Kapittel Kapittel Innhold... Side

Transkript

1 Kapittel Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - stegning... 3 Tilpassing i Arkitekt... 3 Kontroll av arkitekt-underlag... 3 Underlag for Konstruksjon... 7 DDS-CAD Konstruksjon... 8 Underlag fra Arkitekt... 9 Standardoppsett for overføring fra Arkitekt Stikkbjelker Justering av utsparing Dobbelbjelke Rediger bjelke i våtrom Splitt modulbjelker Splitte bjelker mot ståldrager Balkonggulv Målsett tegning Lag liste Vektorfil Plasser på ark (ramme og tittelfelt)... 45

2 2... Kapittel

3 Kapittel Kapittel 1 - stegning Med bjelkelagsmodulen av Konstruksjon kan det konstrueres/tegnes vilkårlige bjelkelag. Det finnes funksjoner i denne modulen som dekker vanlig utlegg av bjelker, samt funksjoner som muliggjør oppbygging basert på elementproduksjon. NB - et kan automatisk genereres av programmet i henhold til det som er lagt inn i Arkitekt. Dette forutsetter imidlertid at riktig informasjon er lagt inn. Eksempelet som vises baseres på øvelsen i instruksjonshefte for Arkitekt FP 6.5. Tilpassing i Arkitekt Underlaget for bjelkelaget gjøres klar i Arkitekt. Aktiver DDS-CAD Arkitekt FP 6.5 fra Data Design System. Åpne plantegning 1. etg. i prosjekt BYGG. Kontroll av arkitekt-underlag Før vi lager underlag for Konstruksjon, er det viktig å sjekke at de delene vi skal høste informasjon fra er tegnet mest mulig riktig i Arkitekt, slik at vi får et best mulig underlag ved overføring til Konstruksjon. Det gjelder i dette tilfellet vegger og gulv. I dette eksempelet skal vi se nærmere på den drageren som er tegnet inn øverst i planen. Klikk Vindu Høyre fasade for å se den fra siden.

4 4... Kapittel Zoom inn nærmere på drageren. Denne drageren er av typen som justerer seg automatisk til nærmeste takflate. Vi ønsker å endre på denne før vi høster underlaget til Konstruksjon. Dragerene skal i dette tilfelle ligge en gitt avstand inne i veggen og toppen av drageren skal flukte med øverste toppsvill. Gå tilbake til plantegningen. Drageren skal endres derfra. Zoom opp, og dobbelklikk på drageren. Vi kommer da inn i dialogen som definerer drageren. Endre dragerhøyde til 0,315 og Z-referanse til 2,443 relatert til dragers overkant. (Elementhøyde=2,443m dvs 2,4m nettohøyde pluss i himling) Gå deretter til fanen taktilpassing og merk av for ingen justering.

5 Kapittel [OK]. I tillegg skal vi endre lengden på drageren. Denne skal ikke gå så langt inn på veggen slik som den er tegnet nå (148mm). Vi ønsker at drageren skal gå 96mm inn i veggen målt fra utsiden. Dette for å sette inn en understøttende søyle til å bære lasten fra drageren (2stk 48mm stendere). Vi ønsker altså å flytte innsettingspunktet til høyre ende av drager (148mm- 96mm) 52mm til høyre. Marker drageren og klikk på knekkpunktet i enden av drager. Trykk pil høyre og skriv inn 0,052 [OK].

6 6... Kapittel NB! Husk å redusere høyden på de understøttende søylene i modellen. Dette vises ikke i dette eksempelet, da søyler ikke blir overført til Konstruksjon. Nå er vi klar til å gå videre, modellen er nå klar for høsting over til Konstruksjon.

