Nytt odontologibygg Det medisinsk-odontologiske fakultet. Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, Bergen

Nytt odontologibygg Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, Bergen Nybygg Nr 703/2012

Ferdigmelding nr. 703/2012 Prosjektnr. 10565 INNHOLD Statsbygg................................ 3 Historikk................................. 4 Byggesakens gang.................. 8 Bygningsmessig beskrivelse...... 10 Landskap... 16 Kunstprosjektet....................... 18 Byggeteknikk.......................... 20 VVS-tekniske anlegg................. 24 Elektrotekniske anlegg............. 28 Prosjektadministrasjon............. 35 fakta om prosjektet Kostnadsramme: 852,9 mill. kr (prisnivå 01.07.11) Brutto bygningsareal: cirka 15.000 kvm, inkl. garasje 02 Ferdigmelding nr. 703/2012

Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

historikk Tannlegeutdanningen i Bergen kom i gang høsten 1962 i nytt bygg for De odontologiske institutter i Årstadveien 17. Bygningen, som da ikke var helt ferdig, ble offisielt åpnet den 25. mars 1963. Bygningen var oppført med tanke på studiets kliniske del, inkludert den forberedende laboratorieundervisningen (propedeutikken). Dessuten hadde bygningen et sentralt forskningslaboratorium som ble innredet med avansert forskningsutstyr og med laboratoriepersonell til felles bruk for alle fagområdene. Studiets prekliniske del skulle samordnes med medisinerstudiet og var basert på etablering av bygg for De prekliniske institutter (PKI) som først ble ferdig i 1966 på nabotomten Årstadveien 19. Inntil da måtte odontologiutdanningen basere seg på opptak av studenter som hadde preklinisk utdanning fra utlandet. Studiets parakliniske fag (mikrobiologi, patologi, farmakologi) ble undervist av allerede etablerte fagområder ved Det medisinske fakultet. Ved etableringen i 1962 var det ikke fastlagt hvilken status odontologi skulle ha ved Universitetet i Bergen. De odontologiske institutter var en samling små enheter som representerte de forskjellige fagområdene. Spørsmålet var om odontologi skulle etableres som eget fakultet eller inngå som del av Det medisinske fakultet. Først i 1971, etter en interimsperiode på åtte år, ble Det odontologiske fakultet opprettet. Den 1. januar 2008 ble imidlertid Det odontologiske fakultet slått sammen med Det medisinske fakultet med navnet Det medisinsk-odontologiske fakultet, og der de kliniske fagområdene er samlet i Institutt for klinisk odontologi. Det er dette instituttet som nå etablerer seg i det nye odontologibygget. Fakultetet har tatt opp 48 tannlegestudenter hvert år, med unntak av noen år på 90-tallet da tallet ble redusert til 40 på grunn av nasjonal overkapasitet. I 1976 opprettet man 2-årig tannpleierutdanning ved fakultetet med opptak av 21 studenter per år. Dette var blant annet mulig fordi det var oppført en ny bygning i Årstadveien 21 (fellesbygget, senere Overlege Danielssens Hus) der utdanningen fikk undervisningslokaler og klinikk i 3. etasje. I denne bygningen fikk dessuten Institutt for odontologisk teknologi (senere Odontologiske biomaterialer) en etasje med utvidet plass til laboratorium og kontorer, noe som avlastet plassituasjonen i odontologibygget. I 2003 ble tannpleierstudiet utvidet til 3-årig bachelorutdanning, noe som også krevde arealutvidelser i Overlege Danielssens Hus. Behov for nytt bygg På begynnelsen av 90-tallet ble det klart at det var behov for hovedreparasjon av odontologibygningen. Bygningen var slitt, det var plassmangel og det oppfylte ikke dagens krav til faglig og miljømessig kvalitet. Samtidig var det klart at tilstanden til PKI gjorde det nødvendig med et nybygg på Årstadvollen. Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) ønsket derfor at situasjonen for alle tre bygningene på Årstadvollen skulle sees i sammenheng. I 1994 ble det bestemt at det skulle bygges en ny bygning til erstatning for PKI ved Haukeland sykehus, og dette åpnet for to alternativer for odontologibygget: enten ombygging og utviding av nåværende bygg i Årstadveien 17 eller flytting til et restaurert og ombygget PKI i Årstadveien 19. I tiden frem til århundreskiftet ble det arbeidet med romprogram og funksjonsanalyse for et nytt eller ombygget hus. Dette arbeidet resulterte i et anslått behov for 15.000 kvm brutto areal basert på opptak av 48 tannlegestudenter per år. I 2001 ble situasjonen avklart da det ble bestemt at PKI skulle rives og at det nye odontologibygget skulle bygges på denne tomten. Samtidig ble det foreslått at en samlokalisering med en sentralklinikk for Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland (12 behandlingsplasser) og det fremtidige regionale odontologiske 04 Ferdigmelding nr. 703/2012

