Digital veibok på håndholdte enheter

Digital veibok på håndholdte enheter Anne Kristin Kvitle TRITA-NA-E03163

NADA Numerisk analys och datalogi Department of Numerical Analysis KTH and Computer Science 100 44 Stockholm Royal Institute of Technology SE-100 44 Stockholm, Sweden Digital veibok på håndholdte enheter Anne Kristin Kvitle TRITA-NA-E03163 Examensarbete i medieteknik om 20 poäng vid Programmet för medieteknik, Kungliga Tekniska Högskolan år 2003 Handledare var Rune Hjelsvold Examinator var Nils Enlund

FORORD Dette prosjektet er utført som en 10 vekttalls avsluttende diplomoppgave ved Høgskolen i Gjøvik, sivilingeniør i Elektronisk Publisering og Multimedieteknikk. Oppdragsgiver har vært Norges Automobil-Forbund (NAF) som er Nordens største organisasjon for bilister. NAF utgir NAF Veibok hvert 3.år, og har det siste året også kommet med en ruteplanlegger på nett som etter hvert skal inneholde informasjon fra NAF Veibok. Jeg vil med dette rette en stor takk til redaktøren av NAF Veibok, Knut Evensen, og til prosjektleder ved NAFveibok.no, Otto Sæterbø i Bravida Geomatikk, for all hjelp og støtte under prosjektperioden. Jeg vil også takke veileder Rune Hjelsvold for gode råd og forslag underveis. Til slutt vil jeg si tusen takk til alle som har deltatt i spørreundersøkelsen og gitt gode råd og tilbakemeldinger. Og takk til Tor Even og Stig for hjelp til oversettelser og ombrekking! -1-

-2-

SAMMENDRAG Norges Automobil-Forbund er Nordens største organisasjon for bilister med sine 415.000 medlemmer, der et av de mest populære medlemsgodene er NAF Veibok som utkommer med ny utgave hvert 3.år. Veiboken (også kalt bilistenes bibel) er fast reisefølge for bilister på tur, da den inneholder kart, beskrivelser av attraksjoner og historie langs veien, egen byavdeling med kart og informasjon om Norges byer, tips til bilisten og mye mer. NAF s ønske om å være i forkant av utviklingen vil sammen med eksisterende teknologi gjøre det til et naturlig skritt videre å presentere NAF Veibok digitalt på håndholdte enheter (som PDA) der informasjon fra NAF Veibok kan være med å utnytte potensialet som ligger innen mobilitet, tilgjengelighet og lokasjon. Med utgangspunkt i dette målet er det undersøkt hvilke teknologier som er aktuelle for å kunne utnytte potensialet i idéen om en digital veibok. Oppgaven presenterer disse teknologiene, der teknologier innen tele- og datakommunikasjon som håndholdte enheter og mobiltelefoni står sentralt. Bruk av kart som kommunikasjonsmedium og Geografiske informasjonssystemer (GIS) beskrives og demonstreres ved å presentere ulike nettbaserte tjenester. For å finne ut hva slags funksjonalitet og presentasjon som er ønskelig for å presentere kart på håndholdte enheter, ble det utført en sekundærundersøkelse i form av en litteraturstudie av tidligere prosjekter innen samme tema og en primærundersøkelse i form av en spørreundersøkelse. Resultatene fra spørreundersøkelsen samt resultater fra tidligere prosjekter viser at de viktigste funksjonene for en kartbasert veivisertjeneste er å kunne søke etter adresse, gate og sted samt å kunne zoome til ønsket detaljeringsnivå og navigere ved hjelp av å klikke i kartet. Spørreundersøkelsen avdekker videre at det er interesse for å kunne motta varsling underveis med tanke på omkjøringer og lignende. Basert på funn i spørreundersøkelsen presenteres et forslag til et kartbasert brukergrensesnitt til en håndholdt enhet med tanke på funksjonalitet og utseende. I tillegg gir resultatene informasjon om hva slags behov og interesser en reisende har. Dette gjelder i særlig grad interesser innen transport, overnatting og aktiviteter, men også i hvilken grad en turist ønsker å bruke teknologiske hjelpemidler til å skaffe seg informasjon underveis på en reise. Dette er resultater som kan være interessant både for forskere og aktører innen turisme, mobil e-handel og lokasjonsbaserte tjenester. -3-

-4-

ABSTRACT NAF (corresponding to NAA in Great Britain) is the largest automobile association in the Nordic countries due to their 45.000 members. One of the most popular benefits of being a member is the NAF Veibok, a road guide containing maps, descriptions of history and attractions along the road, driver tips and much more. NAF s desire of being ahead of the technological development has led NAF to consider presenting the NAF Veibok on handheld devices (such as a PDA). With this goal in mind different technologies were examined to see which were more suited to exploit the potency in the idea of the digital version of the NAF Veibok. This paper introduces these technologies, focusing on developments within the mobile technologies such as handheld devices and telecommunication engineering. The use of maps as a communication tool and GIS are described and demonstrated by introducing different network services. A literacy study on earlier related projects and inquiry form study was performed to discover what kind of functionality and design was desired when viewing maps on handheld devices. The data from the inquiry form revealed that the most important functions for a map based guide service are the possibility to address, street and site queries in addition to point-and-click map navigation and a zoom level selector. Furthermore, the inquiry form confirms the interest in detouring information alert and related information. Based on inquiry form information, a map-based user interface for a handheld device is presented regarding functionality and looks. In addition, the inquiry form study displays the needs and interests of a traveller, in particular the interests on transport, accommodation and activities, and to which degree a traveller would want to use a technological aid to find information while on a journey. These results can be of interest not only to researchers and people involved in tourism, but also to suppliers of mobile e-trading and location based services. -5-

-6-

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...9 1.1 PROBLEMFORMULERING...9 1.2 FORMÅL...9 1.3 METODE...9 2 KART OG VEIBØKER...10 2.1 TURISME OG TEKNOLOGI...10 2.1.1 Hva menes med turisme?...10 2.1.2 Det utvidede reisebegrepet...10 2.1.3 Reiselivsproduktet...12 2.2 KART...14 2.2.1 GIS...15 2.2.2 Koordinatsystem...16 2.2.3 Kartografi...16 2.3 KART PÅ INTERNETT...20 2.3.1 Teknologien...20 2.3.2 Kartbaserte tjenester på Internett...21 2.3.3 Kartbaserte tjenester for håndholdte enheter...24 2.4 NAF VEIBOK...25 2.4.1 Historikk...25 2.4.2 NAF-boken i dag...25 2.4.3 Point-of-interest (POI)...27 2.4.4 NAFveibok.no...27 3 MOBILITET - MULIGHETER OG UTFORDRINGER...29 3.1 HÅNDHOLDTE ENHETER...29 3.2 TELENETTET...30 3.2.1 Første generasjons mobilnett...30 3.2.2 Andre genererasjons mobilnett (2G)...30 3.2.3 Generasjon 2.5 mobilnett (2,5G)...31 3.2.4 Tredje generasjons mobilnett (3G)...31 3.3 POSISJONERING...32 3.3.1 GPS...32 3.3.2 Basestasjoner...33 3.3.3 Manuell angivelse av posisjon...33 4 UNDERSØKELSEN...34 4.1 SEKUNDÆRUNDERSØKELSEN...34 4.2 PRIMÆRUNDERSØKELSEN...34 4.2.1 Første gjennomføring av spørreundersøkelsen...34 4.2.2 Andre gjennomføring av spørreundersøkelsen...37 5 RESULTATER...39 5.1 FUNKSJONALITET...39 5.2 NAVIGASJON OG DETALJERINGSGRAD...40 5.3 FORDELING AV DE ULIKE TJENESTENE...41 5.4 FERIEVANER OG INTERESSER...41 5.5 RANGERING AV FUNKSJONER SOM ER MULIG I EN INTERAKTIV REISEPLANLEGGER...42 5.6 KOMMENTARER TIL RESULTATENE...43 6 BRUKERGRENSESNITT AV INFORMASJONSBÆRENDE KART...44 7 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID...47 8 REFERANSER...48 8.1 FAGBØKER:...48 8.2 VITENSKAPELIGE ARTIKLER, WHITE PAPERS...48 8.3 FORSKNINGSRAPPORTER, HOVEDOPPGAVER...48 8.4 NETTRESSURSER...49 9 VEDLEGG...52 9.1 FØRSTE RUNDE AV SPØRREUNDERSØKELSEN (VEDLEGG A)...52 9.2 ANDRE RUNDE AV SPØRREUNDERSØKELSEN (VEDLEGG B)...52-7-

-8-

1 INNLEDNING 1.1 Problemformulering Dagens teknologi har gjort Internett til et naturlig sted å søke informasjon før reise. De fleste kommuner har egne nettsider med informasjon om hva som finnes og hva som skjer i kommunen. I tillegg har mange byer også egne nettsider som viser byens attraksjoner, aktiviteter og annet som er interessant for reisende. Flere ruteplanleggere finnes på Internett, der NAF s ruteplanlegger er en av de som kom på markedet i 2003. Utviklingen innen telekommunikasjon med stadig større overføringshastigheter i nettet og data- og telebransjens tilbud av trådløse terminaler gjør at et naturlig skritt videre for NAF er å gjøre NAF Veibok tilgjengelig for mobile enheter. Mulighetene de nye mobilnettene gir med tanke på lokasjonsbaserte tjenester gjør det naturlig å undersøke hvilket informasjonsbehov en reisende kan ha basert på brukerens posisjon. En utfordring ligger i å utvikle et grensesnitt der mulighetene for hva som er ønskelig å presentere av informasjon er nærmest uendelige, mens begrensningene er liten skjerm, lav oppløsning og begrenset lagringskapasitet. En annen utfordring er å bestemme hva slags funksjonalitet og tjenester brukerne virkelig ønsker og finner attraktive. 1.2 Formål Formålet med oppgaven er å analysere mulighetene kart som brukergrensesnitt gir og foreslå løsninger for funksjonalitet og brukergrensesnitt for en kart-tjeneste der mengden av informasjon er stor og skjermen er liten. Videre er det et mål å finne ut hvilke typer tjenester og hva slags informasjon en reisende er interessert i, slik at det er mulig å skreddersy informasjon for den enkelte turist. Oppgaven vil i så måte være interessant ikke bare for bedrifter innen reiseliv eller tjenestenæring, men også for alle som bruker kart som brukergrensesnitt. 1.3 Metode Metoden i dette prosjektet har bestått av en sekundærundersøkelse i form av litteraturstudier og primærundersøkelse i form av skriftlige spørreundersøkelser. Litteraturstudier ble gjennomført fordi det var nødvendig med en generell innføring i emner som kart og GIS, teknologi innen mobiltelefoni og håndholdte enheter samt turisme og reiseliv. Det var nødvendig å utføre en spørreundersøkelse for å kunne innhente kunnskap om hva som er spesielt for kartbaserte tjenester med tanke på funksjonalitet og brukergrensesnitt. I tillegg til en slik undersøkelse kunne vise hva slags informasjon turister er interessert i. -9-

2 KART OG VEIBØKER Dette kapittelet gir bakgrunnsinformasjon om turisme, kart og veibøker og har til hensikt å gi leseren en innføring i temaet. 2.1 Turisme og teknologi Tourism is information based. (IFITT, 1998) Reiselivsbransjen er i følge World Travel & Tourism Council (WTTC) en av verdens største industrier og blant de hurtigst voksende innen e-handel. Dette gjelder store deler av verdikjeden, inkludert overnatting, flyreiser og andre reisemåter, samt informasjon om produktet. Nye roller og verdikjeder skapes, slik som reisebyråer og flyselskaper på Internett der enkelte eksisterer kun på nett. For den reisende blir nettet ikke bare kilde til informasjon og kanal for kjøp, men en plattform for dynamisk leverte tjenester. For reiselivsbransjen blir Internett et globalt utstillingsvindu, plattform for salg og nye verdiøkende tjenester. 2.1.1 Hva menes med turisme? WTO definerer turisme som...the activities of persons travelling to and staying in places outside their usual environment for not more than one consecutive year for leisure, business and other purposes Tourism Society UK definerer det slik: Tourism is the temporary, short-term movement of people to destinations outside the places where they normally live and work, and activities during their stay at these destinations; it includes movement for all purposes, as well as day visits or excursions Dermed kan følgende elementer inngå i en definisjon (Finnset, 1999): det foregår en reise mellom turistens hjem og en destinasjon besøket er midlertidig og kortvarig turisten bedriver aktiviteter som normalt assosieres med turisme, men kan være på forretningsreise eller besøke venner og slektninger turisten benytter ulike turistrelaterte produkter og fasiliteter under reise og opphold turistens besøk vil ha negative og positive virkninger på destinasjonsområdet og dets innbyggere. 2.1.2 Det utvidede reisebegrepet Begrepet reise kan utvides til å gjelde tiden før, under og etter reise. Det utvidete reisebegrepet er illustrert i figur 1 (Finnset, Grav, Hamnes, 2000), -10-

Figur 1 Det utvidede reisebegrepet (Finnset, Grav, Hamnes, 2000) og vi kan sammenfatte begrepet til (Finnset, Grav, Hamnes, 2000): Den kontinuerlige prosessen som starter med ideen om en reise, fortsetter med gjennomføringen av reisen, og avsluttes med bearbeiding av inntrykk, kontakter og erfaringer fra reisen. Typiske aktiviteter før, under og etter reise er (Finnset et al, 1999): Før reise: Aktiviteter i denne perioden er gjerne innhenting av informasjon om hva som finnes og hvem som har det beste tilbudet, vurdering av mål og ønsker, planlegging av reiserute og hva en skal ha med, bestilling av hotellrom, billetter etc. Reisende søker i stadig større grad etter relevant informasjon på Internett, og ønsker å planlegge og sette sammen sitt eget reiseopplegg ut fra innhentet informasjon. Et typisk trekk ved turismen i dag er et ønske om å sette sammen individuelle og fleksible opplegg, inklusiv muligheten til å endre planer underveis. Informasjonsinnhenting før reise vil være preget av tilgang til bedre hjelpemidler ved at brukeren ofte kan benytte seg av stasjonær datamaskin hjemme eller på arbeidsplassen. Disse maskinene har gjerne stor kapasitet og gode nettressurser i forhold til PDAer eller WAP-telefoner. Under reise: Typisk for informasjon en bilist vil ha nytte av under reise er informasjon som kan påvirke reisen, eller valg som er foretatt før reisen. Dette kan være nye rutetidsendringer, veiforhold, nye arrangementer som var ukjent ved reisens begynnelse. En reisende kan også ønske å gjøre endringer i sine preferanser uten at dette skyldes endringer i omgivelsene, eller han kan ønske å gjøre deler av reisen avhengig av faktorer som var ukjente ved reisens start. -11-

