SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TELEMARK FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR 078.32 MOFLÅT Il APRIL 1991 82-7243-776-7 T-771

FORORD Denne vassdragsrapporten er laget til som en del av arbeidet med Samlet Plan i Telemark fylke. Rapporten gjør rede for aktuelle utbyggingsplaner i Måna i Tinn kommune, omtaler brukerinteressene i området og vurderer konsekvensene for disse ved en eventuell utbygging. Kapittellog 2 gir en beskrivelse/vurdering av hhv. naturgrunnlaget og brukerinteressene i området. Utbyggingsplanen i kap. 3 viser hvordan en kan bygge et nytt kraftverk (Moflåt Il) i fjell i nærheten av eksisterende Moflåt kraftverk. Kraftverket vil ikke gjøre eksisterende kraftverk overflødige, men vil muliggjøre en mer fleksibel drift av Rjukan-verkene, herunder øket vinterkraftproduksjon. Prosjektområdet er sørsiden av Måna/Vestfjorddalen mellom Skardfossdammen og Kvitåvatn/Kvitåi. Det er fremlagt to alternativer med noe forskjellige bekkeinntak/lokalt nedbørfelt. Kap. 4 gir en vurdering av konsekvensene ved en utbygging, mens kap. 5 gir et sammendrag. Foruten sammendraget inneholder kap. 5 et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av områdets verdi og konsekvensene ved en utbygging etter en bestemt verdiskala. Konsekvensvurderingene er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. De foreløpige vurderingene vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdrags rapporten er sammenstilt og redigert av konsulent Odd Frydenlund Steen ved fylkesmannens miljøvernavdeling. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jf. kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner mv., og vil sammen med høringsuttalelsene og gjennom sammenligning med andre prosjekter/vassdrag, danne grunnlag for plasseringen av prosjektet i Samlet plan. kl~;~ b,. ~::~ Tvermyr '1 j-- fy~!:i~~jøvernsjef ~ //'-

INNHOLD Side: Forord 1 NATURGRUNNLAG 1.1 Beliggenhet 1.2 Geologi 1.3 Klima 1.4 Hydrologi 1.5 Isforhold 1.6 Vannkvalitet 1. 7 Vegetasjon 1-1 1-1 1-1 1-1 1-1 1-2 1-2 1-2 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 Bruk av isen 2.2 Naturvern 2.3 Friluftsliv 2.4 Vilt og jakt 2.5 Ferskvannsfisk og fiske 2.6 Vannforsyning 2.7 Vern mot forurensing 2.8 Kulturminnevern 2.9 Jord - og skogbruk 2.10 Flom - og erosjonssikring 2.11 Transport 2-1 2-1 2-1 2-2 2-3 2-5 2-6 2-6 2-7 2-8 2-9 2-9 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 078 Skiensvassdraget 3-1 3.2 Hydrologi-Reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vassveier 3-6 3.4 Kraftstasjon 3-7 3.5 Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggs- 3-11 kraft. Samband. 3.6 Kompenserende tiltak 3-12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linje- 3-12 tilknytning. 3.8 Kostnader pr. 01.01.90 3-13 3-1 4 VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 Naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Flom - og erosjonssikring Transport 4-1 4-1 4-1 4-2 4-3 4-3 4-3 4-4 4-4 4-5 4-5 4-6

5 OPPSUMMERING 5-1 5.1 5.2 Konsekvenser vred eventuell utbygging 5-1 5-1 Samleskjema for konsekvensvurdering datagrunnlaget av 6 BIDRAGSYTERE 6-1 Kart/illustrasjoner: Det er bare kart og illus i tilknytning til utbyggings- planene, Jl f o

1-1 1 NATURGRUNNLAG 1.1 Beliggenhet Prosjektområdet omfatter Vestfjorddalen med Måna og sidevassdrag fra sør på strekningen Skardfossdammen - Kvitåvatn/Kvitåi. Øvre deler av noen sidevassdrag ligger i Hjartdal kommune, resten av det lokale nedbørfeltet/prosjektområdet ligger i Tinn kommune. 1.2 Geologi 1.2.1 Bergrunnsgeologi Grunnfjellsbergarter fra den såkalte Rjukan-gruppen dominerer. Dette er lavabergarter av både sur og basisk karakter. Kvartsitter med konglomerater er representert i området omkring Gaustatoppen. Kvartsittene er sure, næringsfattige og motstandsdyktige mot forvitring. De høyestliggende formasjoner i terrenget er ofte bygget opp av kvartsitter. 1.2.2 Geomorfologi (storformer) og kvartærgeologi Landskapet er storslagent med markante formasjoner, skarpe relieff og store nivåforskjeller innenfor korte avstander. Mellom Vestfjorddalen og fjellplatået ovenfor reiser det seg meget steile dalsider, som mange steder er preget av bart fjell og store urer. Dalbunnen er ikke videre bred, men har et klart U-profil gravd ut av dalbreer gjennom flere istider. I dalbunnen er elveavsetninger. Kvartsittmassivet omkring Gaustatoppen med Gausdalen i vest gir ytterligere særpreg og "tyngde" til landskapet. De høyestliggende delene av fjellmassivet er preget av blokkmark (frostforvitret fjell), fjellsidene ned mot Gausdalen av kjempemessige rasmarker/steinurer. Den dominerende jordarten i området er et tynt dekke av morene. 1.3 Klima Området har innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. Om sommeren kan temperaturen komme opp mot 30 C, om vinteren ned mot -30 C. Årsnedbøren ligger på ca. 750 mm. 1.4 Hydrologi (jf. kap. 3) Hovednedbørfeltet til et nytt Moflåt kraftverk er det som ligger oppstrøms Skardfossdammen, inkl. overført del av Hjerdøla. Arealet er ca. 1500 km 2 med en beregnet midlere vannføring på ca. 50 m3/s. Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi tas i dag inn på eksisterende tunnel Vemork-Såheim. Inntakene skjer forholdvis kort veg oppstrøms utløpene i Måna. Samlet nedbørfelt for de 4 bekkene målt ved utløpene i Måna er snaue 10 km 2 med en beregnet midlere vannføring på fra ca. 30 til 100 lis for de enkelte bekker. Kvitåi tas i dag inn på tunnelen Moflåt-Mæl et kort stykke oppstrøms

1-2 i i.\ilån'l K'ilitåvatll er uregulert. Nedbørfei tet er noe over 15 'en ber"egnet midlere på i underkan t av 0.5 m3 / s 8r ikke børfeltet er Cd. 10 med en kant av 0.3 /13. Grosetåi har innt,81jksdamrnen for IViiæl kraftverk. ddligere berørt av regulering. Nedmidlere vannføring på i underi Måna et kort stykke oppstrøms I flomsituasjoner lertid forholdvis leiet. Slik årsaker (for mye kan også t på 100 l/s mellom innog innta1r Mæl tn~2-f'i!:\7ei'll Utover dette er det ikke knyttet triksjoner til reguleringen av vassdraget. eas som newlt inn på tunnel før utløp i Måna er svært liten utenom i flomsituasjoner. e av drift) kru~ vffi.nføringen i Måna bli betydelig. Det er imidsjelden det slippes vann til det opprinnelige elveka.il væ:c"e nødvendig av fysisk/hydrologiske Vffi!n i forhold til kraftverkenes slukeevne), men det år'saker (overskudd på kraft/lave priser/- 105 Kvitåvatn islegges vanligvis i november og har isløsning i mai. 'Å'J'~j:ko'ctL? Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi islegges bare delvis. 106 Vannkvalitet Vann og vassdrag i hø~rereliggende områder er noe preget av forsuring. Ved ble i 1986 (før systematisk målt til 5.5. Vannene i området er naturlig Restvannføringen i Måna i liten grad preget av forsuring, og de Gil.'.'1. -1!..1C~ tl.1~ ""?lc",:her ]L inlcer'~]i:ljljle1c 6..7. betydelig til sterk forurensved Rjukan sentrum. Dette av mikrobiologisk belastning. 107 ti18ki~i ves g,uns tige lokalj teter finnes Eill2,[' bl.a. bonitecer og lavproduktiv, noe som kan næringsfattig berggrunn. på 'S!I"t.srike og produktive utforminger, i de nedre skogliene i dalen. dominerer i høyereliggende deler av dlominel't av bærlyng i bunn, særlig blåbær. Over vier~ og dvergbjørkheier, som tynnes en del fattige bakkemyrer i

2-1 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 BRUK AV ISEN Isen på Kvitåvatn brukes av isfiskere, skiløpere og i noen grad til scooterløyper. 2.2 NATURVERN 2.2.1 Områdets egenart Den 1883 meter høye Gaustatoppen i skarp kontrast til den dypt nedskårne Vestfjorddalen gir karakter og særpreg til landskapet. Den høytliggende Gausdalen med et slakere profil er også en viktig del av områdets landskapsmessige helhet. De få vannene i området ligger på et platå på ca. 1000 m.o.h. Herfra går elver og bekker i "sølvstrenger" av fosser og stryk ned i Vestfjorddalen. Særlig iøyenfallende er Kvitåi, som om våren danner en stor vifteformet foss i flere hundre meters lengde. Fossen kalles lokalt for "brudesløret". Berggrunnen består av grunnfjell fra den såkalte Rjukangruppen, og er bygget opp av både sure og basiske elementer. I tillegg er kvartsitt godt representert. Utenom i bunnen av Vestfjorddalen er det gjennomgående lite av mer finfordelte løsmasser og vegetasjonen er forholdsvis artsfattig og lavproduktiv. De høyeste delene av Gaustamassivet er kledd med blokkmark (frostforvitret fjell), i fjellsidene ned mot Gausdalen av kjempemessige steinurer. Karakteristisk for området er videre eldre barskog (fjellgranskog), mange steder med urskogspreg, i de bratte liene nedenfor og et stykke innover platået med vann og myrer (fattige bakkernyrer). Området fra fjellgranskogen til snaufjellet, med økende innslag av fjellbjørkeskog, danner et helhetlig landskap med mykere overganger. Den sterke høydegradienten fra dalbunnen til de øverste deler av nedbørfeltet, skulle i utgangspunktet gi grunnlag for en rekke forskjellige plante- og dyresamfunn. Den barske topografien mellom dalbunn og fjellplatå virker imidlertid sterkt begrensende på mangfoldet og vitaliteten i plante- og dyresamfunnene her. Øvre deler av nedbørfeltet er noe berørt av veger, eldre steintipper og turistbedrifterjhytter, og i delområder er landskapet i betydelig grad preget av store kraftlinjer. Vassdragene er imidlertid lite berørt. Nedre deler av sidevassdragene er berørt av tidligere reguleringsinngrep. 2.2.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster Prosjektområdet ligger dels innenfor det foreslåtte landskapsvernområdet i Brattefjell-Vindeggen fjellområde. Området har et areal på ca. 235 km 2, der Gaustatoppens vestside, Gausdalen og områdene videre vestover inngår i verneforslaget. Foruten det landskapsmessige sær-