kompetansesenteret for Vestlandet skulle innlemmes i planleggingen. Etter mislykkede forsøk på å få prosjektering av bygningen inn på statsbudsjettet vedtok Universitetet i Bergen i 2003 å forskottere prosjekteringen, og i forståelse med departementet ble Statsbygg gitt i oppdrag å sette i gang prosessen. Høsten 2003 utlyste man arkitektkonkurranse (begrenset plan- og designkonkurranse), og blant fire utkast som ble vurdert bestemte et enstemmig evalueringsutvalg våren 2004 at utkastet «JAWS 5» fra arkitektfirmaet Kristin Jarmund Arkitekter as hadde vunnet. Arealreduksjon Kunnskapsdepartementet ønsket at bygningen skulle planlegges for opptak av henholdsvis 48 og 60 tannlegestudenter per år. Arkitektkonkurransen ble basert på opptak av 60 studenter med en brutto arealramme på 14.766 kvm. Etter avsluttet konkurranse bestemte departementet at videre prosjektering skulle skje ut fra et årlig opptak av 48 tannlegestudenter og en brutto arealramme på 11.500 kvm (i tillegg til Den offentlige tannhelsetjenestens klinikker med brutto areal på cirka 500 kvm og garasjeanlegget). «JAWS 5» måtte derfor reduseres betydelig i areal. For å kompensere for dette bestemte universitetet at det skulle bygges en kulvert fra nybygget til Overlege Danielssens Hus for å gi muligheter for nødvendig tilleggs- og avlastningsareal. Universitetet har selv bekostet kulverten. Prosjekteringsperioden I prosjekteringsperioden 2003-2005, som bestod av arkitektkonkurranse, konseptfase, skisseprosjekt og forprosjekt, arbeidet et brukerutvalg bestående av 10-11 personer ved fakultetet og Universitetet i Bergen i samarbeid med prosjekteringsgruppen til Statsbygg. Utvalget ble ledet av dekan Magne Raadal, senere av Jan Georg Tangenes. Dessuten etablerte man 20 mindre arbeidsgrupper for mer detaljerte utredningsoppgaver. En bruker utstyrs komite bestående av medlemmer fra fakultetet og Eiendomsavdelingen ved universitetet har jobbet med inventar og utstyr. Prosjekteringsgruppen var på flere studieturer for å se på tilsvarende og andre undervisningsbygg, blant annet i Portugal, Gøteborg, Tromsø og Haugesund. Forprosjektet ble fremlagt i mai 2005. Etter gjennomføring av ekstern kvalitetssikring og kostnadsberegning sommeren 2005 fikk bygningen førsteprioritet som neste nybygg i universitetssektoren. Det var derfor til stor skuffelse og bekymring for miljøet at statsbudsjettene for 2006, 2007 og 2008 ikke hadde forslag om oppstartsbevilgning. Men i løpet av 2008 kom positive signaler om bevilgning, og prosjekteringsarbeidet ble derfor gjenopptatt etter tre år uten vesentlig aktivitet. I statsbudsjettet for 2009 kom endelig bevilgningen, og Statsbygg fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å bygge nytt odontologibygg i Bergen. Visjonene for den nye bygningen I oppdraget fra Kunnskapsdepartementet fremgikk det at det skulle være et kombinert bygg for universitetsfunksjonene innenfor odontologi, regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for Den offentlige tannhelsetjenesten i Bergen. Bygningen skulle således realisere visjonen om en integrasjon av

forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste som drar nytte av og styrker hverandre gjensidig. I brukerutvalget var man opptatt av å samle spesialklinikkene ved siden av hverandre i samme etasje (plan 1) med tanke på behovet for samarbeid mellom alle de odontologiske spesialitetene. Tanken var også at disse klinikkene skulle utgjøre en klinisk enhet i det fremtidige regionale kompetansesenteret. Man ønsket videre mer integrering av undervisningen for tannlege- og tannpleierstudenter i allmennklinikk for voksne pasienter (plan 2), samt nærhet til det propedeutiske laboratoriet som er «treningsklinikk» for studentene. I tillegg så man en betydelig forskningsmessig gevinst ved å samle de to forskningslaboratoriene som hittil har holdt til i hvert sitt hus, biomaterialer i Overlege Danielssen Hus og forskningssenteret i odontologibygget, i ett forskningssenter sammen med Bivirkningsgruppen og IT-teknisk personell (plan 4). Auditorier, bibliotek og diverse andre spesialrom i underetasjen skulle til sammen utgjøre et «læringssenter» for studentene. På grunn av arealbegrensningene i bygningen var det et problem at man ikke fant plass til kontorer og sosiale rom for studentene. Det ble derfor foreslått at dette skulle etableres i Overlege Danielssens Hus med tilkomst via kulverten. En vesentlig endring i klinikkene i det nye versus det gamle bygget er at man har desentralisert steriliseringsfunksjonen. I det gamle har man hatt en felles steriliseringssentral, mens det i det nye er etablert mindre steriliseringsenheter spredd rundt på klinikkene. Tanken er at dette skal bidra til mer varierte arbeidsforhold for tannhelsesekretærer, samt at studentene lettere skal bli involvert i steriliseringsprosessene. Arealet som ble avsatt for Den offentlige tannhelsetjenesten var opprinnelig planlagt som sentralklinikk for Bergen. Når denne senere fikk status som klinikk for kompetansesenteret er det positivt at den ble plassert i samme etasje som universitetets spesialistklinikker med tanke på nødvendig samarbeid. Antall personer som antas å bruke bygningen, basert på tall fra bygningene i Årstadveien 17 og 21, er cirka 375 ansatte, cirka 286 studenter og cirka 33.000 pasientbesøk per år. Dessuten regner man med cirka 15 ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten. Avslutning Formålet med virksomheten ved Institutt for klinisk odontologi er i dag følgende: Grunnutdanning av tannleger og tannpleiere Spesialistutdanning av tannleger (sju spesialiteter) Forskerutdanning (PhD og MPhil) Forskning Pasientbehandling Det er all grunn til å tro at disse funksjonene nå får bedre forutsetninger og derfor vil vokse både kvantitativt og kvalitativt. Bygningens arkitektur og omgivelser har dessuten fått positiv kritikk fra flere hold, til berikelse for både Bergen by og Årstadvollen/ Haukelandsområdet. Magne Raadal, professor emeritus Universitetet i Bergen 06 Ferdigmelding nr. 703/2012

Byggesakens gang Statsbygg fikk i forbindelse med Stortingsproposisjon nr. 1 2009 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å bygge nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. I april 2004 ble vinner av arkitektkonkurransen kåret. Vinnerprosjektet er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter as, med full teknisk rådgivergruppe. Forprosjektet ble levert 1. mai 2005 og rammetillatelse ble gitt 18. september 2009. Prosjektet har i detaljprosjekt- og byggefasen rapportert jevnlig til et eksternt prosjektråd som besto av representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen, samt representanter fra ledelsen i Statsbyggs byggherreavdeling. Universitetet og Det medisinsk-odontologiske fakultet har deltatt både i prosjekteringsmøter, bruker- og byggherremøter med Statsbygg gjennom hele byggeprosessen og det ble utviklet et tett samarbeid. Prosjekteringen har vært organisert som gruppekontrakt. På grunn av oppholdet mellom avsluttet forprosjekt i mai 2005 og oppstartsbevilgning i 2009 ble det gjennomført en enkel revisjon av forprosjektet i januar-mars 2010, før oppstart av detaljprosjektet. Bergen kommune påla prosjektet å utarbeide en reguleringsplan og konsekvensutredning for et større område enn byggetomten. Både reguleringsplanen og konsekvensutredningen ble vedtatt av Bergen kommune i januar 2006. Prosjektet er gjennomført som byggherrestyrte sideentrepriser som i hovedsak har omfattet separate entrepriser; riving, fundamentering, tett hus, bygningsmessig innvendige arbeider og innredningsentrepriser. Alt av tekniske anlegg ble gjennomført som sideentrepriser. Det var totalt 22 entrepriser på utførelse. I tillegg styrte universitetet to utstyrsentrepriser. Riveentreprisen ble sendt ut på anbud i januar 2009 og fundamenteringsentreprisen sommeren 2009. De øvrige entreprisene ble sendt ut på anbud i perioden ultimo 2009 første kvartal i 2011. Riving av preklinisk institutt ble utført fra mai 2009 til januar 2010. Grunn- og fundamenteringsarbeider startet i oktober 2009. Råbyggarbeidene startet medio mars 2010 og tett hus-entreprisen i august 2010. Utomhusarbeidet startet i oktober 2011. Bygningen sto ferdig sommeren 2012. De ansatte ved universitetet flyttet inn 18. juni 2012 og klinikkdriften startet 6. august samme år, med semesterstart 14. august. Prøvedriften er planlagt fra 1. august til 1. oktober 2012. Den relativt korte prøvedriftsperioden skyldes at prosjektet har hatt en egen funksjon som systemkoordinator i prosjektledelsen. Systemkoordinatoren har hatt ansvar for et omfattende testprogram. Forberedelsene startet våren 2011, og systemtester, integrerte systemtester og totaltester ble igangsatt i oktober 2011. Testene pågikk fortløpende til oppstart av prøvedriften. 08 Ferdigmelding nr. 703/2012

