Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse 53

52 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse 53 Mål for trinn 2 53 2.1 Førerkort og trafikkopplæring 54 2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 60 2.3 Ansvar, offentlige reaksjoner og plikter 73 2.4 Menneskets kapasitet og trafikkens krav 84 2.5 2.9 Grunnleggende kjøretekniske ferdigheter 97 2.10 Sikkerhetskontroll av bilen 102 Oppgaver trinn 2 105 Selvvurdering trinn 2 107 2.11 Veiledningstimen 109

Mål for trinn 2 53 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøyog kjørekompetanse Mål for trinn 2 Etter å ha gjennomført trinn 2 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av trafikal opplæring i trinn 3 ha kunnskap om regler for førerkort og trafikkopplæring ha kunnskap om bilens oppbygning med tanke på sikkerhet og miljø ha kunnskap om eiers og brukers ansvar for kjøretøyets stand og bruk og om økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved trafikkuhell ha kunnskap om menneskets kapasitet og trafikkens krav kunne gjøre deg klar for kjøring kunne sette i gang og stanse i variert terreng kunne gire, styre, akselerere og bremse i variert terreng kunne rygge, vende og parkere kunne beherske grunnleggende kjøretøybehandling i områder med liten trafikk kunne utføre sikkerhetskontroll av bilen

54 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Øvingskjøring i enkelt miljø 2.1 Førerkort og trafikkopplæring I trafikken møter du hele tiden nye oppgaver som må løses. Du må tolke forskjellige trafikksituasjoner og vurdere hvilken handling som er riktig. Det krever også at du kan leve deg inn i andres situasjon og ha tilstrekkelig selvkontroll til å handle i tråd med dine egne vurderinger. Du skal kunne samarbeide med og ta hensyn til andre trafikanter. Grunnleggende regler for kjøring i trafikk Dette temaet er behandlet grundig i Trafikalt grunnkurs, trinn 1.2 Grunnleggende forståelse for trafikk Oversikt over opplæringen klasse B Hovedmålet for opplæringen til førerkort klasse B er at du skal skaffe deg den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Dette betyr at du skal kunne kjøre på en måte som er trafikksikker, gir god samhandling, fører til god trafikkavvikling og tar hensyn til helse, miljø og andres behov, og at du følger gjeldende lover og regler. For at du skal nå disse målene, må du lære deg å mestre bilen rent teknisk. Men det er også svært viktig at du lærer deg trafikkreglene og opparbeider deg forståelse for trafikken. Husk at det ikke er nok å vite hva et trafikkskilt betyr. Du må også forstå hvorfor skiltet er plassert der det er.

2.1 Førerkort og trafikkopplæring 55 Obligatorisk opplæring og vurdering En del av opplæringen til førerkort klasse B er obligatorisk. Ved obligatorisk oppmøte må du ha vært til stede for å få kurset godkjent. Den obligatoriske opplæringen alene er vanligvis ikke nok til å ta førerkort klasse B. Du må i tillegg drive med tilstrekkelig øving gjennom opplæring ved trafikkskole og annen øvingskjøring. Å kunne både teori og kjøreferdigheter er viktig Ved utgangen av trinn 2 og 3 skal du sammen med trafikklæreren vurdere nivået ditt. Dette gjennomføres som en veiledningstime som inneholder både praktisk kjøring og en samtale. Veiledningstimene er obligatoriske og må gjennomføres selv om du har valgt privat opplæring. Du og læreren skal sammen vurdere om målene for hvert enkelt trinn er nådd. Vurderingen skal føre til en veiledning til deg om hva du har lært, og hva du bør konsentrere deg om videre i opplæringen. Samtidig skal veiledningen bidra til at du utvikler selvinnsikt og evne til å vurdere dine egne sterke og svake sider. Obligatoriske timer: Trinn 1, trafikalt grunnkurs Trinn 2, veiledningstime Trinn 3, veiledningstime Trinn 3, obligatorisk sikkerhetskurs på bane Trinn 4, obligatorisk sikkerhetskurs på veg Sum obligatoriske timer 17 timer 1 time 1 time 4 timer 13 timer 36 timer