Tiden under reise handler om aktiviteter og opplevelser som utgjør reisen. Endringer i forutsetninger (dynamiske parametre), som for eksempel prisendringer, nye værvarsler og annet fører gjerne til at en endrer planer - endring av planer medfører gjerne at en endrer reiser og gjentar aktiviteter som gjøres før reise. Typisk for tiden under reise er at tilgangen til informasjon begrenses til den informasjonen som er mulig å innhente ved hjelp av mobiltelefon, PDA tilknyttet nett eller bærbare datamaskiner. Etter reise: Tiden etter reise benyttes til å fordøye positive og negative inntrykk fra reisen. Disse inntrykkene kan den reisende dele med andre, som en slags reiseambassadør. Dette vil føre til at en person under reise kan hente frem informasjon fra andre reisende som har vært på samme sted før. Et eksempel kan være anbefalte rasteplasser eller badesteder langs veien som kanskje ikke er omtalt i veiboken. Det kan også være mulig å legge igjen beskjeder under reise, ved å stedfeste meldinger på bestemte koordinater som kan hentes ved hjelp av posisjonsbaserte tjenester. En reise kan sees på som en kontinuerlig (informasjonsbearbeiding) prosess fra ideen om reisen oppstod, via selve reisen, og til bearbeidelsen av de inntrykk som er gjort under reisen. 2.1.3 Reiselivsproduktet Georg Kamfjord s definisjon på reiselivsproduktet refereres i Den virtuelle koffert (Finnset, 1999) på følgende måte: 1. Reiselivsproduktet er den helhet av varer, tjenester eller frie goder som tilfredsstiller den reisendes behov i forbindelse med opphold utenfor hjemstedet. Som del av produktet forstås også det området hvor forbruket av varer og tjenester finner sted. 2. Formålet med oppholdet utenfor hjemstedet må være knyttet til fritid, yrkesreiser, konferanser, arrangementer o.l., og kan ikke være som en reise til eller opphold på fast arbeidssted. Reiselivsproduktet er et serviceprodukt og kjennetegnes følgelig av at produktet skapes i samhandling mellom produsent og kunde og forbrukes mens det produseres. Videre kan reiselivsproduktet deles inn i seks hovedområder (Kamfjord, 1993): attraksjoner transport innkvartering området servering pakken (helheten). Norges Turistråd utarbeider årlig en besøksundersøkelse over de mest besøkte attraksjoner i Norge. -12-

De mest besøkte attraksjonene i 2002 er gjengitt i tabell 1 og tabell 2. Tabell 1 Topp 10 naturbaserte attraksjoner i Norge Attraksjon Antall besøkende 1. Vøringsfossen 650 000 2. Trollstigen 526 000 3. Kjosfossen 354 400 4. Geirangerfjorden 378 000 5. Stalheim 303 300 6. Nærøyfjorden 296 800 7. Den nasjonale turistveien Sognefjellsveien 295 000 8. Steindalsfossen 280 000 9. Atlanterhavsveien 269 300 10. Tvindefossen 224 400 Tabell 2 Topp 10 attraksjoner i Norge Attraksjon Antall besøkende 1. Holmenkollen m/skimuséet/hopptårnet 616 218 2. Kristiansands Dyrepark 454 919 3. TusenFryd 410 287 4. Fløibanen 405 347 5. Hadeland Glassverk 402 158 6. Flåmsbanen 354 447 7. Vikingskiphuset 295 510 8. Hunderfossen Familiepark 272 100 9. Nidaros Domkirke 266 878 10. Lysgårdsbakkene hoppanlegg 238 820 I følge denne undersøkelsen er tallene i tabell 1 er basert på tellinger og antagelser, mens tallene i tabell 2 er basert på billettsalg og tellinger. Forbruk av reiselivsproduktet (Kamfjord, 1993) angis som forbruk utenfor hjemstedet av transport av aktiviteter og attraksjoner til livsopphold i henhold til et reisemønster i henhold til reisens ulike faser i tid som status. Ut fra dette kan vi se at en reisende vil ha behov for ulike deler av reiselivsproduktet til ulike tider, og at behovet for de ulike delene vil være bestemt av lokasjon. Dette kan sees i sammenheng med gevinstene som vil oppleves med mobil e-handel der transaksjoner kan -13-

foretas uansett hvor en befinner seg (Durlacher, 1999): Ubiquity Reachability Security Convenience Localisation Instant connectivity Personalisation - kan få sanntidsinformasjon nærmest overalt - kan kontaktes overalt, begrense hvem som kan kontakte - sikkerhet overalt - terminalene blir mindre og lettere å bruke - tilby tjenester utfra brukerens posisjon - «always-on», informasjon pushet fra nettet - skreddersydde tjenester Reisende er mobile brukere per definisjon. Det utgjør en gruppe brukere som potensielt kan høste av fordelene med mobil e-handel som for eksempel booking av overnatting underveis. 2.2 Kart Innledningen til dette kapittelet gir en innføring i kartets historie og er hentet fra «Mobila interaktiva karttjänster i en PDA» (Rova, Pesämaa, 2002). De første kartene vi kjenner til, er laget av omreisende folk som risset ned sine erfaringer i sanden eller som helleristninger. Disse kartene antas å være like gamle som skriftspråket selv. Det spesielle med kartene er at de har en tidsskala i stedet for en lengdeskala (som dagens kart har), noe som forklares med at kartene først og fremst beskriver hva som finnes i nærheten (spesielt gjelder dette hvor man kan finne mat eller gode jaktmarker) og hvordan man kommer seg fra et sted til et annet. Stentavler og grottemalerier har gitt detaljerte beskrivelser av steder, og regnes i dag som stor kunst. Etter hvert ble lettere materialer tatt i bruk, og det er funnet kart tegnet på pergament fra Ramses II i Egypt for cirka 1400 år f.kr som forestiller gullgruvene ved Koptes. Grekerne var de første som forsøkte å fremstille kart på en virkelighetstro måte, og allerede 300 år f.kr ble et rettvinklet system benyttet. Rundt år 200 f.kr la Eratosthenes grunnlaget for den vitenskapelige kartografien ved å innføre lengdegrader og breddegrader. Et av de eldste kjente greske verdenskartene er laget av Ptolemaios cirka år 100 f.kr, og selv så sent som på 1500-tallet var det hans verk som lå til grunn for verdensbildet. Dette skyldes at den europeiske kartografien gikk i dvale med Romerrikets fall, og ikke ble vekket til liv igjen før 1400-tallet da Ptolemaios kart ble oversatt til latin. Kart ble ikke bare brukt til å beskrive reiseruter. Etterhvert ble kart et viktig redskap for å skissere grenser og eierskap av eiendommer, og romerne var av de første som satte registrering av eiendommer i system. Interessen for eiendomsregistrering spredte seg til flere land, og et av de mest berømte registrene er Domesday Book, som Wilhelm Erobreren opprettet i 1086 etter å ha erobret England. Her er det fortegnelser over landets grunn-eiendommer, med angivelse av deres verdi, antall beboere, beboernes stand, inntekter og skatter (Bernhardsen, 2000, side 36-37). Etter hvert som verden har utviklet seg, har det vært et større behov for å vise varierte detaljer på kartene. For å bygge byer, veier og jernbaner var det behov for nøyaktige beskrivelser av terreng, og hvordan byer, elver, fjell og annet som hadde betydning for prosjektene, lå i forhold til hverandre. Det var også behov for å vite høydeforskjeller og hva slags grunnforhold det var der det skulle bygges. Dette førte til detaljerte kart som ligner kartene vi kjenner i dag. I dag finnes det mange forskjellige typer temakart (figur 2) som gjør det mulig å se på -14-

befolkning, utbredelse av skog og villmark, ulike typer fiskevann, utbredelse av ulike dialekter eller hvordan vannforskyningssystemet er lagt opp i en by. Slike kart kan presenteres på papir (trykket utgave) eller skjerm (digitale bilder). Dersom et papirkart digitaliseres ved hjelp av scanning skapes den enkleste formen for digitaliserte kart. Dette kartet er rett og slett et digitalt bilde av kartet. Slike kart egner seg godt til å fremstille temaer som nevnt over men er lite fleksible ved at de kun viser virkeligheten i kartet på et gitt tidspunkt. Dersom man skal vise virkeligheten over tid (for eksempel befolkningsveksten i en utvalgt by over en periode på 50 år) eller har behov for å kombinere 2 temaer (sammenheng mellom utdannelse og inntekt i et område) er det behov for å vise flere informasjonslag, noe som ikke er mulig i et papirkart eller digitalt bilde. Geografiske informasjonssystemer (GIS) gjør det mulig å kombinere ulike temaer, eller sammenligne temaer over år. Figur 2 Bruk av kart som informasjonsbærer, ulike tema (Person, 2003) 2.2.1 GIS GIS er en fellesbetegnelse for hardware/software-systemer for behandling av stadfestet informasjon. Et GIS kan normalt deles inn i 6 deler (Amlien et al, 1992): Datafangst Database både for grafiske data og egenskapsdata Editering, transformasjon og oppdatering Søk basert på elementenes lokalisering eller egenskaper Analyse Presentasjon av analyseresultater Det som skiller et GIS fra analoge og digitaliserte kart, er at i et GIS er presentasjon og lagring atskilt. Dette fører til at det er mulig å hente data fra flere ulike kilder, noe som gjør systemet fleksibelt. Data kan sammenstilles eller selekteres på nye måter noe som skaper ny informasjon. -15-

Et GIS-kart kan på den måten bestå av flere ulike lag med informasjon hentet fra flere kilder (figur 3). Figur 3 Flere databaser knyttet sammen i et GIS (Person, 2003) Geografiske data består av geometri og egenskaper. Denne kombinasjonen av geometri og egenskaper kalles geometriske objekter, som kan fremstilles som vektorer 1 eller rasterpunkter 2. 2.2.2 Koordinatsystem Jorda er rundt. For å kunne fremstille verden på et flatt kart er det nødvendig med projeksjoner for å beskrive punkter. Det finnes flere typer kartprojeksjoner, det mest kjente (Bernhardsen, 2000) er UTM (Universal Transverse Mercator) som er basert på en sylinderprojeksjon. Her deles jorda inn i 60 soner som hver har en bredde på 6 grader. Systemet dekker hele jorden, og Norge er dekket av 3 soner. UTM er også koordinatsystemet som brukes i forbindelse med GPS, slik at det ikke er nødvendig med konvertering dersom GPS-data skal legges inn i et kart med UTM-koordinater. UTM og NGO (Norges Geografiske Oppmåling) er de offisielle koordinatsystemene i Norge, der NGO brukes mest til detaljerte tekniske kart. 2.2.3 Kartografi Kartografi er læren om kartdesign, og kartografisk målsetting er vanligvis å oppnå en intuitiv gjenkjenning og forståelse av ett eller flere budskap i kartet (Bernhardsen, 2000). Kartforståelse er en mental prosess som i stor grad baserer seg på menneskers evne til å gjenkjenne mønstre, sammenhenger og forskjeller. Dette kan oppnås ved bruk av kartografiske virkemidler, som tradisjonelt har vært størrelse, tetthet, fargetone, form, tekstur og orientering som vist i figur 4, side 12. 1 Representerer geometriske objekter som punkt, linjer og flater 2 Representerer geometriske objekter som punkter (celler) i et rutenett -16-

Størrelse Tetthet Fargetone Form Tekstur Orientering, retning Figur 4 Oversikt over grafiske variable, hentet fra Bernhardsen De ulike egenskaper som er knyttet til de forskjellige virkemidlene, er vist i tabell 3. Tabell 3 Kartografiske virkemidler Visuelle grafiske virkemiddel Størrelse gråtone/tetthet korning farge retning form Anvendelse/symbolisering kvantitet orden og kvantitet kvantitet kvantitet kvantitet kvantitet Da det først og fremst er kvaliteter (veier, gater, hus, vann) som er aktuelle å vise i en kartbasert tjeneste for reiseplanlegging og søking etter attraksjoner i nærheten, er det naturlig å velge farge for å symbolisere ulike kvaliteter. Bruk av farge gjør det lettere å tolke kartet, da ulike farger ofte tolkes til å bety bestemte ting (for eksempel at blått betyr vann, grønt viser til skog og parker, rød farge brukes på hovedveier). For at det skal være enklere for brukeren å forstå kartet, bør det være samsvar mellom fargene som brukes i kartene i den trykte versjonen av veiboken og i den digitale reiseplanleggeren. Likevel bør bruken av farger begrenses på en liten skjerm, da det er vanskeligere å skille farger på skjerm i forhold til trykk. Generalisering vil si at objekter som anses som uviktige kan generaliseres bort i kart av liten skala. Generalisering er avhengig av hva kartet skal brukes til. I en reiseplanlegger vil veier være viktig å vise, slik at disse vil være synlige i de fleste skalaer. Informasjon som hvor nærmeste parkeringsplass er vil først bli interessant dersom kartet skalert i til å vise en by på nært hold. Sammenhengen mellom kartskala, mengde av informasjon og symbolutforming kan illustreres som i figur 5 (Rova, Pesämaa, 2002), der vi ser hvordan valg av kartskala påvirker mengden av informasjon. -17-

Figur 5 Sammenhengen mellom målestokk, informasjonmengde og symbolutforming (Rova, Pesãmaa) Denne sammenhengen kan også illustreres ved figur 6 (Brodersen, 1999). Figur 6 Hvordan kartstørrelsen påvirker informasjonsinnholdet (Brodersen, 1999) Objekter i kartet kan fremheves ved hjelp av overdrivelser, som for eksempel at bygninger fremstilles som litt større enn de egentlig eller at kurver i svingete veier overdrives slik at de skal være synlige i mindre kart (Rova, Pesämaa, 2002). Det er ofte detaljer som viktige bygninger eller steder (for eksempel sykehus eller idrettsarenaer) som gjør det mulig å navigere på ukjente steder. Hvordan ting er plassert i forhold til hverandre, er til stor hjelp når man skal finne fram. Symboler som brukes i kart, bør være synlige og lett gjenkjennelige. I den trykte utgaven av NAF Veibok brukes symboler som gjenkjennes fra serviceskiltene i trafikken, slik som symboler for overnatting og spisesteder (figur 7). Figur 7 Bruk av symboler i bykart og kjørekart fra NAF Veibok Disse er i tillegg internasjonale, slik at forståelsen av dem ikke begrenser seg til at man må tilhøre en nordisk kultur. Prosjektet «Utforming av kartor på mobila terminaler» (Hegner, Petterson 2001) hadde som -18-

formål å utforme kart til bruk på mobile terminaler, som for eksempel PDA. Et av hovedmålene var å finne ut hvor mange og hvilke zoom-nivåer som er nødvendig. Prosjektet konkluderer med at for fargekart for skjermer med oppløsning 320x240 vil det være tilstrekkelig med 6 zoom-nivåer (figur 8), blant annet fordi flere en 6 zoom-nivåer kan føre at brukeren «går seg vill» ved at det blir mye klikking frem og tilbake. I prosjektet foreslår de kart i følgende målestokker: Figur 8 Forslag til ulike kartstørrelser (Hegner, Petterson) De utvalgte kartstørrelsene har følgende informasjonsinnhold: 1: 20 millioner Viser hele landet med riksgrenser, Europaveier og større byer. 1: 2 millioner Tettsteder, større veier og flyplasser, nummer på Europaveiene og tekst på alle større byer. Dette kartet er egnet som bilkart. 1 : 250 000 Allmenne veier vises i tillegg til de fra forrige zoomnivå. 1: 50 000 Denne skalaen kan fungere som bykart, da den viser åpen mark, bebyggelse og vann. 1: 20 000 og 1: 8 500 Begge kartene er detaljerte kart som egner seg som bykart, da gatenavn er med på det største zoomnivået, mens bydeler er navngitt i det nest største. Offentlige bygninger har fått en brun farge i forhold til all annen bebyggelse som er holdt i beige. Dette gjør det lettere å navigere, da en har kjente bygninger å navigere etter. -19-

