Workshops Checkpointrollespill

workshops Checkpointrollespill Introduksjon: Forslag til gjennomgang Introduksjon: Vedlegg I: Fleip eller fakta Introduksjon: Powerpoint Kairos: Forslag til gjennomgang Kairos: Powerpoint Kairos: Vedlegg I: Aktivitetsark BDS: Forslag til gjennomgang BDS: Logoquiz Forslag til avslutning

Workshops Checkpointrollespill Checkpointrollespill

Workshops Introduksjon 1 2 3 4 introduksjon FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV WORKSHOP Hvorfor historie? Utgangspunktet for denne tredelte workshopen er Kairos-dokumentet, som forteller om hvordan kristne palestinere opplever tilstanden i dagens Palestina, og som ber om at det internasjonale samfunnet får øynene opp for det som skjer. Hvorfor skal vi som kristne bry oss? Fordi «sann kristen teologi handler om kjærlighet og solidaritet med alle undertrykte, og et kall til rettferdighet og likeverd mellom folk», som det heter i dokumentet. Denne første delen av workshopen handler om historie fordi det er nødvendig å forstå hva som har skjedd før for å forstå hva som har skjer i dag. Hva vet vi om konflikten fra før? Brainstorming i plenum: Det som i dag utgjør kjernen av det som kalles «Midtøsten-konflikten», er et av det mest omstridte og følelsesladde temaene i moderne historie. Derfor hersker det også en del misforståelser om hva bakgrunnen for konflikten er. Skriv opp deres tanker om hva dere forbinder med konflikten. I hvilken grad har dere ulike syn på den? I grupper eller i plenum: Fakta- og feil-runde (se Vedlegg I). Se om dere klarer å plassere de ti vedlagte påstandene om konflikten i fakta- eller feil-kategorier. Supplér eller bytt gjerne ut påstandene med noen av deres egne. Presentasjon om bakgrunnen for konflikten. Vedlegg II og III er informasjon og power point som et utgangspunkt for en presentasjon om bakteppet for situasjonen. Bruk gjerne dette materialet i sin helhet, eventuelt tilpass det etter hva deres egen menighet mener er mest hensiktsmessig. Leder bør sette seg forholdsvis godt inn i dette materialet før gjennomføring av workshop Diskusjoner forslag til temaer Med informasjonen og tankene dere nå sitter med: Er Bibelens ord om «Guds utvalgte folk» motstridende med eksistensen av en palestinsk stat? Med to så polariserte fronter, hva vil en realistisk forventning av «fred» innebære? I grupper: Forsvar det israelske og palestinske synspunktet for hverandre. Bytt deretter roller. Hvordan kjennes det? 5 Oppsummering Hvilke tanker sitter vi igjen med etter denne bolken? Er de annerledes enn i begynnelsen? Hvordan tror dere kristne palestinere opplever dagens virkelighet? Det vil bli snakket mer om mer neste gang, når vi ser på Kairos-dokumentet. 6 Avslutning Se eget dokument, Avslutning

Workshops Fakta og feil 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 fakta og feil Norge er nesten ti ganger så stort som Palestina Feil, Norge er over 50 ganger så stort. Hovedreligionen i Palestina er kristendom. Feil, på Vestbredden er 8 prosent kristne. På Gazastripen er tallet under 1 prosent. Islam er den ledende religionen. Palestinerne gikk i mot FNs avgjørelse om en tostatsløsning i 1947 Riktig. FN krever israelsk tilbaketrekning fra de palestinske områdene Riktig Norge har anerkjent Palestina som stat. Feil, Norge har ikke anerkjent Palestina. Det har derimot Sverige. Palestina har to hovedsteder. Riktig. Administrasjonen ligger både i Gaza og Ramallah, men palestinerne ønsker seg Øst-Jerusalem som hovedstad. Palestinere slipper inn i Jerusalem én gang i uken for å be. Feil, palestinerne må ha spesialtillatelse for å reise inn til Jerusalem. Den blir ikke gitt en gang i uka. Palestinerne kontrollerer Gazastripen, men Israel kontrollerer luftrommet og kysten rundt. Riktig. Oslo-avtalen fra 1993 garanterte en palestinsk stat. Feil, men det ble enighet om anerkjennelse av palestinsk selvstyre på Vestbredden og Gaza-stripen Antallet israelske bosettinger på Vestbredden har blitt færre etter Oslo-avtalen Feil. Bare i perioden 2009 2014 er veksten i antall israelske bosettinger høyere enn veksten i folketallet, skriver avisa Dagen. Over 350.000 israelske bosettere bor nå på Vestbredden. LEGG GJERNE TIL FLERE ELLER BYTT UT MED ANDRE

