Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt i kommunestyret 18. november 2008

1. Bakgrunn... 3 1.1. Innhold... 3 1.2. Organisering... 3 2. Kommunens ansvar... 4 2.1. Lover og forskrifter... 4 2.2 Forskrift om lokal luftforurensning... 5 2.3 Grenseverdier for igangsetting av tiltak... 5 3. Miljømål for luftkvaliteten i Rana kommune... 6 3.1. Lokale miljømål... 6 3.2. Nasjonale mål... 6 4. Luftkvalitet... 7 4.1. Forurensningskilder... 7 4.2. Analyser og måleprogram... 8 4.3 Utvidete målinger... 10 5. Helseeffekter... 14 5.1. Mottagelige befolkningsgrupper i forhold til helseskader og plager... 15 5.2. Folkehelseinstituttets vurderinger av situasjonen i Mo i Rana... 16 6. Tiltak... 17 6.1. Avgrensning av tiltaksområdet... 17 6.2. Tiltak i energisektoren... 18 6.3.Tiltak veitrafikk... 19 6.4. Asfaltering innenfor Mo Industripark... 19 6.5. Tiltak ved industribedriftene... 19 6.6. Overvåkning og informasjonstiltak... 19 7. Økonomi... 20 8. Oppfølging... 20 9. Referanser... 22 Tiltaksliste... 23 Vedlegg... 25 2

1. BAKGRUNN Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet er utarbeidet for å ivareta forurensningslovens krav til kommunene om å ivareta den lokale luftkvaliteten. I Mo i Rana settes det i verk tiltak for å forbedre luftkvaliteten på bakgrunn av svevestøv. I tillegg ligger det utfordringer i å få redusert mengde nedfallsstøv. Prosjektgruppas arbeid startet i 2006 og i løpet av prosjektperioden har det vært en rekke overskridelser av grenseverdiene for svevestøv ved de to målestasjonene som er utplassert i området. Det har derfor vært stor fokus på strakstiltak underveis, i tett dialog med industribedrifter og de statlige myndigheter. Prosjektgruppa har hatt stort fokus på industrielle utslipp, som betegnes som hovedkilden til svevestøv. Tiltaksutredningen er basert på en analyse av kildefordeling mellom industri, veitrafikk og vedfyring. Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) har utarbeidet denne analysen, som viser hvor det er viktig å få satt i verk tiltak for å forbedre luftkvaliteten i Rana. Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at det er viktig å få redusert utslippene i et folkehelseperspektiv. Det er satt fokus på flere tungmetaller som viser høye nivåer. Tiltaksutredningen ble vedtatt i Rana kommunestyre den 18.november 2008 og vil være et viktig strategisk dokument i kommunens videre oppfølging av luftkvaliteten. 1.1. Innhold Planarbeidet omfatter følgende hovedpunkter: Bakgrunn for tiltaksutredningen Kommunens ansvar Miljømål for luftkvaliteten i Rana Beskrivelse av de viktigste kildene til forurensningen av svevestøv Vurdering av helseeffekter Tiltaksliste 1.2. Organisering Arbeidet med tiltaksutredningen er ledet av utviklingsavdelingen ved miljøvernsjef Hilde Sofie Hansen. Varaordfører Liv Hauknes har vært leder for prosjektgruppen. Analysedelen av planen er utarbeidet av Norsk Institutt for luftforskning (NILU). MOLABs analyser har også vært viktige som grunnlag. Folkehelseinstituttet har vært faglig inne i vurderingen av helseeffekter av støv i tiltaksområdet. Følgende er medlemmer av prosjektgruppen: Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen Statens forurensningstilsyn Rana kommune, helseavdelingen Rana kommune, teknisk avdeling Rana kommune, utviklingsavdelingen 3

Fesil Rana Metall Celsa Armeringsstål AS Rio Doce Manganese Norway AS Mo Industripark AS Rana Gruber AS SMA Mineral ( tidl. Mokado) Øijord & Aanes AS Statens vegvesen, region nord, distrikt Rana Multiserv Norway Mo Industritransport Transportsentralen Prosjektgruppens mandat Det skal utarbeides en tiltaksutredning for bedring av luftkvaliteten i Mo i Rana. Prosjektgruppen skal peke på hvilke tiltak industribedrifter, Mo Industripark, Statens Vegvesen, Rana kommune samt statlige myndigheter kan iverksette for å innfri de krav forurensningsforskriften setter til lokal luftkvalitet med fokus på svevestøv PM10. Det har vært avholdt 3 møter i prosjektgruppen. Møte i Tiltaksgruppa 18.januar 2008 2. KOMMUNENS ANSVAR 2.1. Lover og forskrifter Forurensningsloven gjennom forskrift om lokal luftforurensning er det viktigste lovgrunnlaget for arbeidet med å redusere luftforurensningene i norske byer. I Rana er det forurensningsloven gjennom PM10 partikler er små støvpartikler som er mindre enn 10 mikrometer i diameter. 4

