13.02.2019 Skatteretten krever større valgfrihet Av skatterettsgruppen ved Berte-Elen Konow, Guri Lindblad, Mari Knapstad Nilssen og Henrik Skar 1. Innledning Formålet med dette notatet er å drøfte hvordan skatterettsfaget vil komme ut av det foreløpige utkastet til studiereform (slik det bl.a. er skissert i revidert diskusjonsnotat fra arbeidsgruppen), samt drøfte alternative løsninger hvor skatteretten vil komme bedre ut. Som fremstillingen vil vise innebærer ikke arbeidsgruppens hovedforslag i utkastet noen styrking av skatteretten, snarere tvert om. Det finnes en alternativ løsning som vil fremme skatteretten, samtidig som at valgfriheten for studentene blir større, og som vil bli anbefalt i dette notatet. Senere vil vi komme tilbake til hva denne løsningen innebærer. I det reviderte diskusjonsnotatet fremgår det som foreløpig fremstår som hovedforslaget til arbeidsgruppen, og som vi vil ta utgangspunkt i her. Det er kjent at arbeidsgruppen også arbeider med alternative løsninger, hvorav noen av dem samsvarer bedre med anbefalingene som vi vil gi i dette notatet. Vi vil likevel ta utgangspunktet i hovedforslaget, og forklare hvorfor løsningen er problematisk for skatterettsfaget. Det foreløpige hovedforslaget til arbeidsgruppen baserer seg på fakultetsstyrets rammevedtak og innebærer at det skal være 10 studiepoeng på 3. studieår til norskspråklige valgemner. Arbeidsgruppen har inntil videre valgt ut fire fag, nærmere bestemt Barnerett, Skatterett, Miljørett og Informasjon- og personvernrett. I tillegg skal det være 10 studiepoeng i engelskspråklige valgfag. Det primære forslaget åpner ikke for at studentene kan velge to norsk-språklige valgemner på 3. studieår, for så å ta et engelskspråklig valgemne eller reise på utveksling 5. studieår. Fordi Metode III kommer inne som et nytt obligatorisk fag på 5. studieår, vil også antall valgemner på 5. studieår bli redusert fra tre til to. Som i dag vil således studentene ha 30 studiepoeng til rådighet for å velge bl.a. skatterett. Fordi studiepoengene i forslaget er fordelt mellom 3. og 5. studieår med færre valgmuligheter på 3. studieår, blir det imidlertid mindre muligheter for fagkombinasjoner, herunder til å ta både skatterett og selskapsrett. Det kan føre til at et færre studenter enn i dag vil komme i reell posisjon til å velge fordypning i skatterett på 5. studieår fordi det krever god kunnskap i Grunnleggende selskapsrett. Vi vil forklare dette nærmere nedenfor. Først vil vi imidlertid si litt om viktigheten av skatterettsfaget. 2. Skatteretten trenger en satsning Et formål med valgemnene på 3. studieår er å sikre at et ikke ubetydelig antall studenter hvert år studerer et utvalg av rettsdogmatiske emner som samfunnet har behov for. Skatterett er et fag som særlig utpeker seg i så henseende. Over 90 % av statens inntekter (ca. 1 100 milliarder), og derav finansieringen av velferdsstaten, kommer direkte fra skatter og avgifter. Skattemyndighetene har behov for jurister med basisutdannelse innen skatterett som kan sikre at skattytere, herunder multinasjonale konserner, betaler den skatten de skal til riktig tid. I senere år er det flere og flere jurister hos skattemyndighetene og advokatfirmaene som er mer eller mindre blanke i skatterett når
de begynner som følge at studentmassen i faget gradvis er redusert med årene. Først fikk man en kraftig reduksjon da skatterett utgikk som obligatorisk emne, og deretter har det vært en gradvis reduksjon i takt med at flere drar på utveksling 5. studieår. De to siste årene har kun 10-15 % av årskullet tatt eksamen i Skatterett I. Denne utviklingen har medført at mye av grunnopplæringen i skatterett skjer i praksis, med den følge at skattejuristene risikerer å bli ensidig formet av verdiene som råder i det miljøet de arbeider i. I tillegg blir det lengre innkjøringsperioder med treg saksbehandling. Et eksempel er Skatteklagenemnda som i dag har massive restanser som følge av store forsinkelser hos sekretariatet i Stavanger. Bakgrunnen for restansene er sammensatt, men det er kjent at sekretariatet sliter med rekruttering av jurister med skattebakgrunn. Med dårlig basisutdannelse øker også risikoen for at det blir gjort feil av skattemyndighetene og skatteadvokatene. Det samme