Workshops noter til intro noter til introduksjon Introduksjon til Israel-Palestina-konflikten Hva er Palestina? Gaza og Vestbredden 2 6200 kvadratkilometer Administrativt hovedsete i Ramallah Ca 4.4 millioner innbyggere Islam hovedreligion Palestina frem til den israelske statsdannelsen Fra osmansk til britisk styre 3 Arabisk befolkning og jødisk innflytting de palestinske områdene ansett som jødenes nasjonalhjem. FN-forslag om å dele området i to Israel opprettet 1948 påfølgende krig Begynnelsen på det som i dag er kjent som kjernen i «Midtøsten-konflikten»

Konflikter etter 1948 Seksdagerskrigen 1967 og Gaza-krigene 2008/2014 4 Bosettinger brudd på Folkeretten (jf Genèvekonvensjonen) Intifadaer og politisk uro Striden om Jerusalem Hvilke statsløsninger er foreslått? Énstatsløsning 5 Tostatsløsning Trestatsløsning Palestina og FN Delingsplanen i 1947 6 Krav om israelsk tilbaketrening i 1967 (FN-resolusjon 242) Palestina gjort til observatørstat 2012 Medlemskap i den internasjonale straffedomstolen i 2014 Oslo-avtalen fra 1993 Anerkjennelse av palestinsk autonomi på Vestbredden og på Gazastripen 7 Israelsk tilbaketrekning på Vestbredden Avtalen ikke tilstrekkelig overholdt eller implementert. Hvorfor? Hvem anerkjenner Palestina som stat i dag? 135 land 8 70 prosent av FN-land 80 prosent av verdens befolkning Sverige anerkjente staten Palestina i 2014 Norge står foreløpig utenfor

Kairos Palestina et sannhetens øyeblikk FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV WORKSHOP 1.0 2.0a 2.0b 3.0 4.0 5.0 Rollespill, før workshopen begynner, se dokument Checkpointrollespill Hva skjedde nettopp? Tenk over, reflekter, diskuter i små grupper. Del i hele gruppen. ELLER Dersom rollespill ikke blir gjennomført, be deltakerne skrive opp et ord de forbinder med Palestina. Diskuter og be om begrunnelser for noen/alle. Gå gjennom powerpoint-presentasjon (se.ppt-fil). Notater til foreleser er i eget dokument, Notater til PPT Kairos. Kairos Palestina Gjennomfør aktivitetsark, se dokumentet Aktivitetsark Kairos Avslutning Se dokumentet Avslutning

Workshops noter til kairospresentasjon noter til kairospresentasjon Kairos - Et sannhetens øyeblikk Ordet kairos kommer av gresk og betyr i denne sammenhengen sannhetens øyeblikk. Kairos = gr.: sannhetens øyeblikk Apartheid i Sør-Afrika Kairos Sør-Afrika Kairos-dokumentet hadde sitt utgangspunkt i apartheid-tida i Sør- Afrika.

