MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.11.2009 Tid: kl. 12.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Det vil i starten av møtet bli befaring på Ramlo Sandtak AS. Etter sakslisten diskuteres videre arbeid med budsjettet. Dokumentene i sak 115/09 sendes ut på papir. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 110/09 07/101 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET 111/09 05/424 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK 112/09 03/460 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2. GANGS BEHANDLING 113/09 09/6 MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLE, KULTURHUS MV - HOLTHEGÅRDEN NORD 114/09 08/255 REGULERINGSPLAN FOR ULSTADVEGEN 30 - SPØRSMÅL OM GANGSTI 115/09 09/94 Unntatt offentlighet Offl. 23 AVTALE OM SALG AV TOMT, UTVIDELSE AV PRIX XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Klæbu, 06.11.09 Jarle Martin Gundersen ordfører

Sak 110/09 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET Formannskapet Møtedato: 12.11.2009 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 110/09 Formannskapet 12.11.2009 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden 01.10.2009 04.11.2009 2. Dokumentliste over journalposter i tiden 02.10.2009 04.11.2009 Side 3 av 20

Sak 111/09 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK Formannskapet Møtedato: 12.11.2009 Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 111/09 Formannskapet 12.11.2009 51/09 Kommunestyret 29.10.2009 2/09 Partssammensatt utvalg 30.09.2009 19/09 Arbeidsmiljøutvalget 30.09.2009 7/08 Partssammensatt utvalg 14.11.2008 58/08 Kommunestyret 20.11.2008 50/08 Kommunestyret 23.10.2008 1/08 Partssammensatt utvalg 15.05.2008 4/08 Partssammensatt utvalg 11.09.2008 Kommunestyrets enstemmige vedtak: Kommunestyret delegerer til formannskapet å fatte endelig beslutning i saken Kommunestyret behandling 29.10.2009: Medlem Horgøien FrP fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 23.10.2009. Tiltakene gjelder inntil videre ut 2010. Reglementet evalueres i forhold til pensjonsreformen innen utløpet av 2010. Medlem Bergrem fremmet følgende forslag: Kulepunkt 4. Gjelder ikke for undervisningspersonell.. fjernes. Medlem Peter Høvik FrP fremmet følgende forslag: Saken utsettes Ved votering ble Høviks utsettingsforslag vedtatt mot 9 stemmer. Partssammensatt utvalg forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Side 4 av 20

Sak 111/09 Partssammensatt utvalg behandling 30.09.2009: Arbeidstakerorganisasjonene fremmet Arbeidsmiljøutvalgets vedtak i sak 19/09: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09 med følgende endring under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Ved alternativ votering mellom innstillingen og arbeidstakerorganisasjonens forslag til endring, ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 3 stemmer som ble avgitt for arbeidstakerorganisasjonenes forslag. Arbeidsmiljøutvalget forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 17/9-09 med følgende endring under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Arbeidsmiljøutvalget behandling 30.09.2009: Arbeidstakerorganisasjonene fremmet følgende forslag under Tiltakene gjelder ikke for : Kulepunkt 4 strykes. Ved alternativ votering mellom innstillingen og arbeidstakerorganisasjonens forslag til endring, ble arbeidstakerorganisasjonenes forslag vedtatt med 4 mot 4 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert 23.10.2009. Tiltakene gjelder inntil videre ut 2010. Reglementet evalueres i forhold til pensjonsreformen innen utløpet av 2010. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Forslag til seniorpolitisk handlingsplan. Saksopplysninger: For å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lenger i arbeid, har partene sentralt blitt enige om seniorpolitiske tiltak, jfr. HTA kap.3 pkt. 3.2.3. Hensikten med tiltakene er å beholde eldre arbeidstakere i arbeid slik at deres erfaringskompetanse kan nyttes lengre i den enkelte virksomhet og bidra til å dekke behovet for arbeidskraft. HTA kap.3 pkt. 3.2.3: Side 5 av 20

