HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtedato: 05.06.2015 Møtested: Harstad Rådhus Møterom ABY (4. etg.) Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/einnsyn/utvalg Harstad, 01.06.15 Saksnr Tittel PS 15/1 Behandling av endring av minsteareal for tildeling av fellingstillatelser for elg i Harstad kommune PS 15/2 Søknad om godkjenning av nytt elgvald på Grøtavær i Harstad kommune PS 15/3 Behandling av søknad om godkjenning av bestandsplan for elg for perioden 2015-2019 (5 år) - Søndre Harstad bestandsplanområde PS 15/4 Oppheving av bestandsplan for elg på Sandsøya for perioden 2014-2016. PS 15/5 Behandling av elgtildeling 2015 - Sandsøy elgvald. PS 15/6 Behandling av elgtildeling 2015 - Kolsland Elgvald PS 15/7 Behandling av elgtildeling for Akkarnes/Dypingen elgvald - 2015 PS 15/8 Behandling av elgtildeling 2015 - Indre Grytøy elgvald PS 15/9 Behandling av elgtildeling - Dale elgvald 2015 PS 15/10 Behandling av tildeling elg 2015 for Kila/Breivika elgvald PS 15/11 Behandling av elgtildeling 2015- Tendringan elgvald PS 15/12 Tildeling av elg for Søndre Harstad bestandsplanområde for perioden 2015-2019 -1-
-2-
Saksdokument Saksmappenr: 2015/2428 Saksbehandler: Per Eldar Karlsen Arkivkode: K46 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Viltnemnda 05.06.2015 15/1 BEHANDLING AV ENDRING AV MINSTEAREAL FOR TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER FOR ELG I HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2015-2018 Fallviltrapport for vinteren 2014/2015. Troms fylkeskommunes rapport om vurdering av elgbestandene i Troms, side 16. Ingress: Administrasjonen innstiller til å sende ut på offentlig høring endring av minstearealet for tildeling av fellingstillatelser for elg i Harstad kommune. Minstearealet ønskes redusert fra 5000 dekar ned til 4000 dekar pr. fellingstillatelse. Sandsøya som har 400 dekar jfr. lokal forskrift av 15. april 2013 nr. 378 blir ikke endret. Redusert minsteareal vil gjelde fra jaktsesongen 2016 og videre. Rådmannens tilrådning: 1. I h.h.t forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10. februar 2012 nr. 134 8, legges forslaget om fastsettelsen av minstearealet for tildeling av elg ut på offentlig høring. 2. Høringsfristen settes til 1. august 2015 3. Redusert minsteareal vil gjelde fra jaktsesongen 2016 og videre. 4. Lokal forskrift av 15. april 2013 nr. 378 blir ikke endret. Saksopplysninger: Harstad kommunestyre godkjente følgende målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2015-2018, utvalgssaksnr. 14/112 den 27. 11. 2014: «Harstad kommune foreslår en stabilisering av elgstammen. Dette skal gjennomføres ved å ta ut veksten i elgstammen, for å dempe konfliktnivået med elg i tettbygde områder, trafikale problemer og ovenfor landbruksnæringa(rundballe elg)» Veksten i elgstammen har i Harstad kommune hatt en økning på 8,4 % pr. år og er økende. Sett elg pr. jegerdagsverk har økt fra 0,72 i 2004 opp til 0,94 i 2012 for «gamle Harstad kommune (1901). Etter at Bjarkøy kommune ble slått sammen med Harstad er sett elg pr. jegerdagsverk økt til 2,03 i 2013 og 1,88 i 2014. Sammenlignet med et av de største elgfylket i landet, Hedmark, så har de 0,44 sett elg pr. jegerdagsverk i gjennomsnitt de siste 10 årene. Antall felte elg pr. år i samme fylke og periode ligger på 5 054 dyr. Fallviltrapporten for vinteren 2014/15 viser at 16 elg døde av ulike årsaker. Harstad kommune tok ut 5 elger som oppholdte seg over lengre perioder i boligområder. Etter gjentatte jaginger for å få elgene bort fra boligfeltene uten suksess, ble elgene aggressive mot mennesker og felt av ettersøksgruppa i kommunen. Harstad kommune har hatt veldig mange henvendelser i vinter fra folk som var bekymret for elg i hagene deres. 8 elger er påkjørt av bil med dødelig utgang og 3 elger er døde av andre årsaker. Det er påkjørt 24 elg langs riksvei 83 (fra Tjeldsundbrua til Harstad sentrum) i perioden 2008/2009 2012/2013. Kilde: Hjorteviltregisteret. -3-
Troms fylkeskommune fikk utarbeidet en rapport om elgstammen i Troms 2014. Elgbestanden ønskes redusert med 20-25 % i forhold til dagens bestand. Reduksjonen bør gjennomføres i alle deler av regionen, også i de ytre kommunene. Forskriftens 9 ang. fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom (understreket av saksbehandler). Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Harstad kommune har 2 bestandsplanområder(søndre og nordre Harstad) der det ikke kan tildeles økning i fellingstillatelser uten å bruke forskriftens 9 angående fravik fra minstearealet. Vurdering: Harstad kommune vurderer at uttaket må økes for å holde tritt med bestandsøkningen. For jaktsesongen 2014 hadde kommunen en økning i elguttak på ca. 16 % i forhold til året før. Året 2013 ble det felt 92 elg i kommunen, mens det året etter ble felt 109 dyr. Dette skyltes et ekstraordinært elguttak på Sandsøya, der det ble tatt ut 52 elg på øya. Når elgbestanden er stabilisert på Sandsøya til bærekraftig nivå, må minstearealet reduseres for å ha hjemmel til økt elguttak Påkjørte elg i trafikken varierer fra vinter til vinter avhengig av mange ulike faktorer. Dette kan være snørik vinter kontra snøfattig, økt trafikk, endra trekkruter og adferd hos elgen. 