Bærekraftig energieffektivisering av eldre boliger Entelligens AS
Boligen SSB, Prognosesenteret, BNL, Lars Myhre og gjetting 146m2 oppvarmet BRA (8,86x8,24) Kald kjeller og kaldt loft Tungt bindingsverk etasjeskillere med stubbloftsleire Input i beregningen er faktorer fra NS3031
Boligmodell
De vurderte tiltakene Etterisolering etasjeskillere mot kjeller og loft Oppgradering av innvendig varevindu (le-belegg, to-lags isolerrute med argon) Tetting Temperatur styring Miljøpåvirkning (EPD)
Etterisolering loft 6000 5000 Hunton i etasjeskille mot loft 5166 5019 4798 4429 5313 5386 4000 3913 3000 3102 2000 1000 0 100mm 150mm 200mm 250mm 300mm 350mm 400mm 450mm
Etterisolering mot kjeller Hunton i etasjeskille mot kjeller uten stubbloftleire 4500 4000 3500 3661 4112 3000 2893 2500 2000 1500 1000 500 0 100mm 150mm 200mm
Etterisolering mot loft og kjeller Hunton i etasjeskille mot loft og kjeller 9000 8513 8000 7846 7000 6000 6237 5000 4000 3000 2000 1000 0 100mm m/stubbloftleire 150mm m/stubbloftleire 200mm u/stubbloftleire
Vinduer Oppgradering av vinduer 5000 4500 4451 4000 3500 3000 3005 2500 2000 1500 1000 500 0 U-verdi 1.50 U-verdi 0.97
Tetting Reduksjon av luftlekkasjer i klimaskjerm 3000 2609 2500 2133 2000 1500 1525 1000 807 500 0 7 (oms/h) 6 (oms/h) 5 (oms/h) 4 (oms/h)
Temperaturstyring Temperaturstyring 3500 3000 3011 2500 2000 1500 1236 1000 500 0 Natt- eller dagsenk Natt- og dagsenk
Kombinasjon av tiltak Etasjeskillere og vinduer 13500 13000 12909 12500 12248 12000 11500 11483 11000 10820 10500 10000 9500 150mm/1.50 150mm/0.97 200mm/1.50 200mm/0.97
Kombinasjon av tiltak Etasjeskillere, vinduer og vindtetting 16000 15500 15469 15000 14813 14500 14407 14000 13749 13500 13000 12500 150mm/0.97/6(oms/h) 150mm/0.97/4(oms/h) 200mm/0.97/6(oms/h) 200mm/0.97/4(oms/h)
EPD-Environmental Product Declaration
Miljø 1100 900 700 500 300 100-100 1030 Miljøbelastning kg CO 2 ekv. -300-500 -700-436 -582-292 -389-583 -900-1100 -872-778 -1300-1163
Vugge til port, energi 900,0 800,0 826,8 Energibruk A1-A3 (kwh/m 3 ) 700,0 600,0 556,3 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 94,1 24,9 57,9 108,3 24,9 0,0 HUNTON Løs HUNTON Matte GLAVA Glassull ISOCELL TYSK 28kg/m3 ISOCELL TYSK 65kg/m4 ROCKWOOL ISOCELL SVERIGE 28kg/m3
Vindu 1200 Energibruk A1-A3 (kwh/vindu) 1000 991 862 894 1006 800 600 618 590 400 200 229 0 Nordvestvinduet Norgesvinduet Norgesvinduet m/alu H-vinduet NorDan NorDan m/alu Blendrahmen
Vugge til port, CO 2 ekvivalenter 60,0 Utslipp A1-A3 (kgco 2 /m 3 ) 40,0 34,3 20,0 21,1 0,0-20,0 HUNTON Løs HUNTON Matte GLAVA Glassull ISOCELL TYSK 28kg/m3 ISOCELL TYSK 65kg/m4 ROCKWOOL ISOCELL SVERIGE 28kg/m3-40,0-30,3-35,0-35,0-60,0-45,3-80,0-100,0-86,4
Vindu Utslipp A1-A3 (kgco 2 ekv. /vindu) 250 200 204 150 100 83 115 97 103 128 74,8 50 0 Nordvestvinduet Norgesvinduet Norgesvinduet m/alu H-vinduet NorDan NorDan m/alu Blendrahmen
Besparelse og tykkelse isolasjon Villa Dammen 25000 Energi Oppvarming kwh 20000 15000 10000 5000 Energi 0 0,96 0,7 0,54 0,42 0,34 0,29 0,23 0,2 0,18 0,16 0,13 U-verdi
Stegvis vurdering av isolasjonstykkelser Isolasjonstykkelse(uten stubbloftleire) U-verdi Besparelse [kwh] Økning i årlig besparelse 100mm 0.39 3102 3103 150mm 0.28 3913 811 200mm 0.21 4429 516 250mm 0.16 4798 368 300mm 0.13 5019 221 350mm 0.11 5166 147 400mm 0.09 5313 147 450mm 0.08 5386 73
