høyreklikke for hurtigmeny. Pek på knekkpunktet som viser i veggens midtpunkt: Sett inn knekkpunkt og klikk høyre musetast: Velg Flytt vegg. Ønskes veggen forkortes/forlenges, pekes på knekkpunktet i den aktuelle veggenden.
Hvordan når det ikke stemmer... 20.10.2009 Kapittel 2... 17 Velg Flytt veggende. De gjenstående innerveggene kan tegnes inn ved å kopiere den første, men i oppgaven bør du nå for treningens skyld tegne de inn som beskrevet tidligere. Vær obs på at mange av valgene i menyen også har hurtigtaster slik at en skal slippe å klikke seg gjennom flere menyer. Når innerveggen skal starte vinkelrett på innside vegg og posisjoneres via et gitterpunkt, så kan dette utføres ved å plasseres markøren på aktuelt gitterpunkt og så via tastaturet bruke [Shift]+[L]. Foran i oppgaven brukte du høyreklikkmenyen for å aktivere det samme.: Klikk på HØYRE musetast for å få fram hjelpemenyen. Velg i menyen Flytt relativt fra markørens posisjon. Velg i neste meny som dukker opp: Flytt vinkelrett på angitt linje. Innervegger med referanslinje i senter Hvordan ser veggene ut? Modellen kan vises i flere detaljnivå - plan, fasade og 3 dimensjonalt. Klikk Presentasjonsegenskaper
18... Kapittel 2 20.10.2009 Velg Detaljert. Klikk [OK]. Via valget Vis lag kan rutenettet i gulvet slås av. Klikk 3D-modell
20.10.2009 Kapittel 2... 19 Dobbelklikk på midterste musetast for å fylle ut skjermbildet i standard perspektiv projeksjon. Bildet kan flyttes ved å flytte knappene på rullefeltene nederst og til høyre i skjermen. Hvis du holder nede midterste musetast og kommer det fram et symbol som består av to ellipser. Hold midterste musetast nede og roter bildet ved å flytte musen. Klikk Presentasjonsegenskaper og velg Detaljoppsett: 3D flat.
20... Kapittel 2 20.10.2009 Rotert 3D-modell i 3D flat Klikk Rom-modell og gjør tilsvarende. Ved å rulle på hjulet (midterste musetast) på mus vil modellen flyttes til eller fra i skjermen. Rotert rom-- modell i 3D flat Velg meny Vindu Ordne horisontalt.
20.10.2009 Kapittel 2... 21 Klikk i hver enkelt vindus overskrift for å få det spesifikke vinduet aktivt. Er resultatet som vist, lagres tegningen for å sikre at det blir tatt vare på all informasjon. For øvrig lagrer programmet en sikkerhetskopi for hvert 5 minutt. Velg Fil Lagre alt. Klikk i planens øvre høyre hjørne; maksimer vindu eller dobbelklikk på overskriften i ønsket vindu. Plan i Detaljert med tett skravur i plan Klikk Presentasjonsegenskaper. Velg Detaljoppsett: Forenklet.
22... Kapittel 2 20.10.2009 Plan i forenklet detaljnivå
20.10.2009 Kapittel 2... 23 Referansepunkt i vegg på venstre/høyre side Lagre tegningen slik at du etterpå kan eksperimentere med veggtegning. En skal nå se på at referansepunkt for vegg kan også ligge på venstre eller høyre side i den veggen som skal tegnes. Forstørr opp øverste venstre del av planen. Her er referansepunktet på venstre side i veggen sett i kjøreretning dvs i den retning en tegner veggen (pil). Velg Tegn vegg. Velg referanselinje: Venstre side/innside. Velg OK. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Plasser trådkorset i punkt 1 og en rød sirkel samt skjermtipset viser Endepunkt. Trykk venstre musetast. Inngi neste punkt i vegg plasser trådkorset på den linjen hvor punkt 2 skal inngis en rød sirkel samt skjermtipset Normal til linje viser. Trykk venstre musetast. Avslutt med [Enter].