32 elg påkjørt på 6 vintrer er for mange og sjansen for at mennesker blir alvorlig skadd øker med voksende elgbestand. Antall viltulykker med elg henger også sammen med bestandstettheten (Solberg mfl. 2009) og følgelig er det å anta at disse vil reduseres når bestanden synker. Statens vegvesen har i dialog med Harstad kommune fått satt opp nye elgskilt langs riksvei 83 med underskilt og teksten - stor elgfare. I tillegg skal det oversiktsryddes kratt/skog langs riksveien for å gjøre muligheten for å oppdage elg større. Elg i boligfeltene har vært et stort problem i vinter og det er stort sett elgku og kalv/er som oppholder seg i hagene til folk. Harstad kommune får liten forståelse hos de som ringer kommunen at de ikke kan felles før elgen utøver aggressiv adferd mot mennesker og andre avbøtende tiltak er prøvd. Vinteren 2014/2014 ble 2 elgkyr og 3 kalver felt på grunn av aggressiv adferd og jaging ikke hadde lyktes med å få dyrene vekk fra boligfelt. Harstad kommune vurderer at disse «problemelgene» i boligfeltene bør tas ut under ordinær elgjakt Søndre og Nordre Harstad bestandsplanområder ligger begge på maks tildeling elg i forhold til tellende elgareal. For at disse bestandsplanområdene skal få økning i fellingstillatelser må forvaltninga benytte hjorteviltforskriftens 9(fravik fra minstearealet) og denne paragrafen skal benyttes for et begrenset tidsrom. Troms fylkeskommune fikk utarbeidet en rapport om elgstammen i Troms 2014. Elgbestanden ønskes redusert med 20-25 % i forhold til dagens bestand, som et tiltak for å spare vinterbeiteressursene. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -4-
Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT -5-
Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen... 1 Harstad kommune 2015-2019... 1 Innledning... 3 Historisk tilbakeblikk på elgforvaltninga i Harstad kommune... 4 Tabell for forvaltningsmål «gamle Harstad»... 6 Kommentarer til de ulike forslag (1901)... 7 Konklusjon Harstad:... 9 Tabell for forvaltningsmål for Sandsøya... 10 Kommentarer til de ulike forslag (Sandsøya)... 11 Konklusjon Sandsøy:... 13 Ordliste:... 14 Vedlegg:... 15 Figur 2: Slaktevektutvikling av kalv for alle vald uten Sandsøya... 15 Figur 3: Slaktevektutvikling av ungdyr for alle vald uten Sandsøya.... 15 Figur 4: Bestandsutvikling for 1903 (uten Sandsøya) med parameterne sett-elg/jegerdagsverk og sett ku/okse... 16 Figur 5: Bestandsutvikling for 1903 (uten Sandsøya) med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten)... 16 Figur 6: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett-elg/jegerdag og sett ku/okse... 17 Figur 7: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten)... 17 Figur 8: Slaktevektutvikling på kalv for Sandsøy- 4 år... 18 Figur 9: Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy... 18 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 2-6-
Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2012-02-10-134) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Direktoratet for Naturforvaltning ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Direktoratet for naturforvaltning mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 3-7-
Historisk tilbakeblikk på elgforvaltninga i Harstad kommune Harstad kommune er en forholdsvis ny elgkommune og elgjakta startet i 1985. Da ble det tildelt én elg til vald Storvatnet (valdet lå i området ved Storvann Sør og mot Nordvika). Etter dette gikk etableringen av elgvald rundt om i kommunen forholdsvis fort: ÅR Navn på elgvald 1986 Gausvik elgvald og Tennvassåsen/Sørli elgvald 1987 Leikvik/Halsebø elgvald 1990 Harstad Nord elgvald 1992 Harstad Sør elgvald 1992 Trondenes Fort elgvald 1992 Oldra/Forhamn elgvald 1996 Sandtorg/Haukebø/Årbogen elgvald 1996 Kila/Breivika elgvald og Vågen/Kilhus elgvald 2004 Indre Grytøy elgvald 2008 Dale elgvald 2006 Sandsøy elgvald 2011 2014 2014 Akkarnes/Dypingen elgvald Kolsland elgvald Tendringan elgvald (gamle Sandsøy fort) Valdsammensetningen har forandret seg med årene og i 2014 ble det tildelt elg til 14 vald i Harstad kommune. Kommunen har 2 godkjente bestadsplanområder som til sammen omfatter 7 vald. Sandsøyvaldet har fått godkjent bestandsplan av kommunen for 3 år (2014 til og med 2016) og det tildeles årlig elg direkte til 7 vald. Harstad kommune vurderer valdstrukturen som god. Kravet til minstearealet for fellingstillatelse på elg var i 1985 på 15 000 dekar og ble redusert i 1991 til 10 000 dekar. I 1996 ble arealkravet redusert til 6 000 dekar for å redusere problemet med byelg og i 2006 ble minstearealet redusert til dagens nivå på 5 000 dekar. Sandsøy elgvald hadde et minsteareal på 2000 dekar fram til 2013 da dette ble redusert til 400 dekar. Totalt tellende areal for tildeling av elg i Harstad kommune(1903) er på 254 980 dekar. For elgjaktsesongen 2014 har Sandsøyvaldet fått godkjent bestandsplan for 3 år med ei totalfelling på 120 elg. Det er godkjent 2 nye vald på Sandsøya, Kolsland og Tendringan elgvald og det er tildelt fellingsløyve for 58 elg for 2014. Jakttiden for elg er godkjent forlenget av Troms fylkeskommune på Sandsøya til 23. desember. Denne utvidede jakttiden gjelder i 3 år (2014 2016). Harstad kommune planlegger å ta ei ny helikoptertelling på Sandsøya våren 2015 som et tiltak for å se om elgbestanden går ned. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 4-8-
Fellingsstatestikk av elg i Harstad(1903): Årstall 1985 1995 2005 2010 2012 2013 Antall felte elg i «gamle Harstad» 1 45 35 52 49 57 Antall felte elg, Sandsøy og Akkarnes/Dypingen 0 0 0 6 14 36 I dag 29 år senere er elgfellinga kommet opp i 92 dyr med en anslått førstehåndsverdi på over 1 million kroner. Anslaget beregnet ut i fra kalveslaktevekt på 70 kg og slaktevekt på voksen elg på 180 kg. 11 500 kg med en pris på 100 kr.(kalv/voksen elg fordelt 50/50). Harstad kommune vurderer elgstammen som bærekraftig og sunn og dette skyldes god forvaltning fra viltnemnda, rettighetshavere, valdene og elgjegerne. Bilde av elgku og kalv tatt av saksbehandler Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune - 9 - Side 5
