Nordberg menighetsblad

Nordberg menighetsblad Nr. 2 Påskenummer 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Stor konsert! Side 3 og 30-31 Nytt orgel i kirken Side 4-5 Påskepredikanten Side 6-7 700 konfirmanter på banen Se side 12-13 Vår mann i 1814 Side 9 Byen Cordoba Side 28

på den annen side Påskesalme NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken 2 No vaskar han føtene deira og tørkar dei varsamt med kledet. No vaskar han føtene deira og minner dei om dette eine, at han, som er son av den høgste, er komen til oss for å tene. No vaskar han føtene reine. Slik lyfter han slaven til fridom. Han vaskar bort støvet frå vegen. Den livslange, strevsame vegen skal ende hos ham, i Guds rike. Og han som er son av den høgste, han bøyer sitt hovud mot jorda, og slik blir han menneskets like. Slik sprenger han tilværets gåte. Han bur seg til møtet med døden. Han tener fordi han er herre. Han bøyer seg ned for å sone. Han førebur gudsrikets orden: Dei siste skal vera dei første. Den minste skal stå ved hans trone. Edvard Hoem, 1995. Norsk salmebok nr 163. Maleri: Giotto. 1304-06, Scrovegni-kapellet. Menighetens årsmøte foregår under kirkekaffen etter gudstjenesten 4. mai 2014. Da legges menighetens årsrapport og regnskap fram, og da blir det anledning til å drøfte et aktuelt tema i menigheten. Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30 Telefonnummer: 2362 9009 Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815 E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 25. mai 2014. Stoff til nummeret må leveres innen 14. mai 2014. Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: 1645 02 27092

Händel og Salomo Oratorier er musikalske drama. Men her er ingen scene, ikke kulisser, kostymer eller masker. Handlingsforløpet skildres i tekstene, i musikken og i tilhørernes fantasi. Oratoriene henter sitt stoff særlig fra Det gamle testamente, med skikkelser som Ester, Debora, Samson, Josef og brødrene hans, Josva, Susanna og Jefta. Mest kjent av alle oratoriene er naturligvis Messias, som han skriver i rekordfart i 1741 og framfører i Dublin året etter. Populært ble også Judas Makkabeeren fra 1745. Händel arbeidet i litt over en måned med oratoriet Salomo. Da han var ferdig, signerte han komposisjonen: G. F. Händel, 13. juni 1748, i en alder av 63 år. Helt fullendt. I 1748 kommer så oratoriet om kong Salomo. Det er et oratorium for 4 sopraner, alt, tenor og 2 basser, kor og orkester. Det er usikkert hvem som har laget teksten til Salomo. Antagelig er det Newburgh Hamilton, som også har levert tekster til andre av Händels oratorier. Salomo ble framført første gang i Covent Garden i mars 1749 under Händels ledelse. Nå kan du altså høre det i Nordberg kirke søndag 6. april. Oratoriet er noe forkortet. Likevel varer framførelsen ca to timer med pause. Händel: Salomo Tonsen kirke lørdag 5. april kl 18.00 Nordberg kirke søndag 6. april kl 18.00 Tonsen kammerkor og Nordberg kirkekor Oslo kammerorkester Solister: Natalia Brodin (sopran), Marit Sehl (mezzosopran), Matthias Gillebo (tenor), Nils Arne Helgerød (bass) Dirigenter: Yngve Sporild Breievne og Ole Johannes Kosberg Billetter ved inngangen: kr 200,-. Barn (under 16 år): Gratis hva skjer? Stor konsert Søndag 6. april er det stor konsert i Nordberg kirke. Da skal Händels oratorium om kong Salomo framføres av kor, solister og stort orkester. Hva handler det om? Händels Salomo blir ikke framført så ofte. Men oratoriet er storslagent, med svære partier for dobbeltkor. I orkesteret spiller strykere, horn, fløyter, oboer, en fagott og pauke. Og i de viktigste rollene opptrer kong Salomo, hans dronning, øverstepresten Zadok, to skjøger og dronningen av Saba. Jahve og Salomo Oratoriet består av tre akter. I første akt synger koret av prester lovsanger til Jehova. Salomo kommer og forteller om underet i det ferdigbygde tempelet, som fyltes med røyk da det ble vigslet: et tegn på Guds velsignelse. Salomos dronning kommer, og han lover henne et palass, bygget av eksotisk sedertre fra Libanon og med gull fra gruvene i Ophir. De gir uttrykk for sin kjærlighet til hverandre før koret synger dem i søvn. De to kvinnene Annen akt handler om Salomos visdom. Koret av israelitter ber om at den fromme Davids sønn må leve for alltid. To skjøger dukker opp, den ene oppløst i tårer, den andre vill og truende. De krangler om hvem av dem som er mor til et guttebarn, som begge gjør krav på. Nå vil de at kongen skal avgjøre saken. Dronningen av Saba I tredje akt gjør dronningen av Saba sin entré. Hun hyller Salomo og overrekker ham gaver. Salomo presenterer et syngespill, og akkompagnert av koret illustrerer han musikkens sødme, den militære handlekrafts ærefullhet, sorgen over håpløs kjærlighet, og til slutt roen som legger seg etter stormen. Så avsluttes oratoriet med konklusjonen: Den ondes navn vil snart bli glemt, men den rettferdiges ry skal vare evig. Les mer om den bibelske Salomo på side 30-31. 3

kirkestoff Ingen endringer i Maridalen Det skjer endringer i Oslos befolkning og bosettingsmønster som får betydning for bruken av kirkehus og soknegrenser. Nytt orgel på plass Ledelsen i Oslo bispedømme går for tiden gjennom hele bispedømmet for å se om det er menigheter som kan slås sammen og kirker som ligger i områder med så få medlemmer av Den norske kirke, at kirkene kan leies ut til andre. Det er naturligvis også økonomiske grunner til disse vurderingene. Vestre Aker prosti Nå er turen kommet til oss i Vestre Aker prosti. Der anbefaler nå stiftsdirektøren følgende endringer: - Majorstuen, Vestre Aker og Bakkehaugen sokn slås sammen til ett sokn: Vestre Aker sokn. - Muligheten for å leie ut Bakkehaugen kirke i sambruk med menighetens egen virksomhet utredes videre. - Menighetsgrensen endres, slik at et område i Nydalen overføres fra Bakkehaugen til Grefsen sokn. - Majorstua kirke har de siste årene vært en prosjektkirke, MajorstuaPluss, for ungdom og studenter. Stiftsdirektøren anbefaler at det prosjektet fortsetter og videreutvikles. "Bygdemenighetene" Sørkedalen og Maridalen er to av de minste soknene i prostiet, med henholdsvis 533 og 431 kirkemedlemmer. De representerer egne bygdesamfunn og har vært egne sokn siden 1. januar 1997. Hva med dem? Stiftsdirektøren har ikke vurdert å ta disse kirkene ut av bruk. Det er også enighet om at dagens organisering fungerer godt. Maridalen har egen sokneprest, men felles 4 lokalisering med Nordberg. Tilsvarende for Røa og Sørkedalen. Derfor er det lite å spare økonomisk ved å slå sammen de to parmenighetene. Stiftsdirektøren mener derfor at Maridalen og Sørkedalen opprettholdes som egne sokn. Andre endringer i Oslo Stiftsdirektøren foreslår ellers å redusere seks menigheter i Nordre Aker prosti til tre, ved at Sagene og Iladalen sokn slås sammen. Det samme gjelder Paulus og Sofienberg sokn og Torshov og Lilleborg sokn. Alle disse forslagene til endringer er nå ute til høring med høringsfrist 20.mai. Vestre Aker sokn Når man ser bort fra Sørkedalen og Maridalen, er det Bakkehaugen, Vestre Aker og Majorstuen sokn som har færrest innbyggere og medlemmer i Den norske kirke. Gjennomsnittlig antall gudstjenestedeltakere viser også en nedgang i perioden 2008-2012 for de tre soknene. Bakkehaugen og Vestre Aker har i samme periode en viss økning i dåp og en nedgang i antall gravferd. Antall konfirmanter er ustabilt fra år til år. Mange av konfirmantene bosatt i Bakkehaugen menighet går på Nordberg ungdomsskole, og velger å konfirmere seg i Nordberg kirke. Se ellers tall over kirkemedlemsskap etc. på side 17. - Det innfrir alle forventninger og vel så det! Det sier organist Ole Johannes Kosberg om det nye digitale orgelet i Nordberg kirke. Forventningene var ikke så store for et par år siden. Da tenkte Kosberg som organister flest, at et kirkeorgel skal være akustisk og ha piper. Et digitalt orgel er en nødløsning. Men etter hvert som det viste seg at drømmen om et nytt pipeorgel i kirken ikke lot seg realisere, og at det ikke var lønnsomt å reparere det gamle orgelet, måtte organisten tenke i nye baner. Hva er annerledes? - Ja, det satt langt inne, men nå er jeg glad for at vi fikk digitalt orgel, sier Kosberg. Etter at orgelet kom på plass, har Ole Johannes blitt kjent med det nye orgelet. Han har også tatt det i bruk under gudstjenestene, så nå er det digital musikk som fyller kirkerommet. - Hva er annerledes på det nye orgelet? - Klarheten! Du hører alt i lydbildet. Lyden er ikke ullen, men artikulert og tydelig. Det du spiller på dette orgelet, det får du! Det er ikke noe annet å skylde på lenger. Dronningen Orgelet er av merket Johannus Monarke. Det har 41 stemmer, ulike klangvalører, som kan kombineres på utallige måter. I tillegg til orgelstemmene spiller det instrumentstemmer fiolin, fløyter, obo, cembalo etc.. Alle disse mulighetene er grunnen til at et kirkeorgel er blitt kalt instrumentenes dronning. Gjelder det også de digitale kirkeorglene? - Absolutt! Det er fortsatt instrumentenes dronning, sier Ole Johannes Kosberg. Orgelet skal innvies på skikkelig måte søndag 27. april.

