Bokmeldinger L:"iuliihnmg ill rlil' Thf'ofof{ie tier 1l1'!1 giijiii'ii, av Ilorsl lli.irkle. Wisscilschaft lichc Bu<:hgcsdls<"haft. Darmstadt 1977. 191 s. Pruf('ssor 1101'51 lli.irkk. SOil) vi lidligctc hat" prcs('lllcrt i ell anmcldclsc i det\c tidsskrift (1980 s. I ~ I). har mel! c.!ctllw «innforing. gilt ass ell bok Il\'is bl'l)'d ning cr OlllVClllh proporsjonal med dci sidctall dell opcrcl'cr ITIt'd. At ('I sa vanskclig lema kan bli bchandlcl pa ('ll saklig f)'ldcslgjorcllde m;'ue pa under 1'10 sider (dc ovrigc 50 sider bc51(\( av anml'rkningcr og bak- og artikkelfor (('glldscr smnt person- og saksrcgislcr), CI" ikkc sa lite av en bcdrifl. l30kcll lhlrdc forlrngsl ha va:n omlah NOTM. men da vi forsl Ilylig hal' fall den tilscndt rra forhtgcl hal' dch(' ikkc kunnet skjc. I. dcll tcologiskc lenkning omkring rcligionsproblemet i var tid, prcget som den i SlOr utstrekning er av uklarhet og til dels forvirring, cr Burkles bok C"Il verdi full vciviser. Til forskjcll fra mange andre har han som kristl'n teolog seu det som sin oppgave ikke forst og fremsi fl si noe nyu. men agjorc det gamic leventle i en n.~ammenheilg. OCt er ikke teologi I belytlning av slultedc teologiske systemcr. men dl'li l/'li/okisk(' s(llllia/(' mellom rcligionene denne bok handler om. En slik samtak, Ill'vdes del med rette. cr i den apne situilsjon \'('rdel1 itlag befinller seg i. viktigere cnll 110en sinl1c. I molel mcd antlre rcligioner opplc\'('r kirkcll ikke bare det stirn er fremmed og forskjcllig fra dl'l budskap dell sclv cr ba:rcr av. men den vinner ogsa cn dypcre forsta- else av delle blldskap, og av Sill oppdrag som kirke i det bel". Burklcs bok er cn liiisjol/sll'o/f1kish undcrsokclse. Oct er rcligionclle som cksponcnter for de folk hele Verdell ~ kirkcn cr salt til a gjore til Kristi di sipler, som inlcresscrer ham. Og det vii llodwlldigvis si: RcligiollCllC slik de forstar scg sclv og prcsemerer scg sclv idflg. Mm pcrspektivet er pa ingen mfl le begrensel lil Afrika og Asia som dc tradisjollellc misjonskontinenter. Ogsfl Ves/clI blir trukket inn i analysen. Dc sekulariscne samflilln i var dcl av vcrdcn representerer en like stor litfordring til gjcllnomtenkning av prablcmel "cvangelict og rcligionenc» sam de sakalte misjonsmarker gjor. I en utslrckning som Vcstens kirker ikke syncs a va:re seg bcvissl. er.del modernc menllcske» langt mer preget av ikkckristnc enn av krisllle synsmatcr og holdningcr. Den store innnytclsc sam Leks. S. Radhakrishnan. reprcscmam for indisk filosofi og lalsmilnll for «rcligioncncs trallsccndcntale cnhct». har o\'d (sa:r1ig i intellekluelle miljoer), er symptomatisk for situasjollcn. Rclati\ ismm cr i fcrd mcd a bli akscptctt som kristcnhctcns tro. - mcd tvil p<1 cllcr clldog forkastclse av kirkcns mi sjonsappdrag sam logisk konsck\'ens. Sa langt fra - i C't forsok pa <\ pa\'ise dler clablerc,,{'nhci_ mellom religionc' ne a- tillcmpe det kristnc budskap til disse. frcm1jolder forr. klan og stnkt dc't sum kollstituerer og karakl('ris('f('f delle, bl.a. med hell\'isning IiI kirkens kristologiske OK t rinilariske Iroslltsagn. 55
I skarp kolltrast til /iilldll/wii'iis kosmo logi og mytologi llndcrslrekes apenbaringen i Kristus som Guds ( ngangs handling i historicn, og ovedor dens «nadereligion» tilsynelatellde en fullstendig parallell til krislendommen - den virkclighet som heler «a va:'re i KrislllS». O&sa bhaktdromhelell er in disk identitetsla:'re, altsa enheten her bare personalt forstatt av delen og helheten, av atman og brahman. Kristen idcntitel er liver med Gud i KrislUs. et liv som virkeliggjores ikke utcnfor, men i historien, - gjennam det synlige Andens fellesskap som heter kirken, og som for indisk bevisslhet er ubegripelig, ja, selve anstotet. Kristendommcns forhold IiI blldd 111:1/1/('11 er tilsvarende klan prafilen. Bade i krislendommen ag buddhismen er del tale om menncskets «utbrudd» fra falske bindinger, men mens dette i den forste skjcr gjennom menneskets fort rosining til Guds frelscsverk i Kris IUS, er i den sistc mennesket silt eget Iys og sin egen tilnukt, - det garanle rei' sdv sin egen frihet. Ogsa bindinge Il<' blir helt ulikt forst<'ut, - i buddhis mc'n sam eksislensen som sadan, i krislendommen som synd og skyld, som menneskels selvhevdelse og sclvtilstrckkelighel. Buddhistens "free!» er en frukl av indre opplysning, et psykologisk fenomen uavhengig av og u(en relasjoner til del som skjer pa del hisloriske plan. Den kristnes "fred» er samfulln med den inkarnerte. karsfeslede og oppslandnc I-lerre, gjennom Il"oens mysterillll1. DC'l er fonjenslfllllt at forl ogs:\ gjor de alrilwlislle.