Det er lagt vekt på at bygningen skal være tilgjengelig for alle. Nybygget er formelt prosjektert etter tidligere forskrifter for universell utforming, men i byggeperioden ble det i tillegg gjort forbedrende tiltak med blant annet ledelinjer, kontraster og trinnmarkering. Verne- og sikkerhetsarbeidet har fungert meget tilfredsstillende gjennom hele byggeperioden fra mai 2009 til høsten 2012. Reguleringsplan og konsekvensutredning I forbindelse utbygging av nytt odontologibygg i Bergen stilte Bergen kommune krav om at hele universitets eiendom samt studentboligene skulle inngå i planområdet. Selve tiltaket, det nye odontologibygget, utløste i tillegg krav om konsekvensutredning. Tiltaket ble vurdert som et vedlegg II-tiltak etter tidligere forskrift datert 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredning, 3 jf. II.1.4. Kriteriet som utløste kravet om konsekvensutredning var det høye potensialet for funn av kulturminner i grunnen. Alrekstad kongsgård var lokalisert på Årstad, i nærheten av Årstad skole, fellesbygget og PKI, men en kjenner ikke den nøyaktige plasseringen. I april 2005 trådte det i kraft en ny forskrift om konsekvensutredninger. Her ble en samordning av reguleringsplan og konsekvensutredning gjort til en regel. Dette innebar at konsekvens utredningen ble en del av den regulære planprosessen, og at det tidlig i planprosessen ble utarbeidet et planprogram som lå til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Det ble meldt oppstart på planarbeid for planområdet i april 2003. Utredningsprogrammet ble vedtatt i byrådet 4. mai 2005. Etter samråd med Bergen kommune som planmyndighet ble det utarbeidet en samlet rapport for plan og konsekvensutredning. Rapporten bygde på det vedtatte utredningsprogrammet og de temaene som det i samarbeid med planmyndigheten var bestemt skal omhandles i planforslaget. Planforslaget inneholdt i hovedtrekk følgende: - Offentlig formål universitet - Kombinert formål - bolig/offentlig Offentlige trafikkområder - kjørevei, fortau/gangareal/annet trafikkareal Spesialområde kommunaltekniske anlegg, bevaringsområde og frisiktsone - Fellesområde felles kjørevei og felles parkering Reguleringsplanen for universitetets eiendommer på Årstadvollen ble godkjent 11. desember 2006.

