Høgskolen i Gjøvik holder til på Kallerud på Gjøvik. HiG består, foruten fellesadministrasjonen, av 5 institutt. Hvor du henvender deg avhenger av hvilke spørsmål du måtte ha. Sentralbordet er bemannet: mandag-fredag fra kl. 08.00-15.45. Sommertid fra 15. mai til 15. september, bemanning fra kl 08.00-15.00 Viktige telefonnumre: Sentralbordet: Telefon 61135100 Telefax 61135170 Kurs og oppdragsvirksomhet Telefon 61135121 telefax 61135170 Studenttorget Telefon 61135400 Telefax 61135405 Pressekontakter Rektor Jørn Wroldsen, tlf.: 61 13 51 01 Høgskoledirektør Inge Øystein Moen, tlf.: 61 13 51 03 Studier, søknader og opptak: Opptakskontoret, tlf.: 61135114, fax: 61135405 Studentutveksling: Leder av internasjonalt kontor, Inger Elin Nes Hjelle, tlf.: 61135120, fax: 61135405 IT- tjenesten Kontakt IT-tjenesten på telefon 61 13 53 00 Høgskolen i Gjøvik Studiekatalog 2007/2008 Generell informasjon Høgskolen i Gjøvik Studiemiljø og forskning Student i Gjøvik Studier i utlandet IT- og mediefag Mediedesign Intervju Mediemanagement Digital medieteknologi Informatikk Informasjonssikkerhet Ingeniørfag - data Medieteknikk Informasjonssikkerhet Intervju Helsefag Videreutdanninger Sykepleie Radiogra Community care Intervju Teknologifag Hvordan komme dit Etterutdanning Geomatikk Ingeniørfag - bygg Ingeniørfag - elektro Ingeniørfag - medieelektronikk Ingeniørfag - Industriell design og teknologiledelse Ingeniørfag - Teknologidesign og ledelse 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 Generell informasjon Fagområder Bachelorstudier Masterstudier
2 3 Høgskolen i Gjøvik Fakta: Høgskolen i Gjøvik har i overkant av 1700 studenter og 200 ansatte, og er lokalisert på Kallerud på Gjøvik. HiG ble etablert i 1994 som følge av den nasjonale omorganiseringen av høgere utdanning. HiG besto tidligere av profesjonshøgskolene Gjøvik ingeniørhøgskole og Sykepleierhøgskolen i Oppland, som ble slått sammen til en høgskole. Satsingsområdene er ment å være høgskolens fyrtårn, og ressurser vil i særlig grad bli kanalisert mot satsingsområdene. Høgskolen har vedtatt å utvikle følgende faglige satsingsområder, her presentert i alfabetisk rekkefølge: * Digitale medier * Geomatikk * Helse og omsorg i lokalsamfunnet - med fokus på eldre * Helse-teknologi Høgskolen i Gjøvik tilbyr et bredt spekter av studier innen områdene it- og media-, teknologi- og helsefag på både bachelor- og masternivå. Disse kan du lese mer om i denne brosjyren eller på våre nettsider: www.hig.no, under studier. Vi er opptatt av at du skal gjøre et riktig valg og oppfordrer deg til å sette deg inn i all tilgjengelig informasjon om studiet før du tar et endelig valg. Ta gjerne direkte kontakt med høgskolen for små eller store spørsmål. Januar 2006 åpnet vi det nye sentralbygget vårt, som har det meste av fasiliteter. Her vil du finne studenttorget, studentsamskipnaden, en stor moderne kantine, nytt bibliotek, internettcafé, grupperom og en rekke andre samlingspunkter. Høgskolen har et unikt læringsmiljø og høy teknisk standard på laboratorier. Disse er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Tett oppfølging og stor grad av tilgjengelighet til fagmiljøene utgjør en viktig forskjell i studiehverdagen din, og er en av de største fordelene med å studere på en mindre høgskole. Våre studier gir et godt grunnlag for utfordringer som møter deg i arbeidslivet etter endt utdanning. Studiene er utarbeidet i tett samarbeid med næringslivet slik at kompetansen din er tilpasset de behovene en fremtidig arbeidsgiver vil ha. Gjennom prosjektoppgaver, praksisplasser og stor grad av praktisk rettet undervisning får du også gode mulighet til å knytte kontakter ute i arbeidslivet mens du ennå er student. Noen drømmer om en feit firmabil og et stort hjørnekontor på Aker Brygge, andre om stilling ved en forskerstasjon på Sydpolen. Noen drømmer om en hverdag der de kan hjelpe andre mennersker, andre om en ni-til-fire jobb på et lite tettsted. Alle har drømmer. På Høgskolen i Gjøvik kan du realisere mange av dem.
