mange opplevelser GLOMDALSMUSEET Årsberetning 2007
GLOMDALSMUSEET 2007 Jul på Glomdalsmuseet. Et fast innslag under Julestua er kanefart i friluftsmuseet. Julestua har vært en fast tradisjon på museet siden 1979. Buføring under Seterdagene som er et av de nye arrangementene ved museet. Gjennom de to siste årene har Seterdagene blitt et av sommerens høydepunkter med god publikumsoppslutning. Glomdalsmuseet har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med Jønsberg landbruksskole i Stange som hver sommer låner ut husdyr til museet. Museumsgården på Elverumstunet er et svært populært tiltak spesielt blant museets yngre gjester. REPRESENTANTSKAP 2007 Følgende kommuner danner museets representantskap: Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes og Grue. I henhold til museets vedtekter 5, «Styret», skal dette bestå av sju representanter. Hedmark fylkeskommune har i følge vedtektene rett til å oppnevne en styrerepresentant. Fylkeskommunen har vedtatt å benytte denne retten, men har foreløpig ikke oppnevnt noen representant til Glomdalsmuseets styre. TILLITSVALGTE Representantskap Terje Røe, ordfører Styret Ottar Evensen, leder Gerhard Sanderød, nestleder Turid Margrete Myrvold, styremedlem Kari Helene Sæther, styremedlem (til 26. april 2007) Per Anders Westgaard, styremedlem (fra 26. april 2007) Per Jon Stengrundet, styremedlem Trysil/Engerdal, gikk av 4. des. 2007) Ragne Hauge Harviken, ansattes repr. Varamedlem Sigmund Vestad, varaordfører Varamedlemmer Trond Bækkevold Erik Østmoe Erling Myhre Erik Østmoe Liv Mette Myrvang Ruud Anna Andersen (Trysil/Engerdal) Steinar Sørensen (for ansatte) Valgkomité Magnar Nermoen Kari Helene Sæther LEDELSE ADMINISTRASJON Direktør Jan Hoff Jørgensen Kontorsjef Steinar Sætervadet Økonomikonsulent Tone Otterstad Floden AVDELINGER Avdelingsleder museumsfaglig Jan Hoff Jørgensen Driftsleder John Hagebakken Avdelingsleder formidling og publikum Bente Elin Lilleøkseth (fram til 25. oktober) Ragne Hauge Harviken (fra 25. oktober) Avdelingsleder Museumssenteret i Trysil/Engerdal Magne Thorleifsen Revisor HR-revisjon, Elverum
Styrets beretning Fra og med 1. januar 2007 ble Glomdalsmuseet omdannet til stiftelse, og nye vedtekter utarbeidet i henhold til stiftelseslovens krav ble innført. Institusjonens offisielle navn er nå Stiftelsen Glomdalsmuseet. I den daglige virksomheten benyttes fortsatt navnet Glomdalsmuseet. Glomdalsmuseets hovedvirksomhet ligger i Elverum kommune, og drives innenfor et museumsanlegg på 174 mål bestående av 5 driftsbygninger og friluftsmuseum med 89 antikvariske hus. To bygninger i friluftsmuseet ligger lagret i påvente av gjenoppføring. I tillegg eier museet eiendommen Lundgaard med fire bygninger som ligger i sentrum av Elverum. Glomdalsmuseet har et avdelingskontor i Trysil kommune. MUSEUMSREFORMEN Som et resultat av museumsreformen har Glomdalsmuseet og Museumssenteret i Trysil/Engerdal vært en konsolidert enhet fra og med 1. januar 2007. Museumssenteret i Trysil/Engerdal er nå et avdelingskontor under Glomdalsmuseet med kontor i Trysil. Museumsfaglig arbeid ved de lokale museene i Trysil og Engerdal er avdelingens hovedoppgave. Ingen av samlingene ved de lokale museene i Trysil og Engerdal omfattes av konsolideringen. Fløteranleggene Støa kanal og fire fløterkoier som tidligere ble eiet av Museumssenteret i Trysil/Engerdal, ble før konsolideringen overdratt til stiftelsen Trysil/Engerdal Museum. Glomdalsmuseets avdeling i Trysil har imidlertid driftsansvaret for disse fløteranleggene. Videre har Glomdalsmuseet inngått tjenesteytingsavtaler med Engerdal Museum og Trysil Bygdetun. Eierne av de lokale samlingene har selv valgt å stå utenfor den konsoliderte enheten. STIFTELSENS ARBEIDSOMRÅDER Stiftelsen Glomdalsmuseet er et kulturhistorisk museum som driver sin virksomhet innenfor et bredt spekter av tema. De tematiske områdene museet tradisjonelt har arbeidet med er bygge- og boskikk i Østerdalen og Solør, folkekunst og stilhistorie, landbrukshistorie, håndverk og ervervsliv, medisinsk historie og forsvarshistorie. Et viktig satsingsområde er dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og kulturelt mangfold. Siden 1997 har Glomdalsmuseet arbeidet med å synliggjøre kulturelt mangfold. Romanifolkets/taternes kultur og historie har vært et særlig satsingsområde for museet. Utstillingen «Latjo drom» om romanifolkets/taternes kultur og historie åpnet i april 2006, og er i dag det mest etterspurte formidlingstilbudet ved museet. Som et resultat av arbeidet med kulturhistorien til romanifolket/taterne ble «Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter for Hedmark» etablert ved Glomdalsmuseet. Dette er nå en permanent og integrert del av museets virksomhet. Arbeidet er innrettet mot dokumentasjon og formidling av nyere tids innvandring til Hedmark, og drives i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Videre har museet iverksatt økt virksomhet i forbindelse med dokumentasjon og formidling av kulturhistorien til den sørsamiske folkegruppen i Engerdal kommune. Avdelingen i Trysil har beholdt sine tidligere satsingsområder skogbruks- og fløtningshistorie, skihistorie og sørsamisk kulturhistorie. PRODUKSJON