Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 2009

Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 9 Trygve Hesthagen, Jøren-Ola Ousdal og Randi Saksgård

Hesthagen, T., Ousdal, J.-O. & Saksgård, R.. Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 9. -. 24 s. Trondheim, april RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder: Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Aleksander Andersen NØKKELORD - Mandalsvassdraget, Åseral kommune, Vest-Agder - aure - vassdragsregulering - etterundersøkelser KEY WORDS brown trout, stockings, natural recruitment, hydro power production Foto på framsida fra Store Kvernevatn: Av Jøren-Ola Ousdal NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: 73 8 14 Telefaks: 73 8 14 1 NINA Oslo Gaustadalléen 21 349 Oslo Telefon: 73 8 14 Telefaks: 22 6 4 24 NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 4 Telefaks: 77 75 4 1 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 8 14 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2

Sammendrag Hesthagen, T., Ousdal, J.-O. & Saksgård, R.. Fiskebiologiske undersøkelser i tre regulerte og én reguleringspåvirket innsjø i Mandalsvassdraget høsten 9. -. 24 s. Aurebestandene i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget har i løpet av de siste årene vært økende pga bedret vannkvalitet. Dette har ført til økt naturlig rekruttering og høyere overlevelse hos utsatt fisk. Sjøl om utsettingsmengdene i flere innsjøer nå kan reduseres, er likevel både reguleringsinngrep og vannkvalitet fortsatt begrensende for rekrutteringen hos aure i flere lokaliteter. Denne rapporten viser resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene som ble gjennomført i tre reguleringsmagasin høsten 9; i Store Kvernevatn, Langevatn-magasinet og Ørevatn (Øre). I tillegg ble Ljoslandsvatn, som er påvirket av reguleringene lengre opp, også undersøkt. I 3/4 ble det gjennomført tilsvarende undersøkelser i de samme lokalitetene, bortsett fra i Ljoslandsvatn. I Store Kvernevatn ble det fram til og med 5 bare satt ut bekkerøye. I de fire siste årene har utsettingene kun omfattet énsomrig aure, med 3, individ pr. år. I Langevatn har utsettingene vært redusert noe i de siste årene. I 4 og 5 var de årlige utsettingene henholdsvis 2, og 3, aureunger, mot 1,5 individ i seinere år. I Ørevatn ble det fram til og med 5 satt ut 5, individ pr. år. I Ljoslandsvatn har det etter år ikke vært satt ut fisk. Her ble det etablert en ny aurebestand ved utsettinger i løpet av 199-tallet. Settefisken i alle innsjøene har vært merket ved å klippe vekk fettfinnen. Innsjøene i øvre deler av Mandalsvassdraget ligger i et svært forsuringsutsatt område. Tilløpsbekker (2 stk) til Store Kvernevatn er fortsatt noe sure, med ph og labilt aluminium (LAl) på henholdsvis 5,12/5,13 og 23/28 µg/l. Dette er den giftige fraksjonen av aluminium. I sjølve magasinet er vannkvaliteten noe bedre med ph 5,34 og 7 µg/l LAl. Av tilløpene til Langevatn, er den fra Langestølstjern surest, med ph 5,2. De tilhørende Sandvatn og Roddeivsvatn hadde noe bedre vannkvalitet, med ph 5,-5,4 og -33 µg/l LAl. Sjølve magasinet hadde en tilsvarende vannkvalitet, med ph 5,32 og µg/l LAl. Ljoslandsvatn har relativt god vannkvalitet på innløpet med ph 5,47 og 29 µg/l LAl. Utløpet hadde en noe lavere ph (5,), mens LAl var som på innløpet (34 µg/l). Innløpet til Ørevatn hadde en noe bedre vannkvalitet enn utløpet fra Ljoslandsvatn, med ph 5,33 og 25 µg/l LAl. De to bekkene som kommer ned i sørvest er derimot surere, med ph 4,89/5,2 og 42/44 µg/l LAl. Utløpet av Ørevatn hadde ph 5,52, og dette skyldes at innløpet fra nord er påvirket av kalkingen ved Smeland. Det ble prøvefisket med samme antall Nordiske bunngarn i de aktuelle innsjøene både i 3/4 og 9. Høsten 3 hadde Store Kvernevatn nesten ikke aure, idet utbyttet var ett individ. I tillegg ble det fanget 14 bekkerøyer. I 9 var fangsten 93 aurer, eller 14,8 individ pr. m 2 garnareal (Cpue). Det betyr at Store Kvernevatn nå har en middels tett aurebestand. I Langevatn-magasinet har aurebestanden også økt sterk i de siste årene, med Cpue i 3 og 9 på henholdsvis 4,8 og 12, individ. Ljoslandsvatn hadde en noe tettere aurebestand, med Cpue på 14,8 individ. Denne innsjøen har tidligere ikke vært prøvefisket. Også aurebestanden i Ørevatn har økt, med Cpue i 4 og 9 på henholdsvis 14,6 og 19,2 individ. Denne aurebestanden må følgelig karakteriseres som relativt tett. Det var store forskjeller mellom de enkelte bestandene mht andelen utsatt fisk. I Store Kvernevatn var minst 98 % av fisken i prøvefiskefangsten i 9 utsatt. Magasinet er trolig uten naturlig rekruttering, og det må derfor settes ut fisk for å opprettholde en aurebestand. Beskatningen er trolig relativt lav, og det anbefales derfor å redusere de årlige utsettingene fra 3, til 2, énsomrige individ. I Langevatn har andelen utsatt fisk gått ned fra 56 % i 3, til 44 % i 9. Auren vokser også dårligere enn tidligere. Dette har trolig sammenheng med bestandsøkningen i seinere år. Det er derfor foreslått å redusere utsettingene fra 1,5 til 1, énsomrige individ pr. år. Ørevatn har en tett aurebestand, og det har vært en nedgang andelen merket fisk i seinere år, fra 23 % i 4 til 19 % i 9. Siste utsetting her var i 5, slik at settefisken i fangstene fra 9 kun var representert i aldersgruppene 4+. I Ørevatn er det ikke lenger behov for utsettinger. For å bedre kvaliteten og størrelsen på fisken i denne innsjøen, bør heller beskatningen økes. I Ljoslandsvatn er den naturlige rekrutteringen tilstrekkelig til å opprettholde en middels tett bestand. 3

Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag for Agder Energi Produksjon (AEP). Feltarbeidet ble foretatt av Karttjenester as ved Jøren-Ola Ousdal og Ivar Aarstad. Leidulf Fløystad (NINA) har aldersbestemt fisken. NINA takker med dette AEP for oppdraget. Trondheim april Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, email: trygve.hesthagen@nina.no. 4

Innhold Sammendrag... 3 Forord... 4 Innhold... 5 1 Innledning... 6 2 Områdebeskrivelse... 8 2.1 Beliggenhet og reguleringer... 8 2.2 Utsettinger... 9 3 Metoder og Materiale... 3.1 Garnfiske... 3.2 Fiske med elektrisk fiskeapparat... 3.3 Prøvetaking av fisk fra garnfangstene... 3.4 Dyreplankton og mageanalyser... 11 3.5 Vannprøver... 11 4 Resultater... 12 4.1 Vannkvalitet... 12 4.2 Dyreplanktonsamfunn og mageanalyser... 13 4.3 Fangstutbytte ved prøvefiske i 3/4 og 9... 14 4.4 Andel utsatt fisk... 16 4.5 Aldersfordeling og bestandsstruktur... 16 4.6 Vekst... 18 4.7 Kondisjon... 21 4.8 Kjønnsmodning... 21 4.9 Elfiske i tilløpsbekker... 22 5 Diskusjon... 23 6 Litteratur... 24 5

1 Innledning Arealmessig er rundt en tredjedel av alle norske innsjøer regulert til kraftformål (Hesthagen mfl. ). I disse reguleringsmagasinene er aure ofte eneste fiskeart. En innsjø-regulering fører i varierende grad til at næringsgrunnlaget blir redusert fordi strandnære områder tørrlegges. Aurens rekruttering blir også svekket, først og fremst fordi utløpselva blir tørrlagt. Rekrutteringen i tilløpsbekker kan også falle bort, enten pga oversvømmelse eller fordi nedtappingen hindrer eller vanskeliggjør adkomsten for gytefisk. Tap av gytemuligheter ved en regulering blir i mange tilfeller kompensert ved utsettinger (Hesthagen mfl. ). Imidlertid må utsettingene tilpasses næringsproduksjonen. Det er derfor viktig at bestandsstatus og naturlig rekruttering blir undersøkt før man vurderer behovet for utsettinger. Ljoslandsvatnet. Foto: Jøren-Ola Ousdal. I forsuringsområder blir fiskebestander ytterligere skadet, fordi det påvirker både næringsgrunnlag og rekruttering. På Sørlandet har forsuringen utryddet et stort antall fiskebestander (Sevaldrud & Muniz 198, Hesthagen mfl. 1999, Hesthagen & Østborg 8). Dette omfatter også auren i mange regulerte innsjøer, som oftest var eneste fiskeart (Gunnerød mfl. 1981). På 198-tallet ble det gitt pålegg om utsetting av bekkerøye for mange av disse lokalitetene (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette skyldtes at arten er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Dunson & Martin 1973, Grande mfl. 1978). Direktoratet for naturforvaltning har nå bestemt at det ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye, med virkning fra 6. Dette skyldes at bekkerøya er en fremmed art, og at den kan føre til uheldige effekter på stedegne fiskebestander. Utsettingspåleggene i regulerte vatn omfatter altså nå bare vanlig aure, og det har vært usikkert om den ville klare seg i de mest forsuringsutsatte områdene på Sørlandet. I de siste årene har imidlertid vannkvalitet i mange forsuringsrammede deler av Sør-Norge blitt bedre (Skjelkvåle mfl. 1a, 1b, 5). En undersøkelse i Juvatn-magasinet i Mandalsvassdraget i 8 viste at aure utsatt etter 5 har hatt en tilfredsstillende overlevelse og vekst (Hesthagen & Haugland 9). Følgelig synes ikke vannkvaliteten 6

lenger å være til hinder for en viss overlevelse og produksjon hos fisk aure i sjølve reguleringsmagasinet. Vannkvaliteten i tilløpselvene er imidlertid fortsatt for dårlig mht naturlig reproduksjon hos aure. Denne rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i tre reguleringsmagasin i Mandalsvassdraget høsten 9; Store Kvernevatn, Langevatn-magasinet og Ørevatn (Øre). I tillegg ble Ljoslandsvatn også undersøkt. Denne innsjøen er påvirket av reguleringer lengre oppe i vassdraget. I alle de tre omtalte reguleringsmagasinene ble det også gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i 3/4 (Hesthagen 3, 5). I Store Kvernevatn var fangsten én aure og 14 bekkerøyer. Magasinet hadde tidligere et utsettingspålegg på 1, énsomrige bekkerøyer. I Langevatn ble det hvert år fram til og med 1 satt ut 2, tosomrig aure. I 3 hadde magasinet en tynn aurebestand, og det ble påvist begynnende naturlig rekruttering. Ørevatn hadde allerede i 4 en relativt god aurebestand. Her var det fram til og med 5 et årlig utsettingspålegg på 5, énsomrige aure. Ljoslandsvatn har tidligere ikke vært prøvefiske med garn. Det foreligger heller ingen utsettingspålegg for denne innsjøen. 7

2 Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet og reguleringer Alle de fire undersøkte innsjøene ligger i Åseral kommune i nordøstlige deler av Mandalsvassdraget. Nedbørfeltet er på 224 km 2, og innsjøene er lokalisert i bjørkeregionen mellom 26-771 m o.h. Det ble gitt tillatelse til regulering av Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet ved kgl. res. av 11.desember 195. Store Kvernevatn fikk en reguleringshøyde på 25,8 m. Langevatn-magasinet består av innsjøene Langevatn, Sandvatn, Roddeivsvatn og Langestølstjern, med en reguleringshøyde på 16, m (HRV). Vatn fra Langevatn-magasinet og Store Kvernevatn blir ført i tunnel til Nåvatn og videre til Skjerkavatn (Skjerkamagasinet). Herfra blir vatnet ført i tunnel til Skjerka Kraftverk ved Ørevatn, og videre i tunnel til Håverstad Kraftverk ved Mandalselva (figur 1). Reguleringen av Ørevatn er på bare 3,1 m. Ljoslandsvatn ligger nedstrøms Store Kvernevatn og Langevatn, og er indirekte påvirket av disse reguleringene pga redusert vanngjennomstrømning. Figur 1. Lokalisering av de undersøkte magasinene i Mandalsvassdraget, med overføringstunneler. 8