4 5 Studentmiljø og forskning Stipendiater ved HiG Institutt for helse- og sosialfag: Torbjørn Andersen Mark Hopfenbeck Bente Ødegård Kjøs Tone Olafsen Bente Thyli Institutt for ingeniør- og allmennfag: Kristina Radzeviciute Sverre Stikbakke Institutt for sykepleiefag: Geir Berg Tonette Røstelien Sigrid Wangensteen Ingrid Landgraff Østli Institutt for informatikk og medieteknikk: Eriko Bando Geir Olav Dyrkolbotn Jeremie Gerhardt Kirsi Helkala Hanno Langweg Peter Nussbaum Andreij Ouglov Nils Kalstad Svendsen Lasse Øverlier Som høgskole forutsettes det at våre utdanningstilbud er forskningsbaserte. De forskjellige institutter ivaretar forskningen innen sine spesifikke fagområder. Høgskolen i Gjøvik er inndelt i fem institutter, hvert institutt representerer et sammensatt fagområde. Det er instituttene som har ansvar for FoU innen sine respektive fagområder. Institutt for helse- og sosialfag IHS har arbeidet systematisk med å bygge opp et forskningsmiljø knyttet til satsingsområdet «Helse og omsorg i lokalsamfunnet - med fokus på eldre» Institutt for sykepleiefag ISP har definert tre profilområder innen FoU-aktivitet. Disse er: Klinisk sykepleie innenfor ulike omsorgskontekster, Eldre og pårørende og Utvikling av klinikklaboratoriene. Institutt for helseteknologi Helseteknologi omfatter en rekke aktiviteter og formål, IHT konsentrerer seg om følgende områder: helseinformatikk, hjelpemidler, virksomhets-vurdering av helseforetak, radiografi og pasientsimulering. Institutt for ingeniør- og allmennfag Geomatikk har vært et av satsningsområdene siden 2000. Fagmiljøet er aktivt både innen kursvirksomhet og forskning. Institutt for informatikk og medieteknikk Forskningen innen IMT konsentreres spesielt om satsningsområdene medieteknikk og informasjonssikkerhet. Organisering Høgskolen i Gjøvik har 1600 studenter og 210 ansatte. Høgskolen er lokalisert på Kallerud på Gjøvik og ligger i kort avstand fra sentrum. Høgskolen i Gjøviks visjon er å være det ledende kompetansesenter i innlandet på fagområdene helse, omsorg og teknologi. Høgskolen i Gjøvik (HiG) er en høgskole med god omstillingsevne og stor manøvreringsdyktighet som kan ta signaler fra myndigheter, marked og studenter raskt og effektivt. HiG vil fortsatt konsentrere sine studietilbud og FoU-innsats innenfor fagområdene helse, omsorg og teknologi. Klare mål Høgskolen har klare mål om en vesentlig økning i kompetanseprofil hos vitenskaplig ansatte. Pr. dato har skolen 5 heltids professorer, 3 professor 2 og 26 førstestillinger av i alt 126 vitenskaplige stillinger. Det er etablert incitamentsordninger for kvalifisering til 1.stillinger og lektor/amanuensis, og det forventes at flere i tiden framover vil bli vurdert professorkompetent og kompetent som 1.amanuensis/lektor. Videre har høgskolen satset på et omfattende program for doktorgradsstipendiater. I alt har høgskolen pr. i dag 15 stipendiater som bør kunne bidra til høyere FoU-aktivitet, sterkere forskningsmessig forankring av utdanningstilbudet og en bedre rekrutteringsbase til førstestillinger. En vesentlig del av nye forskningsprosjekter er knyttet opp mot nye utbygde laboratoriefasiliteter i fargelab (Colorlab) og sikkerhetslab (NISlab), og flere nye laboratorier som er under oppbygging på institutt for Informatikk og medieteknikk. Også i tilknytning til de nye klinikklaboratoriene (institutt for sykepleiefag) og elektrolaben (institutt for almennfag) vil skje en økt FoU-innsats i kommende år. Prosjekter ved HiG finansiert av Norges Forskningsråd: Authentication in a health service context. Prosjektleder: Professor Einar Snekkenes. Program: Strategisk høgskoleprogram Tilsatte: En stipendiat siden 1/9-04, Kirsi Helkala Tidsperiode: 1/8-2004-1/8-2007. Økonomi: Budsjett i 2004: 744.000 kr. Budsjett totalt: 4.287.000 kr Multispectral color imaging Prosjektleder: Professor Jon Yngve Hardeberg Program: Strategisk Høgskoleprogram Tilsatte : Stipendiat Jeremie Gerhardt (fra 1/9-03) og Ali Alsam (fra 5/1-04) Tidsramme: 1/2-2003-31/7-2007 Budsjett i 2004: 1.650.000 kr. Totalt budsjett: 5.400.000 kr. Security approaches to personal Authentication Prosjektleder: Professor Einar Snekkenes Program: Strategisk høgskoleprogram Tidsperiode: 1/11-2003-31.12.2006 Budsjett: 2004: 720.000 kr. Totalt: 2.200.000 kr. I 2004 ble det også gitt klarsignal til to andre prosjekt finansiert av NFR: Security Reporting og BAS5 (ett samarbeidsprosjekt hvor HiG er underleverandør til Forsvarets forskningsinstitutt).