AV KUNNSKAP Innenfor museets tradisjonelle arbeidsfelt har temaet byggeskikk stått i fokus. For en stor del har denne virksomheten vært konsentrert om studier av byggeskikk i østre Hedmark. Museets førstekonservator har publisert tre nye artikler i publikasjonen «Bygningstradisjoner i grensetrakter» som er en fagpublikasjon utgitt i forbindelse med et større «Interreg»-prosjekt. Disse er: «Noen særtrekk ved bygningshistorien i Østre Hedmark», «Badstuer, kjoner og rier», samt «Byggeskikk i grenseland. Om østerdalsbarfrøets opprinnelse og historie». Arbeidet med innsamling av materiale om byggeskikk og forskning innenfor dette temaet, er delvis rettet mot museets plan om å ferdigstille en ny publikasjon om de antikvariske bygningene i friluftsmuseet. I den anledning ble det Utstillingen «Dette lekte vi med» åpnet 25. november 2007, og er resultatet av et flerårig samarbeid med Hedmark Husflidslag. Her presenteres ulike treleker fra 1900-tallet. I mai 2007 gjenåpnet utstillingen «Gammeldoktoren» etter en større ombygging og oppussing. I en av monterne er mulighetene innenfor dagens helsestell synliggjort gjennom «reservedelsmennesket». I monteren ved siden av ser man dagens moderne legekontor. Glomdalsmuseet har gjennom de siste 20 årene hatt et nært og utbytterikt samarbeid med Hedmark Legeforening. Ved åpningen av Glomdalsmuseet 9. juni 1911 var fire av bygningene i friluftsmuseet på plass. En av disse var barfrøstua fra Søndre Bjøntegård i Øvre Rendal. Den offisielle åpningen ble gjennomført fra trappa på denne bygningen. I 2007 ble dette huset dendrokronologisk datert. Byggeåret ble fastsatt til 1792 for selve huset, mens barfrøet ble oppført i 1796. 3
foretatt dendrokronologisk datering av fire hus. Totalt er nå 18 av bygningene i friluftsmuseet dendrokronologisk datert. Utstillingen «Latjo drom» om romanifolket/taternes kultur og historie har vært en suksess som har bidratt til å gi museet et faglig løft. Arbeidet med dokumentasjon av romanifolkets kultur og historie ble videreført i 2007. Dokumentasjonsvirksomheten har omfattet supplering av gjenstandssamlingen, og har hatt som mål å forbedre utstillingen. Mye av den faglige virksomheten har vært rettet mot å tilgjengeliggjøre det tidligere innsamlede materialet. Fagansvarlig konservator for romanisatsingen har gjennom deltakelse i Samtidsnettverket fått økonomisk støtte til frikjøp for faglig fordypning i tema relatert til romanifolkets kultur og historie og studier av kulturelt mangfold. Arbeidet med innsamling av dokumentasjonsmateriale om det flerkulturelle Hedmark ble videreført i 2007. FORVALTNING AV SAMLINGER Samlingen er basis for museets virksomhet. Av 91 antikvariske bygninger har museet 87 objekter i friluftsmuseet. På eiendommen Lundgaard i Elverum sentrum har museet fire bygninger som er regulert til bevaring. Disse 91 bygningene har en samlet grunnflate på 5030 m². I tillegg ligger to bygninger lagret i påvente av gjenoppføring. Det største restaureringstiltaket i friluftsmuseet ble gjennomført på «Elverumske Skiløbercompagnies telthus» fra 1780-årene. Bygningen ble refundamentert, ytterkledning reparert og nytt tak ble lagt. Videre ble det foretatt refundamentering av ett av stabburene på Åmot-tunet, samt refundamentering og restaurering av de to stabburene på Finnetunet. I tillegg ble det gjennomført omfattende rydding av vegetasjon rundt bygningene i friluftsmuseet og på samtlige torvtak. Museet mottok i 2006 det verneverdige anlegget Melgård Østseter bestående av seterstue på ca. 150 m² og fjøs på ca. 250 m² i gave fra Forsvarsbygg. Dette ligger nå systematisert og lagret i friluftsmuseet. Sommeren 2007 stilte Hæren maskinstøtte til disposisjon for planering og klargjøring av tomten for setra. Det var nødvendig å hugge ut en del skog i forbindelse med klargjøring av byggegrunn. Dette tømmeret er skåret opp til materialer som vil bli benyttet i forbindelse med gjenoppføringen. Museet manglet imidlertid økonomi til å starte arbeidet med gjenreising av disse bygningene. Det ble arbeidet med ulike alternativer til finansiering, og i denne forbindelse ble det sendt en søknad til Forsvarsdepartementet som bevilget kr. 2 millioner til formålet. Totalt har museet nå kr. 2,1 millioner til gjenoppføring av Melgård Østseter. Kostnadene ved prosjektet er så vidt store at det legges ut på offentlig anbud, og museet planlegger byggestart på sommeren 2008. Gjenstandssamlingen består av 38.168 registrerte objekter, mens museet har 72.847 registrerte foto. Arbeidet med digitalisering av disse samlingene er en prioritert oppgave. Dette arbeidet drives av museets fotoenhet. Digitalisering av fotosamlingen og tilveksten i gjenstandssamlingen har vært prioritert. Bibliotekarstillingen ble besatt 1. desember 2006, og ny bibliotekar tiltrådte 1. mars 2007. Da biblioteket og boksamlingen hadde vært nedpakket i forbindelse med utbyggingen av museet, ble de første sju månedene benyttet til å reorganisere biblioteket og håndboksamlingen. Det ble kjøpt inn nye bokreoler, og biblioteket framstår i dag som et funksjonelt, tiltalende og moderne areal med lesesalsplasser og gjestekontorer. Biblioteket ble offisielt gjenåpnet for publikum 3. oktober 2007. Foreløpig