Sak 111/09 Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver,tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontant utbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker.arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orientererom inngåtte avtaler. Som IA-bedrift har vi som hovedmål C: Tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid. Kommunestyret vedtok under sak 58/08, 20.11.08, revidert reglement for seniorpolitikk, gjeldende for arbeidstakere fra fylte 59 år, jfr. vedlegg 1. Det heter i vedtaket at ordningen gjøres gjeldende for en perioden 01.01.09 31.12.09 Rådmannen har oppnevnt følgende arbeidsgruppe for gjennomgang av reglementet: - kommunalsjef Johnny Nilssen (leder) - personalsjef Lillian Krokum (sekretær) - rådgiver Solveig Dahle Hermanstad - Ingvar Sund (Fagforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) - Anita Hovde Nilsen (Utdanningsforbundet, valgt av de hovedtillitsvalgte) Arbeidsgruppas mandat: Gjeldende reglement for seniorpolitikk evalueres med hensyn til bl.a. treffsikkerhet og kostnader. Det foreslås eventuelt endringer gjeldende fra 01.01.10, med sikte på mer permanent gjeldende reglement. Arbeidsgruppa har hatt 3 møter. Arbeidsgruppa foreslår følgende endringer: a. Overskrift: For arbeidstakere fra og med 62 år endres til For arbeidstakere fra 62 til og med 66 år b. Under Tiltakene gjelder ikke for: Kulepunkt 4 Strykes og erstattes med: Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS 2213. c. Kulepunkt 1 under siste hovedpunkt endres til: Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra 01.01.10. d. Nytt kulepunkt under siste hovedpunkt: Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Representantene fra arbeidstakerne tok opp at de ønsket å fjerne kulepunkt fire under punktet: Tiltakene gjelder ikke for. Dette punktet unntar undervisningspersonalet fra ordningen hvis de følger sentral arbeidstidsavtale SFS 2213. Arbeidstakerorganisasjonene tok opp problemstillinger rundt praktisering av dagens ordning og understreket at undervisningspersonalets sentrale avtale ikke gir anledning til fridager. Hvordan skal undervisningspersonalet eventuelt få del i en bonusordning? Arbeidstakerorganisasjonene mener det må finnes muligheter for tilpasninger mellom ordningene. Kostnader ved AFP-uttak for undervisningspersonale i Statens pensjonskasse, beregnes etter en tvungen utjevningsfordeling som per i dag utgjør en premie på 2,5 % av pensjonsgrunnlaget. Det er derfor ikke avgjørende hvor mange ansatte av denne gruppen som Side 6 av 20

Sak 111/09 velger å gå av med AFP, i motsetning til de øvrige ansatte hvor kommunen står som selvassurandør og betaler ca. 70% av pensjonsgrunnlaget for de som velger å gå av med AFP mellom 62-65 år, og ved utjevningsordningen mellom 65-67 år som er stipulert til 1/3 av pensjonsgrunnlaget. Oversikt over antall ansatte som er omfattet av ordningen pr. 010909 Alder Antall uttak Fridager Bonus 20% red. st. Bonus Kostnad AFPkostnad 59 2 2 11.110 0 60 5 5 24.650 0 61 6 5 1 28.780 0 62 4 4 0 310.160 1.085.560 63 0 0 0 0 0 64 1 1 40.000 378.000 65 6 4 2 386.520 720.700 66 1 1 40.000 107.840 Sum 25 12 1 8 4 841.210 2.292100 I tillegg vil de fleste av disse stillingene bli erstattet med nye arbeidstakere som mest sannsynlig vil koste mer enn de som har sluttet. Det vil i tillegg kreves opplæring i min. 6 måneder. Vurdering Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorene har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. I denne sammenheng viser vi til KS-heftene Attraktiv seniorpolitikk - En veileder fra KS og KS arbeidsgiverstrategi mot 2020 - stolt og unik - der det understrekes at det vil være av stor betydning for kommunene å motivere seniorene til å stå lenger. Gjennom hovedtariffavtalen er det inngått en kommunal forpliktelse til å utvikle seniorpolitiske virkemidler for alle kommunale arbeidstakere. Bestemmelsen nevner eksempler på tiltak: virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. For å oppnå best mulig tilpasning og effekt av tiltakene, er ordningen basert på inngåelse av individuelle avtaler med grunnlag i de reglement og virkemidler vi har etablert. Arbeidsgruppa er enige om at nåværende seniorpolitikk bør videreføres, så lenge nåværende AFP-ordning består, med de foreslåtte endringer. Tilleggsopplysninger til formannskapets møte 12.11.09. Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Side 7 av 20

