Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke Xi Trykt 1957 Nr. 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1954 Medical statistical report 58 Folketellingen 1. desember 1950 VI Personer 15 år og mer etter utdanning Population census December 1, 1950 VI Persons 15 years of age or more by education 59 Skattestatistikk 1955-56 Tax statistics 60 Norges handel 1955 Del II Foreign trade of Norway Part II 61 Telegrafverket 1955-56 Télégraphes et telephones de l'etat 6 Norges bergverksdrift 1955 Norway's mining industry 6 Norges postverk 1956 Statistique postale 64 Undervisningsstatistikk 195-54 Statistics on education 65 Ulykkestrygden for industriarbeidere ni. v. 1951-195 Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 66 Forsikringsselskaper 1955 Sociétés d'assurances 67 Kriminalstatistikk 1955 Criminal statistics 68 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1956 Population in rural districts and towns 69 Norges jernbaner 195-54 Chemins de fer norvégiens 70 Veterinærvesenet 1954 Service vétérinaire 71 Folketellingen 1. desember 1950 V Barnetallet i norske ekteskap Population census December 1, 1950 V Fertility of marriages 7 Sinnsykehusenes virksomhet 1955. Hospitals for mental disease 7 Norges elektrisitetsverker 1955 Electricity plants 74 Husholdningsregnskaper for jordbrukerfamilier 1954 Family budgets for farmers' families 75 Norges fiskerier 1955 Fishery statistics of Norway 76 jordbruksstatistikk 1956 Agricultural statistics 77 Norges kommunale finanser 195-5 til 1954-55 Municipal finances 78 Norges industri 1955 Industrial production statistics 79 Statistisk årbok 1957 Statistical yearbook of Norway 80 Norges handel 1956 Del I Foreign trade of Norway Part I 81 Kredittmarkedstatistikk 1955 Credit market statistics 8 Folkemengdens bevegelse 1955 Vital statistics and migration statistics 8 Alkoholstatistikk 1956 Alcohol statistics 84 Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai 1955 april 1956 Family budgets for old age pensioners

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 9 NORGES FISKERIER 1956 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1958

Tidligere utkommet: For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren (1900-1904: «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene 1884-1899 se Norges offisielle statistikk, rekke III, * 1900-1904 4-- * IV, senest nr. 1 * 1905-191» * V, * 0 - *- 191-1917 --...*- * VI, - * 18 - *- 1918-19 -»- * VII, - * 175 * 194-190 * * VIII, * 199 Norges fiskerier 191 IX nr. 1, 19 IX nr. 9, 19 IX nr. 68, 194 IX nr. 88, 195 IX nr. 108, 196 IX nr. 19, 197 IX nr. 17, 198 IX nr. 197, 199 X nr. 17, 1940 X nr. 4, 1941 X nr. 59, 194 X nr. 85, 194 X nr. 15, 1944 X nr. 150, 1945 X nr. 199, 1946 XI nr. 19, 1947 XI nr., 1948 XI nr. 58, 1949 XI nr. 81, 1950 XI nr. 86, 1951 XI nr. 149, 195 XI nr. 05, 195 XI nr. 7, 1954 XI nr. 56, 1955 XI nr. 75. Standardbetegnelser brukt i tabellene : Explanation of symbols : Oppgave mangler Data not available Null Nil 0 Less than half the final Mindre enn 1/ 0,0 f digit shown Foreløpig tall Provisional figure Rettet tall A Revised figure A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Forord Denne utgave av Norges fiskerier har om lag samme form og omfang som tidligere årganger av fiskeristatistikken. Det er kommet til en ny tabell som viser anvendelsen av hver enkel fiskesort. Det er videre tatt med oppgaver over verdiutbyttet av fisket i hver måned. Fiskeristatistikken omfatter også fangster som norske fiskere har brakt direkte i land i utlandet, og denne del av statistikken er nå mer fullstendig. Arbeidet med statistikken i Norges fiskerier har vært ledet av førstesekretær Knut Friis, som også har skrevet oversikten Bergen 17. februar 1958. Klaus Sunnanå Håvard Angerman

Foreword The present volume of the Fishery Statistics of Norway has almost the same form and extent as the preceding issues. A new table which shows the disposition of each species has been included. Furthermore data which give the value of the landings in each month have been added. The fishery statistics also include landings in foreign countries of fish caught by Norwegian fishermen, and these data are now more complete. The preparation of the statistics has been supervised by Mr Knut Friis, who has also written the survey, Bergen, 17th February 1958. Klaus Sunnanå Håvard Angerman

INNHOLD Oversikt. Side Fiskere, farkoster, anlegg, redskaper i I Mengde- og verdiutbyttet i alt Vintersildfisket 17 Feitsild- og småsildfisket 18 Islandssildfisket 1 Trålsildfisket i Nordsjøen og Skagerak 4 Brislingfisket 4 Skreifisket 6 Vårtorskefisket i Finnmark 7 Makrellfisket 7 Makrellstørj efisket 9 Pigghåfisket 0 Loddefisket 0 Fisket i fjerne farv ann 1 Småhvalfangst og selfangst Sammendrag på engelsk 6 Oversiktstabeller. I, Mengde- og verdiutbytte av alt sjøfiske 190-56, årlig gjennomsnitt 1910-19, 190-9, 190-9, 1940-49 og 1950-54 1. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter 1955-56, årlig gjennomsnitt 1950-54 1. Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse 1954-56 14 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter 195-56....... 15 5. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 1948-56. 198= 100 i6 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark Møre og Romsdal 1954-56 17 7. Bruken av fangsten 195-56 i8 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter 1954-56 19 9. Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sjøfiske fordelt på hovedgrupper 1954-56 0 10. Vintersildfisket fylkesvis 1956 1 II. Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild 1954-56 1. 1. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m.v. i vintersildfisket 1956. Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble brakt i land 1956 14. Bruken av feitsild og småsild distriktsvis 1956 4 15. Islandssildfisket. Antall innklareringer, mengde, verdi og tilvirkningsmåte 1956 5 16. 17. Mengde-, verdiutbyttet og bruken av skrei og loddetorsk 1956 6 Norges Makrellag. Makrell og pir etter bruken og fangstmåten 1955-56 8 18. Norges Makrellag. Deltakingen i makrellfisket 1956 8 19. Makrellstørjefisket månedsvis 1956 9 0. Norsk fiske i fjerne farvann 1954 56 o 1. Fisket med trålere over 00 brutto register tonn 1954-56 1. Linefisket i fjerne farvann 1956. Småhvalfangsten. Antall hval, mengde- og verdiutbyttet i de ulike fangstfelt 1956 4. Antall småhval, mengde- og verdiutbytte månedsvis 1956 4 5. Selfangst 195-56 4 6. Norges utførsel av fisk og fiskeprodukter 1954-56 5

Tabellverk. Side VII. I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 40 II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk 4 III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 44 IV. Samlet mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og herreder 46 V. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 50 VI. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder 68 Fangstverdi i alt av de ulike fiskesorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder 70 VIII. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 7 IX. Fangstmengden av feitsild og småsild månedsvis i hvert fylke... 7 X. Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder. Møre og Romsdal 74 XI. XII. Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåned er. Troms 75 Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder. Finnmai k 76 XIII. Bruken av feitsild og småsild månedsvis 77 XIV. Fartøyene i en del fiskerier fordelt etter lengdegrupper i fot 78 XV. Fangstmengden fordelt etter redskapsarter 79 XVI. Bruken av de enkelte fiskesorter 8o XVII. Bruken av skreifangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter.. 81 XVIII. Skreifisket. Mengde, veidi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltaking i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 8 XIX. Deltakingen i skreifisket etter båttype og bruksart i de enkelte fylker XX. og fiskeridistrikter 84 Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakingen i de enkelte fiskeridistrikter 86 XXI. Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakingen herredsvis 88 XXII. Linefisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, linestubber og fangstutbyttet i hver måned 89 XXIII. Trålfisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, tråltrekk og fangstutbyttet i hver måned 89 XXIV. Islandssildfisket. Deltakingen, turenes varighet og fangstutbyttet for de ulike tonnasje- og redskapsgrupper 90 XXV. Fiskeribefolkningens antatte forbruk av egen fangst 91 XXVI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land fordelt på hovedgrupper 9 Fiskeridirektoratet, oversikt 9 Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr i norske farvann med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 95 Omregningsfaktorer 94 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 96 Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund 98 Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 99