Bygningsmessig beskrivelse Den arkitektoniske intensjonen med prosjektet er å styrke og aktivisere institusjonsaksen langs Årstadveien samtidig som omgivelsenes enkeltbygninger, plassdannelser og landskapsrom skal tas hensyn til gjennom en bevisst plassering og utforming. Det vil si at: bygningen skal virke innbydende og aktivt mot offentligheten bygningen skal uttrykke seg neddempet og nøytralt mot boligbebyggelsen i vest bygningen skal opptre med respekt i forhold til verneverdig bebyggelse og landskapsrom Gjennom et anlegg med rasjonelle, funksjonelle og kostnadseffektive løsninger er prosjektet søkt løst med en logistikk som ivaretar programmets kompleksitet. Innenfor programmets sammensatte krav er det tilstrebet en enkel helhetsløsning med lesbarhet, identitet og arkitektonisk styrke. Forholdet til omgivelsene Det nye odontologibygget har en unik plassering i Bergen, midt på vollen for den historiske Årstad gård og ved foten av Ulriken. Landskapsrommet er mektig, og den omkringliggende bebyggelsen er preget av verneverdige villaer og store trær. Det har vært viktig å gi plassrommene mellom institusjonsbyggene langs Årstadveien et funksjonelt innhold og aktivisere fotgjengerstrøket langs veien. Løsningen for nybygget setter institusjonsaksen langs Årstadveien i sammenheng og styrker denne. Rommene mellom bygningene, Millionplassen i nord og plassrommet mot fellesbygget i sør, er blitt tilført nye aktiviteter. Årstadveiens karakter av allégate er videreført. Mot veien løfter bygningsvolumet seg og det åpnes for innsyn til vandrehallen langs fotgjengerstrøket. Øvre gesimshøyde sammenfaller overordnet sett med omkringliggende institusjonsbygg, mens de mindre bygningsvolumene, de såkalte tennene, som ligger ut mot Årstadveien spiller sammen med og tar hensyn til de frittliggende, mindre bygningene langs veien på begge sider. Fotgjengerstrøket langs Årstadveien blir dermed tilført attraktive og vitaliserende elementer, og det er åpnet for kontakt mellom bygningens indre og gateløpet. Det bevaringsverdige Statsarkivet på østsiden av Årstadveien er vist spesiell respekt gjennom den bygningsmessige skala til bygningsvolumene nærmest Årstadveien. Det er innarbeidet en siktnisje fra nybyggets vandrehall vis a vis arkivets midtakse og hovedinngang. I prosjektet er den bevaringsverdige Årstad skole tatt hensyn til ved en tilbaketrukket plassering av nybyggets hjørne mot sørvest. Sørfasaden og den fremskutte lesesalsfløyen er sammen med Årstad skole med på å ramme inn et nytt, grønt parkrom som avslutning på Årstadgeilens løp. På denne måten blir Årstadgeilen som grønn tverrakse styrket og parkrommet blir et attraktivt sted å være både for brukere og beboere i området. Plankonsept Bygningsmassen er utformet som en samlende karakteristisk form i to etasjer mot vest, som løfter seg to etasjer mot øst. Inne i munnhulen mot øst er bygningens vrimlegate og kommunikasjonsåre lagt fra nord til sør. Klinikkarealene mot vest er arealer med stor generalitet. Atriene i bygningsmassen slipper inn dagslys til ventesoner og klinikker. Tomtens fall i nord-sør retning tilsvarer en etasje. Høydeforskjellen utnyttes for å oppnå den ønskede interne logistikken i anlegget med en horisontal separering av hovedsirkulasjonen for pasienter, studenter og ansatte. Hovedprinsippet er at pasienter benytter hovedinngangen på plan 1 mot Millionplassen i nord. Plassdannelsen har et urbant preg, satt i direkte sammenheng med fortauet. Den raust utformede overbygningen og åpenheten mot gateløpet understreker og identifiserer dette som bygningens hovedadkomst. Adkomst for drosjer er ivaretatt på adkomstplassen sammen med HC-parkeringsplasser. Hovedinngangen for studenter og ansatte er lagt til vrimlegatens underetasje mot sør. Inngangen sammen med kantine og bibliotek vender ut mot en mer parkpreget plass. 10 Ferdigmelding nr. 703/2012

Situasjonsplan Materialbruk Når det gjelder fasadene har det vært lagt vekt på at fargene skal være lyse. Fargen på glasspanelene henter opp de blonde pastellene fra villaene omkring. De mindre bygningsenhetene mot veien, de såkalte tennene, er i hvit puss. Vandrehallens innvendige skråvegg og takflate i perforerte metall plater har fått en varm, rødlig farge. Dette rommet, som forbinder de to hovedinngangene i nord og sør, vil være opplyst slik at den varme innsiden kommer klart og innbydende fram som kontrast til den mer kjølige fargebruken i øvrige fasader. Det er store vinduer i alle klinikker, kontorer og laboratorier som gir en spesiell opplevelse av lyset og utsikt til omgivelsene, land skapet og byen. På innsiden av skråveggen ligger ventearealene på plan 1 og 2. Her er den samme røde fargen på gjennomfargede valchromat-plater i åpninger, vindusfelt og malte gipsvegger. Det gjennomgående gulvbelegget i vandrehallen og ventearealene er plasstøpt terrasso. I klinikkene er det lagt vekt på å bruke nøytrale farger og jevn belysning som ikke gir uheldige lysvirkninger på virksomheten. Gulv er belagt med homogent vinylbelegg, mellomgrått i klinikk sonen og hvitt i kjernerommene. Halvhøye klinikkvegger er kledd i lys grå kompaktlaminat og opaliserte glassfelt. All belistning og beslag er i natureloksert aluminium. De eneste fargeinnslagene er tannlegestolene, som har fått ulike farger, uten at det forstyrrer klinikkenes lyse, hygieniske preg. Laboratoriene på plan 4 har samme materialbruk som klinikkene. Kontorene på plan 3 og 4 har linoleum på gulvene og glassfelt med tette dører og veggfelt. Her er fargene gjennomgående holdt i blåtoner. Universell utforming Det er lagt vekt på at bygningen skal være tilgjengelig for alle. Formelt er nybygget prosjektert etter tidligere forskrifter, men det er implementert forbedrende tiltak i byggeperioden med blant annet ledelinjer, kontraster og trinnmarkering.

