Region al pl an for kl im aom sti l l i n g Dei vi ktigaste u tfordri n gan e

Region al pl an for kl im aom sti l l i n g Dei vi ktigaste u tfordri n gan e Innh ald 3.1. Energiforsyning og energibruk i bygg...... 2 3.1.4. Utfordringar......... 2 3.2. Areal og transport......... 3 3.2.4. Utfordringar......... 3 3.3. Næringsliv og teknologi......... 4 3.3.4. Utfordringar......... 4 3.4. Klimavenleg landbruk......... 5 3.4.4. Utfordringar......... 5 3.5. Klimatilpassing......... 6 3.5.4. Utfordringar......... 6 3.6. Forbr uk............ 7 3.6.4. Utfordringar......... 7 3.7. Klimakunnskap og klimakommunikasjon...... 8 3.7.4. Utfordringar......... 8

3.1. Energiforsyni ng og energibruk i bygg 3.1.4. Utfordringar Når det gjeld energiforsyning og energibruk i bygg er hovudutfordringa å bidra til overgangen frå fossil til fornybar energibruk, og energieffektivisere både i bruk og produksjon. Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk over har vi identifisert tre utfordringar : 3.1.4.1. Auka produksjon av fornybar energi er ikkje løysinga aleine I eit klimaomstillingsperspektiv er auka produksjon av fornybar energi ikkje løysinga å leine. Energiforbruket må ned, og bruken av energi må effektiviser ast. 3.1.4.2. Naturinngrep ved etablering av energianlegg må sjåast i eit heilskapleg perspektiv Etablering eller utviding av energianlegg medfører inngrep i naturen, kor u tbygging kan føre til store miljøbelastningar og tap av biologisk mangfald. I det grøne skriftet ve rt det viktig å ta vare på det grøne, dvs. naturen. Ved planlegging av nye anlegg er det krav om konsekvensutgreiingar, kor vurdering av om tiltaket kan gjennomførast skal ta med korleis tiltaket påverkar miljø og samfunn. D et vert gjort vurderingar knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv og kulturminner. Utbygging av fornybar energi fører til fysiske inngrep i naturen, til døme s framføring av vatn og etablering av reguleringsmagasin. E tabler ing av energianlegg i vassdrag kan påverka miljøstilstanden og komme i konflikt med den nasjonale vassforskrifta og Norge sine forpliktinga r til EU sitt va ss direktiv. H ovudformål i vassforskrifta er å oppretthalde ei god økologisk tilstand i vassdraga. De sse krava må takast i vare når det skal planleggast og gjennomførast tiltak i vassdraga. I tillegg til miljøverknadane, kan energiprosjekt k omme i konflikt med turist næringsinteresser og friluftsinteresser. Produksjonen av fornybar energi har ei viktig rolle i ei klimaomstilling av samfunnet. Produksjon av utsleppsfri straum har store fordele r for miljø og klima både nasjonalt og internasjona lt. Utfordringane er d ei negative verknadane på lokalsamfunnet og naturen, med risiko for tap av artar og naturtypar av nasjonal og internasjonal verdi. Det ein utfordring i å ta heilskaplege omsyn i planlegginga, da handtering av kraftsaker ofte vert vurd ert enkeltvis. Det er viktig å vurdere risiko for negative sumeffektar av fleire enkelt e prosjekt, samt å vekt e fordelane og konsekvensar globalt, regionalt og lokalt i eit heilskapleg perspektiv. 3.1.4.3. Kostnadskrevjande å sikre energieffektiv e bygg Eldre bygg med lite fleksible løysingar for tekniske system gjer det til krevjande og kostbart å redusera energibruken. Sjølv tiltak med relativt stor t potensiale for energieffektivisering kan vere vanskeleg å forsvare ut frå eit økonomisk perspektiv. I by gningsmasse med høgare nivå av energieffektivitet vil det medføra enda meir omfattande tiltak og investeringskostnader for å oppnå enda betre resultat. Energioptimalisering av nye bygg må tidleg inn som ein del av planlegginga for å sikre at bygga ikkje ve rt meir kostbare enn nødvendig. Det er generelt meir kostnadskrevjande å bygge verkeleg energieffektivt, men ved nye bygg må ein vurdere kostnad både i byggefase og i driftsfase i eit langsiktig perspektiv. 2