7 Kapittel Underlag for Konstruksjon Når utsparing, gulv og vegger er på plass, kan underlaget for Konstruksjon genereres. Velg Verktøysett for høsting fra modellen. Lag også vektorfil av plan for Konstruksjon for alle etasjer - dvs i 0. og 1. etasje. NB! (Du må gå i 0.etg for å lage vektorfil for kjeller.) Velg Lag informasjon for Konstruksjon Start deretter Konstruksjon direkte via menyen:

8 8... Kapittel DDS-CAD Konstruksjon med utsparing, stikkbjelker og balkong skal konstrueres. Kontroller etasjenummeret og merk av for Gulv som Bygningsdel og splan som Tegningstype. Trykk [Åpne]. Programmet starter med å hente inn forhåndsfil, dvs. en standard kommandosekvens som f.eks vil styre bjelkestørrelse og farge, hvilke nummer som skal globalt flyttes, sett målsettingsnivå (AD), osv. Resultatet vi skal fram til:

9 Kapittel Underlag fra Arkitekt Velg Verktøysett for gulvområder Velg Automatisk gulvgenerering Programmet leser informasjon om gulvområdene som er lagt inn i Arkitekt. Det kan velges om vektorfil som viser selve planen fra Arkitekt skal være med som underlag, i tillegg til å å sette rutenettet (grid) til samme høyde som underkant bjelkelag. (null-nivå). Dialogboksen foreslår å lese informasjon fra Arkitekt. Trykk [OK].

10 10... Kapittel Standardoppsett for overføring fra Arkitekt Før bjelkelaget konstrueres kan det gjøres endringer med de verdiene som hentes inn. Vanligvis defineres tilpasset brukerstandard når programmet tas i bruk, og en velger Automatisk gulvegenerering slik som du nå har gjort. For å se inn på valgmulighetene, kan du ta en titt innom dialogboksen hvor kobling mellom Arkitekt og Konstruksjon settes opp. Velg Verktøysett for gulvområder Koblingsområde Her vises de områdene som kan overføres fra Arkitekt. Se inn på detaljene for hovedbjelkelaget (bjelkene følger Y-aksen). Tallet 11 viser til områdetype som er i gitt i Arkitekt (BuaFloor). Trykk [Endre].

11 Kapittel Her kan bjelketyper samt dimensjon, mm. endres før vi setter inn bjelkelaget fra Arkitekt. Konstruksjon gir likevel brukeren mulighet til å gjøre disse endringene gjennom hele tegneprosessen. I denne omgang kan du ta en titt innom de forskjellige knappene for å se på mulighetene. Avslutt med å trykke [Avbryt]. Stikkbjelker Vi starter med å legge inn stikkbjelker rundt bjelkelaget. Marker først underlagstegningen og trykk [Del]-tasten for å slette underlagstegningen. Vi tar først for oss høyre del av planen. Marker bjelkeområdet (den svakt gråtonede 45-graders rutenett), høyreklikk og velg Tilføy stikkbjelker: Det skal nå inngis 2 diagonale punkter for området stikkbjelker skal legges ut. Første punkt inngis i områdets nedre venstre hjørne (punkt 1). Høyreklikk deretter i punktet diagonalt oppe til høyre i planen (punkt 2) og velg lag rektangel

12 12... Kapittel Dialogen for stikkbjelker dukker opp: Angi høyde på 223 mm. [OK] Gjør tilsvarende i området på planens venstre side.

13 Kapittel Øverst oppe til høyre skal det også legges inn stikkbjelker. Dette gjøre på samme måte, men her er punktene gitt inn ovenfra og ned. Marker først utvendig hjørne (1). For å finne punkt 2 strekker vi opp en hjelpelinje fra underkant kantbjelke (innringet i rødt) Høyreklikk og velg Hjelpegeometri, velg så Horisontal hjelpelinje ( Høyreklikk i punkt 2 og velg Lag rektangel. 1 2 Resultat:

14 14... Kapittel Justering av utsparing Utsparingen av pipen skal justeres ved å strekke bjelkene som ligger i X-retning til nærmeste bjelker langs Y-aksen. Nå ligger alle bjelkene koblet til områder. Når endringer skal gjøres på enkeltbjelker, må områdene først genereres (omdannes) fra område til enkeltbjelker. Tips: Bjelkenummer kan slås av ved å trykke Vis stendernummer i hovedknapperaden Klikk venstre musetast på skravuren (svak grått 45-graders rutenett) i bjelkelaget. Trykk høyre musetast og velg generer bjelker. Programmet foreslår å generere veksel og modulbjelker. Trykk [OK]. Valgte bjelker blir nå delt opp i enkeltbjelker som kan redigeres i programmet. Marker så den ene av øverste horisontale bjelken rundt pipen ved å peke og klikke venstre musetast. Trykk venstre musetast i gripepunktet på høyre side på bjelkeenden som skal strekkes.