2.3 Kart på Internett Det finnes i dag flere kartbaserte tjenester på Internett. Dette kapittelet forklarer teknologien og viser eksempler på tjenester. 2.3.1 Teknologien For å kunne vise kart på Internett er det nødvendig med et system som holder rede på hva som skal vises til brukeren og hvor dette skal hentes fra. Kart og egenskaper lagres i en eller flere databaser. En kartmotor fungerer som en bibliotekar som har oversikt over dataene i databasen og tar seg av forespørsler fra webserveren. Når et kart skal hentes og presenteres i nettleseren, sendes kartets hjørnekoordinater og eventuelle attributter (hvilke lag som skal vises jfr kapittel 2.2.1 GIS) eller funksjoner (for eksempel zoom) til kartmotoren som henter opp riktig kart og sender videre til webserveren. Resultatet presenteres i klientens nettleser. ArcIMS er kartmotoren til GIS-leverandøren ESRI og er en komplett pakke for utvikling og administrasjon av karttjenester på Internett. ArcIMS (figur 9) er bygd opp av webserver (for å ta imot forespørsler), application server (for å holde rede på funksjoner) og spatial server (for å hente og bearbeide kartdataene). Disse enhetene arbeider uavhengig av hverandre. Figur 9 Kartmotoren ArcIMS Webserveren tar imot forespørsler som videresendes til applikasjonsserveren og returnerer svar til nettleseren. Applikasjonsserverens oppgave er følge med på hvilke karttjenester som er i bruk og hvilken spatial server de ligger på. Forespørslene blir videre sendt til spatial serveren, som henter og behandler dataene fra databasen(e) og sender svar videre til applikasjonsserveren. Klienten kan være en nettleser i en PC eller i en håndholdt enhet (PDA). Grunnen til at ESRI s ArcIMS er brukt for å illustrere hvordan en kartmotor fungerer, er at applikasjoner utviklet av ESRI s ArcPad kan brukes som klienter mot ArcIMS. ArcPad er et utviklingsverktøy for håndholdte enheter, med mye av den samme funksjonaliteten vi finner igjen i «vanlige» karttjenester. Det er dette verktøyet NAF har valgt å satse på ved utvikling av veibok på håndholdte enheter. -20-

ArcPad har et enkelt brukergrensesnitt basert på WYSIWYG 3. Verktøyet har et titteskap som illustrerer skjermbilde på PDAen. Det finnes mange ferdige standardfunksjoner som zooming, panning og lignende i tillegg til at det er mulig å lage egne funksjoner og designe knapper til disse. Verktøyet har støtte for GPS slik at det er mulig å lage posisjonsbestemte funksjoner. ESRI arbeider med en funksjon for ruteplanlegger eller veiviser (figur 10) som kan brukes til utvikling av slike tjenester. Figur 10 Skjermbilde fra ArcPad 2.3.2 Kartbaserte tjenester på Internett Det finnes i dag mange slags kartbaserte tjenester med forskjellig innhold fra visning av markslag og geologi, via levende skoleatlas til rene veivisere. Fokuset i denne oppgaven er å se på brukergrensesnitt til små skjermer innen temaet veibøker. Dette fører til at det er hensiktsmessig å undersøke tjenester med enkle kart og brukergrensesnitt. Tjenester som omhandler ruteplanlegging og trafikk er preget av enkle kart der detaljert informasjon som markslag, skogstyper og høyder utelatt fordi det ikke er viktig i denne sammenhengen. I dette kapittelet presenteres 4 tjenester som kombinerer kart og trafikk. 2 av tjenestene er ruteplanleggere, mens de 2 siste er trafikk-tjenester som gir brukeren en oversikt over trafikkbildet i utvalgte byer. 2.3.2.1 Visveg Visveg (figur 11) er laget i samarbeid mellom Statens vegvesen og Statens kartverk. Ruteplanleggeren inneholder alle offentlige og private veier med lengde over 50 meter som er kjørbare med personbil. Raskeste rute beregnes ut fra fartsgrenser og vegklasser, mens korteste rute velger korteste vei uansett veistandard. Spesielt med denne tjenesten er at den inneholder vegfagdata som høydebegrensninger for lastebiler eller data om ulykkesbelastede strekninger på veiene, slik at det er mulig å unngå disse veiene. 3 What You See Is What You Get -21-

Figur 11 Vegfagdata i visveg.no 2.3.2.2 Gulesider Gulesider (figur 12) er laget av Findexa og ligner Visveg men inneholder ikke vegfagdata slik som Visveg gjør. Figur 12 Skjermbilde fra gulesider.no 2.3.2.3 Trafiken.nu Denne tjenesten viser trafikkbildet (figur 13) i Stockholm. Tjenesten er ikke beregnet bare for bilister da den også inneholder løpende informasjon om busser og lokaltog. Steder der det er veiarbeid vises samman med en forklaring. Det er også mulig å sjekke været, dersom det er fare for vanskelig føre. Meningen med tjenesten er å gjøre det lettere for trafikanter og andre reisende å planlegge reisen sin fra et sted til et annet. -22-

Figur 13 Trafiken.nu viser trafikkflyten i Stockholm 2.3.2.4 Vägverket.se Denne tjenesten (figur 14) likner Trafiken.nu men innholder flere byer. I tillegg er det mulig å sjekke blant annet ferjetider. Figur 14 Vägverket i Sverige informerer -23-

2.3.3 Kartbaserte tjenester for håndholdte enheter Dette kapittelet presenterer 2 karttjenester for håndholdte enheter. 2.3.3.1 Citysync Denne tjenesten er utviklet av Lonely Planet, som tilbyr byguider for de fleste storbyer i verden. Tjenesten inneholder kart over den valgte byen (figur 15) i tillegg til oversikt over attraksjoner og restauranter. Dessuten er det mulighet for å gjøre egne notater som for eksempel å skrive ned favorittrestauranten. Figur 15 Mulighter i Citysync 2.3.3.2 Citykey Citykey var en svensk tjeneste som hadde som formål å være en håndholdt byguide med kart og mulighet for å søke etter gatenavn eller innen kategorier som restauranter, underholdning, shopping, utesteder og lignende. Et søketreff resulterte i en beskrivelse av objektet (for eksempel navn, adresse, telefonnummer, åpningstider med mer), og eventuelt kunne man sette markeringspunkt for objektet i kartet. Ved å klikke på dette punktet ville man få opp informasjon. Citykey skulle fungere som en veiviser i storbyen, og i tillegg til Stockholm fantes det lignende tjenester for blant annet London og Paris. Citykey i sin daværende form er nedlagt men er i ferd med å gjenoppstå som e-street, foreløpig bare i England og Irland. Noen av tilbakemeldingene da Citykey ble nedlagt var at flere av brukerne hadde vært nyinnflyttede i Citykey s byer og kunne takke denne tjenesten for at de hadde blitt kjent i byen. Det er med andre ord ikke bare turister som har interesse og behov for byguider. E-street har planer om å tilby sin tjeneste på flere plattformer, og har kategorisert dataene sine inn i 12 hovedkategorier: Attractions Hotels Property Pubs, Bars & Clubs Restaurants Services Shops Sport & Health Stage & Screene Travel & Transport Useful Info Venues & Meeting Points som igjen inneholder nesten 400 underkategorier. Kategorien Restaurants er delt inn i over 70 underkategorier (delt inn i kokekunst fra all verdens land, vegetar-restauranter, -24-

egne restauranter for crêpes og så videre), slik at det går an å gjøre veldig nøyaktige søk. Dette fører også til at det skal være mulig å finne frem til ønsket informasjon uten å måtte klikke seg gjennom altfor mange nivåer. 2.4 NAF Veibok 2.4.1 Historikk NAF ble stiftet i 1928, og det tok ikke lenger enn 4 år før den første veiboken ble gitt ut. Den første veiboken inneholdt beskrivelser av ruter (med både veiens standard og omgivelser), avstander og byer, noe som vi kjenner igjen i dagens utgave av boka. En tid ble veiboken utgitt i samarbeid med Kongelig Norsk Automobilforbund (KNA). Disse utgavene av veiboken var preget av annonser og ble gitt ut gratis til medlemmer mens ikke-medlemmer kunne kjøpe boken. Samarbeidet med KNA tok slutt på 60-tallet, og den første NAF veibok slik vi kjenner den i dag kom ut i 1964 med Erling Welle-Strand som redaktør. Som tidligere kontorsjef i Landslaget for Reiselivet og senere forfatter av flere reisebøker satte nok Welle-Strand et uutslettelig preg på veiboken han var redaktør for til og med 1979. Fra 1964 har veiboken vært forbeholdt medlemmer og kommet i nye utgaver hvert 3. år. Veiboken er utrolig populær og er et fast reisefølge for bilister på tur. 2.4.2 NAF-boken i dag Den nyeste utgaven av NAF Veibok ble gitt ut i 2001 i et opplag på 550 000 og er den 26. utgaven. Den inneholder kartsider som dekker hele Norge, veinummerguide, veiseksjon, byseksjon, seksjon med temakart og grafiske fremstillinger, register med cirka 26500 stedsnavn og avstandstabeller med raskeste og korteste vei mellom 2 steder der leseren kan velge mellom 100 stedsnavn. For å kunne gjøre raske oppslag brukes ulike fargekoder for seksjonene slik at det er mulig å finne riktig seksjon ved å se veiboken fra siden (figur 16). Figur 16 Fargekodene i NAF Veibok er synlige sett fra siden. Legg merke til Norgeskartet øverst i bildet. Forside-innbretten til omslaget viser 2 Norgeskart (et stort og et lite) for å gjøre det lettere å finne frem. Det store kartet har sidetallshenvisninger til kartsider og byseksjonen. Det lille kartet viser hvordan fargekodene er brukt i veiseksjonen, der Norge er delt inn i 3 regioner med ulike fargekoder (grønn, rød og blå) som representerer henholdsvis Norge -25-

syd for E16 Oslo - Bergen, resten av Norge syd for Trondheim og Norge nord for Trondheim. Veiseksjonen inneholder rutebeskrivelser over hovedveier og sideveier innen regionen. En rute er en veibeskrivelse mellom 2 steder og består av et vignettkart (oversiktskart) over veien, avstander underveis, beskrivelser og bilder av hva som finnes langs veien med tanke på nøkkelsteder og byer, attraksjoner, historikk og annet. I tillegg er det ofte temaer knyttet til ulike steder langs veien, disse presenteres i egne tema-rammer. Et eksempel på en rutebeskrivelse illustreres i figur 17. I tillegg innholder veiboken en guide over veinummer, der det henvises til region, strekning, omtale i boka og kartside slik at det skal være enkelt å finne ut noe om veien man kjører på. Figur 17 Ruteinformasjon fra NAF Veibok Byer og større tettsteder er presentert i byseksjonen, som inneholder kart over byen (figur 18), kort historikk og presentasjon av byen slik den er i dag og oversikt over hva som kan oppleves. Figur 18 Bykart over Hamar Seksjonen inneholder dessuten oversikt over overnattingssteder, apotek, turistkontorer og -26-

NAF-sentre. Disse er angitt på bykartet i tillegg til at adresse og telefonnummer står oppført i den tekstlige beskrivelsen. Seksjonen Temakart og grafiske fremstillinger inneholder temakart med ulike temaer som stavkirker, motorsportsbaner, nasjonalparker, fyrtårn, flyplasser og annet. Samme seksjon av veiboken viser alle fylkene der hvert fylke er representert med fylkesvåpen, innbyggertall, størrelse og oversikt over hvilke kommuner som tilhører det enkelte fylket. Alle kommunene presenteres med kommunevåpen, innbyggertall og størrelse. I tillegg er det flere grafiske fremstillinger av Norges lengste og dypeste fjorder, største øyer, lengste broer og annet lærerikt. En del innen denne seksjonen tar for seg skilt og bilvettregler, i tillegg til oversikt over bokstavkombinasjoner som brukes i registreringssystemer for biler i Norge og utlandet. NAF har planer om å lage en egen versjon av veiboken for barn og en stor del av materialet kommer sikkert til å være hentet fra denne delen av boka. 2.4.3 Point-of-interest (POI) Betegnelsen POI er en vanlig betegnelse innen reiseliv og betegner steder som er av interesse for turister. Eksempel på POI er kirker, naturattraksjoner og helleristninger. I NAF Veibok er POI tekstlig beskrevet i veiseksjonens ruter og i stor grad avtegnet i kartene. Hva som regnes som POI er avhengig av sammenhengen. I veiboken betegner POI først og fremst attraksjoner langs veien, mens det i andre sammenhenger kan gjelde butikker, restauranter og parkeringsplasser for et bykart eller hvilke butikker som finnes i et kjøpesenter. Som en kuriositet kan det nevnes at NAF har opprettet en egen database over kirker i Norge som blant annet inneholder kirkens alder, byggemateriale, altertavle og historie knyttet til både kirken og prestene. Denne oversikten over kirker er unik i sitt slag, og det er grunn til å tro at kirker vil bli blant de mest populære POI å vise i en kartbasert informasjonstjeneste da det har vist seg at turister er svært interessert i å besøke kirker. 2.4.4 NAFveibok.no Nettstedet NAFveibok.no (figur 19) har vært tilgjengelig for medlemmer siden mars 2003. Nettstedet tilbyr blant annet en ruteplanlegger for å lage en rute mellom et avreise og destinasjonspunkt. I tillegg kan brukeren legge inn flere besøkspunkt langs ruten. Under utvikling er også tilknytting av historikk og informasjon om steder langs veien (POI), mulighet for å lage brukerprofil som skal planlegge veivalget utfra kjøretøy (for eksempel campingvogn), lagring av ruter og annen funksjonalitet. Målet for NAF er å kunne lage en reiseplanlegger som ikke bare genererer en veibeskrivelse men som i tillegg tar med seg informasjon fra veiboken med bakgrunn i den reisendes interesser. -27-

Figur 19 NAFveibok.no Dagens ruteplanlegger har mulighet for å skrive ut rute med kart og veibeskrivelse. I tillegg er det planlagt at det skal være mulig å laste ned ruten til en PDA slik at den reisende kan ha med seg ruten i lomma. Slike enheter har ofte lav lagringskapasitet og det er derfor begrenset hvor mye informasjon som kan lastes ned. Derfor vil det i utgangspunktet kun være mulig å laste ned enkeltruter. Dette fører til at rutebeskrivelsen blir statisk, og ikke tar hensyn til hendelser som oppstår underveis slik som forsinkelser, køer og lignende som har betydning under en reise. -28-

3 MOBILITET - MULIGHETER OG UTFORDRINGER Dette kapittelet presenterer aktuelle teknologier for utvikling av en håndholdt, digital reiseplanlegger i tillegg til å vise til eksisterende og fremtidige tjenester innen mobilitet. 3.1 Håndholdte enheter Håndholdte enheter er små datamaskiner med funksjonalitet som kalender, notatbok, syvende sans, nettleser og e-postprogram. De tidligste utgavene av håndholdte enheter var på mange måter en digital syvende sans eller dagbok. Dette er en av grunnene til at PDA (Personal Digital Assistant) har blitt en betegnelse som har blitt hengende ved denne typen datamaskiner. PDA er et så utbredt og lett gjenkjennelig navn at det kommer til å brukes gjennom hele denne rapporten. En PDA er liten og lett nettopp fordi den skal kunne tas med i lommen og har vært preget av ressursbegrensninger som liten skjerm med lav oppløsning, mangel av tastatur, lav minnekapasitet, lav batterikapasitet, liten CPU, lav båndbredde og mangel på netttilgang. Dagens PDAer har langt større minnekapasitet (fra 4MB til 64MB) enn de tidligste modellene, og skjermene er større og i farger. De aller fleste modellene (PC World, 2003) leveres nå med en oppløsning på 320x240 piksler, og kan representere 16 bits farge (65 536 farger). Det finnes imidlertid fortsatt PDAer med svart/hvitt eller gråtoneskjermer på 160x160 piksler, men dette er modeller som har lav kapasitet og er mer beregnet som digitale syvende sanser, slik som Palm s nye «folke-pda» Zire. Brukergrensesnittet i en PDA er preget av peking, da skjermen er interaktiv og det navigeres ved å peke i skjermen med en penn. Mangelen på tastatur fører til at input skjer enten ved at programmet tolker brukerens håndskrift (noe som ikke støttes av alle typer PDA) eller ved at brukeren ved hjelp av pekepennen klikker på et skjermtastatur. Det siste er mest utbredt. Et problem ved utvikling av programvare for PDA er at det er ulike operativsystemer i bruk. Lenge var Palm OS standard i de fleste enhetene, mens i dag er Microsoft s PocketPC mest utbredt blant produsentene. Symbian ønsket en standardisering av operativsystemer for PDA, og utviklet i denne forbindelse Epoc. Epoc kan sees på som en mellomting av Palm OS og Pocket PC. I tillegg er Linux på vei inn i den håndholdte verden, selv om det ennå ikke særlig utbredt. De aller fleste PDAer kan kobles til Internett, enten ved innebygd modem eller ved at de kobles til en mobiltelefon. Mange av de nyeste modellene som HP ipaq har innebygd Bluetooth eller WLAN 4 slik at tilkoblingen til telefon skjer trådløst. Det er ventet at en integrering mellom PDA og mobiltelefon vil skje i fremtiden, slik at vi i fremtiden vil ha multimedieterminaler. Mange av de største produsentene av mobiltelefoner har allerede kommet på banen med mobiltelefoner med PDAfunksjonalitet, slik som Sony Ericsson P800 og Motorola A920 (figur 20). 4 Wireless Local Area Network -29-

