I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår» ønsker jeg å opplive din tro. 1 Mos 12:1 1. Nå hadde Herren sagt til Abram: «Dra ut fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til et land som jeg vil vise deg. 2. Jeg vil gjøre deg til en stor nasjon; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort; og du skal bli en velsignelse. 3. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg; og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.» 1 mos 13:10 10. «Og Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten, at det var godt med vann overalt (dette var før Herren ødela Sodoma og Gomora) som det var i Herrens hage, lik Egypts land...» Lot: Lot visste hvor han skulle. Han så for seg en lys fremtid i området rundt Sodoma og Gomora. Han var selvfølgelig ledet av sine sanser. I disse byene var det overflod og fremgang, og det var ingen problem å motivere sine folk til å bli med til «et land av overflod og sus og dus». Abraham: Abraham derimot visste ikke med sikkerhet hva som venter ham, og ikke så landet særlig lovende ut. Jeg er sikker på at de som fulgte Abraham måtte hatt en annen ånd enn de som fulgte Lot. Det er også godt mulig at noen undret seg over Abraham og tvilte på hans ledelse. Du får del i den ånd som lederen (lederskapet) bærer: De som fulgte Lot forsvant og gikk hver til sitt når Lot fikk problemer. Mange av dem levde sitt lille private liv i Sodoma og Gomora, nøt sin luksus, leide sine DVD er, pusset opp sine hus, stelte sine hager, helt til de endte på «grillen» (når Gud dømte byen). Lot var ingen åndelig leder. Hvorfor? Han vandret ikke i tro. Han fulgte sine sanser. Han var ledet at sine øyne, tanker, følelser. Han var heller ikke en leder i sitt hjem. Hans kone hørte ikke på ham når de flyktet for sitt liv ut av Sodoma. Hun tok sin egne vurdering, snudde seg og så tilbake og døde. De som fulgte Abraham endte opp som som soldater, ledere, og trosfolk: 1 Mos 14:14-17 Abraham trente opp 318 elitesoldater. Menn med samme visjon. En hær som var i stand til å utkonkurrere samtidige herskere i området. Abraham var en genuin åndelig leder. Han dro ut fra sin slekt fordi han hadde hørt Herren tale. Uten garantier for fremtiden, fra et trygt sted ut i det usikre. Ut av et sikkert økonomisk system ut i det uvisse. Han forlot sin økonomiske sikkerhet, sin «pensjon». Sine venner og slektninger for å starte et nytt liv. 1
Still det rette spørsmålet: Mange mennesker spør om hvordan det blir med det ene og det andre. Hvordan blir det med lokale? Hvordan er det med økonomien? Hva med det...hva med da...? Det er absolutt ikke noen galt i å spørre om dette, men det blir feil når de som spør ikke har en ånd av tro. Det skinner fort igjennom når mennesker kun tenker naturlig. Det riktige spørsmålet er: hvilken ånd hviler over de som leder? Kast ut Lots ånd: Lots ånd er denne verdens ånd. Vi MÅ kaste ut denne før vi kan få åpenbaring. Ingen med Lots ånd KAN komme inn i løfteslandet. Du MÅ velge. Abrahams ånd og Guds gløftesland, eller Lots ånd og leve som verden. Lot pintes over synden i Sodoma, men hadde ikke kraft til å seire. 1 Mos 13:14-18 14. Og Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft nå ditt blikk og se fra det stedet du er mot nord, mot sør, mot øst og mot vest; 15. for jeg vil gi deg det landet som du ser til deg og dine etterkommere til evig tid. 16. Og jeg vil gjøre dine etterkommere som jorden støv; slik at hvis en mann kan telle jorden støv, da skal også dine etterkommere bli telt. 17. Bryt opp og dra gjennom landet på langs og på tvers av det, for Jeg vil gi det til deg.» 18. Da flyttet Abram sitt telt, og han dro av sted og slo seg ned på Mamresletten, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren. Noa: 1 Mos 6 Bygde en ark før noen hadde hørt om regnvær. Disiplene: «Kom, følg meg» 2
