Plukkanalyse restavfall 2010

ROAF Plukkanalyse restavfall 2010 Analyse av restavfall fra hente- og bringeordninger Utgivelsesdato 14.12.2010 Saksbehandler Jørgen Saxegaard Kontrollert av Godkjent av Status Oppdragsgiver Henrik Huse Linnerud Kjetil Hansen Endelig Romerike Avfallsforedling IKS Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: *22 57 48 00 E-post: post@hjellnesconsult.no www.hjellnesconsult.no

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 2 Innhold Side 1. INNLEDNING... 3 2. RESTAVFALL FRA HENTEORDNINGEN GJENNOMFØRING OG RESULTATER... 4 3. RESULTATER... 8 4. RESTAVFALL FRA GJENVINNINGSSTASJON GJENNOMFØRING OG RESULTATER...12 VEDLEGG...16 Tabeller Side Tabell 1: Sammensetning av restavfall pr. område og samlet (prosentfordeling og årlig mengde) 8 Tabell 2: Sammensetning av restavfall fordelt på dagens ordning... 9 Tabell 3: Sammensetning av restavfall fordelt på fremtidig ordning... 10 Tabell 4: Finsortering hardplast i ulike plasttyper... 11 Tabell 5: Sammensetning av restavfall fra gjenvinningsstasjonen... 13 Tabell 6: Fraksjoner fordelt på returordninger... 14 Tabell 7: Avfallsfraksjoner ved sortering iht. Veileder for plukkanalyser... 18 Figurer Side Figur 1: Sammensetning av restavfall fordelt på dagens ordning... 9 Figur 2: Sammensetning av restavfall fordelt på fremtidig ordning... 10 Figur 3: Fordeling av restavfall, to containere fra gjenvinningsstasjon... 14 Bilder Side Bilde 1: Restavfall fra et prøveområde i omlastingsbygget... 5 Bilde 2: Uttak av prøver restavfall til sortering... 5 Bilde 3: Sorteringsbeholdere plassert i ring rundt sorteringsbordet.... 6 Bilde 4: Sortering av restavfall.... 6 Bilde 5: Eksempel plast, HDPE... 11 Bilde 6: Eksempel plast, PP... 11 Bilde 7: Eksempel plast, PS... 11 Bilde 8: Eksempel plast, PET... 11 Bilde 9: Sortering av avfall fra gjenvinningsstasjon... 15 Bilde 10: Plastfraksjon (ikke emballasje)... 15 Bilde 11: Eksempel på avfallsprøve... 15 Bilde 12: Veiing av sorteringsbeholdere med jekketralle med elektronisk vekt.... 15

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 3 1. INNLEDNING Foreliggende plukkanalyse er gjennomført av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) med bistand fra (HC). HC og ROAF har i samarbeid planlagt og gjennomført av arbeidene. HC har utarbeidet foreliggende rapport. Plukkanalysen omfatter tre områder med ordinært restavfall fra henteordningen og to containere med restavfall fra gjenvinningsstasjonen på Bøler. Sorteringsarbeidet ble utført på tre dager, dvs. mandag 1. november, tirsdag 2. november og onsdag 3. november 2010. Følgende personer deltok i sorteringsarbeidet: ROAF: Erik Trandem, Kirsti Fjeld, Jan Andre Ruud og Vegard Aasdalen HC: Jørgen Saxegaard TITECH v/jacob Rognhaug og Mepex Consult v/kjell Fredriksen var til stede ved finsortering av den siste prøven av restavfall fra henteordningen. Finsorteringen omfattet ytterligere sortering av plastfraksjonen i ulike plasttyper. Innsamling og transport av restavfall fra henteordningen fra tre prøveområder ble utført med komprimatorbiler tilhørende RenoNorden AS. Det ble tatt ut to containere med restavfall fra bringeordningen på gjenvinningsstasjonen på Bøler til sortering utendørs. Mannskapene på ROAFs anlegg på Bøler har assistert med hjullaster for uttak av prøve og bortkjøring av avfallet etter sortering. Personellet ved Bøler avfallsanlegg har vist stor velvilje og lagt forholdene godt til rette, slik at plukkanalysen ble gjennomført uten praktiske problemer.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 4 2. RESTAVFALL FRA HENTEORDNINGEN GJENNOMFØRING OG RESULTATER 2.1 Metodikk og metode valg I hovedsak er avfallsanalysen gjennomført i henhold til Avfall Norges Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall utarbeidet i 2005, heretter benevnt veilederen /1/. Veilederen beskriver forskjellige metoder for gjennomføring av plukkanalyser (avfallsanalyser). Det er beskrevet tre metoder for prøveuttak i veilederen, og det velges mellom en av disse på bakgrunn av bruksområde og utvalgsmetode for avfallsanalysen. Det vises til veilederen for nærmere beskrivelse av metodene. For denne avfallsanalysen er det gjort uttak av samleprøver, dvs. sortering av lass, fra ulike områder/strata (metode 3 i veilederen). Det anbefales å benytte som et minimum de samme områdene også ved senere plukkanalyser, noe som kan være aktuelt etter innføring av utvidet kildesortering av matavfall og plastemballasje. Slik kan ROAF på best mulig måte kartlegge utviklingen over tid, samt eventuelle forbruks- og holdningsendringer. 