1000 ÅR. Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.

Transkript

1 1000 ÅR Fork.9, sier om de døde:... de døde vet slett ingen ting... Aldri i evighet skal de få del i alt som skjer under solen... i dødsriket, som du går til, er det hverken arbeid eller plan, hverken kunnskap eller visdom. Bibelen utelukker enhver form for bevissthetsliv mellom dødsøyeblikket og oppstandelsens dag. Vårt evighetshåp ikke er basert på en udødelig sjel, men på legemets oppstandelse. I Joh.6,39 forsikrer Jesus oss om følgende: Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. Når vil denne store oppstandelsen finne sted? Bibelen gir oss et klart svar: På den siste dag. Ved Jesu gjenkomst. 1 Tess.4,16-17: For når befalingen lyder, og det hører et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og i 1 Kor.15,51-52 leser vi slik: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i et nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Idet Jesus kommer igjen vil oppstandelsen finne sted. Vi legger merke til et par detaljer om denne oppstandelsen i forbindelse med Jesu gjenkomst. Det var de "døde i Kristus" som skulle oppstå forvandlet. Det vil si de som døde i troen på Jesus Kristus som sin personlige Frelser. Paulus sa det slik ved slutten av sitt liv (2 Tim.4,7-8): Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet. Det var litt om de rettferdige som er døde ved Jesu gjenkomst, men hva så med de rettferdige som lever idet Jesus kommer? Her - ved Jesu gjenkomst - vil de, sammen med de

2 rettferdige som var døde og oppstod, bli forvandlet. Alt som minner om synd vil være borte i det nye livet de nå skal leve i evigheten. "Vi skal alle forvandles, i et nu i et øyeblikk", sa Paulus. Og Jesus vil ta de frelste til seg og ta dem med seg tilbake til det gjenopprettede Eden i himmelen, som han har beredt for dem som elsker ham. (1 Tess.4,16-17.) Det er altså først ved Jesu gjenkomst at de blir tatt til himmelen. Ikke med en gang de døde! Og så er det vi kan lese noe interessant i Åp.20,4-5: "Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se... dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds Ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke hadde tatt merket på pannen eller i hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år... Dette er den første oppstandelsen." "Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått." (Denne siste bisetningen er skutt inn imellom beskrivelsen av den første oppstandelsen, som en oppklaring.) Her ser altså Johannes i et syn at de som blir frelst, etter å ha oppstått fra døden vil regjere med Kristus i tusen år! Når er det denne tusen års perioden finner sted? Vi leste at den begynte på det tidspunktet Guds barn stod opp fra døden. Om denne oppstandelsen sa Johannes: "Dette er den første oppstandelse". "De andre døde", som det var snakk om - de som ikke kom til å bli "levende igjen før de tusen år var til ende" - må åpenbart referere til de ugudelige. De døde ikke i troen på Jesus, og i håpet om oppstandelsen til et nytt liv med ham. Massen av de ugudelige som er døde når Jesus kommer igjen vil altså bare forbli døde til denne tusen-års perioden er forbi. Hva så med de ugudelige som lever idet Jesus kommer igjen? Hvordan vil det være med dem idet de ser Jesus komme? Åp.6,15-17 gir oss svaret: (Om de ugudelige når Jesus kommer igjen:) Alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: "Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?" De ugudelige vil ikke orke den opplevelsen det vil være for dem å se Jesus - som de forkastet i sine liv - komme igjen for å opprette sitt evige fredsrike sammen med de frelste. De er fullt klar over at de med sine liv ikke vil kunne holde stand, og de vil ønske å få slippe unna den opplevelsen. Derfor leste vi at de vil ønske at fjellene faller over dem og skjuler dem. De dør. Så de ugudelige som er levende ved Jesu gjenkomst vil alle sammen bli utslettet, og vil dermed ved innledningen til disse tusen år være i samme tilstand som de ugudelige som allerede er døde.