3.2. Areal og transport 3.2.4. Utfordringar Når det gjeld areal og transport er hovudutfordringa å legge til rette for ei areal - og transportplanlegging som både bidreg til å redusere klimagassutsleppa i fylket, men også gjer oss godt nok budd på dagens og framtida sine klimautfordringar. Med utgang spunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert seks utfordringar: 3.2.4.1. A uka gang og sykkelbruk Å auke gang og sykkelbruk er ein utfordring i eit spreidtbygd fylke med store avstanda r, kor bilen tradisjonelt har vore hovudframkomstmiddel for persontrafikk. I fylket er det i tettstadane med kort avstand mellom bustad, skule, jobb, servisetenestene m.a. potensiale for å auka gange og sykkelbruk. Topografi og fysiske føresetnadar kan vere ein barriere for å gå og sykle meir, men for mange handlar det også om holdningar og at bil er eit lett og komfortable framkomstmiddel. 3.2.4.2. Redusere utslepp frå transportsektoren Å redusere utslepp frå transportsektoren er ein an na utfordring i Sogn og Fjordane enn i storbyområde. I e it spreidtb ygd fylke med grisgrendt folkesetnad og dei naturgitte tilhøva, er det utan om i dei største tettstadar relativt lite potensiale for stor auke i kollektivandelen, og bilen vil for mange framleis vere eit hovudframkomstmiddel for persontrafikk. I tillegg til å redusere transportmengda er utfordringa at u tsleppsreduksjon må skje ved å legge til rette for å bruk av låg - og nullutsleppkøyretøy. 3.2.4.3. Redusere utslepp frå kollektivtilbod: ferje, båt og buss Ferje, båt og buss er kollektivtilbod med store utslep p, og det er e in utfordring å legge om til låg - og nullutsleppst ransport. Ei omlegging til låg - og nullutsleppsteknologi innan kollektivtransport er avhengig av både tekniske og økonomiske moglegheiter til å ta i bruk slike l øysingar. 3.2.4. 4 Å ta omsyn til klimasårbarheit i arealplanlegginga Arealplanlegging er eit viktig verktøy for lokalsamfunnsutvikling og klimaomstilling. Men det er ein utfording både økonomisk og teknisk å ta omsyn til klimasårbarheit i arealplanlegging. 3.2.4.5. Mest m o geleg s amordn ing av areal -, bustad - og tran sportplanlegging a Heilskapleg samfunnsplanle gging og lokalsamfunnsutvikling er nødvendig for å klimaomstille samfunnet. Gjennom samordning av areal -, bustad - og transportplanlegging kan ein til døme s legg e til rette for redusert transportbehov og stimulere til kortare reiser. Samordning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og mellom offentleg og privat sektor er ein utfo r dring. D et er mangel på samordning av ansvar og myndigheit, og det er mange involver te og motstridande interessefelt. 3.2.4.6. Prioritere rett innafor dei økonomiske rammene Økonomiske vilkår set rammene for i kva grad og kor fort klimaomstilling kan skje. Klimatilpassing, bruk av ny teknologi, nye energikjelder og omlegging ti l låg - og nullutslepp løysingar krev ny e (og store) investeringar. Til døme vil dei økonomiske rammevilkår a i fylkeskommunen ikkje strekk e til for å føra vidare dagens kollektivtilbod og samstun des legge om til låg - og nullutslepp løysingar. Utfordringa er å priori t ere rett innanfor dei økonomiske rammer. 3