56 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Risikoforståelse og selvvurdering Med risiko menes at du skal være klar over at faren for ulykker er størst de første seks månedene etter at du har fått førerkortet. Vær klar over begrensningene dine da har du bedre forutsetninger for å lykkes. Mange av oss tror vi er bedre enn gjennomsnittsføreren! Med selvvurdering menes at du skal kunne vurdere din egen atferd i trafikken og kjøringen din opp mot risiko og andre trafikanter slik at du kjører etter trafikkens grunnregler. Førerkort klasse B Med førerkort klasse B kan du kjøre personbil, varebil og tre- eller firehjuls moped. Minstealderen for å ha førerkort klasse B er 18 år. Førerkort klasse B gjelder for motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen Det gjelder også for vogntog som består av motorvogn klasse B (varebil, personbil) og tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg vogntog som består av motorvogn klasse B når tilhengerens tillatte totalvekt er over 750 kg dersom vogntogets tillatte totalvekt ikke overstiger 3500 kg og tilhengeren har en tillatt totalvekt som ikke overstiger trekkvognens egenvekt, eller den maksimalvekten som er angitt for tilhengeren i vognkortet dersom denne er lavere tre- og firehjuls motorsykkel (vektbegrensning på tilhenger) firehjuls moped I tillegg har du i Norge rett til å kjøre tilhenger til tre- eller firehjuls motorsykkel slagvolum må være over 125 cm 3 tillatt totalvekt for tilhengeren kan ikke være mer enn 750 kg motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet beltebil og beltemotorsykkel med eller uten tilhengerslede tohjuls moped

2.1 Førerkort og trafikkopplæring 57 Førerkort klasse BE Du må ha førerkort klasse BE for å trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg når vogntogets tillatte totalvekt overstiger 3500 kg. Tilhengeren må ikke veie mer enn den maksimalvekten som er angitt for tilhengeren i bilens vognkort. I tillegg har du i Norge rett til å kjøre traktor og motorredskap med tillatt totalvekt ikke over 25 tonn og med konstruktiv hastighet 1 ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger Før du kan kjøre opp med tilhenger, må du ha førerkort klasse B og ha gjennomført et 2 timers lastsikringskurs. Ved utvidelse til klasse BE er det også obligatorisk veiledning etter trinn 2 og 3. For denne klassen avlegges bare praktisk førerprøve. Førerkortklasser Se fullstendig oversikt i Trinn 1. Vilkår for å få førerkort klasse B Krav til helse, førlighet og alder Når det gjelder krav til helse og førlighet, aldersgrense for førerkort, gyldighetstid for førerkort, særbestemmelser o.l., viser vi til førerkortforskriften. Sperrefrist I visse tilfeller kan politiet utsette muligheten til å øvingskjøre og å avlegge førerprøven. Det kalles å sette sperrefrist. Dersom du har kjørt uten førerkort, er sperrefristen minst seks måneder. Blir du dømt for rusmisbruk, kan du få en sperrefrist på opptil to år. Kjører du uten førerkort og forårsaker en større skade, får du minst ett års sperrefrist. Mistanke om straffbare forhold kan gi inntil tre måneders sperrefrist. I sperrefristperioden har du ikke lov til å drive øvingskjøring uten særlig tillatelse fra politiet. Vilkår for å kunne øvingskjøre klasse B Du må være fylt 16 år før du kan begynne å øvingskjøre for førerkort klasse B, og du må ha fullført trafikalt grunnkurs. Læreren eller ledsageren din blir regnet som fører av bilen. Dere har begge plikt til å opptre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt under øvingskjøring og ikke være til fare eller unødvendig ulempe for andre trafikanter. 1 Konstruktiv hastighet er den hastigheten som produsenten har konstruert og fått godkjent traktoren for.