2.2 Prøver Henteordning for restavfall En utfordring ved analyse av avfall er å oppnå representative resultater. Det er umulig å analysere hele avfallsstrømmen, så det må tas ut representative prøver til analyse. Disse må være veldefinerte og representere ulike boligtyper, tett/spredt bebyggelse, ulik befolkningssammensetning med tanke på utdanning, inntekt osv. Resultatene skal kunne anvendes til oppskalering ved kobling med tilgjengelig statistiske data over folkemengde, boligstruktur m.m. For denne analysen ble det valgt tre forskjellige boligområder som langt på vei representerer et gjennomsnitt av kommunene i ROAF. Resultatene fra avfallsanalysen har blitt oppskalert til å gjelde alle innbyggere i ROAF-området. Prøve 1, samlet inn og sortert mandag 1. november: Blokkbebyggelse, containerbil Restavfall fra området rundt Løvenstad i Rælingen og blokkbebyggelse i Lørenskog. I all hovedsak må denne prøven defineres som boligblokk, tettbygd strøk. Prøve 2, samlet inn tirsdag 2. november og sortert 3. november: Eneboliger, Strømmenbilen Restavfall fra området gamle Skjetten og ned mot Strømmen stasjon. I all hovedsak må denne prøven defineres som enebolig, tettbygd strøk. Prøve 3, samlet inn og sortert onsdag 3. november: Spredt bebyggelse, Enmannsbil i Nittedal. Restavfall fra området nord for Rv4 fra Slattum og opp mot Rulseveien i Nittedal. I all hovedsak enebolig, mest spredt bebyggelse.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 5 I følge Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) er fordelingen av boligtyper i ROAFs medlemskommuner ca. 20 % blokker i tett bebyggelse, ca. 70 % enebolig/småhus i tett bebyggelse og ca 10 % enebolig/småhus i spredt bebyggelse. Denne prosentfordelingen er benyttet ved beregning av vektet gjennomsnitt for resultatene for de tre områdene. Område for prøve 1 er vektet 10 % da dette er blokker. Område for prøve 2 er vektet 65 % da dette hovedsakelig er enebolig i tett bebyggelse. Område for prøve 3 er vektet 15 % da dette er mest spredt bebyggelse, men noe innslag av tett bebyggelse. Fordelingen må anses som omtrentlig. Restavfall samles inn ukentlig i ROAF området. Restavfallet til analysen ble samlet inn på ordinær tømmedag. Det ble ikke samlet inn avfall fra næringskunder. Restavfallet fra to av områdene ble ikke komprimert på bilen. Fra et av områdene ble avfallet komprimert, selv om renovatøren hadde fått beskjed om ikke å gjøre dette. Avfallet som var komprimert tok litt lengre tid å sortere, fordi det var noe mer sammenpresset enn avfallet som ikke var komprimert. 2.3 Uttak av prøver og grovsortering Veilederen for plukkanalyser beskriver flere måter å ta ut prøver fra et lass med avfall. Hovedprinsippet er tilfeldig utvalg for å få representative prøver. Det foreslås i veilederen koning og kvartering. Dette innebærer at avfallet som det skal tas prøve av blandes med hjullaster, som deretter deles i fire like store deler. To deler velges ut, og disse blandes igjen. Dette gjentas til ønsket prøvestørrelse er oppnådd. Denne metoden knuser avfallet, noe som er uheldig for avfallsanalysen da knusingen vanskeliggjør sorteringen. Av den grunn ble ikke koning og kvartering benyttet i denne plukkanalysen. Etter innsamling av restavfall fra de tre områdene ble avfallet veid inn på Bøler avfallsanlegg. Deretter ble avfallet tømt på fast dekke i omlastingshallen. Lasset med avfall ble blandet forsiktig med hjullaster uten at avfallet ble ytterligere knust. Deretter ble prøver tatt ut fra forskjellige steder i haugen og tømt i 660 liters beholdere. Mengde avfall fra lasset som ble tatt ut til sortering (prøveutvalget), var 3 stk. fulle 660 liters beholdere som ble veid på jekketralle med elektronisk vekt. Størrelser på primærprøvene fra innhentet restavfall fra husholdning: Prøve 1, 5160 kg (sortert 1.11) Prøve 2, 5500 kg (sortert 3.11) Prøve 3, 4660 (sortert 3.11) Bildene nedenfor viser uttak av prøver fra lass med restavfall. Prøvene ble tatt med hjullaster. Bilde 1: Restavfall fra et prøveområde i omlastingsbygget Bilde 2: Uttak av prøver restavfall til sortering

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 6 2.4 Sortering av restavfall fra henteordningen Sortering av restavfall, dvs. finsortering i 31 fraksjoner/komponenter (inkl. finstoff), ble utført i garasjen på Bøler avfallsanlegg. Det ble lagt vekt på å redusere mulighetene for ulike rutiner for sortering, som evt. kan påvirke resultatet. Det ble foretatt en gjennomgang av arbeidsopplegget med alle deltakerne ved oppstart. Underveis oppstod det behov for å foreta en del avklaringer. Plakat med hva som inngår i hver fraksjon ble festet på hver sorteringsbeholder. Analyse av sammensetningen av avfallet skjedde ved håndsortering. Prøvene med restavfallet i 660 liters beholdere, som på forhånd var veid på jekketralle, ble deretter lagt på sorteringsbord/sikt med 10 mm spalteåpning. Sikten lå på en stabel med europaller. Oppsprettet plastsekk ble lagt under sikten for å samle opp finstoff som falt gjennom risten. Hver