Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 11 2008 Årgang 83 Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden (Joh. 1, 9) Velsignet jul! Buressivdniduvvon juovllat!
2 Samenes Venn nr 11 08 Nytt Menighetshus i Tana Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Leif Pettr Grønmo Tana Bru har i flere tiår vært senter for Tana kommune, men har hele tiden manglet et naturlig møtelokale for kristne samvær. Tana hovedkirke ligger ca 2,5 mil unna, og i skolesenteret, Seida, 5 6 km unna er det kapell, men i sentrum har det ikke vært noe. Samemisjonen har i flere perioder benyttet arbeiderboligen i Lismaveien 18 både som overnatting for tilreisende predikanter og som Forsamlingshus. Det har vært en hjelp, og langt bedre enn ingenting. Kommunen gav lov til å bruke det slik midlertidig, men vi fikk ikke sette opp noe skilt, da det var midt i et boligfelt. Det har vært planlagt en Tana Arbeidskirke i mange år, men det har ikke lyktes å få planene realisert. Når det nå ble satt i gang igjen, ble det bestemt at det skulle forsøkes med et Menighetshus, da det er mindre formelle ting som da trengs for offentlig godkjenning. Løsningen ble at det ble kjøpt en tidligere BAR som ligger midt i sentrum med forholdsvis stor parkeringsplass. Mye måtte gjøres, men det ble lagt opp til dugnadsarbeid, - og det har lyktes i fult monn. Byggekomiteen var sammensatt av tre stykker: Einar Hagalid, formann, med Bjørn Breivik og Aslaug Dervola som medlemmer. Einar Hagalid og Bjørn Breivik har i månedsvis vært på dugnad fra kl. 0800 1600 fem dager i uken. Det har vært flere komiteer som har tatt seg av de forskjellige ting og mer enn 50 stk. er registrert som dugnadsarbeidere. Tidlig på vinteren kunne kirkens administrasjon flytte inn i nye lokaler og fredag den 24. oktober kl. 1600 ble hele huset åpnet til INNVIELSE, som ble foretatt av Tanas sokneprest Janus Kona. Det var hele 250 mennesker kommet for å bli med på innvielsen, og alle fikk både middag og kaffe. Det hele åpnes med at flere barn stilte opp og sang: Alle, alle vil vi ha med til Himlens lyse land Kunne det vært en bedre åpning av et menighetshus? Det var videre taler, hilsingstaler og overrekkelser av huset fra byggekomiteen til formannen for Fellesrådet. Samemisjonen har også fått en ny mulighet for sitt virke i Tana, og særlig ved Tana Bru. Arbeiderboligen i Lismaveien er solgt, og kr. 200.000,- av salgssummen (1,2 mill.) er lagt inn i dette Menighetshus. For dette kan vi benytte et overnattingsrom til våre forkynnere, og vi kan ha møter i salen, begge deler vederlagsfritt. Kirkevergen, som tydelig hadde hatt mye med organiseringen av dugnad og byggearbeid, ledet innvielsessamværet. Vi gleder oss over det nye Menighetshus som Tana har fått, og ønsker Guds rike velsignelse over alt virke som skal være i huset.
I dette nr kan du LESE OM: Nytt menighetshus i Tana 2 På lederplass Lyset skinner i verdens mørke Samenes Venn nr 11 08 3 Møtetur i indre Namdal 6 Nærradioen (Radio DSF) på møter i Finnmark 8 Ny Begynnelse i samarbeid med Blå Kors 10 Barneleir på Kola 11 Barneforening med 50 basarer 13 Nytt fra Sápmi 14 Studenter på Kola 15 Forsidebildet Stearinlys som speiler seg Foto: Bjørg Hernes Vi er på vei mot en ny julehøytid, og i mange heimer er flittige hender i sving for å forberede den store festen. Mørket ruger over landet vårt, men vi har kunnet glede oss over å tenne våre adventslys. Lyset rommer varme og håp, og det bidrar til å drive mørket bort. Det er ikke sikkert at alle er enige i den overskriften som står over denne lederen. Mange mennesker har tungt å bære. De har kanskje opplevd en stor sorg i den senere tid, og sinnet er fylt av savn og tunge tanker. Da kan det være vanskelig å se lyset i mørket. Andre mennesker kan sette fokus på verdenssituasjonen, med krig og uro i mange land, og store lidelser for millioner av mennesker. Det er ikke enkelt å se lyset i et slikt mørke, og tankene kan fort bli fylt av både mørke og håpløshet. Men på tross av dette våger vi den påstand som står i overskriften: Lyset skinner i verdens mørke. Vi gjør det fordi en Frelser er født. Den første julenatten forandret mye i menneskenes verden. Midt i natten ble det lyst som på klare dagen, og en Herrens engel kom med et veldig gledesbud fra Herrens trone. Han sa: Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en Frelser i Davids by. Han er Kristus, Herren. Ventetiden var slutt. De gamle profetier i Det gamle testamente holdt på å gå i oppfyllelse. Nå var han kommet, han som skulle tenne et stort lys i menneskenes verden. Han skulle bygge en bærekraftig bru mellom oss og Gud. Han skulle bringe millioner av mennesker fra mørke til lys. Så har mange av oss opplevd dette som en levende realitet i våre egne liv. Vi gikk der og strevde med våre egne synder, og vi visste nesten ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Vi var fulle av urettferdighet og skam, og så ikke redning noe sted. Men gjennom Guds levende Ord møtte vi Ham som bar med seg alle våre synder oppå korset og gjorde soning for dem alle. Og med ett fikk vi se: Det finnes frelse og håp for også en slik en som meg. For Jesus