Digital veibok på håndholdte enheter

Digital veibok på håndholdte enheter Anne Kristin Kvitle TRITA-NA-E03163

NADA Numerisk analys och datalogi Department of Numerical Analysis KTH and Computer Science 100 44 Stockholm Royal Institute of Technology SE-100 44 Stockholm, Sweden Digital veibok på håndholdte enheter Anne Kristin Kvitle TRITA-NA-E03163 Examensarbete i medieteknik om 20 poäng vid Programmet för medieteknik, Kungliga Tekniska Högskolan år 2003 Handledare var Rune Hjelsvold Examinator var Nils Enlund

FORORD Dette prosjektet er utført som en 10 vekttalls avsluttende diplomoppgave ved Høgskolen i Gjøvik, sivilingeniør i Elektronisk Publisering og Multimedieteknikk. Oppdragsgiver har vært Norges Automobil-Forbund (NAF) som er Nordens største organisasjon for bilister. NAF utgir NAF Veibok hvert 3.år, og har det siste året også kommet med en ruteplanlegger på nett som etter hvert skal inneholde informasjon fra NAF Veibok. Jeg vil med dette rette en stor takk til redaktøren av NAF Veibok, Knut Evensen, og til prosjektleder ved NAFveibok.no, Otto Sæterbø i Bravida Geomatikk, for all hjelp og støtte under prosjektperioden. Jeg vil også takke veileder Rune Hjelsvold for gode råd og forslag underveis. Til slutt vil jeg si tusen takk til alle som har deltatt i spørreundersøkelsen og gitt gode råd og tilbakemeldinger. Og takk til Tor Even og Stig for hjelp til oversettelser og ombrekking! -1-

-2-

SAMMENDRAG Norges Automobil-Forbund er Nordens største organisasjon for bilister med sine 415.000 medlemmer, der et av de mest populære medlemsgodene er NAF Veibok som utkommer med ny utgave hvert 3.år. Veiboken (også kalt bilistenes bibel) er fast reisefølge for bilister på tur, da den inneholder kart, beskrivelser av attraksjoner og historie langs veien, egen byavdeling med kart og informasjon om Norges byer, tips til bilisten og mye mer. NAF s ønske om å være i forkant av utviklingen vil sammen med eksisterende teknologi gjøre det til et naturlig skritt videre å presentere NAF Veibok digitalt på håndholdte enheter (som PDA) der informasjon fra NAF Veibok kan være med å utnytte potensialet som ligger innen mobilitet, tilgjengelighet og lokasjon. Med utgangspunkt i dette målet er det undersøkt hvilke teknologier som er aktuelle for å kunne utnytte potensialet i idéen om en digital veibok. Oppgaven presenterer disse teknologiene, der teknologier innen tele- og datakommunikasjon som håndholdte enheter og mobiltelefoni står sentralt. Bruk av kart som kommunikasjonsmedium og Geografiske informasjonssystemer (GIS) beskrives og demonstreres ved å presentere ulike nettbaserte tjenester. For å finne ut hva slags funksjonalitet og presentasjon som er ønskelig for å presentere kart på håndholdte enheter, ble det utført en sekundærundersøkelse i form av en litteraturstudie av tidligere prosjekter innen samme tema og en primærundersøkelse i form av en spørreundersøkelse. Resultatene fra spørreundersøkelsen samt resultater fra tidligere prosjekter viser at de viktigste funksjonene for en kartbasert veivisertjeneste er å kunne søke etter adresse, gate og sted samt å kunne zoome til ønsket detaljeringsnivå og navigere ved hjelp av å klikke i kartet. Spørreundersøkelsen avdekker videre at det er interesse for å kunne motta varsling underveis med tanke på omkjøringer og lignende. Basert på funn i spørreundersøkelsen presenteres et forslag til et kartbasert brukergrensesnitt til en håndholdt enhet med tanke på funksjonalitet og utseende. I tillegg gir resultatene informasjon om hva slags behov og interesser en reisende har. Dette gjelder i særlig grad interesser innen transport, overnatting og aktiviteter, men også i hvilken grad en turist ønsker å bruke teknologiske hjelpemidler til å skaffe seg informasjon underveis på en reise. Dette er resultater som kan være interessant både for forskere og aktører innen turisme, mobil e-handel og lokasjonsbaserte tjenester. -3-