Tegninger: Kristin Jarmund Arkitekter Målestokk: 20 meter: 1 Inngang for pasienter 2 Hovedresepsjon 3 Venteareale 4 Kjeveortopedi/barnetannpleie 5 Oralmedisin/røntgendiagnostikk 6 Spesialistklinikk 7 Kompetansesenter 8 Lesesal 9 Almenklinikker 10 Lisensklinikk 11 Propedentisk laboratorium 12 Inngang studenter/ansatte 13 Vandrehall 14 Kantine 15 Grupperom 16 Auditorium 17 Økonomigård 18 Garderobe 19 Rampe 20 Parkering 21 Sykkelparkering 22 Kulvert 23 Overlege Danielsens hus 24 Kontorer 25 Kontorlandskap 26 Administrasjon 27 Sentrallaboratorium 28 Tekniske rom 23 Snitt 28 9 3 17 20 9 3 13 8 12 Ferdigmelding nr. 703/2012

Plan underetasje 2 19 21 20 22 Plan underetasje 1 17 19 20 14 18 12 18 13 16 8 15 16

1 Inngang for pasienter 11 Propedentisk laboratorium 21 Sykkelparkering 2 Hovedresepsjon 12 Inngang studenter/ansatte 22 Kulvert 3 Venteareale 13 Vandrehall 23 Overlege Danielsens hus 4 Kjeveortopedi/barnetannpleie 14 Kantine 24 Kontorer 5 Oralmedisin/røntgendiagnostikk 15 Grupperom 25 Kontorlandskap 6 Spesialistklinikk 16 Auditorium 26 Administrasjon 7 Kompetansesenter 17 Økonomigård 27 Sentrallaboratorium 8 Lesesal 18 Garderobe 28 Tekniske rom 9 Almenklinikker 19 Rampe 10 Lisensklinikk 20 Parkering Plan 1. etasje 4 7 6 5 3 2 1 8 Plan 2. etasje 9 9 3 14 Ferdigmelding nr. 703/2012 10 11

Plan 3. etasje 25 24 24 Plan 4. etasje 24 27 24 26

landskap I forhold til det gamle PKI-bygget har det nye odontologibygget blitt flyttet mot Årstadveien i nordøst. Dette har gitt plass til et parkdrag mot vest som gir luft mellom den nye bygningen og naboene på vestsiden. En forlengelse av bygningens atrier skyter ut som bastioner i parkdraget og blir utkikkspunkter og møteplasser i parken. På denne måten trekkes også park-draget inn i atriene og mot bygningens kjerne. Atriene er beplantet med sedum og belagt med mørke granittplater. Hovedinngangen ligger på nybyggets nordside ut mot Årstadveien og danner en forbindelse mot eksisterende bygninger i nord. Her er det anlagt en forplass med en trelund som markerer hovedinngang for besøkende. Her er det også sykkelparkering, av- og påstigningssone, kortidsparkering og innkjøring til parkeringskjeller. Den eksisterende kollen har blitt bevart slik at naboene i vest skjermes mot nedkjøringen til parkeringskjelleren. Kollen inngår dermed som en naturlig del av parkdraget langs bygningens vestside. Langs nybyggets østfasade mot Årstadveien har fortauet blitt utvidet. Terrenget inn mot bygningen er senket slik at lys slippes inn mellom tennene. Disse nedsenkede områdene har et toppdekke av knust tromlet glass med punktbelysning under glasset flere steder. Dette gir en dekorativ effekt som kan beskues fra gangveien og fra innsiden av bygningen. Langs adkomsten til studentinngangen i sør er det anlagt sittetrinn og en opphøyd terrasse der studenter og andre brukere av parken kan nyte sola, hverandres selskap eller lese pensum. Her er det også en trelund med sykkelparkering. I sør er arealer frigjort som følge av at Årstadgeilen er lagt om og skjøvet nærmere Overlege Danielsens Hus. Her er det opparbeidet en ny park, Årstadparken. Terrenget i parken er senket i forhold til tidligere nivå. Slik blir parken en forplass til Årstad gård, som ligger på nabotomten, og bidrar til å binde de historiske anleggene i området sammen med det nye. Gjennom parken markeres den historiske Årstadgeilen fysisk med en hellelagt gangvei gjennom parken i den gamle traseen for Årstadgeilen. Hellene i gangveien er i store formater som med inngraverte årstall, tekst og historiske motiver utgjør en tidsakse for den historiske aktiviteten i området. Her markeres de viktigste periodene det har vært bebyggelse og drift på Årstadvollen. Utendørsanlegget til det nye odontologibygget er opparbeidet med høy kvalitet i materialer og detaljering. Adkomst og oppholdssonene i sør og nord er anlagt med granittdekke. Alle murer og kanter er anlagt eller forblendet med granitt. Det knuste glasset langs østfasaden blir et utradisjonelt og dekorativt materiale. Langs vestfasaden benyttes det gressarmering for å legge til rette for drift og vedlikehold samtidig som det grønne uttrykket styrkes. Anlegget er utformet universelt med trinnfrie adkomster, ledelinjer til hovedinngangene, håndlister og varsling ved alle ramper og trapper. Vegetasjonsbruken inkluderer store og mellomstore trær, buskvegetasjon og stauder. Plantene i anlegget vil gjennom året stå for variasjon når det gjelder løvfellende, vintergrønt, blomster, ikke blomster, farger i blomst og bladverk samt tidspunkt for bladverk og blomstring. 16 Ferdigmelding nr. 703/2012

