Renew Schools Technical Workshop



Like dokumenter
Korleis ta hand om energi og miljø i planlegginga, case Romsdal VGS

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Passiv klimatisering

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

NY VEILEDER FRA GRØNN BYGGALLIANSE - AVANSERTE VERSUS ENKLE TEKNISKE SYSTEMER

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hindrer fjernvarme passivhus?

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

INTENSJON KRAV TILTAK

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Prosjektlederen som former samfunnslivet.

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet

RØA MILJØBOLIGER

TEMAMØTE FORENKLING AV TEKNISKE SYSTEMER I BYGG. Katharina Bramslev Daglig leder Grønn Byggallianse

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Energieffektivisering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

2 PRINSIPP FOR HYBRID VENTILASJON PÅ MESTERFJELLET SKOLE

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Frisk luft Nødvendighet eller livskvalitet. Ulike prinsipper for ventilasjon, reel luftmengder, TEK og energibruk

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Hyggelig å være her!

Total Concept metoden

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Formell kompetanse: doktorgrad i treteknologi Realkompetanse: bedriftsleder, prosjektleder, tømrer, lafter, tømmerhogger og bygger.

Energikonsept Strindveien 4

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Klienter. Fysisk læringsmiljø. Tekn./ EIE. Renh.

Rapport Skisseprosjekt - Status «klimasats» og strategi videre.

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

SIMIEN Resultater årssimulering

K104 Romsdal vgs. Fylkeskommunalt perspektiv Per Olaf Brækkan - Bygge- og vedlikeholdssjef 1

SIMIEN Resultater årssimulering

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Det intelligente bygg. Rett anvendelse av teknologi. SD som verktøy

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

SIMIEN Resultater årssimulering

Flexit boligventilasjon

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

SIMIEN. Resultater årssimulering

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

SIMIEN Resultater årssimulering

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

Flesberg skole Forprosjekt klimagassreduserende tiltak i svømmehall. Sluttrapport. Dato:

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Bruk av tre i offentlige bygninger; konsekvenser for energi og ventilasjon. Ola Øyen Silvinova AS

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Passivhusstandarden NS 3701

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Energikrav og muligheter et innspill

Tekniske løsninger og energisparing!

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Monika Zandecka Ulimoen /5

Transkript:

Renew Schools Technical Workshop Frontrunner - Romsdal VGS Molde Arne Førland-Larsen Senior Consultant Asplan Viak

Bakgrunn Romsdal VGS Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet for Romsdal VGS. I følge vedtaket skal skolen bygges med passivhusnivå, i hovedsak med massivtre og low-tech ventilasjons og tekniske løsninger.

Hovedmålsettinger Høy grad av industrialisert byggeri og effektiv montasje: Mer montasjebygging og mindre plassbygging Industrialiseringsgrad 50 % eller bedre Høy grad av standardiserte og repeterbare løsninger Færrest mulig antall elementer og dermed færre løft 50 % redusert klimagassutslipp for bæresystem Massivtre som hovedmaterialer Utnytte samspill mellom massivtre (termiske/hygroskopiske egenskaper) og energikonsept "Low-tech" ventilasjon - 20 % reduserte investeringer og driftskostnader Energimerke A. Maksimalt levert energibruk 70 kwh/m 2 Spesialkrav vedr. renhold

Prefab. elementer fra Østerrike for alle bærende vegger

3 delt montasje

Klimagassregnskap bæresystem materialemengder Alt 1: Plasstøpt betong Betong Armering Alt 2: Prefab, hulldekke Betong (inkl. golv på grunn Armering Bærende stålkonstruksjoner 14000 tonn 750 tonn 9000 tonn 450 tonn 400 tonn Alt 3: Massivtre Massivtre 4800 m 3 Betong 3000 tonn Armering 150 tonn

Klimagassregnskap bæresystem 3000 2500 Tonn CO2 ekvivalenter 2000 1500 1000 500 0 Produksjon av produkter Transport

Samspill mellom massivtre (termiske/hygroskopiske egenskaper Figuren viser de hygroskopiske egenskapene for ulike materialer avhengig av % RF Kilde: Humidity buffering of building interiors by absorbent materials. T. Padfield and L.A. Jensen