Apartheid i Sør-Afrika Kairos Sør-Afrika 1985: svarte Sør-Afrikanske teologer gir ut Kairos-dokumentet I 1985 forfattet svarte Sør-Afrikanske teologer Kairos-dokumentet som bruker teologiske grunner til å fordømme, og arbeide mot, apartheid-systemet. Apartheid i Sør-Afrika Kairos Sør-Afrika 1985: svarte Sør-Afrikanske teologer gir ut Kairos-dokumentet Kall til kristne i verden om å se urettferdigheten de levde i Utenfor Sør-Afrika ble dokumentet heftig debattert og kristne i verden ble mer oppmerksomme på den urettferdigheten svarte sør-afrikanere led under. Illustrerende bilder: apartheid i Sør- Afrika Verden svarte Kirke-Norge svarte Kairos Sør-Afrika Norske kirkeledere fordømte apartheidet i Sør-Afrika og opprettet samarbeid med sørafrikanske frigjøringsbevegelser og det Sør-Afrikanske kirkerådet.

Øverst: Sør-Afrika under apartheid. Nederst: Gatene i Hebron som er delt mellom de innfødte Palestinerne og jødiske bosettere. Venstre: Kart over bantustaner og oppdelingen av landet ift stammer i Sør- Afrika under apartheid. Høyre: Kart over Israel, Gaza og Vestbredden, med inndelingen av Vestbredden i ulike soner, hvor palestinske områder er i rødt. Øverst: Identiteskort til svart Sør-Afrikaner under apartheid. Kortet stadfester rase og begrenser bevegelsesfrihet og jobbmuligheter deretter. Nederst: Identitetskort til palestiner, utstedt av israelske myndigheter. Detaljer i kortet stadfester etnisitet/ religion og begrenser bevegelsefrihet. Venstre: Sjekk av id-papirer til svart Sør-Afrikaner under apartheid, for å kontrollere om han har rett til å bevege seg der. Høyre: Checkpoint på Vestbredden som skaper restriksjoner og ydmykelse for palestinere som beveger seg i sitt eget land.

Utgitt desember 2009 Kairos Palestina Forfattet av palestinske kirkeledere Dokumentet ble gitt ut i desember 2009. Det ble forfattet av kirkeledere fra en rekke ulike kirkesamfunn i Palestina; romersk-katolsk, gresk-ortodoks, lutheransk, anglikansk, baptistisk. Selv om de kristne utgjør et levende fellesskap i Palestina, er det en stor bekymring at antall kristne i landet synker. Vi, som er en gruppe kristne palestinere, roper ut fra lidelsen i landet vårt under den israelske okkupasjonen. Etter bønn, refleksjon og meningsutveksling roper vi med håp selv om alt håp er borte, et rop fylt av bønn og i tro på at Gud alltid våker, og at Gud har omsorg for alle innbyggerne i dette landet. Inspirert av mysteriet om Guds kjærlighet til alle, mysteriet om Guds nærvær i alle folks historie og, på en spesiell måte, i historien til vårt eget land, proklamerer vi vårt vitnesbyrd basert på vår kristne tro og vår palestinske tilhørighet et vitnesbyrd om tro, håp og kjærlighet. Les opp innledningen til Kairosdokumentet, side 8: Vi, som er en gruppe... et vitnesbyrd om tro, håp og kjærlighet. Del gjerne ut kopier av teksten. Spørsmål til deltakere: hva er budskapet til forfatterne her? Diskuter (Retiorisk?) Spørsmål: Kan dette være hovedbudskapet til Kairos-forfatterne; tro, håp og kjærlighet? Gå nå over til Aktivitetsark Kairos og gjennomfør aktivitetene der. Ha gjerne denne sliden oppe på skjermen resten av workshopen

