Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2005 Selskapets 137. år

Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2005 Selskapets 137. år

Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2005 Beretning om virksomheten Selskapets 137. år Side 4 Styrets beretning Sidene 5 7 Regnskapet 2005 Side 8 Revisjonsberetning Sidene 11 23 Årsberetning Side 25 Skogen på Byfjellene Side 33 Granene i Bergens Naturpark ikke bare gran Side 43 Bleken ved Fløyfjellet fot Side 59 Bergen og fjellene og oss Side 65 Takk for innsatsen, Axel Side 67 Ingen revolusjon i Skogselskapet Sagen Øvre Bleken gård Tlf. 55 31 49 90 Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: Axel Ingvaldsen Redaksjon: Jo Gjerstad Axel Ingvaldsen ØIVIND ØVREBOTTEN Opplag: 2.800 Fotografer: AI: Axel Ingvaldsen ØØ: Øivind Øvrebotten SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Forsiden: Vinter. 2 Foto: ØØ Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI HUS

SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 27. april 2006 kl. 19.00 PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken og utdeling av billett. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent 2. Styrets beretning for 2005 3. Årsregnskap for 2005 4. Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker 6. Valg av styreleder og styremedlemmer På valg er: Styreleder Gunnar J. Alsaker styremedlemmene Bernt-Håvard Øyen og Martin Smith-Sivertsen 7. Valg av valgkomité 8. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet holdes foredraget «Byfjellsforvaltningen i Bergen. Status og veien videre» Foredragsholder er byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal Grønn etat, Bergen kommune VELKOMMEN 3

Styrets årsberetning for 2005 Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å foreta planting og drive skogskjøtsel verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området. Selskapet er etablert 6. august 1868 og er registrert som stiftelse. Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele forvaltningsområdet. De økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres. Ved beretningsårets slutt hadde Skogselskapet 3 fast ansatte. Det har ikke vært sykefravær av arbeidsmessig og ingen ulykker. Arbeidsmiljøet er godt og det har ikke vært nødvendig å iversette tiltak. Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. Styret har etter årsmøtet i april 2005 bestått av styreleder Gunnar J. Alsaker, nestleder Arne Sælen og styremedlemmene Erling Birkeland (oppnevnt av Bergen kommune), Åse Vaag, Bernt-Håvard Øyen, Martin Smith-Sivertsen, Arve Bjørndal, Atle Engelsen og varamedlem for kommunens representant Anne Christine Flø. Erik Næsgaard, Einar Johan Grieg og Ida Bjerke Olsen gikk ut av styret på årsmøtet 28. april 2005. Det er avholdt 7 styremøter og en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid, og har ikke stillet sikkerhet for tillitsvalgte. Revisor er KPMG AS. Revisjonshonorar er utbetalt med kr 8.750,-. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr. 106.932,-. Netto finansinntekter er tilført med kr. 174.174,- hvoretter årets overskudd på kr. 67.242,- tillegges egenkapitalen. Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske tilskudd til virksomheten. Bergen, 21. februar 2006. Gunnar J. Alsaker styreleder Erling Birkeland Arne Sælen Bernt-Håvard Øyen Arve Bjørndal nestleder Martin Smith-Sivertsen Åse Vaag Atle Engelsen 4 Axel Ingvaldsen skogmester

Resultatregnskap pr. 31. desember 2005 2004 Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter m.v... 426 894 183 303 Andre inntekter...note 5 1 659 641 1 933 141 Beregnet arbeidsinnsats v/dugnad... 378 000 Sum driftsinntekter... 2 464 535 2 116 444 Kostnader Lønninger, folketrygd og personalkostnader... -1 223 272-1 139 814 Motpost til dugnadsarbeid... -378 000 Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og adm.kostnader... -970 195-1 400 051 Sum driftskostnader... -2 571 467-2 539 865 Driftsresultat... -106 932-423 421 Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte... 2 779 318 Finansinntekter... 176 879 175 777 Finanskostnader... -5 484-6 017 Netto finansposter... 174 174 170 078 Året resultat... 67 242-253 343 5