Figur 20 Sony Ericssons mobiltelefon med PDA og kamera til venstre, Motorolas «Alt i en»-telefon til høyre 3.2 Telenettet Det mobile telenettet har utviklet seg fra det som kalles 1. generasjons mobilnett som omfattet NMT 450 og NMT 900 til dagens 3. generasjonsnett med UMTS. Oversikten i dette kapittelet er hentet fra Juha Korhonen s «Introduction to 3G Mobile Communications» (Korhonen, 2003). 3.2.1 Første generasjons mobilnett Første generasjons mobilnett var analoge nett som oppsto på åttitallet og de mest suksessfulle standardene var Nordic Mobile Telephone - nettene NMT 450 og NMT 900 som ble brukt i de skandinaviske landene, Total Access Communication System (TACS) i Storbritannia, Sør-Europa og Midt-Østen og Advanced Mobile Phone Service (AMPS) i USA, Sør-Amerika og Australia. Disse systemene er basert på radiobølger og NMT 450 som dekker cirka 85 % av Norge s areal, er fremdeles i drift og har bedre dekning enn GSM-nettet i enkelte strøk. Kapasiteten i nettene var lav, og en enkelt samtale tok opp all kapasitet i en kanal. 3.2.2 Andre genererasjons mobilnett (2G) Ulikheten mellom første og andre generasjonsnett er først og fremst skillet mellom analog og digital radio-overføring. I tillegg har nettene har større kapasitet ved at en frekvenskanal kan deles mellom flere brukere. Det er 4 standarder innen 2G, der den mest kjente er Global System for Mobile, mest kjent som GSM. Dette var opprinnelig en europeisk standard som raskt ble dominerende verden over med unntak av USA. De andre 3 er digital AMPS 5 og CDMA 6 som begge er avledet fra GSM og PDC 7. Overføringshastigheten i GSM-nettet er på 9,6 kpbs, noe som er lavt i forhold til hva dagens mobilbrukere forventer i forhold til hvilke tjenester de ønsker å bruke. Nye standarder har kommet til og disse er verken er 2G eller 3G og omtales ofte som «Generasjon 2,5». 5 Digital-Advanced Mobile Phone Service 6 Code-Division Mulitple Access 7 Personal Digital Cellular -30-

3.2.3 Generasjon 2.5 mobilnett (2,5G) Kravet om høyere overføringshastigheter har ført til at nye teknologier som HSCSD 8, GPRS 9 og EDGE 10 har sett dagens lys. Disse teknologiene har teoretisk overføringshastighet på henholdsvis 64 Kpbs, 115 Kpbs og 115 til 384 Kpbs, selv om det i praksis viser seg å være noe lavere. Denne oppgraderingen av overføringshastigheter har ført til at WAP 11 for første gang begynner å bli populært, og at det er mulig å sende bilder og multimedia over telenettet. 3.2.4 Tredje generasjons mobilnett (3G) Universal Mobile Telecommunications System (UMTS) har blitt synonymt med 3G, og skal i teorien kunne overføre opp til 2 Mbps, selv om det i første fase vil være lavere. Hastigheter opp mot 144 Kbps i bygder og opp mot 384 Kbps i sentrale strøk er realistisk, mens det på såkalte «hotspots» vil kunne være opp mot 2 Mbps. Hotspots er områder med eksepsjonelt høy overføringshastighet som typisk vil være flyplasser, hoteller, kjøpesentre og andre steder det samles store mengder mennesker Det forventes at 3G vil gi nye tjenester basert på at brukeren alltid vil være online («always on») fordi brukeren kun betaler for samtaletid eller nedlastningstid og ikke oppetid. Tjenester som ventes er spill og gambling, skreddersydd annonsering for brukeren, date-tjenester (som i følge Korhonen allerede er populært i Japan) og lokasjonsbaserte tjenester. 3G vil gi mobilbrukeren helt nye muligheter med tanke på Internett og multimedia. Den japanske teletilbyderen NTT DoCoMo ser for seg fremtidens mobile tjenester i sin «MAGIC Vision» som vist i figur 21, der enhver bruker skal kunne kommunisere med alt og alle uavhengig av tid og sted. Med alt og alle menes at alt fra andre mobilbrukere til biler, spilleautomater og kjæledyr skal være knyttet sammen i et eneste stort nettverk. Dette forutsetter et globalt nettverk som støtter overføring av multimedia. Integrering mellom trådløse enheter vil gi «always on»-funksjonalitet ved at brukeren har med seg en terminal som støtter flere typer kommunikasjon. Mulighetene dette skaper vil føre til at man kan skreddersy løsninger (personal services), slik at brukeren kun mottar informasjon som er relevant for han eller henne ut fra preferanser og tidligere handlinger. Figur 21 Fremtidens mobile tjenester 8 High Speed Circuit Switched Data 9 Global Packet Radio Service 10 Enhanced Data rates for Global Evolution 11 Wireless Application Protocol -31-

3.3 Posisjonering Mange tjenester kan bygges på en brukers posisjon, der plassering av nærmeste bensinstasjon eller melding om kø på den veien en kjører på, er svært aktuelle for en bilist på tur. Cellene i mobilnettet gir muligheten for cell broadcasting. Dette er såkalt push-teknologi, der informasjon pushes ut på nettet og mottas av alle mottakere innen et bestemt område. Typisk for denne tjenesten er varsling i form av SMS. Denne teknikken gjør det mulig å varsle om trafikken i et bestemt område slik at bare de som innenfor dette området får denne meldingen. Tjenesten tilbys allerede av flere innen reiseliv, blant annet kan turister i Tyrkia varsles om attraksjoner i nærheten, restauranter og andre typiske turistrelaterte steder ved hjelp av tjenesten TurkCell. Den zoologiske hagen i København låner ut mobiltelefoner til sine besøkende slik at de kan varsles om ting som skjer i dyrehagen, slik som varsling om fôringstider, oppvisninger og annet. I tillegg er det laget et eget opplegg for skoleklasser på besøk, der mobiltelefon brukes aktivt for å hente informasjon i tillegg til å svare på spørsmål angående dyrene de besøker etter hvert som de kommer til dem. Det er også mulig å låne PDA slik at en besøkende skal kunne orientere seg rundt i dyrehagen. The Open GIS Consortium (OGC) har utviklet flere ulike scenarier hvor kombinasjonen av posisjon og POI utgjør tjenesten. Blant annet kreves det at tjenesten har «intelligens», slik at ved en hindring av gjennomføring av opprinnelig plan vil alternative gjennomføringer foreslås. For å belyse dette kan et scenario om trafikkinformasjon benyttes (McGeough, 2001): «You are about to join a ten kilometre traffic queue, turn right on the A3 ahead for a better alternate route» For å kunne utføre en slik løsning er det nødvendig å a. sette opp en planlagt rute b. periodisk motta lokasjon fra den mobile enheten (for eksempel mobiltelefon) c. posisjonere enheten i et passende transport-nettverk (som regel veier) d. analysere planlagt rute med tanke på hindringer e. regne ut en alternative ruter dersom hindringer oppdages f. prosessere og presentere en alternativ rute i. kontinuerlig ta imot bakgrunnsinformasjon om veinettet mens enheten beveger seg gjennom trafikken og tegner opp et kart basert på denne informasjonen ii. vise planlagt rute iii. vise alternativ rute g. forklare hindringen OCG slår videre fast at «real-time, dynamic topology functionality is necessary to effectively realize the full potential offered by most location aware applications». (McGeough, 2001) Dagens posisjonsbaserte tjenester er ikke intelligente i den forstand at de på egen hånd kan foreslå alternative gjennomføringer men vil returnere svar på forespørsler basert på brukerens posisjon eller kan varsle brukere innen et område. 3.3.1 GPS Global Position System (GPS) er et amerikansk militært satellittsystem som består av 24 satellitter (21 er i bruk, 3 er reserver) som går i baner i rommet. For at det skal være mulig å oppfange signaler fra satellittene, skal 4-6 satellitter være synlig fra jorden til enhver tid. -32-

Satellittenes baner kontrolleres av bakkestasjoner som kan sende endrede baneparametre til satelittene. Oppdaterte baneparametre og nøyaktig tidspunkt sendes fra satellittene. Radiosignaler fra satellittene fanges opp av GPS-mottakere og mottakeren kan ut fra disse regne ut posisjon med en nøyaktighet på mellom 10 og 20 meter. En svakhet med GPS er at det må være direkte sikt mellom satellittene og mottaker, slik at terrengformasjoner, trær og høye bygninger kan hindre eller forstyrre signalene. GPS-mottakere er blitt vanlig på forbrukermarkedet, og størrelsen på mottakeren har minket betraktelig. For PDAer finnes det små mottakere (figur 22) som kan festes til PDAen som clips. Ved hjelp av GPS og innebygd programvare er det mulig å legge pakker med informasjon i bestemte koordinater, slik at de vil trigge en funksjon når GPSmottakeren er innen en viss radius av koordinatene. Dette ble demonstrert i NRK s «Newton» (et forskningsprogram for barn), der de hadde lagt inn et videoklipp av vielsen mellom prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i Trondheim. Koordinatene som ble lagt inn var koordinatene der alteret står, men klippet ble spilt da de befant seg på utsiden av kirken, noe som viser at GPS-systemet ikke er helt nøyaktig. Figur 22 PDA tilkoblet GPS (PocketGPS World, 2003) 3.3.2 Basestasjoner Mobiltelefoner kan lokaliseres i forhold til basestasjoner. En basestasjon dekker et geografisk område og kan bestå av flere celler. Hver celle dekker et bestemt geografisk område og har en ID. Ved hjelp av 2 basestasjoner er det mulig å finne mobiltelefonens posisjon ved hjelp av vinkelreferenser, men denne metoden er begrenset og krever dyrt utstyr. Ved hjelp av 3 basestasjoner er det mulig å regne ut posisjon ved hjelp av triangulering. Teknikker for å lokalisere mobiltelefoner i GSM-nettet kalles gjerne MPS, Mobile Positioning System. 3.3.3 Manuell angivelse av posisjon En tredje mulighet for å bestemme posisjon er å la brukeren angi denne manuelt. Dette kan skje ved at brukeren taster inn stedsnavn enten ved å skrive inn eller klikke i kartet på en kartbasert tjeneste. I dette tilfellet er det mulig med så høy nøyaktighet som gatenavn, dersom det kan antas at brukeren vet hvor han er. Denne muligheten kan benyttes dersom brukeren ikke har GPS eller mobiltelefon, eller at det ikke er mulig å bestemme posisjon på grunn av omgivelsene (som høye bygninger i bykjerner). -33-

4 UNDERSØKELSEN Dette kapittelet omhandler primær- og sekundærundersøkelsen. Ved gjennomgang av sekundærundersøkelsen (litteraturstudier) er det beskrevet hvilke emner og hva slags litteratur som er undersøkt mens det for primærundersøkelsen presenteres forarbeid, gjennomføring og evaluering av undersøkelsen. 4.1 Sekundærundersøkelsen Litteraturundersøkelsen tok for seg GIS som fagområde og ulike prosjekter innen kart som brukergrensesnitt og brukergrensesnitt for små skjermer. I tillegg er det gjort undersøkelser angående turisme og reiseliv der grunnlaget har vært rapporter og prosjekter fra reiselivsbransjen. Undersøkelser rundt aktuell teknologi baserer seg primært på informasjon fra Internett med unntak av kapittelet 3.2 Telenettet. Litteraturstudiene og analyser av kart-tjenester for nett og håndholdte enheter dannet grunnlag for primærundersøkelsen. 4.2 Primærundersøkelsen Da det var lav respons på den første spørreundersøkelsen var det nødvendig å gjennomføre en ny omgang. Forarbeid, gjennomføring og evaluering av de 2 undersøkelsene er derfor presentert hver for seg. 4.2.1 Første gjennomføring av spørreundersøkelsen 4.2.1.1 Forarbeid Formålet med undersøkelsen var å finne ut hva slags tjenester og funksjonalitet som er interessant i en digital reiseplanlegger og hvordan dette skulle presenteres i et brukergrensesnitt. I tillegg var det ønskelig å vite mer om brukerne, med tanke på ferievaner og interesser slik at man fikk svar på hvilke kategorier av informasjon brukerne ønsker i en digital veibok. For å kunne utarbeide en best mulig undersøkelse for å få svar på disse spørsmålene ble det lagt mye arbeid i å finne og analysere ulike kartbaserte tjenester på Internett. Disse tjenestene ble analysert i forhold til brukergrensesnitt og innhold for å finne ut hva slags funksjonalitet og brukergrensesnitt som er vanlig i slike tjenester. I tillegg ble muligheter for lokasjonsbaserte tjenester (som omtalt i kapittel 3 Mobilitet muligheter og utfordringer) analysert med tanke på hvilke tjenester som kan være interessante for brukerne. For å teste de ulike ruteplanleggerne med tanke på brukervennlighet ble SUMI valgt som testverktøy. SUMI er et standardisert skjema bestående av 50 spørsmål. Spørsmålene er delt i fem grupper som skal måle: Er systemet effektivt? Hvilke følelser vekker systemet hos brukeren? Oppleves systemet vennlig og hjelpsomt? Føler brukeren at han/hun har kontrollen? Hvor enkelt er systemet å lære? -34-