Workshops Aktivitetsark Kairos-workshop aktivitetsark virkeligheten BIBELVERS Leses høyt: Lettvint (sier de): Fred, fred! og så er det ingen fred. Jer 6:14 GJØRE Dersom virkeligheten ikke er fred, hva er den da? Del ut store ark (A3 eller større) til grupper på 3-4 personer og tegn elementer fra virkeligheten til Palestinerne. Noen stikkord en kan forholde seg til når det tegnes: Muren, naturressurser, kontrollposter, familieadskillelse, flyktninger, fanger, ingen religionsfrihet, ingen bevegelsesfrihet. Leder kan også velge ut noen av underkapitlene i kapittel 1. Virkeligheten i Kairos-dokumentet som leses høyt mens det tegnes. DISKUTER Heng arkene opp. Hva har de ulike gruppene tegnet? Hva ser det ut som? Hvilke assosiasjoner gir bildene? tro BACK TO BASICS Hva er tro? Hva betyr tro for deg? Har du noen gang måttet ha troen på noen som er nær deg, og stole på at de vil deg vel? Øvelsen er i utgangspunktet en stille og individuell øvelse, men dersom noen ønsker å dele sine refleksjoner er de velkomne til det. TANKEKORS Formidles til gruppen: I en palestinsk sammenheng, kan man si at tro er mye det samme som tillit. Tillit til at Guds ord ikke kan være kilden til at deres liv og fremtid trues, men også en tillit til at Gud ser deres lidelser og er med dem. Les punkt 2.4 og 2.5 i Kairos-dokumentet

DISKUTER Les bibelversene under. Kan Bibelen brukes som legitimering til å true palestinske muslimer og kristnes eksistens? Hvordan kan bibelversene som ble lest hjelpe oss til å forstå hva tro er for kristne palestinere? Hva mener de med at [okkupasjonen] ødelegger gudsbildet i israelerne som er blitt okkupanter, så vel som i palestinerne som lever under okkupasjon? Diskuter i små grupper og oppsummer i fellesskap BIBELVERS Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Han har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden Jorda og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til Hebr. 1:1-2 Sal 24:1 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet 1. Kor 13:2 håp BACK TO BASICS Hva er håp? Hvorfor er håp viktig for mennesker? Kan du huske en gang da du trengte å tro på håpet? Bruk noen minutter til å reflektere rundt en opplevelse eller en periode hvor du trengte å tro på håpet for å komme deg gjennom en vanskelig situasjon/tid i livet. Hvorfor trengte du håp? Øvelsen er i utgangspunktet en stille og individuell øvelse, men dersom noen ønsker å dele sine refleksjoner er de velkomne til det. TANKEKORS 1 Formidles til gruppen: De fleste av oss i denne gruppen som deltar på workshopen har en privilegert bakgrunn. Vi trenger ikke å bekymre oss for at kuler, bomber eller raketter plutselig skal treffe oss. Vi kan sove trygt om natten og føle på en tilstand av sikkerhet. Vi trenger ikke bekymre oss for at vi plutselig skal bli kastet ut av våre hjem. Palestinere, derimot, lever med en konstant frykt for overgrep, vilkårlige arrestasjoner og vold. Her er noen eksempler på hva palestinere opplever i hverdagen: Palestinske barn har problemer med å komme seg til skolen fordi Israel har satt opp hundrevis av checkpoints og veisperringer. Noen ganger erklærer Israel portforbud for hele byer og landsbyer. Ved å innføre portforbud hindrer det israelske militæret palestinere fra å forlate hjemmene sine i flere uker og måneder av gangen. Kun unntaksvis får de slippe ut for å skaffe seg mat. Israel konfiskerer palestinske vannkilder og landområder i mye større grad enn det som vises i media. Palestinere på Vestbredden må ha spesialtillatelse for å kjøre på bestemte veier i sitt eget land. Ydmykelsen de gjennomgår, og vanskelighetene med å skaffe spesialtillatelsene, har tvunget palestinere på Vestbredden til å måtte ta lange omveier, i stedet for veier som leder direkte fra by til by 1 Human rights violations in occupied Palestinian territory cannot be distorted UN expert 6 June 2013, http://www.un.org/apps/news/story.asp?newsid=45108#.vl4i1hv5880 Forbidden Roads: The Discriminatory West Bank Road Regime, August 2004 http://www.btselem.org/publications/summaries/200408_forbidden_roads

