Drømmen om tusenårsriket Skal verden oppleve en tusenårig fredsperiode, mens de fortapte må lide i et evig brennende helvete? Av A. C. Berger Utgitt av Norsk Bibelinstitutt Jesu annet komme i herlighet blir en begivenhet uten sidestykke i historien. Om det var en hendelse den kunne sammenlignes med, måtte det være da Gud steg ned på Sinai fjell for å gi menneskeheten de ti bud. Den gangen markerte Gud sitt nærvær med et stort jordskjelv, med ild og røkskyer, med torden og lyn. Det var en opplevelse så mektig at hele folket skalv. De var vitne til Skaperens makt og herlighet. Slik vil det skje når Jesus kommer igjen med sine mange hærskarer av engler. Jorden vil skjelve og rystes som bølgene på et opprørt hav. Og like mektig som Guds røst lød den gang han forkynte sin lov, vil hans røst lyde når han forkynner: «Det er skjedd.» Det ligger store og avgjørende begivenheter i den nære fremtid. Snart kommer Jesus igjen. Bibelen gir et klart bilde av kommende begivenheter. Gud ønsker at vi skal vite hva fremtiden vil bringe. I sitt ord har han gitt oss en oversikt over hovedtrekkene i det som snart skal skje. Hva vil skje i de 1000 år? Bibelen forteller om en tidsperiode som kommer etter Jesu annet komme. Johannes beskriver den i Åp 20. Der tales det om en periode på tusen år da Satan skal være bundet. Mange spekulasjoner knytter seg til denne tidsperioden. Hitler fortalte sine begeistrede tilhengere at han skulle sørge for en tusenårig herskerperiode for herrefolket. Andre forkynner at dette skal bli en gyllen tidsalder for menneskeheten, da alle skal lære å leve i fred med hverandre. Alle vil vende seg til Gud og bli frelst. Det viktige er ikke hva mennesker forutsier. Vi ønsker et klart svar fra Herrens hellige ord, og Bibelen gir svar. Det er bare ett sted i Bibelen hvor vi kan lese om denne tusenårsperioden, nemlig i Åp 20,1-10. Og la det være sagt med det samme: Ikke noe sted taler Bibelen om at alle mennesker vil vende om. Heller ikke i denne beskrivelsen av kommende begivenheter. I Matt 13 fortalte Jesus en lignelse om en mann som sådde korn i åkeren, og hvordan en fiende kom og sådde ugress. Da det hele begynte å spire og gro og ugresset kom til syne, spurte tjenerne: «Vil du vi skal gå og luke det bort? Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.» Disiplene forstod ikke denne lignelsen. Det er også mennesker i dag som ikke forstår Bibelens billedspråk.
Senere gikk disiplene til Jesus og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» Jesus var villig til å gi dem innsikt i det som skulle komme. Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er englene» Matt 13,37-40. Kjensgjerningene i det Jesus her forteller, vil hjelpe oss til å forstå de andre bibeltekster vi nå skal se på. Den åpenbaring Bibelen gir av de siste begivenheter, er et harmonisk bilde hvor de forskjellige hendelser stemmer overens. Ved verdens ende skal Guds folk samles inn, og de som er onde, skal tilintetgjøres. Hva lærer Bibelen om helvete? Bibelen lærer ikke noe om et evig brennende helvete, hvor mennesker fra alle tidsaldrer skal oppholde seg i ildens inferno gjennom uendelige tider. Det er forunderlig at kristne mennesker som tror på en kjærlig, frelsende Gud, kan ha et slikt bilde av ham. Ved verdens ende skal «ugresset», de som hører den onde til, bli utslettet. Profeten Jesaja beskriver hva Herren vil gjøre på den dagen. «Han vil gjøre sin gjerning - underlig er hans gjerning. Han vil fullføre sitt verk selsomt er hans verk!» Jes 29,21. Og det vil virkelig bli et underlig og selsomt verk for en god og kjærlig Gud. Han vil fullføre sitt frelsesverk ved å utfri de hellige, men også ved endelig å utslette det onde for alltid. Mange har misforstått den planen Gud har lagt for å utrydde det onde. En teori om et evigvarende brennende helvete har sneket seg inn i kristen tenkning. Man har gjort Gud til et hevnens og gjengjeldelsens monstrum kanskje for å skremme noen inn i Guds rike. Men Gud er ikke slik. Gud er kjærlighet. Mange har vært dypt fortvilet ved tanken på at deres kjære avdøde skulle ligge og pines i denne brennende ildovnen. Alvorlige Ordets forkynnere har stått frem og forkynt at det finnes et underjordisk sted med en evigvarende ild, hvor sjeler blir pint