Vil ha bedre nettside

N R 2. N O V E M B E R 2 0 1 0 2 8. å r g a n g Intelligent belysning Side 14 Vil ha bedre nettside 13 Nettkostnadene Sjekk pumpa Nettkostnadene må ikke bli for høye må ikke bli i for kulda høye Side Side 2 2 Brannårsaker fjernes Side fjernes 4 Side 4 Side 11 Unngå inkasso Side 12 Tett og spar Side 10 Master og Sjekk muligheter pumpa i kulda Side Side 11 15 Unngå Vinn inkasso elektronisk kjøkkenvekt Energi-kryss, side 15 Side 12 Bøter for elfeil Side 5 Master og muligheter Side 15 Vinn elektronisk kjøkkenvekt Energi-kryss, side 15

Kjære leser Vår Energi har til hensikt å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. I tillegg til råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet håper vi magasinet kan bidra til at du i større grad kan forstå hvordan kraftmarkedet henger sammen. I sommer har kraftspørsmål igjen vært høyt på dagsorden, ikke minst gjennom massiv dekning av «Hardangerstriden». I sum handler dette om hvordan man skal styrke strømforsyningen til Bergensområdet, og hvorvidt man skal velge tradisjonelle kraftledninger i spenn over Hardangerfjorden eller sjøkabler langs havbunnen. Sjøkabel er beregnet til å koste om lag fire ganger så mye som lednings alternativet. Denne kostnaden er det til syvende og sist vi som forbrukere som må betale gjennom økt nettleie. Det anslås en merkostnad på om lag 3 000 kroner i året per nettkunde. I tillegg kommer merverdiavgift. Du kan lese mer om dette i denne utgaven. Uavhengig av valg av løsning i Hardanger tyder de fleste ekspertuttalelser på at strømprisen kommende vinter vil bli høy. Magasinfyllingen er under normalt nivå. Nettleien må også forventes å stige i årene som kommer på grunn av utbygging av nye fornybare energiformer og store forestående utbedringer og utskifting av nettet som transporterer strømmen til oss som kunder. For å begrense strømregningen er det enkelte tiltak vi som forbruker og husstand kan iverksette for å redusere forbruket. Dette kan du også lese mer om dette i denne utgaven. Når dette skrives går vi inn i mørketiden, som er høysesong for husbranner. Statistikken viser at antall bygningsbranner er på vei nedover, likevel omkom 34 personer i branner første halvår i år. I 2009 var det i underkant av 2350 bygningsbranner. Du kan lese mer om hvordan du kan forebygge brann i denne utgaven av Vår Energi. Vi gir deg også juridiske råd i Vår Energi, denne gangen om hva du bør gjøre dersom du får problemer med å betale strømregningen. Vi i Vår Energi håper du opplever bladet som nyttig og tar gjerne imot ros og ris samt ideer og tips til vårens utgave. Send gjerne en epost til: varenergi@varenergi.no God lesing! Tor Gjendem Ansvarlig redaktør Nettkostnaden De fleste nordmenn synes energi kostnader allerede svir hardt nok. Både strømprisen og nettleia oppfattes som nær smertegrensen. av bjarne langseth Myndighetene er pliktig til å ta hensyn til både miljø og økonomi når de store og nødvendige nett utbyggingene nå starter opp. Det er behov for nytt nett de neste årene blant annet for å få ny fornybar strøm fram til forbrukerne. Statnett og andre nettselskaper ønsker å ta hensyn til miljøet, men de er også pliktig til å ta hensyn til energilovens krav til samfunns messig rasjonell nettutbygging. I det ligger det også en plikt til å beskytte nettkundene mot at urimelig store kostnader veltes over på dem. Uberørt natur har også en verdi, og departementet har satt ned et utvalg som skal forsøke å tallfeste verdien. 3 000 kroner. En strategi med 50 prosent kabling av planlagte nettprosjekter de neste tiåret vil medføre en merkostnad på i underkant av 3 000 kroner per år uten moms for hver nettkunde. Dette går fram av en utregning selskapet ECGroup har foretatt for organisasjonen Energi Norge. Til sammen blir mer kostnaden over 100 000 kroner årlig per kunde i nettets levetid. Energi Norge mener det finnes to måter å få ned prislappen på: mindre kabling Høye strømpriser Kraftprisen ser ut til å bli høy ut året. Det skyldes blant annet lav magasinfylling og høyere forbruk i industrien. De enkelte kraftselskaper har liten innflytelse på pris nivået for strøm, men ved å spare på forbruket kan du redusere kostnadene. Myndighetene har som mål at vi alle, både everk, næringsliv og vanlige og teknologiutvikling som reduserer kostnadene. Men det advares mot å kable så mye at nettutviklingen forsinkes. Ansvarlig. Statnett har beregnet at en sjø kabel løsning i Hardanger med dagens markeds pris er beregnet å koste fire mil liarder kroner. Lednings alternativet er beregnet til 900 millioner kroner. Men Statnett forbereder også sjøkabelalternativet. Uansett om det blir valgt sjøkabel eller luftledning i Hardanger, vil Statnett være ansvarlig for utbyggingen. For å sikre strøm forsyningen i Bergen og store deler av Hordaland er det viktig med minst mulig forsinkelser. Vi forbereder derfor begge alternativer med tanke på å få minst mulig forsinkelser, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett. Liten betalingsvilje. Kun 14 prosent av landets befolkning sier at de er villig til å betale hva det koster dersom regjeringen åpner for mer bruk av kabler i sammenheng med nye utbygginger. Hele 22,6 prosent svarer at de ikke er villig til å betale én krone mer. Dette viser en undersøkelse Infact har gjort for NRK. Denne undersøkelsen underbygges av TNS Gallups Energibarometer for mars i år. Her går det fram at nesten seks av ti strømkunder er enige i at det skal brukes ressurser på å ruste opp strømnettet. Likevel registreres en massiv motstand mot nettleien, og strømkunder flest er svært misfornøyde med nivået på nettleien. strøm kunder, skal bruke strømmen mer effektivt. Vår Energi har tidligere omtalt virkemiddel som energimerking, nye byggforskrifter og tiltak som vi alle kan gjennomføre i våre boliger. Også nettleien stiger på grunn av nødvendig utbedring og utskifting av nettet for å oppnå sikre strømleveranser. 2 nr. 2 2010