58 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Er du over 25 år, kan du øvingskjøre og starte opplæring ved trafikkskole uten å ha trafikalt grunnkurs, men må under øvingskjøringen dokumentere med akseptabel legitimasjon med bilde at du er over 25 år. Før praktisk førerprøve må førstehjelp og mørkekjøring være gjennomført. De obligatoriske delene av øvingskjøringen må du gjøre hos en trafikkskole. Utenom det er det opp til deg å kombinere opplæringen på trafikkskole med privat mengdetrening. Obligatorisk øvingskjøring må du gjøre hos en trafikkskole. Bilen du bruker til privat øvingskjøring, skal være merket med rød L. Tenk over: Hvordan kan bilføreropplæringen gjennomføres som et samspill mellom trafikkskole, ledsagere og deg? Hva må du gjøre for å få et godt utbytte av privat øvingskjøring? Hvis du øvingskjører ulovlig og det skjer et uhell, kan både du og ledsageren din bli gjort økonomisk ansvarlig for skadene. Dessuten kan politiet sette sperrefrist. Unngå kjøring i sterk trafikk hvis det kan hindre trafikken unødig. Velg øvingsområder som passer ferdighetsnivået ditt. Du bør øvingskjøre mye for å få mengdetrening. Statistikker viser at det kan redusere ulykkesrisikoen blant unge førere når de øvingskjører mye før førerprøven. Det er viktig at du og ledsageren snakker sammen om øvingen på forhånd og planlegger kjøringen. Da kan dere også unngå diskusjoner med sinne og irritasjon. Se Trinn 1 for mer detaljert informasjon.

2.1 Førerkort og trafikkopplæring 59 Ledsagerveiledningen Det er laget en egen veiledning for den som skal være ledsageren din. Her er det mange nyttige tips for øvingskjøringen. Du finner heftet på fag.nkiforlaget.no. Tenk over: Hvilke utfordringer er det både for deg og ledsageren å øvingskjøre med familie og venner? Førerprøven Du kan legge inn søknad om førerrett på Internett se www.vegvesen.no. Du går opp til førerprøven på trafikkstasjonen. Førerprøven består av en teoretisk og en praktisk prøve. Du avlegger prøvene for at myndighetene skal kunne vurdere om du har nådd de målene som er satt for å få førerkort. På teoriprøven skal du svare på flervalgsspørsmål. Du skal krysse av på de riktige svaralternativene og ha 85 % av dem riktige for å bestå. Prøven er skriftlig og tas på en datamaskin. Har du lese- eller skrivevansker, kan du avlegge muntlig prøve. Dette må du ta opp med trafikkskolen eller trafikkstasjonen i god tid før du skal avlegge prøven. Du kan gå opp til ny teoretisk prøve tidligst to uker etter sist avlagte prøve. Teoriprøven må være bestått før du kan ta den praktiske prøven. Under den praktiske prøven blir du testet i kjøring og sikkerhetskontroll med en sensor («eksamensdommer») fra trafikkstasjonen ved siden av deg. Totalt er den praktiske prøven på 75 minutter. Hvis du ikke består den praktiske prøven, kan du tidligst ta ny prøve etter fire uker. Visste du at de som stryker på førerprøven, må vente minst to uker før de kan framstille seg til ny prøve?

60 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Utstedelse av midlertidig førerbevis Utstedelse av førerkort Trafikkstasjonen utsteder et midlertidig førerbevis med én måneds gyldighet. Du må alltid ha med førerbeviset ved kjøring og du må ha legitimasjon med bilde. Midlertidig førerbevis gjelder bare for kjøring i Norge. Førerkortet blir sendt til den adressen du har oppgitt. To års prøvetid Vanligvis blir førerkortet for personbil utstedt for livstid. De to første årene er det imidlertid på «prøve». Mister du førerkortet i prøveperioden på grunn av overtredelser i trafikken, må du avlegge ny førerprøve. Det blir da også en ny prøveperiode på to år. Tenk over: Hva gjør meg til en god bilfører? Hva forventer jeg av andre trafikanter? 2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø Hvordan bilen er bygd opp, og hva slags sikkerhetssystemer den har, har betydning for antall trafikkuhell og skadde og drepte i trafikken. Etter hvert som bilen blir brukt, blir eldre og slitt, vil tilsyn og reparasjoner avgjøre om det er trygt å kjøre med den i trafikken. For å kunne kontrollere bilen er det nyttig å vite noe om hvordan den er konstruert.