døde for meg. Han bar straffen i mitt sted. I Hans sår får jeg legedom. I Ham har jeg frelse og rettferdighet, framtid og håp. Og idet disse sannheter ble levende for oss, kjente vi at lyset fra himmelen brøt fram i vårt indre. Mørket måtte vike for lyset. Mørket måtte vike for Ham som tente et veldig lys den første julenatt, og som stadig tenner lys i menneskehjerter, blant unge og gamle, barn og voksne. Dette lyset kan du og jeg få bringe med oss ut til dagens mennesker. Vi kan få bære det med oss til dem som møter oss med tårer i øynene og sier: Alt er håpløst for meg nå. Jeg ser ikke lys noen vei. Og vi kan få løfte lyset opp for dem som sier: Hele livet har gått i stykker for meg. Jeg vet ikke hvorledes jeg skal komme meg videre. I lyset fra Herren kan vi få si: Det kan hende at du har opplevd mye tungt og vondt i den senere tid. Men Jesus er her nå, og han vil lyse for deg nå. Han er her for å ta seg av deg. Og dersom du fester ditt blikk på Ham, og vender deg til Jesus i tillit og tro, så skal du få se at Jesus også har omsorg for deg. Han har et rom for deg, like ved sitt varme, bankende hjerte. Han vil tenne lys for deg, - i dag! Og vi som arbeider i Samemisjonen, kan også få bære med oss lyset ut på våre arbeidsmarker på Kola. Jesus vil tenne lys for mennesker som har hatt det veldig vondt både til kropp og sjel. Og i vårt arbeid har vi fått se at Han har gjort det! Han har gitt mennesker en helt ny gnist, et nytt håp. Et levende håp. Lyset skinner i verdens mørke. La oss takke Herren for det! Magne Gamlemshaug Generalsekretær
4 Samenes Venn nr 11 08 Samenes Venn Rohkos Gásttáªeaddji Johannes eahpádusas Matt. 11:2-10 Čálli: Rolf Lavik Ill. Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Váldde oahpa gásttaªeaddji Johanasas! Son maid eahpidii Jesusa hárrái. Velá sutnje ge lei váttis oskut Jesusii. Muhto geah a maid son de dahká! Son manná Jesusa lusa eahpádusainis. Ja eahpádus jorggihii oskun. Movt lea duinna ja du oskkuin Jesusii odne? Leago du oskku illu ja nanavuohta? Jus lea, de dat lea buorre. Vai leatgo don eahpádusas. Má gasis lea maiddái moraª ja vuollánandovdu. Sii leat massán juoidá oadjebasa ja buori. Aivvefal ovtta geainnu sáhttá mannat oskku nannet. Aivvefal Jesusa lusa. Aivvefal Biibbala Sáni bokte. Buot vuostemuª ᪪i lea oskut Jesusii. Osku Jesusii addá agálaª eallima....vai juohkehaª guhte osku Sutnje, oa u agálaª eallima, daddjo Joh. 3,15. Ii datge leat álki álohii. Oallugat dovdet dego Johanas giddagasas. Min servodaga huksen giddagas dahje min ustibat geat juohke guovllus rievidit mis min oskku Jesusii. Jesusis lea dutnje vástádus odne. Son vástida seammaládje go vástidii gásttaªeaddjái Johanassii: Loga Biibbalis buot maid Jesus dagai ja ain dahká. Loga áinnas Jesusa bestojumi dagu birra ja maid Son dagai vai don oa ut ándagassii addojumi ja agálaª eallima. De beasat muosáhit oskku oππasit. Jesus cealká ahte son guhte ii vearrán sus eret, lea ávdugas. Vearránit Jesusis lea dat jus min miellaláhkii doalvu dasa ahte mii hilgut Jesusa. Ákkat dan dahkat sáhttet leat má ggat. Dáidet nu oallugat du birrasis boagustit Jesusa. Don várra it hálit jorgalit das eret maid dieπát lea suddu. Amma hal don it leat ovttaoaivilis dainna maid Biibbal muitala. Seammat don it riekta dieπe maid dat mearkkaªa oskut? Maid dat mearkkaªa oskut? Oskut lea atnit juogaman sága duohtan. Nu ovttageardán dat lea. Ovdamearkka dihte jus don gávnnat báhpira gievkkanbeavddis. Báhpiris uoωωu don leat bovdejuvvon mállásiidda áhku lusa. Don jáhkát dasa mii uoωωu dan báhpiris. Don anát dan duohtavuohtan. Don oskkut. Dan dihte don dagat dan mielde. Don manat áhku lusa. Maid dat mearkkaªa oskkut Jesusii? Oskut lea atnit juogaman sága duohtan. Dat mearkkaªa luohttit ahte Biibbala sisdoallu ja sáhka lea duohta. Dalle don dagat dan mielde. Don manat Jesusa lusa. Makkár ságas lea dasto sáhka? Duohtavuoπa ságas. Ipmil muitala ieωas birra ahte Son lea buhtis ráhkisvuohta ja vuoiggalaª ollisla at. Dat máksá ahte sus ii gávdno makkárge bahávuohta. Son ii gierdda dan mii lea bahá, muhto ferte dan rá ggáªtit. Dan dihte mannat mii agálaª láhppojupmái bahávuoπa dihte mii min siste orru. Don ieª dieπát ahte it leat buhtis, dievaslaª ja buorre. Ipmila ráhkisvuohta sádde Jesusa váldit min rá ggáªtusa, vai don beasat friddjan. Dutnje fállojuvvo agálaª eallin. Nuvttá. Manne Jesusii oskut? Juo, dasgo jus dát sáhka lea duohta, dalle mearrida du miellaláhki gos don áiggut leat agálaªvuoπas. Dajat go don juo dahje in. Son guhte oaidná suttu duoπalaªvuoπa, jorgala eret suttus. Son dárbbaªa ándagassii addojumi. Son rohkadallá Jesusis dan. Jesus cealká don oa ut agálaª eallima. Dat lea duohtavuohta dutnje. Don oskkut Sutnje. Muhto máhttit go mii áddet buot? Eat fal. Dan dihte galggat oskut. Don it ádde ieωat ge. Itge eará olbmuid. Liikká fertet sidjiide jáhkkit. Ale gáibit ahte galggat áddet Ipmila buot ᪪iin ovdalgo don jáhkkigoaπát Sutnje. Leago dát dehálaª? Jus Ipmil ii leat: Ii fal. Muhto jus Ipmil lea, dalle lea dát buot deháleamos ᪪i. Ipmil ii jávkka dan dihte go don it oskko Sutnje. Iige láhppojupmi jávkka. Muhto jus don oskkut Sutnje, addá Son dutnje agálaª eallima.