fraksjon i restavfallet ble plukket for hånd og lagt i 140 liters beholdere for den aktuelle fraksjon som var stilt opp rundt sorteringsbordet. Før sortering ble tomvekt registrert for alle beholdere som fraksjonene ble lagt i. Finstoffet som samlet seg på plasten under risten ble tømt over i en beholder og veid. Når hele avfallsprøven var sortert, eller etter hvert som noen sorteringsbeholdere ble fulle, ble beholdere med sorterte fraksjoner veid på en elektronisk plattformvekt. For kvalitetssikring ble det kontrollert at samlet vekt etter sortering var i samsvar med vekten før sortering. Vekt av innveid prøve og summen av vekten til de sorterte fraksjonene kan erfaringsmessig variere med opptil 1-2 prosent pga. fordamping, avlesningsinndelingen på vekter, måleusikkerhet mv. Hvis avviket var større enn to prosent, skulle det sjekkes at alt avfallet var veid, og eventuelt skulle komponentene veies på nytt. Dette var ikke nødvendig ved denne analysen, da alle prøvene var innenfor grensen for avvik på to prosent, dog med unntak av en prøve av papirfraksjonen som hadde litt større avvik enn to prosent (men så lite at det anses som tilfredsstillende). Nedenfor er det vist noen bilder fra vaskehallen hvor sortering ble gjennomført. Bilde 3: Sorteringsbeholdere plassert i ring rundt sorteringsbordet. Bilde 4: Sortering av restavfall.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 7 Ved sortering av avfall må det tas visse praktiske og hygieniske hensyn. Videre er det et mål å unngå unødvendig eksponering for støv, muggsporer, bakterier og ekstrem lukt av f. eks. nedbrutt rekeskall, fisk mv. Fullstendig separering av alle fraksjoner kan bety et vesentlig økt tidsforbruk som ikke står i forhold til nytteverdien av slik fullstendig separering. Av praktiske hensyn vil en slik sorteringsanalyse derfor ikke bli 100 prosent nøyaktig. Eksempler på praktiske og hygieniske tilnærminger er nærmere beskrevet under kapittel 4.1 om Mulige feilkilder. Når det gjelder fraksjoner som avfallet ble sortert i, ble det som nevnt valgt å bruke nivå 3 i veilederen, se fraksjonsliste i kap. 4.2. Dette gir i utgangspunktet sortering i 24 fraksjoner/komponenter (inkl. finstoff). Fraksjon nr. 24 (finstoff) ble deretter fordelt på matavfall og uorganisk avfall. I tillegg til veilederens 24 fraksjoner for nivå 3, ble følgende fraksjoner ytterligere sortert: Emballasje av hardplast ble sortert i fire forskjellige plasttyper; Polypropylen (PP), Polyetylentereftalat (PET), Polystyren (PS)og polyeten med høy tetthet (HDPE). Emballasje av mykplast ble sortert i to plasttyper; polyeten med lav tetthet (LDPE ) og annen folie Emballasje av metall ble sortert i to typer; magnetisk og ikke-magnetisk Bakgrunnen for sortering av flere plast- og metallfraksjoner enn veilederens nivå 3 er fordi ROAF har under planlegging et anlegg for mekanisk/optisk sortering av restavfall. Totalt ble det således sortert i 31 fraksjoner. Det vises forøvrig til kap. 4.2 for en mer detaljert beskrivelse av avfallsfraksjonene og inndeling i ulike nivåer.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 8 3. RESULTATER 3.1 Restavfall, resultater pr. område og samlet Analyseresultatene for restavfall og papirfraksjonen er oppsummert i det etterfølgende. Sammensetning av restavfallet for de tre områdene og vektet gjennomsnitt fremgår av Tabell 1. Ved beregning av årlig restavfallsmengde er det brukt avfallsmengde for ROAF for 2009 (226 kg/innb) med en antatt økning til 230 kg/innbygger for 2010. Tabell 1: Sammensetning av restavfall pr. område og samlet (prosentfordeling og årlig mengde) Restavfall, henteordning Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Snitt Snitt Innsamlet 01.11.2010 02.11.2010 03.11.2010 Vektet Vektet Fraksjon Vekt-% Vekt-% Vekt-% Vekt-% kg/innb 1 Drikkekartong 1,7 % 2,64 % 1,15 % 2,22 % 5,1 2 Bølgepapp 0,3 % 0,52 % 1,05 % 0,56 % 1,3 3 Annen emballasje av kartong 3,4 % 3,05 % 2,00 % 2,96 % 6,8 4 Lesestoff 2,6 % 2,23 % 2,39 % 2,33 % 5,4 5 Annet papir/kartong 1,2 % 1,39 % 0,43 % 1,21 % 2,8 6 Matavfall 36,5 % 40,35 % 41,52 % 39,77 % 91,5 7 Tørkepapir og lignende 4,4 % 5,54 % 3,09 % 4,94 % 11,4 8 Hageavfall 3,1 % 5,30 % 0,67 % 4,17 % 9,6 9 Emballasje av folie/mykplast 5,9 % 6,46 % 6,53 % 6,35 % 14,6 9a PE-folie 4,5 % 5,08 % 4,61 % 4,89 % 11,2 9b Annen folie 1,4 % 1,38 % 1,92 % 1,46 % 3,4 10 Emballasje av hardplast 6,6 % 5,16 % 3,39 % 5,19 % 11,9 10a PP 1,3 % 1,05 % 0,73 % 1,06 % 2,4 10b Laminat, hard 0,7 % 0,57 % 0,40 % 0,58 % 1,3 10c PS 1,5 % 1,19 % 0,83 % 1,21 % 2,8 10d PET 1,3 % 1,00 % 0,70 % 1,01 % 2,3 10d HDPE 1,3 % 1,03 % 0,72 % 1,04 % 2,4 11 Skumplast/isopor 0,3 % 0,22 % 0,32 % 0,24 % 0,6 12 Annen plast 0,7 % 0,49 % 0,70 % 0,55 % 1,3 13 Emballasje av glass 4,2 % 3,81 % 5,29 % 4,10 % 9,4 14 Annet glass 0,6 % 0,14 % 1,35 % 0,42 % 1,0 15 