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 61 Bilens konstruksjon Passive og aktive sikkerhetssystemer Passive sikkerhetssystemer Med et passivt sikkerhetssystem menes hvordan bilen er konstruert, utformet og utstyrt for å beskytte fører, passasjerer og andre trafikanter om en ulykke skulle skje. Bilprodusentene er spesielt opptatt av å lage bilen slik at karosseriet opptar mest mulig av de kreftene som blir utløst ved en kollisjon. Eksempler på passive sikkerhetsdetaljer er avstivet kupé, der motor- og bagasjerom fungerer som deformasjonssoner som fanger opp krefter som oppstår ved kollisjon, sikkerhetsbelter og kollisjonsputer. Sikkerhetsbelter med automatiske beltestrammere

62 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Aktive sikkerhetssystemer Med aktive sikkerhetssystemer menes utstyr som avlaster og hjelper bilføreren i gitte situasjoner. Det kan være en alarm som minner en på å bruke sikkerhetsbeltet, automatisk tenning av kjørelys, regnsensor osv. Moderne biler har flere avanserte systemer som støtter føreren og til dels overtar kjøringen dersom føreren er i ferd med å kollidere eller tape kontrollen. Figurene nedenfor viser noen eksempler på aktive sikkerhetsdetaljer. Adaptive lys som tilpasser lyskjeglen etter kjørefart og vegforhold Alkolås som hindrer en alkoholpåvirket fører i å starte bilen GPS navigasjonshjelp som informerer føreren om videre kjørerute

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 63 Automatisk fartsholder som hjelper deg med å holde jevn hastighet Automatisk fartstilpasning som regulerer hastigheten i forhold til kjøretøyet foran ESP antiskrens som hindrer bilen i å skrense Driver alert - innbygd teknologi som registrerer og gir varsel dersom kjøremåten tyder på at føreren er sliten og uoppmerksom Parkeringsassistent fra de helt enkle som varsler hvor nær du er hindringer, til svært avanserte som tar kontroll over bilen og manøvrerer bilen på plass for deg

64 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Forsvarlig og forskriftsmessig stand Bruker og eier har ansvar for at bilen er i trafikksikker stand Både bruker og eier plikter å forvisse seg om at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, ved at en tar kontroller både før og under kjøringen. Forsvarlig stand = bilen og eventuell last må ikke være trafikkfarlig, verken for dem som ferdes i bilen, eller for dem som er utenfor bilen. Forskriftsmessig stand = bilen skal oppfylle alle kravene i kjøretøyforskriftene. Det er ikke tillatt å bruke bilen hvis den ikke er i forsvarlig stand. Det er aldri forsvarlig å kjøre bil hvis muligheten til å bremse, styre eller informere andre er begrenset. Oppdager du at en hovedlyspære (nærlys/fjernlys) ikke virker, er bilen ikke i forskriftsmessig stand. Er det høylys dag og kjørelysene virker når du skal kjøre, og det ikke er noen tunnel på vegen, så er bilen i forsvarlig stand for kjøringen. Du kan fortsette til et reparasjonssted. Finner du feil og mangler på bilen, må du få dem reparert og utbedret så snart som mulig. Da kan du slippe den utrivelige overraskelsen det er å bli stående med en ubrukelig bil ute i trafikken. Reparasjonene blir heller ikke unødvendig kostbare. Krav til bremsene Bilen skal ha to forskjellige bremsesystemer: fotbrems (driftsbrems) og parkeringsbrems. De skal fungere uavhengig av hverandre. Bremsene skal kunne stanse bilen på en sikker, hurtig og effektiv måte uansett bilens hastighet eller belastningstilstand. Bremseanlegget skal være delt i to eller flere kretser. Bremseanlegget skal virke på alle hjul. Bremseanlegget skal gi full bremsevirkning ved første gangs betjening av bremsepedalen eller bremsespaken. Hjul på samme aksel skal ha lik bremsevirkning. Både fotbrems og parkeringsbrems skal kunne betjenes fra førerplassen. Bremsen skal ha en vandringsreserve slik at bremsevirkningen er sikret. Du skal oppnå full bremsevirkning før pedalen går i gulvet. På biler der slitasje påvirker pedalvandringen (trommelbremser), skal du oppnå full bremsevirkning før pedalen tilbakelegger mer enn 2/3 av full vandring. Parkeringsbremsen skal kunne brukes i hastigheter opp til 20 km/t uten at den tar skade.