6 7 Student i Gjøvik Fakta om Gjøvik: Gjøvik kommune har 27300 innbyggere og er størst i Oppland. Avstanden til Oslo er 12 mil, og Gardermoen ligger en drøy time sør for kommunen. Kommunen ligger på vestsiden av Mjøsa og har et bysentrum i tillegg til bygdene Biri, Snertingdal og Vardal, og er den største i Oppland fylke og er regionsenter for Gjøvikregionen. Regionen består, foruten Gjøvik, av Østre og Vestre Toten og Søndre og Nordre Land, har omlag 70000 innbyggere og utgjør den mest folkerike del av Oppland fylke. Ved siden av et godt læringsmiljø er også et godt studentmiljø viktig for at du skal kunne trives og gjøre det bra på skolen. Vi har lagt alt til rette for at du skal trives her i studietiden din. Fadderordning Første skoledag står over 100 faddere klare til å ta knekken på alt som minner om usikkerhet. Du dras med på bli-kjent-fest, bli-kjent-tur, bli-kjent-med-hig-omvisning, blikjent-med-gjøvik-tur og bliendabedre-kjent-fest. Det er mange grunner til at studentene ved HiG mener at studentmiljøet er unikt fadderprogrammet er en av de viktigste. Studentgrupper HiG har alle mulige studentgrupper: Innebandygruppa, Hockeygruppa «Høy Kølle», Friluftsgruppa, Kristen Idrettskontakt KRIK, Fotogruppa «Zoom», Skigruppa «På Tryne», Basketballgruppa, YESS teater og dansegruppa, Volleyballgruppa, Studenthuset «Huset», Studentavisen «Fiber», Fotballgruppa, Studentradioen m.fl. Les mer på www.gstud.no Studenthuset Det er på «Huset» det skjer, alt av fester og ulike arrangementer. Nissefest, Halloween, Bad taste og Good taste. 70-talls og 80-talls. Nåtids- og fortidsfester. Fotball på storskjerm. Konserter; jazz, pop, rock og viser. Åpent hver dag fra 17 til 24 (i hvert fall). Nyt en iskald øl eller nipp til en glovarm latte. Alt til studentvennlige priser. Byen En av mange fordelene med en akkurat passe stor by som Gjøvik, er at du stort sett befinner deg i gangavstand til alt, enten du skal på skolen eller ned i byen. Om du velger gågata eller kjøpesenteret CC, er shoppingmulighetene store. På kveldstid kan du velge mellom flere utesteder og kafeer i tillegg til Huset når du skal ut og treffe venner. Fjellhallen er Gjøviks storstue med ishockey, svømmehall og klatrevegg. Her arrangeres det også store konserter og kulturarrangementer. Mjøsa byr på flotte bademuligheter sommerstid. Når isen legger seg på vinteren åpner dette for gode forhold for kite- og andre skiaktiviteter. Sport og fritid Enten du liker inne- eller utesport er mulighetene i Gjøvik mange. Byen har flere treningsstudioer og idrettslag på alle nivåer. Fotball, håndball, turn, svømming, tennis, ski, bandy, hockey m.m. Liker du å kjøre ski går det busser til Hafjell hver helg. Kvitfjell og Skeikampen er heller ikke langt unna. Langrennsløyper finner du rett utenfor døra, sammen med masse flott natur. Bo HiG og Gjøvik har suveren kapasitet når det gjelder bomuligheter. Du kan velge det supersosiale livet på en av Studentsamskipnadens 500 hybler og leiligheter. Alle disse boligene har høy standard og internettilgang (inkl. i husleien). Ellers er lokalavisa beste måten om du ønsker å finne en bolig privat. Prisene er generelt hyggeligere enn i en storby du sparer fort et par tusenlapper i måneden. Mer om studentboliger? Sjekk www.sopp.no
8 9 Studier i utlandet Det er kanskje eneste gangen i livet du har muligheten til virkelig å oppleve en annen kultur, et annet språk eller et annet land som noe annet enn en turist. På alle jobbintervjuer blir du spurt om erfaring. Det er litt mer spesielt om du f.eks. kan svare «praksis ved feltsykehus i Namibia» HiG sørger for faglig og administrativ tilrettelegging og kvalitetsikring, noe som forenkler studentenes søknadsprosess og forberedelse. HiG deltar i ut vekslingsprogram (NORPLUS og ERASMUS) som gir mulighet for ekstra stipend. Du får faglige utfordringer og språktrening som du garantert får bruk for senere. Det er ganske spennende å ha en kompis som heter Jiri Srsen som kommer fra Slovakia eller en venninne som heter Sarah Kidman fra New Zealand. Planlegger du å reise ut i høstsemesteret 2007? Husk søknadsfristen 15. februar. Innlandet et ganske lite land. HiG ligger midt i Innlandet. Utlandet verdens desidert største land. HiG har spennende utvekslingsavtaler med en rekke universiteter i utlandet. Ut i verden - med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Såmmå å en bor i væla, så lenge n ser Mjøsa, sies det i Mjøsregionen. Jo visst er det flott i Gjøvik og Lillehammer, men det kan også være spennede å se litt mer av verden i løpet av studietiden. Som student ved HiG eller HiL har du mulighet til å ta en del av studiet ditt i utlandet, gjennom våre avtaler med utenlandske læresteder. Dette er en mulighet du ikke bør gå glipp av! Ikke bare får du lære faget ditt på en annen måte, du får også bedret dine språkkunnskaper og din kulturforståelse - det er ingen grunn til å nøle! Felles internasjonalt kontor HiG/HiL informerer på disse sidene om studieopphold i utlandet for studenter ved de to høgskolene. Her finner du oversikt over utvekslingsavtaler og informasjon om søknadsprosedyrer og utvekslingsprogrammer. Vil du vite mer? Kom gjerne innom internasjonalt kontor! På HiL holder vi til ved Studenttorget på plan 3. På HiG finner du oss ved Studenttorget i bygg G (hjørnekontoret i 1. etasje). Utvekslingsprogrammer De fleste europeiske avtalene er forankret i utvekslingsprogrammer som Nordplus, Erasmus eller Leonardo da Vinci. Velger du å reise gjennom slike avtaler, kan du få ekstra stipend. HiG og HiL har også en rekke bilaterale avtaler med læresteder rundt omkring i verden. Disse avtalene kan deles i to kategorier; exchange og study abroad. Hovedforskjellen er at study abroad ikke gir fritak fra studieavgifter (tuition) ved vertsinstitusjonen. De fleste av avtalene i Australia, USA og Storbritannia er av denne typen. Gjennom noen av avtalene som HiG/HiL har inngått, får studentene en reduksjon på studieavgiften.
10 It- og mediefag En av våre 11 NAVN Lene Jenssveen ALDER 25 STUDIE Informatikk HJEMSTED Lillehammer Det handler om å forstå hverandre det handler om kommunikasjon. Teknikken skal kun være et hjelpemiddel som effektiviserer, forbedrer og underbygger kommunikasjonen. Høgskolen i Gjøvik gir sine studenter innsikt i den tekniske siden av kreativ og grafisk bransje. Prosjekter Høgskolen i Gjøvik skal gi deg en kombinasjon av praktisk og teoretisk forståelse slik at du kan gå rett over i yrkeslivet som praktisk problemløser. Derfor består studiene i stor grad av prosjekter og øvelser i arbeidsgrupper. Høgskolen har et godt samarbeid med lokalt næringsliv som gir muligheten for spennende og reelle prosjektarbeider. Medietekniskelaboratorier Høgskolen i Gjøvik har et av Nord- Europas mest moderne medietekniskelaboratorier for Digitale Nettbaserte Produksjons Systemer (DNPS). Laboratoriene brukes til forskning og undervisning innen digital lydinnspilling, digital videoinn spilling og presenceforskning (menneskers innlevelse og opplevelse ved påvirkning av interaktive og passive medier). Fargelaboratoriet HiG har åpnet et nytt farge - labora torium som er helt unikt innen Skandinavia. Laboratoriet er delt inn i 6 enheter; digitalt fotostudio, opplevelse av farger, multispectral avbildning, re produksjon, bilde kvalitet og fargestyring. Det åpner for spennende forskning og prosjekter innenfor alt som omhandler fargelære. Datalaboratorier HiG bruker store ressurser på å tilby studentene sine oppdatert utstyr. Skolen har flere generelle datalabber og noen mer spesialisert, som f.eks. publiseringslaboratoriet som er utstyrt med nye flotte Macmaskiner. De forskjellige datalabbene er tilgjengelig for studentene 24 timer i døgnet. Hvorfor valgte du dette studiet? Jeg har alltid vært interessert i data, og jeg ville se hva informatikk innebar! Vi har mange av fagene sammen med de som går dataingeniør, men vi har ikke de tunge realfagene. Så for meg som ikke er så begeistret for matte og fysikk, passet dette studiet veldig bra. Hvordan er programmerings-fagene? Programmeringsfagene er jobbefag, det er vanskelig. Men jobber man med de så går det, også er det en veldig bra følelse når man får det til! Hva liker du best med studiet? Vi blir godt skodd for arbeidslivet. Hva er det beste med Gjøvik? Det er bra shoppingmuligheter her! Og for min del så er det kort vei hjem til Lillehammer. Hva vil du jobbe med når du er ferdig? Jeg vil gjerne jobbe med noe innen systemutvikling og databaser, gjerne som prosjektleder i en bedrift. Hvordan er studentmiljøet? Kjempebra! Miljøet er lite, og det er positivt. Man blir kjent med alle!