3.3. Næringsliv og teknologi 3.3.4. Utfordringar Når det gjeld næringsliv og teknologi er hovudutfordringa å legge til rette for å styrke og omstille det lokale næringslivet, så det grøne skiftet fører til vekst for verksemdene i fylket. Med utgangspunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert f e m utfordringar : 3.3.4. 1. Bygge kompetanse og nytte ressursar for klimaomstilling hjå både små og store bedrifter Næringslivet i Sogn og Fjordane består i h ovudsak av små og mellomstore bedrifter. Desse bedriftene vil ikkje ha tilgang til den same kompetansen og ressursane som dei store bedriftene innanfor det grøne skiftet. Næ ringslivet i fylket må ha hjelp til å sjå kva konkurrensefortrinn det l i gg i å t ilby klimavenlege produkt og tenester. Det li gg ein utfordring i å s ørge for at hjelpemiddelapparatet er i stand til å tilby den rette kompetansen og god rettleiing til alle bedrifter innanfor det grøne skiftet. 3.3.4. 2. Satse både på å bruke eksisterande og å utvikle ny teknologi Få å få til det grøne skifte t er det ikkje b erre å utvikle ny teknologi. E ksisterande teknologi, kombinert med forsking og innovasjon kan nyttas t for å komme fram til nye og berekraft ige løysingar. E rfaringar og arbeidsmetodikken frå til døme s hydr ogenprosjektet kan byggast vidar e på og brukast i nye prosjekt. 3.3.4. 3. Reiseliv og spesielt cruiseturismen er avhengig av fossil brensel og har stort potensiale for utsleppsreduksjon Det l i gg ein utford ring i problem stillinga knytt til reiselivet med ureining spesielt frå cruiseskip. For å få løys t miljøproblema knytt til denne industrien er det viktig at politikarane vurder er dei ulike tilrådingane frå Cruise - strategien. Både når det kjem til miljøkrav, investeringar i infrastruktur og mulige avgifter ell er skattar knytt til denne type turisme. Når det kjem til turistbransjen utanom cruise trengs det forts at t å arbeide knytt t il berekraftig reiseliv og støtte til å miljøsertifisere reiselivsbedrifter. 3.3.4. 4. Omlegging av oljeverksemda vil påverke næringslivet i fylket Oljeverksemda har store utslepp, og vi må sjå på k orleis omlegging av oljeverksemda vil påverke næringslivet i fylket. Det er viktig å posisjonere seg for utviklinga for oljeverksemda framover. Tilby dei løysingane som bransjen etterspør når dei skal nå klimamåla sine. 3.3.4.5. Forbrukaren sin kunnskap til å vel je klimavenlige produkt og tenester Næ ringslivet er avhengig av at nokon etterspør og kjøper dei produkta og tenester som blir produsert. Forbrukaren sin kunns kap og lyst til å velgje klimavenlege produkt og tenester er derfor viktig, om næ ringslivet skal få til det grøne skifte t. Det handlar både om kun nskap, interesse og holdning hos den priv ate forbrukar, samt korleis det offentle ge sett opp anbod, mi n s tekrav o g miljøkrav. 4

3.4. Klimavenleg landbruk 3.4.4. Utfordringar Når det gjeld klimavenleg landbruk er hovudutfordringa å legge til rette for at næringa i fylket kan drive på ein meir klimavenleg måte, samt å tilpasse seg framtida sine klimautfordringar. Utsleppsreduksjon frå landbruket i fylket skal ikkje vere på grunn av nedlegging av gardar. Med utgangspunkt i utgreiinga av status og utviklingstrekk har vi identifisert fem utfordringar: 3.4.4.1. Matproduksjon gjev klimagasutslepp Matproduks jon g ir utslepp av klimagassar. Utfordringa er at a uke i matproduksjon vil gi auke i klimagassutslepp om ein ikkje arbeid er med å redusere utsleppa per produsert eining. 