preg, er den,dlelen av verneforslaget som ligger i Tinn kommune preget av int~{te, stort sett urørte bestander av fjellgranskog og fjellbjørkeskog, og overganger mellom disse, iblandet fattige bakkernyrer og venn. Et mindre område innenfor verneforslaget er aktuelt som barskogsreservat. 2-2 2.2.3 Refermlseområder Den del av nedbørfeltet som ligger innenfor verneforslaget nevnt under pkt. 2,2,2 forml, har kvaliteter som naturvitenskapelig referanseområde for lite fjellskog,. 2.2.4 Vassdraget vurdert i regional og nasjonal sammenheng stor sammenheng. er, kontrastfylt og dramatisk og med som landemerke, utfartsmål og i kulturhistorisk Når det gjelder høydegradient og landskap. har vassdragene i nedbørfeltet mange fellestrekk med andre sidevassdrag til Måna og Tinnsjøen. Mest interessant i naturvernsammenheng er trolig innslaget av stort sett urørte bestander av fjellskog. En betydelig del av disse er tatt med i forslag til landskapsvernområde innenfor Brattefjell-Vindeggen fjellområde. Øvre deler av nedbørfeltet er noe berørt av veger og turistbedrifter/ hytter, og i delområder er landskapet i betydelig grad preget av store kraftlinjer. Vassdragene er lite berørt. Nedre deler av sidevassdragene er berørt av tidligere reguleringsinngrep. 2.3.1 Områdets egnethet for friluftsliv Naturforholdi::ne egnet til en rekke friluftsaktiviteter sommer og vinter. Det barske og særpregede naturlandskapet. med sin spesi,elle kul turminnebes tand/kul turhis torie. gir eks tra dimensjoner til naturopplevelsen. veg fra området nås hele sommerhalvåret vest for Gaustatoppen lett via bomtil Seist-alii lengst nord i Gausdalen. Kvitåvatnåret via vinterbrøytet veg fra Rjukan til Svinerai, i fra Hjartdalsiden. Foruten større berørt av inngrep. buer er området preget av flere fjellplatået og i Gausdalen er lite 2.3.2 Dagens bruk og vegen over Svineroi. er et friluftsområde i intensiv bruk, tut'istbedrifter/hytter i Kvitåvatn-området

2-3 I sommerhalvåret er fotturer, bl.a. til Gaustatoppen, fiske og bærplukking viktigste aktiviteter, om vinteren er den største aktiviteten knyttet til skiløyper og skitrekk/alpinanlegg som er tilrettelagt av turistbedriftene i området. Gausdalen og fjellplatået vest for Gaustamassivet er mye benyttet til tradisjonelt friluftsliv uten særlig grad av tilrettelegging. Vinterstid skjer atkomsten via scooterløype som følger vegtraseen, om sommeren via bomveg til den gamle seteren Selstalii ved inngangen til Gausdalen nordfra. Trafikken inn hit kan i perioder være betydelig. Det blir fortsatt drevet en begrenset setring med kyr på Selstalii og besøkende kan få enkel servering. Sommerstid er Selstalii utgangspunkt for dags- og helgeturer i den naturskjønne Gausdalen, som er rammet inn av mektige og markante landskapsformer. Fra Selstali går det også sommerløype på nordsiden av Gaustatoppen og over til Svineroi. Dette er en populær tur, også for turister som er stasjonert i Kvitåvatn-området. 2.3.3 Vurdering Området er verdifullt for tradisjonelt friluftsliv både i lokal og regional sammenheng. Videre har Rjukan med området Kvitåvatn-Gaustatoppen stor betydning som turistområde, både sommer og vinter. Tilgjengeligheten er best i sommerhalvåret, med vegen over Svineroi som et viktig turutgangspunkt. Området vest for Gaustatoppen er ikke i så intensiv bruk som området på østsiden, og er trolig mest brukt av lokalbefolkningen. Dette området har også et mer urørt preg enn området på østsiden av Gaustamassivet. Prosjektområdet utgjør en sentral del av et område omkring Gaustamassivet som er et av 5 prioriterte områder i Telemark for tyngre turistutbygging. 2.4 VILT OG JAKT 2.4.1 Området generelt Høydegradienten er stor, noe som skulle tilsi stort mangfold av dyrearter og -samfunn. Imidlertid er landskapsformasjonene i deler av området så spesielle at bare et mindre utvalg avarter har tilhold her. De bratte liene ut mot Vestfjorddalen er lite egnet som viltbiotoper, derimot har dalbunnen og fjellplatået ovenfor en fauna som tilsvarende områder ellers i kommunen. Elg er det hjorteviltet som har størst ressursmessig betydning i om~ rådet. I Tinn kommune har det de siste årene vært en årlig elgavskytning på ca. 100 dyr, hvilket betyr en tetthet på 2.2 dyr/lo km 2 Denne elgtettheten er blant de laveste i fylket. Minstearealet for elgjakt er for tiden 9000 dekar. Det benyttes i noen få tilfeller 25 % reduksjon. Det er ikke spesielt viktige beiteområder for elg i området, men elg som om våren og sommeren har tilhold i områder lenger vest, hevdes å trekke gjennom Skardfoss-/Frøystaulområdet til Gausdalen om høsten. Disse dyrene trekker sannsynligvis sørover til

lavereliggende områder i Hjart dal. Dyrenes tilhold i det planlagte utbyggingsområdet må derfor anses som kortvarig. En viss økning i tettheten av elg må forventes om høsten, men utover denne årstiden er trolig bestanden i området glissen. Villrein forekommer trolig bare s j elden i området. Villreinstammen i BrattefjelljVindeggen-området holder stort sett til i alpine områder. Det er ikke kjent at villrein beiter regelmessig eller oppholder seg i området til noen årstid. 2-4 Både hjort og rådyr finnes i området, rådyr i faste bestander mens hjort trolig bare forekommer sporadisk og på streif. Av rovpattedyr forekommer gaupe, rødrev, grevling, mår, mink (7), røyskatt og snømus. Gaupa forekommer trolig bare på streif i området, mens rødrev, mår og røyskatt finnes vanlig. Forekomsten av ryper synes å være begrenset, men både fjellrype og lirype finnes i området. Sistnevnte er vanligst. Særlig lirype har gode beiteforhold i områdene mellom barskogs- og bjørkeskogsbeltet vinterstid. Av andre hønsefugler i området finnes storfugl og orrfugl. Forekomsten av jerpe er yt terst liten. Av rovfugler og ugler er følgende arter registrert i området: Kongeørn, f jellvåk, tårnfalk, dvergfalk, hønsehauk, spurvehauk, jaktfalk, haukugle, perleugle og spurveugle. De to førstnevnte hekker årlig i området, det samme gjelder trolig hønsehauk og perleugle. Området er spesielt interessant med hensyn på klippehekkende arter. Den spesielle topografien, med brå ove rgang fra det øvre barskogsbelte til steile skrenter og stup ned mot dalbunnen mange hundre meter lavere, egner seg godt for rovfugler. Fj ellvåk hekker enkelte år (i gnagerår) i ganske tette bestander. Det er registrert relativt få vann- og våtmarkstilknyttede arter: Kvinand, stokkand, svartand, laksand, heilo, enkeltbekkasin, rugde, rødstilk, skogsnipe og strandsnipe. Følgende spettearter finnes fast i området: Svartspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. 2.4.2 Representativitet Den store nivåforskjellen mellom dalbunn og fjellpl atå, som er bundet sammen av steile, karrige fjellsider, gjør at området er mer spesielt enn typisk når det gjelder sammensetning og artsutvalg i dyre- og fuglefaunaen. 2.4.3 Referanseverdi Prosjektområdet har liten referanseverdi i viltsammenheng. I juli 1989 ble det foretatt en undersøkelse av fugl og pattedyr i Brattefjellj Vindeggen fjellområde. Undersøkelsesområde t sammenfaller bare i mindre grad med nedbørfeltet. 2.4.4 Produksjonsverdi To av de fire hjortedyrartene finnes i faste bestander i området,

dessuten finnes de viktigste hønsefuglartene. Produksjonsverdien er forholdsvis liten. 2-5 2.4.5 Bruksverdi Det er Norsk Hydro og private grunneiere som har jaktrettighetene i området. Elgjakt leies ut og det selges jaktkort for småviltjakt. Elgjakten har størst betydning. Det er først og fremst kommunens innbyggere som utøver jakt i området. 2.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE 2.5.1 Området generelt Utbyggingsplanene gjelder vassdragsavsnitt som allerede i dag er sterkt påvirket av reguleringer. Før reguleringene ble gjennomført var nedre deler av Måna viktigste gytestrekning for storørret fra Tinnsjøen. I dag er vannføringen lav og ustabil og elveløpet sterkt endret ved kanalisering og forbygning. Elva er i dag lite egnet som oppvekstområde for ørret fra Tinnsjøen. Bekkene som er planlagt tatt inn på ny tunnel har ubetydelige fiskeinteresser på grunn av topografien. Kvitåvatn har en brukbar ørretbestand og det drives en viss fiskekultivering i dette vassdraget (kalking og utsetting). ørret er eneste fiskeart i det aktuelle området. 2.5.2 Representativitet Kvitåvatn er typisk for rene ørretvatn i denne høyderegionen. Som for øvre deler av Telemark forøvrig, er vassdraget noe forsuringspåvirket, men ikke mer enn at ørretbestanden forynges naturlig. Øvrige sidevassdrag til Måna har liten typeverdi. Månas typeverdi er ubetydelig på grunn av reguleringer og andre inngrep. 2.5.3 Referanseverdi Vassdragene i området har liten eller ingen referanseverdi. 2.5.4 Produksjonsverdi Bortsett fra Kvitåvatn er produksjonsverdien i de aktuelle vassdragene ubetydelig. 2.5.5 Bruksverdi Kvitåvatn, som ligger svært sentralt til for turistbedrifter og hytter, har en bra ørretbestand. Kalking lenger opp i nedbørfeltet gir