Nordberg har kjøpt et Johannus-orgel. De fleste andre kirkene i Oslo har kjøpt digitale Allenorgler, som er mer enn dobbelt så dyre. Er vårt orgel billig og dårlig, eller er det de andre som er overpriset? Gunnar Grøndahl De amerikanske merkene Rodgers og Allen har lenge vært markedsledende når det gjelder digitale kirkeorgler. Nordberg har derimot anskaffet et nederlandsk Johannusorgel. Det kostet kr 610.000, inkludert moms og montering. Allen-orglet i Oppsal kirke kostet 1, 5 millioner. Det nye orgelet i Bøler kirke kostet 2 millioner. Er Allen bedre enn Johannus? Et høykvalitetsorgel Arnt Frode Strandhagen forhandler Johannus-orgler i Norge. - Dere har fått et digitalt høykvalitetsorgel, sier han. Johannus produserer mamge orgler. De gjør det billig og har et effektivt distribusjonsapparat. Jeg mener at orgelet i Bøler kirke til 2 millioner må være overpriset. - Vi trakk oss fra anbudsrunden i Bøler kirke da vi så kravspesifikasjonene for orgelet. Det var tydelig at Fellesrådet i Oslo siktet mot et Allen-orgel. Vi opplevde at kravene var ekskluderende og at det ikke var konkurranse på like vilkår. I mine øyne er det elementer av proteksjonisme i forhold til Allen når Kirkelig Fellesråd kjøper nye digitale orgler, sier Strandhagen. Fellesrådet velger Allen Det er Kirkelig Fellesråd som styrer pengene til kirkebygg og til orgler i Oslo-kirkene. På Nordberg var det annerledes, fordi menigheten selv hadde samlet inn midlene. Og menigheten kjøpte altså et Johannus-orgel. Har Nordberg kjøpt et billig og dårlig orgel? Ole Spydevold er orgelansvarlig i Fellesrådet: Orgel - potpourri - Skal jeg være ærlig, så kjenner jeg ikke Johannusorglene. Jeg har bare fått det demonstrert én gang. Men Johannus er ikke noe hyllevare, vil jeg tro, selv om enkelte amerikanere vil påstå det. - Hva er det dere særlig ser etter, når dere vurderer et innkjøp? - Vi er opptatt av at det er god service. Det gamle Allen-orglet i Grønland kirke er fra 90-tallet, og vi har bare hatt to servicebesøk i alle disse årene. Vi er opptatt av spillemåten, av lyden, av volumet, høyttalerplasseringen. - Hvorfor er Allen-orglene, for eksempel det i Bøler, så mye dyrere enn et Johannusorgel? - Det er et godt spørsmål. Orgelet i Bøler har sju ulike orgler bygd inn i seg, på den måten at du kan spille det som et romantisk orgel, tysk barokkorgel, amerikansk sjanger etc.. Det betyr veldig mye for prisen. Og så spiller antall høyttalere en rolle. Organistenes valg Organist Iver Kleive var på Johannus-fabrikken i januar for å prøvespille orglene der. Han mener at de er fullt på høyden med de andre digitale kirkeorglene som han kjenner. Om prisen sier han: - Nei, jeg vet ikke hvorfor Allen-orglene er dyrere. "Jeg er forskrekket over prisen på Bøler-orgelet, sier en annen sentral organist. Erling With Aasgård var domkantor i Molde i ti år og har vikariert som domorganist i Nidarosdomen. Han sier som organister flest, at han foretrekker akustiske pipeorgler. Samtidig legger han til: - Jeg spiller heller på et godt digitalt orgel, enn et dårlig pipeorgel. Han har vært i Nordberg kirke og prøvd det nye orgelet. - Nei, dere har ikke fått noe dårlig orgel! For ½ mill. kroner får du i dag et veldig bra digitalt kirkeorgel. Utviklingen av digital lyd har gjort store fremskritt de siste 10-15 årene, og de som lager Johannus-orglene har perfeksjonert hver enkelt tone i hvert register. Det er vel heller andre som har sovet i timen, og så er det noen som har lyst til å tjene mer penger på salget enn andre. - I den nye Grinilund kirke skulle det nye orgelet heller ikke koste mer enn en halv million. Valget sto mellom Allen, Rodgers og Johannus. Det ble et Johannus-orgel, og det mener jeg var en utrolig god investering. Orgelet i Nordberg er minst like fint som for eksempel Johannus-orgelet i konserthuset Berwaldhallen i Stockholm, mener Aasgård. Ikke kjøp Johannus! Arne Solhaug er engasjert av Norsk Musikk som forhand- kirkestoff ler av Allen-orgler, og det er gjennom Norsk Musikk og Solhaug at Fellesrådet har kjøpt inn sine Allen-orgler. Han er kategorisk: - Jeg fraråder menigheter å kjøpe Johannus-orgler! Allen og Johannus kan ikke sammenlignes. Johannus har elektronikk på forbrukernivå, mens Allen har industristandard på oppbyggingen. Det er forskjellen. Johannus har ikke elektronikk som er laget for å vare. Lever orgelet om 10 år, så er dere heldige! Samtidig innrømmer han at lyden nok ved første bekjentskap kan likestilles i de to orglene. Men det er to forskjellige verdener i bruk av datateknologi, legger han til. Da får det kanskje ikke hjelpe at organister ser ut til å foretrekke Johannus-orgelet. Vi andre kan bare glede oss over nytt orgel og vakker musikk selv om det ikke blir så mange år fremover, hvis den dystre spådommen slår til. 5

