Hovedhuset på Kvalfjord, gnr. 33 bnr. 1 i Vikna kommune Forslag til fredning med hjemmel i Lov om kulturminner 15 jf. 22. Vi viser til utsendt varsel om oppstart av fredning for hovedhuset på Kvalfjord i Vikna kommune, datert og sendt 17.12. 2013. Varsel om oppstart ble kunngjort i Namdalsavisa og Ytringen den 21.12.2013. Med hjemmel i Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr.50 15 jf. 22, foreslår Nord-Trøndelag fylkeskommune å frede hovedhuset på Kvalfjord, gnr. 33 bnr.1 i Vikna kommune. 1
Foto: NTFK/ Rolf Dretvik Omfanget av fredningen Fredningen etter kulturminneloven 15 omfatter hovedhuset på Kvalfjord (bygningsnummer 186714962) med tilbygd skjå. Bygningen er oppført på gnr. 33 bnr. 1 i Kvalfjordveien 257, 7900 Rørvik, i Vikna kommune. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, interiør og konstruksjon. Fredningen omfatter struktur og planløsning, materialbruk og teknikk. Den omfatter kledning, tekking og faste bygningsdeler som vinduer, dører, listverk, ildsteder og fast inventar, samt dekormalinger, tapet og annen overflatebehandling. Formålet med fredningen av Kvalfjord Formålet med fredningen er å bevare hovedhuset som et kulturhistorisk verdifullt eksempel på et borgerleie for utliggerborgere og handelsmenn. Hovedhuset er et verdifullt bygningshistorisk eksempel på ei trønderlån som gjennom materialbruk og teknikk viser møtet mellom impulser fra bykulturen og lokal byggeskikk. Fredning av bygningens eksteriør og konstruksjon skal sikre bygningens egenart, byggeskikk og verdi som kilde til kunnskap om materialvalg og teknikker. Fredningen av interiøret skal ivareta oppbyggingen av veggene gjennom materialbruk og teknikk, stiltrekk, fargebruk og overflater. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret. 2
Bygningen viser spor etter utliggerborgeres og handelsmenns handelsvirksomhet fra slutten av 1700-tallet til slutten av 1800-tallet. Med unntak av tilbygget i nordvest, «skreppkammerset», er alle deler av bygningen oppført av utliggerborgere. Den er i liten grad endret etter 1900. Det overordnede bevaringsmålet er å ta vare på originale bygningsmaterialer og teknikker. Bevaring av bygget skal kunne kombineres med bruk av bygningen til beboelsesformål. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i Lov om kulturminner 15, tredje ledd. Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredede kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive hele eller deler av bygningen. 2. Det er ikke tillatt å bygge til, bygge på eller bygge om bygningens eksteriør og interiør. 3. Det må søkes om dispensasjon fra fredningen for alt istandsettingsarbeid. Istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningens opprinnelige konstruksjon og materialbruk, og på en måte som ikke reduserer de bygningshistoriske verdiene. 4. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon for å etablere nye overflater om det ikke svekker vesentlig verneverdi. Det er en forutsetning at eldre overflater beholdes under de nye. 5. Det kan søkes om dispensasjon for å tilbakeføre interiør og eksteriør. Det er en forutsetning at all tilbakeføring kan gjøres på et sikkert og dokumentert grunnlag. 6. Fredningen er ikke til hinder for at det legges inn vann, kloakk og strøm så lenge det gjøres på en skånsom måte med minst mulig inngrep i overflater og konstruksjon. 7. Det kan etableres bad og kjøkken i Skreppkammerset. Eldre overflater må bevares bak de nye. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til Lov om Kulturminner 15-18, samt overnevnte fredningsbestemmelser. Arbeid som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. I henhold til kulturminneloven 15a kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Myndighet til å gi dispensasjon er delegert til Nord-Trøndelag fylkeskommune med Riksantikvaren som klageinstans. 3
Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Søknad om dispensasjon skal sendes Nord-Trøndelag fylkeskommune som avgjør om tiltaket kan iverksettes, eventuelt på hvilke vilkår det kan utføres. Tiltak må ikke påbegynnes før det finnes en skriftlig godkjenning fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Økonomisk tilskudd Det er anledning til å søke kulturminnemyndigheten ved Nord-Trøndelag fylkeskommune om tilskudd til større vedlikeholds- og istandsettingsarbeider. Fylkeskommunen vil gi opplysninger om søknadsfrist og krav til søknaden. Gjennom tilskuddsordningen for private eiere av freda bygg kan man søke om tilskudd for å dekke hele eller deler av de merkostnadene et istandsettingsarbeid får fordi bygget er fredet. Vedlikehold og istandsetting Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredede bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredede bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementer og detaljer. Vedlikehold og istandsetting av fredede bygninger og anlegg skal skje i samsvar med fredningsbestemmelsene og så langt som mulig i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Med vanlig vedlikehold menes rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje, som eksempel å fjerne vegetasjon rundt bygningen, rense takrenner, og å male med samme farge og type maling som før. Vanlig løpende vedlikehold kan utføres uten kulturminnemyndighetenes godkjenning, mens det må søkes om tillatelse til å foreta alle type endringer, også fargeendringer på interiør eller eksteriør. Istandsetting er reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare vanlig vedlikehold vil være nødvendig senere. Istandsetting på freda bygg innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart. Istandsettingstiltak krever en skriftlig tillatelse/dispensasjon av kulturminnemyndigheten før det igangsettes. Dersom det oppstår tvil om hva som er løpende vedlikehold og hva som er istandsetting må Nord-Trøndelag fylkeskommune kontaktes. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises det til Riksantikvarens informasjonsblader (http://www.riksantikvaren.no/veiledning/publikasjoner/informasjonsark-og-brosjyrar). Beskrivelse av bygningen. Oppbygging, materialbruk og teknisk stand Hovedbygningen på Kvalfjord er ei trønderlån på nesten 24 meter i lengde og i overkant av 5 meter i bredde. Første del av bygningen ble oppført omkring 1795. Den opprinnelige treromsstua er ut over 1800-tallet påbygd i flere omganger. Låna er orientert mot sjøen, med to inngangspartier i den sørøstlige fasaden. I langveggen 4
mot nordvest er det et tilbygg midt på bygningen, et såkalt «skreppkammers», og i gavlveggen i nordøst er det bygd til ei skjå. Bygningen er oppført i lafta tømmer, med unntak av skjåa og deler av første etasjen i kårdelen, som er i bindingsverk. Laftadelen består av fire tømmerkasser som er satt sammen. Alle tømmerkassene, foruten den yngste kassen, «skreppkammerset», viser tegn til gjenbruk. Bygningen er kledd med stående høvla tømmermannskledning, med bord i ulike bredder, ukanta underbord og kanta overbord med avsmalning. På den sørligste delen av fasaden mot sjøen har overbordene kantprofil, og vindusomrammingen detaljer fra empiren. Bygningen har åstak som nå er tekket med stående tro med asfaltpapp og beverhalestein (flatpanne). Spor i takkonstruksjonen tyder på at det tidligere har vært stående bordtak under beverhalesteinen. Bygningen har fundament av lasteiner med tørrmur av åkerstein i mellom. Mur og lasteiner står for det meste rett på berg. Interiørmessig framstår bygningen som svært opprinnelig, men med behov for istandsetting. I første etasje er det i sørvest ei stue med tapet på leirrappede vegger over et ådret brystpanel. Stua i nord har vindushøy brystning med speil og perlestaffpanel på oversiden. Den midtre stua har brystning av liggende panel og profilert vekselpanel over brystningslista. Stua i kårenden er ei pilasterstue med liggende panel i nedre del og stående slettpanel i øvre del av veggen. Forganger og kammers har stående vekselpanel eller slettpanel. Kjøkkenet, midt i bygget, har i hovedsak handhøvla slettpanel, et lite felt med vekselpanel i hjørnet mot nordøst viser spor etter et hjørneskap. Under vindu og trapperom er det panel med staff og platte. Dette panelet er ubehandla, mens panelet i resten av rommet er i lys rød/lakserosa. I andre etasje er det femten små og store rom. De fleste veggene har, eller består av, stående slettpanel eller vekselpanel. Andre vegger har rappet tømmer som er malt eller tapetsert. To rom har brystning av liggende slettpanel