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken (Vanlige tall viser til tabell V, kursivtall til oversiktstabellene). Agnskjell Banktorsk Blekksprut Blåkveite Blålange Breiflabb Brisling Brosme Feitsild Fjordsild Fjordtorsk Flyndre, annen Forskjellig. Hoder av loddetorsk 65 1 54 1 51 1 55 1 6 1 6o 1 5 1 59 4 59 1 54 1 5 1 66 1 58 Hoder av skrei 58 Horngjel 6 1 Hummer 64 1 Hvitting 54 1 Hyse (kolje) 5 1 Håbrann (lyster) 6 1 Islandssild 59 5 Krabbe (høvring)........ 64 1 Kveite (helleflyndre).. 51 1 Laks 50 1 Lange 55 1 Lever av loddetorsk 57 1,) # skrei 56 1»» annen torsk 57»» blåkveite.... 5»» brugde... 64 1» >> hyse 56 --»» håbrann..... 6»» håkjerring 6 1»» kveite 5»» lange og brosme. 56»» makrellstørje 61 Lever av pigghå 6»» sei 57»» annen 67..._ Lodde 50 1 Loddetorsk 5 6 Lyr 55 1 Lysing 55 1 Makrell 6o 1 Makrellstørje 6i 9 Mareflyndre (smørflyndre) 51 1 Matskjell 65 1 Pigghå (hå) 6 1 Piggvar 5 Pir 61 1 Reker 65 1 Rogn av skrei.57 1»» annen torsk..... 57 ---»» rognkjeks 67» annen 67 Rødspette (gullflyndre)... 51 1 Sei 55 1 Sjøkreps 65 --- Skate 6 1 Skrei 5 6 Småsild 59 4 Steinbit (flekk- og grå-) 61 1 Storsild Tang (tørket) 66 Tare, (tørket) 66 Tobis (sil) 6i Trålsild 59 1 Uer (augar, rødfisk) 6i 1 Vintersild 58 1 Vårsild Østers 1 Al 50 1

CONTENTS General survey. Page Fishermen, craft, processing plants, gear I I Quantity and value of total landings Winter herring I I I 7 Fat and small herring 18 Icelandic herring 1 Herring taken with trawl in the North Sea and Skagerak 4 Sprat 4 Spawning cod 6 Finmark cod 7 Mackerel 7 Tuna 9 Dogfish 0 Capelin 0 Fisheries in distant waters 1 Catch of small whales and sealing English summary 6 Survey tables. I. Quantity and value of all sea fisheries, 190-56, annual average 1910 19, 190-9, 190-9, 1940-49 and 1950-54 1. Quantity and value of each kind, 1955-56, annual average 1950-54.. 1. Open and decked fishing vessels by length, 1954-56 14 4. Average prices per metric ton for each kind, 195-56 15 5. Index numbers of first hand fish prices, 1948-56, 198= 100 16 6. Minimum prices fixed by the fishermen's unions for eviscerated cod without head, landed on the coast from Finmark to More and Romsdal, 1954-56 17 7. Disposition of landings, 1954-56 18 8. Production of some fishery products, 195-55 19 9. Landings in estimated round fresh weight, and value, by species groups, 1954-56 0 10. Winter herring by counties where caught, 1956 1 I I. Winter herring by disposition and type of fishing gear 1954-56 1. Data on participation etc. furnished by the supervisor of the winter herring fishing, 1956 1. Winter herring by counties and fishery districts where landed, 1956... 14. Utilization of fat herring and small herring by districts where caught, 1956 4 15. Icelandic herring. Number of trips, quantity, value and utilization, 1956 5 16. Quantity, value and disposition of spawning cod and Finmark cod, by districts, 1956 6 17. Norway's Mackerel Association. Mackerel and young mackerel by disposition and type of fishing gear, 1955-56 8 18. Norway's Mackerel Association. Participation in the mackerel fishing, 1956 8 19. Landings of tuna by months, 1956 9 0. Distant water fisheries, 1954-56 0 1. Landings by trawlers of more than 00 gross register tons, 1954-56.. 1. Long lining in distant waters, 1956. Landings of small whales by districts where caught, 1956 4. Landings of small whales by months, 1956 4 5. Sealing, 195-56 4 6. Exports of fish and fishery products, 1954-56 5

Basic tables. Page I. Number of fishermen and fishery workers, fishing craft and fish processing plants, by counties and fishery districts 40 II. Quantity and value of chief fish species, by coastal regions 4 III. Quantity and value of chief fish species, by counties 44 IV. Total quantity and value, by counties and municipalities 46 V. Quantity and value of each kind, by counties and fishery districts. 50 VI. Total landings of each kind, by months 68 VII. Total value of each kind, by months 70 VIII. Fish sold by each of the fishermen's sales organizations, by months 7 IX. Landings of fat and small herring by months for each county... 7 X. Landings of each kind, by months. More and Romsdal 74 XI. Landings of each kind, by months. Troms 75 XII. Landings of each kind, by months. Finmark 76 XIII. Landings of fat and small herring in each month, by disposition 77 XIV. Vessels in some fisheries, by length 78 XV. Landings by types of fishing gear 79 XVI. Landings of each kind, by disposition 8o XVII. Landings of spawning cod in each county and fishery district, by disposition 8i XVIII. Spawning cod. Quantity, value, average prices, fishing methods and participation, by counties and fishery districts 8 XIX. Spawning cod. Participation in each county and fishery districts by type of vessels and fishing gear 84 XX. Finmark cod. Quantity, value, average prices, fishing methods utilization and participation, by fishery districts 86 XXI. Landings of chief fish species caught during the Finmark cod fishing, by municipalities 88 XXII. Long lining in West Greenland waters 89 XXIII. Trawl fishing in West Greenland waters 89 XXIV. Icelandic herring. Participation, duration of trips and landings, by tonnage groups and type of fishing gear 90 XXV. Estimated data on the fishermen's consumption of their own catch 91 XXVI. Total world catch of fish, crustaceans, mollusks, etc. and catch in some countries, by species groups 9 Appendix. Organization of the Norwegian Directorate of Fisheries 9 List of scientific and common names, in four different languages, of / fish, crustaceans, mollusks and other aquatic organisms in Norwegian waters, by Oscar Sund 95 Conversion factors 94 Principal species of fish, mollusks and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen 96 Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund 98 Fishery districts of Norway 99

Alphabetical list of sea products specified in the statistical tables (Ordinary figures refer to table V, figures in italics refer to the survey tables). Angler (monk) 6 1 Hornpike 6 1 Oyster 1 Blue ling 55 1 Kelp, dried 66 Pollack 55 1 Brill Ling 55 1 Plaice 5 1 1 Capelin 5 0 1 Liver, Finmark cod 57 1 Porbeagle 6 1 Cod, bank 54 1, spawning cod 56 1 Redfish 61 1 -, Finmark 5 6, cod, other 57 Sandeel 61 -, fjord 54 1, basking shark 64 1 Salmon 50 1 -, spawning 5 6, Greenland halibut 5 Saithe (coalfish) 55 1 Crab 64 1, Greenland shark 6 1 Sea weed, dried 66 Dogfish, picked 6 1, haddock 56 Skate, ray 6 1 Eel 5 0 1, halibut 5 Roe, spawning cod 57 1 Flatfish, other 5 1, ling and tusk 56. -, cod, other 57 Greenland halibut 5 1 1, picked dogfish 6 -, luxn.psucker 67 Haddock 5 1, porbeagle 6-, other 67 Sprat Hake 55 1, saithe 57 (brisling) 6o 1 Halibut 51 1, tuna 61 Tuna 6i 9 Herring, fat 59 4, other 67 Turbot 5, large (winter) Lobster 64 1 Tusk (torsk) 5 1, small 59 4 Mackerel 6o 1 Various 66 1, spring (winter) Mackerel, young 6o 1 Whiting 54 1, winter 58 Mussel, for bait 65 1 Witch 51 1 Herring, trawled 59 1 Mussel, for food 65 1 Wolffish 61 1 Herring, Icelandic 59 5 Norway lobster 65