ne må ikke bli for høye ANSVARLIG: Statnett har beregnet at en sjø kabelløsning i Hardanger med dagens markedspris er beregnet å koste fire milliarder kroner. Lednings alternativet er beregnet til 900 millioner kroner. FOTO: AVISA HORDALAND NR. 2 2010 3

Brannårsaker fjernes Foto: DN Installasjon av komfyrvakt og overspenningsvern er nå krav etter nytt regelverk. Dette vil fjerne flere viktige årsaker til brann i elektriske anlegg og elektrisk utstyr. av bjarne langseth Det nye regelverket er innført fra 1. juli og gjelder utførelse av elektriske installasjoner i nye boliger og ved rehabilitering av eksisterende boliger. Det innføres også tiltak for å redusere behovet for skjøteledninger og mot overbelastning av elektriske installasjoner. Tørrkoking. tørrkoking som følge av at man glemmer kokekar på varm plate, er årsak til mer enn ti prosent av alle boligbranner. Spesielt eldre mennesker er utsatt for slike forglemmelser, men også i unge menneskers hektiske hverdag kan dette være et stort problem. Nå er det kommet krav om at det skal det monteres komfyrvakt for å redusere denne brannfaren. Komfyrvakt er en sensor som registrerer om det er fare for overoppheting, og som kutter strømmen automatisk før det oppstår brann. Overspenning. tordenvær eller forstyrrelser i everkets nett kan medføre brann selv flere uker etter at skaden oppstod. Det nye regelverket inneholder nå krav om overspenningsvern, noe som vil redusere sannsynligheten for slike branner. Dersom overspenningsvern i installasjonen kombineres med et overspenningsvern som plugges i stikkontakten, vil dette også beskytte kostbart elektrisk utstyr. I dagens installasjoner omfatter det ikke bare tv og pc, men også det meste av hvitevarer og etter hvert også alt av belysningsutstyr. Det er viktig å merke seg at overspenningsvernet må være tilpasset det nettet som forsyner boligen, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Sjekkliste I tillegg kan følgende punkter være en viktig sjekkliste før vinteren kommer: Sørg for at alle skrusikringer er godt tilskrudd Kontroller at stikkontakter, ledninger og koblinger ikke er misfarget og blitt brune. Det tyder på at de er skadet og må kobles fra og skiftes Lukt av brent materiale er et fare signal Elektriske varmeovner skal kobles i kontakten direkte bruk ikke skjøteledning Pass på flyttbare varmekilder og avstanden til brennbart materialer Flyttbare vifteovner bør bare brukes under tilsyn Få oppgradert det elektriske anlegget til å tåle dagens belastning dersom dette er nødvendig Husk dette er ditt ansvar som huseier! Kilde: www.dsb.no Sjekk elanlegget i kulda! I kulda utsettes det elektriske anlegget for en ekstra belastning som kan føre til brann. Vær på vakt mot overbelastning. Spesielt i boliger med elektrisk oppvarming kan belastningen på elanlegget øke faretruende når kulda setter inn og panelovnene skal sikre oss varme hus. typiske faresignal er at sikringene går ofte eller er så varme at man ikke kan ta på dem. 4 nr. 2 2010