15 Kapittel Flytt markøren langs hjelpelinjen inntil nærmeste modulbjelke i Y-retning, programmet vil hekte seg på nærmeste kjente punkt langs bjelkeretningen og markerer dette med rød sirkel, og meldingen Normalt til linje trykk venstre musetast for å bekrefte innsettingspunkt. Pek igjen på samme og klikk venstre musetast. Følg meldingene i meldingsfeltet øverst i skjermen og pek inn som angitt: Pek på aktuell bjelkeende pek enden (1) og klikk venstre musetast i gripepunktet. Pek og klikk venstre musetast på linje til nærmeste kantbjelke (2). 6 Pek på nederste bjelke og klikk venstre musetast. Pek på aktuell bjelkeende (3) og klikk venstre musetast i gripepunktet, pek og klikk venstre musetast på linje til nærmeste kantbjelke (4). Pek på aktuell bjelkeende, pek enden (5) og klikk venstre musetast. Pek hvor til bjelken skal strekkes pek linje på nærmeste modulbjelke (6) og klikk venstre musetast. Resultatet blir slik: Bjelkene omkring trappen skal også strekkes som beskrevet for pipe.

16 16... Kapittel Forstørr opp utsparingen for trapp. Marker så den ene av de horisontale bjelkene ved å peke og klikke venstre musetast. Trykk venstre musetast på gripepunktet på bjelkeenden som skal strekkes, flytt markøren langs hjelpelinjen inntil nærmeste modulbjelke i Y-retning, programmet vil snappe seg inntil bjelken når du nærmer deg og meldingen normal til linje kommer opp, trykk venstre musetast for å bekrefte innsettingspunkt. Avbryt med [Esc] Dette utføres også på den motstående horisontale bjelken og gir følgende resultat: Dobbelbjelke Det skal legges inn en dobbelbjelke ved trapp:

17 Kapittel Velg Verktøysett for gulvområde Parallell bjelke Ved hjelp av to punkt markeres bjelkens posisjon. Punktene markeres ved hjelp av venstre musetast på venstre siden av bjelken - se neste bilde: Pek i nærheten av nede venstre endepunkt på bjelken, en rød sirkel vil snappe til punktet, trykk venstre musetast. Angi på samme måte punktet på den andre enden av bjelken, velg deretter side som bjelken skal legges på. Klikk på venstre side av bjelken. 2 1

18 18... Kapittel Klikk på [Typer] og velg vekselbjelke (type 21). Juster dimensjon til 223mm. [OK] Rediger bjelke Den høyre bjelken for trappeområdet skal ha en annen dimensjon. Dobbelklikk på bjelken.

19 Kapittel Følgende dialogboks kommer opp. Skriv inn ny dimensjon bredde 73. Trykk [Pek på siden]. Det pekes på den siden av bjelken hvor den økte dimensjonen skal vokse. Det er viktig å peke utenfor bjelken. Hvis det markeres inni bjelken, vil ny dimensjon bli sentrert. Klikk venstre musetast på høyre side av bjelken.

20 20... Kapittel Dialogboksen kommer tilbake kontroller om markering er riktig og trykk [OK]

21 Kapittel i våtrom På badet skal det tegnes ett nedsenket bjelkelag med senteravstand 300mm. Aktiver underlagstegning for 1.etg. Og velg etasjenr 1: Forstørr opp området av tegningen der badet ligger. Vi starter med å tegne en hjelpelinje langs bæreveggen på tvers i midten av bygget.

22 22... Kapittel Aktiviser hjelpegeometri fra menyen, plasser musepekeren i skjæringspunktet mellom venstre modulbjelke på baderommet og øverste del av bæreveggen, Høyreklikk i punktet og velg hjelpepunkt mellom dette og neste punkt [SHIFT+6] Klikk deretter på motsatt side av bæreveggen i det andre punktet.