Tabell 1. Noen geografiske og fysiske data for de innsjøene som ble undersøkt i Mandalsvassdraget høsten 9. Store Kvernevatn Langevatn-magasinet Ljoslands-vatn Ørevatn Kartblad 1412-IV 1412-I 1412-I 1412-II Vatn_Løpenr 1163 1164 1162 1158 Magasin_Nr 6 7-4 Vassdrags_Nr 22.FB 22.G3 22.F5 22.E1 HRV (m) 771, 683,6 5, 259,2 LRV (m) 745,2 667,6-256,1 Reguleringshøyde (m) 25,8 16, - 3,1 Areal ved HRV (ha),28 7,98 14,31 4 2.2 Utsettinger I Store Kvernevatn kom utsettingene av aure i gang i 6, og i de fire siste årene er det satt ut 3, énsomrig settefisk (tabell 2). I Langevatn har utsettingene vært trappet ned i de siste årene. I 4 og 5 ble det satt ut henholdsvis fra 2, og 3, individ, mens det ikke ble satt ut fisk i 6. I siste treårsperiode ble det satt ut 1,5 individ pr. år. I Ljoslandsvatn har det ikke vært fiskeutsettinger etter år. Her ble det etablert en ny aurebestand vha utsettinger på 199-talet (Hesthagen 3). I Ørevatn ble det satt ut fisk fram til og med 5, med 5, individ pr. år. Settefisken som benyttes i de regulerte innsjøene i Mandalsvassdraget er produsert ved anlegget på Finså. Fisken er avkom av Sandvasstammen, som er lokalisert nedstrøms Juvatn. På innløpet til denne innsjøen har det siden 2 vært fanget stamfisk med ruse og elektrisk fiskeapparat. I Sandvatn har det vært forsterkningsutsettinger, og gytemodne individ av utsatt fisk (som ble fettfinneklippet) har ikke vært benyttet som stamfisk. Gytefisk fra Sandvatn ble transportert til Finså klekkeri for stryking. I 6, 7 og 8 var gjennomsnittlig lengde±sd hos settefisken henholdsvis 64±3, 67±4 og 65±3 mm (Hesthagen & Haugland 9). All settefisk som benyttes i innsjøer i Mandalsvassdraget har vært merket ved at fettfinnen er fjernet. Tabell 2. Antall énsomrig settefisk av aure utsatt i de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget i perioden 4-9. Fisken er produsert ved anlegget ved Finså, Marnadal. Lokalitet 4 5 6 7 8 9 Store Kvernevatn 3, 3, 3, 3, Langevatn 2, 3, 1,5 1,5 1,5 Ljoslandsvatn Ørevatn 5, 5, 9

3 Metoder og Materiale 3.1 Garnfiske Det ble prøvefisket med samme antall bunngarn av typen Nordiske oversiktsgarn i de aktuelle innsjøene både i 3/4 og 9 (tabell 3). Hvert garn er m langt og 1,5 m dypt, og dekker følgelig et areal på 45 m 2. Hvert garn er delt inn i 12 segmenter med disse maskeviddene: 5., 6.3, 8.,., 12.5, 15.5, 19.5, 24., 29., 35., 43. og 55. mm (Appelberg mfl. 1995). Det innebærer at på hvert garn er hver maskevidde representert med et areal på 2,5 m x 1,5 m (3,75 m 2 ). Det ble fisket med mellom 12-29 bunngarn fordelt på 5-8 stasjoner. I alle de tre innsjøene ble det satt garn på dypene -3, 3-6, 6-12 m, samt på 12- m dyp i Langvatn-magasinet. Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. m 2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske (Cpue). Tabell 3. Antall stasjoner opprettet ved prøvefiske med bunngarn i de aktuelle innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 3/4 og 9, med totalt antall garn benyttet fordelt på ulike dyp. Ljoslandsvatn har tidligere ikke vært prøvefisket. Lokalitet Antall stasjoner Antall garn totalt Antall garn på -3 m dyp Antall garn på 3-6 m dyp Antall garn på 6-12 m dyp Antall garn på12- m dyp Fangst i 3/4 og 9 Store Kvernevatn 7 16 7 7 2 1-93 Langevatn 8 29 8 8 8 5 63-156 Ljoslandsvatn 5 12 5 5 2-8 Ørevatn 6 14 6 6 2 92-121 3.2 Fiske med elektrisk fiskeapparat Det ble fisket med et bærbart elektrisk fiskeapparat av typen Paulsen i ulike tilløpsbekker. Hver lokalitet ble avfisket én gang. All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm, og ut fra lengdefordelingen ble det skilt mellom énsomrige og eldre individ. Fordi det ble fanget få fisk, ble tetthetene beregnet ved å anta en fangstsannsynlighet (p) på,5 etter én omgangs elfiske. 3.3 Prøvetaking av fisk fra garnfangstene For all garnfanget fisk ble det registrert lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og modningsgrad. Det ble tatt skjellprøver til aldersbestemmelse, samt øresteiner (otolitter) fra et utvalg individ. I Store Kvernevatn og Ljoslandsvatn aldersbestemte vi all fisk som ble tatt ved prøvefiske (jfr. tabell 3). I Langevatn og Ørevatn ble bare et utvalg fisk aldersbestemt, henholdsvis 92 og 89 individ. Ved denne utvelgelsen ble materiale fra ett enkelt garn aldri splittet. Lengdeveksten hos aure ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Tilbakeberegnet vekst ved en gitt alder (L a ), ble gjort vha følgende formel: L a = L f /S r *S d der L f er lengden ved fangst, S r skjellradius og S d avstanden fra sentrum i skjellet til årring d. Ved prøvetakingen ble det registrert om fisken manglet fettfinne og dermed var utsatt. Det ble også notert om fisken hadde andre ytre tegn på oppdrett, som slitte eller deformerte rygg-, hale- eller brystfinner. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene i forbindelse med aldersanalysen. Villfisk har ofte et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn individ produsert i anlegg.