Dagbøter for sikrere hjem Dagbøter blir nå brukt i arbeidet med å sikre at elektriske anlegg med påviste feil blir rettet opp. Det skal svi å utsette seg selv og andre for en slik unødvendig fare for liv og helse. mellom 3 000 og 6 000 kroner per dag til feilene er rettet opp. det er ingen grenser oppad for hvor lenge dette skal løpe om det ikke skjer noe. ormvold legger til at det bare unntaksvis er nødvendig å kjøre saken så langt at man begynner fakturering av tvangsmulkt. Tusen kroner per dag. også husholdningskunder kan nå risikere å få dagbøter i størrelsesorden ett tusen kroner per dag dersom pålegg ikke blir fulgt opp og feil i det elektriske anlegget rettet. En slik utgift i tillegg til utbedringskostnadene vil være med og tvinge fram sikrere elanlegg, sier backe. Han legger til at de aller fleste huseiere ønsker å ha et trygt elektrisk anlegg og derfor har egeninteresse av å rette feil som blir påvist. av bjarne langseth Tusenvis av boligeiere har latt være å følge opp pålegg fra det lokale eltilsyn (dle) om utbedring av feil på sine elektriske anlegg. allerede i 2001 ble tvangsmulkt tatt inn som virkemiddel i eltilsynsloven, men det var lenge stor usikkerhet knyttet til hvordan denne muligheten skulle følges opp. Korrekt saksgang. nå har direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb, i samarbeid med gudbrandsdal Energi gjennomført et prosjekt hvor saksgangen er definert. nå har vi utarbeidet en komplett saksgang med standardtekster for alle dles brevmaler slik at tvangsmidlene kan gjennomføres på en korrekt måte etter forvaltningsloven, sier sjefingeniør ole Edvard backe i dsb region øst-norge. oppfølging av krav om utbedring av feil kan nå skje med vedtak og purringer helt fram til en oversendelse til Statens Våkner av dvalen. Men det vil Foto: gunnar bløndal/dn innkrevingssentral, om det skulle vise seg nødvendig. Først ute. allerede i 2005 ble det fattet vedtak om tvangsmulkt mot en virksomhet på grunn av manglende utbedring av feil etter en av våre tilsynsrapporter, forteller tilsynsleder nils ormvold i gudbrandsdal Energi. Vi har senere også gjennomført flere lignende saker, hovedsakelig mot virksomheter, og hvor vedtak om tvangsmulkt har ligget alltid være noen som ikke ønsker å utbedre eller ikke prioriterer utbedringer. de fleste våkner av dvalen når de mottar purringer med henvisning til at økonomiske sanksjoner vil bli iverksatt dersom ikke påviste feil blir rettet opp. det var tidligere frustrerende for oss i dle at vi ikke hadde muligheter til å tvinge fram utbedringer. dette er nå et tilbakelagt stadium, sier nils ormvold. nr. 2 2010 5

Foto: ElmEr laahne/norsk brannvernforening 34 døde i branner I løpet av første halvår 2010 omkom 34 personer i branner. Det er noe høyere enn i 2009, men omtrent på nivå med 2006 i samme tidsrom. som tidligere år er det flere menn enn kvinner blant de omkomne. nedgangen i antall bygningsbranner fortsetter. i 2009 var det i underkant av 2 350 bygningsbranner, og det er en reduksjon på mer enn 300 sammenlignet med året før. God lys jul Dette karakteriserer avdelingsleder gunhild rui i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Dsb, som svært gledelig. Det er likevel viktig at vi som samfunn og enkeltmenneske er vårt ansvar bevisst for å sikre oss mot brann, og at vi har nok kunnskap om hvordan brann kan forebygges og eventuelt slukkes. Brannsikre hybler De samme kravene til brannsikkerhet gjelder for hybelleiligheter som for boliger generelt: røykvarsler og manuelt slokkingsutstyr. vi frykter at en del utleiere slurver med brannsikkerheten. Derfor bør studentene ta en sjekk selv, sier avdelingsleder kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Dsb. hvis leiligheten mangler røykvarsler eller slokkeutstyr, må leietaker kreve at utstyrer blir montert umiddelbart. Det er huseiers ansvar at slikt utstyr er på plass, men leietaker må selv sørge for at røykvarsleren fungerer til enhver tid. røykvarslere redder minst 10 15 menneskeliv hvert år. En fungerende røykvarsler kan være forskjellen på liv og død, sier kari Jensen i Dsb. RystElsER: blir lysestaken utsatt for rystelser, kan lysstyrken i lampene bli ujevn og lampene overopphetet. En god jul er avhengig av en god og sikker julebelysning. i flerarmede lysestaker er lampene vanligvis koblet slik at alle slukker hvis en lampe slutter å virke. blir staken utsatt for rystelser, kan lysstyrken i lampene bli ujevn og lampene bli overopphetet. ved ujevn lysstyrke må lampene alltid skiftes. Juletrebelysningen består av flere små lamper, og når lampene slutter å virke, er de koblet slik at resten av lampene lyser, men med økt styrke. Dette fører til overoppheting som kan antenne julepynt eller annet brennbart materiale i nærheten. la aldri julebelysningen stå på om natten eller når du er bortreist. belysning som skal være utendørs må være egnet til dette formålet. la aldri ledningen gå over dørterskelen eller gjennom vinduet. Foto: inger E. berg/dn 6 nr. 2 2010