2-6 god vsnnkvali tr:::t, FroSt tid til ann,~n har det vært satt ut fisk i dette. Fiskekort for Kvitåvatn og tilgrensende ominnenfor bruksverdi for sportsfiskere, har liten eller ingen 2 6 VANI'IFOHSYNING 2,6,1 Bruksverdi andre siden av vannskillet mot øst er overført til drihlrevannskilde for turistbedrifter som rese:rvevannkilde, men vannkvaliteten Gle ikke tilflced:3stillel1cile tillh.~ikkecn:ilmsformål, selv om det har en ved at turistbedriftene er blitt tilknyttet renseanlegg, Et antall ter i ektollijfådet t.ar overflatevann fra bekker. 2.6.2 Alternative vannforsyningskilder i fjell kai"!. erstatte forsyning med overflatevann, men dette vil no,c'mal t være en ITle1L~ kostbar løsning. 2.. 7 VERN MOT FORURENSING 2.7,1 Bruksverdi spr'edt bebyggelse som ikke er tiler fra gamle stikkledninger og overvann. ejli-,'2uow:i. {Ioillsitu&sjone.r- (jf. aver meget begrenset. Særlig i i til dels markert næringsvia kraftverks tunnelen i sentrumsområdet er tv! ",-,1[' 'tilknyttet renserui"j.legget. (0):(, l, ~il avløpet fra. turistbedriftene i inn på tunnelen Moflåt-Mæl før ::.v fra v ' 2gen over Svineroi. ligger en, Bekker i nærområdet er resivirksomheten, i ektområdet er videre re5iel-tl tall hytter.

2.7.2 Alternative resipientmuligheter I uhellssituasjoner ved turistbedriftene i Kvitåvatn-området, er det neppe alternativer til vassdraget som resipient. Når det gjelder ev. avløp fra hytter/annen virksomhet til øvrige sidevassdrag i prosjektområdet, kan infiltrasjon i løsmasser i enkelte tilfeller være en alternativ resipientmulighet. Den gjennomgående sparsomme løsmassedekningen setter imidlertid klare grenser for hva som er mulig å få til her. 2-7 2.8 KULTURMINNEVERN 2.8.1 Området generelt Funn av steinøkser og undersøkelser i myrer ved øvre del av Tinnsjøen viser at jordbruk var kjent allerede i yngre steinalder/bronsealder. Steinøkser er funnet bl.a. på Mæl og lenger inn i Vestfjorddalen. Disse folkene drev jakt og fangst i høyfjellet. Ved de fleste større vann på Hardangervidda er det funnet steinalderboplasser. Ved Graveide mellom Gøystvann og Kilsfjorden er det samlet inn en mengde funn fra steinalderboplasser som er utvasket på grunn av reguleringen av vannene. Ved Mårvatn er det undersøkt jakt- og fangstboplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder. Gårdsbosetningen ble trolig etablert i Vestfjorddalen i eldre jernalder. Ressursene i utmarka må ha vært grunnleggende for bosetningen. Dyregraver er kjent i høyfjellet. Ved Møsvatn ligger hundrevis av jernutvinningsplasser som viser en omfattende produksjon i jernalder og middelalder. Dette er et klassisk område for utforskingen av jernutvinninga i Øst-Norge. I middelalderen ble det reist stavkirker på Mæl og på Dale. Begge ble revet, Dale kirke er fra 1775 og ble ombygd i 1840-årene ved slottsarkitekt Linstow, Mæl kirke fra 1839 ble tegnet av samme arkitekt. Vestfjorddalen var inntil begynnelsen av dette århundret preget av tradisjonell bebyggelse og jordbrukslandskap knyttet til gårder og husmannsplasser. I fjellet på hver side av Vestfjorddalen og ovenfor Rjukan, mot MØsvatn, lå en rekke støler. Gammel gårdsbebyggelse er fortsatt bevart på gårder nederst i dalen, bl.a. finnes to fredete stabbur med middelalderelementer på Bjørtuft, og et fredet loft fra 1765 på Miland. På 1800-tallet ble Vestfjorddalen, Rjukanfossen og Gausta et av Norges fremste turistmål. Ved Maristijuvet ligger Den Norske Turistforenings første hytte. DNT kjøpte i 1867 plassen Krokan, som var i drift til 1903. I 1893 bygde DNT en overnattingshytte i stein på Gaustatoppen. Rjukan/Krokan Hotel ble reist i 1897 på Fosso. Det var turiststasjoner på Dale og Ingolfsland, dampskipsfarten på Tinnsjøen tok til i 1864 og det gikk også turistferje på Møsvatn. Turismen var pådriver for det første veianlegget Våer-Maristien-Fosso i 1895. Norsk Hydro startet utbyggingen av vannkrafta i elva Måna i 1907. Vemork kraftstasjon og salpeterfabrikk ble satt i drift i 1911. Såheim kraftstasjon, i jugend-stil, sto ferdig i 1915. Industribyen Rjukan ble anlagt som en hageby. Bebyggelsen er uvanlig helhetlig, ingen

annen norsk by av denne størrelse ble reist på så kort tid. Her er boliger for arbeidere, funksjonærer, ingeniører og direktører, administrasjonsbygg og ulike typer offentlige bygninger. Husene ble tegnet av flere av tidens fremste arkitekter (Poulsson, Bang, Astrup og Nordhagen). Karakteristisk er at arbeiderstrøkene har et ensartet preg, mens de andre boligene fikk en mer individuell utforming. Her er landets største og mest helhetlige Egne Hjem-område. Murkomplekset Sing-Sing fra 1915 er av de første norske eksempler på et storgårdskvartal. Vemork er kjent fra sabotasjeaksjonen i 1943 mot tungtvannsanlegge t i Hydrogenfabrikken, som tidligere lå foran den gamle kraftstasjonen. Krossobanen, Nord-Europas første persontaubane, er fra 1928. Rjukan representerer de ensidige industristedene, karakteristiske for den første perioden i norsk vannkraftutbygging tidlig på 1900-tallet, da industrien måtte plasseres nær kraftkilden. 2-8 2. 8.2 Vurdering Her er varierte kulturminner, særlig fra nyere tid, men også tilbake til forhistorisk tid. Kulturminnene har kulturhistoriske verdier i lokal og regional sammenheng. I dette området er betydelige kulturminneinteresser knyttet til selve vassdragsutbyggingen, og til den epoke utbyggingen representerer i Norges industrihistorie. 2.9 JORDBRUK OG SKOGBRUK 2.9.1 Næringsmessig betydning I utbyggingsområdet er det i høyfjellet sauebeite og i liene ned mot Rjukan en del bar- og løvskog; tungdrevet og med dårlig bonitet. Etterfølgende tabell gir noen generelle data om landbruket i kommunen: Jordbruksareal i alt, dekar Jordbruksareal i drift, dekar Produktiv skog, dekar Antall bruk over 5 da jordbr.areal Antall bruk over 25 da jordbr. areal Antall bruk med hovedinntekt fra landbruket Antall bruk m/sideinntekt fra landbruket 13 370 12.267 347.761 483 458 70 393 2. 9. 2 Driftsforhold For drift av beitedyr (hovedsaklig sau) er området brukbart tilgjengel ig. 2.9.3 Andre landbruksaktiviteter Andre aktiviteter av betydning for landbruksnæringen er jakt, fiske, turisme (i tilknytning til gardsbruk; utleiehytter), og kanskje bærplukking.

2-9 2.10 FLOM- OG EROSJONSSIKRING Vannføringen i Måna er i dag sterkt påvirket av reguleringer. Selv om flommene opptrer sjeldnere enn før reguleringen, får en år om annet store flommer i vassdraget. Det er utført flere store forbygningsarbeider i Måna, som for eksempel i Rjukan sentrum og på strekningen Gaustagrend-Tinnsjøen. 2.11 TRANSPORT Det knytter seg ikke nevneverdige næringsmessige transportinteresser til vann og vassdrag i prosjektområdet.