utslippstillatelser til industribedriftene som er det viktigste grunnlaget. Statens forurensningstilsyn er forurensingsmyndighet etter forurensningsforskriftens 7 og kan gi bedriftene, som har fått utslipptillatelse fra SFT, pålegg om utslippsbegrensende tiltak. Dagens måleprogram er hjemlet i Forurensningslovens 50 og 51. Likevel er kommunen tillagt ansvar for at grenseverdiene jf. forskrift om lokal luftforurensing ikke overskrides, og har ansvar for at det iverksettes tiltak. Dette er de viktigste referansene til mål og kriterier for lokal forurensning: Forurensningslovens forskrift om lokal luftforurensning, se trykt vedlegg 1. Nasjonale mål for luftkvalitet SFTs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier 2.2 Forskrift om lokal luftforurensning De siste tiårene er grenseverdier for lokal luftforurensning stadig skjerpet. Dette gjelder både i WHO (verdens helseorganisasjon), EU og Norge. Samferdsel var opprinnelig unntatt fra Forurensningsloven, men ble tatt med gjennom forskrift om lokal luftforurensning og støy av 1. juli 1997. Ny forskrift ble fastsatt 4.oktober 2002. Grenseverdiene i denne er lik EUs nye grenseverdier. Den nye forskriften innbærer reguleringer av flere stoffer, grenseverdiene er skjerpet og det er gitt ny fordeling av myndighet og ansvar. I tillegg er støy tatt ut og omfattes av en egen forskrift. Tidligere var Fylkesmannen forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette ansvaret er nå overført til kommunene, men Fylkesmannen har fortsatt som oppgave å gi råd og veiledning. Når kommunen nå har overtatt som forurensningsmyndighet, innebærer det et hovedansvar for oppfølgingen av forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Det kommunale ansvaret omfatter bl.a å sørge for måling og beregning av forurensningsnivået samt å utrede tiltak. Eiere av forurensende anlegg skal bidra til dette arbeidet. Anlegg som vil kunne falle inn under den forskriften er veier, transportterminaler som havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler og lignende, samt industribedrifter og fyringsanlegg. 2.3 Grenseverdier for igangsetting av tiltak Luftkvalitet angis som konsentrasjon av skadelige komponenter i luften. Luftkvaliteten i et område vurderes i forhold til grenseverdier satt ut fra virkning på helse og vegetasjon. Grenseverdier som er nedfelt i forskrift er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Grenseverdier i forskriften deles i fire kategorier: Grenseverdier eller såkalte vurderingsterskler. Når disse overskrides utløses krav om måling og beregning av luftkvaliteten. Grenseverdier for tiltaksutredning, dvs. når kommunen plikter å utarbeide en beskrivelse av forurensningssituasjonen, planlegge tiltak, samfunnsøkonomiske kostnader og effekt. Grenseverdier for tiltak. Disse verdiene angir når anleggseier er forpliktet til å iverksette tiltak for å redusere luftforurensningen. I forskriften er det angitt en innskjerping av målene fram til år 2010. Alarmterskler, dvs. når kommunen pliktes å varsle befolkningen om særlig høy forurensning, som kan gi helseskader selv ved kortvarig eksponering. Dette er svært høye nivåer, som bare vil forekomme ved akutt forurensning og gjelder kun SO2 og NOx. 5

Grenseverdien for PM10 er 50 mikrogram per kubikkkmeter luft (µg /m 3 ). Denne kan ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 3. MILJØMÅL FOR LUFTKVALITETEN I RANA KOMMUNE 3.1. Lokale miljømål I kommunens strategiske del av Kommuneplan for Rana, har vi målsetting om å sikre livskvalitet og naturgrunnlag gjennom fravær av forurensning. Kommunen har valgt å ha fokus på følgende miljøområder: Livskvalitet gjennom fysisk aktivitet og naturopplevelser Livskvalitet og naturgrunnlag gjennom fravær av forurensning Bærekraftig utnyttelse av naturressurser Klima og energi Biologisk mangfold Miljøkompetanse Å ha en god luftkvalitet er viktig i forhold til helse, trivsel, hensyn til natur og miljø og ikke minst til det biologiske mangfoldet. De siste års fokus på støv og forurensning har påvirket vårt omdømme, og vi ønsker av hensyn til befolkning, næringsliv, flyttemønster mv å få redusert utslippene til luft. Kommunen vedtok i mars i år følgende målsettinger: Kommunens målsettinger for luftkvaliteten: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Støvutslipp skal reduseres til et nivå som ikke medfører helseskadelige forhold. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av tilførsel av miljøgifter gjennom luftforurensning De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger enn forskriften tillatter. Kommunen skal arbeide for å nå den nasjonale målsettingen om maksimalt 7 overskridelser av grenseverdien innen 2010. Kommunen skal aktivt lede an i dialogen med industrien og andre aktuelle aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. 3.2. Nasjonale mål Det er i dag et nasjonalt mål at døgnkonsentrasjon på 50 mikrogram/m3 (grenseverdien) ikke skal overskrides mer enn 25 ganger. Det nasjonale målet strammes inn: Nasjonalt mål for svevestøv for 2010: døgnkonsentrasjon på 50 mikrogram/m3 kan overskrides kun 7 ganger på et år. 6

4. LUFTKVALITET 4.1. Forurensningskilder Det aller meste av forurensningen i Mo i Rana skyldes bidrag fra lokale kilder. Episoder med høy luftforurensning oppstår ofte på grunn av store utslipp fra enkeltkilder, eller på grunn av utslipp fra flere kilder kombinert med klimatiske og meteorologiske forhold. Tabell 2. Utslipp av svevestøv i Mo i Rana fordelt på kilde. NILU 2008. Kildegruppe (Utslipp i tonn pr/ år) Veitrafikk Vedfyring Industriutslipp via skorstein Industriutslipp, diffuse kilder 14,7 tonn/år 72,0 tonn/år 298,2 tonn/år 363,9 tonn/år Vedfyring Vedfyring bidrar lite til den lokale luftkvaliteten, men under spesielle klimatiske, f.eks kalde vinterdager, kan boligoppvarming bidra som kilde til svevestøv. I de tettest befolkede områdene i Mo sentrum vil det kunne måles sotpartikler ved målestasjonen Veitrafikk Med en trafikkmengde i størrelsesorden rundt ÅDT 11000 (årlig døgntrafikk), påvirkes luftkvaliteten lite av trafikk i Mo i Rana. Det er likevel riktig at vi har fokus på reduksjon av støv langs veiene, da støv fra andre kilder legger seg i veibanene og virvles opp av trafikken. Det er særlig under tørre klimatiske forhold at oppvirvling av veistøv skjer. Industrielle kilder Hovedkildene for svevestøv ligger innenfor Mo Industripark, med et komplekst kildebilde. Industrien bidrar både fra bedriftspiper og diffuse kilder, utendørs materialebehandling, transport, knusing mv. Vindretningen er avgjørende for hvorvidt stasjon Moheia har overskridelser av grenseverdiene eller ikke. De dominerende vindretningene i Mo er østlige og vestlige vinder. I følge NILU er det de diffuse utslippene fra industrien som den betydeligste kilden til svevestøv i Mo i Rana, se tabellen ovenfor. Også Folkehelseinstituttet mener at det lave forholdet mellom PM2,5 og PM10 kan tyde på at en del svevestøv kommer fra slagghaugene innenfor industriparken (Folkehelseinstituttet. Brev 10.10.2007 ). PM 2,5 partikler er små støvpartikler som er mindre enn 2,5 mikrometer (milliontedels meter) i diameter. 7