I undersøkelsen ble disse 3 tjenestene valgt som testobjekter i tillegg til NAF s ruteplanlegger: www.gulesider.no www.visveg.no www.viamichelin.com Disse tjenestene ble valgt fordi de er tjenester som tilbyr ruteplanlegging på Internett, og som i stor grad benytter seg av kart som brukergrensesnitt. Gulesider og Visveg ble valgt fordi de i skrivende stund er de eneste norske ruteplanleggere som eksisterer i tillegg til NAF. ViaMichelin ble valgt fordi den er en av de første ruteplanleggerne som ble utviklet. 4.2.1.2 Valg av tema, utvalg av spørsmål Skjemaet er i sin helhet gjengitt med resultater i vedlegg A, med unntak av at repeterende sider for testing av ulike tjenester er utelatt slik at skjemaet er redusert fra 16 til 12 sider. Spørsmål angående ferievaner og interesser ble konstruert ut fra hovedgruppene ferietype, transport, overnatting/bevertning og interessepunkter. Disse gruppene ble valgt fordi de er essensielle i forhold til ferie og at de kan være avgjørende i forhold til hverandre (som for eksempel fly som transportmiddel i forhold til ferietypen chartertur til Syden). Interessepunkter ble valgt ut i forhold til hva slags kategorier som finnes i reiselitteratur eller på nettsteder for turisme. Antall kategorier og dybden i kategoriene ble holdt på et lavt nivå i forhold til antall kategorier som finnes i tjenester som e-street (kapittel 2.3.3.2 Citykey). Grunnen til dette er at hovedgruppene ferietype, transport, overnatting/bevertning og interessepunkter bør være tilstrekkelig i forhold til formålet med undersøkelsen. I tillegg er interessepunktene som er tatt med, representativt for innholdet i NAF Veibok. Spørsmål angående alder og familiesituasjon ble tatt med i tilfelle dette ville gjenspeile seg i resultatene som for eksempel ved valg av ferietype. Fordi flere alternativer kan være relevante, skulle testpersonene selv velge hvilke og hvor mange alternativer de ønsket å krysse av for. Spørsmål rundt funksjonalitet og brukergrensesnitt ble valgt ved å analysere hva som fantes i de ulike kartbaserte tjenestene. I disse spørsmålene skulle testpersonen rangere spørsmålene som viktig, nøytral eller uviktig. Denne rangeringen ble valgt fordi det var ønskelig med en konkret avklaring hvorvidt en funksjon var interessant eller ikke. Da disse spørsmålene temamessig passet sammen med testing av de ulike tjenestene ble dette satt sammen til del 1. For å få et bilde av hvilke erfaringer testpersonene har med bruk av veivisere og ruteplanleggere skulle de oppgi hvilke tjenester de vanligvis brukte ved å krysse av i en liste av de mest kjente tjenestene. I tillegg til å fylle ut SUMI-skjemaet ble testpersonene bedt om å beskrive med egne ord hva de likte best og dårligst med de ulike tjenestene, for å eventuelt fange opp ting som ikke kommer godt fram av testskjemaet. Det var opprinnelig planlagt at karttjenesten www.finn.no/map skulle testes, men denne tjenesten ble utelatt da den ikke har ruteplanlegger. I tillegg var undersøkelsen allerede stor og omfattende å gjennomføre for testdeltakerne. Tjenester og funksjonalitet som er mulig i en digital veibok ble tatt med til slutt i undersøkelsen. Spørsmål rundt dette ble valgt ut på bakgrunn av tjenester som allerede -35-

finnes (som for eksempel SMS-varsling om fartskontroll) og muligheter innenfor eksisterende teknologien (som for eksempel å legge til egne bilder i et kart). Testpersonen hadde 5 valg for å rangere interessen for de ulike spørsmålene, fra viktig til uviktig. Grunnen til at testpersonen hadde flere rangeringsvalg på denne delen av testen er at det ikke var det samme behovet for en konkret interesseavklaring på disse spørsmålene, da de var ment mer som en undersøkelse rundt muligheter for fremtidige tjenester. 4.2.1.3 Valg av testpersoner Testpersonene var studenter ved Høgskolen i Gjøvik. Disse ble valgt fordi de var lett tilgjengelige som testobjekter, samtidig som de er en interessant gruppe i forhold til reiseliv og teknologi. I samråd med veileder ble det bestemt at 20 testpersoner var tilstrekkelig for å oppnå troverdige resultater. Ved andre gjennomføring av undersøkelsen ble testpersonene valgt ut blant venner, familie og kollegaer. Det var 2 årsaker til dette, den første var at det var lettere å få respons på undersøkelsen og den andre var kravet om erfaring med kartbaserte tjenester, noe som forklares nærmere i 9.2.2 Andre gjennomføring. Testen var omarbeidet i forhold til testen fra 1.gjennomføring. Antall testpersoner ble også denne gangen satt til 20. Dette fører til at testresultatet har troverdighet samtidig som det er mulig å sammenligne resultatene fra første og andre gjennomføring. 4.2.1.4 Gjennomføring Allerede hos den første testpersonen oppsto det problemer med testing av den ene ruteplanleggeren, da testpersonen brukte nettleseren Netscape. Dette førte til at det for resten av testpersonene ble satt et krav til å bruke Internet Explorer ved testingen. Da flere at testpersonene meldte om problemer med ViaMichelin.com, ble det besluttet å kutte ut denne tjenesten fra testen. Totalt ble spørreskjemaet delt ut til 30 testpersoner, alle studenter ved Høgskolen i Gjøvik, der den kjønnsmessige fordelingen var 25 % kvinner og 75 % menn. Kun 10 skjemaer ble returnert, hvorav 1 var besvart av en kvinne. 4.2.1.5 Evaluering av forarbeid og gjennomføring Spørreskjemaet ble ikke «test-kjørt» før det ble delt ut til testpersonene i første runde. Dette førte til at problemer med nettlesere (som nevnt i forrige avsnitt) ikke ble oppdaget før nesten halvparten av skjemaene var delt ut. Imidlertid ble det gitt beskjed til de testpersonene som allerede hadde mottatt skjema, og resten av skjemaene ble merket med krav om bruk av Internet Explorer. I tillegg kom en del tilbakemeldinger om at testingen tok for lang tid å gjennomføre. Med tanke på at undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai, med eksamen rett rundt hjørnet, er denne kritikken berettiget. Dette, i tillegg til tilbakemelding om enkelte problemer med denne tjenesten, førte til ViaMichelin.com ble droppet fra testen. Testpersonene bestod av en gruppe på 30, alle studenter. Dette kan gi en skjev fordeling i forhold til datakunnskaper, da en kan forvente at datakunnskapene og erfaringene til studentene ligger høyere enn gjennomsnittlig. Resultatene i forhold til brukergrensesnitt kan bli farget av dette, da studentene vil ha et høyere erfaringsnivå og lettere sette seg inn i web-baserte tjenester enn andre. Av 30 utdelte skjemaer ble kun 10 returnert, til tross for gjentatte purringer. I tillegg var -36-

enkelte manglende utfylt: Kun 7 av 10 testpersoner har testet NAF s ruteplanlegger Ett av skjemaene mangler fullstendig besvarelse av del 2. Dette gir et tynt grunnlag for å kunne trekke pålitelige konklusjoner men kan likevel gi en pekepinn for forbedringsgrunnlag og hva som er ønskelig med tanke på funksjonalitet og tjenester. Av de 10 testpersonene som leverte er den aldersmessige spredningen mellom 20 og 32 år, med en gjennomsnittsalder på 26 år. Det er kun én kvinne blant de 10, noe som gjør kvinneandelen klart underrepresentert. Både kjønn, alder og livsstatus innvirker nok på at interesseområdene til denne gruppen kan avvike noe fra det vi ville finne dersom testpersoner med høyere alder og livserfaring fra begge kjønn hadde vært representert. Til tross for at gruppen er forholdsvis ensartet med tanke på alder og utdanning, er det bra spredning blant personenes sivilstatus. Manglende respons viste seg å være et stort problem. Dette kunne vært løst ved å være mer kritisk med utvalg av testpersoner i tillegg til igangsetting av undersøkelsen på et tidligere tidspunkt for å unngå innspurten til eksamen. Utvalget av testpersoner med tanke på alder, utdanning, kjønn og familiesituasjon burde helt klart vært større, men det ville vært vanskelig å gjennomføre. Konklusjonen på forarbeidet og gjennomføringen av første runde av spørreundersøkelsen er at det burde vært gjennomført en pilot-undersøkelse i en mindre gruppe under oppsyn først for å teste undersøkelsen. En slik pilot-undersøkelse ville gitt verdifulle tilbakemeldinger i forhold til måten spørsmålene er stilt og hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, slik at det gir mulighet til å luke ut feil og usikkerheter. I tillegg burde tidsforbruket blitt målt, slik at undersøkelsen eventuelt kunne begrenses i omfang i tillegg til at en kunne gitt testpersonene et estimat på tidsforbruk. SUMI hevder selv på sine hjemmesider at skjemaet tar cirka 3 minutter å fylle ut, noe som kan stemme dersom testpersonen kjenner både testskjemaet og programmet som skal testes på forhånd. Inntrykket fra min undersøkelse er at mange av testpersonene kjente til verken SUMI eller mange av tjenestene som skulle testes på forhånd og derfor ble tidsforbruket per test høyt. 4.2.2 Andre gjennomføring av spørreundersøkelsen 4.2.2.1 Forarbeid Da responsandelen etter første runde var lav, ble det nødvendig å gjennomføre en ny undersøkelse. Mye av kritikken på den første undersøkelsen var at den tok for lang tid å fylle ut. Da SUMI viste seg å være lite egnet for testing av denne type tjenester ble testdelen utelatt. Tilbakemeldinger fra testpersoner fra første gjennomføring førte til at noen av spørsmålene ble skrevet om (blant annet oppsplitting av emner i siste del av undersøkelsen). For å sjekke tidsforbruket ved å fylle ut skjemaet fikk 5 frivillige personer i oppgave å fylle ut den nye utgaven av skjemaet. Det viste seg at 4 av disse hadde veldig lave datakunnskaper og hadde aldri prøvd nettbaserte ruteplanleggere før. Dette førte også til at de brukte lengre tid enn testpersonen som hadde mer erfaring. Av disse årsakene ble det satt et krav til at testpersonene skulle ha erfaring i bruk av data, Internett og tjenester innen kart og ruteplanlegging. Dette forsvares med at det er mest sannsynlig at personer -37-

som vil bruke en kartbasert tjeneste på en PDA har en viss erfaring med bruk av datamaskin. 4.2.2.2 Valg av tema, utvalg av spørsmål Skjemaet er i sin helhet gjengitt med resultater i vedlegg B. Undersøkelsen ble omarbeidet ved at SUMI-testen ble utelatt. Etter tilbakemeldinger fra testpersoner i første gjennomføring og pilotundersøkelsen ble noen av spørsmålene skrevet om. Enkelte spørsmål ble splittet opp (som for eksempel spørsmål om varsling om køer og forsinkelse) da dette gir et bedre inntrykk av hva som er interessant for brukerne. Testpersonene kom med forslag til nye spørsmål (som for eksempel varling om fartskontroller) som ble lagt til i spørreundersøkelsen. Siste delen av undersøkelsen ble omstrukturert ved at spørsmålene ble splittet opp og kategorisert på en mer strukturert måte. 4.2.2.3 Valg av testpersoner Da lav respons viste seg å være et problem i første gjennomføring var det ønskelig å gjøre avtaler på forhånd med testpersonene for andre gjennomføring for å være sikrere på at skjemaene ble levert inn. Det var i tillegg et krav at testpersonene skulle ha en viss erfaring innen kartbaserte tjenester og Internett. For å kunne kontrollere dette ble testpersonene valgt blant venner og kjente. 4.2.2.4 Gjennomføring Undersøkelsen ble utført i slutten av juni, og testpersonene besto stort sett av personer i omgangskretsen med en viss erfaring innen kartbaserte tjenester. Det ble lagt vekt på å få til en jevn fordeling mellom kjønn og alder. Det oppsto ingen problemer under gjennomføringen og av 20 utdelte skjemaer ble alle 20 levert inn. 4.2.2.5 Evaluering av forarbeid og gjennomføring Pilotundersøkelsen blant de 5 testpersonene ga verdifulle innspill både med tanke på utforming av og forslag til spørsmål samt krav til erfaring blant testpersonene. Av de 20 testpersonene er det 12 menn og 8 kvinner, noe som er en jevnere fordeling enn i første runde av undersøkelsen. I tillegg varierer alderen fra 19 til 54 år, noe som gir et bedre bilde av «den gjennomsnittlige bruker». Alt i alt kan det sies at pilotundersøkelsen med 5 deltakere ga den mest verdifulle inputen til den ferdige undersøkelsen og dermed resultatene. -38-

5 RESULTATER Hovedresultater og kommentarer til disse presenteres i dette avsnittet, mens resultatene er gjengitt i sin helhet i vedlegg A og B. Resultatene er delt inn i kategoriene funksjonalitet i en nettbasert ruteplanlegger brukergrensesnitt og detaljeringsgrad i en ruteplanlegger demografiske data ønsket funksjonalitet i en reiseplanlegger. Undersøkelsen ble gjennomført i 2 omganger der testpersonene refereres til som gruppe 1 og gruppe 2 i teksten. 5.1 Funksjonalitet Funksjonalitet som er rangert som viktig av 15 eller flere av testpersonene, er gjengitt i diagrammet i figur 23. Topp 5 av de viktigste funksjoner i en nettbasert ruteplanlegger er 1. Skrive ut ruten med veibeskrivelser og kart (spørsmål 18) 2. Søke etter gate (spørsmål 2) 3. Søke etter adresse (gate + husnummer) (spørsmål 1) 4. Beregne raskeste vei (spørsmål 14) 5. Beregne total kjørelengde, søke etter sted (spørsmål 15) I begge undersøkelsene ble muligheten for å kunne skrive ut ruten rangert som viktigst. Det er noen små uoverensstemmelser over rangering av de andre topp 5 funksjonene mellom de to gruppene, men det er forholdsvis stor enighet om hva som er viktigst. Videre er søke-funksjonene vurdert som viktige, særlig å kunne søke etter gate, adresse (gate + husnummer) og sted. I første undersøkelse ble muligheten for å søke ved hjelp av koordinater eller å klikke i kartet vurderes like høyt som å søke etter adresse, mens denne muligheten ikke ble rangert like høyt i gruppe nummer 2. Figur 23 Ønsket funksjonalitet i en nettbasert ruteplanlegger -39-

Spørsmålsnummeret i diagrammet korresponderer til følgende spørsmål fra spørreskjemaet: 1 Søke etter adresse (gate + husnummer) 2 Søke etter gate 4 Søke etter sted 6 Søke etter kommune 7 Søke ved hjelp av koordinater eller å klikke i kartet 8 Legge inn besøkspunkter mellom start- og stoppsted 11 Detaljerte rutebeskrivelser med tanke på veier, avkjøringer, avstander 12 Se detaljerte kart over start og stoppsted 13 Beregne korteste vei 14 Beregne raskeste vei 15 Beregne total kjørelengde 18 Skrive ut ruten med veibeskrivelser og kart 22 Beregne rute ut fra kjøretøy Det som anses som minst interessant er mulighetene for å snu eksisterende rute og beregne gjennomsnittlig hastighet under reisen. Spørsmålene om det var ønskelig å kunne laste ned ruten til PDA eller mulighet for å bruke tjenesten fra en PDA ble tatt med i 2. gjennomføring av undersøkelsen. Svarene på disse 2 spørsmålene fordeler seg jevnt mellom viktig, nøytral og uviktig på begge spørsmålene. 5.2 Navigasjon og detaljeringsgrad Funksjonalitet som er rangert som viktig i forhold til navigasjon av 15 eller flere av testpersonene er gjengitt i diagrammet i figur 24. Figur 24 Ønsket navigasjon og detaljeringsgrad Spørsmålsnumrene korresponderer til følgende spørsmål: 1 Navigere ved å klikke i kartet 2 Bestemme detaljeringsgrad ved hjelp av zooming 4 Bevege seg i kartet ved å «dra» i kartet (panning) 5 Bevege seg i kartet i 4 retninger 6 Bevege seg i kartet i 8 retninger 7 Oversiktskart 8 Gå tilbake til forrige kartutsnitt 11 Vise veinavn på kartet 14 Slå av og på visning av detaljer -40-