DISKUTER Betydningen av håp for den palestinske befolkningen må forstås i denne konteksten. Palestinere opplever store vanskeligheter i hverdagen. Likevel fortsetter de å håpe. Hvorfor? Hva forteller Kairos-dokumentet oss om hva håpet betyr for palestinere? Les underkapittel 3.2 i Kairos-dokumentet, og les deretter bibelversene gjengitt under. Hvordan kan vi relatere bibelversene til urettferdighet og okkupasjon av Palestina? BIBELVERS Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? ( ) Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? ( ) Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer ( ) Verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8:31,35,36,39 DISKUTER Les gjennom underkapittel 3.3 og 3.3.1-3.3.4 i Kairos-dokumentet. Er det noe i teksten som skiller seg ut? Hva mener de med forsoning? kjærlighet BACK TO BASICS Hva betyr kjærlighet for deg? Hva er samfunnets definisjon av kjærlighet? Hvordan definerer din familie kjærlighet? Hvordan definerer Bibelen kjærlighet? Hvordan viser vi kjærlighet? Øvelsen er i utgangspunktet en stille og individuell øvelse, men dersom noen ønsker å dele sine refleksjoner er de velkomne til det. TANKEKORS Formidles til gruppen: Budet, Du skal elske din fiende, er et av hovedbudskapene til Jesus. Mange av oss lærer tidlig i livet at vi skal elske våre fiender og elske våre naboer. Dette ønsker vi, i kristen ånd, å strekke oss etter hele livet. For palestinere betyr det å elske sin fiende å elske israelske bosettere, israelske soldater og israelske innbyggere som nekter palestinerne grunnleggende rettigheter. Det palestinske samfunnets fiender og naboer er mennesker som bryter deres grunnleggende rettigheter på daglig basis, og som utøver vold og skaper urettferdighet. De er mennesker som river opp palestinske oliventrær, ødelegger palestinske hjem, bomber nabolag, begrenser palestineres bevegelsesfrihet og fengsler deres venner. DISKUTER Les bibelversene gjengitt under, og les deretter underkapittel 4.2 og 4.2.1-4.2.6 i Kairos-dokumentet. Hvordan viser kjærligheten seg i det kristne samfunnet i Palestina? Hva mener de med du skal elske din fiende i denne konteksten? Hvilken sammenheng har kjærlighet med motstand mot okkupasjonen? Hvilke typer motstand godkjennes og oppmuntres det til i Kairos-dokumentet? Hvordan kan vi tolke bibelversene i lys av begrepet motstand i kjærlighetens navn?

BIBELVERS Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre Joh 13:34 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Matt 5:45-47 budskap til verdens kirker BACK TO BASICS Hva innebærer solidaritet for deg? Har noen utøvd solidaritet ovenfor deg? Hvilket ansvar har vi som kristne å utøve solidaritet ovenfor andre kristne i verden? Øvelsen er i utgangspunktet en stille og individuell øvelse, men dersom noen ønsker å dele sine refleksjoner er de velkomne til det TANKEKORS Formidles til gruppen: Forfatterne av Kairos-dokumentet tar avstand fra og fordømmer enhver form for rasisme, inkludert antisemittisme og islamofobi. Dette til tross for den urettferdighet de blir utsatt for. I Norge etter krigen ble såkalte krigsbarn og skammens barn diskriminert av Den norske kirke, kun fordi de var barn av norske mødre og tyske fedre som var soldater for okkupasjonsmakten. DISKUTER Les bibelversene gjengitt under Har vi, deres kristne brødre og søstre i verden, en plikt til å hjelpe våre kristne brødre og søstre i Palestina? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? BIBELVERS For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. Da skal de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp? Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Matt 25:42-45 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. 1. Pet 3:9

