Samtaler med tre basisgruppe lærere 2. semester våren 2013

Transkript

1 1 Helge I. Strømsø Fagområdet for universitetspedagogikk Tlf.: NOTAT Samtaler med tre basisgruppe lærere 2. semester våren 2013 I samtale med Studiedekan Kirsten Sandberg, 18. mars 2013, fremkom det at fakultetet ønsket å vurdere endringer i basisgruppeundervisningen. Det ble enighet om at undertegnede skulle gjennomføre samtaler med fire lærere (2 eksterne og 2 interne) for å få et foreløpig inntrykk av undervisningen i basisgruppene på 2. semester. Studiedekan foreslo fire aktuelle lærere. I midten av april ble det gjennomført samtaler med to eksterne og en intern lærer (problematisk å få satt opp møte med to interne). En mer omfattende kartlegging ble vurdert som for arbeidskrevende i denne omgang, samtidig som tilbakemelding fra et lite antall lærere kan gi grunnlag for å vurdere om en mer omfattende kartlegging er ønskelig. Dersom lærernes erfaringer er i samsvar med annen informasjon fakultetet får og de rammene som har vært lagt for basisgruppeundervisningen, er det trolig ikke nødvendig med en mer omfattende kartlegging. Da kan samtalene med de tre lærerne vurderes som mer utfyllende informasjon om en situasjon som allerede er kjent ved fakultetet. Hvis de tre lærernes erfaringer derimot står i motsetning til fakultetets nåværende inntrykk av basisgruppe-undervisningen, bør en vurdere å hente inn informasjon fra et større antall lærere. Alle de tre lærerne ønsket å formidle erfaringer fra basisgruppeundervisningen. De fremsto som engasjerte og opptatt av å ivareta sine oppgaver på en best mulig måte. Alle de tre lærerne har erfaring med basisgruppeundervisning fra flere semestre, og de har også erfaring med annen undervisning ved fakultetet. Informasjon om basisgruppeundervisning Lærerne har ikke fått nærmere informasjon fra fakultetet om hva basisgruppeundervisningen bør innebære, verken i forhold til målsetninger eller aktiviteter. Ved forespørsel til fakultetet har et par av dem fått tilbakemelding om at aktiviteten i basisgruppene skal tilpasses studentenes behov ( Det kommer an på hva studentene ønsker seg ), samt at basisgruppene skal være mer tverrfaglige enn kursundervisningen. Dette har lærerne opplevd som et noe uklart utgangspunkt, og de har konferert med kollegaer for å høre hvordan andre organiserer basisgruppeundervisningen. En av de eksterne opplevde at flere kollegaer var like usikre på hva de skulle gjøre, mens de to andre lærerne fikk tilgang til et mer strukturert opplegg når de kontaktet Finn Arnesen. Dette opplegget ble brukt som utgangspunkt for planlegging av egen undervisning. Studentene har ikke klare forestillinger om hva basisgruppeundervisning kan innebære når de møter opp. Mange ser ut til å forvente eksamensrettet kursundervisning.

2 2 Første samling På første samling åpner lærerne for at studentene selv kan fremme ønsker om hva de skal vektlegge i basisgruppeundervisningen. Studentene har i liten grad hatt egne ønsker, men noen ønsker seg primært gjennomgang av eksamensrelevante dommer gjerne koblet mot arbeidet i kursgruppen. Lærerne har, til dels klok av skade, hatt forslag til aktiviteter. Blant de tre lærerne varierer det noe. En lærer har presentert en liste over mulige aktiviteter, mens de to andre har startet opp med gjennomgang av dommer. To av lærerne presenterer skriftlige forslag til aktivitetsplaner for semesteret. Samtidig har lærerne understreket at studentene i løpet av semesteret kan fremme forslag til hva de skal arbeide med i basisgruppeundervisningen. Aktiviteter i løpet av semesteret Opplegg basert på Arnesens materiale starter med lesing av deler av en dom, og studentene får i oppdrag å skrive et utkast til dom i saken til neste gang. Domsutkastene blir diskutert i gruppen og vurdert i forhold til høyesterettsdom. Dette opplegget går over 3 4 ganger, mens en videre bruker tid på drøfting av fakultetsoppgaver, disponering av eksamensoppgave, samt lesing og drøfting av dommer. Det varierer i hvilken grad studentene skriver noe mellom møtene i basisgruppene, men lærerne forventer ikke dette ettersom studentene allerede har mye skriving i forbindelse med kurs- og fakultetsoppgaver. I en av gruppene blir også arbeidet med disse oppgavene til dels trukket inn i basisgruppeundervisningen. Derimot forventes det at studentene i alle fall leser dommer og oppgaver på forhånd når disse skal drøftes i gruppene. Det varierer mellom basisgruppene i hvilken grad studentene møter forberedt til undervisningen. En av lærerne har i større grad teoretisk gjennomgang med åpning for spørsmål fra studentene underveis. Dette overlapper delvis med kursundervisningen, men det er noe mer åpning for studentenes innspill i basisgruppen. Andre aktiviteter er prøveeksamen, bruk av domssamlinger, prosedyrekonkurranse, diskusjon av strukturen på fakultetsoppgaver, og et sterkere metodefokus i diskusjonen av cases, dommer og lovtekster. To av lærerne rapporterer at studentene har inntrykk av at det er store forskjeller mellom gruppene i hvordan arbeidet i basisgruppene er organisert og hvilke aktiviteter som inngår. Dette har også medført at enkelte studenter prøver å bytte gruppe. Basisgruppene skal i utgangspunktet ha mer fokus på tverfaglige spørsmål (knyttet til semesterets emner) enn kursundervisning og forelesninger. I dette lille utvalget av lærere varierer det noe i hvilken grad lærerne vektlegger et slikt fokus. Noen synes å primært vektlegge det de kan og har annen undervisning i, mens i alle fall en av lærerne vektlegger det tverrfaglige aspektet eksplisitt. Oppmøte Lærerne melder om godt oppmøte i starten, mens antall studenter daler etter hvert. Det varierer noe fra gang til gang og også mellom gruppene hvor mange studenter som møter, men det synes som om antall deltakere fort går ned mot halvparten. I siste halvdel kan det bli ned mot 1 4 studenter som møter (og noen ganger 0). Lærerne antyder at mange studenter velger å prioritere obligatorisk undervisning, samt eksamensforberedelser fremfor