galvanisk skille for å unngå støt Et galvanisk skille i antennekabelen kan i visse tilfeller være nødvendig for å unngå elektrisk støt og brannfare. Flatskjermer og tv kort kl. i (jordet) tilkoblet en jordet stikkontakt samtidig som den er brukt mot kabelnett/telenett, kan føre til kraftige elektriske støt, varmgang og økt brannfare. Faren kan avverges ved å sette inn et galvanisk skille i antennekabelen. Problemet oppstår ikke på flatskjermer som ikke er tilkoblet jord. Jordet plugg. noen av de nye flatskjermene er utstyrt med jordet plugg. dersom disse skjermene kobles til et kabelnett, er det stor fare for at jordingssystemene til strøm og kablenett kobles feil sammen via flatskjermen. det oppstår da en form for overspenning som kan være farlig ved berøring. spesielt utsatt er selve vegguttaket og overgangen mellom uttaket og antennekabelen. i tillegg til berøringsfaren øker også brannfaren, da både kabler og andre komponenter i skjermen kan bli utsatt for overspenning og varmgang. tilsvarende problem kan oppstå på pc er med tv kort som kobles mot kabelnett/ telenett. Foto: Fredrik kveen Foto: simen grytøyr Skjerpet brannsikkerhet Seriekoblede røykvarslere tilknyttet strømnettet, automatisk slokkeanlegg i flerleilighetsbygg med heis og evakueringsplan for blant annet omsorgsboliger. dette er eksempler på nye skjerpede krav til brannalarmanlegg i byggsaksdelen i den nye plan og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli i år. de nye bestemmelsene gjelder for nye bygg som byggeanmeldes fra og med 1. juli. For boliger kreves det nå seriekoblede røykvarslere tilknyttet strømnettet, men med batteribaserte reserveløsninger i tilfelle strømbrudd. Automatisk slokking. i nye flerleilighetsbygg med heis må det installeres automatiske slokke anlegg, for eksempel sprinkling. ved brann kan heisen ikke brukes. Automatisk slokke anlegg vil da forlenge rømmingstiden slik at eldre og personer som trenger hjelp til evakuering, får noe lengre tid på seg for å komme seg i sikkerhet. For bygg som for eksempel omsorgsboliger, pleie og helseinstitusjoner og for andre publikums bygg som hoteller, teatre, idretts haller og lignende skal det foreligge evakueringsplaner før bygningen tas i bruk. Flere nye bestemmelser vil tre i kraft neste sommer. det gjelder blant annet for montering av ildsteder og kontrollordningene i byggesaker. Kilde: www.dsb.no nr. 2 2010 7

8 nr. 2 2010

Kos med lys Når den mørke årstiden melder seg, søker vi lyset for trøst og hygge. Vårt humør og vår trivsel er avhengig av den hyggen som lyset skaper. En god lys atmosfære kan skapes med enkle virkemidler. av bjarne langseth Dersom du ønsker å skape den gode stemningen i et rom, kan du bruke lys på mange forskjellige måter. Du må være klar over hvilken stemning du vil skape, hvordan rommet oppfattes, hva du vil framheve, og hvilken funksjoner rommet har. Dersom du har lys med dimmebryter, kan du enkelt dempe lyset til den ønskede styrke i et egnet rom, en koseplass i rommet, eller du kan variere lysstyrken etter behov i hele huset. Kunstig stearinlys. Det kunne kanskje vært fint å oppnå den intime stemningen med stearinlys uten alle ulempene som følger med. Stearinlys brenner ut før du ønsker det, det er en risiko for at møbler og klær kan søles til med voks, og det er jo en stor brannfare med åpne flammer spesielt når barn er til stede. I dag kan du faktisk oppnå stearinlys kos med en LED-lyskilde som er utviklet slik at utseendet, helt ned til det blafrende, dansende varme lyset er akkurat som levende lys. Imageo Candle Light er et slikt produkt. Det leveres med et sett med tre lys og en sokkel som også fungerer som ladeenhet. De trenger ca ti timer, og vil alltid være klar til neste morgen med opplading over natten. Med driftstid på ca 24 timer trenger du aldri gå tom for stearinlysstemning, uansett hvor lenge festen varer! Lysene har ingen av/på-bryter. Du bare plukker det opp og rister det. Foto: Philips Consumer Lighting nr. 2 2010 9