Sak 111/09 Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Årsrammer og leseplikter for lærere: Klassetrinn/ skoleslag Årsramme ordinær Årsramme ved 55-59 år Årsramme ved 60 år sentral avtale Årsramme ved 62 år kommunal +sentral Årsramm e ved 62 år bare lokal avtale Barnetrinnet 988 931 865 692 790 26 t pr uke 24,5 t pr uke 22,76 t pr uke 18,2 pr uke 20,8 pr uke Ungd.trinnet 885 834 774 619 708 23,3 pr uke 21,9 t pr uke 20,4 t pr uke 16,3 t pr uke 18,6 pr uke På ungdomstrinnet vil det ved bruk av begge avtalene utløse vikarutgifter på ca. 100.000 kr. Side 8 av 20

Sak 112/09 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2. GANGS BEHANDLING Formannskapet Møtedato: 12.11.2009 Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 112/09 Formannskapet 12.11.2009 48/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 14.10.2009 40/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 24.06.2009 Utvalg for næring, miljø og samferdsel forslag til vedtak: Med hjemmel i lov av 31.05.74 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av 10.01.95, sist endret 13.07.00, vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsgebyr i forslag til nye forskrifter vedtar en alt 2 og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 2. Måleren er abonnentens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Måleren skal foreta automatisk avlesning dette for å spare administrative stillinger i kommunen. Gebyrregulativ gjeldende fra 01.01. 2010 tilpasses den nye forskriften. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling 14.10.2009: Medlem Johan L. Borgen AP fremmet følgende forslag: Rådmannens endrede innstilling, med følgende endring: Alternativ 1 byttes ut med alternativ 2. Ved votering ble Borgens forslag vedtatt mot 2 stemmer, FrP og V. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av 31.05.74 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av 10.01.95, sist endret 13.07.00, vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Side 9 av 20

Sak 112/09 Under engangsgebyr i forslag til nye forskrifter vedtar en alt 1og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 1. Gebyrregulativ gjeldende fra 01.01.2010 tilpasses den nye forskriften. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune - Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune Saksopplysninger: Forslag til nye forskrifter for vann- og kloakkavgifter samt bestemmelser om bruk av vannmåler ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i 8 uker av NMS utvalget i møte den 24. juni som sak 40/09. Det er ikke kommet inn noen uttalelser til saken. En legger her inn saksopplysningene fra NMS- sak 40/09 på nytt: Bakgrunn Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gjeldende forskrifter ble fastsatt av kommunestyret den 14-11-92, det er vedtatt mindre endringer senere. Miljøverndepartementet (MD) har revidert den statlige forskriften. Endringene ble vedtatt 13. juli 2000 og forskriften, uten overgangsordninger, ble iverksatt 1.1.2001. Dette medfører behov for oppdatering av den kommunale forskriften i Klæbu. Klæbu kommune har sammen med mer enn 250 andre kommuner deltatt i et samarbeidsprosjekt, der målet var å trekke mest mulig kunnskap både fra kommunene og diverse brukergrupper og lage en forskrift som vil: føles mest mulig rettferdig for brukeren gi kommunen anledning til å dekke alle sine kostnader på en kostnadseffektiv måte Revidert gebyrregulativ må tilpasses den nye forskriften. En arbeidsgruppe har vært nedsatt lokalt bestående av 2 politikere og 3 fra administrasjonen. Side 10 av 20