i årtusen etter årtusen, uten en slutt på lidelsen. Og dette skal være en evighetstilstand vår kjærlige Gud og nådefulle frelser finner er til pass for dem! Dette er et vrengebilde av Gud, hans vesen og karakter. Han ønsker at alle skulle vende om og bli frelst. Derfor kan man ikke skremme noen inn i Guds rike ved å forkynne slik ubibelsk lære. Gud vil ikke at noen skal følge ham av frykt. Han appellerer til oss i kjærlighet for å vekke vår kjærlighet til ham, så vi vil følge ham fordi vi elsker ham og finner vår glede i hans vei og vilje med oss. Den kjente ateisten Ingersoll uttalte: «Jeg fordømmer ikke og motarbeider ikke en religion som omvender, forbedrer og høyner et menneske, og jeg motarbeider ikke en Gud som er kjærlig. Men jeg fordømmer en religion som enkelte prester forkynner.» Kanskje hadde Ingersoll en bedre forståelse av hva man forventer av en kjærlig Gud, enn hva mange forkynnere har. Bibelen forteller ikke noe om et evig brennende helvete. At det skal bli både gråt og jammer på oppgjørets store dag, forteller Bibelen tydelig, men dette skal ikke bli en evig tilstand. De ugudelige skal utryddes. De vil bli som om de aldri hadde vært til. En evig tilintetgjørelse I lignelsen om hveten og ugresset sier Jesus videre: «Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende
sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!» Matt 13,40-43. Det er viktig å forstå hvordan Gud vil dømme de ugudelige. Bibelens beretning om de tusen år forteller om oppstandelse, dom og tilintetgjørelse. Dersom læren om at de ugudelige går til et evigvarende brennende helvete, var sann, ville alle rettferdighetsprinsipper bli satt til side. Det ville bety at Gud sender den fortapte i dette brennende inferno i det øyeblikket denne personen dør, for så å kalle ham opp derfra til den endelige dom ved verdens ende. I dommen vil så den fortapte bli dømt til evig pine, og bli sendt tilbake i den ilden han var hentet opp fra. En slik lære er en direkte hån mot en god og kjærlig Gud. At Gud vil straffe ondskap og ulydighet er det ingen tvil om. Han er full av nåde og sannhet. Men en dag, når ondskapen er blitt moden, vil han utslette den fra jorden. Synden er et så alvorlig problem at Gud sendte sin Sønn til denne verden for å dø på Golgatas kors, for synderens skyld. Syndens lønn er døden. På Golgata døde Jesus for at vi ved troen på ham skal slippe å dø for våre synders skyld. Vi får evig liv ved hans fortjeneste. De som ikke vil ta imot dette tilbudet om frelse og evig liv, vil en dag selv måtte bære syndens følge. De vil dø og bli utslettet for tid og evighet. «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» Rom 6,23. Syndens lønn er altså ikke evig pine. Dommens dag Peter skriver om den dagen oppgjøret kommer: «Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor» 2 Pet 3,10-13. Dette er Herrens store oppgjørsdag da dommen skal settes i verk. Døperen Johannes beskriver også denne dagen, og Jesu rolle i denne sammenheng: «Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner» Matt 3,12. Her blir de gode og onde sammenlignet med hvete og agner. Agnene skal brenne opp, og ilden vil ikke slokne før det hele er over. Ingen makt i universet skal kunne stanse denne ødeleggende og rensende ild før den har gjort sitt verk til fulle. Profeten Malaki gir en enda mer detaljert beskrivelse av denne fullstendige utslettelse: «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen.» Og han føyer til: «De skal være som støv...» Mal 4,1.3. Det blir en fullstendig tilintetgjørelse. Profeten Obadja forklarer de ugudeliges skjebne, og den straffen som kommer over dem: «De skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri hadde vært til» Ob 16. Ilden vil bli virkelig nok. Når den har gjort sitt verk, når alt er oppbrent, når all ugudelighet er