Emballasje av metall 1,1 % 1,35 % 1,82 % 1,36 % 3,1 15a Emballasje magnetisk metall 0,4 % 0,70 % 0,80 % 0,66 % 1,5 15b Emballasje ikke-magnetisk metall 0,7 % 0,65 % 1,02 % 0,71 % 1,6 16 Annet metall 1,1 % 1,01 % 2,72 % 1,28 % 2,9 17 Tekstiler 4,5 % 2,23 % 3,21 % 2,83 % 6,5 18 Farlig avfall 0,2 % 0,70 % 2,39 % 0,85 % 2,0 19 EE-avfall 1,0 % 1,19 % 2,14 % 1,29 % 3,0 20 Tre 0,7 % 0,25 % 0,20 % 0,34 % 0,8 21 Bleier og bind 7,9 % 8,02 % 11,47 % 8,51 % 19,6 22 Øvrig uorganisk 2,6 % 0,22 % 2,70 % 1,06 % 2,4 23a Annet 7,3 % 5,17 % 1,97 % 5,11 % 11,8 23b Rest fra finsortering plast 0,4 % 0,31 % 0,22 % 0,31 % 0,7 24 Finstoff <10 mm 2,4 % 2,53 % 1,29 % 2,32 % 5,3 24a Andel finstoff bioavfall 2,2 % 2,28 % 1,16 % 2,09 % 4,8 24b Andel finstoff øvrig uorganisk 0,2 % 0,25 % 0,13 % 0,23 % 0,5 Sum veide fraksjoner 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,00 % 230,0 Fraksjon/tall i kursiv er ikke ført til Sum veide fraksjoner, men angir samlet mengde for den aktuelle fraksjon.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 9 3.2 Restavfall, fordeling etter ordning Inndeling etter hvilken kildesorteringsordning (kalt ordning ) fraksjonene tilhører, før innføring av utvidet kildesortering av matavfall og plast fremgår av Tabell 2 og Figur 1. Tabell 2: Sammensetning av restavfall fordelt på dagens ordning Fraksjon Returordning Vekt-% kg/innb Papir/papp/kartong Papir 9,3 % 21,3 Glass-/metallemballasje Returpunkt 5,5 % 12,6 Tekstiler Returpunkt 2,8 % 6,5 Farlig avfall Gjenv.st./forhandler 0,9 % 2,0 EE-avfall Gjenv.st./forhandler 1,3 % 3,0 Hageavfall, metall, tre Gjenv.st. 5,8 % 13,3 Sum feilsortert 25,5 % 58,7 Restavfall (riktig sortert) Matavfall, plast, bleier, annet mv. 74,5 % 171,4 Sum feilsortert+restavfall 100,0 % 230,1 Figur 1: Sammensetning av restavfall fordelt på dagens ordning

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 10 Inndeling etter hvilken kildesorteringsordning (kalt ordning ) fraksjonene tilhører, etter innføring av utvidet kildesortering av matavfall og plast fremgår av Tabell 3 og Figur 2. I avfall som betegnes som matavfall inngår fraksjonene tørkepapir, matavfall og organisk finstoff. Tabell 3: Sammensetning av restavfall fordelt på fremtidig ordning Fraksjon Returordning Vekt-% kg/innb 1+2+3+4+5 Papir/papp/kartong Henteordning/papir 9,3 % 21,3 6+7+24a Matavfall (inkl tørkepapir, finstoff) Henteordning/matavfall 46,8 % 107,6 A9+B9+A10+B10+C10+D10+11 Plastemballasje Henteordning/plastemballasje 11,5 % 26,5 12 Annen plast Henteordning/plastemb el restavfall 0,6 % 1,3 13+15a+15b4 Glass-/metallemballasje Bringeordning/returpunkt 5,5 % 12,6 17 Tekstiler Bringeordning/returpunkt 2,8 % 6,5 18 Farlig avfall Bringeordning/gjenv.st. 0,9 % 2,0 19 EE-avfall Bringeordning/gjenv.st./forhandler 1,3 % 3,0 8+16+20 Hageavfall, annet metall, tre Bringeordning/gjenv.st. 5,8 % 13,3 14+21+22+23a+24b+24b Restavfall Henteordning, restavfall 15,6 % 36,0 Sum 100,0 % 230,1 Figur 2: Sammensetning av restavfall fordelt på fremtidig ordning

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 11 3.3 Finsortering av plastemballasje ROAF har under planlegging et anlegg for mekanisk/optisk sortering av restavfall, og ønsket derfor sortering av flere plast- og metallfraksjoner enn veilederens nivå 3.. TITECH v/jacob Rognhaug og Mepex Consult v/kjell Fredriksen var til stede ved finsortering av den siste prøven, dvs. plastfraksjonen. Da sortering av hardplasten i PP, PET, PS og HDPE ikke var tilfredsstillende de første to dagene, er sammensetningen av disse fire plasttypene fra siste prøve (prøve 3) brukt for alle tre prøver. Finsortering av hard plastemballasje foretatt av Rognhaug og Fredriksen fra område 3 er vist i Tabell 4 og på bildene nedenfor. Tabell 4: Finsortering hardplast i ulike plasttyper Finsortering hard plastemballasje Fordeling PP 20,4 % Laminat, hard 11,1 % PS 23,1 % PET 19,4 % PE-HD 19,9 % Restavfall 6,0 % Sum 100,0 % Bilder: Eksempel på noen plasttyper: Bilde 5: Eksempel plast, HDPE Bilde 6: Eksempel plast, PP Bilde 7: Eksempel plast, PS Bilde 8: Eksempel plast, PET

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 12 4. RESTAVFALL FRA GJENVINNINGSSTASJON GJENNOMFØRING OG RESULTATER 4.1 Formål Hensikten med analysen av restavfall fra gjenvinningsstasjonen på Bøler var: Undersøke innholdet av gjenvinnbart avfall for å kunne sette inn målrettede tiltak for å øke gjenvinningsgraden. Finne ut hvor mye og hvilke typer farlig avfall og EE-avfall som havner i fraksjonene brennbart og ikke brennbart. Det er også interessant for ROAF å kartlegge blant annet innhold av plast i restavfallet, da nytt sorteringsanlegg for matavfall og plastemballasje er under planlegging. Plastavfallet er imidlertid kun sortert i to fraksjoner; emballasjeplast og ikke-emballasjeplast. 