Tabell for forvaltningsmål «gamle Harstad» Måloppnåelse er vurdert som 1 = stor sjanse, 2 = middels sjanse og 3 = liten sjanse for måloppnåelse. Gjelder Hinnøysiden av Harstad med Grytøya og kildene er Hjorteviltregisteret, helikoptertelling i 2012-13 og boka målretta elgforvaltning utgitt av landbruksforlaget. Mål-parameter 1. Bestandsstørrelse (vinterbest. før kalving) 2. Tildelt antall elg totalt - 2013 3. Antall felte elg 2013 4. Andel felt kalv/1,5 åringer av totalfellingen - 2013 5. Andel av felt eldre okser av tot.felling 2013 6. Andel av felte eldre kyr av totalfellingen 2013 7. Sett elg pr. jegerdag 2013 8. Sett ku pr. okse 2013 (kjønnss. setningen) 9. % ku m/kalv av alle kyr-2013 10. Sett kalv pr. kalvku 2013 (tvillingraten) Tilstand i dag Mål oppnåelse 80-120* Kortsiktige mål (1-3 år) Elgstammen skal stabiliseres, men det er rom for variasjon mellom de ulike områder. Langsiktige mål (10-15 år) Elgstammen skal stabiliseres, men det er rom for variasjon mellom de ulike områder. Tiltak for å oppnå kortsiktige mål Uttak av problemdyr i tettbygde strøk, helst under ordinær jakt. 57 stk 57-60 stk 60-65 stk Spare produksjonsdyrene 57 stk 100 % 40 stk 70 % 9 stk 16 % 8 stk 14 % Opprettholde høy fellingsprosent Samme Uttak av eldre okser bør ikke overstige 25 % Uttak av eldre ku maks. 15 % kalv/ungdyr andelen bør ligge på 60-65 % Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt. Problemkyr i tettbebygde områder tas ut under ordinær jakt Opprettholde høy fellingsprosent Bestandsstørrelse på dagens nivå Spare produksjonsdyrene Spare eldre kapital okser (returokser tas ut) Begrense uttaket av ku med tvillingkalver. (4-9 års ku) 1,04 Samme Samme Tilnærmet samme bestandsstørrelse 1,73 Mellom 1,5-2 kyr pr. okse Ikke over 2 kyr pr. okse Mellom 1,5-2 kyr/okse. Øke kvigeuttak. 55 % samme 55 % Begrense uttaket av høyprod. ku. 1,32 Samme Minimum 1,3 kalv pr. kalvku. Spare høyproduktive elgkyr. 1-2 1 1 1 2 1-2 1-2 1-2 2 2 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 6-10-
11. Sett kalv pr. ku 2013 ( rekruttering av kalv) 12. Slaktevekt, gjennomsnitt oksekalv - 2013 13. Slaktevekt, gjennomsnitt kukalv - 2013 14. Slaktevekt, gj. snitt 1,5 åring okse - 2013 15. Slaktevekt, gj. snitt 1,5 åring ku 2013 16. Elg drept i trafikken 2013 0,72 Samme Minimum 0,6 kalv pr. ku. 70,1k g N=8 58,8 kg N=13 133 kg N=10 129 kg N=9 Spare høyproduktive elgkyr. Samme Samme Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt Samme Samme Beholde kapitalokser for avl og kalvevekt Samme Samme Økt skogaktivitet i skogen om vinteren, spar ROSartene Samme Samme Økt skogaktivitet i skogen om vinteren, spar ROSartene 4 stk Reduksjon med 1 dyr Reduksjon med 2-5 dyr. Rydding langs vei med vedlikehold, uttak av «byelg» 17. Elg påkjørt, men friskmeldt-2013 0 stk 18. Annet fallvilt av elg 7 stk 2013 * Vurdert som et anslag ut i fra helikoptertelling 2012/13. Vanskelig å vurdere korrekt med tanke på feilmargin ved telling, felles elgstamme med Kvæfjord og Tjeldsund og forhold under selve helikoptertellingen, samt at deler av Grytøya ble ikke telt. 2 2 2 3 3 2-3 Kommentarer til de ulike forslag (1901) Pkt. 1: Bestanden skal stabiliseres innenfor det nivået som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet, andre arter og virksomheter i andre samfunnssektorer. Harstad kommune foreslår en stabilisering av elgstammen. Dette skal gjennomføres ved å ta ut veksten i elgstammen, for å dempe konfliktnivået med elg i tettbygde områder, trafikale problemer og ovenfor landbruksnæringa(rundballe elg). Det skal fortsatt være rom for variasjon mellom de ulike valdområdene, da elgtettheten er ulik mellom disse. Se vedleggene fig. 3 og 4 side 15. Pkt. 2: Felte dyr har økt fra 31 dyr i 2002 til 57 dyr i 2013, som kan indikerer en elgstamme i vekst. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 7-11-
Pkt. 3: Gjennomsnittlig fellingsprosent for de siste 8 årene ligger på 95,3. Dette kan indikere mye elg, men også faktorene grunneierjakt med erfarne elgjegere som kjenner jaktområdet sitt godt med tanke på elgens trekkruter, vaner, tilholds plasser osv. Harstad kommune har 2 bestadsplanområder, Nordre og Søndre Harstad bestandsplanområde. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr jf. 19 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Bestansplanområdene kan selv bestemme hvor mange dyr de vil ta ut årlig, men må etter 3 år stemme. Dette forklarer den høye fellingsprosenten for 2013. Pkt. 4: Gjennomsnittlig fellingsprosent for kalv/ungdyr av tildelt kvote, de siste 8 årene ligger på 68 %. Dette er meget bra og elgjegerne skal ha ros for dette. Pkt. 5: I brunsten er det viktig at det finnes en stor andel voksne okser i bestanden. Dette bidrar til at kalvene blir født tidligere neste vår og dermed økt slaktevekt på kalvene. For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Pkt. 6: Gjennomsnittlig fellingsprosent av eldre ku for de siste 8 år (2005 2012) er på 11,4 % og er akseptabelt. For elgbestand i vekst er akseptabel uttak av eldre ku mellom 10-15 %. Pkt.7: Gjennomsnittet for siste 10 år er 0,92. Sett dyr per jegerdag viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Pkt. 8: Sett ku pr. okse har et gjennomsnitt for de 10 siste år (år 2002-2012) på 1,55. Dette vurderes som bra og bør ligge på 1,5 2. For 2013 var kjønnssammensetning på 1,73. Pkt. 9: For andel ku med kalv av alle elgkyr er gjennomsnittet for siste 10 år (år 2002-2012) på 57 %. Året 2013 var den på 55 % og dette vurderes som gunstig i en elgstamme i vekst, som skal reduseres noe. Pkt. 10: Gjennomsnittet for siste 10 år er 1,39 og jf. boka målretta elgforvaltning skal dette ligge på minst 1,3. Pkt. 11: Gjennomsnittet for siste 10 år 0,79 og jf. boka målretta elgforvaltning skal dette ligge på minst 0,65. Pkt. 12: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden er at kalvevekta for hannkalver har økt fra 62,9 kg i 2003 og opp til 70,1 kg i 2013. Mange forhold avgjørende, men kan indikerer at det er gode sommerbeiter. Se vedlegg fig. 1 side 14. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 8-12-