Balanse pr. 31. desember 2005 2004 EIENDELER Varige driftsmidler Bygninger... 2 2 «De Blå Hestene»...note 1 1 1 Transportmidler, maskiner o.l... 4 4 Sum anleggsmidler... 7 7 Finansielle anleggsmidler Obligasjoner...note 2 232 000 259 000 Aksjer... 1 985 1 985 Sum finansielle anleggsmidler... 233 985 260 985 Omløpsmidler Kunder og tilgodehavende... 102 562 75 808 Bankinnskudd (herav bundet 44 645)... 4 347 024 4 280 346 Sum omløpsmidler... 4 449 586 4 356 154 Sum eiendeler... 4 683 578 4 617 146 Gjeld og egenkapital Egenkapital Selskapskapital 01.01... 4 275 713 4 529 056 Årets resultat overskudd... 67 242-253 343 Selskapskapital 31.12...note 3 4 342 955 4 275 713 Kortsiktig gjeld Leverandører... 98 888 93 433 Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk... 735 Annen kortsiktig gjeld... 214 000 221 000 Øremerkede prosjekter...note 4 27 000 27 000 Sum kortsiktig gjeld... 340 623 341 433 Sum gjeld og selskapskapital... 4 683 578 4 617 146 Bergen, 21. februar 2006 Gunnar J. Alsaker Martin Smith-Sivertsen Arve Bjørndal Åse Vaag Erling Birkeland 6 Arne Sælen Bernt-Håvard Øyen Atle Engelsen

Noter til regnskapet 31.12.2005. 1. Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. 2. Obligasjoner er oppført til pari verdi 3. Grunnfond 2 483 955 Testamentariske gaver: Bonnevie Angells Fond 350 000 Bonnevie Angell og hustrus gave 80 000 Hildur og Harald Utnes Fond 90 000 Johan Thesens legat 10 000 A. B. Halvorsens Fond 10 000 H. A. Michelsens Fond 275 000 Konsul J. C. Isdahls Legat 24 000 D. H. Griegs Fond 20 000 K. Thisted og h. G. Bentzon Thisteds Fond 250 000 Birger Olav Jaasunds Fond 150 000 Jørn B. Erlandsens minnefond 600 000 1 859 000 Selskapskapital 31.12 4 342 955 4. Ikke benyttede tilskudd til øremerket prosjekt Avsatt til prosjekt «Kirsebær» 27 000 5. Andre inntekter. Tilskudd Bergen kommune 860 000 Tilskudd Skogsvei Våkendalen 138 344 Tilskudd Blåmansvei Fløysletten 95 240 Tilskudd Restarbeider løen 100 000 Tilskudd Info Fløyen 35 350 Tilskudd Ulriken 1 887 Bergen Bys nyttige og voksende fond (benker) 3 100 Familien Loofts gave 15 000 Kontingenter 187 220 Veiavgift 50 000 Leieinntekter 112 700 Annonseinntekter 38 250 Gaver 17 600 Medlemsaktiviteter (turer) 4 950 1 659 641 7

REVISJONSBERETNING FOR 2005 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for regnskapsåret 2005, som viser et overskudd på kr 67.242. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslag til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2005 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 1. mars 2006 KPMG as Ivar Mjelde Statsautorisert revisor 8

SAMARBEIDET STYRKES Av styreleder Gunnar J. Alsaker ergens Skog- og Træplantningsselskap har siden 1868 drevet sin virk- B somhet i et tett og godt samarbeid med Bergen kommune. Samarbeidet er regulert i en forvaltningsavtale som sist var regulert i 1958. Denne avtalen er nå reforhandlet, og er for tiden til høring i kommunale etater. Forhandlingene har foregått i en meget god tone og med et felles ønske om å få til en avtale som både er bedre og mer tilpasset den tid vi lever i. Den gir også selskapet utvidet ansvar i Byfjellene, samt forutsigbarhet når det gjelder planlagte prosjekter og dermed økonomien. Kommunen ser på Skogselskapet som en meget kompetent og erfaren organisasjon til å gjennomføre tiltak som ønskes utført i forvaltningsområdet og til å drive den skogskjøtsel som kreves i bynære skoger. En viktig balanse som Selskapets faglige kompetanse ivaretar på en særdeles god måte. Kommunens bidrag til Selskapets drift er også tilbake på «normalt» nivå, noe som også har ført til balanse i årets regnskap. Vi håper nå den gjenstående kommunale behandlingstid blir så kort som mulig slik at skogmesteren tidlig kan legge sine planer for neste år. Våre komiteer og utvalg har gjennom årene utført mange registreringer og laget rapporter som dokumenterer tilstanden på veier og stier, benker og utsiktsplasser. På grunn av vår svake økonomi de siste årene er det utført kun et minimum av vedlikehold. Uten dugnadsgjengens innsats hadde det sett riktig ille ut. Nå er vi imidlertid i tett dialog med Fløibanen AS som vil være med å finansiere opprustingen av områdene nær banen. Allerede i år vil vi se resultater av dette samarbeidet. Vi er også i dialog med andre gode venner av Byfjellene som vil yte sitt bidrag. De gamle rapporter er kommet ut av skuffen. Nå skal de brukes for alt de er verd. 9