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 65 Krav til styringen Bilen skal være slik at du kan styre den på en lett og sikker måte. Styringen skal være selvopprettende, og det skal være likt rattutslag til begge sider. Dødgangen («slarken») i styringen skal være mindre enn 2 cm. Krav til hjul dekk og felg Hjulet består av dekk og felg. Skal du ha full nytte av styre- og bremseegenskapene til bilen, må det være god kontakt mellom hjulene og vegen. Det er svært viktig at du kjører på riktige og gode dekk. Dekkene skal alltid være slik at de passer til kjøreforholdene og gir tilstrekkelig veggrep. Dekk kan være bygd opp på ulike måter, og det er derfor ikke lov å ha dekk med ulike egenskaper på samme aksel. Du skal helst ikke bruke forskjellige dekk på forhjulene og bakhjulene heller. Bilen må ikke brukes uten at den har dekk som sikrer nødvendig veggrep. Hjulene skal være i balanse. Hjultype og dimensjon må ikke endres slik at bilens styre- eller bremseegenskaper blir svekket. Dekkene skal være godkjent for den hastigheten som bilen er konstruert for. Sommerdekkenes mønsterdybde skal være minst 1,6 mm. Vinterdekkenes mønsterdybde skal være minst 3 mm. Dekkene skal ha det lufttrykket som er bestemt av bil- eller dekkprodusenten. Dekkene må ikke ha hull, skår, sprekker, brudd eller andre skader. Opplysninger om dekktype og dekkdimensjon finner du i vognkortet. Informasjonen på dekket skal stemme med opplysningene i vognkortet. Opplysninger om bilens aksler, dekk og felger finner du i Rad 12 i vognkortet.

66 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Hvordan kan du se at dette er et vinterdekk i samsvar med punkt 12 i vognkortet (se forrige figur)? Vinterdekk Om vinteren bør bilen ha vinterdekk. Vinterdekk er merket med M & S (Mud & Snow). Du kan få vinterdekk med og uten pigger. Forbudsperioden for bruk av piggdekk Nord-Norge: Fra og med 1. mai til og med 15. oktober Sør-Norge: Fra og med første mandag etter andre påskedag til og med 31. oktober Piggdekk sliter ned asfalt og lager mye støv og støy. Myndighetene har innført regler som begrenser bruken av piggdekk. I forbudsperioden kan du likevel kjøre med piggdekk i strøk der kjøreforholdene krever det. Du kan også gjøre det på veg til eller fra et slikt strøk. I de største byene er det en avgift for å kjøre med piggdekk. Vinterdekk uten pigger er i de aller fleste tilfellene et fullverdig og miljøvennlig alternativ til piggdekk. Desto flere som kjører piggfritt, jo renere blir lufta.