Slaggbehandling kan generere store mengder støv. 4.2. Analyser og måleprogram Fordelingen av forurensningen mellom kildene er et arbeid gjort av NILU i forbindelse med utredningen. I tillegg har MOLAB foretatt en rekke utvidete analyser, for å kartlegge hvor mye hver av enkeltkildene i industriparken bidrar med. I tillegg pågår et kontinuerlig måleprogram i Rana som har vært pålagt industrien siden 70-tallet. Omfanget har variert, og enkelte nedfallsstøv-målere har vært i drift i lang tid. Programmet er endret noe fra mest fokus på nedfallsstøv til mye fokus svevestøv. Pr. 1.1.2008 er det seks stasjoner som måler nedfallsstøv i Rana og to stasjoner som måler svevestøv. Det er NILU som har vært inne som faglig rådgiver for SFT og vært med å revidere programmet og tilpassert det slik det er i dag. MOLAB har ansvaret for driften av programmet, og to ganger i året tas utslippsdataene opp til diskusjon i Miljøforum Rana. Miljøforum Rana består av industribedriftene, MOLAB og Rana kommune. Målestasjoner svevestøv Svevestøvkonsentrasjonene måles kontinuerlig på to steder i Rana, se Figur 1. Begge stasjonene er knyttet opp mot internettet, og kan følges online, med kun to timers forsinkelse. Stasjonen ved Moheia fritidspark viser luftkvaliteten i de sentrale områdene i tiltaksområdet. Her har vi gater, fritidsanlegg, boliger, barnehager, skoleanlegg, eldreboliger mv. Denne stasjonen er den mest belastede stasjonen. På Gruben er stasjonen plassert i et område som ikke er påvirket av annen aktivitet enn industri. Denne har størst funksjon som kontrollstasjon for industrien ved spesielle meteorologiske forhold. Målestasjoner nedfallsstøv Dette er stasjoner som ikke måler svevestøv, men det støvet som er av en sli størrelse at det faller til bakken raskt og måles derfor i vekt/areal (g/m2 pr. 30 døgn). Støvbøttene er plassert på Mo kirkegård, Hammeren, Gruben, Moheia, Englia og St.Hanshaugen. Utvikling luftkvalitet fra 2003 til 2007 8

Gjennom måleprogrammet har det vært målinger av mengde PM10 i luften siden 2003. Figur 2 viser utvikling av luftkvaliteten. Verdiene i 2003 var basert på andre målemetoder, og er relatert til andre grenseverdier. Figuren viser antall døgn hvor innholdet av svevestøv var mer enn 50 ug/m3. Figur 1. Kart over Mo i Rana med oversikt over stasjonene for måling av svevestøv. Figur 2. Søylediagram over utviklingen av svevestøv fra 2003 2007. Figuren viser antall overskridelser av dagens grenseverdi på 50 ug/m3. Tillatt antall overskridelser er 35 ganger. 9

4.3 Utvidete målinger Lokal fordeling av svevestøvet I forbindelse med den utvidete undersøkelsen av svevestøvet i Rana ble det foretatt måling av svevestøv på PM10 flere steder. Målingene ble foretatt i tidsrommet april juli. Til sammen er 8 ulike lokaliteter undersøkt. Følgende steder ble målt: Lyngheim St.Hanshaugen Talvikparken Mobekken Selfors Moskjæran Langneset Revelen Parallellmålinger viste svært god overensstemmelse mellom den stasjonære og portable måleren, en indikator på at målingene er av god kvalitet. Det er MOLAB som har stått for denne undersøkelsen. Det ble ikke målt overskridelser av luftkvalitetskriteriet på døgnbasis på noen av de stedene som ble målt. På samtlige av de lokalitetene som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Dette tyder derfor på at svevestøvmåleren på Moheia er plassert i det området med høyest støvkonsentrasjon og dermed flest overskridelser av luftkvalitetskriteriet på døgnbasis. Av de stedene som ble målt var det Talvikparken som var mest lik stasjonen på Moheia både i gjennomsnittlig konsentrasjon over måleperioden og gjennomsnittlig konsentrasjon i de ulike vindretningene. Målingene på de sentrumsnære barne- og ungdomsskolene samt barnehager i området rundt industriparken, viste lave gjennomsnittsverdier over måleperioden. Målingene av svevestøvet på lokalitetene er beskrevet nærmere i MOLAB sin rapport (MOLAB, ordrenr. 27560, 12 s. September 2007). Hva inneholder støvet? Det ble i perioden juni 2006 februar 2007 gjort utvidete kjemiske analyser av svevestøvet i Mo i Rana. Dette ble gjort på initiativ fra Rana kommune ved helse- og sosialutvalget. Analysene er videre vurdert av Folkehelseinstituttet og presentert for Rana kommunestyre november 2007. Analysen viser at svevestøv i hovedsak består av følgende forbindelser: Silisium Sink Kalsium Jern Natrium Aluminium Bor Mangan Barium Kalium 10

Magnesium Svovel Bly Konsentrasjon av utvalgte forbindelser i svevestøvet Konsentrasjon (ug/m3) 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Aluminium, Al Barium, Ba Bly, Pb Bor, B Jern, Fe Kalium, K Kalsium, Ca Kobber, Cu Krom, Cr Magnesium, Mg Mangan, Mn Natrium, Na Silisium, Si Sink, Zn Svovel, S Titan, Ti Figur 3. Konsentrasjonene av de mest fremtredende forbindelsene i analysene. 18/6-27/8-06 28/8-29/9-06 16/10-5/11-06 6/11-5/12-06 De kjemiske analysene av støvet er beskrevet nærmere i MOLAB sin rapport (Hunnes, E. Juli 2007). Folkehelseinstituttet har også gjort analyser av helseeffektene av støvet, se kap. 5. På bakgrunn av de økte konsentrasjonene av kadmium, mangan, krom, sink og bly, er disse metallene tatt med i måleprogrammet fra 1.1. 2008. Hvor kommer støvet fra? Molab har foretatt en kildeundersøkelse av de største antatte kildene til svevestøv i Mo Industripark. Prøvene ble analysert i scanning elektronmikroskop (SEM) med analyseutstyr for å kartlegge fysisk form på partiklene, størrelse, og kjemisk sammensetning (Hulbekkmo og Hunnes 2008. MOLAB-rapport). Kildene kan deles opp i 3 kategorier. 1. Metallurgisk røyk 2. Runde kuler 3. Bearbeide partikler 11