12 Mediedesign 13 Studielengde: 3 år Studiepoeng: 180 Antall studieplasser: 20 Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptak ved: Samordna opptak Ytterlige opplysninger: Komplett studieplan og emnebeskrivelser for Bachelor i mediedesign finner du under «studier» på HiGs nettsted (www.hig.no). KONTAKTINFO: Studenttorget, tlf: 61 13 54 00 E-post: studenttorget@hig.no www.hig.no Mediedesign er en spennende reise inn i en verden fylt av farger, bilder, kreativitet, kommunikasjon, typografi, design og forskjellige medier. En reise som kanskje ender i et web-, kommunikasjons- eller reklamebyrå, kanskje i en avis eller et forlag, eller et helt annet sted. Bachelor i mediedesign er et genuint designstudium med en estetisk og kommunikativ innretning. Studiet er orientert mot både papirbaserte, elektroniske og andre medier. Målet er å utdanne grafiske designere med en kompetanse som balanserer praktiske ferdigheter med evne til å tenke konseptuelt, kreativt og løsningsorientert. Studiets innhold Studiet vektlegger to områder innen visuell kommunikasjon: Typografi: med fokus på skrift og design av tekstbaserte dokumenter Informasjonsdesign: med fokus på brukervennlighet og interaksjonsproblematikk i komplekse grafiske brukergrensesnitt. Det pedagogiske kan også deles i to kategorier: Essayskriving for effektiv teoriformidling og for å fremme verbale og analytiske ferdigheter. Praktisk designarbeid for utvikling av kommunikasjonsløsninger og formgivning av et bredt spekter av grafiske produkter og grafiske brukergrensesnitt. En studietur til Roma i 3. semester og en studietur til London i 5. semester inngår vanligvis i det faglige opplegget. Det tilbys også innføringskurs i programvareverktøy som Indesign, Photoshop, GoLive og Flash. Obligatoriske emner Typografi, Informasjons- og publiseringsteknologi, Fotografihistorie og bildekommunikasjon, Informasjonsgrafikk, Papir, trykk og ferdiggjøring, Typografihistorie, Ergonomi i digitale medier, Manuskriptredigering og typografi, Designhistorie og designteori, Fargelære, Strategisk design, Mediehistorie og tekstteori, Prosjektledelse, Medierett, Informasjonsarkitektur, Estetikk og fortolkningsteori, multimedieproduksjon, Veifinningssystemer, samt en rekke «emneoverbyggende» prosjekter. Videre studier Utdanningen kvalifi serer til masterstudier i inn- og utland. Jobbmuligheter Fullført studium vil kvalifisere til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert arbeid i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, web og multimedieutviklingsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer, kringkasting, grafiske bedrifter eller andre virksomheter innen privat og offentlig sektor som benytter egen designer eller har designrelevante stillinger. Utdanningen gir imidlertid også bred kompetanse med overføringsverdi i forhold til andre yrkesområder. På sikt er etablering av egen designpraksis en mulighet. Fullført studium bidrar også til kvalifisering for undervisningsstillinger i videre gående skole og innen høgere utdanning.
26 Medieteknikk 27 Studielengde: 2 år Studiepoeng: 120 Antall studieplasser: 20 Opptakskrav: 1. Master i teknologi (sivilingeniør) medieteknikk: fullført og bestått Bachelor i ingeniørfag data, grafisk eller tilsvarende. 2. Master i medieteknikk: fullført og bestått bachelorgrad med minimum 60 studiepoeng i informatikk/data relaterte fag, hvorav minst 10 studiepoeng innen databaser/informasjonsstrukturering. Opptak ved: Høgskolen i Gjøvik KONTAKTINFO: Studenttorget, tlf: 61 13 54 00 E-post: studenttorget@hig.no www.hig.no For bedrifter og organisasjoner er effektiv kommunikasjon med kunder, samarbeidspartnere og myndigheter en nødvendighet for suksess. Denne informasjonsutvekslingen består i stadig større grad av bilder, lyd, trykksaker og hjemmesider på Internett, for det meste i digital form. Med en mastergrad i medieteknikk vil du beherske mange av de teknologiene som digitale medier forutsetter. Du blir dermed en viktig ressurs både for den tradisjonelle medie industrien og for bedrifter og organisasjoner som ønsker å utnytte digitale medier på en fordelaktig måte. Studiets innhold Etter å ha fullført studiet skal du ha kunnskaper og ferdigheter i relevante teknologiske, økonomiske, samfunnsmessige og rettslige aspekter ved medieteknikk. Dette innebærer at studiet gir innsikt og erfaring i bruk av de teknologier og verktøy som benyttes til framstilling, arkivering og distribusjon av informasjon. Studiet gir også innsikt i hvordan man kan produsere digital informasjon for samtidig publisering i ulike mediekanaler (som avis, web, radio, og fjernsyn). Du kan fordype deg innen viktige områder som ergonomi og brukergrensesnitt, multimedia, databaser, videokommunikasjon, fargereproduksjon og publisering i flere kanaler. Studiet gir et teoretisk fundament for å forstå teknologiene som muliggjør digitale medier. I tillegg gir studiet muligheter for å øve opp praktiske ferdigheter i utvikling og bruk av medietekniske løsninger. Til dette har høgskolen nye medie og publiseringslaboratorier der bilder, lyd og video kan tas opp, bearbeides og publiseres. To mastergradstudier Begge studiene vil gi deg spesialkompetanse innen verktøy og metoder for å støtte mellommenneskelig kommunikasjon. 