3.4 Dyreplankton og mageanalyser Prøvene av planktoniske krepsdyr ble tatt fra -15 m dyp og opp til overflaten, vha planktonhåv på cm i diameter, og med maskevidde på 9 µm. Det ble tatt to prøver i hver lokalitet. Resultatene er framstilt som antall individ pr. liter, basert på gjennomsnitt fra de to prøvene. Fra hver innsjø ble det tatt mageprøver av individ, og prøvene ble seinere analysert på lab og sortert til hovedgrupper. Resultatene er framstilt som volumprosent forekomst (V-%) av ulike grupper. 3.5 Vannprøver Det ble tatt vannprøver fra ymse tilløpsbekker og i sjølve magasinene nær utløpet. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av syre-nøytraliserende kapasitet (ANC), som er summen av base kationer (BC=Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke syrers anioner (SAA=SO 4 + NO 3 + Cl). Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen (LAl). Prøvene ble analysert på Trondheim kommune sitt vannkjemiske laboratorium. 11

4 Resultater 4.1 Vannkvalitet Innsjøene i øvre deler av Mandalsvassdraget ligger i et svært forsuringsutsatt område, der vannkvaliteten fortsatt er dårlig. Innholdet av næringssalter er svært lavt, med bare,9-,6 mg Ca/l (tabell 4) De to innløpsbekkene i nord og vest til Store Kvernevatn har omtrent samme ph med 5,12/5,13 og innhold av labilt giftig aluminium (LAl), med henholdsvis 23 og 28 µg/l. Bekken i vest er ikke egnet som gytebekk. Prøven tatt ved dammen av Store Kvernevatn viste noe bedre vannkvalitet, med ph 5,34 og 7 µg/l LAl. Blant tilløpsbekkene til Langevatn-magsinet er den fra Langestølstjern surest, med ph 5,2. Innløpene fra Sandvatn og Roddeivsvatn hadde noe høyere ph-verdier, med henholdsvis 5, og 5,4. Her var innholdet av LAl henholdsvis og 33 µg/l. Vannkvaliteten ved dammen av magasinet var omtrent den samme som i innløpselvene. For Ljoslandsvatn er vannkvaliteten på utløpet noe dårligere enn på innløpet, med ph på henholdsvis 5, og 5,47. Innholdet av LAl er imidlertid omtrent det samme, med 29 og 34 µg/l. Hovedstrengen ned til Ørevatn er relativt sur, med ph 5,33 og 25 µg/l LAl. De to bekkene i sørvest er derimot betydelig surere, med ph på henholdsvis 4,89 og 5,2. De har også det høyest målte innholdet av LAl av de undersøkte lokalitetene, med 42 og 44 µg/l. Vannkvaliteten i utløpet av Ørevatn er derimot noe bedre, med ph 5,52, alkalitet 11 µekv/l og 19 µg/l LAl. Dette skyldes at innløpet fra nord er påvirket av kalkingen ved Smeland (Hesthagen 5). Siktedypet i Store Kvernevatn, Langevatn, Ljoslandsvatn og Ørevatn ble målt til henholdsvis., 5.5, 3.5 og 4. m. Tabell 4. Noen vannkjemiske data fra de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. Um-Al tilsvarer labilt Al. Lokalitet Turb Farge mgpt/l Kond ms/cm ph Alk µekv/l Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l K mg/l S. Kvernevatn Bekk Nord,53 28,8 5,12,9,5,56,1,42 S. Kvernevatn Bekk Vest,31 2,9 5,13,8,7,68,4,51 S. Kvernevatn dam,44 4 1, 5,34 1,17,,8,6,63 Langevatn inn Langstølstj.,67 5 1, 5,2,22,9,65,4,54 Langevatn inn Sandvatn,57 24,9 5, 2,19,9,74,4,6 Langevatn inn Roddeivsv.,47 15,9 5,4 3,24,9,71,5,63 Langevatn dam 1,7 22,9 5,32 4,24,9,73,8,6 Ljoslandsv. inn Langev.,57 85 1,4 5,47 17,92,14 1,17,7 1,41 Ljoslandsv. Utløp,71 73 1,2 5, 2,51,13,79,,84 Ørevatn Innløp,9 6 1,2 5,33 8,6,14 1,,12 1,14 Ørevatn Bekk 1 1, 43 1,4 4,89,31,14 1,1,5,87 Ørevatn Bekk 2 1, 43 1,4 5,2,35,13 1,15,5,9 Ørevatn Utløp,8 41 1,1 5,52 11,54,12,91,9,93 Lokalitet Cl mg/l NO3 µgn/l Si mg/l Tot-Al µg/l Tm-Al µg/l Om-Al µg/l Um-Al S. Kvernevatn Bekk Nord,71 7,26 131 72 44 28 59 4, 4 S. Kvernevatn Bekk Vest 1,1 9,12 47 31 8 23 16 2,4-5 S. Kvernevatn Dam 1,21 1,33 71 38 31 7 33 1,6-2 Langevt innl Langestølstj.,84 16,23 146 9 57 33 56 6,8 11 Langevatn innl. Sandvatn,95 32,3 131 68 37 31 63 3,6 8 Langevatn innl.roddeivsv. 1,1 35,28 74 43 22 21 31 2,6 7 Langevatn Dam,97 35,33 127 51 31 76 6,9 11 Ljoslandsv. innl Langev.,96 7,97 253 119 9 29 134 9,9 53 Ljoslandsv. Utløp 1,3 36,45 193 1 76 34 83 8,2 24 Ørevatn Innløp 1,18 22,35 214 2 77 25 112 7,4 29 Ørevatn Bekk 1 1,69 92,33 172 5 61 44 67 5,7 Ørevatn bekk 2 1,67 87,33 184 4 62 42 8 5,6 7 Ørevatn utløp 1,25 74,51 157 74 55 19 83 5,2 19 µg/l Pk-Al µ/l TOC mgc/l SO4 mg/l ANC 12

4.2 Dyreplanktonsamfunn og mageanalyser Det var store forskjeller i sammensetningen av dyreplanktonsamfunnene i de enkelte innsjøer (tabell 5). I Ljoslandsvatn var det er klar dominans av vannloppen (Cladocera) Bosmina longispina, med 67 individ pr. liter. Blant vannloppene var Diaphanasoma brachyurum subdominat art. Blant copepoder (hoppekreps) var Calonoida vanligst. I Langevatn var mengden dyreplankton langt mindre, med Holopedium gibberum og B. longispina som de to vanligste vannloppene. Forekomsten av copepoder var liten. Store Kvernevatn har et artsfattig dyreplanktonsamfunn, tetthetene av de enkelte artene var lave. Blant vannloppene ble det bare funnet to arter; H. gibberum som den vanligste, samt ubetydelige mengder B. longispina. I Ørevatn var derimot situasjonen motsatt, med en dominans av B. longispina. Som i Ljoslandsvatn ble det også her funnet en del D. brachyurum. Hoppekrepssamfunnet var svært artsfattig, med Cyclopoide copepoder som vanligst. Tabell 5. Antall individ av planktoniske krepsdyr pr. liter fordelt på Cladocera (vannlopper) og Copepoda (hoppekreps) i Ljoslandsvatn, Langevatn, Store Kvernevatn og Ørevatn i august 9. Antallet er basert på gjennomsnitt fra to prøver i hver lokalitet. + betyr at antallet er mindre enn,1 individ pr. liter. Ljoslandsvatn Langevatn S. Kvernevatn Ørevatn Cladocera Diaphanasoma brachyurum 21, 14,3 Holopedium gibberum,3 16,5 15,3,1 Bosmina longispina 66,8 12,1,6 34,3 Chydorus sp.,1 Polyphemus pediculus + Bythotrephes longimanus,1 + + Copepoda Eudiaptomus gracilis 1,3,3,3 Mixodiaptomus lacinatus 5,6 Heterocope saliens,3,1,8,2 Calonoida copepoder 27,1 4,5 8,4 1, Cyclops scutifer,5,3,3,3 Megacyclops sp.,2 Cyclopoide copepoder 2,7 1,2 + 6,3 13