3 - l 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 078 Skiensvassdraget Rapporten ser på forholdene i Skiensvassdragets østre del hvor elvene Måna og Mår i Tinn kommune er utnyttet til kraftproduksjon. Anleggene i Måna utnytter et nedbørfel t på Hardangervidda på ca. 1500 krn 2 med en midlere vannføring på ca. 50 m 3 /s. Eksisterende anlegg i Måna og Mår er nå så gamle at det er naturlig å vurdere hvorledes en opprusting/utvidelse av anleggene best kan utføres. Anleggene har etter dagens forhold en meget lang brukstid. Store magasiner, stort fall, sentral beliggenhet og utløp i Tinnsjøen gir gode muligheter for utbygging med store installasjoner for å sikre tilgangen på effekt. Det planlegges en utbygging parallelt de eksisterende anleggene Vemork, Såheim og Moflåt. Kraftverket er planlagt lagt i dalens sørside som de eksisterende anleggene. Inntaket legges i Skardfossdammen og utløpet i umiddelbar nærhet av utløpet til eksisterende Moflåt kraftverk og like ved innløpet til Mæl kraftverk. Atkomsten til kraftstasjonen legges til industriområdet i Sva dde like i utkanten av Rjukan sentrum. Det er sett på to alternative utforminger. Alternativ A er bare med inntak av de bekker som tilløpstunnelen passerer mens Alternativ B i tillegg henter vann fra området ved Gaustadblikk (Lange fonn og Kvitåvatn). Det nye kraftverket vil ikke gjøre de eksisterende anlegg overflødige. Bygging av nytt kraftverk med utløp ved Moflåt forutsetter at Mår kraftverk nybygges med vannvei direkte fra inntaket til Tinnsjøen og at eksisterende Mår legges ned. Det er også regnet med at slukeevnen i Mæl kan økes ved en ombygging av maskinen i Mæl. Alt vann fra eksisterende Vemork, Såheim, Moflåt og nytt Moflåt Il vil dermed bli nyttet i Mæl kraftverk. Eksisterende kraftverk i Håna er: Frøystul kraftstasjon, 1926 Eier: A/S Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 42-58 m, Q = 54-48 m 3 /s, N = 22,5 MW Anlegget er i meget dårlig stand. Det er planlagt et nytt anlegg parallelt med det eksisterende. Vemork kraftverk, 1971 Eier: A/S Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 300 m, Q = 70 m 3 /s, N = 180 MW Anlegget er i god stand. Deler av tilløpet som var trangt er utvidet i 1990. 21586/F011 08. MB/ME/l

3-2 Såheim kraftstasjon, 1916-73 Eier: AlS Rjukanfoss Hydro) h = 268 m, Q = 70 m 3 js, N = 155 MW Kraftstasjonen trenger diverse ombygninger av aggregatene samt at rørene i trykksj akten er modne for utskifting. Deler av tilløpstunnelen er trang. Mof1åt kraftstasjon, 1955 Eier: AlS Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 45 m, Q 65 m 3 /s, N = 25 MW Anlegget er i god stand. Mæl kraftstasjon, 1957 Eier: AlS Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 43-47 m, Q = 93 m 3 js, N = 36 MW Anlegget er i god stand. Hoveddata for alternativene er: Prosjekt A Prosjekt B Sum installasjon Sum installasjonsøkning Sum produksjon total Vemork - Såheim - Moflåt Sum produksjonsøkning * Sum utbyggingskostnad MW MW GWh GWh GWh Mill. kr 563 563 200 200 2350 2372 116 136 50 80 609 688 ti ei 3.1A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A Vu~ sk,] ema Kart 3.l.lA Moflåt Il kraftverk Alt. A Hoveddata for prosjekt A Sum installasjon Sum installasjonsøkning 563 200 Sw~ Vemork ~ on total Såheim - MoflAt GWh 2352 Sum " GWh GWh 116 50 Sum utbyggingskostnad Mill < kr 609 * uten effektforbedrende tiltak i Vemork og Såheim Il " "

3-3 Kraftverket vil utnytte en brutto fallhøyde på ca. 620 m fra inntaket i Skardfossdarnrnen til utløpet i Måna like oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. Kraftverket blir et anlegg i fj ell. Det har en ca. 13 km lang tilløpstunnel og en ca. 2,5 km lang avløpstunnel. Det er planlagt bygget med uforet trykksjakt ca. 380 ID lang. Kraftverket skal nytte eksisterende reguleringsanlegg i Skardfossdarnrnen. Møsvann og Det er omtrent ikke behov for nye anleggsveger. 3.1B Kraftverksprosjekter Alt. B Bilag 3.1.A Bilag 3.2. B VU-skj erna Kart 3.1.1B Moflåt Il kraftverk Alt. Hoveddata for prosjekt B B Sum installasjon Sum installasjonsøkning Sum produksjon total Vernork - Såheim - Moflåt Sum produksjonsøkning * \I \I Sum utbyggingskostnad ** MW 563 MW 200 GWh 2372 GWh 136 GWh 80 Mill. kr 688 * uten efektforbedrende tiltak i Vernork og Såheim ** med \I \I \I \I \I \I Kraftverket vil utnytte en brutto fallhøyde på ca. 620 m fra inntaket i Skardfossdarnrnen til utløpet i Måna like oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. Kraftverket blir et anlegg i fj ell. Det har en ca. 14 km lang tilløpstunnel. I tilknytning til tilløpstunnelen er det lagt en 3,6 km lang overføringstunnel fra Kvitåvatn. Trykksjakten som er planlagt uforet er ca. 710 m lang. Avløpstunnelen er ca. 1,4 km lang. Kraftverket skal nytte eksisterende reguleringsanlegg i Skardfossdarnrnen. Møsvann og Det er omtrent ikke behov for nye anleggsveger. 21586/FOll08.MB/ME/3

3-4 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1 Vassmerker For produksjonsberegningene er vannmerke VM 483 Møsvann benyttet. 3.2.2 Magasin Eksisterende magasiner Areal HRV LRV Magasin- Midl.ureg. Magasin- Magasin ved HRV volum årstilsig prosent (km 2 ) (moh) (moh) (mill. m 3 ) (mill. m 3 ) (%) Møsvatn 80,86 918,50 900,00 1064,0 1576,0 67,50 Skardfossdammen 1,10 857,10 856,10 1,1 51,7 2,1 (Tinnsjøen 51,00 191,20 187,20 204,1 950,0 17, 70) Alle magasinene er fra tidligere regulert til kraftproduksjon. 3.2.2.1 Møsvatn Dammen som regulerer Møsvatn i dag er en platedam av betong som har sitt opplegg på en massivdam i betong fra forrige regulering. Damlengden er ca. 200 m og den har en høyde på ca. 20 m. Dammen er utstyrt med nåleløp, lukeløp, 4 reguleringsløp, samt 2 dypløp. For å hindre at vann ved vannstander over kote 914 går over til Totaks nedbørfelt, er det oppført en 520 m lang sperredam av tett grus og med torvtetting og steinkledning mot vannsiden. Dammen ligger på vannets sør vest side. 3.3.3.A Nedbørfelt - Avløp Hovedfelt Felt navn Inntaks- Areal kote ca. mo. h. km 2 Spesifikt avløp 1/s/km 2 Midlere avløp Møsvatn 918,5 1498 33,4 50,0 1576 Skardfossdammen 856 51,7 Merknader: Midlere avløp Skardfossdammen omfatter overføringen av Hjerdøla.

3-5 Bekketinntak Felt navn Areal (km 2 ) Spesifikt avløp Midlere avløp Klokksåi Leivdalsåi Såemsåi Melandsåi Sum Alt. A Langefonn Kvitåvatn Sum Alt. B 3,1 1,1 2,4 1.0 7,6 8,9 14,5 23,4 27 0,084 2,64 27 0,030 0,94 27 0,065 2,04 27 0,027 0,85 27 0,205 6,47 27 0,240 7,58 27 0,392 12,35 27 0,632 19,93 3.2.4 Vassføring etter utbygging Vannføringen i Måna mellom Skardfossdammen og utløp Moflåt kraftverk har vært sterkt redusert siden utbyggingen av Vemork, Såheim og Moflåt kraftverker. Det blir små endringer i dette som følge av utbyggingen. Den større slukeevnen vil gi noe mindre flomtap, flomvann, i elven enn tidligere. Det blir små endringer i vannføringen i de berørte elver. De mindre endringer en får kommer sjm en følge av inntak av følgende bekker: Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi Disse bekkene tas i dag inn i eksisterende verk på et lavere nivå. Bekkefaret mellom eksisterende inntak og nytt inntak tørrlegges. Dette medfører derfor ikke endring i vannføringen i hovedelven Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Langfonn Bekken renner ut i Måna umiddelbart ovenfor inntaket til Mæl kraftverk. Bortfall av vann i bekken merkes dermed bare fra bekkeinntaket til utløpet i Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Kvitåvatn Vannet renner ut i Måna ca. 9 km nedenfor inntaket til Mæl kraftverk. Bortfall av vann i bekken merkes fra vannet og til utløpet i Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Fra utløpet i Måna til Tinnsjøen har vannet fra Kvitåvatn gitt et lite bidrag til restvannføringen i Måna. 21586/FOll08.MS/ME/5

3-6 3.3. Vassveier 3.3.1 Overføringer Ingen nye overføringer er planlagt for alt. A. Alt. B tar inn Kvitåvatn og Langfonnbekken på tilløpstunnelen. kraftverket står, overføres dette vannet til Skardfossdammen. Når 3.3.2 Driftsvannveier Uten inntak av nye felt, alternativ A. Tilløpstunnelen fra Skardfossdarnmen til topp trykksjakt blir ca. 9,6 km lang. Det er regnet med et tverrsnitt på 35-40 m 2. Bekkene som i dag føres inn på tunnelen til Såheim kraftverk taes inn på den nye tunnelen for å utnytte hele fallet. Tilløpstunnelen drives fra tverrslag ved Månalian. Det er regnet med uforet trykksjakt, råsprengt skråsjakt med lengde ca. 380 m. Tverrsnitt 25~30 m 2. Fra bunnen av trykksjakten til kraftstasjonen er det en ca. 3 km lang trykktunnel. Denne går på stigning 1:10 fra stasjonen. Kraftstasjonen er lagt så langt inn i fjell at kun ca. 100 m av tilløpet nærmest stasjonen blir utført med stålpansring. Avløpstunnelen blir ca. 2,5 km med tverrsnitt 35-40 m 2 som for tilløpstunnelen. Utløpet antas å bli umiddelbart nedenfor utløpet fra eksisterende Moflåt kraftverk. Trykksj akt, trykktunnel og avløpstunnel antaes drevet fra kraftstasjonen. Med inntak av Langfonn og Kvitåvatn, Alternativ B Tilløpstunnelen fra Skardfoss til topp trykksjakt blir ca. 14 km med tverrsnitt 35-40 00 2 akten blir ca. 710 m lang med tverrsnitt ca. 27 m 2. Fra bunn trykksjakt til stasjonen går en 100 m lang trykktunnel. Denne fores ut i størstedelen av lengden. Avløpstunnelen blir ca. 1,4 km lang med samme tverrsnitt som tilløpstunnelen. Utløpet blir umiddelbart nedenfor utløpet fra eksisterende Moflåt kraftverk. Fra Kvitåvatn drives en ca. 3.6 km lang overføringstunnel til topp trykksjakt. Mot inntaket i Kvitåvatn drives en ca. 100 m lang skråsjakt opp i vannets vestre ende. Mot bekken fra Langefoss drives en ca. 400 m lang inntakssjakt fra overføringstunnelen.