-4-

ABSTRACT NAF (corresponding to NAA in Great Britain) is the largest automobile association in the Nordic countries due to their 45.000 members. One of the most popular benefits of being a member is the NAF Veibok, a road guide containing maps, descriptions of history and attractions along the road, driver tips and much more. NAF s desire of being ahead of the technological development has led NAF to consider presenting the NAF Veibok on handheld devices (such as a PDA). With this goal in mind different technologies were examined to see which were more suited to exploit the potency in the idea of the digital version of the NAF Veibok. This paper introduces these technologies, focusing on developments within the mobile technologies such as handheld devices and telecommunication engineering. The use of maps as a communication tool and GIS are described and demonstrated by introducing different network services. A literacy study on earlier related projects and inquiry form study was performed to discover what kind of functionality and design was desired when viewing maps on handheld devices. The data from the inquiry form revealed that the most important functions for a map based guide service are the possibility to address, street and site queries in addition to point-and-click map navigation and a zoom level selector. Furthermore, the inquiry form confirms the interest in detouring information alert and related information. Based on inquiry form information, a map-based user interface for a handheld device is presented regarding functionality and looks. In addition, the inquiry form study displays the needs and interests of a traveller, in particular the interests on transport, accommodation and activities, and to which degree a traveller would want to use a technological aid to find information while on a journey. These results can be of interest not only to researchers and people involved in tourism, but also to suppliers of mobile e-trading and location based services. -5-

-6-

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...9 1.1 PROBLEMFORMULERING...9 1.2 FORMÅL...9 1.3 METODE...9 2 KART OG VEIBØKER...10 2.1 TURISME OG TEKNOLOGI...10 2.1.1 Hva menes med turisme?...10 2.1.2 Det utvidede reisebegrepet...10 2.1.3 Reiselivsproduktet...12 2.2 KART...14 2.2.1 GIS...15 2.2.2 Koordinatsystem...16 2.2.3 Kartografi...16 2.3 KART PÅ INTERNETT...20 2.3.1 Teknologien...20 2.3.2 Kartbaserte tjenester på Internett...21 2.3.3 Kartbaserte tjenester for håndholdte enheter...24 2.4 NAF VEIBOK...25 2.4.1 Historikk...25 2.4.2 NAF-boken i dag...25 2.4.3 Point-of-interest (POI)...27 2.4.4 NAFveibok.no...27 3 MOBILITET - MULIGHETER OG UTFORDRINGER...29 3.1 HÅNDHOLDTE ENHETER...29 3.2 TELENETTET...30 3.2.1 Første generasjons mobilnett...30 3.2.2 Andre genererasjons mobilnett (2G)...30 3.2.3 Generasjon 2.5 mobilnett (2,5G)...31 3.2.4 Tredje generasjons mobilnett (3G)...31 3.3 POSISJONERING...32 3.3.1 GPS...32 3.3.2 Basestasjoner...33 3.3.3 Manuell angivelse av posisjon...33 4 UNDERSØKELSEN...34 4.1 SEKUNDÆRUNDERSØKELSEN...34 4.2 PRIMÆRUNDERSØKELSEN...34 4.2.1 Første gjennomføring av spørreundersøkelsen...34 4.2.2 Andre gjennomføring av spørreundersøkelsen...37 5 RESULTATER...39 5.1 FUNKSJONALITET...39 5.2 NAVIGASJON OG DETALJERINGSGRAD...40 5.3 FORDELING AV DE ULIKE TJENESTENE...41 5.4 FERIEVANER OG INTERESSER...41 5.5 RANGERING AV FUNKSJONER SOM ER MULIG I EN INTERAKTIV REISEPLANLEGGER...42 5.6 KOMMENTARER TIL RESULTATENE...43 6 BRUKERGRENSESNITT AV INFORMASJONSBÆRENDE KART...44 7 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID...47 8 REFERANSER...48 8.1 FAGBØKER:...48 8.2 VITENSKAPELIGE ARTIKLER, WHITE PAPERS...48 8.3 FORSKNINGSRAPPORTER, HOVEDOPPGAVER...48 8.4 NETTRESSURSER...49 9 VEDLEGG...52 9.1 FØRSTE RUNDE AV SPØRREUNDERSØKELSEN (VEDLEGG A)...52 9.2 ANDRE RUNDE AV SPØRREUNDERSØKELSEN (VEDLEGG B)...52-7-