med tapet over. Hovedbygningen var bebodd fram til i 1973. Bygget har stort istandsettingsbehov både eksteriør- og interiørmessig og har tilstandsgrad 3. Et istandsettingsprosjekt for utskifting av råteskadet tømmer i nordvestveggen er godt i gang, det samme gjelder istandsetting av fundament og tak. Interiøret er sårbart. For å sørge for god ivaretakelse av kulturminneverdiene, krever istandsettingsarbeidet en tett dialog mellom eier, håndverkere og kulturminnemyndighetene. Eier ønsker å istandsette bygningen til beboelsesformål. Lokalisering og eiendomsforhold. Status i reguleringsplan. Kvalfjord ligger innerst i Svinøyfjorden i Vikna kommune, om lag 20 minutters kjøring fra kommunesenteret Rørvik. Gården har god tilgang for de som bruker sjøveien. Vei til gården ble etablert først i 1972 i forbindelse med bygging av nytt bolighus på gården. 5
Eiendommen er stor og det er forholdsmessig mye flat og fin innmark. Her har det vært dyrkamark langt tilbake i tid. I utmark og innmark finnes mange stedsnavn på åkrer, engstykker og hauger. På gården er det registrert bosetningsspor fra steinalder og flere gravhauger fra jernalder, noe som viser langvarig bruk av området. Fram til i 1669 var Kvalfjord krongods. I de neste 200 årene var gården eid av utliggerborgere og handelsmenn med tilknytning til Trondheim. Etter at handelsprivilegiene ble opphevet omkring 1840 ble det fortsatt drevet jektefart og fiskehandel med utgangspunkt i gården. Omkring 1890 ble det etablert garveri. Gården har i en periode vært gjestgiveri og huset både ordfører og lokale foregangsmenn innen landbruk. Gården eies i dag av Astrid Vikestad og Bjørn Endre Buvarp og drives som sauebruk. Landskapet bærer preg av aktiv drift over lang tid. Det er ingen reguleringsplan for området. Bakgrunn for fredningen og Nord-Trøndelag fylkeskommunes vurdering Det er i Stortingsmelding nr. 35 (2012-2013) Fremtid med fotfeste understreket at det er et nasjonalt mål å vedtaksfrede et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø innen 2020. Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bedres. I henhold til fredningsstrategien vil Kvalfjord kunne plasseres i kategorien handel. Som underkategori knytter den seg til kystfiske og foredling, og til sjøfart. På fredningslista i Nord-Trøndelag har vi bygninger i indre strøk som tilhørte embetsmenn og den økonomiske overklasse som bygde sin økonomi på landbruk, skogbruk og småindustri. Gjennom fiskeværene Nordøyan og Sør-Gjæslingan er ulike bygningstyper ved kysten gitt varig vern. Blant disse er rorbuer, som ble brukt av fiskere i perioder av året, og små leilendingsbruk som drev kombinasjonen fiske og jordbruk. Væreierboligene på Sør-Gjæslingan og Nordøyan representerer overklassen og hadde sin økonomi knyttet til salg av fisk, gjerne kombinert med handel av husholdningsvarer på fiskeværet. Væreierboligene, slik de framstår i dag, er fra tida etter at handelsprivilegiene opphørte. Sammenlignet med væreierboligene i fiskeværene representerer Kvalfjordgården landleiet i denne virksomheten. Eierne av Kvalfjord drev oppkjøp av fisk og jektefart, en periode gjestgiveri og seinere på 1800-tallet også småindustri. Eierne hadde avtaler med brukere som sto for landbruksdrifta og som drev fiske som matauk i tillegg. Som base for jektefart kan Kvalfjord på samme måte som fiskeværene ses i sammenheng med arbeidet med bevaringen av jekta Pauline som nå ligger i indre Trondheimfjord. Hovedbygningen på Kvalfjord representerer en del av kulturhistorien som de tidligere vedtaksfredningene i Nord-Trøndelag i liten grad dokumenterer. Kvalfjordlåna er i seg selv en svært god kilde for dokumentasjon av eldre håndverksteknikker og materialbruk fordi den er så lite endret. Den representerer dessuten den 6