I Store Kvernevatn utgjorde larver og pupper av fjærmygg hele 85 V-% av mageinnholdet (figur 2). Det resterende av dietten fordelte seg på dyreplankton (Bythotrephes longimanus), overflateinsekter og diverse bunndyrlarver. Auren i Langevatn hadde også spist mest larver og pupper av fjærmygg, som utgjorde 68 V-% av mageinnholdet. Her var diverse arter dyreplankton nest viktigste næringsemne, med 17 V-%, etterfulgt av overflateinsekter (15 V-%). I dietten hos auren i Ljoslandsvatn var diverse bunndyr de viktigste næringsdyrene, med totalt 4 V- %. Denne gruppen fordelte seg med % vårfluelarver, % muslinger, 5 % vannbiller/larver og 5 % vannbiller/adult. Videre utgjorde overflateinsekter en stor gruppe, med 35 V-%. Dernest fulgte fjærmygglarver og myggpupper med 15 V-%. I Ørevatn var overflateinsekter viktigste næringsgruppe for aure, idet de utgjorde 6 V-%. Her var diverse bunndyr subdominant gruppe med 28 V-%, mens myggpupper utgjorde det meste av den resterende dietten ( V-%). Linsekreps ble også så vidt registrert i dietten (2 V-%). Figur 2. Næringsvalg hos aure i de undersøkte innsjøene høsten 9, vist som volumprosent (V- %). 4.3 Fangstutbytte ved prøvefiske i 3/4 og 9 Høsten 3 fantes det nesten ikke aure Store Kvernevatn, med et utbytte på bare ett individ (figur 3). I tillegg ble det fanget 14 bekkerøyer. Høsten 9 ga prøvefiske 93 aurer, tilsvarende 14,8 individ pr. m 2 garnareal pr. natt (Cpue). Det betyr at Store Kvernevatn nå har en middels tett aurebestand. I Langevatn-magasinet har det også vært en sterk bestandsøkning i løpet av de siste årene. Høsten 3 hadde dette magasinet en tynn aurebestand, med Cpue på bare 4,8 individ. I 9 var utbyttet over dobbelt så høyt, med 12, fisk pr. m 2 garnareal. Dette tilsvarer en bestand som er noe under middels tett. Ljoslandsvatn har også en god aurebestand, idet prøvefiske ga et utbytte på Cpue=14,8 individ. Innsjøen har tidligere ikke vært prøvefisket. Også for Ørevatn tyder prøvefiske på en bestandsøkning i de siste årene, med Cpue i 4 og 9 på henholdsvis 14,6 og 19,2 individ. Aurebestanden i Ørevatn må nå karakteriseres som relativt tett. Utbyttet på bunngarn i alle de undersøkte innsjøene avtar med økende dyp (figur 4). I Store Kvernevatn var Cpue på -3, 3-6 og 6-12 m dyp henholdsvis 16,5, 11,4 og 5,6 individ. Derimot var ikke reduksjonen i utbytte med økende dyp så klar i Langevatn. I både Ljoslandsvatn og Ørevatn var 14

Cpue Cpue Cpue Cpue utbytte på -3 m dyp 3-4 ganger høyere enn på 6-12 m dyp. Ørevatn var innsjøen med høyest tetthet av fisk på gruntområdene (-3 m), med et gjennomsnitt på 27,8 individ (Cpue). Figur 3. Fangstutbyttet av aure på bunngarn i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget i 3/4 og 9, vist som antall individ fanget pr. m 2 garnareal (CPUE). Ljoslandsvatn ble ikke prøvefisket i 3/4. Store Kvernevatn Langevatn Ljoslandsvatn Ørevatn -3 3-6 6-12 12- Dyp (m) Figur 4. Fangstutbyttet av aure på ulike dyp av de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. 15

4.4 Andel utsatt fisk Det var store forskjeller mellom de enkelte bestandene mht andelen utsatt fisk (figur 5). I Store Kvernevatn ble 91 av 93 fisk dokumentert som utsatt på grunnlag av manglende fettfinne, dvs 98 %. Det er usikkert om de to individene som ikke var merket, var naturlig produsert. Ut fra skjellmønsteret kan de godt være settefisk. I Langevatn-magasinet har det i perioden 3 og 9 vært en nedgang i andelen utsatt fisk. Ved den første undersøkelsen var denne andelen 56 %, mens den i 9 var redusert til 44 %. Den samme nedgangen ble også funnet i Ørevatn mellom 4 og 9, med andeler utsatt fisk på henholdsvis 23 og 19 %. Her var siste utsetting i 5, så settefisk var kun representert i aldersgruppene 4+. Figur 5. Andelen utsatt aure i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget i 3/4 og 9. 4.5 Aldersfordeling og bestandsstruktur Aure fra Store Kvernevatn omfattet fisk fra alle de fire siste utsettinger, dvs fra 6 til 9 (figur 6). I tillegg ble det tatt ett individ på ni år. De fire yngste aldersgruppene, dvs fra + til 3+, utgjorde en relativt lik andel av fangsten, med -29 %. Innslaget av yngel (+) var uvanlig stort, idet de utgjorde nærmere 23 % av fangsten. Hos auren i Langevatn var ni aldersgrupper representert, fra + til 8+. To-åringene dominerte (,4 %), og deretter avtok antallet i hver årsklasse med økende alder. Rekrutteringen i form av antall yngel og ettåringer var relativt lav, med en total andel på bare 11 %. Aurebestanden i Ljoslandsvatn hadde en noe usymmetrisk aldersfordeling. Forekomsten av 2+, 3+ og 4+ var god, mens andelen yngre og eldre individ var relativt lav. Auren i Ørevatn hadde en liknende aldersstruktur, men her var 3-åringene sterkt underrepresentert. I Langevatn har det i seinere år vært en økende andel yngre og mindre fisk. I 3 og 9 var gjennomsnittlig lengde ± Sd og innslag av fisk under 24 cm henholdsvis 24±73 og 4±58 mm, og 34 og 72 % (figur 7). I Ørevatn har bestandsstrukturen hos aure i liten grad endret seg i seinere år. Her var gjennomsnittlig lengde i 4 noe lavere enn i 9, med henholdsvis 179±37 og 199±48 mm. 16