Det to første kategoriene er spesifikk for kilden da de har en spesiell kjemisk sammensetning. Disse partiklene kom hovedsakelig fra piper og diffuse utslipp over tak. Den tredje kategorien viste seg å ha ganske lik kjemisk sammensetning og stammet fra bakkenær bearbeiding av produkter/slagg, og er derfor vanskelig å skille fra hverandre. Høsten 2007 og vinteren 2008 ble det tatt en rekke prøver på Moheia for SEM-undersøkelse. Prøvene ble hovedsakelig tatt ved overskridelse av luftovervåkningskriteriet. Partiklene på disse prøvene ble sammenlignet med de prøvene som ble tatt av kildene. Til tross for at filtrene var eksponerte med store mengder støv, var det mulig å skille partiklene fra hverandre. Undersøkelsen viste at det på de fleste filtrene ble det funnet mye metallurgisk røyk og runde partikler som kunne knyttes til kilder. (Hulbekkmo, Strømhaug og Hunnes 2008. MOLAB-rapport). Følgende kilder kunne spores: Metallurgisk røyk fra Fesil, RDMN og Celsa på 2 av 12 filter Partikler fra Fesil på 9 av 12 filter Partikler fra Celsa på 10 av 12 filter Partikler fra RDMN på 5 av 12 filter Slagg/bearbeidede partikler på 11 av 12 filter Nedfallstøv Denne tiltaksutredningen er utarbeidet for å få reduksjon i mengde svevestøv. Vi har likevel fokus på nedfallsstøv, som er de synlige, større partiklene i støver (fra PM10 og større), da nivået av svevestøv har sammenheng med nedfallsstøv. Nivået av nedfallsstøv varierer lokalt, lavt til meget høyt nivå. Ved enkelte stasjoner i måleprogrammet er støvnivået meget høyt, til stor sjenanse for de som bor i de utsatte områdene. Det ble i perioden april 2007 september 2007 gjort målinger av støvnedfall i Mo Industripark. Målingene viser at belastningen av støvnedfall var den høyeste ved slagghåndteringen ved Celsa Armeringsstål. I samtlige målte måneder bortsett fra august, da det var feriestans i 3 uker, ble det målt et støvnedfall som var meget høyt. Ingen av de øvrige stasjonene viste spesielt høye konsentrasjoner av støvnedfall i hele måleperioden. Stasjonene som var tilknyttet det opprinnelige programmet viste lave verdier av støvnedfall i måleperioden. Stasjon E6 viste høye konsentrasjoner av støvnedfall i april og mai, noe som kan knyttes til oppvirvling av støv i forbindelse med trafikk. Det ble målt en betydelig reduksjon av både støvnedfall og svevestøv på stasjon Moheia i perioden april til september 2007 sammenliknet med samme periode i 2006. Dette viser sammenhengen mellom støvnedfall og svevestøv (MOLAB, ordrenr. 27560. 10 s. November 2007). Også nedfallsstøv har vært målt over år, og Figur 4. viser utviklingen av denne støvfraksjonen, som utgjør det tyngre støvet, som faller ned til bakken etter kort tid. Figuren viser at vi enkelte steder har høyt støvnivå, og at vi i 2007 hadde en nedgang i støvmengde i forhold til 2006. 12

Årsmidlet støvnedfall Støvnedfall (g/m² pr. 30 døgn) 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Mo kirkeg. Hammeren Gruben Moheia Englia Messa/St.Hanshaugen Meget høyt Høyt Moderat Lavt 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4. Oversikt over utviklingen av nedfallstøv på ulike steder i Mo i Rana. Når det gjelder utviklingen av innholdet i støv lokalt, ser vi en økning av enkelte tungmetaller.. Figur 5 og 6 viser utviklingen av mangan og bly, som kan relateres til lokal industri. Figur 5. Utviklingen av bly i nedfallsstøv 13

Figur 6. Utviklingen av mangan i nedfallsstøv 5. HELSEEFFEKTER Folkehelseinstituttets vurdering Vurderingene av helseeffektene av luftkvaliteten i Mo i Rana er gjort av Folkehelseinstituttet: Det er foretatt flere hundre befolkningsstudier av sammenhengen mellom eksponering for svevestøv og helseskader ved eksponering over kort tid. Det helseutfallet som er mest studert er total dødelighet, og dødelighet pga luftveis- og hjertekarsykdommer. Sykehusinnleggelser er også en mye brukt parameter. Økningen i risiko for slike uønskede helseutfall i forhold til økning i forurensningsnivåene er liten, men fordi så mange mennesker berøres vil risikoøkningen ha et stort potensial til å gi helseeffekter i befolkningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har ut fra tilgjengelige europeiske data beregnet at en økning i 10 µg/m3 PM10 (partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer) over kort tid øker risikoen for for tidlige dødsfall med 0,6 %. Økningen i risiko for for tidlige dødsfall er betydelig høyere ved langvarig økte nivåer. Det finnes få studier på dette, slik at risikoøkningen må utledes fra en av de største studiene som ble gjennomført i USA. Der fant man at en økning i 10 µg/m3 i årsmidlet for PM2,5 hadde sammenheng med en 6 % økning i forekomst av for tidlige dødsfall. Det foreligger også studier fra Norge som både støtter opp om effekter av kortvarig økte nivåer av luftforurensning og av langvarig økte nivåer. Risikoestimatene er i samme størrelsesorden som den amerikanske studien. Imidlertid er disse undersøkelsene gjort i områder dominert av trafikk som ikke nødvendigvis kan overføres til forholdene i Mo i Rana (Folkehelseinstituttet 2007. Brev 4 s.). 14