23 Kapittel Programmet spør så hvor mange deler linjestykket mellom de 2 punktene skal deles inn i, her velges 2. [OK] Midtpunktet på bæreveggen blir markert med ett grønt kryss. Posisjoner musepekeren i det nye midtpunktet høyreklikk og velg horisontal hjelpelinje [Shift+H] Avbryt hjelpegeometri med [Esc] tasten. Senterlinja langs bæreveggen er dermed markert. De 2 midterste modulbjelkene på badet skal forkortes. Marker den ene modulbjelken og klikk i bjelkendens midtpunkt, flytt bjelkeenden midlertidig opp til den horisontale hjelpelinjen i senter på bærevegg. Gjør tilsvarende med den andre modulbjelken. Resultat:

24 24... Kapittel Vi skal legge inn 2 ekstra bjelker inntil modulbjelkene på hver side av baderommet. Klikk på bjelke. Vi starter med høyre siden av baderommet. Her skal det legges inn en 36mm bjelke. Beveg musepekeren til punkt (1), (på innsiden i skjæringspunktet mellom kantbjelke og modulbjelke.) Vi skal flytte oss halve bjelkebredden mot venstre. Trykk [SHIFT]+[Pil høyre] og skriv inn 18. [OK]. Det andre punktet (2) inngis normalt på hjelpelinja i senter vegg. 2 1

25 Kapittel Skriv inn bredde på 36. Klikk på typer og velg vekselbjelke (20-26). [OK] Ønsker en bjelke på andre siden også. Marker bjelken du nettopp la inn, høyreklikk og velg kopier objekt [Ctrl+C], høyreklikk en gang til og velg Lim inn kopierte objekt [Ctrl+V] Tips: For å endre festepunktet på bjelken kan [Tab]-tasten benyttes (også flere ganger). Plasser bjelken inntil modulbjelken på motsatt side. Resultat:

26 26... Kapittel Vekselbjelker Her skal vi bruke 2 sammensatte bjelker med hhv 48mm bredde og mm høyde. Velg sammensatt bjelke i menyen: Referansepunktet på denne bjelken er senter bjelke. Sett første punkt i skjæringen mellom underkanten av den horisontale platen på bæreveggen og vekselbjelkens høyre side (1),. 1 2 Plasser det andre punktet på motsatt side inntil vekselbjelken (2). (skjermtipset viser meldingen Normal til linje ) Klikk på typer og velg sammensatt vekselbjelke - [Bruk]. Vi skal definere en ny bjelke (2*48+198/223), klikk på Sammensette.

27 Kapittel Her ønsker vi å definere en ny type sammensetning enn de som ligger i nedtrekkslisten. Endrer på oppsettet som programmet har foreslått. Dobbelklikk på første markerte linje og velg dimensjon 48x223 i listen. [Bruk] Gjør tilsvarende med den andre bjelken og velg dimensjon 48x198. Klikk [OK] i påfølgende dialog for bjelke. [OK]

28 28... Kapittel På motsatt side skal vi gjøre tilsvarende. Velg sammensatt bjelke og inngi første punkt i skjæringen mellom innside plate på ytterveggen og innside vekselbjelke (1). Andre punktet plasseres inntil vekselbjelke på motsatt side (2) 2 1 Programmet husker sist innsatt bjelke. [OK] Forlenge modulbjelker:

29 Kapittel Modulbjelkene i overkant av baderommet forlenges ned til den sammensatte vekselbjelken. Marker bjelke og klikk i bjelkenes endepunkt, plasser endepunktet inntil den sammensatte vekselbjelken. Gjør tilsvarende med den andre modulbjelken. Tilslutt skal vi legge inn bjelkene i åpningen vi har laget. Marker hovedområdet (det grå skraverte 45 graders rutenettet), høyreklikk og velg tilføy modulbjelker: Inngi første punkt i nedre venstre hjørne på vekslingen (1), beveg musepekeren diagonalt mot øverste høyre hjørne (2), høyreklikk og velg lag rektangel 2 1

30 30... Kapittel Dialogen for det nye området med ekstra bjelker fremkommer, velg bjelkeretning parallell til første linje i området (x-aksen) og senteravstand mellom bjelkene på 300mm. [OK] - Underlagstegningen kan med fordel nå fjernes. Klikk på underlagstegningen og slett denne ved å trykke på [Del]-tasten. Resultat: Splitt modulbjelker Modulbjelkene skal splittes, og det skal legges på lasker. Dette gjøres langs med den midterste betongveggen i underetasjen.