~/allllll('rel<l5;oller til gjensland for lc'ologisk behandling. Ogsa disse har i hoy grad sin "teologi». sine forestillinger om lilvxrelscn. livet og dodel1. Afrikansk religion st;h i vissc henseender krislendammen na'r, som Leks. i sine foreslillinger om Gud sam skaper. lkke bare del, men Guds nxr- va:'r i Krislus, sam for asialen er sol anslolclig, er for afrikanl'ren ikkl' noe problem. Han er seg bevissl al lilva:'relsen hal' silt opphav i en makt/makter ulenfor ham selv, og at han Slar i en sammenheng hell igjennom uestemt av denne makl/disse makler. Nerven i afrikansk religion er "fedrekullen», eller som V. Mulago hal' foresl,ltt a kalle dell (en riktigere belegnelsl'): "Iivsnodvendig partisipasjan». Fee!r'ene, bindeleddel mel 10m menneske nl' og maktene, formidler til de forste den livskraft de sisle C'r i besittdse avo Del er ikke en forbindclse mdlom Ie vende og dade del er tale om, men mellom levende ag levende-dode. Livel her og livet del' lllgjor en enhet. en helhel. Aposlelens orcl "i Adam aile», og det lilsvarende ord "i Kristus alle», blir ifolge forf. bedre forslatt av afrikaneren enn av dagens curopee!". Men dettc miljo byr ogsa pa mllligheler for feillolkning av del krislne budskap. Oppslandelsen er ikke en overgang fra livel her lillivet del', gjen nom riluelle handlingcr utfon i og begrenset av sleklsfcllesskapets helhelssammenheng. men dell nyc eksislens i Kristus - del mcrvc.crende gar opp i del fremtidige, del forgjengelige i del uforgjengclige. Overfor afrikanerens syklisk orientenc lids og historieforsta else sial' - i uforenlig molsctning lroen pa Kristus som den \'irkelighet som kvalifiserer liden, og som er histo riens siktepunkt og cllllem,il. Burkle gil' sin lilslulning til K. Rahllers tanke am de ikkc-krislne som «anonyme kristne», en tanke dell be ramie leolog b1.a. finner antydel i Paulus' laic pa Areopagus: "Oct som dere tilber lllen a kjenne del, forkynncr jeg derc'» (Ap.gj. 17.23). Dl,t ma imidlenid understrekcs at Ralll1er. og alts:\ ogsa Burkle, ser pa kristendom men sam «den for aile menneskcr be stemtc, absolulle religioll». Pa den an- 56
ncll side erkjt'llncs religionellt' som "kgitimc» uttrykk for I1lcnnl'skt'rs forhold til Gud. som "positive» om enn bare midlertidigc' \"l'ier til oppnac'lsl' av frdscll. Tilslutl noen tanker $Om hal' meith seg hos oss under lesningcn av t1ennc \'csentlige I.>ok. F')r det forslc: BUrkle opc'rercr mcd e( slerkt begrcllsel un'alg av rdigioncr. og han gjor dct bevissl. Ilwwdisk_ Del l'i" bare 1'!lsclII/J{er det drcier seg om. «scerskiltc religionstyper». Men ma av dennc gl'unn LC'ks. islam utdukkes? ForL syncs a mene del.!slams..frclscshisloriskc grunnkonsepsjon.., ovenatl fra jodiske og krislnc tradisjoner. illll(" ba:rer at dcn innlar en scerstihing i den leologiske samtale mellom rcligionenc. henlcs del. Etter var mening gjor nc'l( opp kristendommens..slcktskap.. med islam del til en I.>ydcnde nodvcndight t for den krislnc kirke og Icologi aga inn i en Illeningsfyh dialog med t!cnne rdigion. Likhctenc rcpresclherer i coda hoyere grad cnn forskjcllellc en lltfordring til dialo~isk engasjement. For del annet: Vi finner del vanskelig agi var lilslutning Iii en tolkning a\' de ikke-krislne rdigioner $Om impliscrei' at deres tilhengerc betraktes og benevnes.anonyme kristllelo. Er del teologisk fotsvarlig a giorc bruk av et begrep $Om dettc i denne sammenheng? Bor ikkc for klarhelells skyld. og frem for alt <IV hcllsyn lil del kristnl' budskap, dcls identitct og intcgl'ilci, betegnelsen "krislne» rcser\'crcs for den /;risl Ill' religion? Sam romcrsk-kalolsk teolog opcrcrcr Raimer mcd CI anllct apcnbaringsbcgrep - n.hlcn fuhender naturen! cnll den konfcsjonelle lutherdom gjol En ulvidclse a\' frclseshi Siorien Iii ogsa aomfatte rcligionene er i hans lilfelll' for s;i vidt ban' nalurlig. Den tanke Ralmcr og Burkle sa Slerkl frcmholdt'r i denne forbindclsc. llemlig at dcil skikkdse kirkcll idag fremtrer i, bare cr farelobig, og at den forst gjcll' nom inkorporcl'ing av "hedningc'h's fylde» far sin fullkonmt' form, underskrivl.'r vi ulcn rcscl'v<lsjo!lcr. O. G. Myldl'lJlI.