21586/FOll 06. MB/ME/7 3-7 3.3.3 Fallhøyder Kraftverk Moflåt Il Overvann max/min kote 857,10/856,10 Undervann " " 236 Brutto fall, middel (m) 621 3.4 3.4.1 Kraftstasjon Teknisk beskrivelse Kraftstasj onen plasseres i fj ell så langt inn at trykktunnelen kan utformes uten pansring. Det er regnet med en adkomsttunnel med lengde ca. 700 m. Påhugget er tenkt lagt i forbindelse med industriområdet på Svadde. Adkomsttunnelen får et tverrsnitt på ca. 40 m 2. Det er regnet med støpt, gangbar kabelkulvert i adkomsttunnelen. Kraftstasjonen utstyres med ett aggregat, for Q = 37,5 m 2 /s, N - 200 MW. Det er regnet med at Francisturbin vil bli benyttet. 3.4.2 Manøvrering Den økede slukeevne gjør at magasinet i Møsvann vil bli kjørt hardere vinterstid. Andre endringer er ikke planlagt. 3.4.3 Beregningsmetode for produksjon Beregninger er foretatt på EDB med programmet SIMPRO med vannmerkedata direkte overført fra NVE's database. For beregning av produksjonsforskjeller mellom nytt og gammelt system er det foretatt manuelle korrigeringer.

3-8 3.4.4.A Data for kraftverkene etter utbygging (uten restriksjoner) Mof1åt Il kraftverk Bereg.* Alternativ A dagens Nytt verk situasj. Moflåt 11,*** Total sum etter utbygging 1. TILL0PSDATA Nedbørfelt, Midlere tilløp, mill.m 3 Magasin, 2. STASJONSDATA Midl. bto. fallhøyde, m Midl. energiekvival.,kwh/m 3 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl fallhøyde, MW 1558 1565 1627,7 1633 1065,1 1065,1 620 621 1,448 1,455 70 37,S 363 200 1565 1633 1065,1 107,5 563 Brukstid, timer 6121 4178 3. PRODUKS~lON, ~HJ)LElRE ")~*."S ili11~111ar""t on, GWh 1798 1915 Sonooerprodu~sjon, GUh 505 437 ig on~ G1iJih 2303 2352 4. Byggetid, Utbyggingskostnad, Utbyggingspris, Økonomiklasse år mill. kr kr/kwh 3 609 6,88 6 * Sum av Vemork, Såheim og Moflåt ** Fordeling mellom stasjoner ikke angitt Antar foreslåtte lønnsomme ombygginger i Vemork og Såheirn utføres. Beregnede produksjoner angitt, virkelige produksjoner er lavere.,':** Kraftverket uten inntak av nye bekker

3-9 3.4.4.B Data for kraftverkene etter utbygging (uten restriksjoner) Moflåt Il kraftverk Bereg.* Alternativ B dagens Nytt verk situasj. Moflåt Il Total sum etter utbygging 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt, Midlere tilløp, mill.m 3 Magasin, 2. STASJONSDATA 1558 1589 1627,7 1653 1065,1 1065,1 1589 1653 1065,1 Midl. bto. fallhøyde, m 620 621 Midl. energiekvival.,kwh/m 3 1,448 1,455 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s 70 37,5 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW 363 200 107,5 563 Brukstid, timer 6121 4213 3. PRODUKSJON, MIDLERE ** Simulert Vinterproduksjon, GWh 1798 1930 Sommerproduksjon, GWh 505 442 Årlig produksjon, GWh 2303 2372 4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, Utbyggingskostnad, Utbyggingspris, Økonomiklasse år mill. kr kr/kwh 3 6 88 6,49 6 * Sum av Vemork, Såheim og Moflåt ** Fordeling mellom stasjoner ikke angitt Antar foreslåtte lønnsomme ombygginger i Vemork og Såheim utføres. Beregnede produksjoner angitt, virkelige produksjoner er lavere. 21586/FOll0B.MB/ME/9

3-10 Beregning av utbyggingspris og økonomiklasse Ved økonomiklassifisering tas det hensyn til verdi av effekt som overstiger brukstid på 4500 timer samt den fordelingsgevinst som oppnås ved at sorr~erproduksjon overføres til vinterproduksjon. Moflåt alt, A Normal effekt (2352/4500) Installert Toppeffekt Verdi av effekt = 40,000 x 1800 = 523 MW 563 Il 40 MW 72 mill, kr Nyproduksjon og flytting av produksjon fra sommer til vinter. Ekvivalent vinterkraft, fordelingsfaktor 4,7/2,7. Økt vinterproduksjon 1915-1798 Redusert sommerproduksjon 505-437 Som ekv.vinterproduksjon Økt prod. ekviv. vinter Utbyggingspris: (609-72)/78 6,88 kr/kwh 0konomiklasse 6 68 68x2,7/4,7 117 GWh 39 Il 78 GWh Moflåt alt, B Normal effekt (2372/4500) T n.'" to" 111:'''::-': Toppeffekt Verdi av effekt 36.000 x 1800 = 527 MW 563.. 36 MW 65 mill. kr Nyproduksjon og ing av produksjon, Økt vinterproduksjon 1930-1798 Redusert sommerproduksj on S05 ~l>42 Som ekv.vinterproduksjon Økt prod. ekviv. vinter Utbyggingspris: 0konomiklasse 6 6,49 kr/kwh 63 63x2,7/4,7 132 GWh 36 lo 96 GWh

3-11 3.5 Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband 3.5.1 Anleggsveier Det er ikke behov for nye veier annet enn helt lokalt i anleggsområdene. Til tverrslag Månalian er eksisterende vei brukbar uten utbedringer av betydning. For Alternativ B skjer atkomsten til tverrslag Brennstøl ved avkjøring fra veien Rjukan - Tuddal. Tverrslaget legges 2-300 m fra veien. Adkomst til kraftstasjonsområdet blir direkte fra industriområdet på Svadde som har god forbindelse til riksveinettet. 3.5.3 Tipper. Massetak Tverrslag Månalian Det er mange eldre tverrslag i området med tipper umiddelbart utenfor tunnlpåhugget. Tverrslaget til den nye tilløpstunnelen vil bli utført på tilsvarende måte. Tippen blir imidlertid tilpasset landskapets form og tilsådd eventuelt også beplantet. Tippen ligger i skogsterreng. Tverrslag Såheimsli Tverrslaget opprettes dersom det viser seg økonomisk gunstig for anleggsarbeidet. Tippen ligger i skogsterreng. Den behandles på samme måte som Tipp Månalian. Tverrslag Brennstøl (Alternativ B) Masser legges i. området, innenfor en avstand av 500 m fra påhugget. Tippen forutsettes tilpasset landskapets form og tilsådd, eventuelt også beplantet. Tippen forsøkes lagt så langt fra hovedveien at den ikke blir synlig fra veien. Tippen ligger i skogsterreng. Kraftstasjonsområdet Masser tatt ut i området kan nyttes til en ytterligere utvidelse av industriområdet i retning mot Rjukan sentrum. Alternativt kan annen utnyttelse til fordel for lokalsamfunnet diskuteres når en tidsplan for en eventuell utbygging fremlegges. Dersom en ikke ønsker å gjøre bruk av massene, regnes det med at tipp kan etableres ovenfor påhugget innen en avstand på 500 m. Tippen blir da liggende i skogsterreng på urmasser. 21586/F011 08. MB/ME/11

3-12 Mengder Det foreligger ikke endelig beregning av tippmassene, men det antas at volumene er i størrelsesorden Kraftstasjon Månalian Brennstøl 300.000 m 3 løsmasse 700.000 m 3 løsmasse 150.000 m 3 løsmasse Massetak, løsmasser og steinbrudd Sand til betongfremstilling kjøpes fra lokalt sandtak. Det er ikke behov for tilførsel av andre masser. 3.5.4 Anleggskraft Anleggskraft til tverrslag Månalian tas fra eksisterende linje som passerer gjennom området. Ved tverrslag Brennstøl er det regnet med å knytte seg til lokalnettet i Gaustadblikkområdet. Det antas maksimalt l km midlertidig linje. I kraftstasjonsområdet knyttes anlegget til lokalnettet ved Svadde. 3.6 Kompenserende tiltak Ingen. 3.6.2 Landskapsple.ie Der tippene skal ligge, blir området ryddet og all matjord fjernet og lagt i depot. Etter at tippene er gitt en akseptabel form, blir matjorda ført tilbake og.områdene tilsådd. 3.6.3 Restriksjoner Ingen. 3.7 Innpassing i produks1onssystemet. Lin1etilknytning Det nye anlegget vil i stor grad gjøre produksjonen mer fleksibel i forhold til markedet. Den økte ytelsen vil gjøre det mulig å produsere mer når etterspørselen er størst og mindre når det er overskudd på kraft. 3. 7.1 Linjetilknytning Det forutsettes permanent tilknytning til Rjukan Transformatorstasjon. Det er ikke avklart i detalj hvor traseen skal legges. Avstanden til transformatorstasjonen er kort.