påske Jacob Jervell Professor Jacob Jervell døde nylig. I mange år besøkte han Nordberg kirke som predikant ved påsketider. I fjor påske la han ikke skjul på at det var siste gang han kom på besøk. Han var omstridt og elsket, både som fagmann og forkynner. Her er et utdrag av noen påsketanker, hentet fra hans andaktsbøker. skjærtorsdag: De to vinbegrene Maleri av Dieric Bouts, 1464-67. med oss. Usynlig, - ja, det meste av det som bestemmer vårt liv, er slikt vi ikke ser. Jesus sier om brødet: Dette er mitt legeme. Det betyr ganske enkelt: Det er meg selv, det er jeg som kommer. Det er offeret og hengivelsen, hvor alt kristen tro har å gi, blir gitt oss: Ham selv. Krever vi mer, krever vi for mye. Han kommer i nattverden helt inn i vårt liv og inn i dets vanskelige dager. Da åpner det seg et nytt perspektiv: Hver nattverdgjest er en Kristus-bærer. Så må vi vise respekt, ærbødighet og tjeneste overfor dem vi deler nattverdbordet med. For oss betyr det tjeneste, offer og hengivelse. Den guddommelige barmhjertighet nattverden gir oss, må vi gi videre om vi skal kunne bevare den. Ta dette og del det mellom dere. Nattverden var knyttet sammen med et vanlig måltid. Nattverdens enkle sannhet er dette, at han selv kommer til oss, han som ofret seg for verden. langfredag: Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? Evangelisten Lukas forteller noe om det første nattverdmåltidet som ikke stemmer med den måten vi feirer nattverden på. Det var ikke bare én kalk, ett vinbeger, men to, sier Lukas. Forklaringen er enkel: I den første kirke feiret man nattverd sammen med et vanlig måltid. Det første vinbeger hørte hjemme i måltidet, det annet i nattverden. Velazquez: Kristus på korset. 1632. Jeg nevner dette fordi det kan åpne for en dypere forståelse av nattverden. Den utgjør jo for mange en trosgrense, hvor det stopper opp. Kristendommens kjennetegn er jo ellers enkelheten, som gjør at barn forstår. Men nattverden er ofte en stengt dør. Imidlertid kan teksten åpne for oss, nemlig om vi starter med dette at nattverden var knyttet til et vanlig måltid. Jesus satte seg til bords, forteller Lukas. Intet er oss nærmere. Nattverden er knyttet til det mest alminnelige, bordet, næringen, maten. Hvis vi hadde levd på den tid da evangeliet ble skrevet, ville vi umiddelbart ha forstått. Et menneske sto i et særlig nært forhold til dem det spiste sammen med. Det ble knyttet 6 særlige bånd, og fellesskap ble opprettet. Vi snakker om bordets gleder, og det får gjerne en noe simpel klang. Men bordets glede, den som er gitt av Gud, er i dypeste forstand at mennesker knyttes sammen og deler livet: Ta dette og del det mellom dere. For Jesu samtidige var bordet en hellig ting med dyp betydning. Det nye testamente er fullt av beretninger om måltider. Alle disse skildringene skal gi uttrykk for fellesskap og enhet. Når Jesus setter seg til bords med tvilsomme individer, sier han uten ord: Jeg er ett med dere, jeg har fellesskap med dere, alt mitt er deres. Så enkelt er det: Jesus kommer og setter seg til bords Beretningen om Jesu lidelse og død er bare så altfor forståelig. Det er en altfor vanlig historie at mennesker henges på et kors. Hver avis forteller at langfredag er dagen vi har gjort. Vår langfredag har sitt budskap, formet i et hardt og brutalt ordtak: Den enes død, den annens brød. Vi byr hverandre en langfredag, i de bedervede ord som heter sladder, baktalelse og kritikk. I det syke øye som heter misunnelse og lyst på det andre har. I det døde sinn som heter likegyldighet og ufølsomhet overfor andre. Livet har vi fått på deling, og den som ikke deler, er død. Jo, lidelseshistorien er dessverre så altfor forståelig. Langfredag er vår dag. Samtidig er det noe i beretningen om Jesu lidelse og død som er uforståelig, noe som er umulig, noen ord som kjennes som et grep i strupen. Det er disse: Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? Vi kan tåle alt annet, fordi vi har sett så meget til det onde, bare ikke dette. For om mennesker svikter og sviker troskap og kjærlighet, så må ikke Gud svikte. Men er det ikke nettopp det som skjer? Er det ikke Gud som svikter, og han svikter den beste?

påske Gud svikter, Gud griper ikke inn. Det kjennes som et grep i strupen inntil vi ser: Dette er evangelium. Om vi ser det fra den kanten, må vi si: Heldigvis svikter Gud. Han svikter makten, prestisjen, hatet, hevnen, anklagen og bitterheten. Det er ingen tvil om at Gud målt med menneskelige mål handler urettferdig langfredag. Men han handler urett mot seg selv. Menneskene omkring korset visste at Gud dømmer. De visste at om Gud lot Jesus dø, hadde han dermed bekreftet hva de trodde: Han som hang der, var under Guds forbannelse. Han var dømt av Gud. Men de forsto ikke at Gud i sin Sønn dømmer seg selv. Gud, den eneske uskyldige, tar skylden på seg selv. Dette er det kristne mysterium og evangeliet i evangeliene. Hvorfor er det slik? Fordi Gud er kjærlighet, og kjærlighetens nerve er offeret for andres skyld. Vi taler om korsets gåte. Det er ikke at den gode fra Nasaret blir ofret av onde mennesker. Det er dessverre ingen gåte. Hatet er ikke noen gåte for oss, men kjærligheten er det. Og korsets gåte er dette at det er Gud selv som dømmer seg selv, ofrer seg selv, tar skylden på seg selv for hva mennesker har gjort. Bak langfredag følger påskemorgen, som betyr syndenes forlatelse. Det er den dag Gud har gjort. Å tro vil si i Guds etterfølgelse å svikte makten, prestisjen, hevnen, bitterheten. Dette skal korsfestes og et nytt liv i godhet og kjærlighet oppstå. påskedag: Opp av ruiner Disse ordene om den menneskelige svikt er det aller siste ordene i Markusevangeliet. I den nyeste bibeloversettelsen vil dere kunne se at den avslutningen som står i Markusevangeliet i dag, ikke er den opprinnelige. Forskere har fundert meget på hvor det kan ha blitt av den opprinnelige avslutningen. For Markus kan da umulig ha avsluttet sitt evangelium med ordene om noen redde og ulydige mennesker? Slik har man tenkt, og man har tenkt galt. Det er med velberådd hu at det hele slutter slik. For dermed sier Markus oss hva troen egentlig henger på, og hva den vokser frem av. Skal vi tro teksten, er det ikke meget igjen av Jesu livsverk. Det finnes en tom grav, og det finnes noen tause mennesker. Er dette resultatet av hans virke på jorden, da er det hele ikke noe annet enn ruiner. For hva kan vi finne i en tom grav? Det samme gjelder mennes- Duccio di Buoninsegna. 1308-11 Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor kom til graven for å salve den døde Jesus. De fant graven tom og en ung mann sittende på høyre side, kledd i hvit kjortel. De ble meget forferdet, men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham. Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. (Mark 16,1-8) kene i beretningen. Det er disipler. Det er mennesker som har hørt Jesus, sett hans under, fulgt ham på hans veier, bekjent ham som Guds utsending. Og hva er der igjen? Ikke annet enn ruiner av deres tro, håp og kjærlighet. Teksten taler sterkt om dette: De sa ikke et ord til noen. Taushet og redsel er det som er blitt igjen av Jesu verk i dem. Men da blir jo det hele uforklarlig! Det er jo et faktum at det siden denne tomhetens grav og disse rester av menneskers tro har levd et utall av mennesker i tro på den oppstandne. Det skjedde for 2000 år siden, og fremdeles lever vi på Jesu livsverk. Men hvordan skal det være mulig om det hele startet i tomhet og taushet? Først når vi er kommet så langt, begynner evangeliet å tale. Først når vi ser at teksten bare viser oss ruinene etter Jesus, går det opp for oss hva som egentlig er skjedd, og hva som skjer hver dag på ny i den kristne kirkes historie. Forklaringen er nemlig oppstandelsens under. Intet av evangeliet stammer fra mennesker. Fra dem kommer bare tomheten og tausheten. Når mennesker tror og bekjenner, når vi forkynner og tjener, når vi har håp og tross, så er det alt sammen resultat av den enes virke blant oss. For dette er den oppstandnes verk, at han opp av tomhet og taushet, opp av ruiner, skaper mennesker som tror på Gud og trosser verden. Det er med velberådd hu at evangeliet slutter med å beskrive hvorledes Jesu livsverk ligger i ruiner. Og det er med velberådd hu at den oppstandnes historie og oppstandelsens historie begynner i disse ruiner og vokser frem av disse ruiner. For oss er det vanskelig å tro. Vi springer så fort til med alle våre surrogater for oppstandelsen: Mengden av troende, menneskers vitnesbyrd, en sterk kristenhet, en kirke som har makt og innflytelse. Enda vi på nytt og på nytt blir skuffet over dette. Men det er på Jesus alene det står. Og det er en befrielse å vite at det ikke spiller noen som helst rolle om kirken mer ligner ruiner enn festninger. I festninger gror det ikke noe, men opp av ruiner vokser den tro og det håp som overlever alt. Du tror da vel på oppstandelsen? Kilder Tekstene er hentet fra to bøker av Jacob Jervell: "Ikke bare ruiner". Forlaget Land og Kirke. 1967. bare all makt. Land og Kirke/Gyldendal Norsk Forlag. 1975. 7