gjelder dessuten for enhver advokat som gir råd innenfor privatretten. Det skyldes at skattereglene legger skattekonsekvenser på privatrettslige disposisjonsformer, slik at det kan være risikabelt å gi råd uten kunnskap om skatteretten. I det minste må man vite når skattespørsmålene oppstår slik at man kan henvise klienten videre til fagpersoner i skatterett. Det at skatteretten er et offentligrettslig fag, med tett binding til privatretten, gjør det til et glimrende perspektivfag. I skatteretten kombineres privatrettslige emner slik som f.eks. avtaletolkning, med offentlige rettslige hensyn og prinsipper som f.eks. legalitetsprinsippet, slik at studentenes juridiske overblikk og grunnforståelse utvikles betydelig. Det gjelder allerede i Skatterett I. Forskjellen på Skatterett I og II er særlig hvilke typer disposisjonsformer som behandles. Mens man i Skatterett I tar for seg enklere disposisjonsformer, slik som eksempelvis «salg», herunder drøfter hva som skal til for at det skal foreligge et «salg» i skatterettslige sammenhenger, er disposisjonsformene i Skatterett II mer avanserte. De metodiske spørsmålene er imidlertid i stor grad de samme, og ligger svært nære de spørsmål som står i sentrum av alminnelig rettskildelære. Det vil si at mange av spørsmålene gjelder hvorvidt den naturlig språklige forståelsen av lovteksten skal legges til grunn, herunder om man skal følge den privatrettslige forståelsen av disposisjonsformene som lovteksten refererer til, eller foreta tilpasninger (slik som å tolke utvidende og innskrenkende) i lys av skatterettslige hensyn og betraktninger. Finansdepartementet og skattemyndighetene har uttrykt dyp bekymring for rekrutteringen til skatterettsfaget og er i dialog med både fakultet i Bergen og Oslo for å bidra med ekstern finansiering til skatterettsmiljøet. Vårt fakultet har uttrykt utad at vi ønsker å satse på skatterettsfaget og har foreløpig også fått dekanatet i Oslo med på å arbeide for en hovedsatsning i Bergen, i og med at man allerede har kommet i gang med oppbygningen av miljøet i motsetning til Oslo som har én fagperson i skatterett (professor Arvid Aage Skaar), som går av med pensjon neste år. Det at vårt fakultet satser på skatterett passer også særlig godt med reformen som nå pågår i skatteetaten, såkalt Nye Skatt, hvor Bergen og Oslo blir hovedsentrum for nye skatteetaten (regionene forsvinner, mens toppledelsen og juridisk stab for de to hovedavdelingene vil sitte i Bergen og Oslo). I dialog med myndighetene om finansiering til vårt fakultet, har vi fått tilbakemeldinger på at det viktigste for dem er å sikre at flere studenter får basisutdannelse innen skatterett. Undertegnende har også under flere foredrag for skattemyndighetene uttrykt at skatterett ligger godt an til å få større studentmasse med den nye studiereformen ved at det blir et valgfag på både 3. og 5. studieår, slik at studenter som tar utveksling ikke lenger blir avskåret fra å ta skatterett.
Når det foreløpige utkastet til innstilling på 3. studieår sammenholdes med rammene som gjelder for 5. studieår, synes imidlertid ikke skatterettsfaget å komme bedre ut enn i dag. Vi vil forklare dette nærmere i neste punkt. 3. Foreløpig utkast til innstilling innebærer i realiteten ingen styrking av skatterettsfaget Fordi så få studenter tar skatterett under dagens studieordning vil selv et forslag til studiereform som innebærer at antallet skatterettsstudenter forblir omtrent som i dag, være dramatisk. Fallet i studentmassen er for det meste et resultat av at flere drar på utveksling. Tapet kompenseres heller ikke av at studentene tar skatterett under utvekslingsoppholdet. I motsetning til endel andre valgfag, slik som de engelskspråklige, er skatteretten i stor grad et nasjonalt fag som ikke lar seg studere på utveksling innenfor et normalt studieløp. Internasjonal skatterett/skatteavtalerett forutsetter at man både har Skatterett I, og bedriftsbeskatningsrett, hvilket våre studenter ikke har når de drar på utveksling. Selv om et lavt antall studenter tar skatterett under dagens ordning (ca. 50 i året), tar flesteparten av disse (ca. 40) også Skatterett II. Ut fra arbeidsgruppens foreløpige hovedforslag for valgemnene på 3. studieår, slik det fremgår av