har biblioteket vært åpent for publikum tre dager per uke. Dette fordi det i lang tid framover vil være store oppgaver i bokmagasinet som må skjøttes utenom åpningstiden for publikum. En viktig side av bibliotekets virksomhet er forvaltningsoppgaver knyttet til museets store boksamling hvor over 60.000 bind er fra tiden før 1900. Da biblioteket ble gjenåpnet sent på året i 2007, var det kun åpent for publikum i 41 dager. Av disse ble seks dager gjennomført som informasjons- og temadager lagt til ulike helger for å informere om tjenestene bibliotek kan tilby. Museet har siden åpningen merket en gradvis økning av henvendelser fra publikum. Valg av dataprogram for boksamlingen var en av de viktigste oppgavene i oppstarten, og museet valgte å ta i bruk det nasjonale biblioteksystemet «Bibsys». Registrering av bøkene startet opp i oktober. Siden november har biblioteket vært praksisplass for en arbeidstaker under attføring i 50 % stilling. Dessuten har biblioteket også i år fått verdifull bistand fra Venneforeningen. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter fikk i 2007 en ekstrabevilgning på kr. 30.000 til en flerkulturell boksamling. Arbeidet med innkjøp og registrering av denne har pågått siden sommeren. Disse innkjøpene omfatter både norskspråklig litteratur, og bøker på morsmålet til de største innvandrergruppene i Hedmark. UTSTILLINGER Utstillingsproduksjonen i 2007 var noe mindre enn i 2006 da museet åpnet 1000m² nye utstillinger. Første halvår 2007 ble utstillingen «Gammeldoktoren», om distriktslegens historie bygget om. Arbeidet omfattet en fullstendig faglig bearbeiding og innholdsmessig bearbeiding og utvidelse i samarbeid med Hedmark Legeforening. Utstillingen ble totalrenovert og delvis ombygget, og framstår nå som en moderne utstilling. Videre ble også utstillingen «Apoteket» pusset opp. I areal representerer disse to utstillingene 400m² og inngår i museets permanente tilbud. I november åpnet utstillingen «Dette lekte vi med» som viser leketøy med hovedvekt på treleker fra 1900-tallet. Utstillingen ble laget i samarbeid med Hedmark Husflidslag. Prosjektet startet i 2004 som et omfattende registreringsprosjekt, hvor et utvalg på 400 gjenstander nå vises i utstillingen. Dette er en temporærutstilling som skal stå ett år. Sammen med utstillingen ble det utarbeidet eget undervisningsopplegg og har vært mye benyttet i skoleformidling og familiearrangementer. I tillegg har museet også laget to mindre temporære temautstillinger med basis i museets gjenstandssamling. Disse er «Reivebånd» med utgangspunkt i museets samling av barneklær, samt utstillingen om Helge Væringsaasens samlinger. I tilknytting til arbeidet med kulturelt mangfold har museet vist vandreutstillingen «Norsk i 100» som var innleid fra Internasjonalt Kultursenter og Museum. Museets øvrige permanente tilbud omfatter foruten «Gammeldoktoren» og «Apoteket» også folkekunstutstil- 4
lingen «Form» og kunstgalleriet hvor Elverum kommunes kunstsamling representerer det permanente tilbudet. Glomdalsmuseets viktigste, mest etterspurte og mest besøkte utstilling for tiden er «Latjo drom» om romanifolkets/taternes kultur og historie. Totalt har museet et areal på 1850 m² permanente og temporære utstillinger som er tilgjengelige for publikum. I mars 2007 ble nettutstillingen av «Latjo drom» ferdigstilt og lagt ut på museets hjemmeside. Denne er laget med bakgrunn i samme design som utstillingen i museet, og hadde en kostnadsramme på kr. 150.000. I 2007 hadde Glomdalsmuseets hjemmeside 36 988 besøk. Av utstillinger under bygging har museet «Hedmarks militære historie». Produksjonen av denne utstillingen har dessverre stått i ro i på grunn av utbyggingen, men arbeidet ble startet opp igjen i august 2006. Som et resultat av museets satsinger i Mangfoldsåret, vil denne ikke bli åpnet før i 2009. FORMIDLING OG BESØK Museet har med unntak av 10 helligdager vært åpent daglig i 2007, det vil si 355 åpne dager. Ordinær åpningstid er tiden fra kl. 10.00 til 16.00. I perioden 24. juni til 12. august var åpningstiden fra kl. 10.00 18.00. I alt var museet åpent for ordinært besøk i 2190 timer foregående år. I tillegg kommer spesielle arrangementer utenom ordinær åpningstid som utgjør i størrelsesorden 35 timer. I 2007 har det har blitt avholdt åtte større familiearrangementer. Det har vært satset spesielt på å utvikle «Dyras dag» «Seterdagen» og «Julestua». Videre har arbeidet med å utvikle formidlingen av romanifolkets/taternes kulturhistorie. Dette temaet har både vært integrert i tradisjonelle arrangementer som «Liv i stuene», samt at det har vært gjennomført to egne arrangementsdager med tema håndverk og livet på teltbakken. I tillegg har det vært gjennomført 27 mindre arrangementer med tema knyttet til både museets tradisjonelle arbeidsfelt og kulturelt mangfold. Samlet antall arrangementer i 2007 var 35. I tillegg ble det arrangert 16 seminarer og konferanser. Mye av museets skoletilbud har vært relatert til den flerkulturelle satsingen. I 2007 var det stort fokus på utstillingene «Latjo drom» og «Fotspor Somalia Norge» som har vært tilrettelagt for ulike klassetrinn. Museet har også kunnet tilby organisert undervisning i de