Pkt. 13: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden er at kalvevekta for hunnkalver har økt fra 58 kg i 2003 og opp til 58,8 kg i 2013. Mange forhold avgjørende, men kan indikerer at det er gode sommerbeiter. Se vedlegg fig. 1 side 14. Pkt. 14/15: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret, registrert 5 år og trenden viser en nedadgående tendens, spesielt på kvigene. Vanskelig å konkludere med et så tynt datagrunnlag, men viltforvalteren vurdere at årsaken til slaktevektutviklingen ikke skyldes vinterbeite alene. Se vedlegg fig. 2 side 14. Pkt. 16/17: 11 hendelser med elg i 2013, alle årsaker og utfall. Fleste hendelser er lokalisert langs E 10 fra fylkesgrensa til Tjeldsundbrua og riksvei 83 fra brua mot sentrum. Dette vurderes som noe høyt, men har hatt en nedadgående tendens. Konklusjon Harstad: Elgstammen i Harstad kommune (uten Sandsøyvaldet) har de siste 10 årene hatt en økning i uttaket på 84 % (fra 31 felte dyr i 2002 til 57 felte dyr i 2013). Fellingsprosenten har de siste 8 årene ligget på et gjennomsnitt på 95. Dette kan indikere en elgstamme i vekst og at denne veksten er tatt ut i økt uttak. Det er ikke foretatt noen taksering på kommunenivå over beitegrunnlaget i området, men slaktevekta på kalv er stabil eller økende. Dette kan indikere gode sommerbeiter, angående vinterbeite viser slaktevektutviklingen for ungdyr en trend mot nedadgående tendens. Viltforvalteren vurderer at slaktevektutviklingen for ungdyr ikke skyldes vinterbeitet alene, men kan ha andre årsaker. De såkalte ROS-artene (rogn, osp og selje) beites fort ut, særlig gjelder det rogn og osp, og disse betyr, de fleste steder, lite for dagens bestander av elg. I feltsjiktet gir blad og skudd av bringebær viktige bidrag. I den snøløse perioden vår og høst, etter lauvfall og før lauvsprett beiter elgen mye blåbærlyng. Over vinteren kommer furu og einer inn som viktig beite ved siden av lauvtrærne. Generelt gir hogstflater opp til 20 års alderen høyest produksjon av beiteplanter og også det meste av elgens beite året rundt. Dette gjør seg mest gjeldende i områder hvor det er en aktiv skogbruk. Relaterer man andel kyr som bærer frem kalv og tvillingraten til beiteforholdene deler man inn i gode, middels gode og dårlige beiteforhold slik: Gode beiter: 0,75 kalv pr. ku og 1,35 kalv/kalvku Middels gode beiter: 0,65 kalv pr. ku og 1,25 kalv/kalvku Dårlige beiter: 0,55 kalv pr. ku og 1,1 kalv/kalvku Som det framgår av pkt. 10 og 11 på side 7 er gjennomsnittet for antall kalver pr. ku og tvillingraten de siste 10 årene på 0,79 og 1,39. Ut i fra dette vurderes tilstanden på beitene i Harstad som gode. Valdene og elgjegerne utøver en ansvarsbevisst forvaltning av elgstammen med at hovedvekten av uttaket kanaliseres til uttak av kalv/ungdyr med 68 % de siste 8 årene. Dermed spares produksjonsdyrene slik at elgstammen skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 9-13-
Med økning i elgstammen øker sannsynligheten for påkjørsler av elg og konflikter med jordbruksinteresser. Enkelte turgåere i Harstad er redd for elgen og mener dette reduserer deres frilufts utfoldelse. På grunn av disse årsakene foreslår Harstad kommune at elgstammen skal stabiliseres på dagens nivå og økt vekst i stammen tas ut ved økt tildeling. Denne økte tildelinga ønskes tatt ut som «problemdyr» i tettbebygde områder. Det skal fortsatt være rom for variasjon mellom de ulike valdområdene, da elgtettheten er ulik mellom disse. For året 2013 var det 4 hendelser mellom elg og bil og disse medførte til døden. Ellers er det registrert i hjorteviltregisteret 7 elg som er døde av andre årsaker. Hendelsene mellom elg og bil er hovedsakelig lokalisert langs E 10 fra fylkesgrensa i sør til Tjeldsundbrua og riksvei 83 fra brua mot sentrum. Dette må reduseres, men er vanskelig å tallfeste konkret. Mange faktorer påvirker som f. eks. en skikkelig snøvinter, økt trafikk, endra trekkruter og adferd hos elgen. Elg som skaper problem for jordbruket ønskes tatt ut under ordinær jakt. Med økt avskyting av elg og bedre rydding av lauv lang veiene med fortløpende vedlikehold, samt bedre skilting av trekkrutene er målet en reduksjon med 1-2 dyr. Statens vegvesen skal sette opp nye elgskilt på Vollstad og mot Tjeldsundbrua og dette kan påvirke positivt. Tabell for forvaltningsmål for Sandsøya. Måloppnåelse er vurdert som 1 = stor sjanse, 2 = middels sjanse og 3 = liten sjanse for måloppnåelse. Gjelder Sandsøya og kildene er Hjorteviltregisteret, helikoptertelling i 2012-13 og boka målretta elgforvaltning utgitt av landbruksforlaget. Mål-parameter 1. Bestandsstørr. (vinterbest. før kalving) 2. Tildelt antall elg totalt- 2013 3. Antall felte elg 2013 4. Andel felt kalv/ungdyr av tot. fellingen - 13 5. Andel av felte eldre okser av tot. fellin. 2013 6. Andel av felte eldre kyr Tilstand i dag Kortsiktige mål (1-3 år) 70-90* 11-20 vinter elg 35 stk 80 % 18 stk 51,5 % 7 stk 20 % 10 stk 28,6 % Langsiktige mål (10-15 år) Bærekraftig bestand på Sandsøya. Bærekraftig tildeling. Tiltak for å oppnå kortsiktige mål Minstearealet er red. til 400 da/dyr. Hyppige helikoptertelling. Helikoptertelling og vurdering av behovet. Økende 90 % Stabilisering av elgstammen. Det samme til stammen er redusert Økende til stammen er redusert Det samme til stammen er redusert 44 stk Vurderes årlig jf. helikoptertelling i 2014 kalv/ungdyrandelen bør ligge på 60-65 % Uttak av eldre okser bør ikke overstige 25 % Uttak av eldre ku maks. 15 % Stammen skal reduseres og dermed tas eldre ku Spare de største kapitaloksene og legg uttaket på mellomokser. Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Mål oppnåelse 1-2 1 1-2 1 2-3 1 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 10-14-