Sak 112/09 De viktigste nye momentene i den nye forskriften. Den nye statlige forskriften innebærer at alle abonnenter kan kreve å betale vann- og avløpsgebyr etter vannmåler. Kommunen er derfor nødt til å lage et opplegg for dette, selv om dette vil øke den administrative arbeidsmengden med mellom et halvt til 1. årsverk. Dette er økte kostnader som abonnentene må betale. I tillegg kommer utgifter til installering av vannmålere, som den enkelte abonnent må betale selv i henhold til forslag til bestemmelser for bruk av vannmålere. Når den enkelte abonnent må betale vannmålerutgiftene selv slipper kommunen å øke avgiftene for å forskuttere installering av vannmålere, inntil leiegebyret dekker inn utgiftene. Pris for anskaffelse av vannmåler med installering vil for de fleste boliger koste ca kr 2000,- inkl. mva. En vil fortløpende vurdere opplegget for vannmålere. Det er foreslått en overgangsordning fram til 1.1.2015 hvor boligabonnentene kan velge imellom dagens ordning med fast årlig gebyr uavhengig av forbruk eller betale etter vannmåler. Betaling etter vannmåler vil gjøre det gunstigere for de med få personer i husstanden og lite vannforbruk. Kommunen må imidlertid totalt ha inn nok inntekter til å dekke utgiftene. Hvis noen betaler mindre så må andre betale mer. Samtidig bør gebyropplegget stimulere til vannsparing. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for tilknytning har vi også i dag. Arbeidsgruppen er delt i synet hvordan dette skal belastes, vi har derfor lagt inn 2 alternativer under 7 i forslag til nye forskrifter. Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 1 så må en betale engangsgebyr for tilknytning for alle boenhetene på en eiendom, mens en for alternativ 2 slipper å betale for boenhet nr 2, hvis en kun har 2 boenheter på eiendommen. For begge alternativene må en betale engangsgebyr for tilbygg av en ny boenhet eller næringsvirksomhet. Rådmannen innstiller på alt 1. da en mener dette det mest rettferdige, samt at det i dag også betales pr. boenhet. * Årsgebyr - Dagens forskrift: Næringseiendommer og borettslag betaler etter faktisk forbruk, mens boligeiendommer som oftest betaler etter stipulert forbruk. For betaling etter vannmåler er det et minstegebyr.. - Revidert forskrift: Årsgebyret vil bestå av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunes faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etter forbruk, målt eller stipulert. For detaljer om de to delene å se under 8. - Kommentarer: Ved innføring av abonnementsgebyr vil kommunen synliggjøre at en stor andel av utgiftene ligger i faste kostnader. Kommunen bør imidlertid holde Side 11 av 20

Sak 112/09 abonnementsgebyret på et så lavt nivå at det fremmer vannsparing, og at det fortsatt vil være motiverende å installere vannmåler. Abonnementsgebyr fast del - Dagens forskrift: Finnes ikke. - Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter to brukerkategorier; næring og bolig. - Arbeidsgruppen foreslår også her 2 alternative modeller for betaling: Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 2 så er det under næringsvirksomhet ikke satt noe om antall boenheter i våningshus og frittliggende bolig på gårdsbruk. Det er under bolig gitt fritak for boenhet nr 2 hvis totalt 2 boenheter. Begrunnelsen for fritak av boenhet nr 2 er at det er vanskelig å kontrollere om abonnentene bygger om til ekstra boenhet i ettertid. Melhus har dette i sin forskrift. Under alternativ 1 så er det under næring satt avgrensing i forhold til antall boenheter. Under bolig så skal det betales for alle boenhetene. Rådmannen innstiller på alt 1 da dette vil være mest rettferdig og en vil unngå å tape ca kr 300000 i årlige inntekter som må belastes de øvrige abonnentene. Forbruksgebyr variabel del - Dagens forskrift: Hele årsgebyret var betalt etter målt eller stipulert forbruk. - Næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag betaler etter vannmåler. Øvrige betaler etter stipulert eller målt forbruk (hytter iht. forventet brukstid). - Revidert forskrift: Forbruksgebyret betales etter målt forbruk - Kommentarer: Kun en del av årsgebyret betales etter forbruk i samsvar med de kommunale utgiftene. Tilleggsgebyr - Tilleggsgebyr betales der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav. Gebyrets størrelse bestemmes slik at det er i samsvar med påførte merkostnader for kommunen. Konsekvenser for ulike brukergrupper Side 12 av 20

Sak 112/09 En todelt gebyrmodell (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) vil gi en mer rettferdig gebyrfordeling mellom kommunens abonnenter. Ved gjennomføringen av endringen vil dette slå positivt ut for noen brukergrupper, mens andre vil oppleve en gebyrøkning. Kommunen vil aktivt informere om innføringen av den todelte gebyrmodellen og forklare hvorfor utslagene blir som vist over. Side 13 av 20