øvrige utstillingene. Formidlingsoppleggene innenfor den flerkulturelle satsingen har etter hvert blitt meget etterspurt både blant grunnskoler, videregående skoler, Høgskolen i Hedmark, Elverum Folkehøgskole og Voksenopplæringen. Museet har også hatt undervisningstilbud med tema relatert til friluftsmuseet med bygge- og boskikk, sosialhistorie, jordbruk og husdyrhold, folkekunstutstillingen og den medisinskhistoriske utstillingen. Besøksoversikt 2005 2006 2007 Annet besøk 8 579 26 070 31 172 Grunnskole / videregående 4 103 4 591 5 523 Totalbesøk 12 682 30 661 36 695 Som det framgår av tabellen over har publikumstilstrømningen i 2007 økt til 36 695 besøkende. Det er gledelig å merke seg at økningen i besøkstallet fortsatte i 2007. Museet fryktet at utviklingen i publikumsbesøket kunne flate ut eller gå tilbake etter den svært positive utviklingen i 2006. Dette har ikke skjedd, og besøkstallet økte med 6334 personer. Årsakene til utviklingen i besøket må tilskrives et vesentlig bedret utstillingstilbud, større aktivitet innenfor formidlingsarbeidet, god tilgjengelighet med helårsåpent museum, mye omtale i media og en omfattende markedsføring. Museet har tidligere aldri brukt så store ressurser på markedsføring som i 2007. Et av tiltakene som ble gjennomført i 2007 for å bedre fasilitetene for publikum var totalrenoveringen av publikumstoalettene på «Stræte skole» ute i friluftsmuseet. ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ Personalstatistikk, tabell 1 Antall Antall Timer Timer Årsverk Årsverk 2006 2007 2006 2007 2006 2007 Faste 22 27 - - 16,78 19,36 Publikum 38 46 3 171 4 760 1,72 2,59 Flerkulturelt 17 6 287 67 0,16 0,04 Drift 5 5 1 568 993 0,85 0,53 Prosj. Melgårdssetra 12 0 1 850-1,01 - Museumsfaglig 2 1 168 42 0,10 0,03 Romani/tater 10 2 1 104 48 0,60 0,03 Langtidsengasjerte 4 3 - - 2,20 2,15 Lærling 1 0 - - 1,00 0 Administrasjon 3 1 115 104 0,07 0,06 Trysil/Engerdal, ny 0 8 0 584 0 0,32 Betalt overtid - - 1 164 947 0,63 0,51 Sum 115 - - - 25,12 25,62 Merknader: 1) I timetallene for de enkelte kategorier midlertidig ansatte er også medtatt betalt mertid for fastansatte. I antall ansatte er det kun tatt med de med midlertidig ansatte og vikarer. 2) Ubetalt mertid for fastansatte er ikke medtatt. 3) Fakturert tidsbruk fra konsulenter, håndverkere og andre sjølstendige næringsdrivende er ikke medtatt i oversikten. 4) Frivillig innsats fra medlemmer i Venneforeningen, Elverum Husflidslag o.a. er ikke tatt med. For 2007 regner vi med dette utgjorde ca. 1,3 årsverk. Personalstatistikk fast ansatte, tabell 2 2005 2006 2007 Sykefravær 4,72 % 6,86 % 6,64 % Gjennomsnittsalder 50,29 år 44,91 år 45,12 år Heltid 11 14 15 Deltid 4 8 13 Kvinner heltid 3 5 6 Kvinner deltid 2 4 9 Menn heltid 8 9 9 Menn deltid 2 4 4 Integrert i tallet «annet besøk» ligger 4472 som har kommet via Norsk Skogmuseum, samt 3702 personer som er barn utenfor tilbud relatert til Den Kulturelle skolesekken. 5
Konsolidering med Museumssenteret for Trysil og Engerdal har medført at Glomdalsmuseet har overtatt arbeidsgiveransvaret for følgende stillinger: konservator i 100 % stilling, konsulent i 50 % stilling, konsulent i 30 % stilling og konsulent i 20 % stilling. Ved Glomdalsmuseet var det i 2007 to nyansettelser: bibliotekar i 100 % stilling og vestibylebetjent i 40 % stilling. To personer gikk i langtidsengasjement: driftstekniker i 100 % stilling, samt rådgiver for militærhistorisk utstilling og prosjektleder for flytting av Melgård Østseter i 100 % stilling siden august 2007. Det ble innvilget to permisjoner i 2007: avdelingsleder for formidling har fått innvilget permisjon i 4 år på grunn av politiske verv, samt ett års permisjon for vestibylebetjent i 20 % stilling. Ny HMS-plan for Glomdalsmuseet er utarbeidet og godkjent av arbeidstakerorganisasjonene og museets ledelse. Forslag til arbeidsreglement er utarbeidet og sendt ut til høring i de ansattes organisasjoner. Reglementet er enda ikke vedtatt. Det er foretatt en vernerunde i samarbeid med HMS-Øst. Museet er medlem av Kommunal Landspensjonskasse slik at alle faste ansatte og langtidsengasjerte oppnår offentlig tjenestepensjon. De ansatte er gruppelivsforsikret i samme selskap mens yrkesskadeforsikringen er tegnet i Sparebank 1. Lokale lønnsforhandlinger er gjennomført i samsvar med tariffavtalen mellom Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon og fagforeningene. I alt 5 fagforeninger er representert på museet. AVDELING MUSEUMSSENTERET I TRYSIL / ENGERDAL Avdelingen har arbeidet med kulturvernsaker, og bistått med rådgivning overfor eiere og forvaltere av kulturminner. Kulturvernarbeidet har vært gjennomført i samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Det er gjennomført tilsyn med museumsanleggene i Trysil og Engerdal, samt utført enkelte mindre vedlikeholdsoppgaver på flere av anleggene. De lokale museumsanleggene i Trysil og Engerdal er Blokkodden Villmarksmuseum, Trysil Bygdetun og Støa Kanal. Samlingene ved disse anleggene utgjør til sammen 80 bygninger, 9.834 gjenstander og 44.150 foto. På Blokkodden Villmarksmuseum i Engerdal var avdelingsleder med i arbeidet for å reise en ny informasjonsbygning. Denne ble åpnet i forbindelse med