1. Master i teknologi (sivilingeniør) medieteknikk, er et sivilingeniørstudium og forutsetter at du har matematikk- og realfag tilsvarende en bachelorgrad i ingeniørfag. Studiet er en spesialisering innen digitalisering og komprimering av bilde, lyd og video. 2. Master i medieteknikk, gir deg en spesialisering innen teknologier og systemer for parallell publisering av informasjon i avis, radio, fjernsyn og på web. Les mer om studiet www.hig.no/imt/mmt Jobbmuligheter Kreativt arbeid i avis, radio og TV med ansvar for tekniske løsninger Gjennomføring/ledelse av prosjekter for innføring av verktøy og systemer for grafi kk, bilder, lyd og video Utvikling av medietekniske produkter og systemer Systemutvikling og programmering i utviklingsprosjekt for internett Rådgiving vedrørende valg av medietekniske løsninger Undervisning og opplæring i digital medieteknologi Salg og markedsføring av innovative medietekniske produkter Forskning og utvikling Videre studier Studiet kvalifiserer til opptak til doktorgradsstudier (PhD-studier).
32 Helsefag En av våre 33 NAVN Inga Marie Sterud ALDER 24 STUDIE Sykepleie HJEMSTED Gran På få år har helsesektoren og selve helsefaget gjennomgått store endringer. Dagens og fremtidens helsepersonell arbeider mer selvstendig og med økende grad av teknisk avansert utstyr. Det handler om å gi helsehjelp, utføre handlinger som bygger på tilgjengelige kunnskaper og om å kommunisere med mennesker. Karriere Karrieremulighetene innen helsesektoren har hatt en kraftig positiv utvikling. Karrierestigen er åpnere. Det legges mer vekt på lederegenskaper og kommunikasjonsevne. Dette gjenspeiles også i søker massen for studiene. Det er ikke bare ungdommer, men også voksne mennesker som omskolerer seg. Topp utstyr Høgskolen i Gjøvik legger inn store ressurser på å ha det beste av tekniske hjelpemidler. For at studentene skal få så realistisk trening som mulig har vi, som første høgskole i Norden, gått til an skaffelse av menneskesimulatorer. Ved hjelp av laptop, pneumatikk, realistiske lyder og kroppsfunksjoner, kan våre pasientroboter simulere kompliserte sykdomstilfeller med bare et tastetrykk. Undervisningsopplegg Studentene jobber aktivt med oppgaver i arbeidsgrupper. Basisgrupper gjør kullet oversiktlig og lærerne blir mer oppmerksomme på studenter som trenger ekstra støtte. Det blir også lettere å fange opp faglige eller personlige problemer. Studenter som kommer fra andre skoler synes miljøet er spesielt bra og åpent, og de føler de får bedre kontakt med lærerne. Jobbmuligheter Med utdannelse innen helsesektoren har du jobb- og karrieremuligheter over hele verden. Etterspørselen etter arbeidskraft er stor og utfordringene er mange. Helsesektoren har bruk for deg! Hvorfor valgte du dette studiet? Jeg har jobbet på sykehjem siden jeg var 17 år, og det stortrivdes jeg med. Man får en følelse av hva man er best egnet til. Jeg setter stor pris på kontakten og nærheten man får til folk. I tillegg er det et kjempespennende fagfelt som er i stadig utvikling. Hva er det beste med Gjøvik? Jeg liker et miljø der du kan gå på gata og treffe kjentfolk. Man har akkurat det man trenger her. Gjøvik er sentralt, men samtidig på landet. Hva har du studert tidligere? Jeg har studert i to og et halvt år i Australia, der tok jeg utdannelse innen ledelse, helse, miljø og sikkerhet. Jeg vil gjerne jobbe litt opp i systemet i helsevesenet, og har funnet ut at dette kombinert med sykepleierutdanningen er kjempebra. Hva er drømmejobben din? Når jeg er ferdig, så vil jeg begynne på gulvet, gjerne på sykehus. Men etter hvert ønsker jeg meg en jobb innen kreftenheten. Det er tøffe tak, men man får en utrolig kontakt med pasienten og pårørende over lengre tid. Hvordan er studentmiljøet? Tipp topp! Jeg er med i styret i Skigruppa. Der får man en stor sosial omgangskrets. Og jeg tar gjerne en tur på Huset. Hvordan er praksisen i studiet? Praksis er spennende og veldig lærerikt. Her på høgskolen får vi utrolig flotte praksissteder, og det er god oppfølging av praksis veileder og kontaktsykepleiere. Det er faktisk så bra at sykehus i Oslo ønsker å ansette studenter fra Gjøvik på grunn av den praksisen vi har i studiet.