\I l.ars "J'IlI/nlwT,/!,: ljl'i su{,:i{(/ by/d. Friils ningsschcma oeh fdilsarbild i leologihistorien. Ana Univt.'rsilalis Upsallcllsis. Studia Doctrinal' Christianac Upsalit'llsia, Uppsala 1977. Den tl)'crc debatt om krislen frelscsfor' sladse nadde CI forelobig ho)'t!epunkl omkring dell konferans(' $Om Commi:-. sion on World Mission and EV<lngdism innen KV arran~erte i Bang-kok i arsskif let 1972/73_ Den avhandling som Lars Thulll.>erg her leggl.'" frem. kan ogsft secs i sammenheng mcd denne konfcransen. Han hal' lmidlenid ikke bare 110)'el scg mt'd a studere den umiddcl bare bakgrunn fol' dt'nnt' konfcranscll ogden tankegangsolll pregct den. men ogsa gat! lilbakc i Icologihistorien for;\ se Iwordan dell krisln(' frclsesl<.cre til forskjellige lider hal' blitt oppfattc't. El utgangspullkt for han hal' vcefl al han vii komme n~rmere svaret pa..hur dell kristllc erfarcnhelcn och lroso\'('i' t)'gelsen i forening gcllcrclh struklllrcrar oeh artikulerar sig i samspel met! den samtid som i rcspcktivc fall varit aktucll». I ulgangspunktet for avhandlingl'll seiter han app den hypolese al til- forskjelligc oppfalninger av frc1sen kan sttukluren. s citei' ct I.>esleml skjcma_ Ih'cr frclscsfarestilling 0pl"rcrer i <let minste med tre ledd: a) Freise som frcl S(' fra noc. b) frelse sam frcls<" til noc. t-) og t'!l<jclig Ircllges lit't et O\'ergangs- ( 1 iei' mellomledd, CI frc\sesinslrllmenl. Oette skjcmact brukcr han s;i til ;"1 analyse!"e forskjellig<' tcolug"i.~ke Syst<'lll 57
fra oldkirken og frcill til i dag. I-I ell' tiden har han imidlenid for aye at frelsesskjemae{ hans kan va:'re galt, og at de enkelte (cologers lankcgang ikke skal presses inn p<\ deue. Likevel kan han mot sluhcn av boken trekke den slutning at det er mulig a brukc denc skjemacl. og at det endog er frukthan fordi man p~ dcnne mate kan fa sammenlignet forskjellige lankeganger og systemer. Det viser seg at aile har med aile Ire Icddene i skjcmaet. men al del er stare variasjoner mellom innholdel i a og b leddene hos de forskjcllige teologer og at variasjoncne i star grad er tidsbestemtc. Oct er ogsa dem som bytler om pi\. rekkcfolgcn (Leks. jurgl'n Mohmann). I innholdel av c-ieddel viser del seg a vcere stan sammenfall mel 10m de forskjellige teologiske S)'Slemer. log for scg cr ikke delle oppsiktswkkende fordi vi her har med Krisli person og hans betydning a gjare. Pafallende er imicllcnid hvordan de sam me og senlrale elementer i kristalogien finnes bos aile lcologene uavhengig av de skiftene forulselninger sam samliden gir. a og b-ieddene varierer med de forskjellige forutsclninger sam foreligger, men altsa ikke c-ieddel. Fordi denne studien melodisk sett er forbausende cnkel, blir den ogsa svc.cn oversiktlig og lell a arbeide med. Og fordi Thunberg pi\. denne mihen viser legitimiteten i a stille netlopp spars malet «I-Iva er frelse i dag?, sa egger boken Iii el videre arbcid og tenkning. Den utfordrer til arbeid med var egen forslaelse av frelsen. Og ncltopp fordi den viser spennviddcn i del teologiske materiaie vi har ar\'cl. gir den oss samtidig frihel til ~ bearbeide de utfordringer vi i dag moler og sette dissc i forhold til de frelsesforsl<\elser som har hatt gjennomslagskrafl opp gjennom kirkens historic. Og del kan vi gjore i full frimodighe(, neltopp fordi Thun berg pavisel" hvordan personen jesus KrislUS hal' va:-n og alhid vii vc.cre den sam bringer frelst'n. Gllllilar I?odah/: (red.), ;{r!joh/or Veil liorsllc hirke, 29. argo 1980, Andaklsboksclskapet 1980, 192 s., ill. Rcdaktaren kan sine ting, og sam van lig cr arboken en gullgrube med infor masjoner. jeg kan ikke skjonne at noen prest eller annen hehidsansau i kirkeligtjeneste kan unnvc.cre en bok SClll denne. Ogsa for frellltidens hiswrikere vii arboken v<ere en Jell tilgjengclig, palitclig og n)'uig oppslagsbok, sc.crlig om man arbeider lilt med hele rekken a\' 29 arganger. Oppleggel er sam for. Og bra er del. Tallet pa.. Kirkelige