Oversikt Fiskere, /arkoster, anlegg, redskaper. Ifølge oppgaver fra fiskenemndene på strekningen Østfold Romsdal og fra lensmennene på strekningen Nordmøre Finnmark var det ved utgangen av 1956 i alt 87 67 yrk esf isker e. Av disse hadde 8 544 fiske som eneyrke, 790 personer var oppgitt å være hovedyrkesfiskere og 5 9 personer hadde fiske som biyrke. Siden 1955 var tallet på fiskere gått tilbake med mann. Tilbakegangen gjaldt alle kyststrok med unntak av More og Romsdal. Den absolutte nedgangen var størst i Nord-Norge og på Vestlandet, mens nedgangen relativt sett var størst på Sørlandet og i Trøndelag. Nedgangen gjaldt bare fiskere som var oppgitt å ha fiske som hoved- eller biyrke. Tallet på eneyrkesfiskere var gått litt opp. Oppgavene over tallet på fiskere er usikre, og en antar at det faktiske tallet er noe lavere enn oppgitt. I tabell I er fiskerne gitt i fordeling på fylker og fiskeridistrikter. Tabellen gir også opplysninger om tallet på fiskeriarbeidere unntatt personer sysselsatt bare i fabrikkmessig fisketilvirkning. Oppgavene over åpne og dekte fiskef artøyer med maskin (hovedfartøyer) bygger på registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Alle fartøyer med maskin og som nyttes til fiske, er merkepliktige. Det var pr. 1. juli 1956 registrert 1 61 dekte motor- og dampfartøyer med en bruttotonnasje på i alt 9 178 tonn og 4 707 åpne motorfartøyer på i alt 7 00 bruttotonn, tilsammen 7 0 fartøyer med maskin med en bruttotonnasje på i alt 64 478 tonn. I tabell er fartøyene gitt i fordeling på lengdegrupper i fot. Av åpne hj elpefarkost er uten motor (tabell I) var det ved utgangen av 1956 555 snurpenotbåter, 776 gavlbåter (landnotbåter med rull akter), 109 linedoryer og 4 068 andre åpne båter uten motor. Oppgavene over tilvirkningsanlegg (tabell I) er innhentet på samme måte som tidligere. Oppgavene over hermetikkfabrikker er meddelt av Statistisk Sentralbyrå og omfatter hermetikkfabrikker som vesentlig var opptatt med nedlegging av sjøprodukter og som gjennomsnittlig i året sysselsatte minst seks personer. Oppgaver over redskapsmengden har en bare for vintersildfisket og sildefisket ved Island. De fartøyerne som var meldt til vintersildoppsynet var utstyrt med 6 554 drivgarn, 8 101 settegarn, 1 614 snurpenoter, 5 dekkssnurpenøter, 15 landnoter og 1 tråler til en samlet verdi av 8,1 mill. kr. Islandssildflåten var utstyrt med 14 559 drivgarn og 65 snurpenøter til en verdi i av alt 7, mill. kr. Utbyttet i alt av det norske sjøfisket i 1956 var 1 986 00 tonn fisk, skalldyr m.v. til en førstehåndsverdi av 711, mill. kr. Fangstmengden i

Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjofiske. 1 1 Årlig gi.snitt og år Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. 1910-19 4 667 41 410 19 851900647 194 16 987 584 71 190-9 85 757790 1 88 4 40 67 96 164 675 51 190-9 58 06 6 517 1 9478011 116 544 5 09 91 697 1 940-49 1950-54 580 4 14 94 97 189 746 6 866 lo' 18 56 44 871 98 1184 574 1 0 7 647 145 187 197 784 14 51 I 584 005 190 09 000 6 66 10 97 49 8 44 51 0 6 48 818 191 56 0018 50 141 08 8 40 616 19 49 47 78 19 7 7017 507 170 594 9 694 54 4 19 88 56 57 19 14 851 51 199 986 456 56 115 1 59 570 95 194 88 18 8 757 65 9 6 858 6 865 9 48 617 115 195 4 819 5 4 05 907 66 44 7 6 7 8061 989 196 96 51 4 688 8 41 50 11 7 674 0 16 798 599 197 456 851 5 17 54 5 9608o 614 0 41 791 800 198 561 644 7 676 8 64 785 94 048 1 114 894 4 199 59 845 1 441 8 195 5 045 Ioo 01 40 976 41 190 644 768 1 460 4 996 4 188 105 7 4 67 994 497 191 46 76 19 96 167 71 788 109 904 1 06 740 88 19 594 087 18 8o6 1 701 0 09 10 66 084 910 414 19 754 55 65 97 188 55 0 758 11 11 80 1 055 04 194 77 770 18 794 19 551 5 568 11 97 85 68 9 195 589 574 7 85 17 469 4 0 118 155 5 6 880 198 196 66 09 9 1 190 794 4 47 10 54 7 69 984 49 197 498 71 0 6 864 1 500 18 474 0 546 870 069 198. 66 485 1 590 9 85 5 649 115 64 7 71 I 017 14 199 584 5 1 04 97 71 40 885 ii9 556 8 71 I 001 5 1 940 74 761 5 70 199 15 1 99 8o 950 0 449 I 0 846 1 94 1 509 757 81 194 177 06 50 469 85 8 9 90 77 III 194 467 8 5 76 4 1 54 448 5040596 51 47 815 718 64 1 94 98 91 71 10 14 484 44 09 88 190 45 407 6ii 587 1 944 9 45 74 69 158 58 56 714 66 84 7 85 618 087 1945 5 0 4 94 06 18 67 5 948 57 651 41 0 716 6 1 94 6 477 7 1 5 7 6 17 46 475 78 0 194 481 6 71 818 671 1 947 598088 11 89 0000 105670 10 4 79 974 1 01 51 1948 96 865 168 885 199 147 7 779 154 799 9 6o6 I 17 811 1 949 70 98o 14 196 746 8 41 156 6 94 870 I 084 58 1950 895 719 146 16 1 86 106 75 161 087 9 o88 I 78 668 1951 104 598 16 71 85 881 166 10 178 046 109 565 I 668 55 195 110 64 5 754 6 61 16 1 196 05 1 09 I 669 55 1 95 961 519 01 IOI 14 180 149 980 698 14 91 I 98 97 1 954 1470 99 76 867 0 697 19 805 0 785 151 088 I 904 881 1955 119 695 50945 58 7 1 89 906 48 455 168 897 I 646 87 1956 180 11 18 77 07 19 1 184 98 976 179 45 I 986 00 Tonn 1000 kr. 97 40 9 07 79 87 1 706 48 870 96 71 65 71 86 589 77 507 1 098 19 487 94 945 69 518 81 575 88 906 89 915 6 90 61 199 69 5 67 14 77 1 47 81 07 9 7 94 95 1 Ioo 90 106 o81 171 565 1 74 554 160 86 168 918 189 1 17 575 99 57 6 70 1 514 46 09 49 488 5 o6o 486 00 567 760 609 748 711 01 Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Fra og med 195 i hl sild = 9 kg, i skjeppe brisling 17 kg. Før 195 1 hl sild =100 kg, 1 skjeppe brisling 0 kg. Fra og med 1955 1 hl lodde = 97 kg. Tidligere år 1 hl lodde = ioo kg.