1814 Tett på Grunnloven Eli Fure Fure er underdirektør med Riksarkivet og prosjektansvarlig for Arkivverkets markering av grunnlovsjubileet. Eli Fure har bodd på Nordberg siden hun var ni år gammel. Hun er utdannet historiker og har vært knyttet til Riksarkivet i 21 år. - Jeg er så imponert over at Norge, dette stakkars fattige landet, klarte å samle representanter fra hele landet til en grunnlovsgivende forsamling for 200 år siden, sier Eli Fure ved Riksarkivet. Tekst og foto: Elin Toft Fure legger akkurat nå siste hånd på utstillingen «1814 offisielt og i kulissene» som åpner 27.mars i Riksarkivet, like ved Sognsvann. Til utstillingen har Riksarkivet hentet fram noen av sine mest dyrebare skatter, og i tillegg fått lånt godbiter fra tilsvarende arkiver i Danmark og Sverige. - Gjennom arbeidet med utstillingen har jeg kommet nærmere hendelsene i 1814. Landet var fattig og utarmet etter Napoleons-krigene. Revolusjonen i Frankrike inspirerte, og landet var modent for en annen styreform. På Eidsvoll 17.mai 1814 fikk vi en grunnlov som var radikal for sin tid. Selv om det på langt nær var det vi i dag vil kalle en demokratisk valgt forsamling som møttes på Eidsvoll, var flere ulike samfunnsgrupper representert. Og de klarte å gi landet en konstitusjon. Det er en veldig fascinerende historie, sier Fure. Underdirektør Eli Fure har laget en enkel utstilling med noen av Riksarkivets fineste skatter. Kiel-traktaten 1814-utstillingen vil inneholde mange interessante dokumenter og gjenstander, som sammen bidrar til å utdype hendelsene som førte fram til Grunnloven. Noen er offisielle og opphøyde, som brevet der Christian Frederik takker ja til å bli konge i Norge. Vi får se den originale Kieltraktaten, der Norge ble avstått fra kongen av Danmark til kongen av Sverige, og symbolet som ble laget for den nye, norske staten: et eget flagg med den norske løve. Her er også dagbøker til Eidsvollsmenn, Christian Fredriks kongesegl og "kladden" til Grunnloven, det vil si konstitusjonskomiteens aller første utkast. Andre dokumenter er mer uformelle og dagligdagse, som reiseregningen til en av Eidsvollsrepresentantene. For å nevne noe. Det er laget en informativ og flott katalog til utstillingen, der vi kan lese mer om de ulike gjenstandene og dokumentene. Klaget på maten - Jeg er ikke så glad i utstillinger selv, så jeg har valgt å gjøre denne enkel, forteller Eli Fure. Hun har blant annet jobbet mye med regnskapet til Riksforsamlingen. - Det høres kanskje kjedelig ut, men er veldig morsomt, smiler Fure. - Her kan vi lese alle slags detaljer om praktiske ting som måtte ordnes. For eksempel klaget Nicolay Wergeland på maten som representantene fikk de dagene som forsamlingen satte hverandre stevne på Eidsvoll: kalvene de hadde fått servert var så små at de «neppe faae Lov at fødes, førend de maae være baade Suppe og Steg.» Og regnskapene viser at noen av kalvene virkelig må ha vært nyfødte, så lavt priset var de. Her er også kodede brev, for mye måtte holdes hemmelig i en tidsalder som var preget av krig og blokade. Fullmakter fra kirkene Den 25. februar 1814 ble det holdt valg på valgmenn til riksforsamlingen i ca 300 norske kirker. Denne viktige hendelsen ble nylig feiret med flotte festgudstjenester i norske kirker, blant annet her på Nordberg. Eksempler på noen av de fysiske valgfullmaktene som ble samlet inn fra kirkene får vi også se på utstillingen i Riksarkivet. Nordberg kirke eksisterte ikke for 200 år siden. Det som i dag er vår bydel, lå for 200 år siden langt ute i «villmarken», og den nærmeste kirken var Gamle Aker. 25.februar ble godseier Peder Anker og bonde Hans Hanssen valgt til å representere Gamle Aker distrikt. Ved det neste valget, representantvalget for Akershus amt, gikk Peder Anker videre til Eidsvoll. - Sogneprestene var kongens embetsmenn. Uten deres nettverk kunne ikke valget blitt holdt. Valgene måtte skje raskt og var til dels ganske kaotiske, noe vi kan forstå, men foregikk de fleste steder i verdige former. De hadde legitimitet nok til at ingen tvilte på riksforsamlingens myndighet. Det var en forutsetning for at en grunnlov kunne utformes og stemmes igjennom. Her ser vi konturene av det Norge vi kjenner i dag, sier Eli Fure. Se mer om utstillingen i Riksarkivet på side 8. 8

Et begivenhetsrikt år for godseieren Den 64-årige godseieren Peder Anker (1749-1824) hadde deltatt på stormannsmøtet som prins Christian Frederik innkalte til den 16. februar 1814. Så ble han valgt som utsending fra Akershus amt til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Og siden hans fetter, Carsten Anker, som eide Eidsvollsbygningen var Christian Frederiks utsending i London, måtte Peder Anker fungere som vertskap for grunnlovsforsamlingen i 1814. Han ble valgt til forsamlingens første president. Bogstad gård, malt av Erik Pauelsen, 1798. Han var en av Eidsvollsmennene. Han var vår første statsminister. Han var godseier og industriherre. Peder Anker har også satt spor etter seg i vårt nabolag. Unionisten på Eidsvoll Etter Kielfreden i januar 1814 skulle Danmark avstå land til Sverige. Peder Anker tok da til orde for at Norge burde forsøke å få til en overenskomst med Sverige. Han forsvarte også dette standpunktet under stormannsmøtet. Sammen med sin svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, ledet han unionspartiet, og det var antagelig ikke enkelt å manøvrere i den anti-svenske stemningen som rådet i grunnlovsforsamlingen. Kanskje det var derfor han var forholdsvis anonym i debatten, og ble verdsatt høyere som vert enn som debattant av de andre Eidsvollsmennene. Unionistene tapte på Eidsvoll. Men unionen ble likevel et faktum noen måneder senere, etter en kort krig med svenskene, og den nye grunnloven i revidert utgave ble lagt til grunn for unionen. Statsminister Anker Da unionen var et faktum, ble Peder Anker i oktober 1814 utpekt til Norges første statsminister, antagelig samme dag som Carl Johan var til middag og samtaler på Bogstad gård. Han dro til Stockholm, der han først og fremst fungerte som mellommann mellom svenskekongen og Wedel, som nå var finansminister og i praksis regjeringens leder. Da Wedel trakk seg ut av regjeringen i 1822, avsluttet også Peder Anker sitt embete som statsminister. To år senere døde han på Bogstad, to dager etter sin 75-årsdag. Dannelse og ekteskap Det er mye mer å fortelle om Peder Anker. Hans far var en av de største kjøpmennene i Christiania. Han bygget den praktfulle boligen Paleet. Der vokste Peder opp sammen med tre brødre. I to år oppholdt han seg ved universitetet i København. Deretter sendte faren ham og to av brødrene hans ut på en fem års dannelsesreise med egen lærer, til Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Sverige. De lærte språk, handel, teknikk, sport og europeisk dannelse. Etter hjemkomsten giftet han seg i 1772 med Anna Elisabeth Cold, pleiedatter til de barnløse eierne av Bogstad gård. De fikk fire barn, men de tre første døde ved fødselen eller som spedbarn. Bare datteren Karen fikk leve til voksen alder. Hun giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg. Godset og Industrien I 1772 kjøpte Peder Anker Bogstad gård med tilhørende skogeiendommer og sagbruk. Han utvidet eiendommen ved å kjøpe store deler av Nordmarka, området ved Randsfjorden og i Valdres. Senere overtok han Bærums Verk og utvidet dette med en ny stangjernhammer i Maridalen. Peder Anker eide flere sagbruk og drev nå med skogdrift, trelasthandel og jernverksdrift. Aldri hadde Norge hatt en industriherre med så mange jern i ilden som Peder Anker. Han var altså en av Norges betydeligste godseiere. Peder Ankers samling av Nordmarka, Sørkedalen og Hakadal har trolig bidratt til å bevare marka som et stort og ubebygget friluftsområde helt frem til i dag. Peder Ankers veier Han var opptatt av veibygging, både når det gjaldt hovedveiene i landet og på sine egne eiendommer. Han anla Vækerøveien fra Bogstad til utskipningshavnen ved Bestumkilen. Fra Bogstad til Maridalen anla han Ankerveien. Den 20 kilometer lange veien gikk på tvers av all annen ferdsel og bandt sammen Ringerike og Bæ- 1814 Peder Anker, ca 1815 rums Verk med Fossum ved Bogstadvannet og Brekke i Maridalen. Den siste etappen av veien fra Maridalen til Hakadals Verk ble fullført av hans svigersønn, grev Wedel Jarlsberg. Den har derfor fått navnet Greveveien. I de første årene ble Greveveien hovedsakelig brukt til transport av malm og jern, men da jernverkene ble nedlagt overtok plankekjørerne. De kjørte trelast fra Hakadal til Vækerø. Mot slutten av 1800- tallet stilnet trafikken. Og i dag? I dag er Ankerveien og Greveveien kjente turveier sommer som vinter i vårt distrikt. Ankers virksomheter vokste fram i en periode med høykonjunktur. Etter Napoleonskrigene i 1807 og krigen mellom Danmark-Norge og Storbritannia, var det krisetid for landets største trelasthandler, men Peder Anker klarte seg med et nødskrik. Han ville kanskje ikke likt denne artikkelen om seg selv. For da han i 1812 mottok storkorset av Dannebrogsordenen, skrev han på oppfordring noen ord om seg selv. Han skriver blant annet: - Hva jeg har udrettet som Embedsmann for Veyvæsenet i de 24 Aar jeg har bestyret det, og som privat Mand paa mine Værker og de øvrige Eiendomme, vil jeg lade Efterkommerne fortælle. Jeg holder ikke af Biografier om levende Mænd. Allerærbødigst Peder Anker. 9