-8-

1 INNLEDNING 1.1 Problemformulering Dagens teknologi har gjort Internett til et naturlig sted å søke informasjon før reise. De fleste kommuner har egne nettsider med informasjon om hva som finnes og hva som skjer i kommunen. I tillegg har mange byer også egne nettsider som viser byens attraksjoner, aktiviteter og annet som er interessant for reisende. Flere ruteplanleggere finnes på Internett, der NAF s ruteplanlegger er en av de som kom på markedet i 2003. Utviklingen innen telekommunikasjon med stadig større overføringshastigheter i nettet og data- og telebransjens tilbud av trådløse terminaler gjør at et naturlig skritt videre for NAF er å gjøre NAF Veibok tilgjengelig for mobile enheter. Mulighetene de nye mobilnettene gir med tanke på lokasjonsbaserte tjenester gjør det naturlig å undersøke hvilket informasjonsbehov en reisende kan ha basert på brukerens posisjon. En utfordring ligger i å utvikle et grensesnitt der mulighetene for hva som er ønskelig å presentere av informasjon er nærmest uendelige, mens begrensningene er liten skjerm, lav oppløsning og begrenset lagringskapasitet. En annen utfordring er å bestemme hva slags funksjonalitet og tjenester brukerne virkelig ønsker og finner attraktive. 1.2 Formål Formålet med oppgaven er å analysere mulighetene kart som brukergrensesnitt gir og foreslå løsninger for funksjonalitet og brukergrensesnitt for en kart-tjeneste der mengden av informasjon er stor og skjermen er liten. Videre er det et mål å finne ut hvilke typer tjenester og hva slags informasjon en reisende er interessert i, slik at det er mulig å skreddersy informasjon for den enkelte turist. Oppgaven vil i så måte være interessant ikke bare for bedrifter innen reiseliv eller tjenestenæring, men også for alle som bruker kart som brukergrensesnitt. 1.3 Metode Metoden i dette prosjektet har bestått av en sekundærundersøkelse i form av litteraturstudier og primærundersøkelse i form av skriftlige spørreundersøkelser. Litteraturstudier ble gjennomført fordi det var nødvendig med en generell innføring i emner som kart og GIS, teknologi innen mobiltelefoni og håndholdte enheter samt turisme og reiseliv. Det var nødvendig å utføre en spørreundersøkelse for å kunne innhente kunnskap om hva som er spesielt for kartbaserte tjenester med tanke på funksjonalitet og brukergrensesnitt. I tillegg til en slik undersøkelse kunne vise hva slags informasjon turister er interessert i. -9-

2 KART OG VEIBØKER Dette kapittelet gir bakgrunnsinformasjon om turisme, kart og veibøker og har til hensikt å gi leseren en innføring i temaet. 2.1 Turisme og teknologi Tourism is information based. (IFITT, 1998) Reiselivsbransjen er i følge World Travel & Tourism Council (WTTC) en av verdens største industrier og blant de hurtigst voksende innen e-handel. Dette gjelder store deler av verdikjeden, inkludert overnatting, flyreiser og andre reisemåter, samt informasjon om produktet. Nye roller og verdikjeder skapes, slik som reisebyråer og flyselskaper på Internett der enkelte eksisterer kun på nett. For den reisende blir nettet ikke bare kilde til informasjon og kanal for kjøp, men en plattform for dynamisk leverte tjenester. For reiselivsbransjen blir Internett et globalt utstillingsvindu, plattform for salg og nye verdiøkende tjenester. 2.1.1 Hva menes med turisme? WTO definerer turisme som...the activities of persons travelling to and staying in places outside their usual environment for not more than one consecutive year for leisure, business and other purposes Tourism Society UK definerer det slik: Tourism is the temporary, short-term movement of people to destinations outside the places where they normally live and work, and activities during their stay at these destinations; it includes movement for all purposes, as well as day visits or excursions Dermed kan følgende elementer inngå i en definisjon (Finnset, 1999): det foregår en reise mellom turistens hjem og en destinasjon besøket er midlertidig og kortvarig turisten bedriver aktiviteter som normalt assosieres med turisme, men kan være på forretningsreise eller besøke venner og slektninger turisten benytter ulike turistrelaterte produkter og fasiliteter under reise og opphold turistens besøk vil ha negative og positive virkninger på destinasjonsområdet og dets innbyggere. 2.1.2 Det utvidede reisebegrepet Begrepet reise kan utvides til å gjelde tiden før, under og etter reise. Det utvidete reisebegrepet er illustrert i figur 1 (Finnset, Grav, Hamnes, 2000), -10-