1 Tabell. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter. Fiskesorter Gj.snitti950-1954 1955 1956 Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Mareflyndre Rødspette Blåkveite Pigg- og slettvar... Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Lever av skrei Lever av loddetorsk Rogn av skrei Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Trålsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Håkjerringtran Hå',kjerringlever Brugdelever Krabbe Hummer Reker Matskjell Agnskjell østers Tang og tare, tørket Annen lever Annen rogn Forskjellig I alt Tonn' i000 kr. Tonn' i000 kr. Tonn' i000 kr. 94 784 451 I 1 9 94C 1 4 488 884 41 507 67 66 079 6 65 994 8 750 I 69 14 05 I 68 15 1 5 068 1 756 4 410 1 8 4 78 1 77, 1 4 169 8 116 96 14,1 I 8 I 805 I 01 I 478 1 07 I 58 550 I 96 010 I 757 49 00f 9 41 9 1 5 S 4 0 56 6 5 47 7 459 48 9 0 5 04 II 061 6 8 4 574 1 47 8 45 0 908 44 49 08( 10 00 59 45 81 085 65 61 no 51 77 71 9 1 16 959 47 105 1 040 5 695 5 4 57 756 6 64 76 10 55 709 81 454 57 608 1 195 1 09 1 50 415 7 4 6 51 154 "4 14 97 17 94 45 1 566 4 76 944 0 65 17 044 55 014 4 7 89 69 4 75 17 16 18 15 1 65 169 645 51 508,1 5 7 509 7 15 6 46 9 747 8 747 1 856 IO 176 8 41 5 64 II 17 6 77 979 I 711 748 1 980 976 1 74 4 9 8 848 419 49 145 757 4 774 965 41 747 4 768 194 78 1 145 859 497 48 66( 76 574 16 580 4 674 7 891 roo 1 14 190 58 4 984 10 17 18 4 8 7 95 056 I 4 617 I 8 791 1 694 16 1 4 I 181 1 65C 1 55 0 406 81 16 489 5 08 4 45 1 664 1 68 5 08 6 91 8 715 8 09 5 670 5 70 5 611 1 5 6 68 1 0 779 7 18 1 III 5 7 4 7 C 757 7 166 9 894 1 0 4 16 971 4 15 6 89S 5 5 17 6 86 56 4 70 71 476 76 844 54 I 418 4 99 0 988 1 19 97 5 1 6 8 4 90 65 185 08 1 504 177 17 158 5 94 0 814 7 15 810 I 69 898 474 871 o6( 508 440 5 87 19 " 77 45 58 41 516 68 4 4 4 46 147 87 64 0C 77 I 80 5 574 861 85 7 8o8 6 1 6 6 06 708 7 48 7 9 16 5 85 16 86 6 17 18 765 o 19 5 5 6 16 55 15 8 15 16 95 19 04 08 684 55 6 516 97 9 978 1 667 1 055 8 04 1 05 7 97 1 84 7 C 61 9 874 57 989 71 77 I 6 4 650 98 6 i6o 087 I 584 005 48 870 I 646 87 609 748 1 986 00 711 01 I hl sild = 9 kg, i skjeppe brisling = 17 kg, I hl lodde = 97 kg (før 1955 I hl lodde = '00 kg).

14 Tabell. Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse.' Art og størelse 1954 1955 1956 Åpne fartøyer Under 0 fot 6 117 6 651 7 00 0-4 fot 1 74 1 77 5-9 )) 187 74 1 14 05 0-4» 911 909 90 5-9» 158 148 146 40-44» 18 15 15 45-49» 4 4 I alt.. 768 78 4 707 Dekte fartøyer Under 0 fot 9 1 4 0-9 fot 07 o88 168 0-49» 6 886 6 847 6 786 50-69» I 741 I 77 I 794 70-89» 64 80 98 90-119» 90 04 10 fot og over 91 98 I I- o - I alt 1 48 1 51 1 61 Åpne og dekte fartøyer i alt Under 0 fot 6 146 6 68 7 4 0-9 fot 18 588 19 089 19 607 0-49» 7 976 7 9 7 854 50-69» I 741 1 77 I 794 70-89» 64 80 98 90-119» 90 04 10 fot og over 91 98 110 I alt.. 5 196 6 49 7 0 Tonnasje: Br.tonn Br.tonn Br.tonn Dekte fartøyer 76 94 8 09 9 178 Åpne fartøyer 68 o8i 70 188 7 00 Fra Fiskeflåten fiskerier). 1954, 1955 og 1956 (Årsberetning vedkommende Norges 1956 var storre enn i noe tidligere år. Det tidligere rekordår var 1954. I beregnet rund fersk tilstand utgjorde fangsten 0 101 tonn i 1956, se tabell 9. Sild- og brislingfangsten var den neststorste som en har hatt. Torskefisket ga et stone utbytte enn i noe tidligere år tilbake til 196. Lodde-, hyse-, pigghå- og rekefangsten var rekordmessig. Av lodde var det en okfling i mengdeutbyttet på ca. 60 prosent. Storjefisket slo feil. Av de fleste andre fiskeslag var det et jevnt godt utbytte. Fangstmengden i alt i de to største fangstfylkene, Sogn og Fjordane og More og Romsdal, var henholdsvis 69 076 tonn og 610 96 tonn. I de tre nordligste fylkene ble det brakt i land i alt 487 607 tonn, 4,5 prosent av hele den ilandbrakte fangstmengden. Verdien av den fangsten som ble brakt i land i Nord-Norge utgjorde 44,9 mill. kr. eller 4,4 prosent av

Tabell 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter. 15 Fiskesorter 195 1954 1955 1956 Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Ai 7, 958,10 688,91 15,16 Lodde 6,56 60,96 78,70 100,68 Laks og sjøaure io 141,81 9 58,11 II 198,54II 995,0 Kveite 706,1 948,18 775,14 985,85 Mareflyndre 1 49,15145, 19, 1490,8 Rødspette I 79,7 I 8,19 I 459,6 1 488,0 Blåkveite 568,51 560,76 58,68 57,94 1 856,05 Pigg- og slettvar I 487,8 I 60,5 I 711,15 746,97 Annen flyndre.. 745,785 658175:946 49 :47 6 4 I 10,4 I 6,51 Brosme 471,88 497,01 576,8 568,46 Hyse 546,6 54,7 519,49 Skrei 8o6,o8 Loddetorsk 745,94 658,95 Banktorsk 67,4 694,71 71,77 Fjordtorsk 681,58 697,49 710,91 Lyr Hvitting 741,55 789,01 679,69 75,6 686,8 69,4 6777809: 6': 89 74: 77:, 045 170 40 75 11 Sei 48,4 450,59 465,50 Lysing 64,79 I 4105,8 815,05 84,09 Blålange 516,57 60,99 794,8 658,59 Lange 659,8 8,57 898,5 Lever av skrei 605,0 569,90 64, 598,46 Lever av loddetorsk 5,97 488,84 58,5 4,58 Rogn av skrei 500,69 579,87 784,99 7,47 Vintersild 185, 184,18 01,70 17,01 Feitsild 7,59 189,41 7,58 1,45 Småsild 18,85 118,5179,4169,6 Fjordsild 9,1 507,7616,44 697,46 Trålsild 7,91 6,1 7,4 10,89 Islandssild 777,1 758,0 887,7 88,91 Brisling 94,8 97,48 I 005,70 I 00,1 Makrell 546,86 671,09 666, 604,9 Pir 45,C 56,61 64,5 5,74 I Makrellstørje 0,87 I 558,07 I 68,16 I 668,9 Uer 6, 06 56, 51,06 57,4 Steinbit 45,6 441,7 441,5 401,6 Horngjel 5,41 9,9 47,68 48,78 Breiflabb 747,44 I 1 44,48 I 58,8 I 9,9 Pigghå 47,8 87,5 45,8 4,8 Håbrann 97,8 88,70 870,9 519,44 Skate 478,85 515,75 54,1 496, Håkjerringtran I 941,1 10,44 548,87 I 91,0 Håkjerringlever 861,5 97,94 1 1,5 I 000,00 Brugdelever 466,8 47195;68 6 7 588,45 757,51 Krabbe 554,41 51, 611,1 Hummer 850,90 8711,80 955b,05 10507,46 Reker 710,7 74,86 894,81 970,58 Agnskjell 64,1 414,44 78,9455,61 østers 10 177, 10 4,88 io 550,9 8 914 76 Tang og tare, tørket 145,48 11,77 14,74 167,0 Annen lever 657,4857,59 60,8 5,6 Annen rogn 474,59 58,16 65,64 719,97