riksarkivet "I en sofa på arkivet" Dag Solstad, middelalder og fotball: Det er tema for Riksarkivets vårprogram I en sofa på arkivet. To sofamøter er allerede avviklet. Det som gjenstår av disse samtalene om historieskriving, er møtet om fotball. Hva er fotball?" Møtet finner sted i Riksarkivet ved Sognsvann den 8. april kl 18.00. Da skal idrettshistoriker Matti Goksøyr, fotballsosiolog Arve Hjelseth og journalist Davy Wathne samtale om fotball og historie. - Ingenting blir så fort historie som en fotballkamp, sies det. Men samtidig er fotball og historie nært knyttet sammen. Fotballsupportere kan sin historie, og fotballen skaper tidslinjer for nasjoner, byer, klubber og individer. Så hva betyr egentlig fotballen og dens historie for vår nasjonale og lokale identitet? Arrangementet er gratis og åpent for alle. Salg av drikke og noe å bite i. For mer informasjon om selve arrangementet kan Bård Alsvik, underdirektør Seksjon for formidling, kontaktes på 480 95 172. 1814-utstilling 27. mars åpnet utstillingen "1814 offisielt og i kulissene" i "Skattkammeret" i Riksarkivets lokaler av statssekretær Knut Olav Åmås. Alle er velkomne til å titte innom utstillingen når som helst i Riksarkivets åpningstid. Frem til 17. mai blir det omvisninger hver lørdag De fargerike uniformene skulle gjøre det mulig å skille venn fra fiende i en krigssituasjon. klokka 12.00 ved prosjektleder Eli Fure eller andre. Man kan melde seg på til omvisningene til - omvisning@arkivverket.no. En av representantene på Eidsvoll var Ole Elias Holck. På utstillingen kan du blant annet se denne dagboka. Av andre ting: Christian Frederik besluttet å innføre et nytt flagg i Norge. Flagget fikk en kort levetid. Gratis bøker Riksarkivet reduserer lagerbeholdningen av egne utgivelser. I 2014 tilbyr vi derfor en rekke bøker og hefter gratis. Titlene legges i ut vestibylen i Riksarkivbygningen ved Sognsvann i Oslo. Det er fritt frem for å komme og forsyne seg fra paller og bord vi setter frem. Ta gjerne med pose. Tilbudet varer i utgangspunktet i hele 2014, men hvilke titler som er tilgjengelige til enhver tid vil variere i løpet av året. (I mars vil det bli lagt ut flere bøker om middelalderen, i forbindelse med vårt sofaarrangement om temaet). Det er viktig å få frem at dette er bøker for spesielt (historie)interesserte, med andre ord et noe smalt bok-giveaway. Tilbudet om gratis bøker gjelder kun ved personlig oppmøte. Avisen Tiden var tidlig ute med å proklamere fred i Norden: Alle foto: Riksarkivet App om kirkevalget Arkivverket har laget en App til jubileet som viser resultatet fra valgene i kirkene fra og med 25. februar 1814. Her kan en finne informasjon om valgene ved alle de 300 kirkene, og hvilke menn som ble valgt. Appen heter Valg1814, og kan lastes ned gratis. 10

- Norge ble delt i 1814 Jeg ser at kirken markerte grunnlovsjubileet med en gudstjenestene 23. februar. I en artikkel om dette i forrige nummer av menighetsbladet heter det blant annet: Med Kieltraktaten av 14. januar 1814 måtte Danmark avstå Norge til den svenske kongen Dette er jo dessverre en meget utbredt oppfatning, som vi også er blitt tutet ørene fulle med på skolen. Bakgrunnen må være at man ikke tenker på hva som var kongeriket Norge ved inngangen til 1814, nemlig det samme riket som i 1450 valgte kong Kristian I av Danmark til konge også i Norge. Dette riket besto av fastlands-norge, Færøyene, Island og Grønland. Ingen av de sistnevnte landsdelene ble i perioden 1450-1814 overført fra kongeriket Norge til kongeriket Danmark. Det som skjedde i januar 1814 var derfor at (kongene av) Danmark og Sverige delte Norge mellom seg, slik at Danmark tok landsdelene vest for Nordsjøen / Norskehavet, mens Sverige tok landsdelene øst for disse havområdene. Vi skylder våre forhenværende landsmenn der ute i vest å være klare på dette. Mvh. Bernt Frydenberg En ualminnelig gudstjeneste Grunnlovsjubileet ble markert under gudstjenesten i Nordberg kirke 23. februar. En prolog og bønnene som ble brukt under gudstjenesten var nyskrevete tekster av Edvard Hoem. Sokneprest Egil Stray Nordberg holdt prekenen og minnet om begivenhetene for 200 år siden. Både han og de lokale, ordinerte prestene som medvirket, stilte i den gamle prestekjolen - samarien. Regelen er slik, at de som ble ordinert i dette plagget før 1980, fortsatt har lov til å bruke det. For mange av de som var møtt opp i kirken, ble det et gjensyn med fortiden - og med en utdøende rase svartkledde prester. Nordre Aker kirkeakademi: Påskemorgen slukker sorgen? 3. påskedag, 22. april, samtaler Gunn Hild Lem og Bjørn-Are Davidsen om troen på et evig liv. Den ene tror, den andre ikke. Troen på Jesu oppstandelse er i kristendommen grunnlaget for troen på et liv etter døden. Gunn Hild Lem (f. 1975) vokste opp med en kristen tro som hun også praktiserte. Men så tok hun avstand fra sin barnetro. Og idag tror hun ikke på noe liv etter døden. Tidligere i år ga hun ut boken Religionskritikk (Humanist 2014). Gunn Hild Lem er skribent, foredragsholder, podcastleder og leksikonredaktør. Hun har tidligere gitt ut bøkene Sorg og sommerfugler (Aschehoug 2010) og Måneskinnslandet (Aschehoug 2011). Hun har også vært gründer, administrasjonsleder og designer med erfaring både fra det offentlige og det private næringsliv. Hun har cand. mag. i humanistiske fag fra Universitetet i Oslo og en master i ledelse fra BI. I over ti år har hun deltatt i den norske samfunnsdebatten, både skriftlig og i paneldebatter. Bjørn Are Davidsen (f. 1958) er en norsk skribent og forfatter. Han er sivilingeniør fra NTH og har jobbet i Telenor i 25 år. Han har tilleggsstudier i pedagogikk og sosialantrologi. Davidsen er praktiserende kristen. Han har i mange år holdt foredrag om tro og vitenskap, religionsfilosofi, fantastisk litteratur og falsk vitenskap i spektreret kultarkeologi, kryptozoologi og konspirasjonsteorier. Bjørn Are Davidsen er knyttet til foreningen Skepsis og har skrevet flere bøker og artikler om myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen har også skrevet artikler innenfor tema som fantastisk litteratur, progrock og tegneserier. I fjor ga han sammen med Atle Ottosen Søvik ut boken Eksisterer Gud (Cappelen- Damm 2013). Tirsdag 22. april kl. 20.00 i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Inngangsbilletter kr. 50. Medlemmer gratis. De medvirkende prestene, fra venstre: Lars Østnor, Sverre Dag Mogstad, Egil Stray Nordberg, og Gunnar Grøndahl. Omtrent slik så prestene ut for 200 år siden. 11