3 3 basisgruppene. Dette kan også innebære at de studentene som blir igjen i basisgruppeundervisningen får godt tilpasset undervisning og tilsvarende godt utbytte av denne undervisningen. Lærernes synspunkter/forslag Lærerne ser det som et vesentlig problem at det ikke foreligger tydelig informasjon om intensjonene med denne formen for undervisning, og heller ikke informasjon som kan klargjøre for studentene hva basisgruppeundervisningen skal innebære. Dette er relativt ferske studenter, som forventer at basisgruppeundervisningen er i tråd med undervisningsformer de allerede har noe erfaring med (kurs-/seminarundervisning). På dette stadiet har de i begrenset grad forutsetninger for å selv være med på å definere undervisningens form og innhold. To av lærerne vektlegger juridisk metode i undervisningen, og understreker at dette kan fokuseres enda tydeligere fra fakultetets side. En lærer fremhever at det er relativt lite undervisningstid til juridisk metode i dette semesteret, og at basisgruppeundervisning bør bidra til å styrke dette feltet; enten ved å overføre ressursene til metodeundervisning, eller ved å i større grad samkjøre basisgruppeundervisning med undervisning i juridisk metode. Det blir stillt spørsmål ved om det er riktig å bruke såpass store ressurser på undervisning som ikke er obligatorisk, og som studentene i begrenset grad prioriterer, heller enn å bruke ressursene til å styrke den obligatoriske undervisningen. Vurdering Undertegnede har primært kjenskap til basisgruppeundervisning fra samtaler med studiedekan og fra samtaler med de tre lærerne referert over. I tillegg har jeg søkt etter informasjon på UiOs web, der jeg har funnet enkelte dokumenter med referanse til basisgruppeundervisning fra fakultetet og noen sporadiske rapporter fra studentevaluering. Denne vurderingen vil derfor i hovedsak ta utgangspunkt i de samtalene jeg har hatt, men også delvis i de dokumentene som jeg fant på UiOs web, samt et notat fra en basisgruppelærer oversendt fra studiedekanen. Bostadutvalget som ble nedsatt for å følge opp NOKUTs reakkreditering fra 2006, konkluderte i sluttrapporten levert med at det blant annet er for lite lærerkontakt på jusstudiet: Komiteen foreslår videre at det innføres basisgrupper. Det vil si en gruppe med kontinuitet både i forhold til at de samme studentene deltar gjennom et helt semester, og at de undervises av samme lærer. Foreslått modell er: 1 lærer 12 studenter - 1 semester. Små grupper gir mulighet for genuin utveksling og faglig diskusjon hvor studentene spiller hovedrollen, og fagpersoner bidrar til å utfordre studentene til å gå i dybden og til å bruke sine kunnskaper. Mens forelesningene gir spesialistutdanning, skal basisgruppen gi generalistutdanning gjennom å fokusere på ferdigheter som metode, rettskildelære ol. Basisgruppen bør ha