Trinnvis vurdering av miljøprestasjon 14,0 Break even utslipp CO2/kWh besparelse knyttet til økning U-verdi 12,0 11,5 10,0 8,0 6,0 5,7 5,7 7,0 Glava Rockwool 4,0 3,8 3,5 3,5 2,0 0,0 2,3 2,3 1,6 1,4 1,0 1,0 0,6 0,3 0,5 100mm 150mm 200mm 250mm 300mm 350mm 400mm 450mm
Trinnvis vurdering av miljøprestasjon Rockwool 1600 Rockwool, Utslipp CO2 per kwh redusert [g/kwh] 1517 1400 1200 1000 800 748 748 600 499 400 200 71 136 214 299 0 100mm 150mm 200mm 250mm 300mm 350mm 400mm 450mm
Lønnsomhet TEK10 nivå Tek10 oppgradering Maks pris for lønnsomhet, 30 år Internrente Energipris 0.8 kr/kwh Energipris 1.1 kr/kwh Energipris 1.2 kr/kwh Energipris 1.4 kr/kwh 7% 250865 344939 376297 439014 4% 349581 480674 524371 611767 0% 606489 833922 909734 1061356 Maks pris for lønnsomhet, 50 år Internrente Energipris 0.8 kr/kwh Energipris 1.1 kr/kwh Energipris 1.2 kr/kwh Energipris 1.4 kr/kwh 7% 279000 383625 418500 488250 4% 434290 597149 651436 760008 0% 1010815 1389871 1516223 1768926
Lønnsomhet etterisolering loft Etterisolering av loft med 200mm Hunton, fjerner stubbloftleire Maks pris for lønnsomhet, 30 år Internrente Energipris 0.8 kr/kwh Energipris 1.1 kr/kwh Energipris 1.2 kr/kwh Energipris 1.4 kr/kwh 7% 43971 60460 65957 76950 4% 61274 84252 91911 107229 0% 106304 146168 159456 186033 Maks pris for lønnsomhet, 50 år Internrente Energipris 0.8 kr/kwh Energipris 1.1 kr/kwh Energipris 1.2 kr/kwh Energipris 1.4 kr/kwh 7% 48903 67241 73354 85580 4% 76122 104667 114182 133213 0% 177174 243614 265761 310054
Prognosesenterets spørreundersøkelse
FNs klimapanel 2014 Vi har ca 1000 Gigatonn CO 2 å bruke 9 tonn per person i 2012 1,5 tonn per år fram til 2100
En husstand slipper ut 22,3 tonn CO 2 Transport 35.6% Utdanning 0,2% Møbler og husholdningsartikler 5,8% Restaurant og hotelltjenester 2,7% Klær og skotøy 5,2% Andre varer og tjenester 4,0% Kultur og fritid 8,7% Alkohol og tobakk 2,0% Bolig, lys og brensel 17,9% Post og teletjenester 2,4% Helsepleie 3,1% Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12,4%
Lagring av karbon i cellullose Beregning av biogent karboninnhold: Opptak og utslipp av karbondioksid fra biologisk opphav er beregnet basert på NS-EN 16485:2014. Denne metoden er basert på modularitetsprinsippet i EN 15804:2012, og hvor utslipp skal telles med i den livsløpsmodulen hvor det faktisk skjer. Trevirket bruk av medlemmene i NTF stammer fra bærekraftig drevet skogbruk og opptak av karbondioksid vil derfor telle negativt for klimagassutslippet av råvaren trelast. Mengden karbondioksid er beregnet i henhold til NS-EN 16449:2014. Med en tørrvekt på 1,48 kg per deklarert enhet, så vil karboninnholdet omregnet til karbondioksid gi 2,71 kg CO2 per deklarert enhet. Lars G. F. Tellnes, Treteknisk, «Nyere forskning viser dog at tidsperspektivet for opptak og utslipp av biogent karbon har stor betydning for klimapåvirkningen og særlig ved treprodukter som har lang levetid» Bjarte Holtsmark, SSB, «Resten av treverket, altså selve stammen, bør helst brukes til formål som gjør at treverket lagres i lang tid, for eksempel i hus og bygninger, mener han.»