Figur 1 Det utvidede reisebegrepet (Finnset, Grav, Hamnes, 2000) og vi kan sammenfatte begrepet til (Finnset, Grav, Hamnes, 2000): Den kontinuerlige prosessen som starter med ideen om en reise, fortsetter med gjennomføringen av reisen, og avsluttes med bearbeiding av inntrykk, kontakter og erfaringer fra reisen. Typiske aktiviteter før, under og etter reise er (Finnset et al, 1999): Før reise: Aktiviteter i denne perioden er gjerne innhenting av informasjon om hva som finnes og hvem som har det beste tilbudet, vurdering av mål og ønsker, planlegging av reiserute og hva en skal ha med, bestilling av hotellrom, billetter etc. Reisende søker i stadig større grad etter relevant informasjon på Internett, og ønsker å planlegge og sette sammen sitt eget reiseopplegg ut fra innhentet informasjon. Et typisk trekk ved turismen i dag er et ønske om å sette sammen individuelle og fleksible opplegg, inklusiv muligheten til å endre planer underveis. Informasjonsinnhenting før reise vil være preget av tilgang til bedre hjelpemidler ved at brukeren ofte kan benytte seg av stasjonær datamaskin hjemme eller på arbeidsplassen. Disse maskinene har gjerne stor kapasitet og gode nettressurser i forhold til PDAer eller WAP-telefoner. Under reise: Typisk for informasjon en bilist vil ha nytte av under reise er informasjon som kan påvirke reisen, eller valg som er foretatt før reisen. Dette kan være nye rutetidsendringer, veiforhold, nye arrangementer som var ukjent ved reisens begynnelse. En reisende kan også ønske å gjøre endringer i sine preferanser uten at dette skyldes endringer i omgivelsene, eller han kan ønske å gjøre deler av reisen avhengig av faktorer som var ukjente ved reisens start. -11-

Tiden under reise handler om aktiviteter og opplevelser som utgjør reisen. Endringer i forutsetninger (dynamiske parametre), som for eksempel prisendringer, nye værvarsler og annet fører gjerne til at en endrer planer - endring av planer medfører gjerne at en endrer reiser og gjentar aktiviteter som gjøres før reise. Typisk for tiden under reise er at tilgangen til informasjon begrenses til den informasjonen som er mulig å innhente ved hjelp av mobiltelefon, PDA tilknyttet nett eller bærbare datamaskiner. Etter reise: Tiden etter reise benyttes til å fordøye positive og negative inntrykk fra reisen. Disse inntrykkene kan den reisende dele med andre, som en slags reiseambassadør. Dette vil føre til at en person under reise kan hente frem informasjon fra andre reisende som har vært på samme sted før. Et eksempel kan være anbefalte rasteplasser eller badesteder langs veien som kanskje ikke er omtalt i veiboken. Det kan også være mulig å legge igjen beskjeder under reise, ved å stedfeste meldinger på bestemte koordinater som kan hentes ved hjelp av posisjonsbaserte tjenester. En reise kan sees på som en kontinuerlig (informasjonsbearbeiding) prosess fra ideen om reisen oppstod, via selve reisen, og til bearbeidelsen av de inntrykk som er gjort under reisen. 2.1.3 Reiselivsproduktet Georg Kamfjord s definisjon på reiselivsproduktet refereres i Den virtuelle koffert (Finnset, 1999) på følgende måte: 1. Reiselivsproduktet er den helhet av varer, tjenester eller frie goder som tilfredsstiller den reisendes behov i forbindelse med opphold utenfor hjemstedet. Som del av produktet forstås også det området hvor forbruket av varer og tjenester finner sted. 2. Formålet med oppholdet utenfor hjemstedet må være knyttet til fritid, yrkesreiser, konferanser, arrangementer o.l., og kan ikke være som en reise til eller opphold på fast arbeidssted. Reiselivsproduktet er et serviceprodukt og kjennetegnes følgelig av at produktet skapes i samhandling mellom produsent og kunde og forbrukes mens det produseres. Videre kan reiselivsproduktet deles inn i seks hovedområder (Kamfjord, 1993): attraksjoner transport innkvartering området servering pakken (helheten). Norges Turistråd utarbeider årlig en besøksundersøkelse over de mest besøkte attraksjoner i Norge. -12-