Workshops Gjennomføring BDS bds: boikott, divestments og sanksjoner FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV WORKSHOP Fordi BDS er et rop om handling fra det kristne palestinske samfunnet skal vi undersøke kampanjen nærmere. Aktivitet 1: Spør gruppen hva de vet om BDS-kampanjen i Sør-Afrika Spør deretter hva de vet om BDS-kampanjen i Palestina. Del informasjonen i dokumentet Vedlegg I Sør-Afrika og BDS med gruppen. Aktivitet 2: Gi en kort introduksjon til BDS og forklar at BDS og Kairos-dokumentet (og det Palestinske kristne samfunnet) krever samme handlinger (Se Vedlegg II Hva er BDS? ) Forklar begrunnelsen for BDS (Se Vedlegg II Hva er BDS? ) Aktivitet 3: Heng 3 ark på veggen og skriv øverst på hvert ark: BOIKOTT, DIVESTMENTS (eventuelt: KUTT I INVESTERINGER) og SANKSJONER. Spør gruppen om de kan komme på ord som relaterer til disse handlingene. For å få folk til å tenke kan du bruke spørsmålene under til hjelp. Mens du stiller disse spørsmålene så husk å notere spørsmål og svar du hører, gjerne i korte ord og setninger. Se Vedlegg II Hva er BDS? for svar og informasjon. Hva betyr BOIKOTT av varer? Har du boikottet noe tidligere for en annen grunn? Hvilke varer mener du er uetisk å kjøpe? Hvorfor tror du det kristne palestinske samfunnet stiller seg bak boikott av israelske varer? Hva betyr sanksjoner? Vet du om noen andre land som er pålagt sanksjoner av Norge eller det internasjonale samfunnet? Hvorfor har sanksjoner blitt pålagt land i fortiden? Hvorfor tror du det kristne palestinske samfunnet pålegger Israel sanksjoner? Hva vil det si å slutte å investere? Hvem er det som investerer? Hva er uetiske investeringer? Kan du komme på andre uetiske investeringer? Aktivitet 4: Del ut aktivitetsark I. Deltakere i gruppen vil se 9 logoer til selskaper som Statens Pensjonsfond investerer i. Disse selskapene er kjent for å bryte rettighetene til palestinere. Spør deltakerne om de kan gjenkjenne selskapene og gjette hva de gjør i det okkuperte Palestina. Del deretter ut arket der det står beskrevet hva disse selskapene gjør i Palestina.

Aktivitet 5: Forklar noen eksempler på suksess i kampanjen, se Vedlegg IV Eksempler på at BDS har lykkes. Dette vil hjelpe deltakerne til å se noen eksempler på at kampanjen nytter og at deres innsats nytter. Aktivitet 6: Forklar hvordan man kan engasjere seg i kampanjen og at det er en global bevegelse. Det er opp til enhver gruppe/menighet å bestemme hvor mye man vil boikotte, hvilke handlinger en skal foreta seg og hvordan man skal gå frem. Det er veldig viktig at gruppen sammen bestemmer kampanjens fokus. Under følger to mulige fokus-områder for kampanjen: Total boikott: Dette inkluderer akademisk og kulturell boikott av Israel, kutte alle investeringer linket til israelske myndigheter, boikott av og kutt i investeringer til alle israelske selskaper og boikott av alle ikkeisraelske firmaer som operer i det okkuperte Palestina og som profiterer på de ulovlige bosettingene. Den mest omstridte delen av den totale boikotten er å boikotte israelsk akademia og kultur. Det kristne palestinske samfunnet har oppfordret til å boikotte dette også, men mange velger å la være. Israelske akademiske institusjoner er viktige for Israelsk økonomi gjennom forskning. Studenter fra Gaza får ofte ikke studere ved universiteter andre steder i verden, til og med ikke på Vestbredden. Israelske teatre og orkestre fungerer som ambassadører for staten Israel. Selektiv boikott og kutt i investeringer: Denne strategien involverer strategisk valg av selskaper basert på vurderinger av hvor mye og hvordan de involvert i okkupasjonen. Vurderingsmomentet kan for eksempel være om de bidrar til israelsk våpenproduksjon eller andre momenter du mener er relevant. Ta en titt på denne listen: http://www.npaid.org/media/20_files/om-oss/annual-reports/dangerous-liaisons Aktivitet 7: Velg en handling du har lyst til å foreta deg og engasjere deg i. Se Vedlegg III BDS: Hvordan bidra for informasjon om hvordan du kan implementere BDS i ditt lokale miljø. Aktivitet 8: Under følger en liste over ting du kan gjøre for å lære mer om BDS hvis du ønsker å bidra i kampanjen til det kristne palestinske samfunnet: 1. Planlegg og gjennomfør en messe basert på ropet om fred i Palestina og ønsket om at den israelske okkupasjonen skal opphøre. 2. Organiser en offentlig bønnestund eller nattevåking med fokus på bønn for fred i Palestina og Israel. 3. Inviter noen fra Palestinakomiteen eller lignende organisasjoner for å snakke i din menighet/kirke. 4. Støtt palestinere ved å kjøpe deres fair trade-produkter (for eksempel fra Al-Quds: http://www.alquds.no/) eller ved å plante oliventrær (www.jai-pal.org). 5. Besøke det okkuperte Palestina for å lære mer om hvordan man kan ende okkupasjonen på fredelig vis. 6. Snakk med andre kirkesamfunn, andre religiøse institusjoner, andre religiøse mennesker og mennesker i ditt nærmiljø om hvordan vi kan velge å skape fred i Palestina og Israel. 7. Invester i palestinske produkter og selskaper (kjøp palestinsk olivenolje eller palestinske tekstiler) og forsøk å etablere stipend og muligheter for å utveksle til Palestina. Avslutning Oppsummer gjerne hva dere har vært gjennom og få tilbakemeldinger fra deltakere. Se også dokument Avslutning for tips til hvordan kvelden kan avsluttes