3-13 3.8 Kostnader pr. 01.01.90 (7 % rente i byggetiden) 3.8.1 Kraftverk: Mof1åt Il ALT A mill. kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) 227 4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 35 5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) 130 6. Transportanlegg. Anleggskraft 3 7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. l 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgit 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter 25 43 35 5 SS Sum utbyggingskostnader 609 Utbyggingspris 6,88 kr/kwh Økonomi klasse 6 21586/F0110B.MB/ME/13

3-14 3.8.2 Kraftverk: mill. kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. lori (inkl. akt) 4. Krafts Dn ig) 5. Krafts on og elektrotekn.) 6. Anleggskraft 287 35 180 3 7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. 1 8. Terskler. Landskapspleie 2 9. Uforutsett 25 10. Investeringsavgit Il. Planlegging, Administrasjon 12. Erstatninge'c '1'i1t9.1c Enre:!.'Velse etc. 13. Finansieringsutgifter 48 40 7 60 Sum 688 6,49 kr 0konomiklasse is Utbyggingspris inntak Økonomiklasse 3 - Kvitåvatn 79/30 2,63 kr/kwh

Hll~VM:;n 67.5 Bilag 3.LA.l ]6 CJYH Wrl@V5Wi ~(, I'f:JV"YUl. ~AI«I!I'l /'larva,.. "&..1 34 SAHfi1'i KAlHOVlli'lACi 82.8 MflfLAY GRIllTEV ANM 5.2 I'IOFLAr " n KtlFLAT 2fI /'lar HAll ALTJ mz,,5ij IU ~ (i,'lc,-:i'j1jo!.lfoss ~ BerdaJ Strømme \/u-sj(jt:ha NYTT FAIYS TUL IØLA1. HAR. Al T.A. Al T.O

B i l ag 3. l. A. 2 ;~ 1~[h~E-~~Z ",~V~"'l ~~i!(m.~ll\ij OU ~~n[1fruc" ~l J;J ~~]:. r.jj'il' :n rtv-r.: "" N-:'=.I7[1~~, S1rørnme \,ilj 2ÆJ'!n;:, r:~lt~~i "l~[[i;!i

Bilag 32 Al --f- EKS1ST. KRAFTVERK ' 1 NTTI KRAHVER~ $ ~EGUI..!IIT VAl/li UREGUlERT VAIIN b.,." ",.,." ~,.=-"" NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 078 SKJENSVASSDRAGET RJUKAN VERKENE, OPPRUSTlr«i UTVIDELSE OVERSIKT NYE KRAfTVERK FReYSTUl ()j MOFlÅT n Alt A ~ 8erOaI Strømme 'Ø--

BIlag U.A.l ~ EI(S/ST KII. F1 VfRI( _1 HY TT KR.n VEIlI( 4llb RE GULERT VA tffl _ ljirefaa. EIH VANN ~~~-=k.~~~~~"" NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 078 SKIENSVASSDRAGET RJUKAN VERKENE, OPPRUSTING UTVIDELSE OVERSIKT NYE KRAFTVERK FR0YSTUL OG MOFlÅT n AlT 8 ~ Beroal SI",mme 'Ø-- ~ '-

Bilag 3.2 A 3 AL TERNA TIV l LENGDESNITT HOR, - TVERRSLAG HÅNElIAN -\ \ lilliujlj'lllano,~s~åi~~~~_ INNTAK SÅEHSÅI~~~~_ \ \ \ -- I j --------y- I \.. I I I I ------------~--------------- L ~ ~.~ - SOOlm VERT:.J!1C m \ \ \........ " ". ', "0...... '\.... '.---------- oah DALE Kl. 236 HOFLÅT 2 TVERRSLAG MÅNELIAN INNT AK HELANOsAl ÅEHSÅ '"NT AK SAEMS!.I INNTAK leivoalsåi INNTAK KlOKKSAI TVERRSLAG BRENNSTBL INNTAK KVITAVATN SKAROFOSSOAHHEN 1157,1-B56,1/1,11 ~-------, AL TERNA TIV 2 LENGDESNITT HOR:? 5000 m VERT: 0 -_- - 5:': --------------~- \ \.-oah DAlt kl.236 I10FlAT 2 NVE V ASSDRAGSDIREKTORA TET 078 SKIENSVASSDRAGET RJUKAN - VERKENE,!JlPRUSTKi UTVJ:flSE MOFLÅT n. ALT. A OG ALT B LENGOESNITT @ BerdaI Strømme -.-,-~

4-1 4 VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING Dersom ikke annet er sagt, gjelder konsekvensvurderingene begge utbyggingsalternativer. 4.1 NATURMILJØET 4.1.1 Hydrologiske endringer (jf. kap. 3) Nytt kraftverk med nytt inntak/tunnel fra Skardfossdammen parallelt med eksisterende, vil gi en betydelig økning i slukeevnen for Rjukanverkene sett under ett. Dette vil bety redusert flomtap til Måna, slik at vannslipping til det opprinnelige elveløpet i flomsituasjoner vil bli redusert i hyppighet og volum. Ved avstenging av det ene tunnelsystemet pga. utbedringsarbeider el.l. kan driftsvannføringen ledes til det andre, slik at tapping til Måna blir unødvendig i slike situasjoner. Økt slukeevne i Rjukan-verkene gir videre mulighet for en hardere nedtapping av Møsvatn. Dette gir mulighet for mer fleksibel kraftproduksjon i takt med kraftpris/-etterspørsel, men kan også ha betydning som ledd i å begrense skadeflommer. En økning i slukeevnen vil også bety at det blir lettere å ta i bruk de nederste meterne i Møsvatn-magasinet enn tilfellet er i dag. Bekkene som tas inn på eksisterende tunnelsystem (jf. pkt. 1.1.4) vil etter planen bli tatt inn på ny tunnel på et høyere nivå enn eksisterende bekkeinntak. Bekkene vil dermed bli tørrlagt mellom nytt og gammelt inntak. De berørte strekningene vil være hoveddelen av bekkenes løp nedover de bratte dalsidene. De gamle bekkeinntakene vil trolig fortsette å fungere så lenge det ikke er forbundet særlige vedlikeholdskostnader med dette. Langefonnfeltet er ikke tatt inn på eksisterende tunnelsystem. Feltets bidrag til Månas restvannføring vil bortfalle ved en utbygging. Dette gjelder imidlertid bare en kort strekning oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. 4.1.2 Endringer i is- og vanntemperaturforhold Prosjektet ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på nåværende isog vanntemperaturforhold. 4.1.3 Lokalklimatiske endringer Prosjektet ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på lokalklimatiske forhold. 4.2 NATURVERN 4.2.1 Verdiendring Prosjektområdet er noe preget av tekniske inngrep, bl.a. kraftlinjer

4-2 og steintipper. Deler av området har likevel et urørt preg. Ny utbygging etter foreliggende planer vil forringe naturlandskap i området. 4.2.2 Konfliktområder Til tross for turistutbyggi ng og andre terrenginngrep, har området rundt Kvitåvatn likevel bevart en del av det opprinnelige preget. Utbyggingsplanene vil berøre nye områder med anleggsveier, kraftlinjer og tverrslag. Området vest for Gaustatoppen har et mer urørt preg en området på østsiden. Inngrepspunktene i terrenget vil stort sett bli lokalisert nær eksisterende bilvei. Flere av inngrepene vil være godt synlige i terrenget. De aktuelle bekkeinntak vil føre til at bekkenes løp som "sølvstrenger nedover fjellsidene, vil bli tørrlagt. 4.2.3 Positive effekte r av utbygging Ingen. 4.2.4 Kompensasjonstiltak Ingen spesielle tiltak av betydning for naturverninteressene. 4.3 FRILUFTSLIV 4.3.1 Verdiendring av vassdraget Utbygging vil forringe landskapsverdier og områdets verdi for friluftsinteressene. Ev. forverring av vannkvalitet og forholdene for fisk i Måna (jf. avsnitt 4.5 og 4.7), vil også ha betydning for utøvelse av friluftsliv. 4.3.2 Konfliktområder Bekkene det er aktuelt å ta inn er i dag godt synlige, både i nærog fjernpersepktiv (fra Vestfjorddalen). Ved tørrlegging av disse vil et iøyenfallende element i landskapsopplevelsen bortfalle. 4.3. 3 Positive effekter av utbygging Ingen. 4.3.4 Kompensasjonstiltak Minstevannføring eller slipping av flomvann til Måna kan være et aktuelt tiltak for ev. uheldige virkninger for friluftsliv i tettstedsnære områder.

4-3 4.4 VILT OG JAKT 4.4.1 Konfliktområder Anleggsarbeidet vil kunne forstyrre rovfugler med tilhold i de bratte sidene ned mot Vestfjorddalen. Det er ellers ikke registrert spesielle konfliktområder for vilt. 4.4.2. Kompensasjonstiltak Ingen spesielle. 4.4.3 Verdiendring for området Omfanget av eventuell utbygging er ikke større enn at det neppe vil ha noen særlig betydning for områdets verdi for vilt eller jakt. 4.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE 4.5.1 Konfliktområder I Kvitåvatn vil endret utløp gi endret vanngjennomstrømning. Dette kan føre til reduserte gytemuligheter for ørret. Særlig i forsuringsområder er utløpsgytere og innsjøgytere viktige da vannkvaliteten i innløpsbekkene gjør disse uaktuelle for klekking av rogn. Reduserte flommer i Måna vil ytterligere forringe denne som gyteelv for ørret. 4.5.2 Kompensasjonstiltak Utsetting av ørret i Kvitåvatn kan redusere virkningen av endret utløp. Minstevannføring og/eller lokkeflommer i Måna vil være aktuelle tiltak for berørte fiskeinteresser. 4.5.3 Verdiendring for området Kvitåvatn/Måna kan få redusert verdi/ytterligere redusert verdi som gytevassdrag for ørret. 4.6 VANNFORSYNING 4.6.1 Konfliktområder Vannforsyningen til enkelthytter kan bli vanskeliggjort ved planlagte bekkeinntak i området. Dette kan også gjelde for planlagt nytt hytteområde vest for Kvitåvatn.