36 Sykepleier 37 Studielengde: 3 år heltid 4 år deltid Studiepoeng: 180 Studieplasser: 150 heltid 40 deltid Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptak ved: Samordna opptak KONTAKTINFO: Studenttorget, tlf: 61 13 54 00 E-post: studenttorget@hig.no www.hig.no En sykepleier arbeider med mennesker i alle aldersgrupper, med ulike former for helsesvikt eller sykdommer. Utfordringene i helse vesenet er mange. Det er bruk for deg! Studiets innhold Bachelor i sykepleie baserer seg i stor grad på praksis. På den ene siden har du praksisperioder på forskjellige institusjoner, på den andre har du teoretisk og praksisrettet undervisning på høgskolen. 1. året har hovedvekt på teorien som danner grunnlaget for lengre praksisperioder i de to neste årene. Teori Den teoretiske og praksisrettede undervisningen foregår på høgskolen og ved bruk av internett. Høgskolen legger opp til motiverende undervisning gjennom problemorientert læring som innebefatter rollespill, gruppe arbeid, diskusjoner, litteratur studier, prosjektarbeid og praksisstudier. Fagområdene kan deles inn i tre: Sykepleievitenskapelig: emner innen etikk, historie og sykepleie teori. Naturvitenskapelig: emner innen anatomi, fysiologi og sykdoms lære. Samfunnsvitenskapelig: emner innen psykologi, helsepolitikk og lov givning. Praksis De to siste årene har stor grad av praksis. Praksisperiodene er fordelt i kommuner og institusjoner over hele Oppland fylke. Det fokuseres på temaene medisin, kirurgi, psykiatri, forebyggende helsearbeid og pleie- og omsorgstjeneste i kommunen. Utøvelse av sykepleieryrket i samarbeid med pasienter, pårørende og behandlingsteamet gir viktige erfaringer. Deltidsutdanning HiG tilbyr høsten 2006 også sykepleierutdanning på deltid. Studiet vil bli tilrettelagt ved hjelp av internett og teorisamlinger på høgskolen. Utdanningen gir god inn føring i faget og i de sammenhenger sykepleie utøves. Studere i utlandet? Erfaring fra utlandet er ikke bare faglig spennende og personlig utviklende. Det gir deg et stort fortrinn når du skal søke jobber. Vi kan tilby et av de mest spennende utvekslingsprogrammene her til lands. Vi har studenter i bl.a. Namibia, Nepal, Nicaragua, Malawi, Australia, USA og i Norden. Videre studier Muligheter for etter- og videreutdanning på høgskole eller universitet opp til master- og doktorgradsnivå i inn- og utland. Jobbmuligheter Sykepleierbehovet er stort og arbeidsmulighetene er utallige, både i offentlig og privat sektor, i inn- og utland. Sykepleiere jobber innen alle felt av helsetjenesten; sykehus, sykehjem, offshore, hjemmesykepleie, fore byggende helsearbeid i offentlig og privat sektor, offentlig og privat legepraksis, bedriftshelsetjeneste, misjonsvirksomhet, hjelp i utviklingsland og innen undervisning.