Sak 113/09 MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLE, KULTURHUS MV - HOLTHEGÅRDEN NORD Formannskapet Møtedato: 12.11.2009 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 113/09 Formannskapet 12.11.2009 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i 28-1 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 1985 framlagt forslag til mindre vesentlig reguleringsendring for Holthegården nord, vist på kart og i bestemmelser sist datert 07.09.2009. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart sist dat. 07.09.2009 2. Reguleringsbestemmelser sist dat. 07.09.2009 3. Illustrasjonsplan sist dat. 07.09.2009 4. Gjeldende reguleringskart 5. Gjeldende reguleringsbestemmelser, vedtatt av kommunestyret 17.01.2002 6. Høringsbrev dat 22.12.2008 Saksopplysninger: Asplan Viak AS utarbeidet før siste årsskifte et forslag til mindre vesentlig reguleringsendring for nordre del av Holthegården og tilgrensende offentlige arealer. Forslaget og bakgrunnen for dette er beskrevet i vedlegg 6. Det er forutsatt parkeringskjeller delvis under gang- og sykkelvegen og friområdet. En mindre omlegging av gangvegen fører til at parkeringskjelleren kan heves noe, og er geoteknisk svært ønskelig. I forhold til tidligere planer er det nå mulig å heve kjellerens nordre ende med 1,3 m. Parkeringskjellerens utstrekning har sammenheng med kommunens krav om 95 parkeringsplasser, som ble vedtatt av formannskapet 05.10.2006. Det er vist ytterligere 7 plasser utendørs, jf. også formannskapets godkjenning av 5 midlertidige langsgående plasser i møte 08.10.2009. Endringsforslaget ble sendt på høring til berørte i desember 2008. Det kom ikke inn merknader. Forslaget ble så sendt kommunen til behandling i mars i år. Etter en administrativ Side 14 av 20

Sak 113/09 gjennomgang ble enkelte detaljer justert, og revidert materiale sendt hit i september se vedlegg 1-3. Endringsforslaget ble utarbeidet og sendt på høring før ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft. Saken kan da ferdigbehandles etter det tidligere regelverket i loven av 1985. Vurdering: Innholdet i forslaget til reguleringsendring, med bl.a. en forlenget parkeringskjeller, må betraktes som en konsekvens av tidligere vedtak, og av geotekniske vurderinger som er innhentet. Parkeringsdekningen vil dessuten bli litt bedre. Forslaget medfører en liten reduksjon av offentlig areal. Ansvaret for opparbeidelse av anleggene, og utgiftene i denne forbindelse, må avklares i utbyggingsavtalen. Rådmannen har ikke innvendinger til forslaget, og anbefaler at det vedtas. Side 15 av 20

Sak 114/09 REGULERINGSPLAN FOR ULSTADVEGEN 30 - SPØRSMÅL OM GANGSTI Formannskapet Møtedato: 12.11.2009 Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup/Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 114/09 Formannskapet 12.11.2009 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet opprettholder rekkefølgekrav for bygging av nye boliger i Ulstadvegen 30, i samsvar med delegert vedtak 06.05.2009 og kommunestyrevedtak i sak 43/2007. Dette betyr at det før innflytting skal være etablert gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921, samt overgang (gangfelt) over Fv 921. 2. Det må inngås avtale mellom kommunen, Per Grendstad AS og berørte grunneiere om bygging av gangstien, og utskifting av vannledningen i traseen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversikt 2. Illustrasjonsplan 3. Forslag til bestemmelser 4. Brev fra AsplanViak datert 15.09.2009 5. Utdrag fra korrespondanse med Statens vegvesen 6. Delegert vedtak 1.gangs behandling 06.05.2009 7. Kart med gangstitrasé inntegnet 8. Kommunestyrevedtak i sak 43/2007; Utbyggingsavtale ihht plan- og bygningslovens 64A, prinsippvedtak. 9. Trafikksikkerhetsnotat datert 15.06.2007 Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Ulstadvegen 30 ble sendt ut til høring 06.05.2009. I høringsbrevet (delegert vedtak) satte kommunen bl.a. følgende vilkår: Bestemmelser Følgende tillegges i reguleringsbestemmelsenes 6: Før utbygging tillates på Ulstadvegen 30, må ny gangsti og overgang over Fv 921 være etablert ihht konklusjon i trafikksikkerhetsnotat fra Asplan Viak datert 15.06.2007. Side 16 av 20