31 Kapittel Velg Underlagstegning. Skriv inn 0 for underetasjen - og dette forutsetter at du har laget underlagstegning for Konstruksjon av 0. etg. (i Arkitekt). Trykk [OK]. Bjelkene skal splittes sentrert på bæreveggen midt i planen og det skal legges på lasker. Hjelpelinjen vi laget i senter bærevegg 1.etg vil også fungere som senterlinje for veggen i underetasjen. Vi starter med delen til venstre for trappen. Velg Splitt bjelker Nå skal laskenes posisjon inngis. Dette gjøres ved å markere startpunkt og endepunkt. Klikk første punkt på innsiden av modulbjelke ved siden av pipe veksling (1) Inngi neste punkt til høyre for modulbjelke (2).

32 32... Kapittel Posisjonen er da definert vha 2 punkter. Dialogen for splitt bjelker fremkommer Marker for inkluder lask eller stegplate, klikk på knappen Mer og kontroller dimensjon og type. Marker for utside (høyre side) av bjelken. [OK], [OK] Resultat:

33 Kapittel Gjør tilsvarende på høyre side av trappen med å markere 2 punkter som vist under: - og velg lask på utside. Resultat: 1 2 Husk å lagre inni mellom. Den ytterste modulbjelken til høyre skal splittes og det skal legges på lask på motsatt side. Velg Splitt bjelker Klikk på midten på begge sider av bjelke og velg lask på innside. 1 2 Resultat:

34 34... Kapittel Vi ønsker tilslutt å splitte bjelkene mellom baderommet og trappevekslingen og sette på lasker. Velg Splitt bjelker 1 Inngi punktene 1 og 2 og velg lask på utside Velg deretter splitt bjelker på ny, inngi punktene 3 og 4 og marker for lask på innside. Tilslutt tar vi for oss bjelken til venstre for baderommet. Velg splitt bjelker. Marker punkt 1 på venstre side av bjelken og punkt 2 på høyre side av bjelke. Velg lask på utside. Avslutter med å slette hjelpelinjen som er tegnet (merk: denne vil uansett ikke komme med på utskrift). Klikk på slett hjelpegeometri i menyen. Planen ser nå slik ut:

35 Kapittel Lagre resultatet. Splitte bjelker mot ståldrager Bjelkene øverst til venstre i planen skal splittes med avstand inn mot ståldrageren som er tegnet i underetasjen. Velg splitt bjelker Avstanden mellom bjelkene som skal kuttes skal være 30mm (15mm på hver side) Inngi 2 punkter på begge sider av midten på ståldrageren: 1 2

36 36... Kapittel Sett inn avstand mellom modulbjelkene på 30mm. Marker for detaljnummer 180 (dvs spesifikasjon på at bjelker skal kappes imot HE180B drageren fremkommer da i kapplisten). [OK] Resultat: Balkonggulv Balkonggulv skal markeres i øvre høyre del av planen. Dette var ikke satt inn i tegningen som kom fra Arkitekt. Balkonggulv kan likevel legges inn direkte i Konstruksjon. Starter med å fjerne underlagstegningen. Marker denne og trykk [Del]-tasten. Velg Bjelkeområde for balkong.

37 Kapittel Klikk på venstre musetast i ytterkant hjørne ved punkt 1 (en rød sirkel markerer hjørnet) En dynamisk linje blir aktiv. Pek på gitterpunkt ved punkt 2 (som flukter med kantbjelken) og trykk høyre musetast. Velg lag rektangel. En dialogboks kommer automatisk opp. Her defineres informasjonen om det nye bjelkeområdet (balkongområdet). Velg fanen Modul.