24... Kapittel 2 20.10.2009 Her er referansepunktet på høyre side i veggen sett i kjøreretning dvs i den retning vi tegner veggen (pil). dvs veggen kommer på venstre side av referansepunktet - sett i kjøreretning. Velg Tegn vegg. Velg referanselinje: Høyre side/utside. Velg OK. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Plasser trådkorset i punkt 1 og en rød sirkel samt skjermtipset viser Endepunkt. Trykk på venstre musetast. Inngi neste punkt i vegg plasser trådkorset på den linjen hvor punkt 2 skal inngis en rød sirkel samt skjermtipset Normal til linje viser. Trykk venstre musetast. Avslutt med [Enter].
20.10.2009 Kapittel 2... 25 Start fra kjent referansepunkt Når en kjenner avstand fra f.eks. et hjørne (kjent punkt) bort til startpunktet for neste vegg som skal tegnes, så kan denne avstanden inngis etter Tegn vegg... er aktivert. Det skal tegnes inn en vegg i planens øvre høyre hjørne. Velg først referansepunkt på venstre side. Forstørr opp øvre høyre del av planen ved å holde nede midterse musetast og ringe inn (zoome) den delen en ønsker å forstørre. Velg Tegn vegg... og velg veggtype samt referansepunkt på venstre side. Inngi startpunkt for vegg - se meldingsfeltet øverst i skjermen. Plasser trådkorset i øverste høyre hjørne i punkt 1 og høyreklikksmenyene kan brukes for å flytte markør i i forhold til snappunktet (markørens posisjon. Men nå skal hurtigtastene brukes dvs piltaster. Hvis du skal gi posisjon i forhold til der snappunkt (rød sirkel) er plassert i skjermen, inngis: [Shift] + ønsket pilretning. Her inngis: [Shift] + [ ]. Svar ønsket forflytning dvs posisjonen til startpunktet fra hjørnet som er 3 meter.
26... Kapittel 2 20.10.2009 Skriv inn i feltet for Lengde: 3. Trykk OK. Videre pekes det mot den langsgående innerveggen til skjermtipset viser Normal til linje. Her klikkes det på venstre musetast. Avslutt med [Enter]. Avbryt veggprosedyren etter den andre dialogboksen har vært aktivert med [Esc]. Det er mulig å kunne angre og gjøre om inngitte ordre i tegningen. De siste tre veggene som er tegnet skal slettes dette var kun et eksperiment. Veggposisjonering i forhold til markørens posisjon (snappunkt) Når vegg tegnes kan en gi nye veggpunkter i forhold til sist gitte vhja piltastene som du allerede har benyttet. En kan også gi nye posisjoner via snappunkt dvs der hvor markør er plassert i skjermen. I eksempelet skal det tegnes en vegg fra hjørnet og som skal stoppe 1.5 m fra veggen nedenfor.
20.10.2009 Kapittel 2... 27 Velg Tegn vegg og inngi referansepunkt i vegg på høyre side. Inngi startpunkt som vist som et rødt kryss i figuren ovenfor. Pek vinkelrett ned på vegglinjen da vil snappunktet bli stående der. Velg hurtigtast [Shift] + [ ] og gi avstand 1.5 på forespørsel. Avlutt med [Enter] + OK + [Esc]. Legg merke til de forskjellige valgene en har i forhold til snappunkt/markørens posisjon i hurtigmenyen: Flytt relativt fra markørens posisjon. NB lær deg de mest brukte valgenes hurtigtaster!
28... Kapittel 2 20.10.2009 Angre/gjøre om Det er mulig å kunne angre og gjøre om inngitte ordre i tegningen. De siste tre veggene som er tegnet skal slettes dette var kun et eksperiment. Etterhvert som en inngir ordrer i tegningen, vil disse ordene bli registrert i en egen liste som kan vises i listefeltet se til venstre i bildet av skjermen ovenfor. Klikk på Angre/Gjør om i listen. Denne listen er beskriver ordrene som er inngitt og vil vedvare til tegningen avsluttes. Det er ordrene i denne listen en kan angre og så gjøre om. Via listefeltet kan en angre en eller flere ordre ved å merke disse i listen. Når ønskede ordre er merket, høyreklikkes på mus og klikk så på venstre musetast i feltet som viser Angre merkede handlinger.