42 Intervju 43 NAVN Christen Tellefsen ALDER 39 YRKE Sykepleier i luftambulansen, Dombås Du skal prøve litt forskjellig før du finner noe du trives med. Christen begynte som elektronikkingeniør uten at det gav han det «store kicket». Derfor begynte han med profesjonelt friluftsliv som dreier seg om aktiviteter som hundekjøring, skiinstruksjon, rafting, elvepadling, osv. Vel 30 år gammel hadde Christen endelig bestemt seg for «hva han skulle bli når han ble stor». Fra januar 1997 til julen 2000 tok han sykepleierutdanning på Høgskolen i Gjøvik. «Motivet for å ta en sykepleierutdannelse var todelt. Faget var interessant og valg av yrke måtte ikke ha innvirkning på hvor jeg kunne bosette meg». Første beinet innenfor helsevesenet fikk han som ekstravakt på ambulansetjenesten ved Lillehammer sykehus. Etter hvert fikk han tilbud om jobb på hjerteovervåking på Lillehammer. Han ble der i 18 mnd. før det kom et nytt spennende jobbtilbud. Luftambulansen på Dombås trengte folk, Christen var ikke vond å be. «Jeg trives veldig godt i Luftambulansen. Min stilling er definert til redningsmann. Jeg assisterer piloten når vi er i lufta og legen når vi er på bakken. Jeg gir direkte behandling til skadede på større skadesteder og har et spesielt ansvar for redning av pasienter i vanskelig tilgjengelige områder, som f.eks. i fjellet». Med bakgrunn i friluftsliv og sykepleier yrket ble Christen headhuntet til TV-Norges «71o Nord», som medisinsk ansvarlig i 2004. «Jeg fulgte deltagerne hele tiden, gjorde det samme som dem for å kjenne belastningene på kroppen. Det var en fin opplevelse. Vi hadde tre uker med knallvær og en med snø». Januar 2005 reiste han til det katastroferammede tsunami-området i Thailand. Der bisto han med alt fra møter med pårørende til søk etter forsvunnede barn. Om sykepleie sier han: «Utdanningen gir en bra grunnplattform, samtidig som yrket er veldig variert og spennende. Som bildene til høyre illustrerer kan en sykepleierutdanning være innfallsporten til et meget variert yrke dersom man er villig, og har muligheten til å ta sjansen når den byr seg. Det er en myte at sykepleiere er de som haster rundt i sykehuskorridorene og gir de gamle og de syke dagens piller. Det er selvfølgelig også en meget viktig jobb, men ikke alle sykepleiere kommer i slik tjeneste. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. In id ante at sapien tristique semper. Mauris vitae odio. In hac habitasse platea dictumst. Aenean urna diam, ultricies sed, dapibus nec, posuere non, massa. Ut mi. Duis diam enim, convallis ut, vehicula et, malesuada quis, felis. Ut aliquam. Proin bibendum nunc nec orci. Mauris scelerisque massa sed lorem. Nulla erat tortor, sodales in, dapibus eu, ultricies non, magna. Phasellus mattis ligula quis enim. Aenean vitae ipsum. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. orci. Proin convallis. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent.
50 Geomatikk 51 Studielengde: 3 år Studiepoeng: 180 Antall studieplasser: 15 Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ eller realkompetanse. Les mer på side 46. Opptak ved: Samordna opptak KONTAKTINFO: Studenttorget, tlf: 61 13 54 00 E-post: studenttorget@hig.no www.hig.no Synes du det er spennenende med kart, landmåling, GPS, geografi eller informasjonsteknologi, samt veksling mellom uteog innearbeid? Da kan geomatikkutdanning være noe for deg! Nøyaktig posisjonsbestemmelse, kartlegging og intelligente 2D/3D-modeller for planlegging og visualisering er viktig innen store deler av samfunnet. Dette benyttes bl.a. innen offentlige etater, bygg- og anlegg, skips- og fl ynavigasjon, transport og overvåkning av miljø og ressurser. Studiets innhold Geomatikkstudiet kombinerer landmåling og satelittposisjonering med informasjonsteknologi. I løpet av studiet vil du få god fagkompetanse og god generell ITkunnskap med vekt på bruk av ulik fagprogramvare, programmering og databaser. Geomatikk tar for seg behandling av stedfestede data (geodata) ved hjelp av digitale teknikker. Fagfeltet omfatter oppgaver innen: Registrering/måling Behandling/systematisering/ lagring anvendelse/analyse/ forvaltning/presentasjon av stedfestede målinger på land og til havs. Prosjektarbeid er en stor del av studiet der du jobber med konkrete problemstillinger, samt praktiske øvelser i landmåling og bruk av ulik program vare. Tradisjonelle forelesninger er redusert mest mulig. Studiet vil i noen fag også gi deg gode muligheter til å jobbe med nettbaserte metoder i undervisningen, noe som gir fl eksibilitet i forhold til når du studerer. Studiet er spesielt velegnet for de som har stor interesse for data og moderne teknologi. Tredje studieår gir mulighet til spesialisering innen: Eiendomsdata (DEK) Produksjon og forvaltning av geodata Satellittgeodesi, grunnlagsnett Planlegging, areal, ressurs og miljø Stikking på bygg og anlegg. Det tredje studieåret vil i stor grad åpne for individuell tilpasning av studiet, der det i høstsemesteret også er lagt til rette for opphold ved flere andre utdanningsinstitusjoner i innog utland. Videre studier Du er kvalifisert til å starte på master studier i inn- og utland. Jobbmuligheter Etter endt utdanning vil du ha mulighet til utfordrende jobber over hele landet. Fagpersoner innenfordet som vanligvis kalles «kartbransjen» er ansatt i offentlig virksomhet (Statens kartverk, Statens vegvesen, kommuner, forsvaret og jordskifteverket) eller hos programvareleverandører, entreprenører, private kart og oppmålingsfirmaer, konsulentfirmaer, oljeselskaper og elverk. Andelen ansatte i privat sektor er økende, blant annet på grunn av endringer i lovverket i forhold til kart- og delingsforretninger. Les mer om studiet: http://www.hig.no/geomatikk