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 67 Vannplaning Når du kjører på våt veg, er det viktig at det er minst mulig vann mellom vegen og dekkene. Da blir veggrepet best. Rillene i dekkene skal lede vannet bort. De fungerer altså som en vannpumpe. Faren for vannplaning er størst på slett asfalt i regnvær. Blir «pumpekapasiteten» til dekkene for liten, samler det seg vann foran dem. Vannet presser da hjulene opp. Resultatet blir at hele bilen flyter på et tynt lag av vann. Det kaller vi vannplaning. Ved vannplaning er det vanskelig å styre eller bremse før hjulene bryter vannfilmen og får kontakt med vegbanen igjen. Krav til lys lykter og reflekser I dagslys er det påbudt å kjøre med nærlys eller kjørelys. På biler der lyktene blir tent automatisk når du starter motoren, må du slå på hovedlysene med bryteren (hendelen) når du kjører i mørket. Last kan påvirke lyktenes stilling Er bilen tungt lastet bak, risikerer du å blende trafikanter som kommer imot deg. Du kan raskt kontrollere om du blender andre på denne måten: Parker bilen på en plan veg. Tenn nærlyset. Sett deg på huk ca. 10 m fra bilen med øynene i høyde med lyktene. Er lyktene riktig innstilt, blir du ikke blendet. På noen biler kan du justere lyktene fra førerplassen. Husk å stille lyktene tilbake når bilen får normal last igjen. Reflekser Refleksene foran på bilen skal være hvite. Bak skal de være røde. For at du skal kunne skille mellom tilhengere og andre kjøretøy, er refleksene bak på tilhengere trekantede og røde. Bilen må ikke ha andre lykter eller reflekser enn de som er påbudt eller tillatt.

68 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Daglig tilsyn og kontroll Du må foreta en kontroll av bilen før du begynner å kjøre. Den daglige kontrollen bør minst omfatte at alle lyspærer virker, og at lykteglassene er rene om hjulene er uten skader at kontroll-, alarm- og varsellamper for airbag, antiskrens, antispinn, bremser, lading, oljetrykk, nær- og fjernlys og nødblinker virker at du har tilstrekkelig sikt gjennom rutene om bremser og styring er i orden Du bruker lys for å se og bli sett. Sørg for å holde alle lyktene rene for smuss og is. Når den daglige kontrollen er innarbeidet, vil du ikke bruke mer enn ca. to minutter på dette. Det kan være vel investert tid. Det er ditt ansvar at bilen til enhver tid er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Slurv ikke med sikkerhetskontrollen!

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 69 Miljøbelastninger Bilmotoren er en forbrenningsmotor som omformer drivstoff (bensin, diesel eller gass) til bevegelsesenergi. Denne energien blir overført via koplingen til girkassa. Fra girkassa blir bevegelsen overført via differensialen til drivhjulene. De aller fleste biler drives med bensin eller diesel, det vil si at de bruker ikke-fornybar energi og gir miljøskadelige eksosutslipp. Hybridbiler er biler med både elektrisk motor og forbrenningsmotor. Miljøgevinsten ligger i muligheten for å ta vare på energi som blir «til overs» under kjøringen. Såkalte nullutslippsbiler, som elbiler og hydrogendrevne biler, regnes som de mest miljøvennlige. Når du kjører og bruker gasspedalen tapper du batteriet, se bilde, og hver gang du bremser eller slipper gasspedalen, tilføres batteriet ny energi.

70 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Biodrivstoff Nesten alle biler som er produsert etter år 2000, kan benytte biodrivstoff. Biodrivstoff kan være bensin, diesel eller gass som er utvunnet fra fornybare ressurser. Forbrenning av biodrivstoff bidrar ikke til økt CO 2 -utslipp. Men selv om balansen i CO 2 -regnskapet opprettholdes, vil bruk av bil likevel alltid forurense. Her kan du fylle biodrivstoff Bioetanol kan brukes av bensinbiler med tilpasset drivstoffsystem. Bioetanol utvinnes av planter med mye sukker, cellulose eller stivelse. Biodiesel kan brukes av dieselbiler med tilpasset drivstoffsystem. Biodiesel utvinnes av planter og dyrefett. I Norge utvinnes biodiesel av oljer fra fisk, frityrsteking og slakteriavfall. Miljøbevisst og økonomisk kjøring Miljøbevisst vedlikehold av bilen Driftstilstanden til motoren har betydning for ressursutnyttelsen og miljøet. Bilen skal ikke unødig utvikle skadelig eller sjenerende gass, røyk eller støy. Alle kan gjøre sitt for å redusere miljøproblemene og ta hensyn til folks helse og miljøet ved å redusere miljøproblemene. Det gjør du ved å oppsøke verksted for å justere motoren slik at forbrenningen blir så god og fullstendig som mulig tette eventuelle lekkasjer fra motoren og drivverket bruke motorvarmer ta av skiboks og skistativ når de ikke er i bruk, for å redusere luftmotstanden sørge for at hjulene har liten rullemotstand. Rullemotstanden påvirkes av dekkenes tilstand og dekktype. Lavt lufttrykk øker rullemotstanden, og vinterdekk har større rullemotstand enn sommerdekk.