fotoalbum Konfirmantfestivalen #hjertelag En lang lørdag på Idrettshøgskolen, med volleyballturneringer, seminar, show og gudstjeneste det var programmet for konfirmantfestivalen 2014. Det var to seminarer under festivalen. De av konfirmantene som ikke var i idrettshallen, var på seminar i auditoriet. Det ene seminaret var knyttet til konfirmantenes fasteaksjon. Det andre holdt Morten Holmqvist. Han snak- ket om hjertelag. Seminarene handlet om å tenke etisk og godt om vårt eget hjertelag og våre egne handlinger ovenfor andre mennesker både de som er i våre nære fellesskap og de som lever andre steder på jorden. Over 700 konfirmanter ble ønskert velkommen av ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad på festivalen lørdag 22. mars. De kom fra Ris, Røa/Sørkedalen, Ullern, Vestre Aker, Bakkehaugen, Skøyen, Voksen, Grefsen, Nordberg/Maridalen og Majorstuen menigheter. Festivalen ble arrangert av Vestre Aker prosti i samarbeid med Oslo og Akershus krets av Norges KFUK/M, KRIK Oslo og Kirkens Nødhjelp/Changemaker. Det går nesten an å danse bare med armer, hender og fingre. Her lærer deltagerne festivaldansen. 12

fotoalbum 78 lag deltok i volleyballturneringen. Det var 6 spiller på hvert lag, og blant dem måtte det alltid være minst 2 av hvert kjønn på banen samtidig. Ett av Nordbergs lag kom til finalen, men tapte for konfirmantene fra Ris. Men å bli nr 2 av 78 lag, er det ingen grunn til å klage på! #Hjertelag var tema for festivalen. Det skulle prege alle arenaer: Volleyballbane, torg, show, seminarer og gudstjeneste. På "torget" var det sumobryting, bespisning og andre gjøremål i pausene under volleyballturneringen. Festivalen ble avsluttet med stort show og gudstjeneste på lørdagskvelden. 13

verden og vi Maridalen bidrar til vellykket bistand 8 april er dagen for Norges største innsamlingsaksjon: Kirkens nødhjelps fasteaksjon 2014 Vi går sammen for andre, for sammen kan vi forandre! Bli med og gå med bøsse! Møt opp i Nordberg kirke 8. april kl. 1800 Tirsdag 8. april kommer det konfirmanter med bøsser for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. Ta vel imot dem! I perioden 6. - 8. april 2014 kommer igjen over 40 000 bøssebærere fra alle landets menigheter til å gå dør til dør for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. Dette formidable engasjementet over hele landet gjør aksjonen til Norges nest største dør-tildør-aksjon. Vil du være med? Her i strøket foregår aksjonen tirsdag 8. april etter kl 18.00. Konfirmantene vil gjerne ha hjelp av foreldre og andre voksne. Møt opp i kirkestuen kl 18.00, hvis du også vil være med på fasteaksjonen! Hva pengene går til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon har som mål å samle inn penger til de som trenger det mest, og å forandre årsaker til nød gjennom beslutningspåvirkning. Aksjonen har vært arrangert siden 1967. Pengene som samles inn, går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Mange mennes- Bli med tirsdag 8.april! ker i verden kjenner nøden på kroppen. Men heldigvis er vi mange som står sammen for å skape forandring både i våre prosjekter ute og her hjemme i Norge. Nødhjelp til Syria Borgerkrigen i Syria er vår tids største katastrofe. Vi jobber i Syria og andre katastrofeområder for at flest mulig mennesker skal få en sjanse til å overleve. Fasteaksjonen bidrar til dette og til at folk reiser seg og får nye muligheter. Kronene teller Eksempler på hva din støtte er verdt: - For 100 kroner kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til katastroferammede. - For 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann. - For 1000 kroner kan du sørge for at én landsby får en vannpumpe. - Med mange underskrifter kan vi flytte de store investeringene til fattige land. Støtte til "hjertelag" Konfirmantfestivalen "hjertelag" har fått økonomisk støtte fra Maridalen Rotary med kr 5000 og fra Nordberg Rotary med kr 10.000. Norad la i desember ifjor fram sin årlige resultatrapport, hvor ett av Misjonsalliansens utdanningsprosjekter i Vietnam blir trukket fram for å vise effekten av et vellykket utdanningsprosjekt. Det gjelder arbeidet Misjonsalliansen og lokale myndigheter driver i Vin Long-provinsen for å få funksjonshemmete barn inn i skolen. Offisielle tall i landet forteller at bare 40 % av alle barn med nedsatt funksjonsevne går på skole. Men i Vin Long-provinsen i Mekongdeltaet er nå 85 % av alle registrerte barn med funksjonshemninger i provinsen på plass i ordinære skoler. Folks holdninger til funksjonshemninger har endret seg dramatisk i denne provinsen de siste årene. Misjonsalliansen avsluttet prosjektet i 2012. Arbeidet videreføres nå av lokale myndigheter selv. Dette prosjektet har vært støttet av Maridalen menighet de siste årene. Samtalen as Midttunveien 8 1177 Oslo Parterapi Samlivskurs Familieterapi Psykolog www.samtalen.no Telefon: 23 13 43 93 Sandakerveien 52 0477 Oslo E-post: post@samtalen.no - for deg som vil leve livet levende 14

Rumensk-norsk kulturaften Musikere og sangsolister fra Romania og Norge møtes for å prise våren. Arrangementet er et samarbeid mellom Rumensk-Norsk Kulturforening og Nordre Aker kirkeakademi. De som medvirker: Roar Engelberg (panfløyte), Cezar Zavate (gitar), Julia Strekchenko (klaver), Eva Eik (jazzsolist), Lavinia Bocu (mezzosopran) og Mihai Simboteanu (bass). ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet. Både boliger, borettslag/sameier og næringskunder. Ingen oppdrag er for små. Lørdag 26. april kl. 18.00 i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Servering av brød og suppe. Inngangsbilletter kr. 200. Medlemmer kr. 150. Innvielse av orgelet Ved gudstjenesten søndag 27. april tar vi offisielt i bruk det nye digitale orgelet i Nordberg kirke. Samme kveld søndag 27. april kl 19.00 inviterer vi til innvielseskonsert. Hvem som deltar på konserten, er ennå ikke klart, men intensjonen er å involvere mange av våre egne, lokale krefter til å spille. EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: 22 15 06 88, eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) www.sjekkpunkt.no Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belysning, reparasjoner eller annet? Vi hjelper deg gjerne! Det skal lønne seg å spørre oss EN SIKKER KONTAKT Kjelsås Elektro AS Tlf. 22 22 10 40 post@k-e.no www.k-e.no KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf 22 15 43 51-22 15 43 82 MILJØMERKET 241 577 Trykksak Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden 19 14. HA Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. HA Grafisk oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 post@haakon-arnesen.no 15