3.4.4.2. Fo rvalting av jordbruksarealet som sikrer m atsikkerheit og klimavenlig matproduksjon Kombinasjon av klimautfordringane, sentralisering, folketalsauke og auka behov for mat gir utfordingar for forvaltning av jordbruksarealet. Matproduksjon og matsikkerheit møter ulike konfliktar knytt til arealdisponering og auka press på landbruksareal. N asjonal og lokal landbruksproduksjon er viktig for å sikre mat til eiga befolkning. Ein større del av lokalprodusert fôr og mat vil redusere klimagasutsleppet frå transport av innsatsfaktorar og matvarer, men det krev auka arbeidsinnsats eller utvikling av ny teknologi å ta i bruk lokale ressursar som beite i utmark. 3.4.4.3. Endra klimatiske vilkår krev ny kompetanse for å k lare omstillingane Nasjonale krav om utsleppsreduksjon krev kunnskap om nye driftsmåtar. Dette vil vere knytt til tema som fôring av husdyra, lagring og spreiing av husdyrgjødsel, gjødsling og hausting av gras, jordpakking og drenering, og bruk av maskine r og utstyr i eit endra klima. I tillegg treng landbruket kunnskap om klimatilpassing. Eit endra klima vil gje nye utfordringar med sopp og skadedyr, men h ovudutfordringa ser ut til å vere større v ariasjon i klima. Landbruket må tilpasse seg meir nedbør, l engre periodar med tørke, meir varme og større fare for frost i kritiske periodar om våren. Endra klimatiske vilkår krev kompetanse og omstillingsevne hos gardbrukaren for å møte nye utfordringar. 3.4.4.4. Kunnskapsbasert produksjon, med basis i forsking, utgreiing og rådgjeving Endringar må møtast med kunnskap. Det er avgjerande at det skjer landbruksrelatert forsking på Vestlandet. Dette gjeld særleg innan planteproduksjon knytt til gras, frukt og bær, men også på område som næringstilgang og utslepp av klimagassar. For å sikre framtidig matproduksjon på Vestlandet må ein finne fleksible driftsmåtar og tekniske løysingar som er tilpassa eit endra klima. Det er trong for å gjere forskingsresultat om til praktisk jordbruk på kvart einskild gardsbruk, og å p rioritere dei tiltaka som har størst reduksjon av klimagass utslepp per produsert eining. 3.4.4.5. Kapitaltilgang for å gjere omstillingane Mange av dei skisserte tiltaka krev investeringar. Ein auka produksjon av frukt og bær krev investeringar i dekkesys tem mot nedbør og frost. Eit anna døme er tiltak for lagring og spreiing av husdyrgjødsel. Dersom gjødsla skal behandlast krev dette store investeringar i anlegg og infrastruktur. 5

3.5. Klimatilpassing 3.5.4. Utfordringar Når det gjeld klimatilpassing e r viktige utfordringar knytt til å redusere samfunnet sin sårbarheit for endringa r i naturen og samfunnet lokalt og globalt, samt endringar i politikk som følgje av klimaendringane. Hovudutfordringa innan klimatilpassing er handtering a av det arbeid kommunane er pålagt å gjere kring klimatilpassi ng. Det li gg store utfordringar, både knytt til manglande kompetanse, kapasitet og økonomiske ressursar i kommunane. Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk har vi identifi s ert følgjande tr e utfordringar: 3.5.4.1. Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om konsekvensar av klimaendringar hos kommunale, regionale, statlige og private aktørar For at ein skal lukkast med å redusere klima sårbarheit i samfunnet er det avgjerande at ein har tilstrekkele g kompetanse og eit tilstrekkele g kunnskapsnivå om konsekvensane av klimaendringane på risiko og sårbarhet. Utf o rdringa om tilstrekkele g kompetanse er til døme s knytt til både næringslivet, arealforvaltning, beredskap og samfunnssikkerheit, og samhandling på tvers av aktørar. 