Prosent Prosent Prosent Prosent 35 25 15 5 35 25 15 5 Store Kvernevatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Langevatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 25 15 5 35 25 15 5 Ljoslandsvatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Ørevatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alder Figur 6. Aldersfordeling hos aure i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. 17

Prosent Prosent Prosent Prosent 15 Store Kvernvatn 3 9 5 6 8 12 14 16 18 22 24 26 28 32 34 36 38 15 Langevatn 3 9 5 6 8 12 14 16 18 22 24 26 28 32 34 36 38 15 Ljoslandsvatn 3 9 5 6 8 12 14 16 18 22 24 26 28 32 34 36 38 Ørevatn 15 4 9 5 6 8 12 14 16 18 22 24 26 28 32 34 36 38 Fiskelengde (cm) Figur 7. Lengdefordeling hos aure i de undersøkte innsjøene i 3/4 og 9. I Store Kvernevatn ble det fanget kun ett individ i 3, mens det i Ljoslandsvatn ikke har vært foretatt prøvefiske tidligere. 4.6 Vekst Tilbakeregnet lengdevekst viser at den utsatte auren i Store Kvernevatn har best vekst av fisken i de fire undersøkte innsjøene, med ei lengde på 82 mm etter første leveår (figur 8). I de to påfølgende årene var veksten også god, med henholdsvis 58 og 66 med mer. Etter 3. leveår var lengden 6 mm. Aure i Langevatn hadde en noe dårligere vekst, med en lengdeøkning på 54-64 mm i de fire første årene. Til sammenligning var lengda etter 3. leveår på 177 mm. Auren i Ljoslandsvatn vokste bra i de tre første leveårene, med en lengdeøkning på 51-62 mm og oppnådd lengde på 17 mm. I 4. leveår var tilveksten redusert til 33 mm, og i 5. og 6. år var den bare henholdsvis 18 og 12 mm. Auren i Ørevatn hadde også en god tilvekst i de tre første årene, med 59-67 mm og totallengde på 185 mm. Hos eldre individ var det en klar vekstreduksjon. 18

Tilbakebergnet vekst (mm) Tilvekst (mm) Tilbakeberegnet vekst (mm) Tilvekst (mm) Tilbakebergnet vekst (mm) Tilvekst (mm) Tilbakebergnet vekst (mm) Tilvekst (mm) 35 25 15 5 35 25 15 5 35 25 15 5 35 25 15 5 Store Kvernevatn Langevatn Ljoslandsvatn Ørevatn L1 L2 L3 L4 L5 L6 Alder 9 8 7 6 5 4 9 8 7 6 5 5 4-9 8 7 6 5 5 4-9 8 7 6 5 4 Store Kvernevatn Langevatn Ljoslandsvatn Ørevatn 1 2 3 4 5 6 Alder Figur 8. Tilbakeberegnet lengde (venstre) og tilvekst (høyre) hos aure i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. 19

Lengde (mm) Lengde (mm) Empirisk (observert) lengde ved gitt alder i 3/4 og 9 er vist i figur 9. Det er altså ingen tendens til avtakende vekst med økende alder hos auren i Store Kvernevatn. Treåringene hadde ei gjennomsnittlig lengde på 235±29 mm. I tillegg til settefisken med en alder på ett til tre år, ble det også fanget ett eldre individ (9+). Vekstutviklingen hos eldre individ kan derfor ikke vurderes. Auren i Langevatn vokser noe dårlige enn det som var tilfelle i 3. Forskjellen er imidlertid ikke betydelig, og veksten stagnerer ikke før hos individ på 7+. Auren i Ljoslandsvatn har en klar vekstreduksjon og tendens til stagnasjon blant individ eldre enn fire år. I Ørevatn har ikke auren noe dårligere vekst i dag enn i 4, til tross for at det har vært en bestandsøkning (jfr. figur 3). Det skjer en klar vekstreduksjon hos fem/seksåringer, men hos eldre individ øker tilveksten. 4 Store Kvernvatn 4 Langevatn 35 25 35 25 3 9 15 9 15 5 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 4 35 25 15 5 Ljoslandsvatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alder 9 4 35 25 15 5 Ørevatn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Figur 9. Observert lengde ved ulike alder hos auren i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget i 9, med sammenlikning av resultatene fra 3/4 for Langevatn og Ørevatn. Alder 4 9

Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktor 4.7 Kondisjon Aure fra Store Kvernevatn hadde høsten 9 en god kondisjon, med en gjennomsnittlig K-faktor ±Sd på 1,5±,9. Det var en svak tendens til økende kondisjon med økende lengde (figur ). Auren i Langevatn hadde høsten 3 meget gode vekstforhold, med en gjennomsnittlig K-faktor på 1,15±,15. Den økte med økende fiskestørrelse, og relativt mange individ over 25 cm hadde verdier på 1,2-1,4. Fram til 9 har vekstforholdene hos auren i magasinet blitt dårligere pga av en økende bestandstørrelse, og gjennomsnittlig K-faktor var nå,94±,. Det er også en tydelig reduksjon i K-faktoren med økende fiskelengde, og enkelte individ hadde verdier under,8. Hos auren i Ljoslandsvatn må kondisjonen vurderes som tilfredsstillende, med et gjennomsnitt på,99±,9. Her er det ingen sammenheng mellom fiskestørrelse og K-faktor. I likhet med i Langevatn, har K-faktoren hos auren i Ørevatn også avtatt i seinere år. Høsten 4 var den middels god med en gjennomsnittlig verdi på 1,5±,, mens den i 9 var redusert til,95±,7. 1,6 1,4 Store Kvernevatn 3 9 1,6 1,4 Langevatn 3 9 1,2 1,2 1, 1,,8,8,6,6,4 5,4 4 1,6 1,4 1,2 Ljoslandsvatn 3 9 1,6 1,4 1,2 Ørevatn 3 9 1, 1,,8,8,6,6,4 4,4 5 15 Fiskelengde (mm) Fiskelengde (mm) Figur. Kondisjonsfaktoren hos auren i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget i 3/4 (Langevatn og Ørevatn) og 9. 4.8 Kjønnsmodning I Store Kvernevatn blir en del hanner kjønnsmodne alt som 1-åringer (tabell 6). Blant 5 hanner med en alder på 1+, var 15 individ kjønnsmodne ( %). Blant 43 hunnene var bare tre kjønnsmodne, alle tre-åringer. I Langevatn inntreffer kjønnsmodningen hos hannene to år seinere, og i aldersgruppene 2-8 år var 43 % kjønnsmodne. Hunnene blir kjønnsmodne ved samme alder, men andelen i de samme aldersgruppene er noe lavere (24 %). I Ljoslandsvatn blir hannene kjønnsmodne etter to år, og det gjaldt 71 % av alle individ i aldergruppene 2-9 år. Her blir hunnene kjønnsmodne ett år seinere, men deres andel i bestanden er relativt stor (55 %). Også i Ørevatn blir hannfisken kjønnsmoden to år gamle, med en andel i aldersgruppene 2-7 år på 53 %. Blant hunne- 21

ne var ett individ kjønnsmodent som 2-åring. Her var alderen på de andre gytemodne hunnene 4-8 år, og i aldersgruppene 2-8 år utgjorde de 45 % av totalantallet. Tabell 6. Antall kjønnsmodne hanner og hunner i ulike aldersgrupper hos aure i de fire undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. Store Kvernevatn Langevatn Ljoslandsvatn Ørevatn Alder Han Hunn Han Hunn Han Hunn Han Hunn 1 3 2 2 2 5 1 3 9 3 2 2 12 1 5 4 7 4 7 8 5 8 5 5 2 2 4 7 4 6 1 2 2 2 1 7 1 1 1 1 1 8 1 2 2 2 9 1 1 Totalt 15 3 17 29 18 23 17 4.9 Elfiske i tilløpsbekker I bekken som renner ned i Store Kvernevatn i nord, ga elfiske negativt resultat (tabell 7). Det var også veldig lavere tettheter av fisk i tilløpene til Langevatn. I elva fra Langestølstjern ble det også fanget én bekkerøye. Auren i Ljoslandsvatn har bra rekruttering både i bekken fra Store Kvernevatn og på utløpet. Tettheten av yngel på de to stasjonene var henholdsvis 18 og 4 individ pr. m 2. Blant eldre aureunger var tettheten høyest i bekken fra Store Kvernevatn, med 15 individ pr. m 2. Innløpet av Ørevatn hadde bra forekomst av aureyngel, med individ pr. m 2. I tillegg ble det fanget noen eldre individ (n=5). Elfiske i de to bekkene i sørlige deler av Ørevatn ga negativt resultat. Tabell 7. Fangst (antall) og tetthet pr m 2 av yngel (+) og eldre unger ( 1+) av aure (A) og bekkerøye (B) i 11 tilløpsbekker til de undersøkte innsjøene i Mandalsvassdraget høsten 9. Tettheten er angitt pr. m 2. St Innsjø og sted Areal Art Fangst m 2 + Fangst 1+ Tetthet + Tetthet 1+ 1 Store Kvernevatn - Bekk i nord 5 2 Langevatn - Sandvatn/Innløp 15 A 3 5 4, 4,4 3 Langevatn - Roddeivsvatn/Innløp 194 A 3 6 3,1 4,1 4 Langevatn - Langestølstjern/Innløp 9 Nedre 5 Langevatn - Langestølstjern/Innløp 2 B 1,6 Øvre 6 Ljoslandsvatn - Innløp 162 A 1 5 1,2 4,1 7 Ljoslandsvatn - Innløp fra Store 9 A 8 17,8 14,8 Kvernevatn 8 Ljoslandsvatn - Utløp 65 A 13 3 4, 6,2 9 Ørevatn - Innløp A 5, 6,7 Ørevatn - Bekk 1 16 11 Ørevatn - Bekk 2 75 22