5.1. Mottagelige befolkningsgrupper i forhold til helseskader og plager Ved eksponering for svevestøv avhenger de helseskadelige effekter og plager av et komplisert samspill mellom livsstil, generell helse, alder og kjønn, foruten sammensetningen av svevestøvet man utsettes for. Noen befolkningsgrupper/individer er mer mottagelige enn andre og vil kunne få forverret sin helsetilstand eller få utviklet eller fremskyndet sykdom. Nedenfor beskrives noen slike grupper. Personer med luftveissykdommer For folk med lungesykdommer som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er det funnet en økt frekvens i sykehusinnleggelser, nedsatt lungefunksjon, betennelsesreaksjoner i de nedre luftveiene, luftveisplager, økt bruk av medisiner og hjerteproblemer etter eksponering for svevestøv. I en studie av nesten 5000 kvinner i Tyskland, fant man at forekomsten av KOLS var sterkt påvirket av blant annet eksponering for PM10. Kvinner som bodde nær en trafikkert vei hadde hyppigere forekomst sammenliknet med kvinner som bodde lengre unna trafikkert vei. Personer med hjertekarsykdommer Det er flere studier som har rapportert sammenhenger mellom korttidseksponering og dødsfall eller innleggelse på grunn av hjertekarsykdom, spesielt hjerteinfarkt. I en studie av 772 hjerteinfarktpasienter i Boston ble det funnet at en at økning i PM2,5 økte risikoen for ny infarkt i perioden fra noen timer inntil ett døgn etterpå. Tilsvarende ble funnet for 691 hjerteinfarktpasienter i Augsburg i Tyskland. Eldre I mange undersøkelser har man funnet helseeffekter hos mennesker over 65 år. Eldre med nedsatt helse, blant annet hjertekarsykdommer, er en spesielt mottagelig gruppe, ikke fordi alder i seg selv er en risikofaktor, men fordi eldre er mer utsatt for sykdommer som gjør dem mer mottagelige for effekter av luftforurensninger. Barn Eksponering i ung alder og i fosterliv kan påvirke helse og dermed redusere livskvalitet senere i livet. Barn får i seg større doser i forhold til kroppsvekt og lungevolum sammenlignet med voksne. Uavhengig av aktivitetsnivå og oppholdstid ute, vil barn ta inn mellom 20 og 50 % mer luft, og dermed i større grad utsettes for luftforurensing, sammenliknet med en voksen person på 30 år. En annen viktig forskjell er at barn ikke rapporterer om symptomer tilsvarende som voksne. Studier viser at barn med astma i større grad er utsatt for økt hyppighet av astmaanfall dersom de bor i områder med høy luftforurensing og deltar i utendørsaktiviteter. I en studie fant man at en 10 µg/m3 i PM2,5 dagen før var assosiert med en 20 % høyere sannsynlighet for astmaanfall. Tilsvarende fant man at 10 µg/m3 i PM10 dagen før ga en økt bruk av astmamedikamenter. I en gjennomgang av langtidsstudier (PM10) i Europa fant man at en 10 µg/m3 økning ga 31 % økning av bronkitt hos barn, sammenlignet med bare 10 % økning hos voksne (Folkehelseinstituttet 2007. Brev 4 s). 15

Barn på besøk hos Celsa november 2008. Foto: G. Gisnås 5.2. Folkehelseinstituttets vurderinger av situasjonen i Mo i Rana Vurderingene av situasjonen i Mo i Rana er gjort av Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet har basert sine vurderinger av situasjonen i Mo i Rana på to utvidete undersøkelser, gjort av Molab. I disse undersøkelsene er det gjort et detaljert arbeid på spredning av støv og innhold av tungmetaller i støv: Folkehelseinstituttet anser svevestøvsnivåene i Mo i Rana som svært høye, basert på de målingene som ble gjort i 2005 og 2006. Det tyder imidlertid på at forurensningssituasjonen med svevestøv ikke synes like alvorlig andre steder i Mo i Rana som rundt målestasjonen på Moheia. Under forutsetning av at målingene er sammenlignbare, er metallinnholdet i svevestøvet fra Mo i Rana høyt sammenlignet med svevestøv samlet inn i Oslo, hvor trafikk er en dominerende kilde. Metaller anses å være viktig for det helseskadelige potensialet til svevestøv. Kunnskapen er imidlertid mangelfull for flere metaller, men mye tyder på at kombinasjonen av flere ulike metaller er viktig for evnen til å gi helseskade. Innholdet av flere metaller synes ganske mye høyere i svevestøvet fra Mo i Rana (Moheia) enn i Oslo. Forskjellen mellom metallinnholdet på Moheia og i Oslo (krysset Geitemyrsveien/Kirkeveien) er spesielt høy for mangan (38-45x), bly (12-24x), sink (12-l7x) og kadmium (8,5-20x). Det er mindre forskjeller for krom (3,3-4,7x) og ingen forskjell for nikkel (1,2-1,4) og arsen (0,8-1,3). For vanadium er forholdet 0,2-0,6 noe som viser at konsentrasjonen av vanadium er lavere i Mo i Rana enn i Oslo. I hvilken grad slike forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller bidrar til helseskader utløst av svevestøv er uklart. Dette vil avhenge i hvilke konsentrasjoner og form (oksider, ioner med ulik ladning) metallene foreligger, foruten metallenes innebygde helseskadelige potensial. 16

Noen vurderinger kan imidlertid foretas: Mangan Konsentrasjonen av mangan i lufta på Moheia overskrider de retningslinjer som WHO har satt for langvarig manganeksponering. Kadmium Konsentrasjonen av kadmium er såpass høy at den overskrider SFTs nedre vurderingsterskel, selv om den er lavere enn WHOs retningslinjer og målsetningsverdien i Norge. Bly For bly synes eksponeringen noe lavere enn WHOs retningslinjer for eksponering. Konsentrasjonene er imidlertid høyere enn i Oslo, som har en mye større trafikal belastning enn i Mo i Rana. Sink Innholdet av sink i støvet og konsentrasjonen i lufta på Moheia er høyt i forhold til konsentrasjoner som vanligvis finnes i byluft, og utgjør en relativt stor andel av totalstøvet. Kunnskapen om det helseskadelige potensialet til sink er imidlertid mangelfull, selv om det nå er mye fokus på bidraget fra sink for de helseskadelige effektene av svevestøv. Det er derfor ennå ikke fastsatt noen retningslinjer for sinkeksponering. En grov sikkerhetsvurdering tilsier imidlertid at eksponeringen for sink på Moheia ligger på et nivå der uønskede helsevirkninger ikke kan utelukkes. Flere av de aktuelle metallene som krom, nikkel, kadmium og arsen og også PAH-forbindelser er kreftframkallende. For nikkel og arsen er konsentrasjonen imidlertid ikke høyere enn i byluft i Oslo, og risikoen for utvikling av lungekreft er neglisjerbar. Krom For krom synes det å være en del høyere konsentrasjoner på Moheia enn i Oslo. Folkehelseinstituttet tror de overnevnte metallene er de viktigste, men vil ikke utelukke at andre metaller også kan representere et problem. Eksponeringen for tjærestoffene PAH (polyaromatiske hydrokarboner), er langt lavere enn i Oslo og synes ikke å representere en risiko av betydning. De målte konsentrasjonene i Mo i Rana ligger klart under fastsatte målsetningsverdier. Etter Folkehelseinstituttets mening må svevestøvsnivåene (og antall overskridelser) i Mo i Rana reduseres. Videre er det grunn til å. påpeke at innholdet av enkelte metaller er høyt. Reduksjon av totalnivåene av svevestøv vil også medføre at metallnivåene reduseres. Om dette gir en tilstrekkelig stor reduksjon i nivåene av metaller som mangan, sink og krom bør da vurderes (Folkehelseinstituttet 2007. Brev 10.10.2007 8 s.). 6. TILTAK 6.1. Avgrensning av tiltaksområdet Spredning av støv skjer mye avhengig av de topografiske forholdene. Med Mofjellet i sør, spres utslipp fra hovedkildene i østlig og vestlig retning. Det er lite av luftforurensningen som spres nordover mot Selfors, Ytteren eller Båsmoen. Heller ikke Åga eller Hauknes er innenfor tiltaksområdet. 17