Andakt Døperen Johannes i tvil Samenes Venn Samenes Venn nr 11 08 5 Matt.: 11:2-10 Tekst ved Rolf Lavik Ill. Frode Kalleland Lær av døperen Johannes! Selv han kunne komme i tvil på Jesus. Selv han kunne finne det vanskelig å tro på Jesus. Men se hva han gjør! Han går til Jesus med sin tvil. Og tvilen blir snudd til tro. Hvordan er det med din tro på Jesus i dag? Er den preget av glede og overbevisning? Det er i tilfelle veldig godt. Men kanskje er du kommet inn i en tvilens periode. For mange er det også en sorg og en tapsopplevelse. De har mistet noe trygt og godt. Det er bare en vei å gå for at troen igjen skal styrkes. Bare til Jesus. Bare i møte med Bibelens Ord. Å tro på Jesus er verdens viktigste sak. Troen på Jesus gir oss evig liv...for at hver den som tror på Han skal ha evig liv, står det i Joh.3,15 Men det er ikke alltid lett. Mange føler seg som Johannes i fengselet. Et fengsel bygget av vårt samfunn eller våre venner som på alle kanter vil ta fra oss troen på Jesus. Jesus gir deg et svar i dag. Det samme som til døperen Johannes: Les i Bibelen om alt det Jesus gjorde og fremdeles gjør. Les spesielt om Hans frelse, om hva Han gjorde for at du skulle få tilgivelse og et evig liv. Så skal du se at troen kommer på ny. Jesus sier at den som ikke tar anstøt av Han, er salig. Å ta anstøt er en holdningsendring som fører til at man avviser Jesus. Grunnene kan være mange. Kanskje er det at så mange andre rundt deg ler av Jesus. Kanskje er det at du ikke vil omvende deg fra det du vet er synd. Kanskje er du uenig i det som står i Bibelen. Kanskje er det at du ikke helt vet hva det vil si å tro? Hva er det å tro? Det er å holde ett bestemt budskap for sant. Så enkelt er det. Du finner f.eks en lapp på kjøkkenbenken. Du er invitert til middag hos bestemor. Du fester tillit til det. Du holder det for sant. Du tror det. Derfor handler du ut fra det. Du går til bestemor. Hva er det å tro på Jesus? Det er å holde ett bestemt budskap for sant. Det er å feste tillit til at det innholdet og det budskapet Bibelen forteller er sant. Da handler du ut fra det. Du går til Jesus. Hvilket budskap er dette da? Det er sannheten. Gud forteller om seg selv at Han er ren kjærlighet og fullkommen rettferdig. Det betyr at det er ikke noe ondt i Han. Han kan ikke tåle det onde, men må straffe det. Derfor går vi mot en evig fortapelse pga vår egen ondskap. Du vet selv at du ikke er ren, fullkommen og god. Guds kjærlighet sendte Jesus for å ta denne straffen, for at du skulle slippe. Du tilbys evig liv. Gratis. Hvorfor tro på Jesus? Jo, for hvis dette budskapet er sant, da er det din holdning til det som avgjør hvor du tilbringer evigheten. Om du sier ja takk eller nei takk. Den som ser alvoret vender om fra sin synd. Han trenger tilgivelse. Han ber Jesus om det. Jesus sier du får evig liv. Du holder det for sant. Du tror på Han. Men kan vi forstå alt? Nei. Derfor trenger du å tro det. Du forstår jo ikke deg selv heller. Heller ikke dine medmennesker. Likevel må du ta dem på alvor. Ikke krev at du skal forstå Gud til bunns før du tar Han på alvor. Er dette viktig? Hvis Gud ikke finnes: Nei. Men hvis Gud finnes, da er dette verdens viktigste sak. Gud opphører ikke ved at du ikke tror på Han. Heller ikke fortapelsen. Men hvis du tror på Han, gir Han deg evig liv.
6 Samenes Venn nr 11 08 Møtetur i indre Namdal Tekst og foto: Jon Amundal Så var det klart for høstens/vinterens møtetur til indre Namdal. Helst er det greit å få tatt denne før vinte-ren setter inn for fullt, men i år ble det ikke før i siste del av november. Første møte var planlagt i Sørli (18. nov.) av vår kontaktmann i Lierne, spr. Bjarne Gustad. Værmeldingen for dagen var ikke god, med storm på kysten og i fjellet, og med nedbør som regn i lavlandet og snø høyere opp. Jeg tok i vei fra Inderøy - en time før den opprinnelige planen, og det skulle vise seg å komme godt med. For både på Snåsaheia og i Sanddøladalen var veien dekt med et tykt lag med snøsørpe. Farten måtte settes ned, men fram kom jeg, og på Lifjellet var det fint vinterføre. Det ble tid til en liten stopp på preste-gården i Nordli før vi fortsatte til Sørli, nå med Bjarne Gustad som sjåfør. Snøværet fortsatte, så vi var ikke mange samlet til møte på bedehuset i Sørli. Men Jesu løfte om å være midt iblant gjelder om flokken bare teller to eller tre. Og vi fikk oppleve Jesu nærvær. Neste kveld var møtet planlagt i Kvelia, ca ei mil nord for Nordli. Helga Kveli hadde åpnet stua si for oss, og da det var tid for å begynne møtet, Forsamlingen i stua hos Jonhild. hadde ca 15-20 personer funnet sin plass i stua. Bjarne Gustad hadde en liten åpningshilsen, og Kvetangen Spellmannslag spilte noen lokale melodier, og var også en god støtte til allsangen. Jon Amundal fortalte fra Samemisjonens arbeid i Norge og på Kola-halvøya, og Bibelordet vi delte denne kvelden var fra Salme 40. Kong David satte sin lit til Herren, og fikk erfare hans hjelp. Det samme får vi gjøre. Det skaper en fin ramme om møtet det å få samles slik i en Kvetangen Spellmannslag. heim, og ved kaffepausen gikk praten livlig ved bordene. Helga (og hennes hjelpere) hadde laget til nydelig bevertning. Neste dag skulle turen gå til Namsvatnet i Røyrvik kommune. Men først skulle vi (Bjarne Gustad og jeg) ha andakt og sangstund på Lierne Helsetun. Mange fant etter hvert sin plass i stua her, og vi fikk synge sammen kjente og kjære sanger. Vi fikk også nå dele det evige livs ord. Ut på ettermiddagen var jeg klar til ta fatt på turen nordover. Også denne dagen var det dystre værutsikter, så det var med spenning jeg la i vei. Første biten gikk greit, men fra Tunnsjø og videre langs Limingen (innsjø) satte snøværet inn. Sikten var til tider minimal, men det gikk framover oftest i sakte fart. Jeg tok en stopp ved Nyvikmoen, hos Signe og Ove Jåma i håp om lettere vær. Jeg hadde møte her for noen år siden, men denne gangen ble det med en hyggelig prat over en god kopp kaffe. Men det var snart tid til å fortsette. Været hadde ikke løyet, men det var farbar vei, og jeg greide å holde meg på veien. Omsider så jeg det lyste i husene ved Namsvatnet, og det var godt å komme i hus hos Lillian og Einar Namsvatn. Ei stund senere sam-