4.2 Utvelgelse av prøver og fraksjoner En utfordring ved analyse av avfall er å oppnå representative resultater. Det er umulig å analysere hele avfallsstrømmen, så det må tas ut representative prøver til analyse. Det ble valgt å ta ut prøvene utenom ferier og helligdager etc., da avvik fra ordinær tømmeplan eller ifm. ferier kan påvirke avfallstrømmen i forhold til i en normalperiode. Ved gjenvinningsstasjonen blir det normalt levert avfall fra både husholdninger og næringsdrivende i samme container. Det er kun sortert avfall fra to containere, da det på forhånd var bestemt at denne delen av analysen skulle begrenses til én arbeidsdag for et sorteringsteam. Det ble i samarbeid med personellet på stasjonen lagt vekt på å ta ut containere med en erfaringsmessig gjennomsnittlig avfallssammensetning. Den statistiske usikkerheten knyttet til resultatene må likevel anses som betydelig først og fremst på grunn av liten sortert avfallsmengde, og at avfallet kun er fra én stasjon på en enkelt ukedag. For eksempel var det veldig mye tepper i den ene containeren, dvs. sannsynligvis langt mer tepper enn om man hadde analysert en større mengde avfall over et lengre tidsrom og fra flere stasjoner. Restavfallet ble sortert i 21 fraksjoner. Fraksjonene bygger til dels på Veileder for plukkanalyse av husholdningsavfall (Avfall Norge, 2005) og til dels på egne erfaringer med tilsvarende plukkanalyser og fraksjoner man normalt finner i dette avfallet. Blant annet ble plast kun sortert i plastemballasje og annen plast. 4.3 Sortering av avfallet Det ble plukket ut to containere med restavfall fra gjenvinningsstasjonen på Bøler. Dette avfallet ble sortert 2. november. Det ble sortert til sammen ca. 3 tonn avfall, hvorav det var henholdsvis 1 og 2 tonn i hver container. Avfallet ble tømt på et stort asfaltdekke hvor det var plassert 660 liters beholdere. Plakat med hva som inngår i hver fraksjon ble festet på hver sorteringsbeholder. Sorteringen av avfallet ble gjennomført av ansatte hos ROAF med veiledning fra Hjellnes Consult v/jørgen Saxegaard. Det ble lagt vekt på å redusere mulighetene for ulike rutiner for sortering, noe som evt. kan påvirke resultatet. Ved oppstart ble det foretatt en gjennomgang av arbeidsopplegget med alle deltakerne. Underveis ble det behov for å foreta en del avklaringer.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 13 Analyse av sammensetningen av avfallet skjedde ved håndsortering. Etter hvert som sorteringsbeholderne ble fulle, ble beholderne veid på jekketralle med elektronisk vekt. Sorterte fraksjoner ble fraktet bort med hjullaster. Ved sortering av avfall må det tas visse praktiske og hygieniske hensyn. Etter sortering av det meste av avfallet ble det for den ene containeren liggende igjen en restfraksjon som det ville ta uforholdsmessig lang tid å sortere. Dette var små biter av i hovedsak papir, papp, trevirke, isopor og plast. Dette er fraksjoner som teoretisk kunne vært kildesortert av ROAFs kunder, men det er lite sannsynlig at kunder vil sortere ut små biter og vi valgte derfor å håndtere restfraksjonen som en egen fraksjon. Før innsamling av restfraksjonen ble imidlertid farlig avfall og EE-avfall plukket ut. Spesielt farlig avfall og EE-avfall var interessant i denne undersøkelsen. Mange andre produktkategorier kan også innholde miljøgifter, slik som tepper, vinylbelegg, fliser, isopor, skumplast etc. Veilederen Farlig avfall fra bygg og anlegg (KLIF, 2010) gir en oversikt over hvilke produkter som potensielt kan innholde miljøgifter. Hva som er farlig avfall er imidlertid vanskelig å avgjøre uten å foreta analyser av materialet. Det ble derfor laget egne fraksjoner for fraksjoner som kan innholde farlige stoffer, som isopor, tepper, isolasjon og vinylbelegg. Det presiseres at disse fraksjonene ikke er inkludert i farlig avfallsfraksjonen. Mye av det utsorterte farlige avfallet var malingspann med innhold og diverse tettings- og limprodukter. Fullstendig separering av alle fraksjoner ved gjennomføring av plukkanalysen vil normalt bety et vesentlig økt tidsforbruk, som ikke står i forhold til nytteverdien av slik fullstendig separering. Av praktiske hensyn vil en slik avfallsanalyse derfor ikke bli helt nøyaktig. Eksempel på praktiske og hygieniske tilnærminger er nærmere beskrevet under kapittel 4.1. 4.4 Resultater Analyseresultatene for gjenvinningsstasjonen er oppsummert i det etterfølgende. Det ble foretatt analyse av to prøver/containere fra stasjonen på Bøler avfallsanlegg. Tabell 5: Sammensetning av restavfall fra gjenvinningsstasjonen Restavfalll fra gjenv.st. Bøler. 