4 4 jevnlige samlinger gjennom semesteret, og ledes av en fast vitenskapelig ansatt. Det er viktig at de ansatte får opplæring i denne undervisningsformen, og at det skapes en forståelse både hos studenter og lærere av hvilken betydning dette undervisningstilbudet har for utviklingen av juridiske kunnskaper og ferdigheter. ( Det er rimelig om fakultetet på nytt vurderer mål og behov for eventuelle revisjoner med utgangspunkt i de intensjoner som førte til igangsetting av basisgruppeundervisningen. Med de erfaringer fakultetet nå har, kan det være behov for å på ny vurdere hva en ønsker og hva som er mulig å få til med dagens ressurser. I notat fra Studieseksjonen v/m. Sinding-Larsen til dekanatet av 20.aug. 2009, fremgår det at det er flere lærere som etterspør konkret informasjon om basisgruppene, som et kurshefte der det fremgår hva basisgrupper er og hva som forventes av underviserne. Når det ikke finnes takker de nei.. Spørsmål om eksplisitte intensjoner og undervisningsformer gjenspeiles også i mine samtaler med lærerne. Det synes dermed som om det gjennom flere år har vært behov for en tydeligere målsetning med basisgruppeundervisningen som kommuniseres til både lærere og til studenter. I rapporten fra Bostadutvalget understrekes at basisgruppene kan brukes forskjellig i ulike avdelinger og på ulike semestre. Det tror jeg er et fornuftig utgangspunkt. I 2. semester tilbys baisgruppeundervisningen til relativt ferske studenter. Studenter på dette nivået vil normalt ha begrensede forutsetninger til å selv spesifisere hva de har mest utbytte av. Det faglige kunnskapsnivået og den begrensede erfaringen som student, gir i liten grad grunnlag for å vurdere hvilke faglige spørsmål de trenger mer tid til eller hvilke undervisningsformer de ønsker seg. En invitasjon på første møte til å definere innholdet i basisgruppens virksomhet gjennom semesteret, kan fort bli oppfattet som mangel på struktur og mangel på mål med undervisningen. I denne fasen av semesteret er det trolig mest hensiktsmessig at læreren har en fast struktur for aktiviteten, mens studentene kan inviteres til å komme med forslag etter hvert. Dette trenger imidlertid ikke å forhindre at en kan ta utgangspunkt i studentenes spesifikke behov fra starten av. En lærer bruker f eks. korte skriveøvelser i undervisningen der målsetningen er å avdekke studentenes forståelse/misforståelser knyttet til bruken av rettskilder. En slik kartlegging kan vise hva studentene har behov for å arbeide med i basisgruppene, og også over tid synliggjøre deres faglige progresjon. Bostadutvalget nevner også muligheten for å bruke såkalt peer-review, der studentenes vurderer hverandres skriftlige arbeider. Samtidig fremkommer det i en evalueringsrapport fra en basisgruppe at studentene ikke trodde de ville få utbytte av å rette hverandres oppgaver. Peer-review har imidlertid vist seg effektivt i flere sammenhenger. Det forutsetter imidlertid at studentene får en struktur for hvordan de skal gi hverandre tilbakemelding, og at de får en gjennomgang av hvilke kriterier de skal vektlegge ved en slik tilbakemelding. Korte skriveøvelser og peer-review er eksempler på aktiviteter der studentene får prøvd ut sine egne kunnskaper/ferdigheter, slik at det blir tydeligere for dem hva de må prioritere å jobbe

5 5 med. Formatet på basisgruppene egner seg godt for slike aktiviteter, og det er viktig at studentene tilbys denne type muligheter til å teste seg selv. Fremmøte på basisgruppeundervisningen synes å være en utfordring, spesielt i siste halvdel av semesteret. Studentene synes å prioritere obligatorisk undervisning og eksamensrettet stoff. Dermed må også aktiviteten i basisgruppene oppleves som eksamensrelevant for at studentene skal prioritere denne aktiviteten. Da er det viktig at eksamen også prøver studentene i kunnskaper og ferdigheter som de kan utvikle i basisgruppene. Hvis f eks. tverrfaglighet er et mål for baisgruppeundervisningen, bør også slik kompetanse være noe studentene ser er en del av det de prøves i til eksamen. Denne korte gjennomgangen tyder på at fakultetet bør vurdere innsatsen i basisgruppeundervisningen i forhold til hva en kan få igjen ved å flytte ressursen til den obligatoriske undervisningen. Kan en f eks. øke lærertettheten i kursundervisningen, øke timetallet i juridiske metode, m.m.? Undervisning i grupper på 2 og 1 (!) studenter, slik det er tilfeller av blant de lærerne jeg har samtalt med, synes å være en begrenset utnyttelse av lærerressursene. Da er det aktuelt å spørre om ressursene bør settes inn i annen undervisning, eller hvordan en kan gjøre basisgruppeundervisningen mer attraktiv for flere studenter. Aller først bør en kanskje gjøre en ny vurdering av formålet med basisgruppeundervisningen, og en litt mer omfattende kartlegging av studentenes deltakelse i denne undervisningen. Helge Strømsø Blindern 28.mai, 2013