Sak 114/09 I etterkant av høringen har AsplanViak AS, på vegne av tiltakshaver Per Grendstad AS, sendt et brev til kommunen hvor det fremmes to hovedspørsmål knyttet til kommunens vedtak 06.05.2009: 1. Hva slags kvalitet er det kommunen egentlig krever på det foreslåtte trafikksikkerhetstiltaket og ivaretar dette kommunens egne kvalitetskrav med hensyn på universell utforming, drift og vedlikehold og øvrige forhold? 2. Er det rimelig at det foreslåtte tiltaket fra kommunen pålegges denne plansaken, eller bør tiltaket gjennomføres uavhengig av plansaken (som en enkel sti) eller som et eget tiltak (som en fullverdig gang- og sykkelveg)? Ut fra Asplan Viaks brev kan kostnadene for en enkel gangsti anslås til ca. 100.000,- kr, mens en 3 meter bred brøytbar gang- og sykkelveg antas å ha en prislapp på nærmere 1 mill.kr. Det vises i brevet fra AsplanViak til flere punkter i plan- og bygningslovens 17 (tidligere 64): Aktuell gangsti er delvis innregulert i reguleringsplanen for Gunnartrøa, og må ellers anlegges på areal regulert til friluftsområde i gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen. I traseen for den aktuelle gangstien ligger det en gammel vannledning som fortsatt er i funksjon. Dette er en eternittledning. Ifølge Enhet for drift og vedlikehold kan opparbeidelse av gangstien ikke gjennomføres uten at man samtidig skifter ut vannledningen. En slik utskifting inngår ikke i gjeldende planer, og er heller ikke innarbeidet i noe budsjett. Vurdering: Først må det nevnes at det i AsplanViaks trafikksikkerhetsnotat datert 15.06.2007 også er anbefalt etablering av gangsti ned til Fv 921, se vedlegg 9. Statens vegvesen er bedt om kommentar til Asplan Viaks henvendelse. I vegvesenets svar fastslås at det ikke er ulovlig å bygge en veg som ikke er av normal gang- og sykkelvegstandard: "Det er ikke ulovlig for kommunen å anlegge gangveger med enklere utførelse enn tradisjonell 3 meters brøytbar gang- og sykkelveg. Blir dette en gangveg som skolebarn vil Side 17 av 20

Sak 114/09 benytte, bør imidlertid kommunen vurdere å legge til rette for en gangveg som får en standard slik at den kan benyttes gjennom hele året. Da må i tilfelle gangvegen ha en bredde på 3 m slik at den kan brøytes gjennom vinteren. Hvem som eventuelt da skal ha ansvaret må da avklares i planarbeidet. I sykkelhåndboka (HB 233) s. 86 står det forslag til hvordan kommunen kan innarbeide snarveger, stier m.m i ulike planer. Stier/gangveger kan f.eks enten innarbeides i reguleringsplan eller som en egen temaplan er. http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker Dette er en sak mellom utbygger og Klæbu kommune så Statens vegvesen har ingen klar oppfatning om hv ilken løsning som bør velges eller kostnadsfordeling i denne konkrete saken." Dersom vi holder oss til gjeldende lovverk, kan altså kommunen gjennom reguleringsbestemmelsene sørge for at det blir laget en gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921, dog med en standard som gjør at den ikke kan kalles gang- og sykkelveg, men mer på linje med tursti. At vegvesenet riktignok anbefaler standardbredde 3,0 meter og brøytbarhet registreres. En gangsti er ikke en fullgod løsning, men mer forutsigelig enn hva som blir resultatet med fullgod standard; det vil si at en gangveg pga manglende kommunale og statlige midler ikke realiseres i overskuelig framtid. Rådmannens vurdering er at kommunen holder fast på kravet fra 1. gangs-behandlingen, det vil si at ny gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921 opprettholdes som rekkefølgekrav for nye boliger i Ulstadvegen 30. Når det gjelder AsplanViaks synspunkter om tiltakets rimelighet i forhold til utbyggingen, mener rådmannen at en kostnad på 100.000,- er godt innenfor det som vurderes som et rimelig krav for et prosjekt med 6 boligenheter. Det påpekes i brevet fra AsplanViak at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak. I den forbindelse viser rådmannen til vedtak gjort i kommunestyret 15.11.2007(sak 43/07): Sak 43/07: Utbyggingsavtale ihht plan- og bygningslovens 64A, prinsippvedtak 1 Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret fatter følgende prinsippvedtak i medhold av plan- og bygningslovens 64a: 1. Kommunen kan kreve at utbyggingsavtale inngås. 2. Prinsipp om nødvendighet. Tiltak som inngår i en utbyggingsavtale må være nødvendig for gjennomføring av plan (kommuneplan, delplan eller reguleringsplan), og/eller ha direkte sammenheng med planen (jfr pbl 64b, 3.avsnitt, 1.ledd). Utbyggingsavtalen skal bidra til bedre forutsigbarhet med hensyn til utbyggingen (veileder til loven). 3. Prinsipp om forholdsmessighet. 1 I ny plan og bygningslov er 64 erstattet med 17. Side 18 av 20