Kunstprosjektet Kunstprosjektene har kommet til som resultat av tre lukkede konkurranser på oppdrag fra kunstutvalget i regi av Kunst i offentlige rom (KORO). Totalt 13 kunstnere har levert forslag til kunstprosjekter i tilknytning til bygningen. Kunstutvalget ønsket en tilnærming som la vekt på stedets funksjon og inviterte kunstnere som kunne reflektere denne på ulike måter. Bygningen rommer både universitetsfunksjonene innenfor odontologi, et regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Det realiserer visjonen om en integrasjon av forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste som drar nytte av og styrker hverandre gjensidig. Med dette utgangspunktet søkte utvalget etter kunstnere og uttrykksformer som kunne referere til både arkitekturen og byggets faglige innhold, samt være dialogskapende og styrke bygningens identitet. Ved inngangspartiet møter besøkende Marte Johnsliens Blob 1-2-3 som tar utgangspunkt i bygningens tredelte funksjon: undervisning, forskning og praksis. Verket forsøker å belyse disse tre innfallsvinklene til faget tannpleie. De representerer ulike grader av teoretisk tilnærming og dette reflekteres i kunstprosjektet; det består av utendørsskulpturer, tekst på fasadevinduet og fotografier ved resepsjonen. Blob 1-2-3 er inspirert av Joseph Kosuths konseptuelle verk One and Three Chairs (1965). Installasjonen viser en stol, en representasjon av stolen i form av et fotografi, og definisjonen på en stol tatt fra en ordbok. Det formale uttrykket i installasjonen Blob 1-2-3 er inspirert av informasjon Johnslien har funnet på internettsider med tips fra interiørdesignere til innredning av tannlegekontorer, for eksempel Stay away from artwork that focuses on smiling people; abstract art is best for a dentist s office. Stick with calming colors! Stay away from bold colors. Johnslien har fulgt disse rådene for å kunne gi det nye odontologibygget et kunstprosjekt som virker engasjerende uten å vekke negative assosiasjoner, og som er visuelt stimulerende på en beroligende måte. Kunstverket inviterer også til en dypere refleksjon rundt tegnenes verden. I bygningens lesesal finner vi Anna Marie Sigmond Gudmundsdottirs veggmaleri PURIFICATION. Bildets motiver tar utgangspunkt i det orale i kombinasjon med utstyr hentet fra verktøykassen og kjøkkenskuffen. Verket kombinerer strektegning og grafittiaktige elementer i en malerisk helhet som nærmest kravler opp vegger og rundt hjørner. Arbeidet går på denne måten i en fantasifull og fortellende dialog med bygningens innhold. Der tenner er en del av en persons identitet er klær identitetsskapende. Til de ansatte i tannklinikken har Ida Falck Øien tegnet og produsert tannlegedrakter med nytt snitt og farge. Inspirasjonen til designuttrykket har hun funnet ved besøk i det gamle odontologibygget, fra populærkultur og fra tannlegefagets historie, samt fra egne barndomsminner om tannlegebesøk. 18 Ferdigmelding nr. 703/2012