et arrangement den 8. september. I tillegg har avdelingsleder deltatt på flere arrangementer i løpet av året. Det samme gjelder arbeidet med å oppføre ei kullmile på Blokkodden Villmarksmuseum. Denne er bygget slik at publikum kan gå inn i mila se hvordan den er konstruert. Kullbrenning var en viktig næring i Engerdal under bergverksdriften på Røros. I forbindelse med Den kulturelle skolesekken er det gjennomført et undervisningsopplegg med tema samisk kultur på Blokkodden Villmarksmuseum i dagene 20. og 21. mars. Tiltaket var rettet mot skoleelever i Trysil og Engerdal. Det ble satt opp informasjonsskilt ved kurérhytta Rævhølet og ved Nysætra. Stedene er knyttet til den lokale krigshistorien. Videre er det foretatt innsamling av dokumentasjonsmateriale vedrørende svillesagene i Engerdal. Saging av jernbanesviller var en viktig næring i Engerdal gjennom mange år. Det utarbeides planer for gjenreising av en svillesag på Blokkodden Villmarksmuseum. Avdelingen hadde ansvaret for ansettelse av omvisere og vertskap, samt den daglige oppfølgingen av virksomheten på Trysil Bygdetun. En av avdelingens ansatte sydde drakter til omviser og verter. Videre arbeides det her med en ny utstilling om kulturhistorien i Trysil. Avdelingen hadde også ansvaret for utarbeidelse av Trysil-kalenderen med eldre foto som utgis av Trysil Bygdetun, samt fellesbrosjyren for Trysil Bygdetun og Blokkodden Villmarksmuseum for 2007. Besøksoversikt museene i Trysil og Engerdal 2007 Støa Kanal 3 080 Trysil Bygdetun 1 793 Blokkodden Villmarksmuseum 1 085 Totalbesøk 5 858 Museumssenteret i Trysil/Engerdal er også aktivt med i restaurering og gjenoppføring av Bjønnsstugua som er en av de eldste bevarte bygninger i Trysil Sentrum. Det er videre foretatt prøvetaking for årringsdatering, men disse er foreløpig ikke ferdig analysert. Bygningen vil bli gjenreist i løpet av 2008. Interreg-prosjektet Pilegrimsleden ble gjennomført i løpet av 2007. Her ble det foretatt rydding og skilting langs Pilegrimsleden gjennom Trysil. Sammen med Utmarksmuseet i Ransby ble det også laget en håndbok med kart og omtale av kulturminner, severdigheter og overnattingssteder langs Pilegrimsleden gjennom Torsby og Trysil kommuner. Boka er blitt godt mottatt. En viktig del av dette prosjektet var gjennomføringen av tre arrangementer ulike steder i Trysil i samarbeid med tre lokale historielag og Utmarksmuseet i Ransby i Sverige. Avdelingsleder har deltatt på flere planmøter i forbindelse med nye interreg-prosjekter i samarbeid med Utmarksmuseet i Ransby og Särna Skogsmuseum. Videre har også avdelingsleder vært med i planleggingen av det nye skimuseet i Trysil, samt gjennomført intervjuer med tema krigsutbruddet i 1940 og kampene ved Østre Æra. YTRE MILJØ Glomdalsmuseet forvalter en stor bygningsmasse innenfor en museumspark på 174 mål. Området benyttes daglig av både tilreisende publikum og lokalbefolkningen til opplevelser og rekreasjon. Museets virksomhet har ingen negativ påvirkning på det ytre miljø. Alle vedlikeholdstiltak i friluftsmuseet utføres med bakgrunn i gamle håndverkstradisjoner og til impregnering av treverk brukes kun miljøgodkjente produkter. Til oppvarming av museumsbygningen benyttes vannbåren varme fra lokalt fjernvarmeverk. Da museet er en storforbruker av elektrisk kraft til belysning, arbeides det kontinuerlig med energiøkonomisering. Virksomheten ved avdeling Museumssenteret i Trysil/Engerdal har ingen negativ påvirkning på det ytre miljø. Museumsdriften i Trysil og Engerdal følger de samme retningslinjer som museumsdriften i Elverum. ØKONOMI Regnskapsresultatet for 2007 må ses i sammenheng med det uvanlig store overskuddet i 2006, samt at det har vært nødvendig å foreta en del investeringer og innkjøp for å få museet til å fungere etter forutsetningene. Det er blant 6
annet investert i nytt inventar til biblioteket for ca. kr. 200.000 som ikke er aktivert, men ført direkte til utgift. Da museet har valgt å holde åpent alle ukedager gjennom året, har det vært påkrevet å øke størrelsen på stillingene for to av våre deltidsansatte på publikumsavdelingen. Konkurransen museene i mellom har blitt atskillig hardere, og mange institusjoner bruker i dag langt større midler på markedsføring enn det som var vanlig for få år tilbake. Før gjenåpningen av Glomdalsmuseet i april 2006 hadde museet i lang tid hatt et begrenset publikumstilbud og dessuten vært vinterstengt. Av den grunn var det nødvendig med en ekstra markedsføringsinnsats som har medført et overforbruk på om lag kr. 250.000. Besøket har økt med 6334 personer sammenlignet med 2006. Varesalget i butikk og kafé er kr. 252 783 høyere enn budsjettert, mens billettinntektene er kr. 52 135 lavere enn i 2006. Årsaken til svikten i billettinntektene, til tross for økt publikumsbesøk, skyldes at en større del av våre gjester benytter seg av årskort. Et stort antall av våre besøkende benytter museet jevnlig og har enten kjøpt Glomdalsmuseets årskort eller fellesårskortet som gir adgang til begge museene på Elverum. Videre har museet hatt flere seminarer med innlagte kulturpauser i programmet. Disse inntektene kommer ikke til syne på billettsalget. Til tross for økt varesalg har ikke dette gitt museet det økonomiske bidraget som er ønskelig. Bruttofortjenesten er fremdeles for lav, samtidig som varebeholdningen er for høy sett i forhold til omsetningen. Det må derfor arbeides videre med konseptet i vestibylen slik at denne delen av virksomheten kan gi et bedre bidrag til driften. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er holdt innenfor de budsjetterte rammer. Totalt sett er det ingen overskridelser på lønns- og personalbudsjettet. Pensjonskostnadene har det siste året vært høyere enn forutsatt. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang med Kommunal Landspensjonskasse når det gjelder pensjonsordningen. Museet har dessuten hatt et overforbruk når det gjelder innleid tilfeldig hjelp i vestibylen og guidetjenesten. Når overforbruket totalt sett ikke overstiger budsjetterte personalkostnader, skyldes dette sjukelønnsrefusjoner. I forbindelse med konsolideringen overtok Glomdalsmuseet en akkumulert regnskapsmessig underbalanse på kr. 239 998 fra Museumssenteret i Trysil/Engerdal. Denne gjeldsposten er gjort opp ved at den er dekket av Glomdalsmuseets egenkapital, og skal tilbakeføres gjennom innsparinger i driften av avdelingen i Trysil. I 2007 gikk denne med et overskudd på kr. 99.570 som går til fradrag på avdelingens gjeldspost. OPPGAVER FRAMOVER Mangfoldsåret Den utadrettede virksomheten i 2008 vil i meget sterk grad være preget av Mangfoldsåret. Glomdalsmuseet har lagt opp til et omfattende program som startet med Hedmark fylkes åpning av Mangfoldsåret 1. februar med en flerkulturell konsert. Justisminister Knut Storberget var invitert til å foreta den offisielle åpningen. Gjennom 2008 vil det i alt bli gjennomført 9 konserter hvor det gjennomgående temaet er kulturelt mangfold. Konsertserien er et samarbeid med Musikk i Hedmark som har det kunstneriske ansvaret. Prosjektet er finansiert med støtte fra Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, avisen Østlendingen, energiselskapet Eidsiva og Sparebanken Hedmark. Kostnadsrammene for dette tiltaket er i størrelsesorden kr. 1,5 millioner. I løpet av året vil det i tillegg til konsertene bli gjennomført sju andre formidlingsopplegg med tema kulturelt mangfold, tre av disse vil strekke seg over flere dager, Taterne og Grundsetmart n, Iransk uke og Somalisk uke. Det vil bli fokus på ulike etniske gruppers kulturelle særpreg og deres møte med det norske samfunnet. Museet har som mål å framstå som en møteplass for kulturelt mangfold i Hedmark. I september vil museets årlige seminar for flerkulturelle spørsmål bli gjennomført med tema kommunikasjon. Arbeidet med permanentutstillingen «Mangfoldige Hedmark» ble startet opp i 2007. Denne skal omhandle kulturelt mangfold i vårt fylke, og vil gi et bilde av den etniske sammensetningen i Hedmark i dag. Utstillingsprosjektet gjennomføres som et samarbeid med innvandrerrådet i Hedmark og en rekke innvandrerorganisasjoner. Den skal åpne i oktober 2008 som et element i museets markering av Mangfoldsåret. Temporærutstillingen «Fotspor Somalia Norge» vil bli omarbeidet til vandreutstilling i løpet av Mangfoldsåret. En ny vandreutstilling om romanifolket/taterne er under utarbeidelse. Denne utvikles i samarbeid med en arbeidsgruppe på 6 personer som er oppnevnt av Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR). Utstillingen ferdigstilles i 2008 som et av tiltakene i Mangfoldsåret. Det vil bli lagt vekt på å integrere formidling av nasjonale minoriteter, urbefolkning og nyere innvandring i museets formidling. Hovedansvarlige for Mangfoldsåret vil være Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter for Hedmark og fagpersonalet knyttet til romani/tatersatsingen. Museet skal gjennomføre et fotodokumentasjonsprosjekt hvor målet er å dokumentere reindriftsåret blant sørsamene i Engerdal kommune. Prosjektet vil strekke seg over et år. Andre tema som også vil bli dokumentert er materiell kultur, tradisjonell matkultur, samisk sløyd/ håndverk, viktige sosiale markeringer, samt barn og oppvekst innenfor den samiske befolkningen gjennom hele mangfoldsåret 2008. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Svahken Sijte (tidligere Elgå Reinbeitedistrikt), Engerdal kommune og Glomdalsmuseet. Øvrige tiltak Av større tiltak i friluftsmuseet må nevnes gjennomføringen av Melgård Østseter som starter sommeren 2008. Arbeidet vil pågå over to år. Tømmerkonstruksjoner og tak vil bli satt opp til sommeren. Deretter må bygningene stå i ro slik at tømmeret får satt seg før vinduer, dører, paneler og annen innredning monteres. Prosjektet vil bli sluttført i løpet av 2009. Videre skal museets skogshusvære flyttes til den sørvestre del av friluftsområdet i nærheten av setergrenda, slik at samtlige bygninger med tilknytting til utmarksvirksomheten blir samlet. Dette er en del av planene for å aktivisere den sørvestre delen av friluftsmuseet. Da det likevel er behov for å restaurere disse bygningene 7