let vi oss til møte i stua her. Vi ble ikke så mange denne gangen, men vi fikk en fin møtestund sammen. Det er godt med slike heimer som både tar imot predikanten og som også åpner heimen sin for møter. Så var det klart for siste dag på denne møterunden. Jonhild Joma hadde innbudt til møte i stua si på Trones (Namsskogan kommune), og ut på ettermiddagen la jeg i vei over Steinfjellet og kom etter hvert til Trones. Nå var det fint og kaldt vintervær og gode kjøreforhold. Før møtet var jeg innom og hilste på Johan Vesterfjell. Han var vi fin form, og hadde bestilt skyss til møtet på kvelden. Vi fikk en trivelig prat sammen, men snart var det tid til å finne veien til møtehuset. Her var Jonhild i ferd med å gjøre de siste forberedelser til møtet det var klart at her skulle det bli både åndelig og legemlig føde. Snart begynte folket komme, og selv om stua ikke ble helt full, var vi etter hvert 7 8 stk samlet. Jonhild hadde en velkomsthilsen, vi sang sammen både på sørsamisk og norsk, og vi delte sammen det alvorsfulle Bibelordet for siste søndag i kirkeåret: Det er ikke alle som får bli med inn i bryllupssalen - det gjelder å våke og gjøre seg rede. Etter god og trivelig bevertning, var det tid til å runde av møtet og takke Samenes Venn nr 11 08 7 for laget. For meg var det å legge ut Vertinne Jonhild. på heimturen. Det var enda litt over 15 mil før jeg var hjemme. Takknemlig er jeg for denne turen, for de fine stunder om Guds ord og for misjonens gode støttespillere. Sangen min: Jeg vil gi deg å Herre min lovsang 1. Jeg vil gi deg å Herre min lovsang, jeg vil takke deg med mine ord, for din nåde som er uten grenser, og for godhet og kjærlighet stor. Refr: Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg, la hver tone en hyllest til deg være, og i dager med glede og dager med sorg vil jeg leve hver dag til din ære. 2. Ingen annen er verdig den sangen. Bare du Herre eier min sang, og i himlen skal lovsangen lyde, til din ære en evighet lang. 3. Og om sangen iblant skulle stilne, og forstyrres av uro og strid, Herre åpne på ny mine øyne, så jeg ser at hos deg er min fred. Christer Hultgren/Per Hagen Jeg vil gi deg, å Herre min lovsang er en av de sangene jeg er mest glad i. Jeg møtte sangen på Sveio bedehus på ungdomsforeningen på lørdagskveldene da jeg var rundt 14 år. Og sangen møtte mitt hjerte. Sangen var så enkel og klar, nesten som om det skulle ha vært mine egne ord. Jeg likte(og liker) å synge og gjennom disse ordene kunne jeg gi en takk, pris og gi ære, hyllest og min kjærlighet til Gud. Som kristen hadde jeg en ny sang, en glede i mitt hjerte som jeg ønskte å takke Gud for og vise til menneskene rundt meg. Det er den nye sangen som er gitt av Gud(se Salme 40 i Bibelen, v. 1-4) Det var og er ikke slik at jeg alltid er glad. Da jeg i tre somrer som ung, i all slags vær var jordbærplukker og krøp i bratte åkrer ved Kinsarvik, så var jeg også en del lei meg. For meg selv sang jeg denne sangen mye. Gud hjalp meg til å holde ut både åkeren og de tunge tankene. Tredje verset har vært en bønn fra mitt hjerte. Når livet er vanskelig, så har gleden og sangen nesten forsvunnet. Da har jeg kunne be som i sangen, Herre åpne på ny mine øyne, så jeg ser at hos deg er min fred. Det er en bønn Gud har svart på. Ingen annen er verdig den sangen enn Jesus! Sangen til Gud skal jeg få synge i himmelen, fri fra alle sorger. I mellomtiden vil jeg synge den her som en bønn til min Herre og Frelser. Kanskje dette er en bønn som du også vil be? Laila Haugland Storstrand kretssekretær
8 Samenes Venn nr 11 08 Radio DSFs Evangeliseringsuke 29. oktober - 02. november Karasjok, Tana, Maze og Kautokeino. v/generalsekr. Magne Gamlemshaug, sammen med lokale forkynnere og tolker. Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Leif Petter Grønmo På denne tiden i fjor hadde vi lignende uke, og vi er takknemmelig for at Gamlemshaug så seg tid til en slik Evangeliseringsuke også dette året. Det første møtet var på DSF med tale av Leif Petter Grønmo og Magne Gamlemshaug. Sara Ellen Grønmo tolket både fra samisk til norsk og siden fra norsk til samisk. Radio DSF var med fra første begynnelse med direkte overføring av møtet. Kl. 20.30 samme kveld ble møtet sendt i reprise, og neste formiddag på den faste sendetid kl. 09.30 ble det sendt igjen. Dette ble gjort for at flest mulig skulle få anledning til å høre, i hvert fall en gang. Møtene og alle sendetider var bekjentgjort på forhånd både i norsk og samisk avis, og selvfølgelig mange ganger i Radio DSF. Hva en slik nærradio har å si for evangeliets utsendelse er langt over det vi skjønner. Denne gang må vi dessverre også si at den tekniske del for sending i mesteparten av Tana kommune er ute av drift. Ellen Sara og Magne. Vi trodde vi skulle fått lov til å bygge egen mast og få den tekniske del i orden, vi var klar med alt utstyr, også med arbeidsfolk/dugnadsfolk, men i siste lita strandet det for denne gang. Vi håper og ber om at det kan lykkes med å få dette i orden. Det andre møtet, som var torsdag, var i Tana, i det nye Menighetshuset, og vi hadde en fin stund som det første Samemisjonsmøtet i dette huset. Tilhørere. Radio DSF overførte møtet direkte, selv om det nærmeste området ikke kunne høre det. Einar Hagalid var med her og talte som den lokale forkynner, mens Janna Valle tolket, både han og Gamlemshaug. På vei tilbake til Karasjok om kvelden fikk Gamlemshaug og jeg en forsmak på hvordan vinteren kan være langs veiene her i Finnmark. I tre til fire mil vekslet det mellom bar vei og rundt 20 cm nysnø, og sikten var noen strekninger ned i 5-6 meter, så det gikk ikke fort, men vi var hjemme litt over midnatt like vel. Fredag var det møte igjen på DSF og kl. 21.00 var det Forbønnsprogram i Radio DSF. Allerede før vi begynte hadde vi fått henvendelser om å be for flere, og i løpet av sendingen kom det ennå flere, slik at vi denne kvelden hadde 15 bønnebegjær. Også til den slags program er det godt å ha Gamlemshaug med. Harald Botn, som var her i forbindelse med Evangeliseringsuka for å