2.2 Bilens oppbygning sikkerhet og miljø 71 Skjema for miljøkontroll Kontrolltype Kontrolldel Kontrollmetode Konsekvens Miljøkontroll Eksos Se etter synlig blå eller Feil utbedres snarest grå røyk Støy Hør om bilen er unødig Feil utbedres snarest støyende Oljelekkasje Se om det er oljeflekker under bilen eller oljesøl i motorrommet. Mål oljenivået på motoren Ved lekkasje må feil utbedres snarest. Ved lavt nivå bør du etterfylle olje før du kjører Miljøbevisst bruk av bil Hver enkelt bilfører kan bidra positivt gjennom å bruke bilen minst mulig. Ved å benytte kollektiv transport, ved å kjøre flere sammen eller ved å organisere familiens transport effektivt kan vi alle bidra til å redusere ulempene. La bilen stå når du ikke trenger å bruke den. Parker bilen og ta toget Miljøbevisst og økonomisk kjøreteknikk Når du kjører, bør du ta hensyn til at motoren bruker minst drivstoff når du kjører med varm motor på høyt gir. Forbruket blir unødig stort ved småturer og om du kjører ujevnt med stadige akselerasjoner og ofte bremsing.

72 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Miljøbevisst kjøreteknikk betyr penger spart fordi drivstoff er dyrt. I tillegg bidrar redusert forbruk av drivstoff til at jordas oljereserver utnyttes mer effektivt og varer lenger å skåne folks helse og miljøet gjennom redusert global og lokal forurensning Kjør slik: Kjør jevnt, mykt og i tråd med føre-var-prinsippet, slik at du kommer fram til gangfelt etter at fotgjengerne har krysset kjørefeltet kommer fram til lyskryss idet lyset skifter til grønt kommer fram til vegkryss og rundkjøringer etter at de du skal vike for, har passert holder nok avstand til å utnytte «trekkspilleffekten» hvis de som kjører foran deg, kjører ujevnt Øk hastigheten raskt til ønsket fart. Hopp over gir, unngå brå akselerasjoner og høye turtall. Komforten øker, du sparer drivstoff, og kjøringen støyer mindre. Utnytt girene riktig og hold turtallet lavt

2.3 Ansvar, offentlige reaksjoner og plikter 73 2.3 Ansvar, offentlige reaksjoner og plikter Ansvar for kjøretøyets stand og bruk, økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved trafikkuhell Bilfører og bileier har et stort ansvar. Du må sette deg inn i de mange pliktene du har som bilens fører eller eier. Samfunnet har laget regler for å eie og bruke bil for å skape orden og sikkerhet i trafikken. Hvem har ansvaret for at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand? Førers og eiers ansvar Du må være skikket til å kjøre ved å være rusfri, frisk og opplagt. Du må ikke bruke bilen uten at den er registrert, har lovlige kjennemerker og vognkort er utstedt. Du må ha betalt årsavgiften. Du må ikke låne bort bilen til personer uten førerkort eller til personer som er påvirket av alkohol, narkotika eller medisiner som gjør vedkommende uskikket til å kjøre.