Ved Storevannet Foto: ØØ Mindre enn en times gange fra sentrum finnes naturidyller som denne stadig like forbausende for gjester fra andre urbane samfunn i inn- og utland. Her er Storevannet ved Sandviksfjellet, 400 meter over havet. Det er demmet vann her gjennom århundrer, en del av systemet som ga kraft til Sandvikens mange møller og et verdifullt bidrag til Bergens rikdom og makt. Johan Sebastian Welhaven er glemt av de fleste i dag. Han forfatterskap er utgått på dato, for å bruke en betegnelse de fleste kjenner. Av og til kan det likevel lønne seg å ta diktene hans frem. Han gikk mye på Byfjellene da han var ung, Johan Sebastian fra Marken. I Bergens rike naturpark fant han inspirasjon til strofer som dette: Vil du skue disse Bredder nøie, Vil du kalde dem af skyggen frem. Speil dog heller i et skjelfuldt Øie Glandsen af det Dybe og det Høie Mens din verden blunder mellom den. 10 Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til BERGENS TIDENDE

Å OM VIRKSOMHETEN I 2005 rsmøtet ble avholdt torsdag 28. april på Fløyrestauranten. Styrets leder Erik Næsgaard ønsket de 60 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til åreberetningen for vel utført arbeid. Axel Ingvaldsen ble valgt til referent og Børre Liland ble valgt til ordstyrer. For første gang i Selskapets historie ble årsmøtet startet med en sang. Årsberetning og regnskap for 2004 ble enstemmig vedtatt. Det var ingen innkomne saker til behandling. Børre Liland fra valgkomiteen ledet valget. Gunnar Alsaker ble valgt til ny styreleder etter Erik Næsgaard som ikke kunne velges på nytt etter 8 år. Styremedlemmene Arne Sælen og Åse Vaag ble gjenvalgt for 2 år. Einar Johan Grieg ønsket å gå ut av styret og i hans sted ble Arve Bjørndal valgt for 2 år. Som nytt styremedlem etter Gunnar J. Alsaker ble Atle Engelsen valgt for 2 år. Styremedlem Ida Bjerke Olsen, som ikke var på valg, ønsket å tre ut av styret da hun var valgt til ny styreleder i A/S Fløibanen. Det ble ikke valgt nytt styremedlem etter Ida Bjerke Olsen. I valgkomiteen ble leder Ingrid Haukeland og Børre Liland gjenvalgt. Valgkomiteens tredje medlem blir utnevnt av styret. Etter årsmøtet holdt fagdirektør i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Ivar D. Kalland foredrag om: De nye klausuleringsbestemmelsene for drikkevannsforsyningen i Byfjellene. Etter årsmøtet har styret bestått av: Styreleder Gunnar J. Alsaker, styremedlemmene Bernt-Håvard Øyen, Arne Sælen, Åse Vaag, Martin Smith-Sivertsen, Atle Engelsen, Arve Bjørndal og kommunens representant Erling Birkeland med personlig varamedlem Anne Christine Flø. Planting I 2005 ble det plantet 600 gran (Picea aries) og 500 furu (Pinus sylvestris) til sammen 1100 planter. Onsdag 14. mai var Bergenhus og Åsane Rotaryklubber på sin årlige plantetur til Fløyen. 500 furuer ble plantet i terrenget nordøst for Revurtjern i åsryggen mot lysløypen. Selskapets egne folk brukte de 600 granene som supplering i tidligere tilplantede felt i Isdalen og på Fløyen. Christi Krybbe skole var i år forhindret fra å delta. Dette beklager vi, men håper at skolen allerede neste år er på plass igjen. 11