Samenes Venn nr 11 08 9 være teknikker, styrte også dette program på en fin måte, mens undertegnende vekslet mellom studio og telefonsvarer. Ellen Sara Sandvik Moen tolket både på møtet og under Forbønnsprogrammet. Lørdag var det møte i Maze kirke hvor Klemet J. O. Hætta ledet og tolket, og Radio DSF overførte direkte. Søndag var det gudstjeneste i Lappoluoppal kapell v/gamlemshaug og søndag ettermiddag var det møte i Kautokeino kirke. Der talte Anders Sokki og Gamlemshaug, mens Ellen Sara og Klemet var tolker. Dermed hadde vi igjen vært innen hele Radio DSFs konsesjonsområde med møter og flere overføringer hvor Guds ord ble forkynt. For å få dette til måtte det kjøres noe over 100 mil fra studio i Karasjok og rundt til de forskjellige steder hvor vi hadde møter. Dette forteller litt om størrelsen på Radio DSFs konsesjonsområde, - og de mulighetene som finns. Vi takker Gamlemshaug som var med hele tiden og talte 7 ganger, vi takker også Harald Botn som var teknikker, foruten mange andre nødvendige rensinger og ryddinger i Radio DSFs datasystem. Vi takker også alle lokale forkynnere og tolker. La oss fortsette å be om at det Guds ord som ble sendt ut måtte gjøre sin gjerning blant folket i disse områder til omvendelse og oppbyggelse. Turer til Kola våren 2009. Det er under planlegging to turer til Kola-halvøya i første halvår 2009. Tur 1: En gruppe fra Sørlandet planlegger å kjøre fra Kristiansand via Trondheim, Østersund, Haparanda til Karasjok, og videre til Murmansk, Revda og Lovozero. Turen vil foregå innen tidsrommet 16. 31. mars, og den vil koste ca 8 9000 kr pr person med transport og delvis kost og losji. Tur 2: I begynnelsen av mai er det planer om en tur fra Finnmark igjen (med et opplegg en har prøvd i 2 3 år nå). Det vil være en overnatting i Murmansk ved innreise og en ved utreise. Så vil det være ca 3 overnattinger i Lovozero (muligens en lenger sør), slik at det totalt blir 5 overnattinger i Russland. Prisen vil være ca 4500 kr med transport, kost og losji. For nærmere opplysninger ta kontakt med Sølvi Endresen 48 89 57 47 Mitt bønnesvar: ved Jostein Kringlebotten Eg fekk ein førespurnad frå krinssekretæren i Bergen krins om å komma med eit bidrag til mitt bønnesvar. Dette bønnesvaret eg vil skriva litt om er tilbake til 14. - 15. mars i 2001. Hugser ikkje heilt kva dato det var. Frå januar i 2001 til 15. mars 2001 så var eg i Ghana med eit team frå Ungdom i oppdrag. I Ghana opplevde vi masse gode ting med Gud. Men tilbake til den dagen. Teamleiaren vår, Arve, eg og ein anna får teamet som heitte Birger, me tok med oss all bagasjen til dei andre på teamet til flypassen. Me tok også med oss passene og visuma til dei andre på teamet. Me skulle til flypassen i hovudstaden Accra. Då me kom inn på flyplassen så satt eg og Birger og passa på bagasjen. Mens me satt der så gjekk eg bort til Arve og skulle spørja han om noko. Men før eg fekk sagt noko til han så sa han til meg at eg måtte gå bort til Birger og be til Gud om at alt skulle gå bra. Eg snudde og gjekk bort til Birger. Der byrja me å be til Gud om at alt skulle gå bra med bagasjen vår. Då all bagasjen vår var sjekka inn og me vart på veg tilbake til dei andre på team, så fortalde Arve til meg og Birger kvifor me måtte be. Framfor oss i køen så var det ein som skulle veia bagasjen sin. Han hadde for tung bagasje og han fekk beskjed om at han måtte betala for overvekta. Han tok noko ut av bagasjen, men det var framleis for tungt. Det enda med at han måtte betala ekstra for bagasjen sin. Så var det vår bagasje som skulle veiast. Ho i skranken byrja med bagasjen til Arve og kona hans. Husker ikkje heilt eksakt, men til saman så veide bagasjen til Arve og kona hans godt over 70 kilo. Ho som satt i skranken såg forundra på vekta og sende den på samlebandet. Eg vil nok tru at bagasjen vår var tyngre enn han som var framfor oss, men me slapp å betala for overvekta. Jostein Kringlebotten, sekretær i barne og undomsrådet, Bergen krins.
10 Samenes Venn nr 11 08 Ny Begynnelse i samarbeid med Blå Kors - og inn i nye lokaler. Tekst: Sølvi Endresen Foto: Samemisjonens Kolaarbeid Den 10. november kom Natasha Vetsko til Trondheim for å delta på Rusbehandling Midt-Norge HF sin nasjonale konferanse Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. Konferansen varte i 2 dager, og Natashas besøk var en del av Ny Begynnelses prosjekt New View. (Kompetansehevende program overfor barns omsorgspersoner og yrkesgrupper som daglig arbeider med barn. Prosjektet har som mål å øke kompetansen til pedagoger, helsearbeidere og ansatte i ungdomsklubber når det gjelder forebyggende arbeid overfor barn, unge og hjemmene. Det er et stort behov for kompetanseheving av russiske spesialister når det gjelder å utvikle holdninger for sunn livsstil i møte med ulike målgrupper. Svært få spesialister har kompetanse på dette feltet, og de finner det vanskelig å overføre kunnskap til de unge og deres foreldre.) I 2008 overtok Samemisjonen koordineringsrollen i prosjektet, målet var å utvikle et samarbeid mellom Ny Begynnelse og Blå Kors. Allerede juni 2008 møtte Natasha Vetsko representanter for Blå Kors, og det ble bestemt å forsøke å utvikle et samarbeid. Så nå i november var Natasha på plass i Trondheim, på konferanse, og videre til Lade Behandlingshjem hvor hun fikk omvisning og hadde samtaler med faglig leder og andre ansatte. Besøket var Det forberedes til opppussing. Det er behov for opp-pussing. en stor og positiv opplevelse for Natasha og oss andre som var med. Vi fikk knyttet gode kontakter, avtalt videre samarbeid i form av at Blå Kors skal delta i prosjektet med sin kompetanse. Natasha fikk også se det nyåpnede Barnehuset i Trondheim, hun fikk møte mange spennende mennesker innen et fagfelt som er utrolig viktig for Ny Begynnelse og deres arbeid i Murmansk fylke. I løpet av besøket i Trondheim var Natasha med på et møte på hovedkontoret hvor også Rusfri og Blå Kors var representert. Senere var hun med på Landsstyrets møte hvor hun oppdaterte medlemmene. Reisen fortsatte til Sørlandet. Tidligere har Ny Begynnelse, med støtte fra Samemisjonen, gått til inn-