De mest besøkte attraksjonene i 2002 er gjengitt i tabell 1 og tabell 2. Tabell 1 Topp 10 naturbaserte attraksjoner i Norge Attraksjon Antall besøkende 1. Vøringsfossen 650 000 2. Trollstigen 526 000 3. Kjosfossen 354 400 4. Geirangerfjorden 378 000 5. Stalheim 303 300 6. Nærøyfjorden 296 800 7. Den nasjonale turistveien Sognefjellsveien 295 000 8. Steindalsfossen 280 000 9. Atlanterhavsveien 269 300 10. Tvindefossen 224 400 Tabell 2 Topp 10 attraksjoner i Norge Attraksjon Antall besøkende 1. Holmenkollen m/skimuséet/hopptårnet 616 218 2. Kristiansands Dyrepark 454 919 3. TusenFryd 410 287 4. Fløibanen 405 347 5. Hadeland Glassverk 402 158 6. Flåmsbanen 354 447 7. Vikingskiphuset 295 510 8. Hunderfossen Familiepark 272 100 9. Nidaros Domkirke 266 878 10. Lysgårdsbakkene hoppanlegg 238 820 I følge denne undersøkelsen er tallene i tabell 1 er basert på tellinger og antagelser, mens tallene i tabell 2 er basert på billettsalg og tellinger. Forbruk av reiselivsproduktet (Kamfjord, 1993) angis som forbruk utenfor hjemstedet av transport av aktiviteter og attraksjoner til livsopphold i henhold til et reisemønster i henhold til reisens ulike faser i tid som status. Ut fra dette kan vi se at en reisende vil ha behov for ulike deler av reiselivsproduktet til ulike tider, og at behovet for de ulike delene vil være bestemt av lokasjon. Dette kan sees i sammenheng med gevinstene som vil oppleves med mobil e-handel der transaksjoner kan -13-