Abraham visste ikke hvor han skulle, og ante ikke hvordan det skulle kunne skje: Rom 4:17-21 17. «Slik det står skrevet: «Jeg har gjort deg til far for mange nasjoner», overfor Ham som han trodde på, nemlig Gud, Han som gir liv til de døde og kaller på der som ikke er til, som om det var til; 18. mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange nasjoner, etter det som var sagt: «Slik skal dine etterkommere bli.» 19. Og siden han ikke var svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp som død, da han var omkring hundre år gammel, og heller ikke Saras morsliv som utdødd. 20. Han vaklet ikke i vantro på Guds løfte, men han ble sterk i troen, og han gav Gud ære. 21. Og han var fullstendig overbevisst om at det Han hadde lovt, det var han også i stand til å gjennomføre. Hva ser vi hos Abraham: Gud hadde lovt ham at han skulle bli stamfar til et mektig folk. Abraham gammel og steril, Sara hadde aldri kunnet få barn, og var nå 90 år gammel. Abraham trodde på Gud, men han trodde også konkret at Gud vekker opp døde, og at Han taler om de ting som ikke finnes som om de allerede fantes. Det finnes ingen historier før Abraham om at Gud vekker opp de døde. Dette må Herren ha åpenbart for Abraham. All naturlig grunn til forventning var borte. Abraham skapte et «mothåp» basert på Guds løfte. Han valgte å tro på Guds løfte, og tok ikke den naturlige situasjonen med i sin vurdering. Kvinnen med blødninger: Mark 5:25-34 Vi kan se noe av det samme hos kvinnen med blødninger: Hun hadde hatt blødninger i 12 år. Hun hadde hatt store lidelser. Ingen leger hadde klart å helbrede henne, hun var faktisk blitt verre. Hun var oppgitt av legene, og personlig konkurs (brukt alt hun eide på leger). Når hun fikk høre om Jesus så hun bort fra alle erfaringer, legenes vurderinger, og sin fattigdom. Hun sa: «Hvis jeg bare kan få røre med Hans klær, skal jeg bli helbredet.» Det er helt tydelig at denne kvinnen ikke ble helbredet av Jesus. Hun ble helbredet ved sin egen overbevisning. Jesus var «bare» en «kanal» for helbredelse. Hun ble helbredet momentant, uten at Jesus visste hvem det var som hadde blitt helbredet! 3
Før jul så vi på historien i Matt 8:5-10 (Joh 4:43-54) om den romerske høvedsmannen. Også der er det tydelig at det var mannens egen tro før miraklet som forløste det overnaturlige. «Si bare et ord». Den demonbesatte gutten og faren hans: Mark 9:14-29 23. Jesus sa til ham: «Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror.» 24. Og barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: «Herre, jeg tror; hjelp min vantro!» Hva ser vi i denne historien: Jesus kom ned fra fjellet etter et guddommelig møte med Elia og Moses. Sannsynligvis var han sterkt preget av dette møtet, og det de hadde snakket om. Han kommer ned til sine disipler som er midt i en diskusjon med de skriftlærde. Jesus spør de skriftlærde hva som diskuteres, og en i folkemengden sier at det dreier seg om hvorfor ikke denne gutten ble helbredet/befridd. Indirekte kommer det fram av teksten at Jesus trakk seg vekk sammen med gutten og faren. v. 25 «Da Jesus så at folket kom løpende og samlet seg, refset han den urene ånden og sa til den...» Jesus ser etter tro hos faren før han kan kaste ut demonen. Disiplene diskuterte med de vantro skriftlærde, ikke en gang ser vi Jesus diskutere med vantro mennesker. Når ble gutten fri fra demoner? Faren trodde (selv om det «surret i hodet») før Jesus kastet ut demonen. 4
Når får du visdom? Jak 1:5 Når får du bønnesvar: Mark 11:24 «De har vært fanger, derfor tenker de som fanger. Frie menn kan være fanger, og fanger kan være frie menn.» 5
Hvor et punktet for tro? Epletreet: Kjærlighet : Jordsmonnet, forutsetningen. Håpet: treet, som gir forventning om frukt. Troen: eplet, resultat, liv, frukt, oppnådd hensikt. 6