3.5.4.2. Tilpasse eksisterande infrastruktur til auka påkjenningar som følgje av meir ekstremv ê r Eksisterande infrastruktur l fylket sin bygningsmassen, vegnett, VA - inf rastruktur, kraftforsyninga og kommunikasjon er auka risiko for å bli ram ma av kritiske br ot, som følgje av ekstremvêr og fleire naturhendringar. Stengte vegar og framkomst problem og manglane kommunikasjon er spesielt kritisk. Det li gg ein stor utfordring i å tilpasse eks isterande infrastruktur til auka påkjenningar som følgje av meir ekstremvêr. Dei venta klimaendringane vil auke drifts - og vedlikehaldskostnader, og det er vanskel e g å vite sikkert kor neste hending rammer, og umuleg å sikre alt. 3.5.4.3. Planlegging og bygging av ny infrastruktur I planlegging og bygging av ny infrastruktur er det ein utfordring å dimensjonere til framtidig og n o verande klimaendringar. Vidare kjem i overordna planlegging spørsmål om lokalisering. 6

3.6. Forbruk 3.6.4. Ut fordringar Når det gjeld forbruk er hovudutfordringa å endre forbruksmønsteret til innbyggjarane i fylket, inkludert både innkjøp, forbruk og av fall. Med utgangspunkt i status og utviklingst rekk over har vi identifisert tre utfordringar : 3.6.4.1. Effektivisering, substituering eller redusering av forbruk. I prinsippet er det tre måt ar forbruket kan endrast på; gjennom effektivisering, substituering eller redusering av forbruk. Endre forbruks mønster vert normalt knytt til effektivisering og substitu ering; endring v ed redusering blir normalt kalla å endre forbruks volum. Reduksjon av forbruksvolum er økonomisk og praktisk enklast å f å til, men også vanskelegast, då det betyr meir drastisk endring i måten vi lever livet vårt på. Til døme s kan ein effekt ivisere sitt energiforbruk ved å bytte ut den gamle bil en med e i n meir energieffektiv bil. Eller ein kan substituere sit t forbruk og køyre kollektivt i staden for med privatbil. Å r eduser e sitt forbruk vil resultere i at ein må reise mindre. 3.6.4.2. Innbyggjarane sitt støste klimafotavtrykk kjem frå «Biff, Bil og B ustad» De n største effekt a på innbyggjarane sitt private klimafotavtrykk kan oppnåast ved å endre forbruksmønster knytt til «Biff, bil og bustad». Spesielt er det vår t forbruk av kjøtt og fl y reiser som sl e pp ut mest klimagassar. Men det er ikkje lett å endre h a ldning og åtferd. Varig åtferdsendring handlar om å vite, ville og kunne. Klimavenl e g e val og infrastruktur må vere tilgjengeleg. Kapittel 7 g jer greie for potensialet for samfunnsendri ng ved god klimakommunikasjon og klimakunnskap. 3.6.4.3. Offentlege verksemder kan gå føre som eksempel nå r det gjeld klimavenleg forbruk Å endre forbruksmønsteret til innbyggjarane i fylket er tett knyt t opp mot forbruket i fylkeskommunen si eiga verksemd. Som samfunnsutviklar og arbeidsplass for rundt 1400 tilsette har ein muligheit til å gå f ø r e med det gode døme for ein auka bevisstheit om og praktisering av eit klimavenl e g forbruksmønster. Vidare kan fylkeskommunen som ein stor innkjøp a r gjennom si etterspørsel og krav til innkjøp stimulere til det grøne skifte t. 3.6.4.4. Investors kompetanse til å stille gode miljøkrav Å stille gode miljøkrav er vanskeleg, og ein treng bestillarkompetanse, god marknad skunnskap og resursar til oppfølging. Konsekvensen av å stille strengare miljøkrav er at ein må drive med kompetanseheving og flytte kapasitet frå andre område. 