foretas uansett hvor en befinner seg (Durlacher, 1999): Ubiquity Reachability Security Convenience Localisation Instant connectivity Personalisation - kan få sanntidsinformasjon nærmest overalt - kan kontaktes overalt, begrense hvem som kan kontakte - sikkerhet overalt - terminalene blir mindre og lettere å bruke - tilby tjenester utfra brukerens posisjon - «always-on», informasjon pushet fra nettet - skreddersydde tjenester Reisende er mobile brukere per definisjon. Det utgjør en gruppe brukere som potensielt kan høste av fordelene med mobil e-handel som for eksempel booking av overnatting underveis. 2.2 Kart Innledningen til dette kapittelet gir en innføring i kartets historie og er hentet fra «Mobila interaktiva karttjänster i en PDA» (Rova, Pesämaa, 2002). De første kartene vi kjenner til, er laget av omreisende folk som risset ned sine erfaringer i sanden eller som helleristninger. Disse kartene antas å være like gamle som skriftspråket selv. Det spesielle med kartene er at de har en tidsskala i stedet for en lengdeskala (som dagens kart har), noe som forklares med at kartene først og fremst beskriver hva som finnes i nærheten (spesielt gjelder dette hvor man kan finne mat eller gode jaktmarker) og hvordan man kommer seg fra et sted til et annet. Stentavler og grottemalerier har gitt detaljerte beskrivelser av steder, og regnes i dag som stor kunst. Etter hvert ble lettere materialer tatt i bruk, og det er funnet kart tegnet på pergament fra Ramses II i Egypt for cirka 1400 år f.kr som forestiller gullgruvene ved Koptes. Grekerne var de første som forsøkte å fremstille kart på en virkelighetstro måte, og allerede 300 år f.kr ble et rettvinklet system benyttet. Rundt år 200 f.kr la Eratosthenes grunnlaget for den vitenskapelige kartografien ved å innføre lengdegrader og breddegrader. Et av de eldste kjente greske verdenskartene er laget av Ptolemaios cirka år 100 f.kr, og selv så sent som på 1500-tallet var det hans verk som lå til grunn for verdensbildet. Dette skyldes at den europeiske kartografien gikk i dvale med Romerrikets fall, og ikke ble vekket til liv igjen før 1400-tallet da Ptolemaios kart ble oversatt til latin. Kart ble ikke bare brukt til å beskrive reiseruter. Etterhvert ble kart et viktig redskap for å skissere grenser og eierskap av eiendommer, og romerne var av de første som satte registrering av eiendommer i system. Interessen for eiendomsregistrering spredte seg til flere land, og et av de mest berømte registrene er Domesday Book, som Wilhelm Erobreren opprettet i 1086 etter å ha erobret England. Her er det fortegnelser over landets grunn-eiendommer, med angivelse av deres verdi, antall beboere, beboernes stand, inntekter og skatter (Bernhardsen, 2000, side 36-37). Etter hvert som verden har utviklet seg, har det vært et større behov for å vise varierte detaljer på kartene. For å bygge byer, veier og jernbaner var det behov for nøyaktige beskrivelser av terreng, og hvordan byer, elver, fjell og annet som hadde betydning for prosjektene, lå i forhold til hverandre. Det var også behov for å vite høydeforskjeller og hva slags grunnforhold det var der det skulle bygges. Dette førte til detaljerte kart som ligner kartene vi kjenner i dag. I dag finnes det mange forskjellige typer temakart (figur 2) som gjør det mulig å se på -14-

befolkning, utbredelse av skog og villmark, ulike typer fiskevann, utbredelse av ulike dialekter eller hvordan vannforskyningssystemet er lagt opp i en by. Slike kart kan presenteres på papir (trykket utgave) eller skjerm (digitale bilder). Dersom et papirkart digitaliseres ved hjelp av scanning skapes den enkleste formen for digitaliserte kart. Dette kartet er rett og slett et digitalt bilde av kartet. Slike kart egner seg godt til å fremstille temaer som nevnt over men er lite fleksible ved at de kun viser virkeligheten i kartet på et gitt tidspunkt. Dersom man skal vise virkeligheten over tid (for eksempel befolkningsveksten i en utvalgt by over en periode på 50 år) eller har behov for å kombinere 2 temaer (sammenheng mellom utdannelse og inntekt i et område) er det behov for å vise flere informasjonslag, noe som ikke er mulig i et papirkart eller digitalt bilde. Geografiske informasjonssystemer (GIS) gjør det mulig å kombinere ulike temaer, eller sammenligne temaer over år. Figur 2 Bruk av kart som informasjonsbærer, ulike tema (Person, 2003) 2.2.1 GIS GIS er en fellesbetegnelse for hardware/software-systemer for behandling av stadfestet informasjon. Et GIS kan normalt deles inn i 6 deler (Amlien et al, 1992): Datafangst Database både for grafiske data og egenskapsdata Editering, transformasjon og oppdatering Søk basert på elementenes lokalisering eller egenskaper Analyse Presentasjon av analyseresultater Det som skiller et GIS fra analoge og digitaliserte kart, er at i et GIS er presentasjon og lagring atskilt. Dette fører til at det er mulig å hente data fra flere ulike kilder, noe som gjør systemet fleksibelt. Data kan sammenstilles eller selekteres på nye måter noe som skaper ny informasjon. -15-