bl.a. revidert diskusjonsnotat, sammenholdt med rammene som gjelder for 5. studieår, er det imidlertid grunn til å frykte at Skatterett II vil bli betydelig svekket. Det skyldes at Skatterett II baserer seg på valgemnene Grunnleggende selskapsrett og Skatterett I. Læringsmålene i Skatterett II krever god forståelse for «inntektsbeskatning av aksjeselskaper og aksjonærer og deltakere i deltakerlignende selskaper og sameier». Det vil si at Skatterett II i stor grad handler om den skattemessige behandlingen av selskapsrettslige disposisjonsformer, slik som utbytte, aksjeinnskudd/emisjoner, fisjoner, fusjoner og omdannelse av selskaper. Av grunner som vi allerede har vært inne på, er det nødvendig å ha god kjennskap til de selskapsrettslige disposisjonsformene da sentrale spørsmål i skatteretten typisk er i hvilken grad man skal følge den selskapsrettslige forståelsen av disposisjonsformen eller legge en annen skatterettslig tilpasset forståelse til grunn. For en vanlig student er det således ikke mulig å kompensere for mangelen på selskapsrett, ved å lese litt selskapsrett ved siden av Skatterett II. De ovennevnte selskapsrettslige temaene er heller ikke noe som vil inngå i avtalerett eller obligasjonsrett selv om enkelte andre sider av selskapsretten (selskaper som avtalepart) i fremtiden vil bli tatt opp der. Med det foreløpige utkastet til innstilling blir det dermed vanskelig for studentene å ta Skatterett II. Under dagens studieordning med tre valgfag på 5. studieår går dette fint, fordi man kan ta Grunnleggende selskapsrett parallelt med de to skatterettsfagene (noe bortimot alle studenter som tar Skatterett II gjør). Skal man ta Skatterett II innenfor normal tid etter arbeidsgruppens hovedforslag, forutsetter det derimot at man ikke reiser på utveksling 3. studieår, men tar Skatterett I, samtidig som at man heller ikke reiser på utveksling 5. studieår, men tar grunnleggende selskapsrett (10 poeng,) samt skatterett II (10 studiepoeng). Skulle det i tillegg bli krevd at valgfagene på 5. studieår må være 20 studiepoengs fag, vil det bli umulig å ta Skatterett II innenfor normal tid. Også uten et så rigid krav, vil det imidlertid måtte forventes at få studenter kommer i reell posisjon til å velge Skatterett II innenfor normal tid, fordi det blir så mange forutsetninger som må være til stedet for at det skal være mulig. Skatterett I vil riktignok kunne få en økning i antall studenter når det kan velges både på 3. og 5. studieår under forutsetning at man ikke stiller krav til et omfattende 5. års-fag med fordypning i
bedriftsbeskatning/skatt på selskapsrettslige disposisjoner. Hvor stor gevinst dette vil gi for skatteretten er likevel diskutabelt, tatt i betraktning at man mister studentene som tar fordypning. I tillegg innebærer reduksjonen til to valgfag på 5. studieår at det blir sterkere konkurranse mellom de norske valgfagene, ikke minst mellom skatteretten og selskapsretten. I dag står konkurransen mellom skatterett og selskapsrett på 5. studieår først og fremst mellom fordypningsemnene, fordi man ikke både kan ta Skatterett II og Aksjeselskapsrett fordypning innenfor normal tid. Det foreløpige primærforslaget til reform innebærer imidlertid at samme konkurranse oppstår mellom Skatterett I og Aksjeselskapsrett fordypning på 5. studieår. 4. Skatterettsgruppens forslag For å løse de problemene som er skissert ovenfor mener skatterettsgruppen at studentene ikke bør pålegges et engelskspråklig valgfag på 3. studieår. Eventuelt bør det være tilstrekkelig at studentene har et engelskspråklig valgfag innen utløpet av studiet, for de som ikke drar på utveksling. Det blir da åpning for at studentene kan velge to norskspråklige valgemner på 3. studieår, herunder både Skatterett I og Grunnleggende selskapsrett. Med denne løsningen blir således også selskapsrett et valgfag på 3. år, bl.a. for å sikre at det blir mulig å ta Skatterett II på 5. studieår. Grunnleggende selskapsrett er også et viktig fag i seg selv, noe som illustreres av at det er obligatorisk på UIO. Vårt forslag gir studentene utelukkende flere valgmuligheter. Studentene kan naturligvis som alternativ til skatterett og selskapsrett velge de andre foreslåtte valgfagene på 3. studieår, som i henhold til det