3 Bibelen forteller om en ting til som vil skje ved innledningen til disse tusen år. Vi leser i Åpenbaringen 20,1-3: Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen... Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte seg over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund. Satan «bindes». Han er bundet av omstendighetenes lenker. For han som alltid har vært så travelt opptatt med å forføre, vil nå få en tvungen "ferie"/tenkepause på tusen år. Han vil ikke lenger kunne "forføre folkene, ikke før de tusen år er til ende", som vi leste. Omstendighetene som binder ham er at det ikke vil være noen levende person på jorden å friste eller forføre. De rettferdige er jo i himmelen alle sammen. De ugudelige er, og forblir døde på den øde jorden, gjennom de tusen år. I en periode på tusen år vil opprinnelsen til all elendighet og ondskap; Satan, være «lenket» på denne øde jord, midt oppe i ødeleggelsene og ruinene av sitt eget verk. Så hvordan vil det være igjennom denne tusen-års perioden? Jorden vil være øde -som en avgrunn - leste vi i Åp.20. Bare Satan vil være bundet der, uten noen å forføre (Åp.20,3-4). De ugudelige vil være døde på jorden (Åp.20,5). De rettferdige er i himmelen hos Gud. Hva gjør de mens de er der? Johannes sier i Åp.20,4, i forbindelse med de frelste som er i himmelen i de tusen år: Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Vi kan også lese fra 1 Kor.6,2: Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Bibelen snakker altså om at de frelste i himmelen blant annet vil være med i et domsarbeid. Men hvorfor det? Er ikke alles skjebne likevel bestemt da? Jo. Men gjennom dette domsarbeidet vil de komme til å forstå bakgrunnen for at Gud i sin forutgående dom handlet som han gjorde. De vil få innblikk i dommen. Hvorfor har han funnet å måtte dømme akkurat slik han gjorde? Hvorfor er enkelte av dem vi trodde helt sikkert kom til å bli frelst, ikke i himmelen? Hvorfor er enkelte vi aldri hadde trodd ville bli frelst, i himmelen? Alle vil komme til å forstå, og etter forholdene være tilfreds. De vil skjønne at Gud har gjort alt han kunne for hvert eneste menneske. I dommen har Gud latt enhver få sin innerste vilje oppfylt. De som i sitt innerste hjerte har villet ha det på Guds måte, fikk det på Guds måte

4 også i evigheten ved at de kom til himmelen. De som i sitt innerste ikke ville ha det på Guds måte, lot Gud få slippe å være sammen med ham i evigheten. Hvis Gud i himmelen utslettet vår hukommelse om alt på denne jord, ville vi neppe kunne vite å sette pris på himmelen. Ja, da kunne det skjedd at Gud ble dradd i tvil, så det onde oppstod en gang til. Men selv om vi registrere at enkelte ikke er i himmelen, vil ikke den bevisstheten være forbundet med smerte, men med en erkjennelse av Guds utvilsomme rettferdighet. For Gud har gjennomgått dommen med oss. Ingen vil være i tvil om Guds rettferdighet, om riktigheten av Guds handlemåte. På et enda mer overbevisende grunnlag enn noen gang vil de frelste elske sin frelser og dommer, etterhvert som de forstår mer og mer av frelsesplanens mysterier. Salm.94,15 kommer inn på dette: dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal gi den medhold. Og vi leser i Åp.15,1-4: Deretter så jeg... i himmelen... dem som hadde seiret over dyret... De har Guds harper i hendene og synger... sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare. Dette himmelske riket som Jesus vil føre de frelste til vil være et virkelig rike. Ikke noen illusjon! Og det vil ikke være noen åndetilværelse. Nei, - vi har lest at Jesus vil vekke oss opp igjen fra døden, så vi blir levende på samme virkelige måten som vi her er levende. Bare uten alt ondt i oss og omkring oss! Livet i Guds rike vil ikke bli noen kjedelig tilværelse, men et virkelig, innholdsrikt og lykkelig liv! Alt som har gjort vårt jordiske liv tungt, vanskelig og bedrøvelig å leve, vil være borte. Så hvis noe liv kan sies å være virkelig, og ekte, så må det våre det livet de frelste skal få leve i Guds rike! Hør bare hva profeten Esaias sier (Jes.65,17-25): Se jeg skaper en ny himmel og en ny jord... Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!... de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik... De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder... de skal få nyte frukten av sitt arbeid... Ulven og lammet skal beite sammen... Ingen skal skade eller ødelegge noe... sier Herren.