Et GIS-kart kan på den måten bestå av flere ulike lag med informasjon hentet fra flere kilder (figur 3). Figur 3 Flere databaser knyttet sammen i et GIS (Person, 2003) Geografiske data består av geometri og egenskaper. Denne kombinasjonen av geometri og egenskaper kalles geometriske objekter, som kan fremstilles som vektorer 1 eller rasterpunkter 2. 2.2.2 Koordinatsystem Jorda er rundt. For å kunne fremstille verden på et flatt kart er det nødvendig med projeksjoner for å beskrive punkter. Det finnes flere typer kartprojeksjoner, det mest kjente (Bernhardsen, 2000) er UTM (Universal Transverse Mercator) som er basert på en sylinderprojeksjon. Her deles jorda inn i 60 soner som hver har en bredde på 6 grader. Systemet dekker hele jorden, og Norge er dekket av 3 soner. UTM er også koordinatsystemet som brukes i forbindelse med GPS, slik at det ikke er nødvendig med konvertering dersom GPS-data skal legges inn i et kart med UTM-koordinater. UTM og NGO (Norges Geografiske Oppmåling) er de offisielle koordinatsystemene i Norge, der NGO brukes mest til detaljerte tekniske kart. 2.2.3 Kartografi Kartografi er læren om kartdesign, og kartografisk målsetting er vanligvis å oppnå en intuitiv gjenkjenning og forståelse av ett eller flere budskap i kartet (Bernhardsen, 2000). Kartforståelse er en mental prosess som i stor grad baserer seg på menneskers evne til å gjenkjenne mønstre, sammenhenger og forskjeller. Dette kan oppnås ved bruk av kartografiske virkemidler, som tradisjonelt har vært størrelse, tetthet, fargetone, form, tekstur og orientering som vist i figur 4, side 12. 1 Representerer geometriske objekter som punkt, linjer og flater 2 Representerer geometriske objekter som punkter (celler) i et rutenett -16-

Størrelse Tetthet Fargetone Form Tekstur Orientering, retning Figur 4 Oversikt over grafiske variable, hentet fra Bernhardsen De ulike egenskaper som er knyttet til de forskjellige virkemidlene, er vist i tabell 3. Tabell 3 Kartografiske virkemidler Visuelle grafiske virkemiddel Størrelse gråtone/tetthet korning farge retning form Anvendelse/symbolisering kvantitet orden og kvantitet kvantitet kvantitet kvantitet kvantitet Da det først og fremst er kvaliteter (veier, gater, hus, vann) som er aktuelle å vise i en kartbasert tjeneste for reiseplanlegging og søking etter attraksjoner i nærheten, er det naturlig å velge farge for å symbolisere ulike kvaliteter. Bruk av farge gjør det lettere å tolke kartet, da ulike farger ofte tolkes til å bety bestemte ting (for eksempel at blått betyr vann, grønt viser til skog og parker, rød farge brukes på hovedveier). For at det skal være enklere for brukeren å forstå kartet, bør det være samsvar mellom fargene som brukes i kartene i den trykte versjonen av veiboken og i den digitale reiseplanleggeren. Likevel bør bruken av farger begrenses på en liten skjerm, da det er vanskeligere å skille farger på skjerm i forhold til trykk. Generalisering vil si at objekter som anses som uviktige kan generaliseres bort i kart av liten skala. Generalisering er avhengig av hva kartet skal brukes til. I en reiseplanlegger vil veier være viktig å vise, slik at disse vil være synlige i de fleste skalaer. Informasjon som hvor nærmeste parkeringsplass er vil først bli interessant dersom kartet skalert i til å vise en by på nært hold. Sammenhengen mellom kartskala, mengde av informasjon og symbolutforming kan illustreres som i figur 5 (Rova, Pesämaa, 2002), der vi ser hvordan valg av kartskala påvirker mengden av informasjon. -17-

Figur 5 Sammenhengen mellom målestokk, informasjonmengde og symbolutforming (Rova, Pesãmaa) Denne sammenhengen kan også illustreres ved figur 6 (Brodersen, 1999). Figur 6 Hvordan kartstørrelsen påvirker informasjonsinnholdet (Brodersen, 1999) Objekter i kartet kan fremheves ved hjelp av overdrivelser, som for eksempel at bygninger fremstilles som litt større enn de egentlig eller at kurver i svingete veier overdrives slik at de skal være synlige i mindre kart (Rova, Pesämaa, 2002). Det er ofte detaljer som viktige bygninger eller steder (for eksempel sykehus eller idrettsarenaer) som gjør det mulig å navigere på ukjente steder. Hvordan ting er plassert i forhold til hverandre, er til stor hjelp når man skal finne fram. Symboler som brukes i kart, bør være synlige og lett gjenkjennelige. I den trykte utgaven av NAF Veibok brukes symboler som gjenkjennes fra serviceskiltene i trafikken, slik som symboler for overnatting og spisesteder (figur 7). Figur 7 Bruk av symboler i bykart og kjørekart fra NAF Veibok Disse er i tillegg internasjonale, slik at forståelsen av dem ikke begrenser seg til at man må tilhøre en nordisk kultur. Prosjektet «Utforming av kartor på mobila terminaler» (Hegner, Petterson 2001) hadde som -18-