av tot.fell. 2013 7. Sett elg pr. jegerdag - 2013 8. Sett ku pr. okse 2013 (kjønnssam.setningen) 9. Andel ku med kalv 2013 (% ku m/kalv av alle kyr) 10. Sett kalv pr. kalvku 2013 ( tvillingraten) 11. Sett kalv pr. ku 13 (viser rekrutering av kalv) 12. Slaktevekt, gj. snitt oksekalv -13 13. Slaktevekt, gj. snitt kukalv - 13 14. Slaktevekt, gj. snitt 1,5 åring okse - 2013 15. Slaktevekt, gj. snitt 1,5 åring ku 2013 16. Elg drept i trafikken, 2012 17. Elg påkjørt, men friskmeldt 5,21 ** reduksjon 1-2 elg pr. jegerdag 0,64 ** Økt uttak av ku 49 % ** Det samme til stammen er redusert 1,32 ** Det samme til stammen er redusert Ikke over 2 kyr pr. okse Økende til 55 % (samme som Harstad for øvrig) Min. 1,3 kalv pr. kalvku 0,65 ** Samme Min. 0,6 kalv pr. ku 70 kg ** N=10 66 kg ** N=2 185kg** N=1 171kg** N=5 Redusere elgstammen Bør være på 1,5 kyr/okse Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Avskytinga bør legges på høgprod. elgkyr Samme Samme Beholde kapitalokse for avl og kalvevekt Samme Samme Beholde kapitalokse for avl og kalvevekt Manglende og usikker datagr.lag Manglende og usikker datagr.lag Høy slaktevekt på ungdyr. Høy slaktevekt på ungdyr. Økt aktivitet i skogen om vinteren-spar ROSartene Økt aktivitet i skogen om vinteren-spar ROSartene 0 Samme Samme Rydding langs vei 0 Samme Samme Skilting av trekkveier * Vurdert som et anslag ut i fra helikoptertelling 2012/13. Vanskelig å vurdere korrekt med tanke på feilmargin ved telling, felles elgstamme med Grytøya eller andre elgtrekk som ikke er kjent pr. nå. ** Vurderes som usikkker tallgrunnlag. 1 1 1-2 1-2 1-2 2 2 2 2 2-3 2-3 Kommentarer til de ulike forslag (Sandsøya) Pkt. 1: Bestanden skal stabiliseres innenfor det nivået som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet, andre arter og virksomheter i andre samfunnssektorer. Grunneierne på Sandsøya er bekymret for det store antallet elg på øya. Siden 2006 og til og med 2012 har det vært felt tilsammen 55 dyr likevel har elgstammen økt. De ser stor slitasje på busker og trær som elgen beiter, både i utmark, på innmark og i alle hager, samt at noen fastboende opplever elgen som truende. For jaktsesongen 2013 jf. helikoptertellinga ble minstearealet redusert fra 2000 da pr. elg til 400 Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 11-15-
da. Det ble tildelt en fellingskvote på 44 elg og 35 dyr ble felt. Bestanden ønskes redusert til ca. 11-20 vinterelg på øya, men dette må følges tett med helikoptertellinger og data som registreres av elgjegerne. Pkt. 2: Felte dyr har økt fra 6 dyr i 2006 og til 35 dyr i 2013. Dette er en økning på 483 % og uttaket videre må følges nøye. Pkt. 3: Fra 2006 har fellingsprosenten ligget mellom 83-100 %. Jaktåret 2013 ble den 80 %. Pkt. 4: Gjennomsnittlig fellingsprosent av kalv/ungdyr fra 2006 tom 2012 er på 42,3 og for 2013 er den 51,5. Målsettinga på lang sikt, når elgstammen er stabilisert på et bærekraftig nivå, bør kalv/ungdyrandelen ligge på 60-65 % av uttaket. Pkt. 5: Uttaket av eldre okser kan økes jf. vedlegg fig. 5 side 14, som viser 0,64 ku pr. okse. Sandsøy oppfordres til at uttaket legges på ungokser og at kapitalokser spares. Ved å spare eldre okser vil dette ha positiv effekt for reproduksjonen m.t.p tidligere bedekning og kan dermed føre til økte slaktevekter på kalvene. Pkt. 6: Gjennomsnittlig fellingsprosent av eldre ku for de siste 8 år (2006 2013) er på 18,3 % og er et virkemiddel for å få redusert stammen. Foreslått målsetting på lang sikt er maks 15 % i en elgstamme i vekst. Pkt.7: Sett dyr per jegerdag jf. fig. 5 side 16 viser trendlinja i linjediagrammet en elgstamme i vekst. Det framgår av figuren at i år 2008 og 2010 har det vært en markant økning, hva årsaken til dette skyldes er vanskelig å konkludere om. Pkt. 8: Kjønnssammensetningen er gjennomsnittlig på 0,77 ku/okse og indikerer en stamme med stor overvekt av hanndyr. For langsiktig målsetting ønskes 1,5-2 kyr/okse. Pkt. 9: For 2013 har 49 % av alle elgkyrne i bestanden kalv, for langsiktig målsetting ønskes denne økt til samme nivå som Harstad for øvrig (55 %) Pkt. 10: For 2013 ligger kalv pr. kalvku på 1,32 og langsiktig målsetting ønskes satt til min. 1,3 kalv pr. kalvku. Pkt. 11: For 2013 har elgkyrne med kalv 0,65 kalv pr. ku og langsiktig målsetting ønsker å beholde denne. Pkt. 12: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen ang. slaktevekt på oksekalv. Se vedlegg fig. 7 side 17. Pkt. 13: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen angående slaktevekt på kukalv. Se vedlegg fig. 7 side 17. Pkt. 14/15: Manglende datagrunnlag i hjorteviltregisteret for å kunne si noe om utviklingen av slaktevekta på ungdyr. Se vedlegg fig. 8 side 17. Pkt. 16/17: Ingen hendelser mellom bil og elg på Sandsøy. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 12-16-
Konklusjon Sandsøy: Elgstammen på Sandsøya har de siste 8 årene hatt en økning i uttaket på 483 % (fra 6 felte dyr i 2006 til 35 felte dyr i 2013) og uttaket videre må følges nøye. Fellingsprosenten har de siste 8 årene ligget på et gjennomsnitt på ca. 90, dette indikerer en elgstamme i vekst. Det er ikke foretatt noen taksering på kommunenivå over beitegrunnlaget i området, men vurderes av Harstad kommune som ikke bærekraftig at 76 vinterelg skal livnære seg på Sandsøya med et areal på 10,8 km 2. Med bæreevne i alminnelig tale tenker vi oss gjerne det maksimale antall dyr som kan leve i et område, og som samtidig er i langsiktig likevekt med beiter og næringstilgang. I dag er tettheten av norske elgstammer ca. 1 elg/km2. Over deler av Østlandet hvor bestanden i lengre perioder har ligget på to-tre dyr/km2, har resultatet blitt kraftig vektnedgang på grunn av blant annet reduserte beiter. Med en ønsket elgtetthet på ca. 1 elg/km2 skulle dette tilsi ca. 11 vinterelg på Sandsøya, men elgen i nord (sammenlignet med lengre sør i landet) har større evne til å legge på seg fettreserver i løpet av sommeren. Dette er logisk sett i sammenheng med større behov for fettdepoter over en lang vinter. Denne evnen til å legge på seg mye i løpet av sommeren gjør at gode sommerbeiter kompenserer for lange vintre og begrenset mattilgang om vinteren. Elgen i vårt distrikt er dermed ikke så avhengig av optimale vinterbeiter. Dermed har Harstad kommune foreslått at elgstammen skal reduseres ned til 