Tabell 5. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker (1 9 8 = 1 0 0). 1 _ 16 Hovedgrupper 1948 1949 1950 1951 195 195 1954 1955 1956 Laks, aure, lodde 71 0 4 4 90 504 465 548 588 Flyndre o.l. 484 488 516 57 604 61 667 69 681 Torsk o.l. 57 81 08 65 41 450 45 49 458 Sild, brisling, 71 7 6 97 45 49 4 476 500 Makrell o.1.. 81 5 0 06 51 49 54 1 6 99 Uer, steinbit 408 46 1 41 460 48 80 78 84 Håbrann, pigghå. 7 65 88 69 59 459 50 615 570 Krepsdyr 54 60 49 49 7 1 7 9 40 440 I alt 1 5 4 78 414 48 441 48 478 i Ved beregningen av indekstallene er som vekter nyttet den gjennomsnittlige fangstmengden i årene 1946-1950. Beregningen omfatter i alt sorter, som utgjorde 98 prosent av den gjennomsnittlige totalfangst i basisperioden. verdien i alt. Av norskfanget sild og annen fisk som var brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet, har en oppgaver over 7 741, tonn (beregnet fersk vekt) til en verdi av 5,9 mill. kr. Fisket i fjerne farvann ga et utbytte på 16 778 tonn til en verdi av 94,8 mill. kr. Av fangstmengden var 1 599 tonn sild og 64 511 tonn torsk. En viser til tabell 0. Tabell 5 viser bevegelsen i førstehåndsprisene til fisker for de ulike grupper av fiskesorter. For første gang i etterkrigsårene siden 1946 var det generelt sett en nedgang i prisene på fisk ved salg fra fisker. Nedgangen skyldtes lavere førstehåndspriser på torsk og liknende sorter, makrell og størje og håbrann og pigghå. For torskefisk var prisene til fisker gjennomsnittlig 8 prosent lavere enn i foregående år. Prisene på en del andre fiskesorter gikk noe opp. Således var det for gruppen sild og brisling en økning på ca. 5 prosent. For all fisk m.v. sett under ett utgjorde prisnedgangen derfor ikke mer enn gjennomsnittlig 1,5 prosent. Hvorledes fangsten er nyttet går fram av tabell 7. Av sild og brisling ble 1 077 66 tonn, 78 prosent, nyttet i mjøl og oljeproduksjon. Produksjonen av sildmj øl (mjøl av lodde medregnet) på 46 850 tonn var større enn i noe tidligere år. Det ble saltet om lag like mye sild som i foregående år, men levert noe mindre mengde til hermetikk, frysing og til fersk bruk. Av annen fisk ble anslagsvis 18 700 tonn hengt og 179 700 tonn anvendt til salting. Produksjonen av tørrfisk utgjorde om lag 1 900 tonn og av klippfisk ca. 6 100 tonn. Både tørrfisk- og klippfiskproduksj onen var større enn i noe annet år etter krigen. Avsetningsforholdene var gode, og til tross for den rekordmessige produksjon var størrelsen av lagerbeholdningene av tørrfisk og klippfisk ved utgangen av 1956 omtrent som i 1955. Det ble levert 65 988 tonn lodde til oppmaling. Produksjonen av de viktigste fiskeriprodukter går fram av tabell 8. Verdien av utførselen av fiskeprodukter var 1 04,4 mill. kr., 18,90 prosent av verdien av all vareutførsel, og var større enn i noe tidligere år. Økningen i forhold til 1955 skyldtes vesentlig større utførsel av sildmjøl og også den økte tørrfisk- og klippfiskeksport. En viser til tabell 6.

Prissoner Prissone IA og I B.» IC» II A» II B» III»TVA» IV B» VA Til ising, frysing eller lettsalting 1954 1955 1956 61 65 61 66 61 67 61 67 64 70 67 7 68 74 7 78 17 Tabell 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark More og Romsdal.' Ore pr. kg. 68 61 69 61 70 61 70 61 7 6 75 6 76 6 78 65 Til henging eller fullsalting 1954 1955 1956 65 68 66 69 6770 67 70 68 70 69 71 69 71 71 71 1) Prisene gjelder torsk over 4 cm (1956 : Over 4 cm). I prisene er inkludert tilskott fra Prisreguleringsfondet for fisk. I 1954 og 1955 var tilskottet 4 øre pr. kg for torsk brakt i land i prissonene I A og I B, øre pr. kg for torsk brakt i land i prissone I C og 1 øre pr. kg for torsk brakt i land i prissone II A. I tillegg til de oppgitte prisene ble det i tida 1. april 1954 1. januar 1955 betalt et tilskott på 5 øre pr. kg for torsk brakt i land i alle prissoner. I 1956 gjaldt tilskottet bare torsk anvendt til henging eller fullsalting og utgjorde i tida 0. februar-8. april 1956 6 øre pr. kg i prissonene I A og I B, 4 øre pr. kg i prissone I C og 1 øre pr. kg i prissone II A og i tida fra og med 9. april 1956 9 øre pr. kg i prissonene I A og I B, 6 øre pr. kg i prissone I C og øre pr. kg i prissone II A. ) Prissone I A og B omfatter Finnmark fylke. Prissone I C omfatter av Troms fylke Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier og den del av Trondenes som ligger i Senja. Prissone II A omfatter resten av Troms fylke og Vesterålen sorenskriveri av Nordland fylke med unntak av den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy. Prissone II B omfatter den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågely, Lofoten, Steigen, Bodø og Salten sorenskriverier av Nordland fylke unntatt Meløy og Rødøy herreder. Prissone III omfatter Meløy og Rødøy herreder og Rana og Alstahaug sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone IV A omfatter Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke og Namdal sorenskriveri av Nord- Trøndelag fylke. Prissone IV B omfatter resten av Nord-Trøndelag fylke og hele Sør-Trøndelag. Prissone V A omfatter Møre og Romsdal fylke. Vintersildfisket. De forste fangster av vintersild ble tatt 14. januar. Vintersildfisket var i begynnelsen værhindret. Driftsforholdene bedret seg siste uke av januar da hovedmengden av silda kom under land, og samlet dagskvantum kom da opp i opptil 640 000 hl. I alt ble det i januar brakt i land 408 115 hl storsild eller gjennomsnittlig 7 000 hl pr. fiskedag. Gjennomsnittsresultatet pr. fiskedag var litt bedre enn i foregående sesong da fisket var sterkt værhindret. Fisket i februar var for det meste godt. Største dagskvantum var 80 000 hl, og utbyttet pr. fiskedag var gjennomsnittlig 50 400 hl. Storsildsesongen gikk ut 14. februar. Til da var det i alt oppfisket 9 65 15 hl storsild. Kvantumet var nesten like stort som i rekordåret 1954. Vårsildfisket ga i alt 667 911 hl og var det beste siden 195. Fisket var delvis værhindret. Vintersildsesongen gikk ut 8. mars. Det var da brakt i land 1 1 064