De viktigste funksjonene med tanke på navigering er 1. Bestemme detaljeringsgrad ved hjelp av zooming (spørsmål 2) 2. Navigere ved å klikke i kartet (spørsmål 1) 3. Oversiktskart (spørsmål 7) 4. Gå tilbake til forrige utsnitt (spørsmål 8) 5. Bevege seg i kartet ved å «dra» i kartet (panning) (spørsmål 4) Verdt å merke seg er at funksjon for panning scorer høyere enn å kunne bevege seg i 4 eller 8 retninger selv om dette er funksjoner som utfører nesten samme handling. Panning-funksjonen gir likevel brukeren større frihet til å flytte seg rundt i kartet og der er mulig denne funksjonen er mer intuitiv enn funksjonene for å bevege seg i 4 eller 8 retninger. For detaljeringsgrad er det kun å vise veinavn på kartet som utmerker seg som en ønsket detalj, mens visning av fartsgrenser er uinteressant. Muligheten for å kunne velge mellom kart og flyfoto anses som uviktig, og viser at ikke alle funksjoner som er teknisk mulige dermed er interessante. 5.3 Fordeling av de ulike tjenestene Gulesider.no er den mest brukte tjenesten, da alle 23 oppgir å ha brukt denne. 7 av de spurte bruker NAF s tjeneste, her er det verdt å merke seg at alle disse 7 stammer fra andre runde av undersøkelsen. 5 av de spurte bruker visveg.no, mens ingen bruker ViaMichelin. Av de andre kartbaserte tjenestene har finn.no 8 brukere og hvor.no 2 brukere. NAF s tjeneste har eksistert siden mars 2003 (som gratis prøveordning) og vært tilgjengelig kun for NAF-medlemmer siden april. En årsak til økningen i brukere av denne tjenesten i undersøkelsen (fra 0 i første omgang til 7 i andre omgang) kan være at tjenesten har blitt markedsført for NAF-medlemmene gjennom brev og naf.no, slik at eventuelle medlemmer blant testpersonene var oppmerksom på tjenesten da siste runde av undersøkelsen ble gjennomført i juni. Testpersonene er også eldre i denne runden, noe som også kan virket inn. 5.4 Ferievaner og interesser Bilen er fremkomstmiddelet som er mest benyttet, med fly på annenplass. De aller fleste bruker ferien på å reise rundt i Norge, dra på storbyferie, chartertur til Syden eller være hjemme og slappe av. Reisefølge er som regel familien eller partner, og overnatting skjer helst på hotell, hytte eller privat. Interesseområdene spenner fra shopping til friluftsliv, der kjøpesenter er shoppingmuligheten som er mest interessant for de kjøpeglade mens badesteder, fiskemuligheter og turstier er interessante steder for friluftsaktiviteter. Det er stor interesse for severdigheter, særlig naturbaserte som fosser, breer, nasjonalparker og utsiktspunkter. I kategorien «Annet» er det først og fremst bensinstasjoner, overnattingssteder og sykehus/apotek som er av interesse. -41-

5.5 Rangering av funksjoner som er mulig i en interaktiv reiseplanlegger I denne delen av undersøkelsen er det listet opp flere funksjoner eller tjenester som er mulig å ha med i en interaktiv reiseplanlegger. En pilotundersøkelse som ble gjennomført etter første gjennomgang ga inspirasjon til nye spørsmål og omskriving av noen av de eksisterende. I andre omgang av undersøkelsen ble mulighetene for varsling av fartskontroller og varsling om eller markering på kartet av fotobokser lagt til og disse ble rangert som viktigst av gruppen som besvarte undersøkelsen. Diagrammet i figur 25 viser hvilke av de ulike forslagene til funksjonalitet som 15 av testpersonene rangerer som viktig eller ganske viktig. Figur 25 Ønsket funksjonalitet i en reiseplanlegger Spørsmålene som korresponderer til spørsmålsnumrene er: 1 Nøyaktige beskrivelser av hvor du skal kjøre 4 Varsling om ulykker, omkjøringer, veiarbeid 6 Se på ferjetider og ferjepriser underveis 7 Varsling om forsinkelser, innstillinger av ferjer 8 Visning av bomstasjoner og kostnader 14 Varsling om fartskontroller 15 Varsling om eller markering på kartet av fotobokser 17 Å kunne legge til egne notater til punkter i kartet Sammenlagt scorer nøyaktige beskrivelser av kjøreruten høyt i tillegg til mulighet for å se på ferjetider og ferjepriser underveis. I den siste undersøkelsen var det i tillegg satt opp mulighet for varsling om forsinkelser eller innstiller av ferjer, og dette ble rangert som viktig. Muligheten for å kunne se bilder, animasjoner og annet fra steder på kartet scoret ikke særlig høyt, heller ikke mulighet for selv å kunne legge til bilder. Derimot er det en viss interesse for å kunne legge til egne notater til punkter i kartet samt å se beskrivelser av attraksjoner langs veien. -42-

Av mulighetene som ble rangert som minst viktig var beregne antatt bensinforbruk varsling om tilbud i butikker i nærheten se oversikt over butikker i nærheten. Dette er felles i begge gruppene. 5.6 Kommentarer til resultatene De mest verdifulle resultatene kommer fra del 1 med tanke på funksjonalitet og brukergrensesnitt. Resultatene fra ønsket funksjonalitet viser at funksjonaliteten som allerede finnes i de ulike ruteplanleggere og veivisere er ønskelig og i enkelte tilfeller kanskje gir for mange muligheter i forhold til det som er ønskelig. Etter resultatene for brukergrensesnitt og detaljering er det mulig å sette opp følgende krav til brukergrensesnitt: zooming navigere ved å klikke i kartet skifte mellom oversiktskart og vanlig kartutsnitt mulighet til å gå tilbake til forrige kartbilde bevege seg i kartet ved hjelp av panning. Ut fra kommentarer fra testingen av tjenestene og ett av spørsmålene fra SUMI utført i første gruppe viste det seg at det generelt krevde for mange tastetrykk for å komme dit man ønsket. Det var interessante funn blant hva slags aktiviteter og steder testpersonene ønsker å kunne vise på kartet. Få var interessert i å se shoppingmuligheter, men dette kan ha sammenheng med at av de 29 som besvarte denne delen av spørreskjemaet var det 20 menn og 9 kvinner. Denne lave kvinneandelen kan ha hatt noe å si, men det kan også hende at shopping mens man er på tur er en mer spontan aktivitet enn noe som man planlegger. At så få ønsker å markere muligheter for shopping i kartet kan også sees i sammenheng med at ingen av de spurte ønsker å motta varsling om tilbud i butikker i nærheten. Det er sannsynlig at testpersonene ser på dette som «spam». Av turistattraksjoner og severdigheter er de fleste interessante, spesielt gjelder dette de naturbaserte attraksjonene. Dette stemmer overens med besøksundersøkelsen fra Norges Turistråd som er gjengitt i kapittel 2.1 Turisme og teknologi. Aktiviteter og friluftsliv scoret høyt, og gir inntrykk av at testpersonene ønsker å ha en aktiv ferie. Riktignok rangeres sports- og skianlegg langt høyere blant den første gruppen, noe som kan ha sammenheng med en lavere gjennomsnittsalder. -43-

6 BRUKERGRENSESNITT AV INFORMASJONSBÆRENDE KART Dette kapittelet presenterer et forslag til brukergrensesnitt for en digital reiseplanlegger for håndholdte enheter. Funksjoner er valgt på bakgrunn av ønsket funksjonalitet fra spørreundersøkelsen og hva som er standard i de fleste GIS-applikasjoner. Utformingen av ikonene er for de fleste av funksjonene standard slik som zooming, panning, søking og markering i kartet (figur 26). Figur 26 Ikoner for hhv zooming, panning, markering, helhetsutsnitt, hjelp, informasjon om objekt i kartet og søk Funksjonen for å peke og velge objekter på kartet kan illustreres ved å bruke informasjonssymbolet eller et spørsmålstegn som vist under. Informasjonssymbol Spørsmålstegn Begge ikonene er i bruk både i kartapplikasjoner og andre program som redskap for å kunne vise informasjon om et objekt. Spørsmålstegnet er såpass innarbeidet som Hjelpfunksjon at det kan misforstås. Dessuten er det behov for en Hjelpfunksjon som kan forklare skjermbilder, symboler og annet. Informasjonssymbolet er ofte brukt i kart for å vise informasjon i et kartobjekt, og er ganske innarbeidet. På bakgrunn av dette ble informasjonssymbolet valgt som ikon for funksjon for å vise mer informasjon om et objekt og spørsmålstegnet valgt som ikon for hjelpfunksjon. For å illustrere objekter i kartet er det ønskelig å bruke de samme kartsymbolene som NAF Veibok bruker i sine kart (figur 27). Figur 27 Kartbilde fra NAF Veibok Disse er internasjonale og lett gjenkjennelige. Da disse er hvite på blå bakgrunn vil de ta opp ganske stor plass på skjermen for at de skal bli leselige, siden den hvite forgrunnen blir spist opp av den mørke bakgrunnen slik det illustreres i figur 28. Ved å bruke et svart ikon på hvit bakgrunn er det mulig å minske størrelsen på symbolene ytterligere, noe som er vist i figur 28 ved bruk av ulike størrelser på kartsymbolene. Ved å bruke en blå ramme -44-

rundt ikonet vil symbolet ligne trafikkskiltenes serviceskilt og dermed være gjenkjennelig og forståelig. Disse symbolene vil også fungere i en gråtoneskjerm. Total størrelse på kartsymbolene ble til slutt 15x15 piksler, noe som er stort nok dersom man opererer med en skjerm på 320x240 eller i verste fall 160x160 piksler. Dersom denne symbolbruken velges, anbefales det på det sterkeste å designe symbolene fra grunnen av da det kan være mulig å minske størrelsen på symbolene ytterligere. 50 x 50 45 x 45 35 x 35 25 x 25 20 x 20 15 x 15 Figur 28 Sammenligning av ulike størrelser på kartsymboler Undersøkelsen viste at det var ønskelig å navigere ved å klikke i kartet. Derfor skal verktøyene gjøres aktive ved at man klikker på dem (figur 29) og informasjon om objektene i kartet vises ved at informasjonsverktøyet aktiveres og man klikker på symbolet i kartet. Figur 29 Forslag til brukergrensesnitt Et eget pop-up vindu vil fortelle mer om objektet og eventuelt vise til linker og hjemmesider dersom man er online. Informasjon om objektene vil være hentet fra NAF -45-

veibok. I utgangspunktet vil kun den informasjonen som ligger i veiboken hentes. Dersom det finnes ekstra informasjon, som tilleggstekst om sted eller tema tilknyttet området eller egne faktarammer (som i papirutgaven) kan disse velges fra pop-up vinduet. Dersom andre turister har lagt igjen informasjon om stedet kan brukeren velge disse. På grunn av en PDA s begrensninger i forhold til kapasitet og skjermstørrelse bør være valgfritt å se bilder (og eventuelt film, multimedia. Undersøkelsen viste at det var interesse for å kunne legge til egne notater eller bilder til punkter i kartet. I de fleste kart-tjenester og GIS-programmer illustreres denne funksjonen med et ikon formet som en kartnål, som er en god analogi på hvordan punkter markeres i papirkart. For å legge inn et punktobjekt i kartet er det nødvendig at punktet stedfestes og navngis. For at objektet skal ha en verdi for brukeren er det nødvendig å legge til informasjon (for eksempel tekst og bilde). Et objekt kan være familiehytta, der stedskoordinatene oppgis, navn og en beskrivelse av hytta, eventuelt bilder eller videosnutter legges inn. Brukeren bør selv kunne velge symbol for objektet, for eksempel ved å velge blant ferdigdefinerte symboler, importere bilder eller lage ikoner selv. I tillegg til tekst kan det legges inn bilder og video. Koordinatene til objektet legges inn ved å klikke i kartet eller å angi stedets koordinater (som kan finnes ved å bruke GPS). Disse objektene er personlige og vil ikke kunne vises til andre brukere. Muligheten for å zoome ble rangert høyest av testpersonene og er en essensiell funksjon. Med tanke på antall zoom-nivåer og hvilke målestokker som skal velges henvises det til resultatene fra prosjektet «Utforming av kartor på mobila terminaler» gjengitt i kapittel 2.2.3 Kartografi. Dersom det er ønskelig å kunne gå mer detaljert inn på gatenivå (for eksempel for å se hva som finnes av butikker eller restauranter i en gate), vil det være hensiktsmessig å kunne zoome inn enda et nivå til for eksempel 1: 5500 eller 1 : 4000. Det er vanlig at det finnes egne handlegater (som for eksempel Drottningsgatan i Stockholm eller Strøget i København) eller at restauranter ligger samlet i samme gater eller bydeler. Dersom reiseplanleggeren skal være en veiviser i bykjerner, er det nødvendig å kunne zoome inn på et detaljert nivå. Zooming, panning og mulighet for å svitsje mellom valgt kartutsnitt og oversiktskart ble alle rangert som viktig. Dette er funksjoner som vanligvis illustreres slik det er gjort i figur 26 og bør derfor holdes mest mulig likt det som er standard i kart-tjenester. Undersøkelsen viste at ønsket om detaljert søking var stort. Søking kan innebære søking etter adresser eller tema (finn alle bensinstasjoner i et gitt område) slik at det bør være mulig med flere typer søk (adresse eller sted, ulike typer tema) og detaljeringsgrad. For å unngå at søket skal bli for omfattende og for å minimere risikoen for feilstaving kan brukeren taste inn første bokstav i gaten eller stedsnavnet han eller hun ønsker å søke etter og deretter velge fra en liste. Dersom det er søk på et gatenavn bør byen eller stedet være spesifisert først for å unngå unødvendig store søk. Dersom søket gjelder et tema er det naturlig å velge blant en forhåndsdefinert liste (lignende listen til e-street som ble beskrevet i kapittel 2.3.3.2 Citykey). Et treff i kartet kan markeres med kartnål eller flagg. I tillegg bør det være mulig å velge mellom kart og veibeskrivelse (ruteplanlegging), da det viste seg at testpersonene var opptatt av nøyaktige veibeskrivelser. Dette kan gjøres ved at brukeren kan velge om den tekstlige beskrivelsen av veien kun skal inneholde kjøreinstruksjoner eller om det skal være en kombinasjon mellom kjøreinstruksjoner og beskrivelse av veien i tillegg (med POI). -46-

7 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Teknologier som er relevante i forhold til en digital reiseplanlegger per idag, er presentert. Det er utarbeidet forslag til et kartbasert brukergrensesnitt og det er foreslått hva slags funksjonalitet det bør være i en digital reiseplanlegger. Forslagene har kommet til ved å gjennomføre en spørreundersøkelse, analysere tidligere prosjekter og se på hva slags eksisterende tjenester som finnes. Studier viser at 6 zoom-nivåer med målestokk fra 1: 20 millioner (oversiktskart) til 1: 8500 (gatenivå) egner seg til visning på en PDA. Kartgrunnlagene disse resultatene baserer seg på er et annet enn kartgrunnlaget NAF kommer til å benytte seg av i sitt prosjekt. Derfor er det nødvendig med testing av kartgrunnlaget i de valgte målestokker for å se om de er brukbare. I tillegg bør det undersøkes om det er ønskelig med enda et innzoomingsnivå for å kunne vise detaljer på gatenivå. Tjenester basert på brukerens posisjon er et svært aktuelt tema innen telekommunikasjon. Undersøkelsen i dette prosjektet viser derimot at det er forholdsvis lav interesse for slike tjenester blant testpersonene med unntak av varsling om fartskontroller og lignende. Dette kan komme av at lokasjonsbaserte tjenester ennå ikke har slått igjennom i Norge, i tillegg til at mange av testpersonene var «godt voksne» og ikke ser verdien eller mulighetene i slike tjenester. Man skal ikke se bort fra at testpersonene ville satt pris på tjenestene dersom de fantes. Derfor anbefales det at NAF undersøker mulighetene slike tjenester gir. Undersøkelsen viser at det er interesse for å kunne bruke ruteplanleggere online fra en PDA noe som krever at det utvikles en egen ruteplanlegger for håndholdte enheter. Det er i tillegg interesse for mulighet for nedlasting av ferdig rute til PDA noe som allerede er mulig fra nettstedet naf.no. Derfor anbefales det at NAF vurderer online ruteplanlegger for håndholdte enheter som et satsningsområde. Med tanke på symbolbruk anbefales å bruke serviceskilt-symbolene, svart figur på hvit bakgrunn med blå ramme rundt. Disse er lett gjenkjennelige, internasjonale og tar liten plass i forhold til hva de kommuniserer. Det anbefales på det sterkeste å tegne opp symbolene fra grunnen av da det vil være mulig å krympe symbolene ytterligere. Spørreundersøkelsen avdekket at det er interesse for å sjekke rutetider underveis. For å kunne gjøre dette er det behov for oppdatert informasjon. Rutebok for Norge inneholder alle landets ruter for buss, tog og ferje noe som gjør dette til en aktuell samarbeidspartner. Andre interessepunkter er mulighet for varsling om køer, stengte veier og omkjøringer. Statens veivesen har kontinuerlig oppdatering av informasjon om landets veier, og kan dermed også være interessant som samarbeidspartner eller leverandør av informasjon. Forslaget til brukergrensesnitt er basert på resultater fra spørreundersøkelser blant 30 testpersoner. For å se potensialet i funksjoner og tjenester er det ønskelig å ha et større antall testpersoner og det anbefales derfor å gjennomføre en større undersøkelse. Forslaget er ikke testet på brukere. Dette er nødvendig for utvikling av en slik tjeneste og det anbefales på det sterkeste å teste forslaget på brukere. Dette kan for eksempel gjøres ved å vise brukeren en PDA med bilde av brukergrensenittet for at brukeren skal få en følelse av hvordan det ferdige resultatet vil bli. -47-