38 38... Kapittel Kontroller innstillinger. Avslutt med [OK]. Balkongen blir nå tegnet opp. En rød sirkel i nedre venstre hjørne viser hvor modulorigo for bjelkeområdet er plassert. Den plasserer seg i det først punktet man markerer for å definere bjelkeområdet. Denne kan flyttes ved å trykke venstre musetast i den grønne sirkelen og velge flytt modulorigo (trykk venstre musetast) og denne blir dynamisk, plasser origo med venstre musetast. Følgende er ikke knyttet til oppgaven, men ment som en veiledning: Etter at et bjelkeområde er tegne oppt, har man flere mulige valg for å gjøre endringer. Vi skal ta en titt på hvilke muligheter vi har i forbindelse med redigering av et bjelkeområde. Redigering av bjelkeområde Når gulvet er markert, klikk høyre museknapp for hurtigmeny.

39 Kapittel Generer bjelker... Omdanner et bjelkeområdet til enkelbjelker som kan flyttes parallellt, forlenges/forkortes, endre dimensjon, slettes osv. Tilføy utsparing: Vi kan sette inn utsparinger til f.eks trapp eller pipe etter at bjelkelaget er tegnet opp. Utsparingen angis enten med to diagonale punkt, eller ved å gå rundt konturen. Rektangulære utsparinger angis ved å trykke venstre musetast i det første punktet og bevege seg diagonalt mot det andre punktet. Når en rød sirkel blir synlig kan man høyreklikke og velge lag rektangel. Utsparingen blir synlig, og bjelkene tilpasses det nye området. Tilføy modulbjelker: Her kan man legge til ekstra områder med bjelker i ett eksisterende område. Tilføy stikkbjelker: Legger til stikkbjelker i området enten via 2 eller 4 punkter. Endre utsparing/modulområdet/stikkbjelker: Her kan endre eksisterende informasjon for respektive områder. Velg kontur som skal endres: Pek på konturen som skal endres. Konturens posisjoner: Her kan man via egen dialog eksakt sjekke konturens posisjon (koordinater). Redigere og gjøre endringer. Kopier objekt [Ctrl+C]: Tar kopi av aktivt(e) objek(er). Limes inn i modellen ved lim inn kopierte objekt funksjonen (Ctrl+V) Slett objekt Marker rutenett i gulv slik at gulvet er stiplet og trykk på slett. Evnt. trykk [Del]-tasten.

40 40... Kapittel Flytt objekt: Flytter markert objekt. Objektet festes vha venstre musetast eller valg som ligger i hjelpemenyen som du får fram ved å klikke høyre musetast. Når objektet er dynamisk, kan festepunktet endres med [Tab]-tasten. Da kan du feste objektet i tegningen ut fra det mest hensiktsmessige festepunktet. Flytt objekt via fritt referansepunkt: Klikk på punktet hvor du ønsker at festepunktet i objektet skal være. Flytt relativt fra markørens posisjon: Flytter dynamisk objekt relatert i fra markørens posisjon. Flytt relativt fra siste posisjon: Flytter dynamisk objekt relatert i fra siste posisjon. Zoom objekt: Zoom inn på markert objekt. Endre egenskap Ønskes egenskapene for gulvet endret, f.eks. bjelkedimensjon, z-høyde, c/c avstand, referansehøyde o.l, brukes denne. Dette kan også gjøres ved å dobbelklikke med venstre musetast på den 45 graders svake skravuren. Da vil man komme tilbake til dialogboksen som definerer området og foreta evnt. endringer. Endre kontur I hvert hjørne i konturen er det markert et knekkpunkt. Disse kan flyttes, slettes, mm. Pek på ønsket knekkpunkt og trykk høyre musetast. Blått knekkpunkt (i hvert hjørne):