formål å utforme kart til bruk på mobile terminaler, som for eksempel PDA. Et av hovedmålene var å finne ut hvor mange og hvilke zoom-nivåer som er nødvendig. Prosjektet konkluderer med at for fargekart for skjermer med oppløsning 320x240 vil det være tilstrekkelig med 6 zoom-nivåer (figur 8), blant annet fordi flere en 6 zoom-nivåer kan føre at brukeren «går seg vill» ved at det blir mye klikking frem og tilbake. I prosjektet foreslår de kart i følgende målestokker: Figur 8 Forslag til ulike kartstørrelser (Hegner, Petterson) De utvalgte kartstørrelsene har følgende informasjonsinnhold: 1: 20 millioner Viser hele landet med riksgrenser, Europaveier og større byer. 1: 2 millioner Tettsteder, større veier og flyplasser, nummer på Europaveiene og tekst på alle større byer. Dette kartet er egnet som bilkart. 1 : 250 000 Allmenne veier vises i tillegg til de fra forrige zoomnivå. 1: 50 000 Denne skalaen kan fungere som bykart, da den viser åpen mark, bebyggelse og vann. 1: 20 000 og 1: 8 500 Begge kartene er detaljerte kart som egner seg som bykart, da gatenavn er med på det største zoomnivået, mens bydeler er navngitt i det nest største. Offentlige bygninger har fått en brun farge i forhold til all annen bebyggelse som er holdt i beige. Dette gjør det lettere å navigere, da en har kjente bygninger å navigere etter. -19-

2.3 Kart på Internett Det finnes i dag flere kartbaserte tjenester på Internett. Dette kapittelet forklarer teknologien og viser eksempler på tjenester. 2.3.1 Teknologien For å kunne vise kart på Internett er det nødvendig med et system som holder rede på hva som skal vises til brukeren og hvor dette skal hentes fra. Kart og egenskaper lagres i en eller flere databaser. En kartmotor fungerer som en bibliotekar som har oversikt over dataene i databasen og tar seg av forespørsler fra webserveren. Når et kart skal hentes og presenteres i nettleseren, sendes kartets hjørnekoordinater og eventuelle attributter (hvilke lag som skal vises jfr kapittel 2.2.1 GIS) eller funksjoner (for eksempel zoom) til kartmotoren som henter opp riktig kart og sender videre til webserveren. Resultatet presenteres i klientens nettleser. ArcIMS er kartmotoren til GIS-leverandøren ESRI og er en komplett pakke for utvikling og administrasjon av karttjenester på Internett. ArcIMS (figur 9) er bygd opp av webserver (for å ta imot forespørsler), application server (for å holde rede på funksjoner) og spatial server (for å hente og bearbeide kartdataene). Disse enhetene arbeider uavhengig av hverandre. Figur 9 Kartmotoren ArcIMS Webserveren tar imot forespørsler som videresendes til applikasjonsserveren og returnerer svar til nettleseren. Applikasjonsserverens oppgave er følge med på hvilke karttjenester som er i bruk og hvilken spatial server de ligger på. Forespørslene blir videre sendt til spatial serveren, som henter og behandler dataene fra databasen(e) og sender svar videre til applikasjonsserveren. Klienten kan være en nettleser i en PC eller i en håndholdt enhet (PDA). Grunnen til at ESRI s ArcIMS er brukt for å illustrere hvordan en kartmotor fungerer, er at applikasjoner utviklet av ESRI s ArcPad kan brukes som klienter mot ArcIMS. ArcPad er et utviklingsverktøy for håndholdte enheter, med mye av den samme funksjonaliteten vi finner igjen i «vanlige» karttjenester. Det er dette verktøyet NAF har valgt å satse på ved utvikling av veibok på håndholdte enheter. -20-