8 REFERANSER 8.1 Fagbøker: BERNHARDSEN, TOR (2000). Geografiske informasjonssystemer, 3.utgave. Nesbru: Vett og viten ISBN: 82-412-0429-9 BRODERSEN, LARS (1999). Kort som kommunikasjon: teori og metode i kartografien. Frederikshavn: Forlaget Kortgruppen ISBN: 87-984113-1-4 KAMFJORD, GEORG (1993). Reiselivsproduktet - en introduksjon til den regionale besøksindustrien Lillehammer: Reiselivskompetanse A/S ISBN: 82-992929-0-5 KORHONEN, JUHA (2003). Introduction to 3G Mobile Communications, 2nd edition Boston: Artech House ISBN: 1-58053-507-0 8.2 Vitenskapelige artikler, white papers DURLACHER REPORT (1999). MÜLLER-VEERSE, FALK Mobile Commerce Report Publisert november 1999. Rapporten er tilgjengelig online: <www.utexas.edu/courses/tiller/mcomreport.pdf> (01.10.2003) <www.dad.be/library/pdf/durlacher1.pdf> (01.10.2003) MCGEOUGH, JIM (2001). Location-Based Services And Topology GeoCommunity Opprinnelig publisert og presentert på GITA konferansen 29.august 2001 <http://spatialnews.geocomm.com/features/geomode2/> (01.10.2003) 8.3 Forskningsrapporter, hovedoppgaver FINNSET, WIGGO (1999). Den Virtuelle Koffert - Teknologi som verdiøkende faktor for tjenester innen reiseliv og turisme. Kjeller: Telenor Forskning og Utvikling Telenor FoU: N 50/99 ISSN: 0209-1021 <www.tft.tele.no/smarttravel/arkiv/ 99-TFoU-N50-DenVirtuelleKoffert.pdf> (01.10.2003) -48-

FINNSET, GRAV, HAMNES (2000). Nettbasert reiseplanlegging Kjeller: Telenor Forskning og Utvikling Telenor FoU N 50/2000 ISSN: 0809-1021 < http://www.tft.tele.no/smarttravel/arkiv/00-tfou-n50-nettbasertreiseplanlegging.pdf > (01.10.2003) HEGNER, KERSTIN & PETTERSON, KARIN (2001). Utforming av kartor på mobila terminaler Stockholm: Universitetsservice US AB. Examensarbete i geoinformatikk, Kungl Tekniska Högskolan, Stockholm ISSN: 1400-3155 ISRN KTH/GEOFOTO/EX 01/3-SE <http://www.geomatics.kth.se/msc/kh+kp_rapport.pdf> (01.10.2003) ROVA, JIMMY & PESÄMAA LEENA. 2002.. Mobila interaktiva karttjänster i en PDA D-uppsats Geografisk informationsteknik, Luleå Tekniska Universitet ISSN: 1402-1552 ISRN: LTU-DUPP 02/11--SE <epubl.luth.se/1402-1552/2002/11/> (01.10.2003) 8.4 Nettressurser AMLIEN, ETZELMÜLLER (1997) GIS-kompendiet Basert på kompendium i bildeanalyse og GIS av Amlien, Bøhn, Etzelmüller, Ødegård 1992, endret og tilrettelagt for web 1997. <http://www.geografi.uio.no/prosjekt/forordg.html> (01.10.2003) PERSON, TOMAS (2003). Allmänt om GIS Forelesning i GIS ved Mälardalens Högskola 26.02.2003 <http://www.mdh.se/ist/kurser/miljo/wg0250/3 (01.10.2003) ESRI, produsent av GIS programvarer <www.esri.com> (01.10.2003) E-STREET, tjenesten Citykey <www.citykey.com> (01.10.2003) HEWLETT PACKARD, produsent av håndholdte enheter <www.hp.no/index.phtml?id=450&leftnav=product_nav> (01.10.2003) HUMAN FACTORS RESEARCH GROUP, SUMI spørreskjema <www.ucc.ie/hfrg/questionnaires/sumi/index.html> (01.10.2003) -49-

LONELY PLANET, tjenesten Citysync <www.lonelyplanet.com> (01.10.2003) NORGES TURISTRÅD, Besøksundersøkelse 2002 < http://www.ntr.no/items/777.pdf> (01.10.2003) NRK, forskningsprogrammet Newton <www.nrk.no/programmer/tv/newton/2591069.html> (01.10.2003) NTT DOCOMO, Magic Vision <www.docomo.com.br/ingles/vision.asp> (01.10.2003) PALM, produsent av håndholdte enheter <www.palm.com/products/handhelds/zire/> (01.10.2003) PC WORLD, oversikt over de mest utbredt ehåndholte enheter <http://www.pcworld.no/dataguiden/produkter/index.cfm?fuseaction=underkategori&un derkategori_id=b468828b-ab0b-466f-871ec98686ae5572&kategori_id=49776217-b2c4-45d4-804febaaecf3eabd> (01.10.2003) POCKETGPS, GPS til håndholdte enheter <www.pocketgps.co.uk/menu_gpshardware2.asp>, <www.pocketgps.co.uk/menu_gpshardware3.asp> (01.10.2003) RUTEBOK FOR NORGE <www.rutebok.no> (01.10.2003) STATENS VEIVESEN <www.veivesen.no> (01.10.2003) THE OPEN GIS CONSORTIUM (OGC) <www.opengis.org> (01.10.2003) TURKCELL, lokasjonsbaserte tjenester i Tyrkia <http://touristinfoonline.turkcell.com.tr/tl/808.htm> (01.10.2003) KØBENHAVN ZOO, tjenester innen dyrehagen <www.zoo.dk/cms/showpage.asp?nodeid=80194> (01.10.2003) -50-

WORLD TOURISM ORGANIZATION (WTO) <www.world-tourism.org> Definisjon av turisme, hentet fra Tourism Satelite Account (TSA) Project, <http://www.world-tourism.org/statistics/tsa_project/tsa_in_depth/chapters/ch3-1.htm> (01.10.2003) -51-

9 Vedlegg Begge utgavene av spørreundersøkelsen er tatt med som henholdsvis vedlegg A og vedlegg B. 9.1 Første runde av spørreundersøkelsen (Vedlegg A) Dette kapittelet inneholder spørreskjemaet for første runde av undersøkelsen i tillegg til svarene. Det er ikke tatt med resultater fra SUMI, da responsen var for lav til at resultatene teller. SUMI-skjemaet er tatt med kun én gang for å illustrere hvilke spørsmål dette skjemaet består av. Dessuten er det ikke tatt med detaljer omkring testpersonenes alder, kun hvilken aldersmessig spredning testpersonene har. Antall barn og alder på barna er heller ikke inkludert. 9.2 Andre runde av spørreundersøkelsen (Vedlegg B) Dette kapittelet inneholder spørreskjemaet og resultatene fra andre runde av undersøkelsen. Også her er detaljer rundt alder, antall barn og barnas alder utelatt. -52-

SPØRREUNDERSØKELSE - FERIE OG REISEPLANLEGGING Denne spørreundersøkelsen handler om bruk av ruteplanleggere på Internett og hva slags informasjon som er ønskelig underveis ut fra interesser og planlagte feriemål. Undersøkelsen er todelt, der del 1 handler om testing av ulike tjenester for ruteplanlegging og kart og del 2 handler om å finne ut mest mulig om testpersonene, med tanke på bakgrunn, reisevaner og preferanser i forhold til informasjonsbehov under reisen. Utfylte skjemaer kan legges i posthyllen til klasse 01SIVD eller i merket eske på A220 (datalab en til 5.klasse) VEDLEGG A, side 1 av 10

DEL 1 Nedenfor er en liste over typiske funksjoner og verktøy som finnes i ruteplanleggere. Hvordan anser du viktigheten av disse? Funksjonalitet Viktig Nøytral Uviktig Søke etter adresse (gate + husnummer) 8 2 0 Søke etter gate 9 1 0 Søke etter bydel 5 2 3 Søke etter sted 7 3 0 Søke etter postnummer 3 7 0 Søke etter kommune 5 4 1 Søke ved hjelp av koordinater eller å klikke i kartet 8 2 0 Legge inn besøkspunkter mellom start- og stoppsted 6 3 1 Lage ny rute ved å legge inn nye besøkspunkter på eksisterende rute 5 3 2 Snu eksisterende rute (slik at stoppsted blir startsted og omvendt) 4 4 2 Detaljerte rutebeskrivelser med tanke på veier, avkjøringer, avstander 7 2 1 Se detaljerte kart over start og stoppsted 8 0 2 Beregne korteste vei 5 1 4 Beregne raskeste vei 7 1 2 Beregne total kjørelengde 8 2 0 Beregne tidsforbruk 6 4 0 Beregne gjennomsnittshastighet for hele turen 1 5 4 Skrive ut ruten med veibeskrivelse og kart 10 0 0 Sende ruten på e-post 4 6 0 Beregne rute ut fra kjøretøy (for eksempel campingvogn eller lastebil som kan begrense veivalget) 4 5 1 Navigasjon og detaljeringsgrad Navigere ved å klikke på kartet Bestemme detaljeringsgrad ved hjelp av zooming Bestemme senterpunkt i kartet Bevege seg i kartet ved å dra i kartet (panning) Bevege seg i kartet i 4 retninger (S, N, Ø, V) Bevege seg i kartet i 8 retninger (S, SØ, SV, N, NØ, NV, Ø, V) Oversiktskart (viser hvor det valgte kartutsnittet er i forhold til helheten) Gå tilbake til forrige kartutsnitt Tilpasse reiseruten til kartstørrelsen Viktig Nøytral Uviktig 10 0 0 9 1 0 6 3 1 6 4 0 5 4 1 3 5 2 9 1 0 6 4 0 2 7 1 VEDLEGG A, side 2 av 10

Navigasjon og detaljeringsgrad fortsettelse Vise hvilket størrelsesutsnitt som er i bruk Vise veinavn på kartet Legge til og slette markeringer i kartet Vise fartsgrenser, høydebegrensninger, ulykkesbelastninger, tillatt aksellast og lignende på kartet Slå av og på visning av detaljer (for eksempel vise/ikke vise postkontor på kartet) Velge mellom kart og flyfoto Viktig Nøytral Uviktig 5 4 1 9 1 0 3 6 1 0 7 3 4 3 3 2 3 5 Hvilke av tjenestene bruker du vanligvis for å finne frem? www.gulesider.no 9 www.visveg.no 1 www.naf.no 0 www.viamichelin.com 0 www.finn.no/finn/map 6 www.hvor.no 0 TESTING AV RUTEPLANLEGGERE/KARTTJENESTER Verktøyet som brukes for testingen er SUMI (Software Usability Measurement Inventory) og det skal fylles ut et spørreskjema med 50 spørsmål for hvert websted. Til slutt skal du si hva du syntes var best og dårligst med tjenestene. Følgende websteder tilbyr funksjoner til å planlegge kjøreruter. Bruk god tid til å leke med funksjonaliteten og sette opp kjøreruter før du fyller ut et SUMI-skjema for hvert websted (hvert skjema er merket med webstedet du skal besøke). Husk å skrive dato på hvert skjema. www.gulesider.no www.visveg.no www.naf.no www.viamichelin.com NB! Bruk denne URL en: http://www.geoweb.no/veibok/login.jsp?login=higstud VEDLEGG A, side 3 av 10

SOFTWARE USABILITY MEASUREMENT INVENTORY (SUMI) Dette spørreskjemaet inneholder femti utsagn. Vennligst ta stilling til alle sammen. For hvert utsagn finnes det tre avkrysningsruter. Sett et kryss i den første ruten hvis du stort sett er ENIG i utsagnet. Sett et kryss i den midterste ruten hvis du er USIKKER, ikke kan bestemme deg Eller dersom utsagnet ikke er relevant for din programvare eller din situasjon Sett et kryss i ruten til høyre hvis du stort sestt er UENIG i utsagnet. Ved å sette et kryss i venstre eller høyre ruten antyder du ikke nødvendigvis en sterk overrensstemmelse eller uoverensstemmelse med utsagnet, bare din allmenne oppfatning mesteparten av tiden. ENIG USIKKER UENIG Sett et X i ruten du velger. VEDLEGG A, side 4 av 10

Navn på programvare: NAF s ruteplanlegger NB: Krever innlogging, bruk linken http://www.geoweb.no/veibok/login.jsp?login=higstud Dato: Enig Usikker Uenig 1 Denne programvaren reagerer for langsomt på input/inntastinger 2 Jeg ville anbefale denne programvaren til mine kolleger 3 Instruksjonene og ledetekstene er hjelpsomme 4 Programmet har en eller annen gang stanset helt uventet 5 Til å begynne med er det problemfylt å lære seg dette programmet 6 Av og til vet jeg ikke hva jeg skal gjøre videre i programmet 7 Jeg nyter mine økter med denne programvaren 8 Jeg synes ikke at programmets hjelp-informasjon er særlig nyttig 9 Dersom programmet stanser, er det ikke lett å få startet det opp igjen 10 Det tar for lang tid å lære seg kommandoene i programmet 11 Iblant lurer jeg på om jeg benytter rett kommando 12 Det er tilfredsstillende å arbeide med denne programvaren 13 Systeminformasjon vises på en tydelig og forståelig måte 14 Jeg føler meg tryggere hvis jeg bare benytter et fåtall velkjente kommandoer og funksjoner 15 Dokumentasjonen for programvaren er svært informativ 16 Dette programmet virker forstyrrende på måten jeg vanligvis legger opp mitt arbeid på 17 Det er stimulerende å arbeide med denne programvaren 18 Det er aldri nok informasjon på skjermen når det trengs 19 Jeg føler at jeg behersker denne programvaren når jeg anvender den 20 Jeg foretrekker å holde meg til funksjonene som jeg kjenner best 21 Jeg synes at denne programvaren er inkonsekvent 22 Jeg ville ikke ønske å bruke denne programvaren hver dag 23 Jeg kan forstå og handle utfra informasjonen som gis av programmet 24 Denne programvaren er vanskelig når jeg vil gjøre noe som ikke er standard VEDLEGG A, side 5 av 10