Workshops Aktivitetsark I Logoquiz aktivitetsark 1: logoquiz Kjenner du igjen disse logoene? Alle nordmenn bidrar økonomisk til Statens Pensjonsfond som investerer i ulike selskaper verden rundt. Fondet støtter opp om Israels brudd på menneskerettighetene i Palestina ved å investere i følgende selskaper. Her et eksempel på 9 av 48 selskaper som Norges Pensjonsfond investerer i og som er med på å bryte menneskerettighetene til palestinere. Kjenner du igjen noen av dem? Kan du gjette hva de foretar seg i Palestina?

Coca Cola (USA) Selskapet eier Tara som subsidierer Meshek ZUriel Dairy og som produserer melk i de okkuperte delene av Jordan Valley. General Mills (Pillsbury ) (USA) En av selskapets fabrikker ligger i Shalgal i Atarot industripark, en bosetting på den okkuperte vestbredden. Selskapet eksporterer til hele verden herfra. Den israelske delen av selskapet er eid av General Mills og Bodan Holdings. VOLVO (Sverige) Volvogruppen eier 26,5% av det israelske selskapet Merkavim. Merkavim produserer busser som frakter fanger i det israelske fengselssystemet. Disse bussene brukes for å frakte palestinske politiske fanger fra det okkuperte området til fengsler i Israel. Denne praksisen er brudd på internasjonal rett. Deler av Volvo-gruppen produserer også bulldosere og andre kjøretøy som har vært knyttet til ødeleggelsen av palestinske hjem i Øst- Jerusalem, byggingen av militære checkpoints og israelske bosettinger på vestbredden. Motorola (USA) Motorola Solutions eier Motorola Solutions Israel som sørger for virtuelle blokader til fordel for israelske bosettere. Dette systemet er også implementert rundt muren på vestbredden, på Gaza stripen og rundt militærbaser. Catepillar (USA) Selskapet har i mange år produsert bulldosere som brukes direkte i ødeleggelsen av palestinske hjem. Hewlett-Packard (USA) Er direkte involvert i i okkupasjonen av Palestina ved å levere et biologisk identitetssystem som israel har installert på checkpoints i militærbaser. G4S (UK) Selskapet lager teknisk utstyr til militære checkpoints på den okkuperte vestbredden. I tillegg lager selskapet sikkerhetssystemer i de israelske fengslene som jevnlig bryter internasjonal rett og som utnytter og mishandler palestinske innsatte. Cemex (Mexico) Cemex er direkte involvert i å hente ut ikke-fornybare naturresurser fra den okkuperte vestbredden. Kilder: Norwegian People s Aid publication Dangerous Liaisons: Norwegian Ties to the Israeli Occupation, http://www.npaid.org/media/20_files/om-oss/annual-reports/dangerous-liaisons

Workshops Forslag til avslutning Forslag til avslutning