5 Og i Jesaia 11,6-9 leser vi: Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legger seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag... Spebarnet leker ved hoggormens hule... Ingen skader og ødelegger noe... I tillegg til dette nye livets fantastiske prakt og alt det gode som vil råde der vil Gud selv være der! Jesus, vår Frelser vil være der! Gud og mennesker vil bli gjenforenet. For en glede for Gud og for de frelste! Tenk deg f.eks. å stå ansikt til ansikt med Jesus. Alt det opprinnelig fullkomne som synden ødela vil bli gjenopprettet! (Ap.gj.3,20-21.) Opplevelser og gleder venter oss som vi aldri ville trodd var mulig. De frelste vil finne ut at alle de vanskeligheter de måtte gå igjennom på jorden på grunn av sitt himmelske håp, var for ingenting å regne mot det som virkelig ventet dem! De vil se det som Paulus så det (Rom.8,18): Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. Hva så ved slutten av de tusen år? Hva vil da skje? Jo, i Åp.21,2 gir Johannes følgende beskrivelse: Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen fra Gud Den himmelske stad - de frelstes hjem - vil ved slutten av de tusen år bli flyttet ned på jorden. Det vil jo ikke være det minste problem for den allmektige Gud, som styrer himmellegemene og galaksene. Husker du vi leste tidligere fra Åp.20,5 at "de andre døde" - som vi fant ut refererte til de ugudelige - ikke ble "levende igjen før de tusen år var til ende", og da bare for en kort stund? Vi leste også i det verset at oppstandelsen av de rettferdige før de tusen år ble kalt for "den første oppstandelse". Det betyr at det er en annen oppstandelse. Denne andre oppstandelsen er dermed de ugudeliges oppstandelse etter at de tusen år er til ende. Men det er ikke en oppstandelse til liv, slik den første oppstandelsen var. Johannes 5,29 omtaler det derimot som en "dommens oppstandelse". En oppstandelse til fordømmelse, i motsetning til liv. Men Bibelen gjør det klart at ikke bare de ugudelige mennesker skal komme i aktivitet da. La oss lese sammen Åp.20,7-10: Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene i de fire verdenshjørner,... og samle dem til strid, utallige som havets sand. De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og de elskedes

6 by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen som forførte dem ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Så her - ved de tusen års slutt - står altså de ugudelige opp for en kort stund. Det gir Satan anledning til å forføre igjen. Han kan forføre de oppståtte ugudelige. De rettferdige/frelste er også kommet med Guds stad fra himmelen til jorden. Men de er trygge i Guds stad. Så er det altså Satan forførerisk forsøker - og klarer - å overbevise millioner av oppstandne onde mennesker at under hans lederskap vil de klare å innta de frelstes hjem. Men det vil ikke gå. Denne hær av ugudelige - under ledelse av Satan selv - blir fortært av ild fra himmelen. Her er det snakk om "helvete", som vi gjerne kaller det. Vi kan lese mer om dette i Åp.20,12-15: Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen... og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen (helvete) - og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok ble han kastet i ildsjøen. Og i Åp.21,8 leser vi: Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. La oss stanse litt her, og søke å få litt mer klarhet i dette med helvete. I sin berømte, flammende radiotale til det norske folk den 25. jan. 1953, sa vekkeren; prof. Ole Hallesby:... Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendte. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like ned i helvete. -Sverre Norborg: VEKKEREN FRA AREMARK - OLE HALLESBYS LIVSSAGA, Luther Forlag, Oslo Er det slik det er? Vi har funnet ut at de rettferdige går ikke rett til himmelen når de dør, men hviler i graven til det ytterste dag. Hvordan er det med de urettferdige? Går de rett til helvete når de dør, eller hviler også de i graven til oppgjørets time engang kommer? Bibelens lære om helvete viser i virkeligheten Guds kjærlighet, rettferdighet og visdom. De frelste har fått det på sin måte, - de får leve med Gud. De ugudelige skal få det på sin måte, - de skal få slippe å ha noe mer med Gud å gjøre. Et evig liv er avhengig av at Gud opprettholder det. De fortapte vil få slippe å ha noe mer med Gud å gjøre, derfor skal de få bli utslettet i helvete forteller Bibelen oss. Deres liv vil ikke bli opprettholdt mer. De vil utslettes. Den kjærlige Gud vil ikke la dem pines uten ende, -men inntil de er utslettet i helvetes ild ved utgangen av de tusen år.