20.10.2009 Kapittel 2... 29 Listen blir splittet ut fra den øverste merkede ordren med en stiplet strek. Det nedenfor den stiplede streken kan gjøres om dvs hentes tilbake i tegningen før lagring foretas. Det ovenfor den stiplede streken kan en merke og angre slik som beskrevet Det er også mulig å angre en og en operasjon via knapp i hovedknapperaden. Lagre tegningen og legg merke til at selv om tegningen er lagret, så kan det angres. Hver gang du kommer inn i tegningen, er listen helt tømt og startes på nytt med de kommandoer som inngis.
30... Kapittel 2 20.10.2009 Lukk veggkontur En har nå sett at veggen tegnes opp når en avslutter med å gi et siste punkt i det første punktet dvs en har markert en lukket kontur. Programmet avslutter da tegneprosessen for opptegning av vegg og utfører veggen. Dette skjer også når en trykker på [Enter]-tasten. I hurtigmenyen for opptegning av vegg, finns også tre andre muligheter for å avslutte opptegningen og få veggen utført. Her vises eksempel på bruk av de tre mulighetene: Lukk kontur Når en inngir punkter for en veggkontur, kan dette valget gjøres, og programmet inngir automatisk et siste punkt i det startpunktet dvs lukker konturen og tegner opp veggen. Velg Tegn vegg og inngi f.eks. 4 punkt som vist ved å klikke på venstre musetast. Klikk så på valget i menyen Lukk konturen eller trykk på tasten/bokstaven [H] som er hurtigtasten for dette valget. Opptegningen avsluttes og veggen blir tegnet.
20.10.2009 Kapittel 2... 31 Lukk konturen med et rettvinklet hjørne Når en inngir punkter for en veggkontur, kan dette valget gjøres, og programmet inngir automatisk de to siste punktene i konturen dvs det lages et vinkelrett hjørne og avslutter der det første punktet ble inngitt. Velg Tegn vegg og inngi f.eks. 3 punkt som vist ved å klikke på venstre musetast. Klikk så på valget i menyen Lukk konturen med et vinkelrett hjørne. Opptegningen avsluttes og veggen blir tegnet med det nest siste to siste hjørnet på 90.
32... Kapittel 2 20.10.2009 Lukk konturen med to vinkelrette hjørner Når en inngir punkter for en veggkontur, kan dette valget gjøres, og programmet inngir automatisk de to siste punktene i konturen dvs det lages to vinkelrette hjørner hvor det siste avslutter der det første punktet ble inngitt. Velg Tegn vegg og inngi f.eks. 3 punkt som vist ved å klikke på venstre musetast. Klikk så på valget i menyen Lukk konturen med to vinkelrett hjørner. Opptegningen avsluttes og veggen blir tegnet med de to siste hjørnene på 90.
20.10.2009 Kapittel 2... 33 Lukk konturen vinkelrett på første hjørne Når en inngir punkter for en veggkontur, kan dette valget gjøres, og programmet inngir automatisk de to siste punktene i konturen dvs siste linjestykket tilpasses automatisk slik at det blir en rett vinkel mellom start- og sluttlinjen. Siste punkt blir inngitt i det første, konturen lukkes og veggen opptegnes automatisk. Velg Tegn vegg og inngi minimum 4 punkt f.eks. som vist ved å klikke på venstre musetast. Klikk så på valget i menyen Lukk konturen vinkelrett på første hjørne. Opptegningen avsluttes og veggen mellom punkt 3 og 4 blitt automatisk justert slik at det blir avsluttet med et 90 hjørne der en startet opptegningen.