18 Tabell 7. Bruken av fangsten.' Fiskesorter og anvendelse Absolutte tall Prosenttall 195 1954 1955 1 1956 195 1954 1955 1956 Tonn Tonn Sild og brisling Tonn Tonn % 0/0 % % Fersk 44 564 5 01 75 14 66 08 5 4 7 5 Frysing 668 4 478 48 984 45 68-4 Salting.. 18 49 10 447 19 407 18 77 1 9 1 IO Hermetikk 840 68 8 876 07 4 Mjøl og olje 717 64 "9 696 80 446 I 077 66 75 81 7 78 Agn 1 574 16 88 16 766 0 7 I I 100100 I alt. 961 519 1470 98 I 19 69 I 80 11 100 100 nnen fisk. Fersk 94 657 11 1 54 16 56 96 97 6 5 16 8 Frysing 048 50 984 57 04 6 19 1II 10 Salting io8 85 9 445 15 84 179 68o 5 1 5 0 Henging 1 000 104 000 107 000 18 686 8 4 1 Hermetikk 10 5 1 970 15 141 1 5 95 Mjøl og olje 67 86 6o 9 75 164 11 106 15 14 15 18 Agn 4 1 9 591 47 1 71 o o o o 100100 I alt 46 878 44 4 8 507 179 6o6 169 100 100 Totalfangst. Fersk 19 1 166 455 01 570 16 45 IO 9 18 4 Frysing.. 55 716 94 46 106 188 io8 460 5 6 6 Salting 7 084 89 65 50 18 057 17 1 16 16 Henging 1 000 104 000 107 000 18 686 9 5 7 7 Hermetikk 44 7 45 6o8 54 017 47 468 56 Mjøl og olje 785 oio 154 05 895 610 I 189 769 66 55 6o Agn 1 99 17 49 17 7 1 45 I I I I I alt I 98 97 I 904 881 I 646 87 I 986 00 100 100 100 100 Se også tabell XVI. hl vintersild til en førstehåndsverdi av kr. 48 666 160. På grunn av det forholdsvis gode vårsildfiske ble vintersildkvantumet det største som en har hatt. Det tidligere rekordår var 1954 med 11 744 410 hl. Fiskerne fikk utbetalt en fraktgodtgjørelse på kr. 1 486 17. Omsetningsverdien av vintersildpartiet var kr. 60 19 44. Deltakingen i fisket var anslagsvis 6 500 mann på 500 fartøyer. Det var færre garnfartøyer med enn i foregående sesong, men flere hjelpere. Tallet på snurpebruk viste bare en liten stigning. Det vises for øvrig til Vintersildfisket 1956 (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1956 nr. 6). Feitsild- og småsildfisket. Det var en betraktelig bedring i feitsildfisket i forhold til foregående år, da utbyttet var særlig lite. Småsildfisket var om lag som i foregående år. I alt ble det av feitsild brakt i land 1 078 68 hl og av småsild 1 0 10 hl. Økningen i utbyttet av feitsild sammenliknet med foregående år skyldtes et større forfangstsildfiske i More og Romsdal og Trøndelag. I januar, februar og mars hadde feitsild- og snåsildfisket lite omfang

19 Tabell 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter. Tonn. Produkter 1 954 1955 1956 41 Frossen sild' 0046 600 4 000 Frossen agnsild 1 4 4001400 17700 100 Frossen fiskefilet 1900016 00 9 Rundfrossen 9008006 fisk 600 Frosne reker 19 5 489 Frossen rogn 78 17 7 Tørrfisk4 500 4 000 1 900 150 Saltet torsk o. 1.5 5 7 Klippfisk P 8 000 L\ 44 000 6 100 Saltet vintersild 7 71 40076 000 7 800 7700 Saltet islandssild 8 0010 400 0001 Saltet annen sild7 600 800 Røykt sild5 01 49 4 014 Krydret og sukkersaltet islandssild9 7 7001 0 600 IO 400 1480 Ansjos, appetittsildl 100 169 Hermetikk i altl 8 68 44 94 40 176 Av dette Kippers 5i665 1 4 85 475 Vårsild, fersk i kraft eller tomat 895 I 4 66o 1086 Røykt småsild '75591 444 Urøykt småsild 1 o56 Z\ 191 197 7 Røykt 47 brisling 4 779 4 065 Sildemjølke 79 768 I 199 Annen sildherm.etikk 8 8 4 1105 Makrell og størje 05 056 9 Fiskeboller,- kaker,- pudding 04 87 99 9068 1604 Krepsdyr 459 57 Annen fiskehermetikk 879 I06 I 51 Sildmjøl" 5 00 I80 000 46 850 1410 Fiskemjøl" '777' 1657 59 Levermj øl" 979 697 Sildolje" 95 000 71 00 10 800 79008 Medisintran 7001100 Annen trani ii 600 8 8001700 Skarpsaltet torskerogn1 405 70 990 Sukkersaltet torskerogn1 804 I o8o I 040 Ikke agnsild. Beregnet på grunnlag av oppgaver fra Noregs Sildesalslag og etter utførselsstatistikken. Beregnet pa grunnlag av oppgaver over sild levert til agn. Hovedsakelig etter produksjonsstatistikken. 4 Beregnet. 5 Etter utførselsstatistikken og oppgaver over fisk brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet. 6 Oppgitt av De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening. 7 Beregnet : 1,5 hl fersk sild = boo kg saltsild. 8 Ikke krydret og sukkersaltet islandssild. Etter oppgaver ved innklarering. 9 Etter oppgaver ved innklarering. i Etter produksjonsstatistikken. 11 Oppgitt av Sildemelutvalget (Fiskemelutvalget) 1 Etter utførselsstatistikken. 1 Oppgitt av Saltrogneksportørenes Landsforening.

0 Tabell 9. Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sj ofiske fordelt på hovedgrupper.' Hovedgrupper 1 954 1955 1956 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. I Ferskvannsfisk 7 968 45 1 1 9 940 Laks. aure, lodde 1 650 1 57 4 776 17 47 67 47 1 866 Flyndre o 1 II 498 18 00 10 o66 15 674 1 0 489 16 55 Torsk o. 1.... 40 695 191 70 501 167 56 169 604 7 91 980 Sild og brisling..... Makrell og makr.storje I 470 98 419 76 867 060 I 19 69 4 11 50 946 I 80 11 18 77 5 19 18 491 15 184 Annen beinfisk.. 1 4 97 14 55 I I 555 5 699 8 77 4 506 Hai og skate 5 076 7 67 6 8 10 97 48 48 10 879 Krepsdyr 9 45 0 1 54 1 15 5 9710 9 8 645 Skjell o 1 50 15 9 5 7 Tang og tare 4 59 865 4 55 97 5 88 I 667 I alt 068 19 567 760 I 81 44 609 748 0 I 0 I 711 01 Det er bare få fiskesorter, eksempelvis sild brisling, makrell, som i fiskeristatistikken direkte registreres i rund (hel) vekt. For den fisk som på forste hånd omsettes i f. eks. sløyd hodekappet tilstand, er det i denne tabellen beregnet et tillegg for at vektmengden skal tilsvare vekten i rund, fersk tilstand. Inndelingen i hovedgrupper er foretatt etter FAO's «Yearbook of Fisheries Statistics» 1948-49, a Omfatter bare ål. på hele kysten. Det vesentligste fiske foregikk i Nordland hvor det i Tysfjord ble tatt en del småsild og i Lødingen noen fangster av feitsild. Småsildfisket bedret seg i april i en stor del av Steigen Ofoten. Samtidig tok det til med et stort feitsildfiske i Møre og Romsdal særlig i Borgund, Giske, Vartdal, Hjørundfjord og Hareid i Sunnmøre og i Edøy i Nordmøre. Det foregikk også et spredt småsildfiske i More og Romsdal og på strekningen Sogn og Fjordane Rogaland. Feitsildfisket i More og Romsdal avtok i mai, men var framleis betydelig, især i Sunnmøre. Småsildfisket i More og Romsdal tok seg samtidig opp med særlig gode fangster i Nordmøre. Det foregikk også et godt småsildfiske i Ofoten og Tysfjord i Nordland. Fisket her avtok i den følgende måned mens feitsild- og småsildfisket fortsatte i store deler av More og Romsdal. Spesielt var småsildfisket i Nordmøre godt. I juni slo det også til med et stort feitsildfiske i Sør-Trøndelag i Frøya Skeia. Fisket foregikk nokså langt til havs. På denne strekningen tok fisket seg ytterligere opp i juli, men var avtakende i slutten av måneden, og hadde siden ikke noe særlig omfang. I juli ble det for første gang tatt stone fangster av småsild i Finnmark hvor fisket foregikk i Kistrand. I Kistrand og til dels i Hasvik og Talvik foregikk også et visst feitsildfiske. Både feitsild- og småsildfisket i Kistrand økte ytterligere i august. Feitsildfisket tok da et oppsving i store deler av Namdal i Nord-Trøndelag, særlig i Otterøy, og i Nordland i herredene Brønnøy og Vega, på Sør-Helgeland og i Salten Folla. Sildefisket lå i september nede over store deler av kysten med unntak av en del feitsildfangster som ble tatt i Nordland vesentlig på Helgeland og et visst småsildfiske i Kistrand i Finnmark. I den folgende måned ble det ikke tatt sildefangster i Finnmark. Derimot tok det til med et småsildfiske i Troms i Berg herred. Sildefisket i dette fylke var tidligere i året lite. I Nordland hadde sildefisket et betydelig