Attesten gjelder for følgende eiendom Forventet energibruk: 32 349 kwh pr. år. Målt energibruk: kwh pr. år Forventet energibruk varierer for like boligtyper ved forskjellig klima. Ut fra det lokale klimaet der hvor Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi Enøk: Tett og spar! Tett luftlekkasjer i huset ditt og smil til vinterens strømregning. Du kan redusere oppvarmingsbehovet ditt med opptil 40 prosent ved å tette luftlekkasjer. Norske huseieres sparepotensial ved tetting er på 3,7 milliarder kroner, viser en rapport som Sintef Byggforsk har utarbeidet for Enova. Som en ullgenser. Isolasjon er vel og bra, men hjelper lite dersom huset ikke er tett. Manglende isolasjon gir 2 5 grader celsius lavere veggtemperatur sammenlignet med en isolert vegg. Kald trekk kan gi hele 10 20 grader lavere veggtemperatur, sier seniortermografør Karl Håkon Håkon Grimnes i Termografi og Måleteknikk AS. Å isolere uten vindsperre er som å ta på seg en varm ullgenser en stormfull dag; kaldluften blåser tvers igjennom, og du vil fryse, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova. Still krav! Alle som driver rehabilitering av yttervegger, dører og vinduer, blir anbefalt å sjekke om de har luftlekkasjer. Har du leid inn håndverker til å gjøre jobben, så skal du være oppmerksom på at det nå er kommet nye krav til lekkasjetall. Du kan kreve lekkasjemåling når jobben er gjort. Er tallene for høye, kan du kreve utbedring. God investering. Avslører trykktesten at du har større luftlekkasjer, kan en termografering avdekke hvor problemet ligger. Tetthetskontroll kan utføres hele året, mens termografering bør utføres om vinteren. Måling og dokumentasjon koster 5 000 20 000 kroner avhengig FOTO: GLAVA av boligens utforming og hvor omfattende rapportering du vil ha. Du kan høste goder av en slik investering når vinterens strømregninger kommer. Sjekk energiattesten Som boligkjøper bør du spørre etter boligens energiattest og vurdere hvordan boligens energitilstand påvirker løpende utgifter. Siden 1. juli har det vært krav om at alle boliger som skal selges eller leies ut, skal ha en energiattest og et energimerke som inneholder en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren viser hvor energieffektiv boligen er. Oppvarmingskarakteren viser hvor stor del av oppvarmingen som kan dekkes med andre energibærere enn elektrisitet, olje og gass til oppvarming og varmtvann. I tillegg til selve energimerkingen følger det med en tiltaksliste som gir deg informasjon om aktuelle investeringer som vil forbedre boligens energistandard. Adresse: Storgata 4A Gnr: 33 Postnr/Sted: 1380 Asker Bnr: 119 Leilighetsnummer: Seksjonsnr: Bolignr: Festenr: Ansvarlig for energiattesten: Workflow Unit Test User Bygnnr: Energimerking er utført av: Unit Test User, Workflow Dato: 26.02.2009 11:23:48 Energimerkenummer: A2009-74 ENERGIMERKE Energieffektivt Lite energieffektivt OPPVARMINGSMERKE Her er det satt av plass til et oppvarmingsmerke. Dette merket vil først komme i senere utgave av energiattesten. ENERGIBRUK Energimerket angir hvor energieffektiv boligen er. Energimerket er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens tekniske standard og ikke bruken som bestemmer energimerket. C betyr at boligen overholder nye byggforskrifter - vedtatt i 2007. For mer informasjon se www.energimerking.no/beregninger 10 NR. 2 2010 boligen ligger, vil denne boligen ha en forventet energibruk på 216 kwh pr. m² ved normal bruk. Det oppvarmede arealet er oppgitt til 150 m². boligen har brukt de siste 1-3 årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: (Null kwh pr. år betyr at virkelig energibruk ikke er oppgitt.)

Sjekk pumpa i kulda Varmepumper bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme som en vanlig elektrisk ovn, men pass på når sprengkulda setter inn. Luft til luft- og luft til vann-varmepumper greier å trekke varme fra lufta ute helt ned mot ca minus 20 grader, men da blir virkningsgraden lavere, og til slutt er det ikke noe å hente. ved hjelp av en varmepumpe kan man spare mellom 20 og 60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming og bolig og varmt vann. men på de kaldeste dagene i året kreves det rett og slett mer energi for å opprettholde vamen i huset. da er det bare å slå av varmepumpa og fyre med ved eller elektriske ovner, sier trond Paasche i Enova svarer. foto: miba.no Nytt kjøleskap? Et nytt kjøleskap bruker halvparten så mye strøm som det gamle. noen kjøper nytt kjøleskap, men fortsetter å bruke det gamle. da har du i stedet for å redusere strømforbruket, ganget det med 1,5. dusj til tusen! Du kan spare en tusenlapp i året ved å bytte til sparedusj. En familie som i gjennomsnitt tar 20 dusjer à ti minutter per uke, kan spare en tusenlapp i året ved å bytte til sparedusj. forskjellen på en vanlig dusj og sparedusj er stor. Eldre dusjer bruker opptil 24 liter per minutt, mens nye sparedusjer bruker 6 10 liter i minuttet. Koble inn sparing! Ved å investere i et koblingsur til motorvarmeren kan du spare hundrelapper. tilskudd til sparing Regjeringens tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger blir videreført. Produkter støttes med inntil 20 prosent av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4 000 kroner. sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10 000 kroner. Enova sf gjennomfører ordningen på oppdrag fra olje- og energidepartementet. foto: ida von hanno bast Spar 5 000 på loftet Bilen starter like godt og er like varm om motorvarmeren har stått på 2 eller 12 timer. Regnestykket kan være slik: En motorvarmer med effekt på 500 w som står på 10 timer hver natt i 150 dager bruker 750 kwh/ år. med redusert brukstid til to timer ender regnestykket på 150 kwh/år. Rundt regnet kan du si at 1 kwh koster 1 krone, og da er koblingsur en lønnsom investering. Ekstra isolasjon på loftet kan være en effektiv, rimelig og enkel måte å redusere energibehovet på. dersom du bor i et hus uten særlig isolering fra før, kan du spare inntil 5 000 kroner på å etterisolere 15 cm i taket. Åpne, kalde loft kan lett isoleres ved å legge isolasjonsmatter på loftsgulvet. nr. 2 2010 11