11-20 vinterelg, men ved en elgstamme på 20 elg på øya må dette vurderes fortløpende jf. beitegrunnlaget. Relaterer man andel kyr som bærer frem kalv og tvillingraten til beiteforholdene deler man inn i gode, middels gode og dårlige beiteforhold slik: Gode beiter: 0,75 kalv pr. ku og 1,35 kalv/kalvku Middels gode beiter: 0,65 kalv pr. ku og 1,25 kalv/kalvku Dårlige beiter: 0,55 kalv pr. ku og 1,1 kalv/kalvku Som det framgår av pkt. 10 og 11 på side 11 er resultatet for antall kalver pr. ku og tvillingraten for 2013 på 0,65 og 1,32. Ut i fra dette vurderes tilstanden på beitene på Sandsøya som middels. Det er ikke beregnet gjennomsnitt fra 2006 da det er usikkerhet om datagrunnlaget. Drepte elg av bil og påkjørte elg er ikke registrert i Hjorteviltregisteret for Sandsøya, det som er registrert som fallvilt av elg i perioden 2006-2012 er en syk elg som ble funnet død ved Svinhågen. For å opprettholde denne positive trenden bør derfor kratt og skog langs veiene fjernes med løpende vedlikehold og skilting av trekkruter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 13-17-
Ordliste: Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort Tellende areal: Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Vald: Det geografiske området som kommunen godkjenner for jakt på elg. Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshavere har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten det jaktes på. Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshaverenes offentlige godkjente, flerårige plan med målsettinger for forvaltningen og beskrivelse av den årlige avskytingen for hjortevilt. Hjorteviltregisteret: Nasjonal database som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt og jegerobservasjoner(sett-elg- og slaktevekts skjema), samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. Det legges inn i registeret det jegerne har ført på de ulike skjema og det er viktig at disse dataene kvalitetssikres for best mulig forvaltning av elgstammen. Sett-elg skjema: Innsamling og systematisering av jegernes observasjoner går gjerne under navnene «sett elg». På sett elg- skjemaene registreres antall elg som sees og felles under jakta, fordelt på alder og kjønn. Disse registeringene er regnet som et av de viktigste bidragene til overvåkning og forvaltning av artene. Kapitalokse: Stor okse med slaktevekt over 250 kg. Slike okser vinner som oftest brunstkamper med andre okser og får spredd sine gener. Elgkyrne vil helst bedekkes av en kapitalokse. N= X: Antallet det er beregnet gjennomsnitt av. Slaktevekt: Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein og tilsvarer ca. 55 % av levendevekta. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 14-18-
Vedlegg: Slaktevektutvikling på kalv fra 2003-2013 75 70 KG 65 60 55 Vekt, hannkalv Vekt, hunnkalv Lineær (Vekt, hannkalv) Lineær (Vekt, hunnkalv) 50 2003 2010 2011 2012 2013 ÅR Figur 1: Slaktevektutvikling av kalv for alle vald uten Sandsøya. Mangelfull datagrunnlag- kun 5 år og mange faktorer spiller inn, som at en regnsommer er positiv på slaktevekt, nøyaktighet ved veiing av dyra, tidspunkt for veiing o.l. Viser en trend med stabile eller økende slaktevekt, der hunnkalvene går litt ned i forhold til hannkalvene. Dette kan indikere gode sommerbeiter. Slaktevektutvikling på ungdyr fra 2003-2013 170 160 KG 150 140 130 120 1,5 årig okse 1,5 årig ku Lineær (1,5 årig okse) Lineær (1,5 årig ku) 110 2003 2010 2011 2012 2013 ÅR Figur 2: Slaktevektutvikling av ungdyr for alle vald uten Sandsøya. Mangelfull datagrunnlag- kun 5 år og mange faktorer spiller inn. Viser en trend mot at slaktevektene for ungdyr går nedover, men det er vanskelig å konkludere med et så tynt datagrunnlag. Slaktevekta for ungdyr sier noe om tilstanden på vinterbeite. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 15-19-
Bestandsutvikling for 1903(uten Sandsøya) Antall 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 Sett elg pr. jegerdag Sett ku pr. okse Lineær (Sett elg pr. jegerdag) Lineær (Sett ku pr. okse) 0,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3: Bestandsutvikling for 1903 (uten Sandsøya) med parameterne sett-elg/jegerdagsverk og sett ku/okse. Viser en trend mot at elgjegerne observerer mer elg/jegerdag, mens at kjønnsforholdet mellom ku og okse har gått betydelig ned til år 2009 med bedring årene etter. Det at elgjegerne ser mer dyr kan indikere at elgstammen er i vekst og elgjegerne har lagt opp til ei avskyting at kapitaloksene bør spares. Bestandsutvikling for 1903 (uten Sandsøya)- 10 år. Antall 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Lineær (Sett kalv pr. ku) Lineær (Sett kalv pr. kalvku) Figur 4: Bestandsutvikling for 1903 (uten Sandsøya) med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten). Viser en trend mot en stabil eller nedadgående tendens for kalveproduksjon i elgstammen. Året 2005 er det et markant fall for begge parameterne og en forklaring kan være færre jegerdagsverk (358 kontra 544 året før). Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 16-20-
16 Bestandsutvikling for Sandsøyvaldet - 7 år. Antall 14 12 10 8 6 4 2 Sett elg pr. jegerdag Sett ku pr. okse Lineær (Sett elg pr. jegerdag) Lineær (Sett ku pr. okse) 0 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 Figur 5: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett-elg/jegerdag og sett ku/okse. For året 2011 er det ikke registrert data i hjorteviltregisteret og dette året er fjernet fra diagrammet. Viltforvalter finner tallgrunnlaget angående sett elg pr. jegerdagsverk noe usikker. Året 2008 er det registrert 13 elg/jegerdag, mens det året etter er registrert 2,3 elg/jegerdag. Trendlinja viser en elgstamme i vekst og helikoptertellinga i 2012/13 støtter dette med 2 tellinger på 71 og 76 elg på øya. Kjønnssammensetningen er gjennomsnittlig på 0,77 ku/okse og indikerer en stamme med overvekt av hanndyr. NB: Usikker sett-elg rapportering. Bestandsutvikling for Sandsøyvaldet- 7 år 2 1,8 1,6 Antall 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Lineær (Sett kalv pr. ku) Lineær (Sett kalv pr. kalvku) 0,4 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 Figur 6: Bestandsutvikling for Sandsøya med parameterne sett kalv/ku og sett kalv/kalvku(tvillingraten). NB: Usikker sett-elg rapportering. Viser en trend mot en nedadgående tendens for kalveproduksjon i elgstammen. For året 2011 er det ikke registrert data i hjorteviltregisteret og dette året er fjernet fra diagrammet. Vanskelig å konkludere hvorfor kalveproduksjonen går ned, en årsak kan være høyt uttak av eldre kyr (stammen skal reduseres kraftig) og muligens beitegrunnlaget sommer- og vinter. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 17-21-