Samenes Venn nr 11 08 11 kjøp av en leilighet i Murmansk til sine kontorer. Det var satt av midler til oppussing også, men så steg prisen på håndtverkere i Murmansk, og Ny Begynnelse visste ikke hvordan de skulle få ferdigstilt leiligheten. Dette ble formidlet forsiktig på et møte på Røyknes Bedehus i Vennesla kommune, og vet dere hva - en murerentreprenør satt i salen, og senere under kveldsmaten ble det avtalt at han skal reise til Murmansk og pusse opp leiligheten på dugnad nå i desember! Gjett om Natasha var lettet og utrolig glad for et kjempe bønnesvar - et bønnesvar som hun også fikk dele med sine medarbeidere i Murmansk som allerede holder på å klargjøre leiligheten for oppussing. Nye oppgaver ventet for Natasha etter besøket i Norge. Det er viktig å sikre Ny Begynnelse gode kontakter og samarbeidspartnere for framtiden, så i siste del av november fikk Natasha være sammen med Blå Kors Norge og representanter fra hele verden på en internasjonal nettverkskonferanse i Brasil. Vi gleder oss over at Ny Begynnelse har fått nye, gode samarbeidspartnere, og Natasha og hennes medarbeidere trenger vår forbønn. Det er en veldig oppgave dette å gi en hjelpende hånd til mennesker som sliter med rusproblemer. Ikke minst trenger barna i disse miljøene hjelp. På sporet av kilden 6. 8. juni 2008 var det sommerleir i Lovozero. Ludmilla Rosinova gir oss her et lite innblikk i hvordan barna hadde det på denne leiren - i både tekst og bilder 28 barn fra 5 15 år som går på bibelkurs. Barna kom fra Lovozero, Revda og Murmansk. Frivillig leirleder Lovozero/Revda var Nadja Gomenjuk, en tidligere søndagsskoleelev av Natasha Medvedjeva. Nadja er ei hjelpsom og snill jente som har et hjerte som brenner for Jesus. Barna fra Murmansk hadde med seg de frivillige lederne Julia Voltsjok og Sergej Zjukin. Leirprogrammet var tettpakket med felles leker og dukketeater, alt dreiet seg om leirens tema. Leirprogrammet inkluderte en mystisk reise. På denne reisen treffer barna mennesker som vil hjelpe dem Flokken samlet ute i skogen. (Det var visst ikke så god sommertemperatur.) Sangstund ute i det fri. å komme inn i Guds rike, men de møter også fristelser som vil hindre dem i å nå fram. Reisens mål er å komme til Kilden - Jesus Kristus. For å bli kjent med hverandre måtte alle svare på noen spørsmål: Fornavn, hvor mange ganger har du vært på leir, favorittbok i Bibelen, favoritt mat, det verste du vet, hvorfor du kom og hva du venter deg av leiren? Målet for leirens bibeltimer var å forklare barna at synden bor i våre hjerter, at den kan ødelegge livene våre, fortelle om Guds kjærlighet og at Jesus døde på korset for våre synder. Skriftsteder: 1. Mosebok 2:7 og kap. 3, Romerne 3:23, Johannes 3:16 og 1. Johannes 1:7 Etter bibeltimene var det selvstendig gruppearbeid. Barna måtte finne skriftsteder og tenke grundig igjen-
12 Samenes Venn nr 11 08 nom om det bodde noen synd i hjertet. Hvis svaret var ja, måtte de sette en svart prikk på et hvitt papirhjerte. Så fortalte vi barna at det på leirområdet fantes et stort JEG og at de kunne feste sine hjerter med den synden som de hadde oppdaget i seg selv, på denne bokstaven (russisk for jeg er bare en bokstav). Barna kunne også skrive takkebrev til Jesus og legge det i en eske som stod på et synlig sted. Etter det leste vi sammen steder i Bibelen hvor det stod skrevet om Guds rike. Hver gruppe skrev en plakat om hvordan Guds rike ser ut. Men hvordan skal vi komme til himmelen Guds rike? Det aller viktigste er troen på Jesus Kristus. Det er det som gir oss mulighet til å komme inn i den himmelske byen. Etter at alle barna hadde samlet sine tro kort, kom de tilslutt til Jerusalem, gullbyen. Her var det glede, sang og musikk. Aller siste kveldsprogram på leiren var at barna skulle vise sine dukketeater. Morgenen etter fikk barna overrakt minnegaver og brev fra den trofaste vennen Jesus. Ved avskjeden gråt barna og delte sine adresser med hverandre. Så vil vi takke alle som har vært med og gjort denne leiren mulig, vi ønsker dere inderlig god helse og Guds velsignelse. Fine trær å klatre i. Tid for å gå til ro. Oppgaver løses. SØRLANDET KRETS: Julefrokost i Kristianssand Samemisjonen følger tradisjonen, og inviterer til Julefrokost på hotell Norge lørdag 10. januar kl. 10.00. Velkommen til et godt måltid og et hyggelig samvær. Det blir tale v/alf Kristian Tellefsen, sang - og nytt fra arbeidet. Har du lyst til å komme? Da er du velkommen! Frokosten koster ikke noe, men det vil bli anledning til å gi en gave til arbeidet. Påmelding til kretskontoret tlf. 38 02 90 54 innen 5. januar. (NB! Kretsmøtet i Sørlandet krets blir 21. mars)
Samenes Venn nr 11 08 13 Femti basarar og tre Vårsol - generasjonar Tekst: Torbjørg Giske Kårhild Ramstad Leiaren for barneforeininga Vårsol på Skodje, Kårhild Ramstad, kan sjå attende på femti basarar og tre generasjonar som leiar for Vårsol. På basaren no i år vart denne trufaste innsatsen markert der Solborg Brandal med takksame ord overrekte blomar frå Vårsol -jentene, og til hjarteleg applaus frå alle dei to hundre i salen. Av desse var der både mødre og bestemødre som har hatt Kårhild som leiar i barneforeininga. Vårsol har ein viktig funksjon i godt og byggande barnearbeid på Skodje, og står sentralt i bygdemiljøet. Alle veit om Vårsol, og veit kva foreininga står for, veit kven som er leiarar, og nemner nokon Vårsol, så tenkjer ein med ein gong på Kårhild! Foreininga har 79 innskrivne medlemar, har hatt 20 foreiningsmøter i året som gjekk, festleg avslutning før sommarferien heime hos Kårhild, og førjulsfest. Eit populært tilbod til jentene, er at dei ofte har fått vore med Kårhild ei helg på hytta. Kårhild har desse leiarane saman med seg: Solborg Brandal, Edel Holmen, Elisabeth Aure Stokken, Malin Gundersen og Heidi Lillebø Flaten. Men har også ofte hatt god hjelp av Iris Risanger Skotte. Foreininga er tilslutta Samemisjonen, og støttar arbeidet som Samemisjonen driv på Kolahalvøya. På tombola på basaren kom der inn 7.700 kroner, og på loddbøker, som jentene med god hjelp av mødrene og andre gjekk kring om i bygda med, kom det inn 20.000 kroner. Ein imponerande innsats av barneforeiningsjentene! Kårhild er svært glad og