Sak 114/09 Utbyggingsavtalens innhold må stå i rimelig forhold til utbyggingens omfang (jfr pbl 64b, 3.avsnitt, 2. og 3.ledd). 4. Tidspunkt for avtaleinngåelse. Før utbyggingsavtale inngås må arealplan for aktuelt område være vedtatt (jfr pbl 64c, siste ledd). Utbyggingsavtale skal foreligge før igangsettingstillatelse gis. Dette er ikke til hinder for avtaleinngåelse for allerede igangsatte utbygginger. 5. Prosess Oppstart og godkjennelse av utbyggingsavtale skal offentliggjøres på samme måte som for reguleringsplan. Offentlig ettersyn er obligatorisk - minimum 30 dager ( jfr pbl 64c). Side 6 av 20 6. Utbyggingsavtalens arealmessige omfang. Foreliggende prinsippvedtak forutsettes å gjelde hele kommunen. 7. Avgrensning av type tiltak. a.offentlig infrastruktur ( jfr pbl 64b, 1.avsnitt) Anlegg/tiltak vist som offentlig regulert areal i arealplanen, eller som har kopling til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder/grøntdrag kan inngå, derunder balløkke, ballbane og andre fritidsanlegg. Avtalen kan også omfatte ledninger for vann, avløp, fjernvarme, bredbånd m.v. b.boligsosiale tiltak ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) Krav om kommunal forkjøpsrett eller tilvisningsrett. c.boligantall og boligstørrelse ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) d.utforming av bygg og anlegg ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) e.utbyggingstakt ( jfr pbl 64b, 1.avsnitt) f. Sosial infrastruktur ( jfr forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, datert 20.04.2006 jfr pbl 64e). Det kan ikke avtales at utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende sosialtjenester, som det offentlige i medhold av lov (jfr pbl 67,69) er forpliktet til å skaffe til veie. 8. Klagerett. Utbyggingsavtale kan ikke påklages ( jfr pbl 64d). 9. Dispensasjon. Det kan ikke gis dispensasjon til å fravike lov og forskrift om utbyggingsavtaler ( jfr pbl 64f). 10. Kostnader ifbm utarbeidelse og offentliggjøring av utbyggingsavtale. Kostnader ifbm utarbeidelse og offentliggjøring av utbyggingsavtale dekkes av tiltakshaver. 11. Fremtidige vedtak. Foreliggende prinsippvedtak innarbeides i kommuneplanens arealdel og øvrige utbyggingsvedtak/program i kommunen. Kommunestyrets vedtak er i sin helhet å lese i vedlegg 8, og viser etter rådmannens mening med all tydelighet at kommunen har anledning til å stille krav om gangsti. Dette vil innebære en styrking av den offentlige infrastrukturen (jf kommunestyrevedtak 43/07, 7a og d). Side 19 av 20

Sak 114/09 Rådmannen anbefaler formannsskapet å beholde formulering gitt i vedtak av 06.05.2009. Det er nettopp meningen med denne lovgivningen om utbyggingsavtaler at privat utbygging også skal medføre økt kvalitet og kapasitet på den offentlige infrastrukturen, og en tryggere skoleveg er etter rådmannens mening en viktig del av denne strukturen. Behovet for utskifting av vannledningen kan imidlertid ikke ses i sammenheng med utbyggingen av Ulstadvegen 30, men må betraktes som et vedlikeholdsbehov på vannledningsnettet. Dette medfører praktiske og økonomiske utfordringer som må løses gjennom en avtale med Per Grendstad AS og eierne av grunnen i aktuell trase (Kjell Ulstad og Opplysningsvesenets fond). Side 20 av 20