I forhold til kommunens totale areal på ca 4500 km 2, er problemområdet lite utstrakt i areal. Det er likevel et tett befolket område, med 9997 innbyggere innenfor området (pr. 2008). I følge MOLAB er forurensningen størst i en sektor vest nordvest for industriparken, hvor målinger på Moheia og i Talvikparken viser høge konsentrasjoner. Figur 2 viser avgrensningen av tiltaksområdet. Avgrensningen er enkel i vest, med klar avgrensning mot Ranfjorden. I øst er det mer uklart hvor grensen er riktig å trekke. Forurensningen er avtagende østover, og prosjektgruppa har vurdert å trekke grensen over Englia. Det er imidlertid ikke registrert flere overskridelser på Gruben enn de tillatte 35 ganger. Avgrensningen av tiltaksområdet vil bli tatt opp til vurdering av Rana kommune i 2009. Figur 7. Kart over tiltaksområdet. 6.2. Tiltak i energisektoren Fjernvarmeanlegg Fjermvarmeanlegget i Mo i Rana bidrar til å redusere utslipp til luft. Mange forbrukere er knyttet til fjernvarmenettet. Mo Fjernvarme utvider stadig og siste prosjekt var tilførsel av fjernvarme til Selfors. Utskifting av gamle ovner Vedfyring bidrar til småpartikulære utslipp på kalde dager. Informasjon om rentbrennende ovner bør være en av kommunens videre oppgaver, slik at innbyggere investerer i ny ovn. SFT har anslått at virkningen av å erstatte gammel med ny ovn gir 65 prosent reduksjon i utslipp av svevestøv. Videre tiltak tas opp som tema i kommunens klima og energiplanlegging. 18

6.3.Tiltak veitrafikk I tiltaksplanen skiller vi mellom veitrafikken innenfor Mo Industripark, og utenfor. Det er ikke gjort beregninger av hvor mye svevestøv som genereres gjennom trafikk innenfor industriparken, men det er en felles oppfatning at det genereres mye støv gjennom oppvirvling langs kjørebanene. Utenfor Mo Industripark er det også satt fokus på tiltak. Selv om det er forholdsvis liten trafikk i Mo i Rana, skjer det i perioder mye oppvirvling av støv som tilføres veiarealene fra andre kilder. Se tiltakslista. 6.4. Asfaltering innenfor Mo Industripark I Mo Industripark er det stor aktivitet som genererer mye støv. Lagring av råvarer, slaggbehandling, kjøring mv. skaper støv, og ikke minst oppvirvling av det som fra før ligger på baken. Mo Industripark AS, som drifter områdene i parken, ser gjennom mange års erfaring at det er viktig å unngå store, åpne ubehandlede flater. Disse bør tildekkes, evt.asfalteres. Ved asfaltering kan støvet letter samles opp. Flere bedrifter har planlagt asfaltering av sine områder, og også Mo Industripark har tiltak på dette området. Se tiltakslista. 6.5. Tiltak ved industribedriftene Tiltaksplanen er blitt til gjennom en lang prosess. Flere tiltak er blitt gjennomført av aktørene underveis og nye rutiner er innført og satt fokus på. Flere av industribedriftene er også blitt pålagt tiltak siden arbeidet med utredningen startet. Flere tiltak er blitt gjennomført i 2007 og disse er ikke med i tiltakslista. I tiltakslista finner vi de tiltak som går kontinuerlig og de som er planlagt med frister framover i tid. Se tiltakslista. 6.6. Overvåkning og informasjonstiltak Luftkvaliteten i Mo i Rana overvåkes kontinuerlig. Folkehelsas vurderinger av tungmetaller i støv har medført endringer i måleprogrammet for luft. Det er fra 1.1. 2008 tatt med undersøkelser av bly, sink, kadmium, mangan og krom i støvet. Behovet for informasjon til publikum er svært godt synliggjort i utarbeidelsen av denne utredningen. Både kommunen og bedriftene bør informere om tiltak som iverksettes. I perioder hvor det er flere overskridelser, er det særlig viktig at de aktuelle aktørene informerer befolkningen. Informasjon er viktig! Kommunen arrangerte folkemøte mars 2007 19

7. ØKONOMI Prosjektøkonomi Tiltaksutredningen er laget på grunnlag av en rekke rapporter. Rana kommune engasjerte tidlig Norsk Institutt for Luftkvalitet (NILU) for en kildeanalyse. I tillegg har MOLAB gjort flere analyser på oppdrag fra Rana kommunes helse og sosialutvalg og SFT i samarbeid med aktuelle bedrifter. Utgiftene til prosjektet inkl. NILU s utarbeidelse av kildeanalyse har vært finansiert gjennom RDA-midler, etter tilsagn gitt av Indre Helgeland regionråd 15.12. 2005 på kr. 500.000.-. Økonomi 2008 I dag er det to målestasjoner som er knyttet opp mot den statlige oversikten over luftkvalitetene i Norge. Kostnadene ved dette har vært dekket gjennom prosjektet. Disse kostnadene vil fra året 2008 bli fordelt på de sentrale bidragsyterne til svevestøv etter gjeldende fordelingsnøkkel for det ordinære måleprogrammet., med fakturering ved årsslutt. Rana kommunes utgifter til oppfølging av tiltaksutredningen, informasjon mv fortsatt dekkes av kommunen selv. Kostnadene ved tilknytting av de to svevestøvmålerne til det statlige programmet 2007: WEB-hotell: 9.487,50 pr. kvartal Online-tjeneste oppringning av målestasjonene: 12.180.- pr. kvartal MOLAB s arbeid med behandling av data 20.250.- 2007-tall Til sammen kr. 106.920.- Kostnaden for 2008 vil ugjøre cirka samme størrelsesorden. 8. OPPFØLGING SFT har myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet til å gi pålegg om utslippsreduserende tiltak til bedrifter med tillatelse fra SFT som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av forskriftens grenseverdier/målsettingsverdier for luftkvalitet. I Mo Industripark gjelder dette følgende bedrifter: Celsa Armeringsstål AS FESIL produksjon AS, Rana Metall Rio Doce Mangenese Norway AS SMA Mineral AS Ruukki Profiler AS. Arbeidet med tiltaksutredningen har tatt sin tid, og det har vært gjennomført en rekke tiltak ved bedriftene de senere årene. Også SFT har gitt pålegg om utslippsreduksjoner. Enkelte større tiltak vil bli gjennomført i løpet av 2008, herunder omlegging av produksjonsprosessen ved Celsa Armeringsstål AS og forbedret oppsamling og rensing av røykgass fra smelteovnene ved Rio Doce Manganese Norway AS. SFT har også fastsatt en innskjerpet utslippsgrense for Fesil Rana Metall AS som gjøres gjeldende fra 1. januar 2009. Status for gjennomføring av enkelttiltak ved bedriftene framgår av kapittel 6.3.1. SFT legger fortsatt opp til en tett oppfølging av ovennevnte bedrifter for å sikre at framtidige utslipp holdes på et nivå som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet i Mo i Rana. 20