Troldtekt plater nedhengt himling Lavimpulsindblæs-ning fra loft via aktiv plader Akustisk dæmpning/afskærmning for luft med passiv-pladen Nedhængt loft anvendes til luftfordeling / klimaregulering Frisklutindtag Udsugning ved loft/ atrium Ingeniørhøjskolen i Århus Oktober. 2008 9

Forenkling av tekniske systemer Kostnad kr pr år Investeringskostnad + drift = LCC (uten kostnad energi) Optimal strategi Energikostnad (energisparing) Kompleksitet styringssystem (antall komponenter og grad av modulering)

«Low Tech» ventilasjon teknisk Strategien skal gir tilfredsstillende inneklima og fornøyde brukere med lavest mulig bruk av energi, med lavest mulig investerings- og driftskostnad. Utnytter samspillet mellom bygnings-konstruksjonens (massivtres) termiske og hygroskopiske egenskaper) og hybrid ventilasjon. Optimerer kombinasjon av balansert mekaniske løsninger og naturlig ventilasjon Størst mulig grad har desentraliserte ventilasjonsaggregater, korte føringsveger. Enklest mulige styringssystemer og strategier. 20% lavere drifts- og investeringskostnad sammenlignet med konvensjonelle ventilasjonsløsninger.

Teknisk kompleksitet Gulvvarme

Prinsipp hybrid ventilasjon Tilluft gjennom Troltekt himling. Motorstyrt Solavskjermning På solutsat fassade. Manuelt eller aut. styrt vindu For supl. ventilasjon. Automatisk styrt tilluft CAV Min luftm. 10-25% Nom. Luftm. 100 % Brukserstyringer: Manuelle: - Vinduer, åppne /lukke Automatiske (kontakt): - Av / på lys - Opp/ned solavskjermning Automatikk komponenter i sonen: - Rumtemp / CO 2 giver - OP/NED solavskjermning - AV/PÅ belysning - PIR Regulering og styring: - Rumtemperatur nat dag - Nattekjøling - AV/PÅ lys - Solavskjermning nat og dag opt. energi Manuelt styrt radiator / panelovn Automatisk styrt fraluft CAV Min luftm. 10-25% Nom. Luftm. 100 % Kan være felles spjeld for flere samlokaliserte rom

Energibudsjett samlet reelt Formål Prosjektmål og status (levert energi) kwh/m² Energivare 1. Romoppvarming 5 El direkte + el til VP + brønner. 2. Ventilasjons varme 6 El til VP + brønner. 3. Varmtvann 4 El direkte + el til VP + brønner. 4. Vifter/pumper 8 El 5. Belysning 15 El 6. Tekn.utstyr, verksteder, 15 El datarom, parasitstrøm mm 7. Kjøkken - kantine 7 El 8. Data kontorer, parasittstrøm, elevatorer mm 10 El 9. Kjøling 0 Brønner der dette er aktuelt med lading på sommeren. SUM 70

Nåverdi 60 år LCC - Nåverdi (60år) Invest.+ reinv. Energi kostnad Vedlikehold Totalt Årskostnad Komponent antall "Kompleksitet" Referanse LowTech 33.5 mill. 42 3 mill. 17 mill. 99.7 mill. - (Teknisk systemer bygg kostnad ikke inkludert) 1. Hybrid ventilasjon -6 754 061 434 511 650 029-5 669 521 2. Low Tech automatikk -2 819 241 434 511-1 088 016-3 472 746 3. Troldtekt himling -2 172 899-217 256 0-2 390 155 4. Forenkling oppvarming -2 917 893 347 609-653 505-3 223 789 5. Industrikvalitet automatikk 713 649 0-1 338 294-624 646 - - 6. Passiv hus, redusert energiforsyning 8 191 243-12 399 208 896 831-3 311 135 - - kr (60år) kr (60 år) kr (60 år) kr (60 år) kr/ m2 år (60 år) - - - Valgt design (Passivhus + LowTech) -5 759 204-11 399 833-1 532 955-18 691 992-44 (Inkl. tilleggpassivhus, energiforsyning og LowTech) -27 % LowTech -13 950 446 999 375-2 429 786-15 380 857-36 (uten energiforsyning og passivhus) -37 % 2 % -13 % -15 % -15 %

Takk for oppmerksomheten