JUSS VED ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN Betalingsproblemer? Unngå inkasso og stenging det koster FOTO: FREDRIK KVEEN I Norge har vi sluppet billig unna finanskrisen så langt. Går det bra i tiden framover, har vel de fleste av oss ikke merket noe særlig til den krisen som har slått hardt og brutalt ned i de fleste andre land. Strømprisene til vinteren ser ut til å kunne bli høyere enn i de siste årene. Noteringene på kraftbørsen tyder på det. Strammere økonomi i husholdningene, kombinert med høyere priser på livsnødvendige varer og tjenester, betyr en økning i antallet inkassosaker. De som har bunnsolid økonomi, behøver ikke lese videre, men de som frykter at det kan bli trangt økonomisk til vinteren, kan fortsette. Kraftleverandører og nettselskap er bedrifter som leverer strøm og nettjenester til husholdninger og bedrifter. Med jevne mellomrom faktureres kundene for forbruket. Husk betalingsfristen! Dersom kunden ikke betaler fakturaen og betalingsfristen oversittes, begynner det å påløpe kostnader. Når det gjelder husstandskunder (forbrukere) er kostnadene lovregulert, men kostnadene øker på jo lenger betalingsfristen oversittes. De kostnadene jeg sikter til er forsinkelsesrenter, purregebyrer, inkassokostnader og kostnader til forliksrådsbehandling. Nettleiefakturaer som ikke gjøres opp innen lovbestemte frister etter betalingsfristen, kan føre til at strømmen blir stengt. Det blir kostnader for stengingen og for å få strømmen koblet på igjen etter at gjelden er gjort opp. Hva kan kunder med litt for stram økonomi gjøre for å unngå å pådra seg renter og inkasso kostnader, stengt strøm og ekstrakostnader for få strømmen igjen? Et greit sted å starte er å skaffe seg kontroll med forbruket slik at dette ikke blir høyere enn nødvendig, og det du kan greie å betale. Skaff deg en fastprisavtale eller en avtale med pristak på strømmen slik at du vet hva du maksimalt må betale per kilowattime. Det er kanskje litt sent å gjøre det nå med tanke på denne vinteren, men det går jo an å undersøke på nettet om det fortsatt finnes brukbare pristilbud på slike avtaler. Kontakt nettselskapet! Hvis du har mottatt en nett- eller strømregning som du skjønner at du ikke vil greie å betale innen betalings fristen, selv om du prioriterer denne regningen på topp, skal du snarest ta kontakt med selskapet. Telefonnummeret til kundeavdelingen står på fakturaen. Skal du unngå ekstrakostnader, må du ta kontakt med selskapet i god tid før betalingsfristen på fakturaen er oversittet. Forklar ditt betalingsproblem kunde behandleren har taushetsplikt. Dersom ditt betalingsproblem kan løses ved at du får betalings utsettelse til du får lønning, eller ved å dele regningen i to terminer eller lignende, er kundebehandleren vanligvis svært imøte kommende. Hvis du har alvorligere betalingsproblemer, og en betalingsutsettelse bare vil være å skyve problemene foran seg, vil kundebehandleren sannsynligvis råde deg til å ta kontakt med NAV for å få vurdert om du har krav på økonomisk støtte for å klare strøm- og nettleieregningene. Å ha strøm i boligen er nødvendig for livsoppholdet. NAV har etter den nye NAV-loven plikt til å yte økonomisk støtte til livsopphold for de som ikke greier det selv. Dersom din økonomiske situasjon er slik at selv om du prioriterer å betale kostnadene til livsopphold, greier du likevel ikke å betale for hus, mat, strøm og anstendige oppvekstforhold for dine barn, har du krav på støtte. Økonomisk støtte.hvis du mener at du må ha økonomisk støtte for å klare livsoppholdet, og tror du har krav på det, må du ikke vente med å kontakte NAV til strømmen er stengt og inkasso gebyrene har «ballet på seg». Skal du unngå ekstrakostnadene, må du kontakte NAV i så god tid som mulig før regningene forfaller og lenge før du får noen på døra som skal stenge strømmen hos deg. Husk NAV har saks behandlingstid, og den er dessverre ikke alltid så kort som man skulle ønske. Jeg håper at ingen får bruk for disse rådene i vinter! AV INGE A. FREDRIKSEN Advokat, Nordia DA 12 NR. 2 2010