2.11.10 Prøve 1 Prøve 2 Prøve 1 Prøve 2 Totalt Totalt Fraksjon Vekt-% Vekt-% kg kg kg Vekt-% 1 Papp/papir 5,1 % 4,7 % 107,6 40,4 148 5,0 % 2 EE-avfall 0,3 % 0,8 % 5,4 6,8 12,2 0,4 % 3 Metaller 3,4 % 2,7 % 71,4 23,2 94,6 3,2 % 4 Plastemballasje 3,5 % 1,8 % 73,4 16 89,4 3,0 % 5 Plast som ikke er emballasje 3,6 % 5,8 % 75,4 49,8 125,2 4,2 % 6 Tekstiler 10,9 % 9,9 % 229,4 85,6 315 10,6 % 7 Farlig avfall 1,9 % 0,6 % 39 5,4 44,4 1,5 % 8 Trevirke 4,7 % 20,4 % 99,8 177 276,8 9,3 % 9 Møbler 9,3 % 16,6 % 195,4 143,8 339,2 11,4 % 10 Restavfall (blandet "husholding") 2,5 % 2,4 % 53,6 20,8 74,4 2,5 % 11 Glass 1,3 % 0,6 % 28 5,4 33,4 1,1 % 12 Keramikk/porselen 0,3 % 11,7 % 5,4 101 106,4 3,6 % 13 Isopor 0,7 % 0,2 % 15,8 1,6 17,4 0,6 % 14 Isolasjon 1,1 % 2,7 % 23,4 23,8 47,2 1,6 % 15 Annet 12,6 % 10,3 % 266 89,4 355,4 12,0 % 16 Gipsplater 1,8 % 0,6 % 37,8 5,4 43,2 1,5 % 17 Tepper 26,8 % 2,0 % 565,1 17,6 582,7 19,6 % 18 Vinylbelegg 0,3 % 5,8 % 5,8 50,2 56 1,9 % 19 Tom emballasje farlig avfall 0,8 % 0,3 % 16,6 2,8 19,4 0,7 % 20 Hageavfall 2,7 % 0,0 % 57,8 0 57,8 1,9 % 21 Rest etter sortering/restfraksjon 6,4 % 0,0 % 134,6 0 134,6 4,5 % Sum veide fraksjoner 100,0 % 100,0 % 2106,7 866 2972,7 100,0 % Tabell 6 viser fraksjoner som ble utsortert, hvordan ROAF håndterer fraksjonen og hvorledes fraksjonen har blir klassifisert i denne analysen. Tabellen bygger til dels på Veileder for plukkanalyse av husholdningsavfall (Avfall Norge, 2005). Det er supplert med fraksjoner som vi antok det var normalt å finne i avfallet samt at det ble foretatt justeringer underveis i sorteringsarbeidet basert på faktisk innhold.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 14 Det fremgår av tabellen at 59,6 % av avfallet er riktig sortert og at 40,4 % av avfallet er feil sortert. Denne fordelingen må anses som omtrentlig, da det er en del feilkilder knyttet til denne analysen, ref. kap. 4.1. Tabell 6: Fraksjoner fordelt på returordninger Nr. Fraksjon ROAFs returordning I analysen har fraksjon blitt ansett som: Restavfall Feilsortert 1 Papp/papir Egen returordning Egen returordning 5,0 % 2 EE-avfall Egen returordning Egen returordning 0,4 % 3 Metaller Egen returordning Egen returordning 3,2 % 4 Plastemballasje Egen returordning Egen returordning 3,0 % 5 Plast som ikke er emballasje Brennbart Restavfall / Brennbart 4,2 % 6 Tekstiler Tekstiler kan gå i returordning, evt brennbart Egen returordning 10,6 % 7 Farlig avfall Egen returordning Egen returordning 1,5 % 8 Trevirke Egen returordning Egen returordning 9,3 % 9 Møbler Brennbart / møbler i god stand kan gå i returordning Restavfall / Brennbart 11,4 % 10 Husholdningsavfall Husholdningsavfall dvs restavfall inkl matavfall mv. Restavfall / Brennbart 2,5 % 11 Glass Ikke brennbart / mottak for glassemballasje Restavfall / Ikke brennbart 1,1 % 12 Keramikk/porselen Ikke brennbart Restavfall / Ikke brennbart 3,6 % 13 Isopor Brennbart Restavfal / brennbart 0,6 % 14 Isolasjon Ikke brennbart Restavfall / Ikke brennbart 1,6 % 15 Annet Brennbart Restavfall / Brennbart 12,0 % 16 Gipsplater Restavfall (evt egen returordning) Restavfall / Ikke brennbart 1,5 % 17 Tepper Brennbart (evt farlig avfall) Restavfall / Brennbart 19,6 % 18 Vinylbelegg Egen returordning (farlig avfall) eller restavfall (ikke farlig avfall) Egen returordning 1,9 % 19 Tom emballasje til farlig avfall Egen returordning (farlig avfall) eller restavfall (ikke farlig avfall) Restavfall / Brennbart 0,7 % 20 Hageavfall Egen returordning Egen returordning 1,9 % 21 Restfraksjon Skal i utgangspunktet sorteres. Dette vil i praksis ikke bli Restavfall / Brennbart utført da fraksjonene foreligger som relativt små biter. 4,5 % Sum 59,6 % 40,4 % Figur 3: Fordeling av restavfall, to containere fra gjenvinningsstasjon

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 15 Noen bilder fra sortering av restavfall fra gjenvinningsstasjonen på Bøler er vist nedenfor. Bilde 9: Sortering av avfall fra gjenvinningsstasjon Bilde 10: Plastfraksjon (ikke emballasje) Bilde 11: Eksempel på avfallsprøve Bilde 12: Veiing av sorteringsbeholdere med jekketralle med elektronisk vekt.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 16 VEDLEGG Mulige feilkilder Ved sortering av avfall må det tas visse praktiske og hygieniske hensyn. Videre er det et mål å unngå unødvendig eksponering for støv, muggsporer, bakterier og ekstrem lukt av f, eks. nedbrutt rekeskall, fisk osv. Fullstendig separering av alle fraksjoner kan bety et vesentlig økt tidsforbruk, som ikke står i forhold til nytteverdien. Av praktiske hensyn vil en slik plukkanalyse derfor ikke bli helt nøyaktig. Eksempel på praktiske og hygieniske tilnærminger er: Spesielt for analyse av restavfall fra henteordning: - Mye av matavfallet som var emballert, var emballert i plastfolie. Dette avfallet var bedervet, og emballasjen ble da i de fleste tilfeller ikke fjernet. Dette utgjør en liten mengde og oppveies delvis ved at mye av plastfolie var fuktig og tilgriset med matavfall. - Plast- og aluminiumsfolie ble i de fleste tilfeller ikke skilt fra papp i