er det funksjonelt å foreta flytting samtidig. En medvirkende årsak til flytting er at museet har behov for å frigi areal i forbindelse med planen for et framtidig magasinbygg. Et av de mest prekære behov ved museet er å skaffe tilveie større magasinareal. Av den grunn har Stiftelsen Domkirkeodden, Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuseet inngått samarbeid med formål å få reist et fellesmagasin. Det er vedtatt at dette skal plasseres på Glomdalsmuseet. Planen er at det skal utarbeides et idéprosjekt med kostnadskalkyler i løpet av 2008. Deretter vil arbeidet med finansieringen bli iverksatt. Museet har som mål å utvikle biblioteket til et egnet forskningsbibliotek og et godt tilbud til forskere og publikum. Biblioteket vil bli integrert som et viktig element i museets servicetilbud. En prioritert oppgave ved biblioteket i 2008 er å gå gjennom den delen av museets boksamling, ulike privatarkiv og samlingen av noter og skillingsviser som oppbevares i bokmagasinet. Disse samlingene er foreløpig ikke pakket ut etter ombyggingen av museet. Dette er et omfattende arbeid som vil pågå over lengre tid. I 2008 vil det bli økt satsing på formidlingssektoren, og totalt vil det bli gjennomført 44 ulike arrangementer. I tilegg kommer kurs og konferanser. Det vil også bli gjennomført ulike skoleformidlingsopplegg i form av egne temauker. Avdelingen i Trysil har søkt midler fra Den kulturelle skolesekken for gjennomføring av et undervisningsopplegg med tema «Arven fra Trysil-Knut». Arbeidet med revisjon av museets ulike planer vil bli videreført i 2008. Prioriterte tiltak er utarbeidelse av ny organisasjonsplan og ny strategisk plan. Videre vil HMSplanen bli innarbeidet i den daglige driften. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten vil det bli iverksatt en rekke arbeidsmiljøtiltak gjennom den kommende treårsperioden. Et prioritert tiltak er å ferdigstille monteringen av nytt avsug på snekkerverkstedet for å motvirke støvplagen. Museumssenteret i Trysil/Engerdal vil videreføre arbeidet innenfor sine satsingsområder med temaene skog- og fløtningshistorie, skihistorie, og sørsamisk kulturhistorie. I Mangfoldsåret vil det bli lagt særlig vekt på arbeidet med dokumentasjon og formidling av sørsamisk kultur og registrering av samiske kulturminner. Videre arbeides det med ulike utviklingsprosjekter ved de lokale museene. Avdelingen vil bidra aktivt innenfor kulturminnevernet og bistå kommuner og private aktører innenfor dette arbeidsfeltet. Elverum den 6. mars 2008 I styret for Glomdalsmuseet Ottar Evensen styrets leder Gerhard Sanderød nestleder Turid Margrete Myrvold styremedlem Per Anders Westgaard styremedlem Anna Andersen styremedlem Trysil/Engerdal Ragne Hauge Harviken ansattes representant Jan Hoff Jørgensen direktør 8
Resultatregnskap 2007 2006 Note Billettinntekt 668 369 720 504 Salgsinntekt 766 396 535 879 Leieinntekt 283 750 242 000 Andre inntekter 40 873 70 830 Prosjekttilskudd 6 602 277 1 012 432 Driftstilskudd 13 539 799 11 754 982 Sum driftsinntekt 15 901 464 14 336 927 Varekostnad - 591 538-402 294 Lønnskostnad 2-9 897 120-7 710 224 Avskriving 3-110 910-110 910 Annen driftskostnad - 5 739 765-5 198 517 Sum driftskostnader 16 339 333 13 421 945 Driftsresultat - 437 869 914 682 Renteinntekt 251 633 106 310 Rentekostnad - 31 883-14 752 Sum finansposter 219 750 91 558 Ordinært resultat før skattekostnad - 218 119 1 006 240 Årsresultat - 218 119 1 006 240 Som er overført til: Annen egenkapital - 218 119 506 240 Avsatt til vedlikeholdsfond 0 500 000 Sum - 218 119 500 000 9
Balanse pr. 31.12. 2007 2007 2006 EIENDELER Noter Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3 6 612 961 6 656 161 Maskiner, inventar 3 184 276 251 985 Sum varige driftsmidler 6 797 237 6 908 146 Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler 92 088 102 088 Sum anleggsmidler 6 889 325 7 010 234 Omløpsmidler Varelager 137 400 90 400 Fordringer Kundefordringer 123 138 51 625 Andre fordringer 858 051 920 095 Sum fordringer 981 189 971 720 Bankinnskudd, kontanter og lignende 4 6 797 244 3 665 802 Sum omløpsmidler 7 915 833 4 637 522 SUM EIENDELER 14 805 158 11 738 156 10
2007 2006 EGENKAPITAL OG GJELD Noter Egenkapital Stiftelseskapital 200 000 0 Egenkapital 5 734 350 6 392 467 Legater, gaver 1 274 689 1 274 689 Vedlikeholdsfond 500 000 500 000 Sum egenkapital 7 7 709 039 8 167 156 Gjeld Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld 875 000 419 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1 153 002 283 313 Skyldige offentlige avgifter 624 073 635 119 Annen kortsiktig gjeld 4 444 044 2 233 568 Sum kortsiktig gjeld 6 221 119 3 152 000 Sum gjeld 7 096 119 3 571 000 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 14 805 158 11 738 156 Elverum den 6. mars 2008 I styret for Glomdalsmuseet Ottar Evensen styrets leder Gerhard Sanderød nestleder Turid Margrete Myrvold styremedlem Per Anders Westgaard styremedlem Anna Andersen styremedlem Trysil/Engerdal Ragne Hauge Harviken ansattes representant Jan Hoff Jørgensen direktør 11