profiler~ er denne gang hoyl. Hvcr av dem cr skrevct av folk som ('I" flinke til a skrive. Men in gen av dem har swr informasjonsvcrdi. -.. El ar av kirkens livlo er vc1skrcvcl og samlidig informativl. Oct gjclder ogsa det ovrigc artikkclstaffet, med biskop Bremers hyrdebrcv.. Abonloven. Stat/Kirke. Kirkelukt. scm de( mesi tunglveiende. I-Iyrdebre\'el er sindig. klokt og fim pastoralctcologisk innsiktet. Oct er dekning for de ordene som redaktoren brllker for a karaklerisefe Den narske kirke: lil'llg of{ levcl/dc. Og fremfor alt: Irirkell arbeider. OCt kan avleses a\' den uhyre interessanle kirke lige slatislikken. Over 57.000 konfir mantel', mer enn 11.000 flere konfir manter enn nydopte. Tallene gil' grunn til mange refleksjoner, og det ik kc bare nar det gjelder kllrvene over arlige fodsler. men ogsa llled tankc pa pastandenc am konfirmasjonen sam en bloh og bar sosial skikk. Men det hop.' 1"lIet pa konfirmanler viser ogsa til en 58
lltfortlrende dd av norskc prcsters tje 11este. Fra gamml'l! aver del v<tnlig a rq{islrere j kirkdig slalislikk ldde lallel pt. fodte og pa fodlc lllenfor eku.'skapel Ih orfor holder l<tllet pa fodslcr ulcnfor l'kwskap S<'g sa hoyt tross pr('\'ensjons kilmpanjer og tilgjengelig pre\ cnsjonsmatcriale? Begynner fruktene av.papirlose eku:skap. a vise seg i statislik ken? $om vi skjonner: Arbok for den norske kirkc gil' bade informasjonssvar og reist'r sporsmal. Nik F.. Bloch Ilol'!1 }\//1l1 LllIlllby, Ml'liom l,('klfl'ls(' O,lf.; I,djt're/. Bymisjon i opp og nedgangstidt'r. Land og Kirke/Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1980. 376 s.. ill. Bokt>n blir prcscntert slik: ~Oslo Indre misjon l8:)[) 1980. Oslo Indrcmisjons historic fondler hvordan kirken hal molt storbyen i Norge. Den gil' ogsa pcrspekli\'er pa hvordan kirken kan mote mennesker i 1980 <\ra. Delle er ingen vanlig kirke- cller foreningshisloric. Sosiologen og journalislen Knm Lundby forsaker a sc kirkens bymisjon i Iys av industriutvikling og akonomiske svingningcr. Boka bclyscr samspillel mcllom 11'0 og samfunnsforhold. og gil' Ic\"ende ponrettcr av persaller sam hal' suitt midt i dcnne brytning... Prescnlasjoncn cr dekkcnde. Forf. cr ahsa bade sosiolog O{{ journalist. Oct gil' boken dcns s\'akh. flg slyrkc. Svakhelene \'cd dct journalistiskc opplcggct cr apenb'lrc. Her finnes ingen fotnolei'. ikke cngang et register. 0ppsNlingCIl av litteratur1ist~n cr rolele. og man sa\ ner bruk av bade aviser og bokcr. blant andre I.eij SlIIIlIs<!a/t'/I. Oslo KFUfI,l gjcllnom 7[) ar. Oslo 194 1. Forf. sin at han bare i bcgrensl>t grad har hrukl prima'rkiltll'l' og CIt bokcll «derfor ikke er ct vitenskapelig verk". Lundby kan for sa vidt troste seg mcd at det er heller ikke jllbilelllllsskl'iftellt> fra 0.1 av CarSlen Hanstecn. Egil Brekke og Stephan Tschudi. Jeg syncs L. kommer meget vel fra en sammenligning mcd sine forgjengere. Fra en historikers synspunkt er de man gc.sweeping statements.langt mer betenkclig cnn det sam forl sclv karakte riserer sam «p<\stander bevisst sall p~ spissen for a bidra til nodvendig debatt". Stilen er journalistisk. slik sam Leks. Ernest Hemingway mente den sklille va:re: knapp og konkrel. Jeg syncs nok at dcnne malcn a skrivc pa smaker lilt av maner nar man lager "SClninger. liten sllbjckt og predikat. DeL \,jrker sam stilbrudd mcd forf:s sprogforing at han bruker nenallsformcn.~ra. Li kevcl skal Lundby ha ros for stil og sprog. Formllieringene er klare og frcmstillingen lettlest og interessevekkende. Takke meg til for en slik cnkcl frelnstilling frem for den jalete og overdrcvne btuk av fremmedard og tung selningsbygning som en del yngre tcologer og andre forskere hal' lagt scg til i den Lro at de demontrercr \'itenskape lighel Journalislcn L. skal ha takk. Oct skal sasiologcn L. ogsa ha. Bare r('nt unnlagelsesvis kan en sam vii behandle et kirkehistorisk tema i val' tid {illate scg a neglisjere sosiologiskc fak lorei'. Sosiolagens sporsmalsstillinger skal ikkc bare va:re appetittvckkende krydder i en serios frcmstilling. men /Io{il'clldige ledd i cn kirkchistorisk un dersokclsc. Man merkt'r selvfolgelig at L. ikke er teolog eller faghistoriket. Det spesieh kirkcligc cller Lcologiske stoffet trer stnkt tilbake. En rekke kirkehistoriskc sporsmal er ikkc rcisl. Oct er Leks. bare antydningsvis og overnadisk n:nck lert over O.I.'s teolgiskc profil eller mangel pa samnte. ScI\' t't raskt blikk 59