takksam, og roser både jentene, foreldra og bygdefolket for stor velvilje og støtte. På basaren var det eit veldig fint og innhaldsrikt program ved Vårsol - jentene, som hadde øvt inn både song og talekor. Dei hadde også laga mange fine ting til utloddinga. Det var andakt ved Samemisjonen sin representant, Odd-Jarle Osborg. Og han fekk borna med seg. I andakta der han tok for seg likninga frå Matt. 22 om kongen som baud inn til bryllaup, var det mange hender i veret når han stilte spørsmål til borna. Å vere på Vårsol -basar er ei fin oppleving. Både det å sjå alle dei flinke og kjekke borna i full aktivitet. Små og store, hjelpsame hender, og litt hopp og sprett innimellom, glede over kvar gong dei vinn, men så flinke når de skal sitte i ro! Kven andre enn Vårsol kan samle så mykje folk at parkeringsplassen er full av bilar, dørene til sidesalane opna, og alle stolar opptekne? Leiarane fortenar stor takk for dette positive barnearbeidet. Og ein til som fortenar hjarteleg takk, er mannen til Kårhild, Jon Ramstad, som i alle år har vore ein trufast medhjelpar med alle praktiske oppgåver i samanheng med både festar, turar og basarar! Vi ynskjer alle lukke til! Hele «Vårsol»-flokken
14 Samenes Venn nr 11 08 Nytt fra Sápmi Kola Sámi Radio vant konkurranse Kola Sámi Radio vant en konkurranse som i august ble utlyst av den regionale ledelsen i Murmanskregionen. Formålet med konkurransen var å finne medieselskap som kunne produsere 15 minutters radioprogram ukentlig. Det betyr at alle innbyggerne i Murmansk region i en periode på tre måneder (foreløpig) hver uke kan høre program som produseres av Kola Sámi Radio. Jevgeni Kirillov er journalist i radioen, og han forteller at de i programmene vil ta opp temaer som er viktige for den samiske befolkningen på Kola (språk, reindrift m.m.)(www.nrk/no/ kanal/nrk_sami_radio) Samekvinner mot alkohol Samisk KvinneForum (SNF) drøftet på sitt årsmøte alkoholmisbruket blant samene, og mener det er nødvendig å sette i gang arbeid med en handlingsplan mot all form for misbruk av alkohol og familierelatert vold i de samiske samfunn. En er klar over at problemet er stort i Russland, og fra Finland er det kommet signal på at det er et økende problem. Gudrun Eriksen, styremedlem i SNF, mener det er viktig at situasjonen også blir kartlagt i Norge, og at det er viktig at det blir snakket om problemene slik at de ikke lenger skal være så tabubelagt (www.nrk. no/kanal/nrk_sami_radio) Gjenvalg i Kirkerådet og Samisk Kirkeråd På Kirkemøtet som nylig ble avholdt ble Nils Tore Andersen gjenvalgt som leder av Kirkerådet og Tore Johnsen som leder av Samisk kirkeråd. Begge ble første gang valgt i 2006, og de er også nå begge valgt fram til 2010. NM i lassokasting i Tromsø 7. februar 2009. 7. februar 2009 er det klart for det første norske mesterskap i lassokasting. Konkurransen er en tradisjonell gren og et fast innslag under samiske mesterskap, men det er første gang at det arrangeres et norsk mesterskap i lassokasting. Det skal da konkurreres i to klasser (damer og herrer), og det er bare de 40 beste på landsbasis som får delta. De som deltar må være medlem av en idrettklubb tilsluttet SVL-N (Samisk Idrettsforbund-Norge), og være påmeldt via klubben. Mesterskapet er en del av Samisk Uke i Tromsø, som arrangeres i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar. Ny samisk flaggdag Samekonferansen i Rovaniemi besluttet nylig å innføre en ny samisk flaggdag, nemlig den 29. november. Flaggdagen skal hedre Elsa Laula Renberg. Hun ble født 29. november 1877 i Tärnaby, og var en av initiativtakerne til den første samiske riksorganisasjonen, Lapparnas centralförbund. Elsa Laula Renberg var også en stor pådriver til det første landsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Reinlav råtner på rot Områdene i nordre del av Hedmark (på grensen til Sør-Trøndelag) har store mengder lav som bare står der og råtner. Nå vil de tre reinbeitedistirktene i Rørosområdet (Saantie- Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå) søke om å få beite rein på disse områdene, som var reinbeiteområder på 1800-tallet. Da ble samene fordrevet fra områdene her. Samene mener det er tragisk at det gode reinbeiteområdet ikke blir utnyttet. Samisk barnehagetilbud i Bodø For en tid tilbake ble Jentoftsletta barnehage i Bodø åpnet med representanter fra både regjering og Sameting. Bodø har manglet samisk barnehagetilbud, og kommunen er nå glade over kunne tilby dette ved barnehagen på Jentoftsletta. Jørn Are Gaski i Sametinget understreket i forbindelse med åpningen av dette barnehagetilbudet, at det er svært viktig for å videreføre samisk språk og kultur. Når samene flytter til byen, og de tradisjonelle kulturoverføringene ikke fungerer, blir slike institusjoner av stor betydning. Språkpris til Henrik Barruk og sameforeningen i Utsjok, Sámi Siida Den nordiske samiske språkprisen, Gollegiella, ble nylig utdelt i forbindelse med et møte for ministrene som har ansvaret for samiske spørsmål. Lederne i Sametinget i de nordiske land deltok også. Prisen deles ut hvert annet år til personer eller organisasjoner i Norge, Sverige, Finland eller Russland som har vært med å fremme det samiske språket. Prisen ble i år delt mellom Sámi Siida (sameforeningen i Utsjok) og språkarbeideren og lærer i umeåsamisk, Henrik Barruk. Sørsamer og helsespørsmål Inger Marit Eira-Åhren har i tre år ledet prosjektet Samisk rådgivningstjeneste. Prosjektet skal være et bindeledd mellom den sørsamiske befolkningen og sosialetaten. Det har vist seg at de fleste kommunene i det sørsamiske området har lite fokus på sørsamene som egen minioritetsgruppe, og som kan ha spesielle behov som anrører helsespørsmål (bl.a språkforståelse og barnevernssaker)