foreløpige utkastet er Barnerett, Miljørett, Informasjon- og personvernrett, samt de engelskspråklige fagene. Selv om skatterettsgruppen er enig i at internasjonalisering er viktig, mener vi at det må kunne ivaretas på andre måter enn å redusere skatterettens posisjon ved fakultetet ytterligere. Internasjonaliseringen vil uansett til en viss grad bli styrket av reformen fordi det blir mulighet til å dra på utveksling allerede på 3. studieår, i tillegg til 5. studieår. Etter hva vi kjenner til reiser allerede over halvparten av våre studenter på utveksling, og man kan forvente enda flere på utveksling etter reformen. Skatterettsgruppens hovedsynspunkt er at juristutdanningen i størst mulig grad bør dekke viktige samfunnsbehov, slik som internasjonalisering og skatterettskompetanse, og finne en fornuftig fordeling mellom interessene så langt det ikke er tid og ressurser til å tilfredsstille alt 100%. Under skrivingen av dette notatet har skatterettsgruppen blitt orientert om at fagpersoner innen andre norskspråklige valgemner som er på 20 studiepoeng, slik som f.eks. politi- og påtalerett, kanskje vil være kritiske til å korrigere kravet om engelskspråklig valgfag til innen 5. studieår, idet disse valgemnene trenger de 20 studiepoengene på 5. studieår. Skatterettsgruppen anerkjenner dette problemet. Riktignok er neppe situasjonen for disse fagene like prekær som for Skatterett II, i og med at en stor andel av studentene forventes å dra på utveksling allerede 3. studieår, slik at de har oppfylt kravet til engelskspråklig fag når de kommer til 5. studieår. Skulle imidlertid kravet om engelsk språklig valgemne bli et vesentlig problem for disse fagene, mener skatterettsgruppen at løsningen må være å gi disse fagene dispensasjon fra kravet om engelskspråklig valgemne. Med løsningen som vi skisserer kan studentene som velger Skatterett I og Grunnleggende selskapsrett på 3. studieår, ta fordypning i Skatterett II eller Akseselskapsrett på 5. studieår (ved siden av et engelskspråklig fag). Også om de enten tar Grunnleggende selskapsrett eller Skatterett I i kombinasjon med et engelskspråklig fag på 3. studieår, kan de ta fordypning i skatterett på 5. studieår, da enten i form av Skatterett I og II eller Grunnleggende selskapsrett og Skatterett II. Det er
også åpning for at studentene kan velge helt andre fag på 5. år, slik som opphavsrett og miljørett. Dessuten blir det mulig å ta Grunnleggende selskapsrett i kombinasjon med et annet norskspråklig valgfag på 3. studieår, f.eks. informasjons- og personvernrett, for deretter å ta Skatterett I, i tillegg til et engelskspråklig valgfag, på 5. år. Forslaget baserer seg således på at det fortsatt må være mulig å velge Skatterett I på 5. studieår (10 studiepoeng) uten noen ytterligere fordypning/flere studiepoeng i skatterett. Det innebærer også at alle som drar på utveksling 3. studieår får mulighet til å velge Skatterett I (10 poeng) i kombinasjon med Grunnleggende selskapsrett (10 poeng), på 5. studieår. Når samme valgfag både går på 3. og 5. studieår, må man naturligvis skille mellom studentene i sensuren, og stille noe høyere krav til 5. års-studentene. Dette innebærer imidlertid ingen forskjell sammenlignet med hva vi forstår vil gjelde for de engelskspråklige valgfagene etter det foreløpige utkastet til innstilling. Ved Det juridiske fakultet i Oslo har man dessuten erfaring med en slik ordning. Også den økonomiske ulempen ved å ha samme valgfag både på høst og vårsemester eksisterer allerede under dagens studieordning. Etter skatterettsgruppens syn er det liten grunn til å stille skatterett og selskapsrett dårligere i fremtiden. Den ressursmessige ulempen kan uansett avhjelpes ved at hovedforelesningene digitaliseres, noe som uansett er å anbefale da studentene i så fall kan arbeide aktivt med stoffet ved eksempelvis å sette opptakene på pause, samtidig som de studerer de nærmere bestemte kildene som nevnes av foreleseren. Digitaliseringen gir også rom for å bruke tiden med studentene mer effektivt til å diskutere oppgaveløsning og svare på spørsmål. Det naturlige i den nye studieordningen vil være å ha undervisningen i Skatterett I, Grunnleggende selskapsrett, Barnerett, Miljørett og Informasjons- og personvernrett på