kirkestoff Studentene Påskevandring i kirken To studenter fra Teologisk fakultet har praksisperiode i menigheten fram til påske. Hva gjør de i denne perioden - og hva er det ved presteyrket de synes er meningsfylt? Michaela Bjørndal og Knut Osvald Heie Ertzeid har 2-3 år igjen av de teologiske studiene. Her i menigheten har de vært en måneds tid. De har prøvd seg som liturger under gudstjenestene, hatt trosopplæring i barnehagen og påskevandring for 2. klasse, vært tilstede ved sørgesamtaler og medvirket under bisettelser, og de har deltatt på stabsmøter. Det er grenser for hva de får lov til. De kan medvirke under en dåp, men de kan ikke øse vann over hodet til barnet. De kan messe under nattverdliturgien, men selve innstiftelsesordene må en ordinert prest lese. Erfaringer så langt - Jeg messet for første gang under en gudstjeneste i Maridalen. Det var helt nytt for meg, og jeg var mest nervøs for om jeg kunne klare å synge. Men det gikk fint, og jeg fikk god hjelp av organist Ilham, sier Michaela. - I barnehagen hadde vi trosopplæring for de minste barna og skulle snakke om "våren". Da snakket vi om Gud som skaper og nyskaper, men det var vanskelig og gikk nok litt fløyten. Men da vi sang "Hvem har skapt alle blomstene" var barna med, sier Knut. - Vi hadde også kopiert bilder 16 av ulike fugler og gjemt dem rundt i barnehagen så barna skulle finne dem. Det var populært! legger han til. - Det er gøy å se hvordan ting fungerer. Jeg syns det er skummelt å skulle snakke om tro til helt ulike aldersgrupper. Det gjør trosopplæringen krevende, mener Michaela. - Vi er vant til å bruke store ord. Vi merker at vi når hjem når vi kan gjøre det konkret, sier Knut. - Og det er gøy når vi får det til! sier Michaela. Hvorfor bli prester? - Jeg har en mor som er prest, forklarer Michaela. - Jeg begynte å studere kunsthistorie og tok en bachelor. Men det ble litt for snevert for meg. Av teologifagene liker jeg godt etikk, språk og historie. Jeg er ikke 100 prosent sikker på at jeg skal bli prest, men nå får jeg testet det ut og regner med at jeg får et svar. - Det jeg ser mest fram til som prest, er samtalene med folk, og alle følelsene vi vil møte, sier Michaela. - Jeg kommer fra et kristent hjem, begynner Knut. - Mine foreldre er frelsesarmésoldater. Det er ikke jeg, men det var ikke veldig "prestete" hjemme. Så giftet jeg meg med en prestedatter Det ligger et 23 meter langt teppe med bilder i midtgangen i kirken. Det er laget som en påskevandring fra palmesøndag til påskedag. På bildet er det klasse 2A fra Kringsjå skole som er på besøk. De har nettopp lagt fra seg palmegreinene (nederst i bildet), og sitter nå rundt bordet skjærtorsdag. Så skal de vandre videre fremover mot langfredag og påskedag. Korsveien i Nordberg kirke Bildene av kunstneren Ørnulf Ranheimsæter er igjen med på å prege kirkerommet i Nordberg kirke i fastetiden. Slike bilder henger gjerne på sideveggene i katolske kirker. De skal minne om lidelsens vei, Via Dolorosa, som Jesus gikk langfredag til han ble korsfestet på Golgata. Hvert av de 14 bildene viser ulike hendelser på denne veien: Jesus i Getsemane hage. Arrestasjonen og Peters fornektelse. Pilatus feller dommen. Jesus møter Veronika med svetteduken og de gråtende kvinnene. Tre ganger bryter han sammen under byrden. Simon fra Kyrene tar korset. Naglene slås i. Til slutt ligger Jesus i sin mors fang. og fikk mer innblikk i den verdenen. Jeg har en master i psykologi og har jobbet på NAV-kurs for å få folk tilbake til arbeidslivet. Etter hvert begynte jeg å studere teologi, og det traff meg veldig. Jeg er svært interessert i etikk og bibelfagene og har tatt eksa- Bildene er ment til andakt, til en mobilisering av tanker og følelser rundt den lidende Jesus og hans kors. Det går også an å aktualisere tankene underveis, til alle de tause og forfulgte som i dag må bære sine kors. men i gresk og hebraisk. Jeg sikter mot å bli prest. - Jeg ser også fram til å samtale med folk. Da får jeg brukt noe av psykologien. Det virker meningsfylt å få være en del av menneskers hverdag, i gleder og sorger, sier Knut.

Nordberghjemmet Her er kulturprogram for Nordberghjemmet i april og mai: 28.03 kl 14.00-14.45 Østensjø kabaret. Festsalen Seniorer synger, danser og showèr 31.03 kl 11.00-15.00 Bellis. Klessalg. Festsalen April 03.04 kl 14.00-14.45 Bli med og syng. Festsalen 04.04 kl 14.00-14.30 Foredrag påske. Galleriet 11.04 kl 14.00-14.30 Pianokonsert med. R. Briseid. Festsalen 24.04 kl 14.00-14.45 Bli med og syng. Festsalen 26.04 kl 14.00-14.45 Lørdagskonsert. Festsalen. Ski mannskor og Ragnhild Briseid Mai 06.05 kl 10.30-14.00 Fix klær. Klessalg. Festsalen 08.05 kl 14.00-14.45 Bli med og syng. Festsalen 15.05 kl 14.00-14.45 Bli med og syng. Festsalen 16.05 kl 14.00-14.45 Foredrag. Festsalen Byoriginaler i Oslo, med Even Saugstad 22.05 kl 14.00-14.45 Bli med og syng. Festsalen 24.05 kl 14.00-14.45 Lørdagskonsert. Festsalen Kirkemedlemsskap De ferskeste tallene over befolkningen og kirkemedlemmer i Nordberg og Maridalen sokn ser slik ut: Folketall Medlemmer/tilhørige Prosent Nordberg: 16.917 10.487 61,99 Maridalen: 583 431 73,9 For nabomenigheter det er rimelig å sammenligne oss med, er det prosentvise medlemstallet: Grefsen: 71,4 prosent. Ris: 72 prosent. Røa: 70,9 prosent. Vestre Aker: 58,1. Voksen: 66,9 I Vestre Aker prosti totalt er 68 prosent medlemmer/ tilhørige til Den norske kirke. Etter skoletid i kirkekjelleren Elever i 5. klassetrinn, som ikke lenger går på AKS, kan stikke innom kirkekjelleren etter skoletid kl 14-16.00 den første onsdag i måneden. Der vil de bli tatt imot av voksne med lang erfaring som lærere - og bli involvert i ulike gjøremål - mat, lek og litt alvor. Altså onsdag 2. april, 7. mai og 4. juni kl 14.00-16.00. Har du en staude å gi bort? Nordberghjemmet trenger stauder til sitt nye hageprosjekt. Hagegrupper og nye hageprosjekt er på gang for beboerne på Nordberghjemmet. Det skal sås, lukes, vannes, og det skal forhåpentligvis resultere i vakre blomster, urter og grønnsaker som skal komme beboerne til gode. I tillegg skal sykehjemmet lage en "Bestemors hage", som en mindre variant av Botanisk hages "Oldemors hage". Oldemors hage på Tøyen tar vare på den grønne kulturarven. Her blir gamle prydplanter fra Østlandet stilt ut og bevart for ettertiden. Den sentrale delen av hageanlegget er tilrettelagt som en sansehage for personer med demens. Mange gamle prydplanter er ikke lenger i handelen og står derfor i fare for å forsvinne. I Oldemors hage vokser det om lag 500 slike planter, samlet inn fra gamle hager over store deler av Østlandet. Eierne av hagene har fortalt både om hagens historie og om den enkelte plantens historie. "Bestemors hage" søker å bli en mindre utgave av "Oldemors hage". Hagen vil gi beboerne gode sanseopplevelser, og kanskje vekke til live gamle minner fra barndommens hage. Nordberghjemmet har fått råd og veiledning av Botanisk hage, og høye plantekasser på hjul skal blant annet snekres i riktig høyde for rullestolbrukere, for her er det meningen at beboerne selv skal ta del i aktiviteten. Har du en staude å gi bort, så ta kontakt med Nordberghjemmet på tlf: 22 70 12 00. Har du kanskje litt tid til overs og vil hjelpe til med hage/plantestell, ta kontakt med Linda Jeppesen på tlf: 22 70 12 26. Bildet: Beboerne på Nordberghjemmet besøker Botanisk hage hver sommer. Tekst og foto: Linda Jeppesen 17