tilintetgjort, vil ilden slokne. Apostelen Judas taler tydelig om dette. Han bruker et bilde når han beskriver den endelige dom og de drastiske begivenheter som da vil finne sted. Han sammenligner den med ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Disse byene ble ødelagt av ild som falt ned fra himmelen på grunn av innbyggernes forferdelige synder. «Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild» Jud 7. Disse ugudelige byene og innbyggerne der ble utsatt for den evige ilds straff. I dag ligger de på bunnen av Dødehavet. Ilden er utbrent for lenge siden, da den hadde fullført sitt alt ødeleggende verk. Slik vil det også bli ved verdens ende. Det er straffens virkninger som er evigvarende. Sodoma og Gomorra ble utslettet fra jordens overflate. Den samme totale utslettelse vil skje med de ugudelige. Læren om et evig brennende helvete snek seg inn i kristenheten fra det mørkeste hedenskap. Men det var ikke de hedenske filosofene som fant opp denne læren. I Edens hage sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!» Slik er teorien om den evige pine kommet inn i kristenheten. Mennesket fikk den idé at sjelen var udødelig. Altså måtte den leve videre selv om mennesket var aldri så ondt og ugudelig. Men Gud sier noe helt annet: «Syndens lønn er døden.» Denne forståelse av Guds endelige handlemåte med menneskene, både onde og gode, hjelper oss til å forstå rekkefølgen av de dramatiske begivenheter som er nevnt i Bibelens siste kapitler. Satan blir bundet Åp 20 beskriver tiden etter Jesu gjenkomst. Bibelen omtaler den som en tusenårig periode. Åp 19,11-21 beskriver Jesu gjenkomst og de ugudeliges død. Andre bibeltekster omtaler samme begivenhet. Til sammen gir de et klart bilde av hvordan Jesus kommer i himmelens skyer og alle englene med ham. Det fortelles at de døde i Herren da står opp, og at de troende som lever, blir forvandlet. Sammen blir de tatt opp til himmelen. De ugudelige roper til fjellene og berghamrene at de skal falle over dem. Ved Jesu gjenkomst vil alle ugudelige dø. De vil selv ønske det (Åp 6,16.17). Alle som ikke er beredt til å møte Jesus, vil dø, og jorden blir øde og tom. Profeten Jeremia sier: «Jeg så på jorden den var øde og tom, og på himmelen dens lys var borte. Jeg så på fjellene de skalv, og alle haugene bevet. Jeg så det fantes ikke et menneske, og alle fugler under himmelen var fløyet. Jeg så det fruktbare land var blitt ørken, og alle byene var revet ned. Det var Herren som hadde gjort det i sin brennende vrede» Jer 4,23-26. Åp 20 innledes med at Satan blir bundet. «Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund» Åp 20,1-3. Ser vi denne opplysningen i sammenheng med det vi allerede har lest, ser vi at Satan ganske enkelt er bundet av de omstendigheter som er oppstått ved Jesu annet komme. Profetens billedspråk forteller at Satan er tvunget til å holde seg på en øde og tom jord. Det blir ingen å friste eller forføre. Alle ugudelige er døde, og de hellige er tatt bort fra jorden. De frelste blir tatt til himmelen Den siste av de begivenheter som er beskrevet i forbindelse med Jesu gjenkomst, er at Guds
barn blir tatt opp til himmelen. «Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ikke makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år» Åp 20,4-6. Paulus beskriver også denne begivenhet: «For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!» 1 Tess 4,16-18. Når Jesus kommer, skal alle de frelste møte ham i luften, og så skal de være med ham til himmelen. Der skal de være med og holde dom. Hvem skal de dømme, og hvorfor? Paulus svarer også på dette: «Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden?» 1 Kor 6,2. De frelste skal ved Guds nåde være i himmelen i disse tusen år, der «bøker ble åpnet» (Dan 7,10). De skal se at Gud har vært rettferdig mot hvert enkelt menneske. Dersom de har kjente eller kjære som ikke er der, vil Gud vise hvorfor de ikke ble frelst. Alle spørsmål skal bli besvart, og alle vil erkjenne Guds godhet og rettferdighet. I de tusen år er de frelste i himmelen: «De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år» Åp 20,4. Dette er en oppfyllelse av Jesu eget løfte. I sin avskjedstale sa han: «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» Joh 14,2.3. Sammen med Jesus skal de være med og dømme. Åp 20,4. Så nøyaktig blir dommen over menneskene at Jesus selv sier: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag» Matt 12,36. Så lenge vi er her i verden, kan vi være takknemlige til Gud for at han fremdeles gir oss mulighet for tilgivelse gjennom Jesus Kristus. «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens» 1 Joh 2,1.2. I dag er det mulig å få tilgivelse og finne frelse. I de tusen år eksisterer ingen slik mulighet. Da er alles skjebne avgjort. Det endelige oppgjøret Hva vil skje etter de tusen år? Først kommer det nye Jerusalem, den strålende byen som Johannes beskriver i de siste kapitlene i Bibelen, ned fra himmelen. «Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» Åp 21,2. Byens innbyggere er alle de frelste. Her på jorden skjer det på samme tid forunderlige ting. Slik står det skrevet: «Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått» Åp 20,5. Ved Jesu gjenkomst, før de tusen år, ble alle de hellige