1 Tabell 10. Vintersildfisket fylkesvis 1956. Fylke hvor oppfisket Mengde Verdi Fangsten delt etter fangstmåte Garn Landnot Snurpenot HI 1000 kr. H1 Rogaland. 757 081 1 540 65 Too 67 Hordaland 979 5 04 0 000 6 86 Sogn og Fjordane 850 10 51 975 Too 4 Møre og Romsdal 907 54 099 61 1 75 040 Sør-Trøndelag... T614 01 614 I alt... 1 1 064 48 666 567 854 HI I 81 00 TOO 681 HI 10 700 64 679 5 79 650 17 500 8 719 59 omfang på Helgeland, særlig når det gjaldt feitsild. Et visst småsildfiske foregikk også i Salten Folla og i Vågan i Lofoten. Det var i november måned en betydelig bedring i småsildfisket på storparten av kysten. Småsildfisket i Finnmark var godt i store deler av fylket med Lebesby, Alta og Kvalsund som de beste fangstherreder. I Troms foregikk det største fiske i Berg, Torsken, Helgøy og Ullsfj ord, og dessuten ble det tatt mindre fangster i en rekke andre steder i fylket. Også i Nordland var småsildfisker godt i storparten av fylket med det beste fiske konsentrert på Helgeland. Fisket i Sør-Trøndelag foregikk for det meste i Frøya Skeia og i More og Romsdal vesentlig i Nordmøre. I desember hadde feitsildfisket et forholdsvis lite omfang, og det var også sterk tilbakegang i utbyttet av småsildfisket. Den overveiende del av småsildfangsten ble tatt i Finnmark, Troms og Nordland. Islandssildlisket. I sildefisket ved Island deltok 17 fartøyer som foretok 14 turer. Fartøyene hadde en tønneutrustning på 55 556 tur. hvorav 65 191 tur. med salt, 4 66 tur. med sukker, 4 61 tur. med krydder og 181 87 ledige tur. Det ble foretatt 149 turer med garn, 58 turer med snurpenot og 7 turer med både garn og snurpenot. En viser til tabell 15 og XXIV. Første utklareringsdato var satt til 1. juli både for garn- og snurpenotfartøyer. Fisket i juli foregikk vesentlig med snurpenot utenfor Nord-Island. Det ble tatt noen mindre fangster ved Ost-Island. Garnfisket i august foregikk for størstedelen ved Ost-Island og nord for Færøyane. Bare få fartøyer var ute i september og oktober. Fangstmengden ved Ost-Island utgjorde i alt 9 7 tnr. og ved Nord-Island 81 975 tnr. Ved Færøyane ble det tatt 1 087 tur. og ved Jan Mayen 7 166 tur. Fangstfeltet var uoppgitt for 7 679 tur. Det samlede fangstutbytte utgjorde 1 640 tur. til en verdi av, mill. kr. Fangstutbyttet pr. tur var gjennomsnittlig 1 06 tur. for alle redskapsarter under ett. Garnfartøyene hadde en gjennomsnittsfangst på 19 tur. pr. fraværsdag og snurpenotfartøyene og de kombinerte fartøyene gjennomsnittlig 49 tur. pr. fraværsdag. Det gjennomsnittlige utbytte var bedre enn i foregående år særlig for snurpenot- og de kombinerte fartøyer. Turene hadde en gjennomsnittlig varighet på 49 dager for garnfartøyene og 6 dager for de øvrige fartøyer.

Tabell 11. Vintersildfisket. Bruken av f angsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild. 1) Absolutte tall Prosenttall Fangstmengde i alt 1954 HI 9 69 68 1955 1956 1954 1955 1956 Hi HI % % % Storsild 8 04 99 9 65 15 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot 75 077 78 61 999 067 8 005 671 7 611 1 8 49 6 457 15 1 46 5 8 7 89 76 411 18 4 54 I 06 5 609 16 5 5 9 1 95 9 Ioo 48 11 718 oi6 55 7 78 708 8 187 50 195 9 66 5 445 88o 7 10 655 50 505 517 96 85 554 1 56 V årsild,,84,87 10,1 8,59 0,76 0,4 0,9 66,61,46 0,9 5,1 4,6 1, 75,8 0,67 0,40 0,49 67, 78 1,16 1,06,61,45 10,5 80,6 0,85 0,5 0,41 7,59 6,08 0, Fangstmengde i alt 050 78 45 846 667 911 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot Fangstmengde i alt Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands 0 89 19 06 10 8 I 498 097 49 87 1 5 IO 079 I 41 501 66 474 I 807 10,77 6,1 6,5 7,05,4 o,6o 0,49 68,88 1,04 o,o8 4,,47 9,6 80,9 1,05 0,0 0,4 1,7 7,68 5,84 69,08,79 0,90 0,4 9,8 5,90 5, 76,7 1,75 0,71 0, 5,65 60,57 46,79 9,5 0,56 o,o8 11744 4161080 785 11 064 100,00 100,00 100,00 495 970 407 97 I 19 95 9 50 768 1 48 5 4 84 48 518 1 681 180 01 16 91 I 60 448 65 566 1 05 8 00 I 5 065 I 097 61 1 160 74 86 5 75 I 00 66 7 71 764 119 095 5 970 47 10 6 41 157 59 19 166 04 844 46 7 1 7 18 89 8 585 I 615 874 I 049 918 119 Storsild og vdrsild tilsammen. 610 7 490 47 I 155 718 9 818 55 18 904 69 04 48 47 6,98 5,04 11,56 74, 1 1,15 0,51 0,45 4,95,98 9,8 79,69 1,05 0,56 0,9 Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot 7 869 816 78 061 9 1 5 6 68o 945 6oi 16 98 714 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag. 8 719 59 567 854 681 67,01,1 0,78 64,6 4, 69 0,95 70,77 8,96 0,7