pa innholdsfont"gnt"lsen fondler at oppleggct er ('lisidig sosiologisk. De halvsides "ponrettcne.o> som sclv prcscntasjoncn onnaler. er ctter min melling svake. lil dels sllkkcrglasscl"tc. Noell kollkrele feil og mangler bor ne\'lles. P;\ side 25 sics det al prcstelle i lidell for 0.1. ble lil "Ia \'ekl pft at aile dopte var kristne gode nok. Kirkens oppgave var Lo.L a hoi de gudstjenester og a bidra lil folkeopplysning... Dette viser at L. overhodet ikke kjcllncr Leks. W.A. Wcxcls lange og mangeancde prestegjerning. Wexcls er ellers bare llevllt i forbifanen p;\ s. 60. I fonegnclsell over O.I."s slyrefor menll crjulius Bruun to steder oppfon som stiftsprost. Han ole stiflsprost mange ar senere. P;\ s. 47 opplyses al 0.1. i 1876 salle Iled _en komile for diakonsaken. Amallet skal vaore 1866, og belegnclsen "diakonsaken.. er misvisende. Del skulle ha sn'lll diakonisse (cller diakoni ) saken. L. kjenner min bok om Diakonisse huscls historic. men kllnne ha mnyllel den bedre. Han ville da ha sell al "Dia' konisseansla!ten. var pioner pa mange andre omrader enn det som gjaldl sykeplcic og mcnighelsdiakoni. Diakonissehuset tok Leks. allcrcde fra 1878 opp bespisnillg av fauige. ga fra 1875 friplass for fattige ele. Man innfonc ogsa fcfieordning ffa 1870 3rel1e. Og al1erede fra Slanell a\' s;i man diakonissegjerningen ogsd som et Iii bud om arbcid for kvinner som ehers var thell (lollnct) bekjeftigelsc. L. syncs ikke a kjennc min (norskc) bok om pinscbe\'cgclsen. Han burdt' ha brukt den. Da ville han Leks. formulen scg annt'r1cdes om Erik Andersen (Nordqudle) pa s. 112. Ilan ville ogsa ha onhalt pinsebevegclsens oppkomst pa en annen og riktigere m;'!tc COil han gjor pa s. 112. l.ja s. 5:\ omtales Wic hern som pioner nar del gjaldt krisldil{ molivcn barnearbt'id. Da har han nok o\'ersell August I-Iermann Franckes Storslalle virkc lengc for Wichern. pft s. 132 har trykkfeilsdjevclen gjon Valborg Lerche til cand.thcol.,lllerede i 1809. og pa s. 137 er del sagl at Del Norske Misjonssclskap ga kvinner stemmerell i 1903. OCt var i 190-1. L. s bok er fuvende Slor. og den er slirnulerende. men virker ikke pro\'oscr' ende pa meg. og jcg bn sluuc meg til det meste av forf. s overveielser og pa. Slander. Hans vel kjenle kristellsosiali stiskc standpunkt kan nok sl<\ igjennom her og der. men aldri poi en moile som fonegner pcrsoner og begivenhetcr. Boken er vel i noen grad beregnct pa kirkekritiske sosiologcr. mcn kan mcd litb)'tte lcscs av tcologer. Oct rike illu strasjonsmaleriale med gode lekster til er underholdende og a\' bet)'delig historisk verdi. Knut LlIndby har vern medlem av slyrct og representantskapct for Egcde InstituttcL I sist nevnte var han visefor mann en periode. Vi onsker Lundby Iii I)'kke med en \'akker og intcressanl pu blikasjon. Nils E. ljioch l/ol'li «Helbredelsem Ije1leste ; Kirllens m; sjon». - Seminar materialc fra Norsk RAd for Misjonshelsetjenesten. Red. Trygve 0verby. Oslo 1980. Ein har grunn lil ;i merka seg rapporten fn\ seminarel i Egede Instituttets reo gi 1965, sam na ligg fore om «I-Ielbre delsells tjelleste i kirkells m;$)01l». Oct er med glede ein tek imol bade denne scminarraportell og dei andre initiativ fra det unge Norske Rdd Jor MisjOllShelseIJ enestell. ikkje minst den storre anikkelsamlinga som van gjorllilgjen ge1eg ifjor: «I-Iva med misjoll$hel$etje 1le$te.1» Begge dessc publikasjonane er Afa kjopt i Norsk RAd for Misjonshc1sc 60