41 Kapittel Hvitt knekkpunkt (på midten mellom 2 blå knekkpunkter): Utvide kontur Det kan også tilføyes nye punkter i konturen ved å peke på de punktene som ligger i mellom knekkpunktene. Pek på ønsket knekkpunkt og klikk høyre musetast for å frem hjelpemeny. Her kan en da velge om nytt punkt skal legges til, en hel linje (dvs mellom to knekkpunkt) skal forskyves eller hele konturen skal parallellforskyves inn- eller utover. Aktivisere områder: Dersom man jobber med flere bjelkelagsområder er det viktig å være oppmerksom på at dersom man er aktiv i ett område (det sist tegnede) og skal jobbe videre med ett annet som allerede er tegnet, bør man aktivisere det nye områdefor å kunne jobbe videre i valgt område. Dette gjøres via knappen for områdeadministrering som finnes i verktøysettet. Trykk på ikonet, og pek deretter i området som skal aktiviseres., alternativt marker ett område, høyreklikk og velg aktiver område.

42 42... Kapittel Målsett tegning Velg Verktøysett for målsetting og Målsett bjelker/ekstra Inngi avstand til mållinje med 15. Trykk OK. Inngi som vist - delmål over og under plantegning. Trykk [OK] Hva målsettes: 0 = ingen målsetting 1 = del-mål 2 = hoved-mål 3 = del + hoved-mål

43 Kapittel Velg Målsett lysåpninger Inngi 20 som avstand til mållinjene: - og følgende for hvilke mållinjer som skal med:

44 44... Kapittel Velg Målsett hovedområde Skriv inn som vist og trykk [OK] Skriv inn som vist - dvs del- og hovedmål til høyre og over. Trykk [OK].

45 Kapittel Lag liste Hver bjelke i plantegningen er også automatisk blitt nummerert. Dersom nummer er slått av kan disse aktiviseres igjen. Velg isåfall Vis stendernummer i øverste knapperad. Nå kan kappliste lages i henhold til tegningen. Velg i hovedknapperaden Verktøysett for høsting av modellen. Velg Produser BOQ/LST-filer Vektorfil Ønskes tegningen plassert på ark med ramme og tittelfelt, må det først lages en vektorfil. Velg lag 2D modell et er nå ferdig laget. Velg Fil Lukk (og lagre) Plasser på ark (ramme og tittelfelt) Plassering på ark gjøres som i Arkitekt. Velg Tegningsliste nederst til høyre i dialogboksen. Vi kan bruke samme nummerserie som Arkitekt bruker for sine ark.

46 46... Kapittel Skriv inn 501 i feltet for Tegning og klikk på Tilføy. Skriv inn som vist ovenfor. Trykk [OK] og [Åpne] tegningen. Vi begynner så med å hente arkets ramme og tittelfelt. Velg Arkformat ISO A3 Velg Tittelfelt type 3. Vi fortsetter med tittelfeltet som vil hekte seg på et av hjørnene i arkets ramme. Hvilket hjørne det plasseres i, velges fra 2.parameter:

47 Kapittel = nedre venstre hjørne 2 = nedre høyre hjørne 3= øvre høyre hjørne 4= øvre venstre hjørne Trykk [OK]. et hentes fra verktøysettet. Vektorfilen (2D modellen) kommer da bevegelig frem i skjermen slik at en kan posisjonere den på arket. Velg Sett inn vektorfil Den fremkommer dynamisk, og hvis det skal endres størrelse på arket (dvs målestokk skal endres), kan du trykke på bokstaven S som gjør det mulig å skalere størrelsen på vektorfilen av plantegningen. Denne kan nå flyttes ved hjelp av trådkorset til ønsket posisjon. Festes i tegningen med venstre musetast. Avbryt kommandoen så med [Esc].

48 48... Kapittel Kapplisten skal plasseres ved siden av planen. Velg Sett inn kappliste Trykk [OK]. Plasser listen øverst til venstre på arket.

49 Kapittel Tegningen er klar for utskrift. Velg i øverste knapperad Skriv ut Tilpass størrelse etter skriver og arkformat, og trykk [OK] for utskrift. Avslutt plotteprogrammet med [Avslutt]. Avslutt Konstruksjon med å lagre tegningen.