3.6.4. 5. Ulik handtering av avfall i fylket Avfall kan nyttast som rå stoff for nye produkt og tenester, dersom vi jobbar med å bruke om avfallet eller gjenvinne materiala. Ressurseffektiv avfallshandtering vert difor viktig. I n nsamling av husholdningsavfall i fylket er organisert gjennom ulike renovasjonsselskap og s ystem f or materialattvinn ing og sorteringsgraden er ulik. 7

3.7. Klimakunnskap og klimakommunikasjon 3.7.4. Utfordringar Når det gjeld klimakunnskap og klimakommunikasjon er hovudutfordringa å bidra og legge til rette for utdanning av ein ny nullutsleppsgenerasjon, samstundes som ein aukar kunnskapen i den vaksne generasjonen. Avsnittet om status og utviklingstrekk synliggj e r kompleksiteten i denne utfordringa. Med utgangspunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert fire utfordringar : 3.7.4.1. Klimakunnskap i heile utdanningsløpet Skulen er ein viktig arena for utdanning av ein nullutsleppsgenerasjon. G jennom heile utdanningsløpet frå barnehage til vidaregåande opplæring og høgare utdanning, er rammene s e tt for utdanning og opplæring av ungdom. Om samfunnet skal klimaomstillast og næringslivet skal endras t frå fossile til fornybare og grøne næringar, må vi ha t ilgjengelege faglege ressursar i skulen og hjå lærarane. I fylket i dag eksisterer det fleire og ulike studieprogram og klimarelaterte undervisingstilbod. U tfordrin ga ligg i å behalde og styrke de sse tiltaka, i tillegg til å utikle undervisningstilbodet fylket. Vidare ligg utfordringa i å sikre nødvendig kompetansenivå blant lærer. ti l heile 3.7.4.2. Grunnleggande psykologiske mekanismar som hindrar oss i å handle D et er utfordrande å få menneske, verksemder, næringar og avgjerdstakarar til å forandre seg. Som klimapsykolog Stoknes legg fram er det nokon grunnleggande psykologiske mekanismar som hindrar oss i å handle i klimasaka. Likeeins er det identifisert nokon kommunikasjons strategiar for korleis vi kan skape samfunnsendring, positive løysingar og mein ingsfulle handlingar knytt til klima. Utfordringa ligg i å skape visstheit og kunnskap om betre klima kommunikasjon. 3.7.4.3. Klimakunnskap kan ikkje aleine endre samfunnet, fylket treng h andlingskunnskap og handlingsrom I det grøne skiftet har kunnskap og kommunikasjon ei viktig rolle, men klimakunnskap kan ikkje å leine endre samfunnet. Utfordringa ligg i å legge til rette for handling gjennom handlingskunnskap og handlingrom. I søket etter nye løysingar som kan gjere klimaomstillinga lettare og betre vert nye tankar, innovasjon og utvikling av teknologi viktig. Fylket treng handlingskunnskap, kompetanse innan entreprenørskap og innovasjon. For å endre åtf erd må ein vite, vill e og kunne. F or folk flest krev endringa r av åtferd at klimavenle ge val er enkle og tilgjengele g e. Fylket treng fysiske rammer, som gir rom for handling. 3.7.4.4. Konsistent klimakommunikasjon i fylke t Fylke t kan ta aktiv del i formidling av klimakunnska p og gjennom ord og handlingar bidra til at klimautfordringane og klimaløysingane blir sett på dagsorden. Som samfunnsutviklar, interesseorganisasjon, arbeidsgjevar, stat eller kommune har ein posisjon kor ein kan formidle klimakunnskap, ålene eller i sama rbeid med andre. U tfordring a li gg i å ha ein tydele g klimaprofil og konsistent klimakommunikasjon, som er lett å forstå. 8