tjeneste, Colletsgt. 33, Oslo l, for kr. 30,-. Ser ein p~ forfattarlista i rapporten om "J-Jelbredelsem tjelleste i hirkens lilisjon» skynar ein at her motest ulike syn og spesialfelt. Her har Erling Kayser skreve om Profeti og terapi. Nils AIstrup Dahl tek for seg.sykdom, lidelse og helbredelse i Iys av NT_. Knut Enger har skrcvc om.mcnnesket og medi sinen», Gunnar Lislerud om «Menighc ten og medisinen», mcdan Magnus Tausjo tek for seg.. Misjonen og medisinen_. Tryg"e 0verby og Tor S. Haug stad har skreve om bakgrunnen for seminaret og til sist summert opp verdien av droftingane. Leidaren for Egede In stitullct, prof. Nils Bloch-Hoell har skreve forordet til heftet. Dei unge i Norsk R<id for Misjonshclscljenestc har oppdaga dei heih n)'e synspunkt for helsctcnesta i misjonen som internasjonah er komme fram parallelt med ei sekularisering av misjonsforst~e1sen i det heile. Dei spesiel1e hclse-nummera av International Re view of Mission og Tiibingen konferansen 1964 ikring desse sporsmala (den sisle er vist tii i rapportcn) har gill hove til a. tenkja gjenom om misjo nens helsetcncste ogsa. kan loysast poli. tisk ved strukturforandring i samfun net, noko cin har inntrykk av radikalarane synest meina. Hcldigvis ha me her i landel enn~ evna til <i tenkja teologisk kring SpOTSmAl som har med misjon og gjcra. Seminarraporten er ikkje serleg merkt av dei radikale konklusjonar. Ein saknar vel heller direkte svar pa. dei sporsmals' stellingar den internasjonale deball har reist. Delle vii ikkje seia at bidraga i hcftet er utan mal og aktualitet. Dei er aile interessante p~ si vis. Men det er vel biskop Lislcrud og til drls ogs~ mi sjonsla:kjar Tausjo sine innlegg sam kjem na::rast dagens Store debatt. Seminarraponen forlel framom alt at Norsk R~d for Misjonshelsetjeneste bar halda fram for ~ f~ berre enna kla. rare presentcn problemstellingone og for ~ fa gill teologisk haldbare svar. D~ vii ein truleg ha stor nyue av AgA heih 3llende til forre Arhundre og analysera den verdfulle dcballen som d~ fann stad kring.heilen und Predigen_ i Tyskland i samband med dr. Christlieb sine avhandling. Ikkje mindre vii det falla Iys over var tids deball n<ir cin far presenten Edinburgh Medical Missio nary Society sine rencksjonar kring dette alt fr~ 1840 ara. EMMS var den viktigste inspirator i forre arhundre for all Ia:kjarmisjon med basis i Europa. Yare forste norskc misjonsla:kjarar fekk ogsa impulser fra Edinburgh. Bade dr. Chr. Oftebro og dr. Borchgrevink fekk ogsa deler av si utdaning der. I ci slik undcrsokjing vii ein sjolvsagt heller ikkje kunna la vera a. ta opp debatten i det kristne studentmiljoct her i landet i byrjinga av van arhundre da det var ein til dels skarp dcball om hel setenesta og diakonatet sin teologiske legitimitet og eigenverdi. Ludtlig MUllthe Heinz Zahrnt. HlJOrfor jeg Iror: l\'lill sak /lied Gud. Oslo: Land og Kirke/Gyldendal Norsk Forlag, 1979. 270 sider. Oversall av Tom Rannow. Forfatteren av denne boken er 65 ~r gammcl og har gjenncmlevd en dramatisk periode i europeisk historie. Boken er selvbiografisk og ba:rer preg av kon flikten og noden sam nazismen skapte i Tyskland. Zahrnt var soldal. student prest, studieleder, menighetsprest. fagteolog, og i 25 ar redaktor av Deutsches Allgemeilles S01wtagsblatt. Bokcn cr intcressant og berikendc. Den tar for scg mcnncskelige, sosialctiskc, kristcli ge og tcologiske emner. Zahrnt kaller seg for formidlingslco' 61
log og ser teologiens oppgave i a tenke over tidligere gudserfaringer med sikte pa a apne for en ny, en fremtidens gudserfaring. Troen gil' stoff til etter tanke, men er like lite arvelig som det a lese og skrive. Man danser seg ikke frem til kristendommens sannhet. Zahrnt tar den historiske skriftforsk ning og dens resultater radikalt alvorlig og blir av noen sett pa sam ikke renl~rig, ikke onodoks, og far kjenne bitende kritikk, som pa grunn av sin personlige karaktcr er dypt sarende. Men han er imot bade en stivbent fromhet og en ensidig intellektualisen teologi. Sciv kom han til tro ad tradisjonens vel og han trar Jesus pa hans Cud. Kirken er del' hvor to eller tre er samlet i Jesu navn. Han sier at misjonen val' en fiasko og ekumenikken bor omfatte aile religioner i en felles soken etter sannheten. Boken er meget god og menneskelig sett meget sympatisk. Den inneholder interessante observasjoner om tyskere, nazisme, kirke og krig. Vi finner dyp sindige tanker om teologi og lidelse, am alderdom og dod. Men jeg sitter igjen med mange sporsmal. Han hal' unngatt den strenge intellektualisering av teologien som er tyskernes kjennemerke? Jeg sayner andaktens, tilbedelsens, kj~rlighetens sprak og vanne. Er ikke denne teologi tross alt for blodfattig for de aller fleste mennesker? Per Hass/lIg M. M. Thomas, Towards a Theology of Contemporary Ecumanism. A collection of Addresses to Ecumenical Gatherings (1947-1975), Madras 1978. 