Slaktevektutvikling på kalv - Sandsøy- 4 år 85 KG 80 75 70 65 Vekt, hannkalv Vekt, hunnkalv Lineær (Vekt, hannkalv) Lineær (Vekt, hunnkalv) 60 2010 2011 2012 2013 Figur 7: Slaktevektutvikling på kalv for Sandsøy- 4 år. NB: Usikker sett-elg rapportering. På grunn av usikkerhet om data er år 2009 fjernet. Viser en trend med økende slaktevekt for oksekalvene, mens vekta for kukalvene går nedover. Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy - 4 år 180 170 160 KG 150 140 130 120 110 1,5 årig ku Lineær (1,5 årig ku) 100 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 8: Slaktevektutvikling på ungdyr- Sandsøy NB: Usikker sett-elg rapportering. Viser en trend for stigende slaktevekt på kvigene for Sandsøy. For ungdyr av okse er det kun registrert 1 ungokse i 2013 på 185 kg og dette vurderes som usikker. Forslag til forvaltningsmål av elgstammen i Harstad kommune Side 18-22-
-23-
-24-
Saksdokument Saksmappenr: 2015/2837 Saksbehandler: Per Eldar Karlsen Arkivkode: K46 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Viltnemnda 05.06.2015 15/2 SØKNAD OM GODKJENNING AV NYTT ELGVALD PÅ GRØTAVÆR I HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Søknad om nytt elgvald, med vedlegg Grøtavær på Grytøya, datert 28.4.2015. Kartvedlegg over godkjent tellende elgareal. Lokal forskrift av 15. april 2013 nr. 378 Ingress: Harstad kommune har mottatt søknad fra Grøtavær grunneierlag ved Tor Heimtun om godkjenning av nytt elgvald på Grøtavær, Grytøya. Harstad kommune har et minsteareal for tildeling av elg på Grytøya på 5000 dekar og i h.h.t beregning har Grøtavær grunneierlag et tellende areal for tildeling av elg på 4085 dekar. I h.h.t kartvedlegg til søknaden er valdet sammenhengende og har en god arrondering. Administrasjonen innstiller til avslag på søknaden. Rådmannens tilrådning: 1. Med hjemmel i lokal forskrift om minsteareal for tildeling av elg i Harstad kommune av 15. april 2013 nr. 378, avslår viltnemnda i Harstad kommune søknad om godkjenning av elgvald på Grøtavær. 2. Årsaker er at Grøtavær grunneierlag ikke har nok tellende elgareal. 3. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper er lagt til grunn ved behandling av søknaden, jfr. naturmangfoldsloven 7. 4. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter mottatt vedtak i h.h.t forvaltningsloven. Saksopplysninger: Harstad kommune mottok 28.4.2015, søknad fra Grøtavær grunneierlag ved Tor Heimtun om godkjenning av nytt elgvald på Grøtavær, Grytøya. Søknaden er innsendt innen fristen for søknad om godkjenning av elgvald 1.mai. Det er åpnet for jakt på elg i hele Harstad kommune, og minstearealet for tildeling av elg på Grytøya er 5000 dekar jfr. lokal forskrift av 15. april 2013 nr. 378. Arealene det søkes godkjenning for ligger på Grøtavær og strekker seg fra Nøggesvika i nord til og med Korsnesset i sør. Grunneierlaget har flere øyer og holmer som ikke inngår i godkjent elgareal jfr. 10 i hjorteviltforskriften som krever at valdet skal være sammenhengende og ha en form som gjør det egnet til jakt på elg. Omsøkt tellende elgareal er beregnet med kartvedlegg hentet fra Norgeskart og er på ca. 6 000 dekar. Kommunen har beregnet og godkjent 4085 dekar tellende areal for elgjakt fra databasen skog og landskap (se vedlegg). -25-
Vurdering: Elgvaldet som søkes godkjent er sammenhengende og har en avgrensning og form som gjør det egnet til jakt på elg. Elgvaldet har også en form som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt. Elgvaldet vil omfatte arealer fra sjøen og opp til fjellet, med unntak av innmark og bebygde områder. Kommunen har innstilt til godkjenning av 4 085 dekar tellende areal for elgjakt beregnet fra databasen skog og landskap på eiendomsnivå. Tellende areal i elgjaktsammenheng er skogsmark og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også ta med annet areal som er egnet til elgjakt innenfor valdets område jfr. 10 i hjorteviltforskriften. Harstad kommune har godkjent markslagstypene produktiv og uproduktiv skogmark, myr og åpen jorddekt fastmark. Det som ikke er godkjent er skrinn fastmark(åpen fastmark med fjell i dagen og omfatter arealer mot sjø og fjell), innmark og bebygde områder. Harstad kommune informerte valdansvarlig i brev av 6. mai 2015 følgende: «Harstad kommune har beregnet tellende elgareal med bakgrunn i søknaden fra Grøtavær grunneierlag og beregnet tellende areal til 4085 dekar. Dermed har Grøtavær Grunneierlag for lite tellende areal for å få tildelt elg i 2015 og administrasjonen vil innstille til avslag på Deres søknad. Grøtavær grunneierlag oppfordres til å skaffe mer tellende elgareal og dette må Harstad kommune ha senest 15. mai 2015. Innmarka og fjellarealer er ikke godkjent som tellende elgareal og dette gjelder for alle vald i Harstad kommune, med unntak av Sandsøya, som har fått innmarka godkjent. Situasjonen med elgtettheten på Sandsøya har vært ekstraordinær. Viltnemnda vil i møte den 5. juni behandle forslag fra administrasjonen om redusert minsteareal i Harstad kommune. Forslaget omhandler reduksjon fra 5000 dekar til 4000 dekar pr. fellingstillatelse. Hvis viltnemnda godkjenner dette blir saka sendt på høring og vil gjelde fra jaktsesongen 2016» Etter telefonsamtale med valdansvarlig den 8. mai orienterte han kommunen om at det ble vanskelig å skaffe tilleggsareal og han ønsket saken behandlet i viltnemnda. Etter en samlet vurdering av saksfakta tilrår administrasjonen å avslå søknad om opprettelse av Grøtavær elgvald med et tellende areal på 4 085 dekar. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -26-