4-4 4.6.2 Kompensasjonstiltak Berørte drikkevannsinteresser kan trolig avhjelpes ved etablering av borebrønner eller tilknytning til eksisterende vannverk i Kvitåvatnområdet. 4.6.3 Verdiendring av området Vannforsyning til hytter og ev. annen virksomhet i området kan bli forringet. 4.7 VERN MOT FORURENSING 4. 7.1 Konfliktområder Økt slukeevne i Måna-verkene ved bygging av nytt kraftverk vil medføre r edusert flomtap og mindre vann i elva i flomsituasjoner. Dette vil bety redusert "utspyling" av Måna og fare for økt forurensning. Det skal likevel presiseres at det allrede i dagens situasjon sjelden slippes vann til det opprinnelige elveleiet. 4.7.2 Kompensasjonstiltak Slipp av minstevannføring eller "spyleflommer" til Måna vil kunne kompensere for redusert r esipientkapasitet som følge aven utbygging. 4.7.3 Verdiendring av området Resipientkapasiteten i Måna mellom Skardfossdammen og Tinnsjøen vil i perioder bli redusert med fare for økt forurensning. 4.8 KULTURMINNEVERN 4.8.1 Grunnlag for vurderingen Vurderingen av prosjektet i Samla Plan baserer seg på lokalhistorisk litteratur og arkivopplysninger. Området er ikke befart. 4.8.2 Konfliktområder Alt.A: Tørrlegging av partier nedenfor inntakene i Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi og tipper ved Månelian og Såheimsli vil kunne ha en viss negativ virkning for kulturlandskapet. Alt. B: Konsekvenser som ved alt. A, i tillegg vil tørrlegging av bekker nedenfor Langefonn og Kvitåvatn, samt reduksjon av restvannføringen i Måna ha negativ virkning for kul turlandskapet. Tipp og vei ved tverrslag Brennstøl vil også kunne forringe kulturlandskapet.

4-5 4.8.3 Verdiendring Kulturhistoriske verdier kan bli redusert. 4.8.4 Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. 4.9 JORD- OG SKOGBRUK 4.9.1 Arealmessige konsekvenser Det vil måtte gå med arealer til anleggsveier, riggområder, tipper og kraftlinjer. Slike anlegg er ikke tilstrekkelig detaljert i foreliggende utbyggingsplan til at en kan vurdere arealbruk. En regner med at det her vil være mulig å unngå å ta produktiv skogsmark til slike anlegg. 4.9.2 Driftsmessige konsekvenser Det foreligger to alternative utbygginger. Forskjellen på de to alternativene er: Alt. A er bare med inntak av bekker som tilløpstunnelen passerer. I alt. B hentes det i tillegg vann fra området ved Langefonn og Kvitåvatn. Planlagt utbygging av Moflåt Il vil generelt sett ha små landbruksmessige konsekvender så langt en kan lese av det framlagte materialet. Dette gjelder enten alt. A eller alt. B bli valgt. Planlagte steintippområder vil ikke berøre jordbruksområder. I den grad det er høyproduktive skogareal i området, bør plassering av tverrslag og steintipper kunne justeres. 4.9.3 Kompensasjonstiltak I den grad utbyggingen av Moflåt Il kan få betydning for vannføringen i Måna, må det som før sikres en minstevannføring av betydning for vanning av verdifulle jordbruksarealer langs Måna ned til utløpet i TinnsjØen. I tillegg kommer beredskap som sikrer vann til brannslokking på bygninger. Det bør også tillegges vekt at Måna kan framstå som attraktiv fiskeelv og som en naturlig del av kulturlandskapet. 4.9.4 Videre undersøkelser På grunn av lite detaljert utbyggingsskisse kan en ikke få vurdert hvor store arealer som vil medgå til anleggsveier, tipper, riggområder o.l. Dette må en komme tilbake til dersom en utbygging i området blir nærmere konkretisert. 4.10 FLOM- OG EROSJONSSIKRING Vassdraget er tidligere regulert og benyttet til kraftproduksjon. Den planlagte opprustning/utvidelse av anleggene i Månavassdraget, ventes ikke å føre til store endringer av vannføringen i de berørte elver/ bekker. Økt slukeevne vil kunne gi muligheter for noe redusert flom/-

erosjon i Måna gjennom Rjukan sentrum, men på den andre siden vil økt vintervannføring nedstrøms Moflåt Il kunne gi noe økte erosjonspåkjenninger grunnet hardere kjøring fra Møsvannmagasinet. Forøvrig må en forvente at de store høstflommene på fulle magasin, vil bli av samme størrelsesorden som tidligere. 4-6 4.11 TRANSPORT En utbygging ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på næringsmessige transportinteresser, verken i positiv eller negativ retning.

5-1 5 OPPSUMMERING 5.1 UTBYGGINGSPLAN (jf. kap. 3) Prosjektet går ut på å bygge nytt kraftverk i fjell (Moflåt Il) tett ved eksisterende Moflåt kraftverk. Som del av anlegget vil det bli bygget en ny tunnel parallelt med eksisterende og med inntak i Skardfossdammen og avløp til Måna rett nedenfor avløpet fra eksisterende Moflåt kraftverk. Størstedelen av tilløpstunnelen vil bli lagt på et vesentlig høyere nivå i dalsiden (kote ca. 850 m) enn eksisterende tunnel. Det er fremlagt to alternativer med noe forskjellige bekkeinntak/ lokalt nedbørfelt. Ved alt. A er det forutsatt inntak av 4 bekker som i dag tas inn på tunnelen Vemork-Såheim på et lavere nivå. Ved alt. B er det forutsatt inntak av ytterligere 2 bekker; Grosetåi og Kvitåi. Kvitåi tas i dag inn på tunnelen Moflåt-Mæl, mens Grosetåi er uregulert og har utløp til Måna et kort stykke oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. Naturlig utløp i Kvitåvatn vil bli stengt ved etablering av betongterskel. Tilsiget fra bekkene vil bli overført til Skardfossdammen når kraftverket står. Sprengstein fra tunnelarbeidene er planlagt plassert i tilknytning til tverrslag i Månelian og Brennstaul (alt. B), samt i kraftstasjonsområdet. Tippmassene er forutsatt tilpasset landskapet og tilsådd/ beplantet. Behovet for opprustning eller nybygging av veger er i planen vurdert som ubetydelig. Anleggskraft tas fra eksisterende linjenett og behovet for avgreninger fra dette er lite. Permanent linjetilknytning for kraftverket vil skje via Rjukan transformatorstasjon. Utbyggingsplanen tar ikke stilling til traseen for en slik tilknytning. Årlig midlere produksjonsøkning i Rjukan-verkene ved bygging av nytt Moflåt kraftverk er beregnet til 49 GWh/69 GWh ved alt. A/B under forutsetning av at det gjøres effekt forbedrende tiltak i Vemork og Såheim kraftstasjoner. Vinterkraftandelen av produksjonen vil imidlertid øke vesentlig mer, mens sommerkraftandelen vil avta tilsvarende. Utbyggingsprisen pr. 01.01.90 er 609/688 mill.kr. for alt. A/B. Det er regnet med 3 års byggetid. 5.2 KONSEKVENSER VED EVENTUELL UTBYGGING Dersom ikke annet er sagt, gjelder beskrivelser/vurderinger begge utbyggingsalternativer. Hydrologi (jf. kap. 3) Det alt vesentlige av tilsiget til et nytt Moflåt kraftverk er, som for Vemork, Såheim og eksisterende Moflåt kraftverker, bestemt ved

avløpet fra Skardfossdammen, som også omfatter overført del av Hjerdøla. Arealet er på ca. 1500 km 2 med en beregnet midlere vannføring på 50 m3/s. Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi tas i dag inn på eksisterende tunnel Vemork-Såheim, mens Kvitåi tas inn på tunnelen Moflåt Mæl. Disse sidevassdragene er forutsatt tatt inn på en ny tunnel på et vesentlig høyere nivå enn i dag, Kvitåi kun ved alt. B. Langefonnfeltet/Grosetåi, som ikke er berørt av tidligere reguleringer, er forutsatt tatt inn på vannveien ved alt. B. I Måna er det konsesjonsgitt minstevannføring på 100 lis mellom inntak Moflåt og inntak Mæl kraftverk. Utover dette er det ikke knyttet spesielle vannføringsrestriksjoner til reguleringen av vassdraget. Vannføringen i elva er svært liten utenom i flomsituasjoner. Etablering av nytt Moflåt kraftverk vil medføre redusert vannslipping til Måna i flomsituasjoner. Økt slukeevne i Rjukan-verkene gir videre mulighet for hardere nedtapping av Møsvatn, herunder bedret mulighet for å ta i bruk de nederste meterne i magasinet enn tilfellet er i dag. Tidligere regulerte bekker vil bli tørrlagt på strekningen mellom nytt og gammelt inntak, som i hovedsak gjelder bekkenes løp nedover de bratteste dalsidene. Langefonnfeltets bidrag til Månas restvannføring vil bortfalle ved en utbygging. Dette gjelder imidlertid bare en kort strekning oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. 5-2 Is og vanntemperatur Prosjektet ventes ikke å få merkbare konsekvenser for vanntemperaturog isforhold. Lokalklima Prosjektet ventes ikke å få merkbare konsekvenser for lokalklima. Naturvern Landskapet i området er særpreget, kontrastfylt og dramatisk og med stor symbolverdi både som landemerke, utfartsmål og i kulturhistorisk sammenheng. Når det gjelder høydegradient og landskap, har vassdragene i nedbørfeltet mange fellestrekk med andre sidevassdrag til Måna og Tinnsjøen. Plante- og dyresamfunnene i området er gjennomgående lavproduktive og artsfattige. Mest interessant i naturvitenskapelig sammenheng er de stort sett urørte bestander av fjellskog. En betydelig del av disse er tatt med i forslag til landskapsvernområde innenfor Brattefjell/Vindeggen fjellområde.