Tabell 1. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m. v. 1956. 1 Redskapsklasser Mann Antall Hoved- Lag far- tøyer Hjelpefartøyer Verdi i i 000 kr. Hoved- Hjelpe- Redfar- fartøyer tøyer skaper Settegarn Drivgarn Kombinert settegarn og drivgarn Snurpenot Dekksnurpenot Landnot Div. komb Hjelpere I alt 480 5 914 411 IO 6 411 189 947 4 8 5 4 460 88 651 60 54 40 11 9 190 88 651 60 59 5 4 1 9 19 4 8 60 75 09 8 1 9 79 I 578 5090 74 5 4 1 7 65 48 165 7 4 7 4 1 44 0 o I 6 405 994 7 99 18 161 579 55 I 456 4 67 5 154 7 17 486 9 49 50 68 I 1 691 I 888 8 105 i Fra Vintersildfisket 1956. (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1956, nr. 6). Oppgavene er ikke fullstendige. Den totale deltaking i vintersildfisket i 1956 var anslagsvis 6 500 mann og 500 fartøyer. Tabell 1. Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble blakt i land 1956. Fylker og fiskeridistrikter Mengde I Fylker og fiskeridistrikter I Mengde Mandal (Vest-Agder) Jæren og Dalane Nord-Rogaland Rogaland Hardanger Sunnhordland Nordhordland Hordaland Bergen Sognekysten Fjordane Sogn og Fjordane Hl 1 600 674 600 501 00 175 800 6 950 559 00 I 084 050 I 650 00 165 600 54 550 71 800 6 50 Hl Sunnmøre 641 85o Romsdal 51 50 Nordmøre 000 Møre og Romsdal 4 496 00 Frøya Skeia 44 1 50 Fosen 70 600 Ytre Trondheimsfj ord 55 400 Sør-Trøndelag 70 150 Namdal 7 00 (Nord-Trøndelag) Nord-Helgeland 45 bo Salten Folla 41 764 Nordland 86 864 I alt 1 1 064

Tabell 14. Bruken av feitsild og småsild distriktsvis 1956. 4 Distrikt hvor oppfisket' Fersk eksport Mjøl og olje Fersk innenlands Hermetikk Salting Agn I alt Feitsild 995 Haugesund distr.. 11 754 71 96 I 81 Bergen distrikt.. I 588 5156 4 6 940 1 8544 IO 1 Ålesund distrikt.. 6 651 79 741 097 8 70 899 696 67 906 Trondheim distr.. 91 65 78 16 5 95 6 18 041 41 009 N.-Trøndelag 55 148 1 55 5 99158 64 986 To Nordland 1 54 597 10505 116 969 176 187 Troms 4 8 7 940 5.091 8 o 986 Finnmark 1 818 685 449 95 I alt feitsild.. 7 17 886 0 8 440 8 44 1 665 1 4 64 1078 68 Fredrikstad distr. I 809 Haugesund distr.. 867 I 886 II 1 719 07 I 5 Bergen distrikt.. 84 5 68 4.75 0 040 1 I 850 4"1 Ålesund distrikt.. I 070 144 1 76 6o6 76 Trondheim distr.. 48 40 077 50 416 71 498 7 N.-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark 1 58 90 879 16 10 188 5 0 89 1 848 Småsild 4 10 816 66 655 5 674 8 I 005 196 I 809 19 45 64 78 178 851 94 1 4 5 497 1 5 17 174 188 41 I alt småsild... 69 89 577 161 55 IO 058 15 067 479 I 0 10 1 Etter Sild- og Brislingsalslagets og Feitsildfiskernes Salgslags distriktsinndeling. Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter Møre og Romsdal fylke. Trondheim distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden. Utenom Trondheimsfjorden. Trålsildfisket i Nordsjøen og Skagerak ble drevet av 88 fartøyer. I trålsildfisket i Nordsjøen deltok 69 fartøyer og i Skagerak fartøyer. Disse tallene omfatter 14 trålere som deltok på begge feltene. Sildefisket i Nordsjøen tok til i midten av juli og varte til ut i september. Noen få båter drev også trålfiske i oktober. Deltakingen var stor, men fisket ble stort sett mislykket på grunn av dårlig vær. I alt ble det brakt i land 15 868 hl hvorav 97 hl ble saltet, 9 877 hl levert til oppmaling og 5 064 hl nyttet til agn. I Skagerak tok fisket til i begynnelsen av juli og varte til midten av oktober. Også på dette feltet var fisket værhindret. Fangstutbyttet utgjorde 1 088 hl som ble levert til oppmaling. Trålsildfisket ga i alt et utbytte på 7 950 hl til en verdi av kr. 846 191. Gjennomsnittsprisen til fisker var kr. 0,8 pr. hl. Dessuten ble det av en fabrikktråler levert 9 15 hl sild. Denne hadde også en fangst på 15 40 hl tobis. Brislingfisket. Det ble drevet trålfiske etter vinterbrisling i den ytre del av Oslofjorden i januar. Fangstene ble dels eksportert fersk og dels levert til ansjos. Det var avsetningsvansker i første halvdel av januar, og fisket var siden værhindret. Fisket i februar var ubetydelig. I alt ble det brakt i land 81 skj. vinterbrisling.

5 Tabell 15. Islandssildfisket 1956. Fangst av norskfanget islandssild. Tilvirkningsmåte Hvor hj emført Antall innklareringer Skarpsaltet hode kappet Behandlet annerledes Krydret Sukkersaltet Matjes- behandlet I alt Stavanger Karmøy Haugesund Austevoll Fana Fedje Bergen Florø Måløy Ålesund Tnr. 6 4 0 4 48 7 Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. 67 081465 15 14 8 6 4 99 10 866 1o8 19 01 I 48 88 1 007 8 696 941 97 4 I 5055 500500 8 09 557 1 50 5 57 I o18 091 81 5 0 4 98 I 470Ioo 6 659 ioi 50 I 79 8 Herøy 844 14 507 94 1 Vartdal 45 89 10 64 Molde I 188 195 Kristiansund 1 050 Tnr. 6 10 4 8 47 1 1 8o1 8 041 98 I 000 48 814 54 5 868 1 009 I 5 I 016 I 8 I 050 I alt 14 j1168j 8551 8 584 1 991 5411 640 Det ordinære brislingfiske tok til 9. mai med opptak fra 1. juni. Fisket falt særs dårlig ut i Hordaland og Rogaland. I Hordaland var Akrefjorden, Etne, Ølen, Granvinsfjorden og Masfjorden de viktigste fangstfelter. Indre del av Hardangerfjorden var stengt for brislingfiske i tida 9. juni til 0. juli, da brislingen holdt for lav fettprosent. Den overveiende del av brislingfangsten i Rogaland ble tatt i Sand, Sauda og Hjelmeland herreder. I Sogn og Fjordane var fangsten litt stone enn i foregående år. Brislingfisket i Vest-Agder var litt mindre enn i 1955. Her ble den overveiende del tatt på Lista. Brislingfisket på Østlandet ble betydelig mindre enn i foregående år. Fisket i indre del av Oslofjorden var godt. Trålbrislingfisket i ytre Oslofjord tok til i midten av september med både bunntrål og flytetrål. Fisket var bra i september oktober, men var siden hindret av dårlig vær. Høstfisket med trål ga en samlet fangst på 5 8 skj., og i alt ble det av trålfanget brisling, medregnet fangstene i januar, brakt i land 59 14 skj. I trålbrislingfisket deltok 47 fartøyer. I juli ble det tatt gode snurpenotfangster av brisling i Nord-Trøndelag. På disse feltene har det ikke foregått brislingfiske i stone omfang siden for krigen. Den overveiende del ble tatt i Levanger. Et mindre fiske foregikk utenfor Steinkjer og i Asen og Verdal herreder. Dessuten ble det tatt enkelte fangster av brisling i Vanylven herred i More og Romsdal. Fisket var smått i august og september, men tok seg opp igjen i oktober og slo særlig godt til i de to siste måneder av året. Det samlede kvantum av brisling utgjorde 0 06 skj. Av dette var 9 7 skj. omsatt gjennom Sild- og Brislingsalslaget og 100 75 skj.