SØKNAD OM GODKIENNIN AV VALD /ENDRING AV VAL MOTTATT Harstad kommune få å APR 2815 \\> k 7/ Søäiadsfrister: Til villreinnemnd/administrativ kommune: H fig; R, // 3? G kjenmng av nytt vald: Ett skjema for hver art (kun ett kryss): -iii BOKMÅL C18, hjort og rådyr: 1. mai - villrein: 15. mai Endring av vald: 1. april Elg E Rédvr C Fvtke/-r=.... Hjort: viureim: Kommune/-r:...... i. Valdetsnavn/evt.nr.:......... L, Eiendommens navn Gnr./bnr. Totalt areal al Tellende areal 5 Underskrift av jaktrettshaver i* 2. k\ 3. i 1 4. 'i i 5. l ~ i 6' t' l X i 1'1 ' j l l ~_ i «f., '» V,.. /, i 7. V eye Vli/g ii W mig/h LN 8- I / V, i _, i 9- l (/%\\-'(1't1L\_/\.\L,L f aw/up. l i " - l L os; L í 11. i i i i i i i i ~-+----~-~~~~+~~~~-i-l~-~~~f i ` l i -74-_ w _ i i _.- l - i i i Sum dekar tellende areal : (lo DOD LG _. Snu arket for forklaring pà a). b) og c). Det søkes i tillegg godkjenning for H dekar "annet areal" som grunnlag for fellingtillatelse. Følgende eiendommer ligger innenfor valdets grenser, men er ikke med i valdet (gnr./ bnr. ):...... _ 7 / - ' I '. / Dam Underskrift av vaidansvarlig representant Kommunen/villremnemnda godkjenner at valdet er sammenhengende og har en avgrensning og en form som gjør at det egnet til hjorteviltjakt. Adresse: 9452?.v Grwfa vær' Telefon: epost: eifm_l i,_<,_ififiliflytitlfii,<p_,umå """"" mo '''''''''''''''''''' 'v;u;.;.'a';.;g+a;;a ;".;es;+;;;.'.;.;;;a;' underskrift """"" " 2014 Det 8 dkj9""e5 mt?!..... deka' 50m 9'U' ' 38 70" tildeling- -27-
21.4.2015 Norgeskm uapuyuaen Lang Arholma I. K J WW3" J Mj me' få. Jetmundskjeret; Swe.- í. _:i- T «n åå /,_-/-1.1J3A Ijellet T L _ - Utje. f V _. Andsglten _ Seingskjeret.' O ` Burøya L -_ a k' - use z 0. I-LYDQØYÖ 7 - Sklpperavaa _ ndfjelletl) Kvanntovlkvatnet I _ '.. Å' Alvestadøyan à ', gorsneset 'n"e r"m' å Senholmen 'å Å:_ I.n.nm 13 Trollvass- ( ms ' g; 941 O/G Små 3,, Stortussen Q' =.- g 3 4, f Sö.Grøt V, K HattfJ. _t i* _ 1/.o._. c å '15 A Store,.Rab_befjeIIe smatygfi- / a;. sqçarstei í i s"a""t '" Noggesvikyatnet,.,-,a X Smalpya _ V /ascbrenlg olmen - 9s,,,+ å "fèrgayærlebakka ' ~ SandhoImen'._.f Svmya. _.9 V ommarsle -;l A /Sføraragt V. V. _, - w i L - "Nørdstøya 4/0 `... 'HB Elvedalsvatnet- J* å E; 5 Ørgàsen _ r. tmda" Tr_ollvatnet L ;% _ -.AIvesta. $_' Vedneset.' Ekkemka I _,. 3'- marka. 7-. 2-_b Slgttheia F!. lilen W- Élwwølvrómww Sørvikneset \ Hestebøen '\ RYgg` ` elia To Måsskjeran 1 m I1tpJIwww.rxJrg&ska't.noI#11/554888/7651353 3; s» n. Rateneset Vi) í/ Laksevika Elgsnes ytre - 28 - \\ \ xi 1/1
Bnr 97/01 97/02 97/02 97/03 97/04 97/04 97/04 97/05 97/06 97/07 97/08 97/09 97/10 97/11 97/12 97/13 97/13 97/14 97/14 97/14 97/15 97/16 97/16 97/17 97/17 97/18 97/18 97/19 97/19 97/20 97/23 97/25 97/26 97/26 97/33 97/40 97/40 97/SO 97/50 97/52 97/52 97/52 97/54 97/56 97/91 Skyld 37 19 37 36 36 18 36 18 56 73 73 44 20 47 95 62 73 37 51 24 36 18 36 23 20 47 18 36 19 17 Andel i 96 3,18 1,64 3,18 3,1 3,1 1,55 3,1 1,55 4,82 6,28 6,28 3,79 1,72 4,04 3,17 5,34 6, 28 3,13 4,39 2,07 3,1 1,55 3,1 1,98 1,77 1,64 1,46 Hjemmelshaver Judith Esther Helge Jostein Harald Johan Magne Bernt Randi Einan Tor Eiliv Jostein Magne Magne Øistein Tor Jostein Einar Olaf Anders Jarle Gerd Astrid Tord Olaf Frank Tore Linda Frank Tore Linda Geir Magne Tor Arne Anna Margit Ingebjørg Jan Karl Noralf Valborg Einar Olaf Tor Tor Trond Oddny Kjell Arne Frode Anne Solveig Kirsten Jørgensen Jørgensen Jørgensen Nygård Mikalsen Mikalsen Skavhaug Heimtun Leitring Rasmussen Olufsen Olufsen fn, ove? lé \ Iversen Heimtun Rasmussen Nilsen Nilsen Rasmussen Hognestad Rasmussen Nermark Lind Selnes Lind Selnes Jørgensen Jørgensen w»\.-fl«4`\,\~`\ Mikkelsen Olaussen Larsen Steen Jørgensen Eidissen Leitring Larsen Nilsen Nilsen Heimtun Heimtun Jørgensen Ervik Jørgensen Kristiansen Frikstad Brattsti -29-
FULLMAKT Jeg, f~f~ fe -,G.nr,B.nr gir herved Styret i Grøtavær Grunneierlag fullmakt til å representere mitt medlemskap vedr søknad om elgjakt på Grotavær. Sted -V: Dato År Underskrift -30-
Til medlemmer i Grøtavær Grunneierlag(GGL) På Årsmøtet og Medlemsmøtet i GGL 2015 blei saken om elgjakt på Grøtavær tatt opp. De som ikke var til stede på møtet, kan lese om saken i tilsendt referat. Styret fikk i oppdrag å utrede saken videre. Det er tatt kontakt med Viltnemnda i Harstad Kommune, og det anbefales â sende en søknad fra GGL. Denne må, imidlertid, være viltnemnda i hende innen 1.maí 2015. For at søknaden skal kunne behandles, må all; grunneierne i GGL skrive under på dette. Det gjøres ved at hver enkelt grunneier sender fullmakt, med underskrift, til styret. Dette sendes pr post til: Magne B. Mikalsen, Heggenvn. 33, 9406 HARSTAD De som bor i nærheten og har anledning til det, kan levere fullmakt til Tor Heimtun, Grøtavær eller Magne B. Mikalsen, Harstad. Ber om at dette gjøres så snart som mulig. Med hilsen for styret i GGL Ingebjørg Steen sekretær F ULLMAKT Jeg, Helge Jørgensen, gir herved fullmakt til Styret i Grøtavær Grunneierlag à representere mitt medlemskap vedr søknad til Viltnemnda i Harstad Kommune om elgjakt på Grøtavær. Sted: Harstad Dato: 20.mars 2015 (f, /,, l v/ / /1 Underskrift: x ;7 / -72/2}//7 FULLMAKT Jeg, Esther Jørgensen, gir herved fullmakt til Styret i Grøtavær Grunneierlag å representere mitt medlemskap vedr søknad til Viltnemnda i Harstad Kommune om elgjakt på Grøtavær. Sted: Harstad Dato: 20.mars 2015 Underskrift: i -31-