320 s. For noen ganske fa norske okumener vii innholdet i denne boken for en del v(ere kjent stoff. Men jeg tviler pa at selv mer eller mindre faste okumeniske konferanse-deltagere vii gjenkjenne al Ie de talene som er samlet her. Tilsam men gil' talene ('t interessant bilde fra verdensokumenikkens historic, og de tegner en skisse av forfatteren selv. In deren Thomas val' sam kjent moderator eller form ann for Kirkenes verdens rad fra 1968 til 1975, og hal' sammen med Philips Polter v~n med pa a prege K. V. i dets mest markame sosialetiske fase. Av de 21 bidragene er det en preken med temaet «visjonens glede og Iydig hetens kvaj", Kvintessensen av denne prekenen, og av forfatterens hele teologi kan vi vel, tross all omtale av Jesus Kristlls sam den korsfestede og oppstandne og am tilgivelse av synd, finne i folgende sats: «No talk of the joy of Christian believing is valid today unless we are possessed by the vision of Christ and his Kingdom involved in the struggle of the people in all pans of the world against ignorance, poverty, disease and oppression». Det er glimt av vekkelsens ild i talene lil M. M. Thomas, sam nar han taler am korsets makt og sier: «Det er bare ell sted hvor bade det gode mcnneskes og den bellige korsfarers selvrettferdighel kan brytes i st ykker: ved Jesu Kristi kors, Iwor elhven menneskc ser seg selv som Cuds Sonns morder og vet seg selv lilgitt av Ham. Denne lceren om rettferdiggjorelse ved tra er det eneste yttersle grunnlag for sant fellesskap", M. M. Thomas er ikke teolog og har en uk1ar teologisk profil. Man han star Iikevel tydelig fram sam en sosialislisk representant for den lredje verden, nc:ermere bestemt sam talsmann for en inklusiv og ovennate apen holdning til ikke kristne religioner. Thomas val' i sin tid direktor for the Christian Institute for the Study of Religion and Society i Bangalore i India. Delle hal' preget ham. Han hal' g,'nt ivrig inn for den sosialetiskc linje i okumenikken. 62
Han tolker selv tiuelen pa sin bok slik:..the relation and interaction between Christian ecumenism and secular ecumenism constitute the theme of all the essays included here. Thomas er ikke utopist. men pragmatikel". Han sier utlrykkelig at U landenes mal sletl ikke er a gjenopprette en tcgylden. forkolonial fonid, men a skape nyc samfunn som hal' del i de godel' som hittil hal' v~n forbeholdt Vesten. Thomas hal' atskillige fornuftige ob servasjoner og journalistisk vehrufne utta]elsel". Men dyplployende er ingen av de 20 [alene. Mon tro om de ville hatt noen s~rlig gjennomslagskraft om de hadde kommet fra en fra Vesten? Nils E. BLoch /-Ioell NOTlYlltl l'ri. Quest for Authority. An ill\tstigalion of the qucst for 3uthorit), within the Eculllenical Movcmcnt from 1910 to 1974.,lIul [he cvangelical r(' spome. Evangd Publishing I-louse. Nairobi. Kenya 1978,367 s. Carl Fr. Wisloff hal' skrevet et kon. men sterkt rosende foro rei til denne bo ken. daten februar 1976. Boken er en bearbeidet utgave av den avhandling SOIll i juni 1975 skahel forfatteren en doktorgrad i misjonsvitenskap \'ed Fuller Theological Seminary i Pasedena. 1 USA, som i Sverige, er en doktorgrad a belrakte sam en eksamen del' avhandlingen utgjor ell de; Jeg deler Wisloffs ol--pfatning nar det gjelder at dctte er cn vik[ig bok. Temael er viktig. Ut fra hell andre forutsetninger er ellers autoritetsproblemet bchandlet av Inge Lonning i hans doktoravhandling Kallo" im Kallon, bade Llither studie og systcmatisk tcologi. Autoritelsproblcmet bor alllid imercsscrc tcologicn. men s~r1ig i val' tid. Del cr om a gjore a stille sporsmalene ut fra flere aspekter. Her er noen av clem: Hva mener vi med begrepct auloritet? l-ivordan er forholdet mellom den autoritet sam det ohisieh henvises til og den auloritct sam faktisk anvendes (pragmatisk autoritet)? Hvilken rollc spiller miljoet (sosiologisk auloritet) sam faktisk interpretasjon av den offisieh akseptene autoritet? Hva er forskjellen mellom institusjonell eller objektiv auloritet og karismatisk auto ritet? Forfaneren hal' ikke sen det som sin oppgave a reise noen av de fundamentale og vanskelige sporsmai som her er nevnt. Han hal' salt seg fore a undcrsoke den okumeniske