SFT har ellers myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 7 til å pålegge anleggseiere å samarbeide om å gjennomføre utslippsreduserende tiltak (jf 7-3) og til å gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseieres kostnader ved å oppfylle forskriftens grenseverdier og målsettingsverdier (jf 7-5). (SFT mars 2008)I løpet av 2008/2009 vil vi kunne se effekten av tiltakene som er utarbeidet gjennom tiltaksutredningen. Målingene av svevestøv og nedfallsstøv vil fortsette, slik at vi har en god oversikt over luftkvaliteten. Oppfølging i Rana kommune Kommunen vil ha en viktig rolle i oppfølgingen av utredningen, og det er viktig at det foretas en årlig evaluering og rullering inntil vi har oppnådd de miljømålene som er satt for luftkvaliteten. Det vil også bli gjennomført rapportering til kommunestyret hvert halvår. Det vil etableres en kontaktgruppe hvor aktørene i stor grad vil være de samme som ved utarbeidelsen av utredningen. Gruppens oppgaver vil bli drøftet på siste møte i prosjektgruppen, og vil være knyttet til oppfølging av tiltak, rullering og justering av tiltaksdelen. Ansvaret for oppfølgingen av tiltakene ligger i hovedsak hos aktørene selv. Fylkesmannens miljøvernavdeling og SFT som myndigheter har viktige roller. Følgende vedtak ble gjort av kommunestyret under behandlingen av utredningen den 18. november 2008: Tiltaksutredningen skal foreligge som et strategisk dokument for å oppnå kommunens miljømål. Rana kommune vil arbeide aktivt for at de satte miljømålsettinger oppnås, herunder med å etablere samarbeidsordninger med tanke på kartlegging av utslipp, iverksetting av tiltak samt tidsplan for gjennomføring og kontroll med at gjennomførte tiltak virker. Rana kommune skal påse at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens forurensningstilsyn som aktuelle forurensningsmyndigheter tar ansvar for oppfølging av de opplistede tiltak hos de aktører som de har ansvaret for og at de iverksettes innen gitte frister. Tiltaksutredningen skal revideres årlig inntil overskridelser av grenseverdier kommer innenfor tillatt antall. Det etableres en arena for aktuelle aktører, med tank på samarbeide, innspill, vurdering av nye tiltak, tidsplan for gjennomføring av tiltak m.v. Arbeidet skal ledes av Formannskapet. Rapportering skal skje til kommunestyret hvert halvår. Mo, den 18.11.2008 Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef 21

9. REFERANSER Schwartze, Per 2007. Mo i Rana forurensning med svevestøv og mulig betydning for folks helse. Brev 4 s. Folkehelseinstituttet. Schwartze, Per 2007. Mo i Rana Analyse av svevestøv. Brev 10.10.2007, 8 s. Folkehelseinstituttet Hunnes, E. 2007. Utvidet måling av støvnedfall i MIP i 2007. Rapport ordrenr. 27560. Nov 2007, 10 s. MOLAB Hunnes, E. 2007. Utvidet kjemisk analyse av svevestøv. Rapport ordrenr. 27560. Juli 2007, 6 s.. MOLAB Hunnes, E. 2007. Måling av svevestøv på flere lokaliteter i Mo i Rana i 2007. Rapport ordrenr. 27560. Sept 2007, 12 s. MOLAB Hunnes og Hulbekkmo 2007. Kildekarakterisering av utslippspunkter i Mo Industripark. Rapport ordrenr. 27560. Mars 2008, 5 s. MOLAB Hunnes, Strømhaug og Hulbekkmo 2007. SEM-undersøkelse av støv på Moheia. Rapport ordrenr. 27560. Mai 2008, 8 s. MOLAB Tønnesen, Dag. 2008. Beregning av svevestøvkonsentrasjoner i Mo i Rana. NILU rapport OR 33/2008. 22

TILTAKSLISTE * dette er pågående aktiviteter Veitrafikk i Mo Industripark Rana Metall Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i * sommerhalvåret RDMN Bruk av kjemikalier ved behov på uteområder som ikke er * asfaltert MIP Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom * utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. MIP Innleie av ekstra feiebil med mulighet for feiing i * frostperioder. MIP Våropprydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. * Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai MIP Klorcalsium på veier og grøfter der dette er mulig * MULTISERV, Deltakelse i feieprogram * RDMN, RANA METALL, CELSA SMA Mindre lass på biler, vurdering/utredning av lukket transport * Transportsentralen Sørge for å få lasten slik at at ingenting "forlater" lasteplan under kjøring. * Transportsentralen Holde fartsgrensene * Veitrafikk utenfor Mo Industripark Statens vegvesen Kosting/feiing av veger og gang- og sykkelveger etter * vinteren for å samle opp strøsand og annet Statens vegvesen Spyling/vasking av vegnettet med tunnellvaskeutstyr for * ekstra god effekt inkl. feiing og bortkjøring Rana Kommune Begrense strøing punktstrøing naturgrus. * Rana Kommune Hyppigere feiing og rengjøring av veier i høgsesong * Rana Kommune Hyppigere feiing av sentrumsnære områder og høgtrafikkerte veier * Asfaltering Mo Industripark CELSA Asfaltering av lagringsareal 2008 RDMN Asfaltering av uteområde ved bedriften 2009 MIP Nyasfaltering av veier og plasser 2008 SMA Asfaltering av område der lasting av biler foregår 2008 Rana Metall Asfaltering av område ute ved granuleringsanlegget og renseanlegget 01.10.2008 Tiltak for reduksjon av diffuse utslipp fra uteområdene MULTISERV Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert * MIP Ser på alternative lagerplasser for slagg sammen med * Celsa og Multiserv Øijord & Aanes Rengjøring av areal for slaggbehandling * 23