34... Kapittel 2 20.10.2009 Vegg med kjent vinkel og ukjent lengde mellom to vegger Her vises hvordan en kan inngi en vegglengde i en bestemt retning dvs å flytte rotert (polar). Eksempel: Velg Tegn vegg "Inngi startpunkt for vegg..." Pek for startpunkt i pkt. 1 - og trykk venstre musetast. Høyreklikk for å få hjelpemenyen og velg Flytt relativ fra siste posisjon - og videre i undermenyen her Polare koordinater (vinkel + lengde) eller inngi hurtigtast for å oppnå samme funksjon ved å trykke på [9]. Inngi en lengde kortere enn antatt - samt vinkelen som gir veggens retning Inngi som vist. Trykk OK. Avslutt med [Enter]. Bekreft veggens egenskap og avbryt veggkommando med [Esc].
20.10.2009 Kapittel 2... 35 Den skrå veggen start og slutt skal nå justeres mot veggen nedenfor og ovenfor. Marker veggen og pek på knekkpunktet i den enden som skal justeres mot annen vegg slik at skjermbildet viser Flytt veggende. Klikk på knekkpunktet, høyreklikk og velg Lås veggretning. Hold nede tastene [Ctrl]+[L] og pek på aktuell linje. Når den blir markert rød, klikkes på venstre musetast. Gjør evnt. tilsvarende i andre enden. Flytt vegg UTEN at veggretning er låst Tilsvarende justering av veggende som ble vist i forrige avsnitt har låst retning og veggen kan forlenges/forkortes i samme retning. Hvis en vegg skal justeres i fri retning, må denne låste retningen slås av. I viste eksempel er en vegg tegnet mellom to vegger. Høyre side av veggen skal nå flyttes opp til skapet. Marker veggen og klikk på Flytt veggende.
36... Kapittel 2 20.10.2009 Pek på aktuell veggende og høyreklikk for hurtigmeny. Her klikkes på Lås veggretning og den blir slått av det gir mulighet til å peke fritt. Pek og klikk på punktet som vegg skal flyttes til. Justering av skrå vegg mot vegg utføres som beskrevet tidligere. Vegg med ukjent vinkel og ukjent lengde mellom to vegger En veggs start og slutt kan tilpasses i henhold til veggens retning i forhold til de vegglinjene den skal strekkes fra og mot. I dette eksemplet skal veggen pekes inn ved hjelp av punkter. Start- og sluttpunkt kan være kjent og gitt på forhånd - eller en nytter snapp/gitterpunkter. For å få veggens sluttflate automatisk justert mot veggen det tegnes mot, må det pekes på skjæringspunkt på linje eller linjen må markeres som hjelpelinje i tegneprossessen vhja [Ctrl]+[L]. Velg Tegn vegg Pek og marker for startpunkt et kjent punkt på linjen - punkt 1. Pek og marker for et kjent sluttpunkt på vegglinjen og avslutt med [Enter] punkt 2.
20.10.2009 Kapittel 2... 37 Her er det først lagt inn en hjelpelinje hvor startpunktet for veggen skal ligge i skjæringpunktet mellom vegglinjen og hjelpelinjen. Det andre punktet skal ligge på linjen til høyre og hold ned [Ctrl]+[L] for å markere linjen når det klikkes på festepunktet. Klikk på festepunktet. Veggen justeres da automatisk både ved start- og sluttpunkt. Når denne type vegg som skal justeres mot annen vegglinje posisjoneres vhja kun punkter, må justeringen foretas etterpå. Da har ikke programmet linje å justere veggen mot, men kun punkt. Start veggtegning og inngi Startpunkt for eksempel i gitter. Inngi sluttpunkt i et punkt kan være gitterpunkt eller forflytning fra kjent punkt.
38... Kapittel 2 20.10.2009 Avslutt med [Enter]+[OK]+[Esc] Vegg blir tegnet, men med rettvinklet start og slutt. Marker veggen og pek Flytt veggende. Klikk på markeringen for flytt veggende. Hold nede tasten [Ctrl]+[L] Klikk venstre musetast. Gjør tilsvarende i andre veggende og pek på aktuell linje.