Vil ha bedre nett uten å betale mer De fleste strømkundene i Norge er enig i at strømnettet bør forsterkes for å sikre gode og stabile strømleveranser. Men de er ikke villig til å være med og betale. AV BJARNE LANGSETH Norske strømkunder har vanskeligheter med å forstå at når det gjelder strøm leveranser, så må de selv være med og betale for de utbedringer som de selv mener er nødvendig. Nesten 60 prosent mener at det skal brukes ressurser på å ruste opp strømnettet, og bare 10 prosent er uenig i det. Men hele 40 prosent sier at de er misfornøyde eller svært misfornøyde med prisnivået på nettleien. Dette går fram av TNS Gallups Energi barometer. Dette er en nasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert kvartal mot et lands representativt utvalg på om lag 1 000 strøm kunder. Formålet er å kartlegge norske strømkunders adferd, holdninger og interesser i forhold til kraftspørsmål. Må rustes opp. Selv om bygging av nye kraftlinjer i flere tilfeller har ført til lokale protester, viser resultatene av undersøkelsen at myndigheter og politikere har støtte i opinionen for disse tiltakene, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i TNS Gallup. Hun viser til at hele 57 prosent av strømkundene er enige eller helt enige i at det er nødvendig å bygge ut strømnettet for å nå nasjonale klimamål. Bare 11 prosent sier seg klart uenig. Dette, sier Eva Fosby Livgard, bekrefter de funn vi gjorde første halvår 2009 hvor 63 prosent svarte at de aksepterer bygging av nye kraftlinjer Nettleien er sammensatt slik: 1) Lokal nettleie (sammensatt av en tariff som skal dekke inn inntektsrammen for det lokale nettselskapets eget nett pluss kostnadene for bruk av regionalnettet og sentralnettet) 2) 11,01 øre/kwh i forbruksavgift 3) 1 øre/kwh i bidrag (avgift) til Energifondet 4) 25 prosent merverdiavgift på summen av de tre postene ovenfor Hvor stor prosent av nettleien som staten tar i form av avgifter og bidragtil Energifondet, vil avhenge av hvor høy den lokale nettleien er. dersom det gir økt bruk av fornybar energi. Lite betalingsvillig. Pristilfredshet er generelt sett vanskelig å måle fordi respondentene benytter enhver anledning til å klage på prisen i den hensikt å få pris nivået ned, sier Eva Fosby Livgard. Derfor er det mest interessant å se utvikling i pristilfredshet over tid. Det er imidlertid ikke første gang vi registrerer misnøye med nettleien. Denne undersøkelsen fra mars i år viser at ikke mer enn 9 prosent av strømkundene sier seg fornøyde eller svært fornøyde. Hele 40 prosent sier det motsatte; at det er misfornøyde eller svært misfornøyde. Gjentatte målinger viser at strømkundene på den ene siden forventer høy leverings sikkerhet, på den andre siden er de ikke villige til å betale prisen for et sikkert nett. Det kundene er mest fornøyd med, er leverings sikkerheten. På bunnen kommer tilfredshet med nivået på nettleien, sier Eva Fosby Livgard. Lavere kvalitet. Kun én av fire strømkunder er villig til å akseptere en lavere leveringskvalitet for å få lavere nettleie. Hvor villig du er til å fire på kvaliteten, er avhengig av hvor du bor i landet. Det kan synes å være en sammenheng med kraft forbruket, som jo varierer sterkt i landet vårt. En tredel av de med høyt forbruk kan være villig til å akseptere en lavere kvalitet. Trolig fordi de har mest å spare på en lavere nettleie, sier Eva Fosby Livgard i TNS Gallup. FOTO:PER STÅLE BUGJERDET LEVERINGS- SIKKERHET: Det kundene er mest fornøyd med, er leveringssikkerheten. På bunnen kommer tilfredshet med nivået på nettleien, sier Eva Fosby Livgard i TNS Gallup. NR. 2 2010 13