')-3 Øvre deler av nedbørfeltet er noe berørt av veger og turistbedrifter/ hytter, og i delområder er landskapet i betydelig grad preget av store kraftlinjer. Vassdragene er lite berørt. Utbygging vil forringe landskapsverdier. Området er sterkt utbygd på østsiden av Gaustatoppen i turistsammenheng, noe som har ført til endringer i landskapet. Nye inngrep her, på et forholdsvis begrenset område, vil ikke merkes så godt som på vestsiden av Gaustatoppen. Her er planlagt inntak/tørrlegging av fire bekker i et område som har få inngrep fra før. De aktuelle bekkeinntak vil føre til at bekkenes løp som "sølvstrenger" nedover fjellsidene, vil bli tørrlagt. Friluftsliv Området er verdifullt for tradisjonelt friluftsliv både i lokal og regional sammenheng. Videre har Rjukan med området Kvitåvatn-Gaustatoppen stor betydning som turistområde, både sommer og vinter. Tilgjengeligheten er best i sommerhalvåret, med vegen over Svineroi som et viktig turutgangspunkt. Området vest for Gaustatoppen er ikke i så intensiv bruk som området på østsiden, og er trolig mest brukt av lokalbefolkningen. Dette området har også et mer urørt preg enn området på østsiden av Gaustamassivet. Utbygging vil forringe landskapsverdier og kan medføre konflikter med den friluftsmessige bruk av området, også langs Måna. Vilt og jakt Områdets høydegradient skulle i utgangspunktet tilsi stort mangfold av dyrearter og -samfunn. De bratte liene ned mot Vestfjorddalen er generelt lite egnet som viltbiotoper, men er godt egnet som tilholdssteder for rovfugl. Dalbunnen nedenfor og fjellplatået ovenfor har en fauna som tilsvarende områder ellers i kommunen. Det er ikke påvist spesielt verdifulle eller verneverdige områder/ forekomster av vilt i tilknytning til de aktuelle inngrepspunkter. Utbygging ventes i liten grad å berøre viktige viltbestander, og vil ha liten betydning for jaktinteressene. Ferskvannsfisk og fiske Utbyggingsplanene gjelder vassdragsavsnitt som allerede er sterkt påvirket av reguleringer. Før reguleringene var nedre deler av Måna viktigste gytes trekning for storørret fra Tinnsjøen, men er i dag lite egnet som ørretelv. Bekkene som er planlagt tatt inn på ny tunnel har pga. topografien ubetydelige fiskeinteresser. Kvitåvatn har en brukbar ørretbestand og det drives en viss fiskekultivering i nedbørfeltet (kalking og utsetting). Interessen tilknyttet utøvelse av sportsfiske er her betydelig.

5-4 ørret er eneste fiskeart i nedbørfeltet. Utbygging kan føre til redusert reproduksjon av ørret i Kvitåvatn og Måna. Vannforsyning Kvitåvatn tjener som reservevannkilde for turistbedriftene i området. Vannkvaliteten i Kvitåvatn ventes ikke å bli berørt ved en utbygging. Et antall hytter og et par mindre turistbedrifter i prosjektområdet tar overflatevann fra bekker. Vannforsyningen til eksisterende og planlagte hytter/turistanlegg kan bli forringet ved de planlagte bekkeinntakene. Vern mot forurensning Måna er resipient for avløp fra spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet Rjukan renseanlegg, lekkasjer fra gamle stikkledninger og overvann. Vannføringen i elva er svært liten utenom i flomsituasjoner og resipientkapasiteten meget begrenset. Særlig i sommermånedene gir dette seg utslag i sterk algevekst og mikrobiologisk forurensning. Turistbedriftene i Kvitåvatn-området er tilknyttet renseanlegget. Ved strømbrudd, tekniske feil el.l. vil avløpet fra disse gå til Kvitåvatn/Kvitåi. Et antall hytter og et par mindre turistbedrifter i området benytter lokale småvassdrag som resipienter. Økt slukeevne i Måna-verkene ved bygging av nytt kraftverk vil medføre redusert flomtap og mindre vann i elva i flomsituasjoner. Dette vil bety redusert "utspyling" i Måna og fare for økt forurensning. Kulturminnevern I nedre del av Vestfjorddalen er bevart verdifulle gamle enkeltbygninger på gårdene. Områdets historie er knyttet til tidlig turisme på 1800-tallet, med bl.a. landets første turistforeningshytte, men først og fremst til vannkraftbasert industri fra begynnelsen av 1900-tallet. I Rjukan er bl.a. verdifulle tekniske kulturminner, samt bolighus av ulike kategorier og andre typer bygninger. Rjukan representerer de ensidige industristedene som var karakteristiske for det tidlige 1900- tallet i Norge. Begge alternativer vil gi små negative konsekvenser for kulturminneverdiene. Jordbruk og skogbruk Øvre deler av utbyggingsområdet har i landbrukssammenheng størst betydning som fjellbeite for husdyr {sau} og vilt. Grunneierne i området leier bort jakt- og fiskerett på heia i noen grad. Det er noe skogsdrift på høy (lite), middels og tildels dårlig bonitet i liene ned mot Vestfjorddalen.

5-5 En eventuell utbygging vil få liten negativ virkning for utøving av landbruksnæringen i området om det tas rimelig hensyn ved plassering av steintipper m.v. En regner med at det (som i dag) tas hensyn til jordvanning på gode jordbruksarealer langs Måna ved å sikre minstevannføring i vekstsesongen. Godt plasserte anleggsveier kan få positiv virkning for framtidig utøving av landbruksnæringen i området. Flom- og erosjonssikring Det forventes ikke at en opprustning/utvidelse etter foreliggende planer vil endre flom- og erosjonsforholdene i noen større grad. En mulig reduksjon av flommene i Måna gjennom Rjukan sentrum vil kunne gå i positiv retning med hensyn til flom og erosjon. Transport En utbygging ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på næringsmessige transportinteresser, verken i positiv eller negativ retning.

OMRÅDEKLASSIFISERING. FOREBELS KO NSEKVENSKLAS SI FISEnl NG. DATAGRUN NLAG 1'''''i'''1.078.32 Moflåt Il AlternatIv: A, B 1111-" Telemark Kommunar Tinn Skie"SV8ssdraget M"b yt'''g (MW) 200 (begge alt) Mrd ldfl' fit spro duksjon (GV\/h/ 5r) Al ta: 49 SpesIfikk kostnad (kl/ kwh): Al ta: 6. BB Alt B: 6.49 y; k o n o mi k J AG~,( ' 6 ( begge a lt ) Vt' rdrcn til Dill' <10el for utbygging 2 r (,rebc!sc konsckv nsc!r av evt. utbyggi ng 3 f),rul U runn lag Naturvern Fnluftsliv V,lt *** ** Vassforsyning Vern mol ureining K ulturminnevern ---'-- ~ J ord - og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring.l!llj,"",,'-'-"--'-"=.l,j<li...l"-"-- - J-'---+ ---------' --- ---=--------+~--1.----,- - Transport --- - - Is og vasstemperatur Klima Regionalokonomi Verdien a v området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ bruk en av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne omd3devurderinga er eit naud synt utgangspunkt for fleire interesser. t.d. naturvern og friluftsliv når dei skui vurdere konsekvensa ne av ei evnt. utbygging. ------------- ---- - -- Klassifiserl ngsnokkel... Svæn hag verdi Høg verdi Middels verdi Llt cn/ Hlgt:n verdi 7 Furebclsc J,.()f}sekvcosiJ! av evt. utbygging: D esse konsekvensvurderingane er forebeise og basert på el vurdering.jv prosjektet Isolert. KOllsekvensvurderingane vri/kan for fleire interesser/ tema e lldr~ seg nå, pr osjektet blir vurd en ~i1r n a n m ed andre prosjekt j Samla Plan. r olma nde l...ia sslfiseringsllokkel blir brukt : ~ \" I\ III ",1 (HU 1.'II DOEtS SMA _.J.. J _ INGE N :>OSlTIV f f Ll ER NEG /,T IVE. KON$fKV[N$AR.. ' SMA IV'.lDDfIS --.l L...J. N( GA1 IV[ K O I~SE K V[N$AR f'ositiv~ KO N $ ( KV ( NSt:. R S10Rf $\'A lli Slo"r 3 Klassifisering av datagrunnlag. r ol ~ Jjund e klassifiseringsnøkkel blir brukt: A Sva: 11 ~l(ldt R Gout C- Middels O: MIndre tl1fredsstillande.

6-1 6 BIDRAGSYTERE TEMA BIDRAGSYTER ADRESSE UTBYGGINGSPLAN (kap. 3) UTBYGGINGSPLAN (kap. 5) HYDROLOGI (kap. 3) HYDROLOGI (kap. 1,4 og 5) IS OG VANNTEMPERATUR FLOM - OG EROSJONSSIKRING TRANSPORT KLIMA FLORA/VEGETASJON GEOLOGI ORNITOLOGI/VILT/JAKT FERSKVANNSFISK/FISKE NATURVERN FRILUFTSLIV VANNFORSYNING VANNKVALITET/VERN MOT FORURENSING KULTURMINNEVERN JORDBRUK OG SKOGBRUK Berdal Strømme AS Vassdrags forval ter Erik Blomdal Berdal Strømme AS Vassdragsforvalter Erik Blomdal Overingeniør Knut Wold Avd.ing. Jacob Gjerde Overingeniør Ivar M. Sæveraas Fagsjef Bjørn Aune Konsulent Odd Frydenlund Steen " " " " Fiskeforvalter Kjell Carm Konsulent Odd Frydenlund Steen " " Vassdragsforvalter Erik Blomdal " " Konsulent Ragnhild Hoel Fylkesagronom Øystein Vatnar Grønland 12, 0188 Oslo 1 Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavd. Grønland 12, 0188 Oslo 1 Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavd. NVE, Pb. 5091 Maj. 0301 Oslo 3 " " " " Det Norske Meteorologiske Institutt. Blindern, Oslo 3 Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavd. " " " " " " " " " " " " " " Riksantikvaren, P.b. 8196 Dep. 0034 Oslo 1 Fylkeslandbrukskontoret, fylkeshuset, 3700 Skien