7 La oss se nærmere på dette med Bibelens egne ord: Åp.20,9: "Ild... fortærte dem." Åp.20,14; 21,8: "Det er den annen død." Død er jo det motsatte av liv. Og at noe blir "fortært" vil jo si at det til slutt ikke er mer igjen av det. Åp.21,4: (Om den nye jord:) Der skal ikke være "sorg eller skrik eller smerte." Det må jo innebære at det heller ikke vil være et helvete der som skal brenne i all uendelighet. Rom.6,23: "Syndens lønn er døden." Ikke ubegrenset pine eller tortur! Død! Evig utslettelse! Alt ugudelig - inklusiv Satan selv - vil bli utslettet: Esek.28,18: (Om djevelen:) "Ild... skal fortære deg; jeg gjør deg til aske på jorden." (1930-overs.) "Fortære." "Aske." Ord som viser at fullstendig utslettelse vil finne sted. La oss også ta med Mal.4,1: Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, allhærs Gud, så hverken rot eller gren blir igjen. Det kommer altså tydelig fram i Guds Ord at helvetes pine tidsmessig ikke er en ubegrenset tilstand for de ugudelige. Hvor har man så en slik ide fra? Bl.a. fra feiltolkning av enkelte Bibeltekster; såsom Matt.25,46: disse (de ugudelige) skal gå bort til evig pine... (1930-overs.) Dette er en ukorrekt oversettelse. Det greske ordet kolasis - som her er oversatt med "pine" - kan mer korrekt oversettes med "straff". Derfor har de også f.eks. i f.eks. den norske oversettelsen av 1978 og Bibelselskapets oversettelse av 2011 valgt å oversette verset slik: "... disse skal gå bort til evig straff". Straffen vil være evig, men ikke pinen! Alle har hatt sin fulle anledning til å forberede seg for det evige liv. På dette tidspunkt vil det være for sent. Det mest grusomme ved å gå fortapt vil neppe være den rent fysiske pinen, men bevisstheten om hva man går glipp av, og at det er for sent å gjøre noe med det. En annen tekst som ofte misforstås er Åp.20,10:

8 "djevelen... ble kastet i sjøen med ild og svovel... der skal de pines dag og natt i all evighet." Merk: "Pine" er her korrekt oversatt, men det greske ordet som "evighet" her er oversatt fra, kan også oversettes med "lang tid/tidsperiode/evighet". Sml. Judas brev 7, hvor det samme ordet er brukt på gresk: Sodoma og Gomorra led "en evig ilds straff". Denne samme betydningen av ordet evig er det riktig å bruke her i forbindelse med helvete. Helvetes ild er ikke evigvarende i sin aktivitet, men i sitt resultat. Helvetes resultat vil jo virkelig være evig, selv om Bibelen gjør det klart at pinen vil ta slutt når det ikke er noe mer å brenne opp. Også i dagligtale bruker vi i dag ordet evig for å angi en viss, begrenset tidsperiode som virker lang og tung, og som således gjør inntrykk på oss. Vi sier f.eks. "Nå har jeg stått her og ventet på bussen en hel evighet!" De ugudelige skal pines en viss tid, til de er utslettet/fortært/til det ikke er noe mer igjen. Og slik vil det forbli i all evighet. Aldri mer vil noen ugudelig, noen djevel eller noe som helst ondt da eksistere! Den rensende effekten av helvetes ild markerer slutten på den fryktelige striden som har rast i universet, forårsaket av det onde, og som har omgjort vår verden til et lasarett og likhus. Skrik fra lidende og fra slagmarken høres da ikke mer. De dødes stønn er for evig borte. Ingen flere lidende, gråtende barn og andre som har det vondt. Slaget er avsluttet. Djevelen har tapt. Kristus, Fredsfyrsten, har gjenerobret verden, og alle de som i sitt liv har vist at de ønsker å få være borgere i hans rike, vil for alltid få være det. Hva skjer så med den blodige slagmarken nå da krigen er over? Jo, Bibelen forteller at Gud ikke bare vil skape en ny himmel, men også en ny jord. Vi leser fra Åp.21,1-7: Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte... Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye". Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord".... Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.

9 Jorden renses/gjenskapes fullstendig da; ved slutten av de tusen år. Du kan få være blant de som kan få ta denne nye jord i eie. Ikke tro du er for uverdig eller syndig. Det problemet er allerede løst. Jesus Kristus er stridens seierherre, også i ditt liv om du vil! Han kom ned til denne slagmarken av en jord, for å vinne tilbake det som menneskene ved sin synd tapte. Han kom for å vinne det tilbake for oss! For selv de største syndere. Men bare de som ønsker å ta imot Jesus som sin personlige frelser og forløser fra synd vil få nyte godt av det. Her vil det være godt å minne hverandre om noen spesielle vers: Joh.3,16: 2 Pet.3,13-14: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes men ha evig liv. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor... da dere venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred. Hvorfor har ikke Jesus allerede kommet da, - og oppfylt løftet? 2 Pet.3,9: Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Gud er god. Han er tålmodig. Derfor har han ventet. Han har ventet på deg og meg. Snart kan han ikke vente lenger! Ønsker du å ta et valg om å stå sammen med Jesus innenfor "det nye Jerusalem", -istedenfor å kjempe mot ham utenfor? Av Kjell Aune