forvandlet, de levende og de døde, og tatt med til himmelen. Etter de tusen år står alle ugudelige opp fra sine graver, både de som døde ved Jesu gjenkomst, og de utallige skarer som har levd gjennom alle generasjoner i verdens historie. Dermed får Satan på ny frihet til å handle. Han er full av onde planer og idéer. Nå skal det handles raskere og grundigere enn noensinne. «Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel» Åp 20,7. I v. 3 leste vi at «han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund». Hva vil han bruke denne friheten til? «Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand. De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by» Åp 20,7-9. Tusenårsperioden er forbi. Satan er fri. fortapte er vekket opp og lever på jorden. De frelste er sammen med Jesus inne i det nye Jerusalem som er kommet ned til jorden. Det er i en slik situasjon den onde legger sin avsindige plan. De er så få inne i byen, sammenlignet med de myriader som er utenfor. Satan legger planer om å foreta et raskt angrep og sikre seg verdensherredømmet for godt. Hvorfor kommer Jesus ned til jorden med den hellige byen? Jorden tilhører ham. Han har skapt den. Den er hans rike. Da han kom første gang, ble han hengt på et kors. Når han kommer annen gang, henter han sine opp til himmelen. Nå er han kommet for å gjenopprette sitt rike. Satan samler alle ondskapens makter. Under sin ledelse har han verdenshistoriens mektigste hærførere og krigere fra alle tider. Nå skal de erobre den hellige byen, det nye Jerusalem. Alt det intense hat mot Gud og hans folk, som har samlet seg opp hos de ugudelige gjennom årtusener, er nå rettet mot dem som er inne i byen. Det finnes ingen anger, ingen sorg over synd. Guds Hellige Ånd, som skaper angeren og syndserkjennelsen i menneskehjertet, har de for lengst forkastet. De har forherdet seg. Mens det ennå var mulig å vende om til Gud og be om frelse, ville de ikke gjøre det. De ville gå sin egen vei. Derfor kommer Guds dom over dem. Slik skildrer Johannes denne rensing av jorden: «Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Denne tilintetgjørelsen er endelig. En ny himmel og en ny jord «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte» Åp 21,1-4. Alt er blitt nytt. Det er ikke lenger gråt eller skrik i hele Guds uendelige univers. Synden er utslettet. Alle syndens spor er borte. De frelste skal ikke fortsette å se på et evig brennende helvete, og stadig bli minnet om syndens følger. Synd er ikke mer, men glede, fred og harmoni fyller hele Guds skaperverk. Jorden er nyskapt og renset. Den er fornyet til hva den opprinnelig var før synden kom og vansiret hele skaperverket.
Det finnes en løsning på syndens problem. Gud har en endelig plan for menneskets frelse. Han sier selv til Johannes, som med glede bringer det videre til oss: «Han som sitter på tronen, sa til meg: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han la til: Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.» Åp 21,5. Herren ønsker at vi skal forstå hans ord. Han ønsker at denne nyskapte jorden skal bli vårt hjem gjennom evigheten. Innbydelsen gjelder alle: «Du skal si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve.» Esek 33,11. Og Peter sier det samme: «Han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» 2 Pet 3,9. Dette er Herrens innbydelse til oss alle. Evighetens glede er for enhver som tar imot innbydelsen. Jesus døde for at vi ved troen på ham skal slippe å dø for våre synders skyld. De som ikke vil ta imot frelse og evig liv, vil en dag selv måtte bære syndens følge. De vil bli utslettet for alltid. «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»