En jevn syklus av tannlegeuniformer brukes, vaskes, strykes, brettes og brukes om igjen dag etter dag. Systemet for klærne er både en konkret bekjempelse av smitte og kaos og en metafor for det hele. Snittet på de nye plaggene er inspirert av dette urverket av et system. Det er tenkt som en forbedring av kledelighet og komfort noe som kan henge sammen. Falck Øien har lekt med fargesjatteringer fra et tannfargekart hun fant på omvisning på Det medisinsk-odontologiske fakultet i 2011. Falck Øien viderefører dette og tenker det kan skape nye samtaler. Hanne Heuchs kunstprosjekt CANDY er en integrert del av glassfeltene i ventearealene. Heuch tilfører med sitt verk noe flyktig, flytende og mykt i form av lette, svarte tegninger på hvitt glass. Dempet fargebruk gir den røde skråveggen i arealet «spillerom», samtidig som verkets sorte og hvite fokus gir god grafisk kontrast til rødfargen. Kunstprosjektets materialbruk dekker behovet for å hindre utsyn og innsyn, mens lys slipper igjennom. Verket har en gjennomgående helhetlig løsning som går i dialog med arkitekturen og skaper rom for tankeflukt og assosiasjoner mens man venter på behandling. Prosjektadministrasjon KUNSTprosjektet kunst i offentlige rom (KORO) bo Krister Wallström (2009-2010) ruth Hege Halstensen (2010-2011) trude Schjeldrup Iversen (2012) kunstutvalget Kunstnerisk konsulent annette Kierulf (leder) Karolin Tampere Arkitekt annema Selstrøm Byggherre Jo Sigurd Lang-Ree kunstverk PURIFICATION anna Marie Sigmond Gudmundsdottir veggmaleri CANDY Hanne Heuch glassfelt i vegg BLOB 1-2-3 Marte Johnslien skulptur, fotografi, tekst Bekledning til de ansatte ved Odontologisk Universitetsklinikk Ida Falck Øien Brukerrepresentant fra Universitetet i Bergen Stein Kuven

Byggeteknikk Grunn og fundamenter Byggegrunnen består av løsmasser, sand og grus over fast fjell i dybder fra 0 til 12-15 meter under opprinnelig terreng. I hovedsak har grunnarbeidene bestått av utgraving og sprengning for byggegrop, sikring av denne og fundamentering av bygningen med stålkjernepeler og betongpilarer til fjell. Grunnens art har gjort det mulig å bygge gulv direkte på grunnen. Langs Årstadveien ble byggegropen sikret med en staget spunt for å kunne etablere en støttemurskonstruksjon i betong langs bygningen. Dette er på grunn av den korte avstanden til veikanten. Bæresystem Det er lagt vekt på å finne et bæresystem som i tillegg til å bidra til en rasjonell og sikker byggemetode, også legger til rette for en god framkommelighet for de tekniske føringene. Det er derfor valgt å benytte dekker med opplegg på et bjelkesystem som for det meste er integrert i etasjeskillerne. De bærende elementene av søyler og bjelker er plassert med hensyn til utforming av den spesielle fasaden og størst mulig innvendig fleksibilitet. Avstanden mellom bjelkestripene veksler mellom 7,2 og 9,2 meter. Avstanden mellom søylene i bjelkeaksene er generelt 7,2 meter. Dekkene består i all hovedsak av hulldekker i 320 millimeter tykkelse. Stabilitet Bygningen stabiliseres ved forankring/sammenbinding av dekkene til veggskiver rundt tre store, plasstøpte kommunikasjonssjakter (heis- og trappesjakter) sentralt i bygningen. Sjaktene er innspent i fjell med strekkpeler av stål. Veggskivene går ubrutt fra fundament og opp til taket over øverste etasje. I tillegg utnyttes ytterveggene av betong i de to trapperommene mot vest sammen med kryssavstivninger i stål som avstivning i lengderetningen. Alle dekkene fungerer som horisontale skiver og er en del av det stabiliserende systemet. Plan under terreng plan U1 og U2 Den nederste etasjen, plan U2, ligger helt nedfylt med yttervegger mot terreng og skal stå imot et jordtrykk på 6-7 meter. Arealet i dette planet skal i sin helhet benyttes til parkering og er bygget med plasstøpte søyler og vegger samt gulv på grunnen. Adkomst til plan U2 skjer fra plan U1 via en innvendig skrårampe i betong. Deler av arealet på plan U1 skal også benyttes til parkering. Denne får adkomst utenfra via en egen utvendig nedkjøringsrampe. Terrenget mot rampen tas opp av en buet støttemur i betong på hver side av kjørebanen. På dekket mellom de to parkeringsetasjene er det lagt vanntett støpeasfalt. Alle yttervegger mot terreng er utført i plasstøpt betong og er utvendig isolert delvis med polystyren og delvis med foamglas. En stor del av de innvendige veggene i disse planene, blant annet områder med garasje, tekniske rom, trappehus og lager, er også utført i plasstøpt betong. Dette er fordi det ivaretar krav til blant annet robusthet, tetthet og brannsikkerhet på en god måte. Fra den søndre kommunikasjonssjakten i nybygget og fram til det eksisterende fellesbygget, Overlege Danielsens Hus, sør for Årstadgeilen, er det bygget en 80 meter lang gangbar kulvert i plasstøpt betong under bakken. Klinikketasjer plan 1 og 2 I klinikketasjene er det benyttet sirkulære søyler av betong som understøttelse for bjelker av stål. Som bærestriper ved ytterveggene 20 Ferdigmelding nr. 703/2012