5 Diskusjon Reguleringsmagasinene i Mandalsvassdraget var tidligere sterkt berørt av forsuring, med ph helt ned mot 4,7 (Gunnerød mfl 1981). Dette resulterte i at de fleste aurebestandene i vassdraget ble utryddet (Sevaldrud & Muniz 198, Hesthagen & Østborg 8). For å kompensere for disse tapene ble det på 198-tallet satt i gang utsettinger av bekkerøye, spesielt i reguleringsmagasin med utsettingspålegg (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette skyldtes at bekkerøya klarer seg bedre i surt vatn enn vanlig aure (Dunson & Martin 1973, Grande mfl. 1978). I 5 bestemte imidlertid Direktoratet for naturforvaltning at det ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye. Dette er en fremmed art, og man var redd for uheldige effekter på stedegne fiskebestander. Utsettingspåleggene i regulerte vatn på Sørlandet har derfor fra og med 6 bare omfattet vanlig aure. Det har vært usikkert om den ville klare seg i de mest forsuringsutsatte vassdragene. Men i de siste årene har vannkvaliteten blitt betydelig bedre pga mindre sur nedbør (Skjelkvåle mfl. 1a, 1b, 5). Gode gjenfangster av utsatt aure i Juvatn-magasinet i Mandalsvassdraget i 8 tyder på at dette alt har gitt positive resultater (Hesthagen & Haugland 9). Imidlertid er vannkvaliteten i gytebekkene til dette magasinet fremdeles for dårlig mht naturlig rekruttering (jfr. Hesthagen mfl. 8). I denne rapporten ser vi på utviklingen i fangstutbytte, vekst og kondisjon hos aure i tre andre reguleringsmagasin i Mandalsvassdraget i løpet av perioden fra 3/4 og fram til 9. Dette omfatter Store Kvernevatn, Langevatn-magasinet (Langevatn, Sandvatn, Roddeivsvatn og Langestølstjern) og Ørevatn (Øre). I tillegg ble Ljoslandsvatn også undersøkt. Denne innsjøen er bare påvirket av reguleringene lengre oppe i vassdraget. Resultatene viser at bestandsutviklingen i disse lokalitetene har vært positiv, noe som trolig til en viss grad skyldes bedre vannkvalitet. I Store Kvernevatn ble det i 3 fanget én aure og 14 bekkerøyer. I 9 var utbyttet 93 aurer, og fisk fra alle de fire siste utsettingene var representert (alder fra + til 3+). Fangstutbyttet tilsvarer 14,8 individ pr. m 2 garnareal (Cpue). Det betyr at Store Kvernevatn nå har en middels tett aurebestand. Nesten all fisk var merket; 91 av 93 individ. Det er også sannsynlig at de to ikke-merkede individene var utsatt, eller at de har vandret ned fra en høyereliggende lokalitet. Den naturlige rekrutteringen i Store Kvernevatn vurderes nemlig som svært begrenset, eller mangler helt. Eneste gytebekk er den som kommer ned fra nord, men den har en marginal vannkvalitet med ph 4,87 og 37 µg/l labilt Al. Vannkvaliteten er noe bedre i bekken fra vest, men den er ikke egnet som gytebekk. Store Kvernevatn er derfor helt avhengig av utsettinger for å opprettholde en aurebestand. Utsettingspålegget er på 3, énsomrige settefisk pr. år. Men ut fra god overlevelse hos utsatt fisk, relativt lav beskatning og en avtakende vekst med økende mengde fisk i vatnet, anbefales det å redusere antallet til 2, individ pr. år. Dette tilsvarer settefisk pr. hektar. I Langevatn-magasinet har de årlige utsettingene blitt redusert fra / énsomrige individ i 4/5, til 1,5 individ i 7-9. I 6 ble det ikke satt ut fisk. Det har imidlertid vært en klar bestandsøkning i løpet av de siste årene, fra 4,8 til 12, individ pr. m 2 garnareal (Cpue) i henhodsvis 3 og 9. I samme periode har andelen settefisk gått ned fra 56 til 44 %. Elfiske høsten 9 ga imidlertid ikke høyere tettheter enn i 3 (Hesthagen 3). Men forholdene under dette elfiske kan ha hatt betydning for fangsten, med noe høy vannføring. Det ble heller ikke målt bedre vannkvalitet i 9 sammenliknet med seks år tidligere. Dette kan også skyldes forholdene under prøvetakingen. Bestandsøkningen i løpet av de siste årene skyldes i hovedsak økt naturlig rekruttering. I 6 ble det altså ikke satt ut fisk, men likevel viser aldersfordelingen at denne årsklassen er normal sterk (figur 6). Hos auren i Langevatn-magasinet har både vekst og kondisjon avtatt i løpet av de siste årene. Vi foreslår derfor at utsettingene reduseres fra 1,5 til 1, énsomrige individ pr. år. Bestanden av bekkerøye i magasinet er nå svært tynn, idet garn- og elfiskefangstene kun omfattet ett individ. Det blir altså foreslått å redusere utsettingsmengdene i flere av reguleringsmagasinene i Mandalsvassdraget. Imidlertid er både reguleringsinngrep og vannkvalitet fortsatt begrensende for fiskeproduksjonen og aurens naturlige rekruttering. I Ljoslandsvatn og Ørevatn er likevel den naturlige rekrutteringen tilstrekkelig til å opprettholde gode aurefiskebestander. Følgelig er det ikke nødvendig med forsterkningsutsettinger. Fisken er noe småfallen, og beskatningen bør derfor økes. 23

6 Litteratur Appelberg, M., Berger, H.M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M. 1995. Development and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish monitoring. - Water Air Soil Pollut. 85:41-46. Dunson, W.A. & Martin, R.R. 1973. Survival of brook trout in a bog-derived acidity gradient. - Ecology 54: 137-1376. Grande, M., Muniz, I.P. & Andersen, S. 1978. Relative tolerance of some salmonids to acid waters. - Verhandlungen Internationaler Vereinigung für Theoretische und Angewandte Limnologie 23:76-84. Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E. 1981. Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet 1972-1978. - DVF- Reguleringsundersøkelsene, Rapport 4-1981. Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1999. Assessment of damage to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio 28:12-17. Hesthagen, T. 3. Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet i Mandalsvassdraget høsten 3. NINA Minirapport 42:1-23. Hesthagen, T. 5. Reetablering av aure i reguleringsmagasiner på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget høsten 4. NINA Minirapport 1:1-25. Hesthagen, T. & Haugland, S. 6. Fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hagedalsvatn i Mandalsvassdraget høsten 5. NINA Minirapport 16:1-16. Hesthagen, T. & Haugland, S. 7. Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten 6. NINA Minirapport 189:1-21. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 7. Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and perspectives. - J. Fish Biol. 71 (Supplement D): 173-183. Hesthagen,T. & Østborg, G. 8. Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 199 til 6. - NINA Rapport 169:1-114. Hesthagen, T., Fiske, P. & Skjelkvåle, B.L. 8. Critical limits for acid neutralizing capacity of brown trout (Salmo trutta) in Norwegian lakes differing in organic carbon concentrations. - Aquatic Ecology 42:7-316. DOI.7/s452-9191-x. Hesthagen, T. & Haugland, S. 9. Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magsinet og Sandvatn I Mandalsvassdraget høsten 8. NINA Minirapport 259:1-27. Hesthagen, T., Johnsen, S.I. & Gran, R.. Effect of supplementary stocking of juvenile brown trout, Salmo trutta, on yield in a Norwegian mountain reservoir. - Fisheries Management and Ecology 17: 186-191.doi:.1111/j.1365-24..735.x Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B. 1985. Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet. Rapport fra kontrollfiske i 1984. - DVF-Reguleringsundersøkelsene, Rapport -1985. Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P. 198. Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene 1974-1979. SNSF prosjektet, Intern Rapport 77/8. Skjelkvåle, B,L, Mannio, J., Wilander, A. m. fl. 1a. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden. - Hydrology and Earth System Sci 5: 273-281. Skjelkvåle, B,L., Stoddard, J.L., & Andersen, T. 1b. Trends in surface water acidification in Europe and North America (1989-1998). - Water Air and Soil Pollut. 1: 787-792. Skjelkvåle, BL, Stoddard, J.L, Jeffries D., Tørseth, K., Hågåsen, T., Bowman, J., Mannio J, Monteith, D., Moselo, R., Rogora, M., Rzychon, D., Vesely, J., Wieting, J., Wilander, A., and Worsztynowicz, A. 5. Regional scale evidence for improvements in surface water chemistry 199-1. - Environmental Pollution 137: 165-176. 24