reise Minnestund om bord Dagene underveis benyttet deltagere til forberedelser. Monn forteller: - Det var omkring 500 hvalfangere som døde i de 60 årene fangsten pågikk i Sørishavet, men bare halvparten av dem er gravlagt på Sør- Georgia. De andre omkom på havet. Derfor laget vi en minnestund for dem og senket en krans på havet 4. søndag i advent. Vi hadde også en vanlig søndagsgudstjeneste om bord i romjula, og disse arrangementene om bord kan jeg vel si var min fortjeneste. Til Sør-Georgia etter 100 år Hvalfangerkirken på Sør-Georgia ble innviet 1. desember 1913. Hundre år senere ble dagen markert med strandhugg på øya. John Monn var med på jubileumsturen. Julegudstjenestene Både julaften og juledag var det gudstjenester i kirken på Grytviken. John Monn var kirketjener. Han ringte med Tekst: Gunnar Grøndahl Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenpostens Tromsøkontor Sør-Georgia er britisk territorium og ligger 2150 kilometer øst for Kapp Horn på sørspissen av Latin-Amerika. Nærmeste fastboende befinner seg på Falklandsøyene, 1390 kilometer mot nordvest. Den særdeles bortgjemte øya spilte i 60 år, fra 1904 til 1965, hovedrollen i et norsk, kommersielt hvalfangsteventyr i Sørishavet. Hvalfangsthistorien Hovedbasen for de norske hvalfangerne lå i Grytviken, og på det meste hadde hvalfangerne sju landstasjoner på Sør-Georgia. Hvalen ble tauet inn til mottakene der den ble partert og kokt. Først på 1930-tallet kom de flytende hvalkokeriene. 180.000 hval tok norske hvalfangere i denne perioden, og på slutten av 1960-tallet var det ikke hval igjen i Sørishavet. 18 Kirken i Grytviken Det var Vestfold-mannen Carl Anton Larsen som sørget for at den norske fangststasjonen ble etablert. Da noen av hvalfangerne overvintret, bestemte han at Her må vi også ha en kirke. 1. desember 1913 ble så The Whalers Church innviet. Den var prefabrikert ved Strømmen trevarefabrikk, plukket fra hverandre og satt opp igjen i Grytviken. Kirken var i bruk til midt på 1960-tallet. Da forlot de siste hvalfangerne Sør-Georgia. Senere er kirken blitt restaurert. I dag er den ett av verdens mest isolerte gudshus. Turen til Sør-Georgia Hundre år etter innvielsen skulle det igjen holdes gudstjenester og bli liv i kirken. John Monn bor i John Brandts vei. Han er medlem av foreningen Øyas Venner som tar seg av hvalfangsthistorien generelt og Grytviken spesielt. Med sin bakgrunn som stabsfeltklokker ved Slottskirken på Akershus, var han invitert med på turen for å være klokker og kirketjener. Før jul fløy han til Ushuaia helt sør i Argentina. Der gikk han om bord i ekspedisjonsskipet Fram for å bli med på ferden til Sør-Georgia og til Whalers Church sammen med 250 andre. Han forteller: - Ett av hovedmålene for turen var å feire 100 års jubileet for kirken. I tre døgn var vi om bord i skipet på åpent hav etter at vi hadde lagt ut fra Falklandsøyene. kirkeklokkene, leste tekster og assisterte under nattverden. - Gudstjenesten foregikk både på norsk og engelsk. Vi hadde med oss både prost og prest fra Tunsberg bispedømme, pluss den anglikanske biskopen på Falklandsøyene. Og vi sang mange av de samme salmene som ble sunget under innvielsen av kirken hundre år tidligere. Naturen overtar John Monn var også på Sør- Georgia i 2005. Han forteller at selv om kirken holdes

reise Den hvitmalte kirken står i skarp kontrast til mye av det rustne skrotet som fremdeles preger Grytviken. Kirken har to klokker fra Olsen-Nauens Klokkestøberi i Tønsberg. John Monn var klokker ved julegudstjenestene. - Å ringe med klokkene i Grytviken var en helt spesiell opplevelse, sier han. ved like, går naturen ellers sin gang. Hvalfangstanlegget minner i dag om en spøkelsesby. Kirken vedlikeholdes, men det er meningen at bygninger og oljetanker ellers skal forvitre. For at de norske Gravplassen Hvalfangernes arbeid var hardt. Det var sykdom og ulykker, og mange av de som døde på øya, måtte begraves her. Det er flere gravsteder på øya. Mest kjent er den i Gryt- tonn tunge elefantseler som har gjort gravstedet til samlingssted. Gravstøttene er veltet og brukket og gravene trykket sammen. - Vi må gjøre noe med denne dyrevandalismen, mener John Monn. Kanskje sette opp et bedre gjerde? Det er lite å gjøre, sier Kjell Tokstad, formann i Øyas venner til Aftenposten. Han synes det er trist for dem som kommer for å besøke gravene, men presiserer at det er selene som hører hjemme her. hvalfangerne skulle ha annet å spise enn sel og pingvin, ble det satt ut en villreinstamme på øya i mellomkrigstiden. Nå er den på fem og et halvt tusen dyr. Den er det bestemt at skal fjernes. Med de norske hvalbåtene fulgte det også rotter, og denne rotteplagen skal tas ut med gift. Alle de som besøkte øya, fikk blant annet klær og ryggsekker støvsugd før de gikk på land, så de ikke skulle ta med seg biologisk materiale. Det som hører naturlig hjemme på øya, skal være fugler, sel og pingviner. viken, der kirken ligger, 500 meter fra hvalfangstanlegget. - To brødre var med på turen. En av dem hadde aldri vært her før, forteller Monn. Han skulle nå for første gang besøke farens grav. Det lille gravstedet i Husvik er delvis ødelagt av flere 19

kirkestoff Tone Warhuus vokste opp i bydelen. Hun var med i menighetens ungdomsarbeid på 1970-tallet. Det var en sommerleir på Tjeldholmen som i sin tid fikk henne til å bli en bevisst kristen. Hun er utdannet lærer og har eksamen i kristendom hovedfag fra Menighetsfakultetet. I mange år var hun tilknyttet Det Norske Misjonsselskap. Hun ble innviet til misjonær Tone slutter Soknediakon Tone Warhuus har gitt beskjed om at hun slutter etter 16 år som diakon i menigheten. Det blir avskjedsgudstjeneste for henne søndag 25. mai. Deretter vil hun prøve livet som pensjonist. i Nordberg kirke i 1977, før hun satte kursen mot Hong Kong. Hun kan fortsatt gjøre seg forstått på kinesisk der i byen! Hun ble innsatt som soknediakon i Nordberg kirke 16. august 1998. Og her har hun arbeidet i full stilling siden den gang. Men mer om det i neste nummer av menighetsbladet. Søndag 25. mai tar menigheten offisielt avskjed med Tone Warhuus. Hun holder prekenen under gudstjenesten. Og etterpå blir det anledning til å takke henne under kirkekaffen. Menighet og misjon Menighetens misjonsprosjekt Menighetens misjonsprosjekt har som tittel Gi evangeliet videre i Blånildalen. Vi støtter det arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) driver i samarbeid med Mekane Yesus-kirken i Sirba Abaya, Asosa, Agalo/Kemashi i Blånildalen og i Metekel, som ligger nord for Blånilen. De som bor her, tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet Gumuz. Målet er at disse skal høre evangeliet forkynt på sitt eget språk. Pengene går til utdanning av menighetsarbeidere og prester og til bygging av kirker og et ungdomssenter. En lokal koordinator, Obsa Raga, er tilsatt og flere prester er under utdanning. Det drives også et utstrakt arbeid med ledertrening og en rekke tiltak for å styrke kvinners stilling i samfunnet. Menigheten Kainan i Japan ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv. På onsdagskafeteriaen 21. mai blir det bildekåseri om den lille, vakre kystbyen Noli på den italienske riviera. Noli er en liten fiskerlandsby i Liguria i Nord-Italia. Den er en av de best bevarte middelalderbyene på denne strekningen av Liguria-kysten. I 600 år, fra 1196, var Noli en egen uavhengig maritim republikk med stor makt, etter bl.a. Genova og Venezia. Men i 1794 kom Napoleon til Italia og gjorde Liguria til den Liguriske republikk. Noli mistet sin uavhengighet i 1797. I sin tid hadde Noli 72 tårn! Nå er det bare 8 tårn tilbake. Byen ligger bare fire meter over havet. Mellom byen og stranda går en kort promenade med palmer og vakre blomster. På stranda finnes fiskerbåter som tilhører lokale fiskere. De kommer inn Til Noli om morgenen med fisk, som selges i byen. Livet leves rolig i Noli, her er intet hektisk storbyliv. I den gamle delen av byen kan du vandre omring på trange veier og stier med steingjerder, vakre blomster og trær. Også terrenget omkring byen gir fine turmuligheter. Fjellene beskytter kysten i Liguria mot nordlige vinder, derfor har Liguria de mildeste vintre i Italia. Sjøen er varm, fra juni til oktober er temperaturen 19 grader eller høyere. 2/3 av Liguria består av fjell, med flere huler og grotter. I Toirano-grottene, noen kilometer fra Noli, finnes spor av mennesker som levde 12.000 år før Kristus. Onsdagskafeteriaen begynner kl. 11. Bildekåseriet, som er ved Lajla Pryser, starter kl. 12. BESØK VÅR NYE BUTIKK I BUTIKKEN! Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og rekkverk i glass/stål. Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre 07.30 til 16.00. Etablert 1968 TLF: 815 45 277 www.815glass.no 20