74 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Du plikter å stanse for tollkontroll. Her kan du passere om du ikke har noe å fortolle. Du har opplysnings- og framvisningsplikt for politiet og Statens vegvesen (trafikkstasjonen). Denne plikten gjelder både eieren og brukeren av kjøretøyet. Eventuelle mangler skal utbedres straks. Du plikter også å stanse for tollkontroll. Periodisk kjøretøykontroll (PKK) Periodisk kjøretøykontroll skal foretas første gang i det fjerde kalenderåret etter første gangs registrering av bilen. Deretter skal bilen til kontroll annethvert år. Hensikten med kontrollen er å gi en tryggere og mer miljøvennlig bilpark. Det er ditt ansvar å sørge for at bilen din er EU-kontrollert i tide. Bilen kan framstilles til kontroll inntil fire måneder før kontrollmåneden, slik at kontrollfristen utgjør fem måneder. Kontrollen kan gjøres på et verksted som er godkjent av Statens vegvesen. Hvis bilen ikke blir godkjent, må du sørge for å få den reparert og testet på nytt. Ellers blir bilen avskiltet. Et godkjent verksted

2.3 Ansvar, offentlige reaksjoner og plikter 75 Registrering og eierforhold Vegtrafikkloven gir følgende bestemmelser om registrering: Motorvogner skal registreres. For å få motorvognen registrert må du legge fram trafikkforsikring. Når bilen skifter eier, skal både tidligere og ny eier innen tre dager sende skriftlig felles melding til Statens vegvesen. Det gamle vognkortet leveres inn og nytt utstedes. Eier av motorvogn skal innen tre dager gi melding til Statens vegvesen hvis han eller hun skifter adresse. Bruk av bil med og uten tilhenger Med førerkort klasse B kan du kjøre bil med tillatt totalvekt på høyst 3500 kg og maksimalt 8 passasjerplasser (se oversikt i tema 2.1.) Du kan også kjøre vogntog (bil med tilhenger): Vogntog inntil 4 250 kg. Med bil som veier inntil 3 500 kg, kan du trekke tilhenger med totalvekt inntil 750 kg. Vogntog inntil 3 500 kg. Dersom tilhengeren har tillatt totalvekt over 750 kg, kan ikke vogntogets samlede tillatte totalvekt overstige 3 500 kg. Tilhengerens tillatte totalvekt skal være mindre enn bilens egenvekt, og tilhengerens totalvekt skal være mindre enn maksimalvekten som er angitt i bilens vognkort. Med førerkort klasse BE kan du trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg selv om vogntogets tillatte totalvekt overstiger 3500 kg. Noen tips til deg som skal kjøre bil med tilhenger Monter ekstra speil dersom tilhengeren er bredere enn bilen. Maksimal hastighet for vogntog med bremser er 80 km/t. Maksimal hastighet for vogntog med tilhenger uten bremser og aktuell totalvekt over 300 kg er 60 km/t. Bilens kjøreegenskaper endres når du kjører med tilhenger. Er vogntoget lengre enn 12,40 m, bør du sjekke om det er tillatt å kjøre på den aktuelle vegstrekningen. Hva må du som fører passe på i denne situasjonen?

76 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Tenk over: Hvilke regler gjelder for kjøring med tilhenger (vogntog)? Hvis du har førerkort klasse B, kan du da trekke tilhenger med tillatt totalvekt som overstiger trekkbilens totalvekt? Tauing av kjøretøy Hva må førerne i disse to bilene passe på ved tauing? Før du ber om eller tilbyr tauing, bør du slå opp i instruksjonsboka for den aktuelle bilen. For biler med automatisk girkasse kan det være angitt hva du skal gjøre, og hvor fort og langt dere kan taue bilen. Før tauingen begynner, må førerne avtale hvordan dere skal kommunisere med hverandre under slepet. Videre bør dere avtale hvor dere skal kjøre og hvor fort, og hvordan dere skal signalisere at noe er galt, osv. Noen tips for den som skal slepe eller slepes Bruk godkjent og merket slepetau eller slepestang. Slepetauet må være langt nok til at du ikke kjører inn i bilen foran når den bremser eller stopper kort nok til at andre trafikanter oppfatter at det er tau mellom bilene Fest slepetauet eller staget slik det er vist i instruksjonsboka. Motoren på den bilen som blir slept, bør gå for å gi hjelpekraft til bremsing og styring. Hvis det ikke er mulig, må farten tilpasses de svekkede bremseog styringsegenskapene til bilen som blir slept.