RDMN Fange opp støv ved opplasting av metall på bil * RDMN Endre konstruksjon på metallflak for å eliminere søling av 30.06.08 fines (MIT) RDMN Bruk av slagg med kontrollert fuktighet * SMA Hyppigere kosting / feiing av uteområder. * SMA Redusere høyde på steinrankene. * CELSA Optimalisere slaggbehandlingen * CELSA Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet * MIP Vanning på enkelte områder, særskilt kaiområdet * Tiltak ved de ulike produksjonsbedriftene CELSA Installere nytt renseanlegg og forvarmingsanlegg juni 2008 CELSA Innkjøp av bedre skrap og bedre rensing av skrapet for * urenheter CELSA Optimalisere avsug * CELSA Hyppigere utskifting av filterposer * CELSA Justering av takspalter * MIP Tilrettelegging av nye industriarealer som kan gi mulighet * for omdisponering av virksomme arealer i industriparken. RDMN Forbedret oppsamling av støperøyk. Forslag til løsning 31.12.08 utredes i samarbeid med andre norske smelteverk (FFF, Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening) RDMN Oppsamling og rensing av lekkasjerøyk fra smelteovnene 01.09.08 SMA Redusere fallhøyde ved tapping 2008 Rana Metall Redusere diffuse støvutslipp fra produksjonsbygningen 31.12.2008 Rana Metall Montering av separat drift for stengekanon og borerigg ovn 6 01.10.2008 Informasjon, dialog og overvåking MIP Koordinering og ledelse av støvgruppe i industriparken * MIP Kameraovervåking av utslippspunkt i industriparken * Transportsentralen Dialog med oppdragsgivere omkring støvreduserende tiltak * ved oppdrag Rana Kommune Informasjon til innbyggerne om forurensningssituasjonen i 31.12.2008 kommunen Rana Kommune Etablering av støvgruppe i Rana kommune for oppfølging av tiltaksplanen 31.12.2008 24

VEDLEGG Forurensningsforskriftens Kapittel 7. Lokal luftkvalitet Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13d (direktiv 2000/69/EF), nr. 13e (direktiv 1999/30/EF), nr. 14a (direktiv 96/62/EF) og nr. 21ag (direktiv 2002/3/EF). 7-1. Formål Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon. I. Lokal luftkvalitet 7-2. Virkeområde Avsnitt I, Lokal luftkvalitet, omfatter stoffene: - svevestøv (PM2,5 og PM10 ), - nitrogenoksider og nitrogendioksid, - svoveldioksid, - bly, - benzen, - karbonmonoksid. 7-3. Anleggseiers ansvar Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i 7-6, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene, blir overholdt og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene i 7-9, kan bli pålagt å varsle offentligheten, samt dekke kostnadene forbundet med dette. Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om at flere eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak. Eier av anlegg som bidrar til konsentrasjonene som beskrevet i 7-7 og 7-8, skal medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger som nevnt i 7-7 og 7-8, jf. 7-4. Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven 8 første ledd nr. 2, er likevel bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av 7-4 og 7-5. Ved vurderingen av om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdier, skal kun lokalt skapte bidrag medregnes. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett. Tillatelse etter forurensningsloven 11 fritar ikke for plikter etter avsnitt I Lokal luftkvalitet. 25

7-4. Kommunens ansvar og myndighet Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger iht. 7-7 etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. 7-3. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger iht. 7-8 i samråd med de ansvarlige iht. 7-3. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes, herunder gi pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i 7-6, samt gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven 49 og 51. Kommunen kan også pålegge de ansvarlige iht. 7-3 å gjennomføre plikter etter 7-7, 7-8, 7-9 og 7-10. Pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i 7-6 til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven 11, skal gis av den forurensningsmyndighet som har gitt tillatelsen. Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i 7-3 samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av 7-6. Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens 7 fjerde ledd regulere utslippene fra slike fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gjøre vedtak om at plikter som eieren av et anlegg har etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge den ansvarlige for et anlegg å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte stoffene. 7-5. Kostnadsdekning Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde kravene i 7-6. Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter 7-3 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i 7-7, 7-8, 7-9 og 7-10. Kostnadene skal fordeles i forhold til den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i 7-3 jf. 7-6, 7-7, 7-8 og 7-10. Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter 7-3, samt av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. 7-6. Grenseverdier for tiltak Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Svoveldioksid Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Døgngrenseverdi 1 time 350 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 1. januar 2005 1. januar 2005 26

for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet Nitrogendioksid og nitrogenoksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Svevestøv PM10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Bly Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Benzen Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår og i vinterperioden (1/10-31/3) ganger pr. kalenderår 20 µg/m 3 4. oktober 2002 1 time 200 µg/m 3 N02 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 µg/m 3 N02 1. januar 2010 Kalenderår 30 µg/m 3 NOx 4. oktober 2002 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 PM10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 Kalenderår 40 µg/m 3 PM10 1. januar 2005 Kalenderår 0,5 µg/m 3 4. oktober 2002 Kalenderår 5 µg/m 3 1. januar 2010 Maks. daglig 8- timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 1. januar 2005 Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring. Inntil tidspunktene for oppfyllelse av grenseverdiene i denne bestemmelsen har funnet sted, gjelder minstekravene i EUs direktiv 80/779/EØF og direktiv 85/203/EØF. 7-7. Krav til måling og beregning av luftkvaliteten Luftkvaliteten skal måles og/eller beregnes iht. helsebaserte og vegetasjonsbaserte vurderingsterskler: 27

Helsebaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid Nitrogendioksid Svevestøv (PM10 ) 75 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 140 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 32 µg/m 3 (årsmiddel) 30 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 14 µg/m 3 (årsmiddel) 50 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 100 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 26 µg/m 3 (årsmiddel) 20 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 10 µg/m 3 (årsmiddel) Bly 0,35 µg/m 3 (årsmiddel) 0,25 µg/m 3 (årsmiddel) Benzen 3,5 µg/m 3 (årsmiddel) 2,0 µg/m 3 (årsmiddel) Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8-timesmiddel) 5 mg/m 3 (8-timesmiddel) Vegetasjonsbaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid 12 µg/m 3 (vintermiddel) 8 µg/m 3 (vintermiddel) Nitrogenoksider 24 µg/m 3 (årsmiddel) 19,5 µg/m 3 (årsmiddel) I større byområder samt i andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I større byområder skal det likevel foretas målinger av SO2 og N02. For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i 7-6 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være: Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1.000) Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel For SO2 og NO2, i større byområder hvor konsentrasjonene er lavere enn nedre vurderingsterskel 0-249 1 1-250 - 499 2 1 1 500-749 2 1 1 750-999 3 1 1 28