bevegelses forhold til Bibelen som auroritet, og det gjennom et langt tidsrom, 1910-1974, ct sa sron spann av tid at det blir vanskelig a ga i dybdcn. Likevcl cr det mye godt A si om denne undcrsokelsen, i tillegg til valg av tema. Undeniuelens temaprc sisering er avgjort relevant. Vri er en belest teolog. Han har med stor encrgi og konsentrasjon gall igjennom et omfattende kildemateriale og atskillig an vendt lilleratur. Pa delle grunnlag gir han en lesev~rdig og utfordrende fremstilling av den moderne okumeniske be\'egelscs historie. Selve avhandlingen strekker seg til s. 248. Rcsten bestar for det meste av en nyttig, men ensidig konservativ evangelisk dokumentsam ling, Whearon-erkla:rigen, Frankfun-erkl~ringen osv. Listen over an vendt lilleraur, og bruken av den, kun ne med hell ha v<rn utvidet med repre sentanter for ikke-konservative evangeliske. Oct ville ha kunnet gjon dct lettere for Vri a ha droflel, ikke bare referen og awist, motforestillinger. Vri har apent og sympatisk gjon rede for sine cgne teologiskc posisjoner. SOIll er utprcget, mell ikke ekstrelllt. konservativt evangelisk. Han understreker sterkt prinsippet om Skriftcll 63
alene, og hcvder at Bibelen p<\ samme lid er menneskelig ag guddammclig... Bibelen er interprelett hiscorie. Fordi dene er slik, m<\ Bibelen studeres kritisk, sam aile historiske beretninger m<\ studercs... Utlllerkel, men farfane ren kunne gjerne ha spandett en klar gjoring av hva han mener med menneskelig og guddommelig i Skriften, en prinsipiell grenseoppgang. Temact er viktig. Det cr ogs<\ Yris ollliggellcie. Oct er en berelliget inn vending han reiser mot KV's hoff og stab n<\r han hevder at disse i alt for Ii ten grad har tall hensyn til innvendinger fra dem sam ikke uten videre har kunnet SIUllC sg til den ellsidig sasialetiske linje, i scor grad p<\virke av seku larteologi. Deffar burde ikke minst KV ta Yris bok alvorlig. Den malba:rcr en teologi som er levende og misjoncrende i store deler av den kristnc kirke. Jeg linner at Yris bok er nytlig, b<\de sam seriost bearbeidet materialsamling ag som debattinnlegg. Men boken er ikke lytcfri. Noen svakheter cr allerede antydel Trykke riet har sluppet forhauscnde bra fra arbeidcl Men en del sjenerende feil har sneket seg inn, h<\de i personnavn og ellers, Leks.: Bernt istf. Bengt Sundkler; Berger istf. Birger Brcivik; Hans Lilje istf. Banns L.; to feil i ordet «heilsgeschicte.. ; Louvain cr plassen i Frankrike islf. Belgia og opprellelscn av Norsk misjonsrad er san til 1922, istf. 1921 O.S.v. Nae mer alvorlig blir det mir Yri kommer med ct av sine «sweeping statements_. Et par eksemp' ler: s. 70. Yri bcbrcider Faith and Order konferansen i Lausanne i 1927 at den ikke var i stand til <\ komme til enighet om Skriften (alene) sam den endegyldige og tilstrekkelige autoritet for kirken uten samtidig a peke p<\ at delle i vesendig grad skyldtes at OTtOdokse teologer dehok i konferanscn. Oct er nok ogsa tcmmelig unyansert n<\r det p<\ s. 72 sics am Fait and Order i perioden frem til 1928:..Its gatherings increasingly became an amalgam of trational confessionalists. high-church sacramentarians and rationalistic humanists». Yri har flere godc iakttagelser og treffende karakteristikkcr, men kan av og til mangle belegg for disse. JfT. s. 103f., 112, 174. Oct er likcfrem misvi scnde n<\r del p<\ s. 166 i oversikten over tiden 1952-1973 heter at «Den okumeniske bevegclse bcveget scg sta dig vekk fra sin bibelske arv, og evan geliske folle seg i stigcnde grad frem' mede overfor dens reterikk og teologi... Da tar forfalleren ikkc hcnsyn til den utvidclse KV's basisparagraf som fant sled i New Delhi i 1961. Denne utvidclsen gikk som kjent bade ut pa det for male Skrift-prinsipp.i overensstemmclse med Skriftcn.. og p<\ en forstcrkning av det teologiskf grunnlag (mono' leisme og trinitctstr6). I dct hele m<\ det sics at Yri, lross hederlige forsok p<\ objektivitet, gir Ct for cnsidig, og Ul fra hans egne posisjoner, for negativt bilde av den okumeniske bevegelse og dens holdning til Bibelcns auloritel. OCt be tyr imidlenid ikkc at Yris bok og hans anliggendc skal avfeies som uilllcres sanl. OCt ville bade v;:ere urellferdig og tcologisk uforstandig. Nils E. Bloch.floe" 64