Noter til regnskapet for 2007 Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Glomdalsmuseet ble omdannet til næringsdrivende stiftelse fra 1. januar 2007. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger slik valgadgang. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er bokført etter fradrag for avsetning til forventet tap. Aksjer Aksjer er bokført til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler Øvrige varige driftsmidler er vurdert til anskaffelsespris med fradrag for lineære avskrivninger etter antatt økonomisk levetid. Varer Varer er vurdert til det laveste av kostpris (etter FIFO-prinsippet) og netto salgsverdi. Note 2 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte med mer Lønnskostnader består av: 2007 2006 Lønninger 7 637 357 5 997 907 Folketrygdavgift 1 211 433 949 974 Pensjonskostnader 897 969 646 203 Andre ytelser 150 361 116 140 9 897 120 7 710 224 Antall årsverk 25 25 Godtgjørelser Daglig leder Styret Lønn 495 618 9 000 Annen godtgjørelse 2 032 Revisor Kostnadsført revisjonshonorar 116 393 Kostnadsført beløp er etter forholdsmessig fradrag for merverdiavgift. Honoraret er inklusiv kostnader i innfusjonert selskap. Note 7 Egenkapital Pensjonsforpliktelse: Pensjonsforpliktelser for 22 ansatte er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige pensjonspremie, innbetaling til pensjonspremiefond, og egenkapitalinnskudd anses som årets kostnad. Inne i ordningen ligger avtalefestet pensjon som innebærer at alle ansatte mellom 62 og 67 år kan velge å la seg førtidspensjonere. Museet er med i en avtale med KLP om å forvalte utligningsordningene for AFP. Tilskuddene til utligningsordningene innkalles kvartalsvis og justeres hver gang etter uttaket av pensjon. Tilskuddet er ulikt fordelt for de enkelte utligningsordningene, men vil sannsynligvis være mellom 0,9 % 1,1 % av pensjonsgrunnlaget i 2007. Note 3 Varige driftsmidler Maskiner og inventar Bygninger Sum Bokført verdi 1.1 251 986 6 656 161 6 908 147 Tilgang 0 0 0 Avgang 0 0 0 Bokført verdi 31.12 241 986 6 656 161 6 908 147 Årets avskrivninger -67 710-43 200-110 910 Bokført verdi 31.12 184 276 6 612 961 6 797 237 Avskrivningstid 3 8 år 10 år Museumsbygninger avskrives ikke. Taket på Lundgaard er skiftet ut i 2004, og pipene restaurert i 2005 og avskrives i takt med nedbetaling på lånet. Note 4 Bundne midler I posten inngår bundne midler med kr. 4.989.556. Innestående på skattetrekkskonto er kr 322.461. Note 5 Skattefritak Museet er ikke skattepliktig, jfr skattelovens 2-32 Note 6 Tilskudd Museet har mottatt tilskudd for investeringer i nytt bygg. Tilskuddet er gått til dekning av kostnader og er vist netto i regnskapet, ved at kostnader er redusert med tilskudd slik: Mottatt tilskudd: 711.309 Inventar og utstyr: 711.309 Stiftelses- Egenkapital Egenkapital Legater/ Vedlikeholdskapital Elverum Trysil gaver fond Sum Egenkapital 01.01 0 6 392 467 0 1 274 689 500 000 8 167 156 Infusjonert Trysil/Engerdal 0 0-239 998 0 0-239 998 Omdannelse til stiftelse 200 000-175 000-25 000 0 0 0 Årets resultat 0-317 689 99 570 0 0-218 119 Egenkapital 31.12 200 000 5 899 778-165 428 1 274 689 500 000 7 709 039 12
13
.. Kulturhistorisk museum GLOMDALSMUSEET Museumsveien 15 Telefon: (+47) 6241 9100 Postboks 1270 Vestad Faks: (+47) 6241 5882 N-2405 Elverum E-post: mail@glomdal.museum.no mange opplevelser Bankgiro: 6164.05.02958 Foretaksnr.: 970 210 652 MVA www.glomdal.museum.no 14
Arrangementet «Liv i stuene» har like lange tradisjoner som museet selv. Dette er eierkommunenes arrangement hvor friluftsmuseets bygninger er arena for ulike aktiviteter knyttet til arbeidet på gården og i utmarka. Martin Nysæther fra Stange er fast deltaker med hest og kjerre. I bakgrunnen ser man Lømostua på Elverumstunet. Glomdalsmuseet er arena for mange forskjellige tiltak. Her fra en teaterforestilling på husmannsplassen hvor livsvilkårene for husmannsfamilien ble dramatisert av teatergruppa «Søstrene på Verket». I samarbeid med Taternes Landsforening (TL) arrangerte Glomdalsmuseet konsert med Åge Aleksandersen i desember i fjor. Spesielt invitert var statsråd Bjarne Håkon Hansen. Bildet er tatt i forbindelse med en omvisning i utstillingen Latjo drom. Fra venstre statsråd Bjarne Håkon Hansen, styremedlem i TL Henning Gustavsen, Åge Aleksandersen og styreleder i TL Holger Gustavsen. Utstillingen «Dette lekte vi med» om ulike typer treleker fra 1900- tallet ble åpnet av fylkesråd Siv Tørudbakken som står til venstre, og videre ses museets utstillingskonsulent Ane Henden Motzfeldt som hadde laget utstillingen og husflidskonsulent Magnhild Tallerås i Hedmark Husflidslag som hadde koordinert dokumentasjons- og innsamlingsarbeidet. Glomdalsmuseet regnes med sine 93 antikvariske bygninger som landets tredje største friluftsmuseum. Vedlikehold av denne bygningsmassen er et ressurs- og tidkrevende arbeid som forutsetter høy håndverksfaglig standart på drifts- og vedlikeholdspersonalet. Fra venstre ses håndverker Sveinung Sletten, driftsleder John Hagebakken og driftsteknikker Vidar Høistad. De to siste somrene har museet vært arena for grensefestivalen «Dansen mellom elvene» hvor deltakerne finner et bredt tilbud innenfor kurs i folkemusikk og folkedans. Her fra kurs i hallingdans i Staistua. I september arrangerer museet sin årlige konferanse med flerkulturelle tema. Målgruppen for dette tiltaket er ansatte innen for offentlig sektor. Et av trekkplastrene på konferansen i 2007 var professor Thomas Hylland Eriksen fra Universitetet i Oslo. 15
Produksjon: www.presis.no GLOMDALSMUSEET Museumsveien 15 2406 Elverum Tlf: 62 41 91 00 mail@glomdal.museum.no www.glomdal.museum.no