sigarettpakninger. - Objekter med flere komponenter i kompleks blanding ble vurdert og sortert til den komponenten som var dominerende. - Bleier og bind som var pakket inn i toalettpapir og lignende ble ikke pakket ut. - Når det ble mye finstoff på sorteringsbordet med sikteåpning på 10 mm, ble dette samlet med brett og fordelt på de aktuelle fraksjonene. Det ville tatt for mye tid å sortere bordet helt rent. Mesteparten av dette avfallet (finstoffet) var matavfall og tilgriset tørkepapir. - Restavfall emballeres i vanlige plastbæreposer. Disse posene ble definert som mykplast, selv om det ikke er å betrakte som feilsortering. Plastposene har imidlertid lav romvekt, slik at resultatene påvirkes i liten grad. - Det var totalt fem personer involvert i sorteringsarbeidet. Det kan nok forekomme individuelle forskjeller på hvordan avfallet har blitt sortert - Resultatene er påvirket av når undersøkelsen gjennomføres (ukedag, tid på året). Vi valgte å gjennomføre sorteringsanalysen i november måned. Dette for at resultatene skulle påvirkes minst mulig av ferier og fridager. Hadde avfallsanalysen blitt gjennomført på et annet tidspunkt av året, ville sammensetningen antakelig vært litt annerledes. - Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til representativitet når det skal gjøres et utvalg på ca. 300 kg fra et helt lass med avfall.. Selv om man prøver å ta fra hele lasset, vil det kunne være lokale forhold som ikke blir fanget opp i denne analysen. Dette anses imidlertid til å utgjøre en liten feilkilde. Ovenstående momenter er vurdert å gi ubetydelige utslag på den beregnede sammensetning i forhold til usikkerheten som ligger i prøvestørrelser og uttak av representative prøve. Spesielt for analyse av restavfall fra gjenvinningsstasjonen: - Objekter med flere komponenter i kompleks blanding ble vurdert og sortert til den komponenten som var dominerende. - Restfraksjonen var resterende avfall etter gjennomført sortering. Det var ikke hensiktmessig å sortere dette avfallet av hensyn til tilgjengelig tid og ressurser - Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til representativitet når det skal gjøres et utvalg fra containere på en gjenvinningsstasjon. Containere som har blitt fylt opp på dagtid kan innholde større andel bygge- og riveavfall i motsetning til på kvelden, da kanskje flere privatpersoner har anledning til å benytte gjenbruksstasjonen. - Resultatene er påvirket av når undersøkelsen gjennomføres (ukedag, tid på året). Vi valgte å gjennomføre sorteringsanalysen i november måned. Dette for at resultatene skulle påvirkes minst mulig av ferier og fridager. Hadde avfallsanalysen blitt gjennomført på et annet tidspunkt av året, ville sammensetningen antakelig vært litt annerledes. - Den statistiske usikkerheten ved resultatene vil reduseres hvis man sorterer mer avfall (flere containere, flere ganger pr år osv.), men det var på forhånd bestemt at undersøkelsen skulle begrenses til 1 arbeidsdag. Dette kan ha ført til tilfeldige utslag på sammensetningen.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 17 - Det regnet den dagen da sortering ble utført og avfallet ble vått. Dette gjør at for eksempel papir og papp blir tyngre. - Flere gjenstander inneholder flere avfallstyper (for eksempel kan en stol bestå av både tekstil, tre, plast og metall). Slike gjenstander ble i hovedsakelig lagt i den beholderen som gjenstanden bestod mest av (etter vekt). - Det er totalt fem personer involvert i sorteringsarbeidet. Det kan nok forekomme individuelle forskjeller på hvordan avfallet har blitt sortert, men også dette anses som en relativt ubetydelig feilkilde. Ovenstående momenter knyttet til sortering av restavfall fra gjenvinningsstasjonen er vurdert å gi ubetydelige utslag på den beregnede sammensetning. Det anses dog som en betydelig usikkerhet knyttet til at prøvestørrelsene var små, dvs. kun to containere med totalt 3 tonn avfall.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 18 Inndeling i fraksjoner etter Veileder for plukkanalyser Det er lagt vekt på en entydig inndeling av avfallsfraksjoner i avfallsanalysen. Inndeling av avfallsfraksjoner er iht. Veileder for plukkanalyser, der det er tre ulike detaljeringsnivåer. I tillegg ble plastemballasje sortert i ytterligere fem fraksjoner og metallemballasje i ytterligere to fraksjoner. Totalt ble avfallet sortert i 33 fraksjoner. Dette gjaldt sortering av restavfall fra henteordning. Det ble valgt en noe annen fraksjonsinndeling for sortering av restavfall fra gjenvinningsstasjoner. Tabell 7: Avfallsfraksjoner ved sortering iht. Veileder for plukkanalyser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 9 fraksjoner 17 fraksjoner 23 fraksjoner Papp/papir Bioavfall Plast Glass Metall Emballasje av papir/papp/kartong (består av minst 50 