Samenes Venn nr 11 08 15 Studenter på Kola trenger hjelp Her kommer to eksempler Maria forteller: Jeg ble født 1. mars 1990 i Kemerovsk fylke. Min barndom ble formørket av at pappa ofte misbrukte alkohol. Da jeg begynte i første klasse, kunne mamma ikke mer på grunn av pappas fyll, det var ofte vi ikke kunne sove om nettene, og om morgenen måtte jeg opp å gå på skolen. Så mamma bestemte seg for å forlate far, og vi flyttet til Revda. Jeg begynte på skolen, men mamma kunne lenge ikke få noen jobb. Livet var svært vanskelig. Jeg spurte ikke mamma om å få noen nye ting, det viktigste var at vi hadde noe å spise. Jeg likte meg godt på skolen, og jeg lærte bra. Skoleårene fløy av sted. I 2007 var jeg ferdig med ellevte klasse og jeg begynte på Murmansk pedagogiske college. Jeg liker så godt å jobbe med barn, de er så spontane og åpne. Min drøm er å jobbe i barnehage for å hjelpe disse barna, gi dem større glede og varme i sine hjerter. Det er vanskelig for mamma å gi meg utdannelse, hennes lønn er så liten, hun jobber på kombinatet. Matvareprisene stiger stadig, ikke bare en gang i løpet av et år. Men på kombinatet har det vært lønnsøkning bare en gang i løpet av de siste 7 årene. Når folk gjennom mange år opplever materielle vanskeligheter, svekkes smerten, men livet blir ikke lettere av den grunn. Tidligere var utbetalingen av mammas lønn ofte forsinket, men nå kommer den regel- Unge på Kola (illustrasjonsfoto) messig, men den er av en slik størrelse at man ikke kan leve av den, bare overleve, slik som vi gjør. Derfor ber jeg dere inderlig om å hjelpe meg. Jeg vil så gjerne få et yrke, og for det skal jeg være dere dypt takknemlig. Maria studerer til pedagog og organisator på andre året. Fra før får hun et sosialt stipend på 1050 rubler (ca 250 kr) i måneden. Ksenia forteller: Jeg er 17 år. Det er ikke så lenge siden jeg ble ferdig med skolen, og nå er jeg student på første året på pedagogisk universitet. Hva mer kan jeg fortelle om meg selv: jeg liker å danse (i fire år har jeg tatt koreografiske studier), jeg er veldig glad i mamma og jeg vil at hun skal være stolt av meg, jeg vil at hun skal være lykkelig og ikke mangle noen ting. Jeg vil fortelle litt om mitt liv slik at det blir forståelig hvorfor jeg bestemte meg for å søke hjelp hos dere. Da jeg var to år, døde pappa. Vi kunne ikke vente hjelp fra noen, støtten fra staten var minimal, mamma og jeg fikk redde oss så godt vi kunne. Jeg anstrengte meg for å lære bra og var aktivt med i alle skolens gjøremål, holdt motet oppe og tenkte at en dag må det lykkes for meg. Jeg ble voksen og begynte å forstå hvor ufullkommen verden er, hvorfor det er så mange fattige og u- lykkelige mennesker på jorden, mens barmhjertighet og medlidenhet har blitt en sjeldenhet. Kanskje var det ønsket om å hjelpe de nødlidende som hadde mistet troen på det gode i seg selv og andre, som fikk meg til å velge mitt framtidige yrke, jeg begynte på pedagogisk institutt for å bli sosialarbeider. Jeg liker ikke å måtte be om hjelp, jeg mener at hvert menneske skaper sin skjebne og kan selv løse sine problemer, de trenger bare et puff, en start og bare litt hjelp. Jeg tror på menneskene, på det gode og takker på forhånd for hjelpen. Ksenia ble født i 1991. Fra før får hun etterlattepensjon på 2579 rubler (ca 645 kr) i måneden. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Å Jesus, ditt navn! Det var kveld. Eg sat og bladde i songboka. Freden og stilla hadde senka seg ned både ute og inne. Ute var det myrkt og kaldt, men inne strøymde varm luft gjennom stue, gang og kjøkken og gjorde det lunt omkring meg der eg sat. Nokre strofe på fire vers av ein song kom for meg, men eg måtte finne begynnelsen på fyrste verset. Dette var like før jul, 2007. Adventstid er ventetid, og endå stod dagar att før juleklokkene skulle ringe jula inn. Ettersom eg har fått rolege dagar og kan få tid til ettertanke fra strev og mas i den mest hektiske førejul- og adventstida, vart songen og orda så levande for meg. Eg fann songen eg leitte etter. For meg tek høgtida til ved advent. Eg opplever difor ei spesiell høgtid også over denne tida, og forbereder meg difor til den fyrste søndagen i advent. Dagane skreid fram og om nokre få dagar skulle gamleåret sige i hav, og vi skulle igjen stå på terskelen for å stige inn i eit nytt år 2008. Eit ukjend, uprøvd og ubrukt år for oss alle. Allereide den fyrste dagen i året 2008 hadde eg fått som oppgåve å halde ei båreandakt. Ei kristen syster frå bygda hadde flytta heim søndag 30-12-07. Spørsmålet kom så heilt uventa dagen før andakta skulle vere, men Guds stemme tala til meg og sa: Kven vil stå fram? Og han ga meg ord, kraft og styrke, og eg var ikkje i tvil. Når Gud bed oss om å gå med ein bodskap frå seg, går han sjølv med. Då seier han ikkje at han ikkje har tid Eller du må gå åleine. For kva seier han i Ordet sitt: Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda stend (Matt. 28, 20). Og når Gud har sagt alle dagar, så er det alle dagar, ikkje ein har han gått forbi. På slutten av andakta bar eg fra songen eg hadde fått. Mange hadde møtt fram, og eg kjende Guds nærvær over minnestunda. Å Jesus, ditt navn er det beste. Kor godt det er å ha navnet Jesus like til livets slutt, og så til sist vil dette navnet og hans evige armar bere oss inn til den evige kvila. Og for oss som er att er det så trygt å få begynne på eit nytt år ved å legge seg i Jesu armar, og der skal ein frelst syndar få ligge til sin døyande dag. Det finns ingen bedre stad. For meg vart sangen personleg. Å Jesus, ditt namn er det beste. Av alt det du syndaren gav I bøna mitt fullkomne feste. I døden min kjepp og min stav. Ditt namn, det er kjelda som fløder Av levande vatnet så klår, Ditt namn, det er salven som grøder Vårt djupe og sviande sår. Ditt namn, det er lyset som strøymer Og spreier den djupaste natt. Ditt namn, det er boka som gøymer Mitt namn når du møter oss att. Ditt namn, det er nåden som varmar Og liver opp kjærleiken min, Ditt namn er dei evige armar Som ber meg i himmelen inn. Ditt namn, det er salven ---. Ditt namn, det er ljoset ---. Ditt namn det er nåden ---. Ja, han veit det alt. Det var ein som vitna, og han sa det slik. I fyrste Mosebok kap. 1, 1 3 står det skrevet: I opphavet ---, og jorda var aude og tom, - og myrker låg over det store djupet, og Guds Ande sveiv ----. Då sa Gud: Det verte ljos! Og det vart ljos. Slik var det for han, det var den djupaste natt. Men det vart ljos. Slik også med kvar ein syndar som vendar om, og mange kan vitne om det same. Anna Ask Flø