Enig Usikker Uenig 25 Det er for mye å lese før man kan bruke programvaren 26 Oppgaver kan utføres på en naturlig måte når man bruker denne programvaren 27 Det er frustrerende å bruke denne programvaren 28 Programmet har hjulpet meg å komme forbi hindringer jeg har møtt når jeg brukte det 29 Programmet er tilstrekkelig raskt 30 Jeg må stadig slå opp i veiledningene 31 Det er tydelig at brukernes behov har blitt tatt hensyn til i alle henseende 32 Ved anvendelse av denne programvare har det vært tilfeller der jeg har følt meg ganske anspent 33 Menyer eller informasjonslister virker ganske logisk organisert 34 Programmer sørger for at brukeren slipper unødig mange tastetrykk 35 Det er vanskelig å lære seg å bruke nye funksjoner 36 Det kreves for mange trinn å få ting til å fungere 37 Jeg tror at programvaren har gitt meg hodepine av og til 38 Meldinger som forebygger feil er ikke gode nok 39 Det er lett å få programmet til å gjøre akkurat det man ønsker 40 Jeg kommer aldri til å lære å bruke alt som tilbys i denne programvaren 41 Programvaren har ikke alltid gjort det jeg forventet 42 Programvaren presenteres på en svært tiltalende måte 43 Mengden eller kvaliteten på hjelpeinformasjonen varierer gjennom systemet 44 Det er forholdsvis lett å flytte seg fra en del av en oppgave til en annen 45 Det er lett å glemme hvordan ting skal gjøres med denne programvaren 46 Av og til virker dette programmet uforståelig 47 Denne programvaren er egentlig veldig tungvint 48 Det er lett å se med et raskt blikk hva alternativene er ved hvert nivå 49 Å få datafiler inn og ut av systemet er ikke lett 50 Jeg må se etter assistanse de fleste ganger jeg benytter denne programvaren VEDLEGG A, side 6 av 10

For hvert av webstedene skal du nå si hva du likte best og dårligst www.gulesider.no Likte best Funker alltid Enkelt å bevege seg (zoome o.l.) i kartet Grei og oversiktelig, harmonisk bygd opp Rask, enkel Rask (men ikke alltid!!) Enkel å bruke hvis ikke avansert bruker Oversiktelig og greit, lett å forstå Likte dårligst Kan ta lang tid av og til For mange muse/tastetrykk Litt mye forstyrrende elementer i form av bevegelig reklame Navigasjon på kartet Lite detaljerte kart Litt vanskelig å navigere noen ganger (måtte bruke back i nettleser en gang) Litt kjedelig Mye å sette seg inn i www.visveg.no Likte best Laster ned kart raskt Lite reklame... Harmoniske farger og lett å finne fram i Kartet og planleggeren Rask Vet ikke helt, likte ikke denne i det hele tatt Layout, farger, kart, forståelig Likte dårligst Finner ikke valgte veier Markeringer i kartet blir borte når jeg zoomer ut Litt simpelt design Henger seg Lite av siden som brukes til oppgaven, for mye text (unødig) Mer komplisert oversikt og fremgangsmåte www.naf.no Likte best Søket gikk fort Moro å bruke Nøyaktig og korrekt Detaljert info om reiserute Benytter seg av fargekombinasjoner man kjenner igjen fra NAF Ruteplanlegger og avstandsberegner Oversiktlig Bra utregninger, mange muligheter Likte dårligst Kunne ikke bruke Enter Ble unødvendig sidelengs scrolling For mange muse/tastetrykk For tungvindt å sette opp en reiserute Menyen var for stor for vinduet i nettleseren, litt simpelt design Bedre kart på Visveg.no Treg For mange trinn for å få detaljert kart Ikke alltid Enter fungerte, måtte bruke mus på søk Uoversiktlig, rotete, mange klikk www.viamichelin.com Likte best Denne ble ikke testet Likte dårligst Denne ble ikke testet VEDLEGG A, side 7 av 10

DEL 2 Kjønn Mann 8 Kvinne 1 Alder år 20-32 Sivilstand Singel 2 Kjæreste 3 Gift 0 Samboer 4 Har barn 1 Antall: Alder: En typisk ferie for meg er Reise rundt i Norge 3 Chartertur til Syden 2 Interrail i Europa 4 Dra på hytta 1 Reise på festivaler i inn- og utland 2 Være hjemme og slappe av 2 Annet Besøke venner, jobbe Hvilket fremkostmiddel bruker du vanligvis på ferieturer? Bil 7 Motorsykkel 0 Tog 1 Buss 0 Fly 3 Båt, ferje 0 Hvem reiser du som regel på ferie sammen med? Familien 4 Ektefelle, samboer, kjæreste 4 Venner 3 Alene 0 Hvilke typer overnatting benyttes vanligvis? Hytte 5 Campingvogn 1 Telt 1 Hotell 4 Pensjonat, gjestgiveri 1 Vandrerhjem 0 Bor privat hos slekt eller venner 4 VEDLEGG A, side 8 av 10

Hvilke aktiviteter/steder er interessant å kunne vise på kartet (flere kryss) Shopping 1 Kjøpesentre 3 Kjedebutikker 0 Spesialbutikker 2 Souvenirer 0 Dagligvarer 2 Turistattraksjoner/severdigheter Historiske steder, kulturminner 6 Utsiktspunkter 4 Fosser, breer 5 Kirker 1 Bygdetun, gårder 1 Helleristninger, gravhauger 2 Nasjonalparker 5 Zoologisk hage 4 Muséer 6 Slott, festninger 5 Gallerier 2 Spisesteder 1 Kaféer, konditorier 1 Restauranter 3 Veikroer, kafeteria 3 Gatekjøkken, hamburgerbarer 0 Bensinstasjoner 7 Rasteplasser 4 Toaletter, stellerom 5 Sykehus, apotek 6 Politi 5 Overnattingssteder 8 Arrangementer Konserter 2 Utstillinger 0 Festivaler 1 Kino 0 Teater 1 Turistkontor 6 NAF-sentre 2 Friluftsliv Badesteder 5 Fiskemuligheter 3 Turstier 3 Sykkelstier 1 Jaktmuligheter 2 Aktiviteter Sportsanlegg 5 Lekeparker, familieparker 3 Åpne bondegårder 1 Opplevelsessenter 2 Sightseeing, guidede turer 1 Badeland 3 Skianlegg 6 Golfbaner 2 Utesteder 3 VEDLEGG A, side 9 av 10

Anta at du er på tur og har fått tegnet opp en reiserute du følger. Hvor viktig er følgende: Viktig Ganske viktig Nøytral Mindre viktig Nøyaktige beskrivelser av hvor du skal kjøre 4 2 1 2 0 Beregning av antatt tidsforbruk 2 4 1 2 0 Uviktig Mulighet for å bruke GPS til å vise hvor du er på kartet Varsling om ulykker, omkjøringer, veiarbeid, kø eller lignende på den ruten du kjører underveis 1 3 4 1 0 1 7 1 0 0 Se på ferjetider og ferjepriser underveis 5 1 1 2 0 Visning av bomstasjoner og kostnader 2 3 2 2 0 Beregne antatt bensinforbruk på turen ut fra registrerte data om bilen 0 3 2 3 1 Booke overnatting underveis 2 2 3 1 1 Logging av reisen med tanke på utgifter, kjørelengde, besøkte steder og lignende Varsling om tilbud i butikker som befinner seg i nærheten Beskrivelser av attraksjoner, historie og annet langs veien 0 4 1 3 1 0 0 0 1 8 1 2 2 4 0 Å kunne legge til egne notater til punkter i kartet 2 3 2 2 0 Å kunne legge til bilder til punkter i kartet 0 2 2 2 3 Se bilder, film, animasjon og annet fra steder på kartet 0 3 3 1 2 Se oversikt over butikker i nærheten 0 0 2 4 3 Varsling om endringer i været langs kjøreruten 2 4 0 2 1 --- SLUTT --- Takk for at du tok deg tid til å fylle ut spørreundersøkelsen! VEDLEGG A, side 10 av 10

SPØRREUNDERSØKELSE - FERIE OG REISEPLANLEGGING Denne spørreundersøkelsen handler om bruk av ruteplanleggere på Internett og hva slags informasjon som er ønskelig underveis ut fra interesser og planlagte feriemål. VEDLEGG B, side 1 av 6

DEL 1 Nedenfor er en liste over typiske funksjoner og verktøy som finnes i ruteplanleggere. Hvordan anser du viktigheten av disse? Funksjonalitet Viktig Nøytral Uviktig Søke etter adresse (gate + husnummer) 15 5 0 Søke etter gate 15 5 0 Søke etter bydel 6 9 5 Søke etter sted 15 4 1 Søke etter postnummer 4 12 4 Søke etter kommune 10 5 5 Søke ved hjelp av koordinater eller å klikke i kartet 12 6 2 Legge inn besøkspunkter mellom start- og stoppsted 9 10 1 Lage ny rute ved å legge inn nye besøkspunkter på eksisterende rute 7 10 3 Snu eksisterende rute (slik at stoppsted blir startsted og omvendt) 2 9 9 Detaljerte rutebeskrivelser med tanke på veier, avkjøringer, avstander 10 8 2 Se detaljerte kart over start og stoppsted 11 8 1 Beregne korteste vei 13 6 1 Beregne raskeste vei 16 3 1 Beregne total kjørelengde 14 5 1 Beregne tidsforbruk 7 11 2 Beregne gjennomsnittshastighet for hele turen 2 10 8 Skrive ut ruten med veibeskrivelse og kart 16 4 0 VEDLEGG B, side 2 av 6

Sende ruten på e-post 8 7 5 Laste ned ruten til en PDA (håndholdt datamaskin) 6 7 7 Mulighet for å bruke tjenesten fra en Internett-oppkoblet PDA 8 5 7 Beregne rute ut fra kjøretøy (for eksempel campingvogn eller lastebil som kan begrense veivalget) 9 6 5 Navigasjon og detaljeringsgrad Navigere ved å klikke på kartet Bestemme detaljeringsgrad ved hjelp av zooming Bestemme senterpunkt i kartet Bevege seg i kartet ved å dra i kartet (panning) Bevege seg i kartet i 4 retninger (S, N, Ø, V) Bevege seg i kartet i 8 retninger (S, SØ, SV, N, NØ, NV, Ø, V) Oversiktskart (viser hvor det valgte kartutsnittet er i forhold til helheten) Gå tilbake til forrige kartutsnitt Tilpasse reiseruten til kartstørrelsen Vise hvilket størrelsesutsnitt som er i bruk Vise veinavn på kartet Legge til og slette markeringer i kartet Vise fartsgrenser, høydebegrensninger, ulykkesbelastninger, tillatt aksellast og lignende på kartet Slå av og på visning av detaljer (for eksempel vise/ikke vise postkontor på kartet) Velge mellom kart og flyfoto Viktig Nøytral Uviktig 12 7 1 14 5 1 6 11 3 12 7 1 11 7 2 12 5 3 12 6 2 14 5 1 5 12 3 7 10 3 15 4 1 8 9 3 3 9 8 12 6 2 7 6 7 Hvilke av tjenestene bruker du vanligvis for å finne frem? Kryss gjerne av for flere. www.gulesider.no 14 www.visveg.no 6 www.naf.no 7 www.viamichelin.com 0 www.finn.no/finn/map 8 www.hvor.no 1 VEDLEGG B, side 3 av 6

DEL 2 Kjønn Mann 12 Kvinne 8 Alder år 19 54 år Sivilstand Singel 3 Kjæreste 8 Gift 6 Samboer 3 Har barn 9 Antall: Alder: På disse spørsmålene er det mulig å krysse av for flere svaralternativer. En typisk ferie for meg er Reise rundt i Norge 12 Chartertur til Syden 6 Interrail i Europa 0 Dra på hytta 5 Reise på festivaler i inn- og utland 2 Være hjemme og slappe av 9 Storbyferie 7 Annet Hvilket fremkostmiddel bruker du vanligvis på ferieturer? Bil 19 Motorsykkel 1 Tog 3 Buss 2 Fly 11 Båt, ferje 1 Hvem reiser du som regel på ferie sammen med? Familien 6 Ektefelle, samboer, kjæreste 12 Venner 6 Alene 2 Hvilke typer overnatting benyttes vanligvis? Hytte 13 Campingvogn 0 Telt 2 Hotell 17 Pensjonat, gjestgiveri 1 Vandrerhjem 0 Bor privat hos slekt eller venner 7 VEDLEGG B, side 4 av 6

Hvilke aktiviteter/steder er interessant å kunne vise på kartet (flere kryss) Shopping Shopping generelt 7 Kjøpesentre 10 Kjedebutikker 0 Spesialbutikker 4 Souvenirer 1 Dagligvarer 7 Turistattraksjoner/severdigheter Alle slags attraksjoner, severdigheter 10 Historiske steder, kulturminner 5 Utsiktspunkter 6 Fosser, breer 9 Kirker 1 Bygdetun, gårder 1 Helleristninger, gravhauger 0 Nasjonalparker 6 Zoologisk hage 5 Muséer 4 Slott, festninger 5 Gallerier 2 Spisesteder Alle typer spisesteder 10 Kaféer, konditorier 1 Restauranter 8 Veikroer, kafeteria 5 Gatekjøkken, hamburgerbarer 3 Arrangementer Arrangementer generelt 6 Konserter 10 Utstillinger 5 Festivaler 4 Kino 3 Teater 3 Friluftsliv Badesteder 14 Fiskemuligheter 12 Turstier 10 Sykkelstier 6 Jaktmuligheter 2 Aktiviteter Aktiviteter generelt 8 Sportsanlegg 0 Lekeparker, familieparker 4 Åpne bondegårder 0 Opplevelsessenter 8 Sightseeing, guidede turer 3 Badeland 5 Skianlegg 3 Golfbaner 1 Utesteder 7 Annet Bensinstasjoner 10 Rasteplasser 5 Toaletter, stellerom 6 Sykehus, apotek 9 Politi 4 Overnattingssteder 14 Turistkontor 7 NAF-sentre 3 VEDLEGG B, side 5 av 6

Anta at du er på tur og har fått tegnet opp en reiserute du følger. Hvor viktig er følgende: Viktig Ganske viktig Nøytral Mindre viktig Uviktig Nøyaktige beskrivelser av hvor du skal kjøre Beregning av antatt tidsforbruk Mulighet for å bruke GPS til å vise hvor du er på kartet Varsling om ulykker, omkjøringer, veiarbeid eller lignende på den ruten du kjører underveis Varsling om køer på ruten du kjører Se på ferjetider og ferjepriser underveis Varsling om forsinkelser, innstillinger av ferjer Visning av bomstasjoner og kostnader Beregne antatt bensinforbruk på turen ut fra registrerte data om bilen Booke overnatting underveis Logging av reisen med tanke på utgifter, kjørelengde, besøkte steder og lignende Varsling om tilbud i butikker som befinner seg i nærheten Varsling om attraksjoner som befinner seg i nærheten Varsling om fartskontroller Varsling om eller markering på kartet av fotobokser Beskrivelser av attraksjoner, historie og annet langs veien Å kunne legge til egne notater til punkter i kartet Å kunne legge til bilder til punkter i kartet Se bilder steder på kartet Se film, animasjon og annet fra steder på kartet Se oversikt over butikker i nærheten Varsling om endringer i været langs kjøreruten 13 6 1 0 0 2 5 5 6 2 4 3 6 3 4 6 8 4 1 0 6 7 6 1 0 9 7 2 2 0 10 5 4 1 0 6 5 6 2 1 0 6 2 6 6 4 4 2 9 1 0 1 10 8 1 0 1 5 5 9 1 9 7 2 1 16 2 0 2 0 12 6 0 2 0 5 5 8 2 0 2 8 6 2 2 0 3 10 4 3 3 6 8 2 1 2 6 5 3 4 1 5 6 4 6 2 6 6 4 2 --- SLUTT --- Takk for at du tok deg tid til å fylle ut spørreundersøkelsen! VEDLEGG B, side 6 av 6