Intelligent veibelysning sparer miljø og penger Intelligent veibelysning med funksjonsstyring i forhold til trafikkmengde, vær og øvrige lysforhold vil spare både miljø og penger. AV BJARNE LANGSETH 750 lampepunkter på 250 watt, fordelt på tre etapper. Beregningen viser at energiforbruket kan reduseres med inntil 40 prosent, tilsvarende 360 000 kwh per år. Denne årlige besparelsen tilsvarer energiforbruket til 18 normalboliger. Energisparing. I tillegg til lavere energibruk, vil demping av lyset også forlenge lampenes levetid. Det reduserer avfallsmengden og behovet for utskifting/vedlikehold. Det gjør det også enklere å identifisere armatur/pærer som må skiftes. Et slikt behovsstyrt belysningssystem vil også virke bevisstgjørende og bidra til å sette fokus på energisparing generelt. Kilde: www.statsbygg.no Når veiene belyses ut fra de dårligste kjøreforholdene i regnvær, så sier det seg selv at det brukes mer lys enn nødvendig ved tørr asfalt og gode kjøreforhold. En ny type styreenhet i lysarmaturen gjør at veibelysning nå kan tilpasses vær og trafikk. Programmeres. Dette nye systemet kan programmeres til å skape optimalt kjørelys under ulike værforhold og på ulike tidspunkter på dagen. Når det regner, økes lyset, mens det kan dimmes ned når lysforholdene er bedre. Når det ligger snø, kan lysene dimmes ned fordi snøen reflekterer lys og dermed gir bedre forhold. Store eksosutslipp i tunneler kan øke lysbehovet i perioder, mens lite trafikkerte tunneler vil kunne utstyres med sensorer som sikrer belysning kun når biler kjører gjennom. Sparer 40 prosent. Statsbygg viser til Ny Snarøyveg, som er én av flere forsøksveier hvor denne teknologien tas i bruk. Det planlegges BELYSNINGS- SYSTEM: Behovsstyrt belysnings system vil virke bevisstgjørende og bidra til å sette fokus på energisparing. FOTO: INFRATEK ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502 7848 Ansvarlig redaktør Tor Gjendem tor. gjendem@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Annonser Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 922 22 033 Produksjon Noas ark post@noasark.no Tlf: 51 58 44 10 Design Therese B. Hansen Hege Blix Bernhardsen design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS 14 NR. 2 2010

Energi-kryss Riktig løsning fra nr 1-10. VI LEIER NETTET MOT EN SIKRERE FREMTID Navn: Adresse: Postnr./-sted. Send inn løsning på kryssordet innen 14. 01. 2011 til Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO. Merk konvolutten «kryssord 2-10». Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål. Vi gratulerer vinneren som vant elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2010: Karin Skjerdingstad 7232 LUNDAMO NR. 2 2010 15

c-blad Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 Oslo Master, monumenter og muligheter ViNNeRNe: Bystrup Arkitekter og Designere har vunnet konkurransen om en ny skulptur mast i Norge. Det var en gang for lenge siden da master var sett på som monumenter over en bedre tid. Da gikk nett og natur hånd i hånd på veien mot et Soria Moria-slott som skulle lyse i det fjerne. Nå har vi sett lyset, velstanden er blitt en selvfølge men strømmen må fortsatt fram. Hvordan? av bjarne langseth Det er definitivt slutt på den tida da kraftlagets folk ble bedt inn på kaffe hos grunneiere som håpet å få minst like mange stolpehull på sin eiendom som naboen fikk på sin. Å avstå fri grunn til linjetraseen var den gangen en selvfølge. Den rene natur. Nå vil grunneiere, naboer og brukere av naturen, grave ned de gamle velstands symbolene slik at naturen kan framstå ren og ubeskåret, fri for menneskeskapte linjer. Ikke alle steder er dette mulig, verken teknisk eller økonomisk i dag men kanskje en gang i framtida. I mellomtida ønsker Statnett å pynte på de tradisjonelle mastene. Skulpturmast. På grensen mellom Målselv og Balsfjord kommune har Statnett planer om å reise en skulpturmast på Heia, som er et område med sterke samiske tradisjoner, og som blant annet er arena for en årlig samisk musikkfestival. Statnett har utlyst en arkitekt konkurranse i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund for en slik skulpturmast. Det kom inn 56 forslag som karakteriseres som veldig spennende og et godt grunnlag for at en mast kan ses på som en skulptur. Ny design. På Rasta i Lørenskog står det tre høyspentmaster det ikke finnes maken til i Norge. Mastene har en helt annen utforming og konstruksjon enn de tradisjonelle mastene, og er en del av Statnetts forsknings - og utviklingsprosjekt «Miljøvennlige kraftledninger». Mastene heter Compact Plus og karakteriseres som mer kompakte, høyreiste og flotte. De tar også mindre plass, særlig i bredden, og er lettere å skjule. Samtidig blir det både mindre støy og lavere magnetfelt rundt disse mastene sammenlignet med de tradisjonelle. I forkant at prosjektet ble det foretatt en undersøkelse blant naboer og grunneiere. Den viste at åtte av ti var positive til å få byttet de gamle mastene. Statnett har konsesjon for å la de nye mastetypene stå fram til 2014. Dersom erfaringene er gode, kan det være at mastene blir stående lenger.