byggeskikken der trønderlåna utvikles trinnvis fra treromsstue til lån gjennom sammenbygging av flere tømmerkasser. Helheten i bebyggelsen på Kvalfjord er viktig å bevare. Mens hovedbygningen vurderes å ha nasjonale verdier har flere av de andre bygningene lokale kulturminneverdier. Opplevelsesverdier Kvalfjord som borgerleie gir et utgangspunkt for formidling omkring handelsprivilegier, utliggerborgere og jektefart og kan gi opplevelser og perspektiv knyttet til det. Bygningens opplevelsesverdier har bakgrunn i den store graden av originale materialer som skaper en særegen atmosfære. Blant opplevelsesverdier kan særlig håndverksmessig verdi, bruks- og alderspreg og patina trekkes fram, sammen med grunnlag for forbauselse, undring, nysgjerrighet og refleksjon. Kunnskapsverdier Bygningen gir et stort potensiale for bygningsarkeologi. Både konstruksjon og oppbygging av vegger og golv er bevart og bærer kunnskap om arbeidsteknikker, materialvalg og materialbruk. Kunnskapsverdiene er også knyttet til bygningens plassering og til den store graden av gjenbruk og påbygging som særlig særpreger kystområdenes byggeskikk. Grad av ulike stilimpulser forteller om materialtilgang og kommunikasjon mellom by og omland i ulike perioder. Ut fra de ulike gårdeieres evne til å bygge på, eller utbedre bygningen kan bygningen gi kunnskap om kjøpmennenes økonomiske situasjon. På denne måten vil bevaring av hovedhuset berike forståelsen av handelssystemet på 17- og 1800 tallet. Det knytter seg videre personalhistorie til gården ved at flere personer, som er kjent i ettertid, har vært eiere av den. Et eksempel er fortellinger om Lydia Pauline Skjoldager som er skrevet inn i det historiske spelet «Trua og saltet» som årlig settes opp på Vikna. Forskningspotensiale ligger videre i sammenbyggingen av de ulike delene av bygningen. Det kan være av stor betydning å se videre på om de ulike tømmerkassene kan være flyttet innad på tunet, slik at bygningen på denne måten representerer overgangen fra mange mindre bygninger på tunet til ei større lån. Vi kan komme nærmere denne problemstillinga ved å undersøke tunet med arkeologiske metoder og i tillegg supplere med flere årringsprøver av tømmeret. Bruksverdier Bygningens bruksverdier er lavere på grunn av stort istandsettingsbehov. Selv om hovedhuset ikke er beboelig i dag er gården i drift og naturgitte forhold gjør eiendommen godt egnet for framtidig landbruksdrift. I takt med et framtidig istandsettingsarbeid vil bruksverdiene øke. Fredningen skal legge gode rammer for en utvikling av bygningen slik at en istandsetting vil ivareta bygningens kulturminneverdier. Et bevaringsmål er å finne fram til en god balanse mellom vern og bruk der bygningen kan brukes til boligformål samtidig som de kulturhistoriske verdier bevares. Forholdet til naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet, skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn. Dette er hjemlet i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. 7
Eiendommen er ikke kartlagt med tanke på biologisk mangfold, men har potensiale for spesielt kystlynghei, strandeng, naturbeitemark og store trær. Det er et godt ivaretatt kulturlandskap med både gjødsla og ugjødsla beiteområder. Et felt med plantet gran skjemmer noe for utsikt og helhetsinntrykket av kulturlandskapet. Da formålet er å opprettholde dagens naturlandskap, finner Riksantikvaren at vedtak om fredning ikke vil påvirke naturmangfold eller kulturlandskapet i negativ retning. Redegjørelse for saksgang og innkomne merknader Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke mottatt merknader til varsel om oppstart av fredning av Kvalfjord. Videre behandling av fredningsforslaget I henhold til kulturminneloven 22 nr. 2 legges forslag om fredning ut til offentlig høring i minst 6 uker. Høringen kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil Nord-Trøndelag fylkeskommune sende over saken med eventuelle innkomne merknader til Vikna kommune. Etter Vikna kommunestyrets vedtak legges fredningsforslaget fram for fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune før den sendes til Riksantikvaren for endelig vedtak. (Fredningssaken er blitt behandlet av Vikna kommunestyre (dato) og av fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune (dato).) Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15. Nord-Trøndelag fylkeskommune ber om at alle som har merknader til fredningen, eventuelt også til opplysninger som framkommer i fredningsforslaget og i rapporten «Kvalfjord - bygningshistorisk dokumentasjon», avgir skriftlig uttalelse så raskt som mulig. Høringsuttalelsen må være Nord- Trøndelag fylkeskommune i hende innen den 10. februar 2016. 8