vårsemesteret, tilsvarende de engelskspråklige fagene, mens fordypningsfagene undervises i om høsten (og suppleres med digitale opptak fra vårsemesteret for de som skal ta de mer grunnleggende fagene om høsten). For øvrig ønsker skatterettsgruppen å påpeke at det kan være misvisende å omtale noen valgfag som grunnleggende, mens andre for fordypning, fordi det ikke nødvendigvis er slik at sistnevnte fag gir bedre refleksjonsevne enn førstnevnte. Refleksjonsevnen blir ofte best om man øver på juridisk metode i ulike fag, herunder tar en kombinasjon av Grunnleggende selskapsrett og skatterett fremfor f.eks. en ren fordypning i selskapsrett. I utkastet til innstilling uttales det for øvrig at det er ønskelig med valgemner som det står et ordentlig fagmiljø bak, ikke emner som står og faller på enkeltlærere (og i hvert fall ikke emner som er avhengige av eksterne emneansvarlige). Selv om alle kan være enig om at dette er en ideell målsetting, står både skatterett og selskapsrett i en svakere posisjon i den grad dette vektlegges. En fordel med å opprettholde viktige valgfag på tross av svakt fagmiljø er at man lettere kan rekruttere nye fagpersoner. I dag har skatterett kommet i en håpløs rekrutteringssituasjon fordi så mange av kandidatene til å ta dr. avhandling enten er på utveksling 5. studieår eller tar 60-poengs master, noe som i praksis avskjærer dem fra å ta skatterett innenfor normal tid. Det samme gjelder selskapsretten. En studiereform må utarbeides prinsipielt med tanke på å fungere i flere tiår, og da kan det ikke legges avgjørende vekt at undervisningskreftene er svake akkurat i dag. Det vil uansett ta noen år før reformen kommer på plass, noe som gjør det mulig å sette inn ressurser for å styrke et gitt fagmiljø. Forslaget som vi i skatterettsgruppen nå har presentert går utenfor fakultetsstyrets rammevedtak. Det gjelder særlig forslaget om at studentene ikke bør pålegges et krav om obligatorisk engelskspråklig valgfag innen 3. studieår. I forslaget har vi også tatt visse forutsetninger om valgfag
på 5. studieår, da først og fremst at Skatterett I og Grunnleggende selskapsrett må være tilgjengelig som valgfag (uten krav om 20-poengs fordypning). Etter hva vi forstår er det innenfor arbeidsgruppens mandat å drøfte våre forslag. Skulle imidlertid arbeidsgruppen finne det vanskelig å gi utførlige kommentarer til forslaget innenfor rammen arbeidsgruppen har fått, kan det være et alternativ for arbeidsgruppen å sende forespørsel til fakultetsstyret om utvidelse av mandatet, da det er vanskelig å gi et forsvarlig forslag om valgemner på 3. studieår uten å drøfte til hva som blir konsekvensen for de samme valgfagene etter 5. studieår. Hovedpunktene i vårt forslag kan oppsummeres slik: Kravet om at studentene må ha et engelskspråklig valgfag korrigeres slik at det blir tilstrekkelig å ha et engelskspråklig valgfag innen utløpet av studiet, for de som ikke drar på utveksling. Studentene gis mulighet til å velge to valgemner på 3. studieår, herunder både Skatterett I og Grunnleggende selskapsrett eller andre fag som foreslås i innstillingen (per nå: Barnerett, Miljørett, Informasjon- og personvernrett, samt de engelskspråklig fagene). Studenter på 5. studieår gis mulighet til å velge Skatterett I eller Grunnleggende selskapsrett, samt evt. begge fag om de har oppfylt det engelskspråklige kravet, uten at det stilles ekstra krav til fordypning i Skatterett II eller Aksjeselskapsrett. Modellen som fremgår av bl.a. revidert diskusjonsnotat til arbeidsgruppen, blir etter disse endringene seende slik ut: 1 1. år Juridisk forprøve/ex.fac. (Metode I) Arve- og familierett (8 sp) Tings- og immaterialrett (14 sp) Skadebot Avtalerett 2. år Rettsstaten statsrett, europarett, folkerett (inkl. menneskerettigheter) (28 sp) 3. år Obligasjonsrett (28 sp) Metode II (8 sp) Forvaltningsrett (22 sp) Ex.phil.- Rettsfilosofi + språk- og argumentasjonsteori Rettshistorie og komparativ rett (12 sp) Valgemner (2*10 sp) - Barnerett - Grunnleggende selskapsrett - Informasjons- og personvernrett - Miljørett - Skatterett - Engelskspråklige valgemner (flere) Alternativ: Utveksling (30 sp) 1 Skatterettsgruppen har ikke tatt stilling til om løsningene for de obligatoriske fagene i modellen er treffende.