vekt% papir/papp) Annet papp/papir Biologisk nedbrytbart kjøkkenavfall Hageavfall som er biologisk nedbrytbart Emballasje av plast (består av minimum 50 vekt % plast) Drikkekartong Bølgepapp Annen emballasje av pair/kartong Lesestoff Annet papir/kartong Matavfall Tørkepapir og lignende (tilgriset) Hageavfall Emballasje av folie/mykplast Kartongemballasje til væske; kartonger til jiuce, melk, fløte, drikkeyoghurt, syltetøy, sauser, puddinger, vaske- og skyllemidler mm. Brunt bølgepapp som esker, omslag etc. Esker, poser og kartonger som f.eks pizzaesker, eggekartong, skoesker, cornflakes, frokostblandinger, lekeremballasje og andre kartongesker, sukkerog melposer, brødposer etc. Ukeblader, brosjyrer, tidsskrifter, kataloger og trykksaker samt aviser og trykksaker av aviskvalitet. Telefonkataloger, bøker. Skrivepapir, kontorpapir, datalister, bøker, telefonkataloger, konvolutter, gavepapir etc. Matrester, kjøtt- og fiskerester inkl bein, frukt- og grønsaksskall, brød- og melprodukter, teblader/poser, kaffegrut, eggeskall, matolje- og fett og lignende. For fulle emballerte matvarer tas maten ut og emballasjen legges i riktig kategori. Forøvrig emballerte matrester der vektandelen mat > 50 %. Tilgriset tørkepapir, servietter, kaffefiltere etc. Bioavfall fra hager. Frukt- og vekster som er dyrket i egen hage; grener, kvist, blader, gress, frukt- og grønnsaker. Også inkl snittblomster, potteplanter, jord etc. Bæreposer, andre poser, cellofan, plastfilm, knitteplast etc. De fleste kaffeposer og chipsposer er plast. Emballasje hard plast Flasker og kanner samt lokk; eks saftflasker, såpe/tøymyknerflasker, shampoflasker, tannkremtuber, deodorantflasker, yoghurtbegre, isbokser, sennep- og ketchupflasker etc. Også panteflasker. Skumplast/isopor Isopor, styropor som f.eks støtdempende bakker for matvarer, støtdempende emballasje. Annen plast Annen plast All plast som ikke er emballasje, f.eks plastmapper, leketøy, plastkurver og - bokser, hagemøbler, innredningsartikler, oppvaskbørster, CD/DVD-er, videoer, tannbørster, engangsbestikk, vinylbelegg og skumgummi. Emballasje av glass Emballasje av glass Flasker og glass; sylyetøyglass, saftflasker, vin- og spritflasker, brus- og ølflasker (også pantbare). Annet glass Annet glass Kjøkken- og prydgjenstander av glass, vindter, speil, drikkeglass etc. Emballasje av metall (består av minimum 50 vekt% metall Emballasje metall Beskrivelse av fraksjoner/kategorier Blikk/konserveringsbokser for matvarer og drikkevarer, flaskekapsler, syltetøylokk aluminiumsformer for ferdigmat, skrukorker, tuber etc. Annet metall Annet metall Aluminiumsfolie, spiker, skrue og diverse gjenstander der hovednestanddelen er metall. Tekstiler Tekstiler Tekstiler Ull, bomull, syntettekstil - både klær, håndkler, gardiner, sengetøy, tepper etc. Farlig avfall Farlig avfall Farlig avfall Alt farlig avfall som maling, lim, lakk, olje, spraybokser, knappcellebatterier, oppladbare batterier, sterke vaskemidler, sprayflasker, plante- og insektsvernmidler etc. Elektrisk- og Elektrisk- og elektronisk avfall Elektrisk- og elektronisk Mobiltelefoner, data- og teleutstyr, skrivere og kopimaskiner, elektrisk verktøy, elektronisk avfall avfall hvitevarer, komfyrer, lamper, varme- og kjøleanlegg/ovner, elektriske leker, TV/video- og DVD-spillere, radio- og stereo, strykejern, vaffeljern, kaffetraktere, kameraer, fønere, barbermaskiner etc. Annet Tre Tre Esker og kasser av tre og kork (inkl samt limt og overflatebehandlet tre), trematerialer, leker av tre, korker etc. Bleier, bind og lignende. Bleier, bind og lignende. Barnebleier, bind og lignende inkl innhold og evt toalettpapir og lignende som det er viklet inn i. Øvrig uorganisk Øvrig uorganisk Stein og grus, sand, jord, leire, porselen, keramikk, sikringer, tegl, glassvatt og steinull, aske. Annet Annet Alt som ikke passer inn i noen annen kategori - for eksempel produkter av flere materialer (hvorav verken mat, plast- papir/kartong eller metallemballasje er > 50 vekt%), sko, skinn, gavebånd, fotografier, permer, engangsbarberhøvler, hår, såpe, plaster, bomullpads og -dotter, støvsugerposer, hundemøkkposer, lys.

Plukkanalyse restavfall 2010 Side 19 Utstyr - Elektronisk jekketralle for veiing av sortert avfall - Sorteringsbord i pallestørrelse (med 10 mm hull) og paller som underlag for bord - Elektroniske plattformvekt - Avfallsbeholdere, 140 l og 660 l - Bøtte 10 liter - Sprittusj, penner og tape - Notatblokk/registreringsskjema - Kalkulator - Digitalkamera - Skilt/ark for tydelig merking av fraksjon på beholder og vekt av tom beholder - Kniv for oppdeling av poser - Spade og stor kost samt liten feiekost m/brett - Arbeidsklær/kjeledress, engangs-/overtrekksdress, vernesko, vernemaske, støvmaske, hansker - Hjullaster - Hjullasterskuffe for tømming av ferdig sortert avfall