Det lysner i skogen rundt de gamle hustuftene på Kobbeltvedt. Foto: AI Skogskjøtsel Året 2005 føyer seg inn i rekken av senere år med mild og kort vinter og med relativt mye nedbør. Særlig høsten hadde perioder med ekstremnedbør. Vindmessig var året mer normalt med relativt lite rotvelt. Et kraftig snøfall sammen med påfølgende kulde, resulterte i mye toppbrekk i deler av Naturparken. Som et resultat av fjorårets innkjøp av nytt utstyr til skogsdriften er Selskapet i stand til å utføre betalte jobber for andre, utenfor eget område. Hensikten har vært å finne ut om dette er en mulighet til å få Selskapets budsjett i balanse. I februar-mars utførte vi en hogst og ryddejobb for Bergen Tomteselskap i forbindelse med tilrettelegging av tomter på Råstøl i Fana. Vi har også utført mindre oppdrag for Sigurd Sondre Trepleie. Likeledes har vi utført linjerydding for BKK i Isdalen. Erfaringene indikerer at dette kan gi verdifulle tilskudd til økonomien, men at oppdragene ikke må bli av lengre varighet, helst ikke mer enn en til to uker. I eget område startet året med hogst av sitkagran langs turveien ved Solheimslien på Løvstakken. Dette etter ønske fra beboere og turgåere i området. I forbindelse med fullføring av skogsveien i Våkendalen ble det hogget gran og furu i og langs veitraseen. 12

Skogforsk Bergen har i løpet av året tynnet i forsøksfelt for gran i Våkendalen. Hensikten med hogsten var å se hvor mye granskog kan tåle av tynning uten å rotvelte. Dette for å kunne gi råd om stell av plantefelt i bynære strøk, hvor store hogstflater ikke er ønskelig. Selskapets folk sto for utkjøring og videre behandling av tømmeret. Åpningene som ble skapt i forsøksfeltene er senere plantet til med gran og bøk for å skape en flersjiktet skog. Byggingen av rasteplasser på Fløyen i grindverkstil har medført etterspørsel av slike materialer. Furutømmeret fra Våkendalen har gått direkte til dette formålet og i tillegg har det vært nødvendig å drive plukkhogst andre steder, blant annet i Munkebotten for å finne de rette emnene. På oppdrag fra Fløibanen har flere store og mindre trær blitt fjernet langs Fløibanetraseen. Dette er gjort både av sikkerhetsmessige grunner og for å bedre utsikten. Sameiet Fløirestauranten/Fløibanen har kjøpt området bak Fløirestauranten av Bergen Tomteselskap. På oppdrag av sameiet har Selskapets ansatte deltatt i en oppgradering av området. Mange av de større trærne er fjernet, kratt er ryddet og kvist er fjernet fra stående trær. Området fremstår nå som åpent og innbydende med bedre utsikt mot sør og vest. I forbindelse med utvidelse av skiløypen fra Tindevann til Blåmansveien ble det fjernet mange gran og furutrær i og langs traseen. Med god hjelp fra Selskapets dugnadsgjeng er flere områder ryddet langs Blåmansveien med utsikt mot Ulriken, Blåmansvann og Blåma- Området sør for Fløirestauranten er ryddet i løpet av beretningsåret. Foto: AI 13

nen. Resultatet av årets innsats, er 410 m 3 tømmer for salg, 220 m 3 tømmer til egen sag og ca 70 m 3 til produksjon av 1500 sekker ved. Til sammen er dette en årsproduksjon tilsvarende 700 m 3. Dugnadsgjengen Dugnadsgjengens innsats har i 2005 økt med nærmere 50 % i forhold til rekordåret 2004. For første gang synliggjøres innsatsen i Selskapets regnskaper. Et forsiktig anslag viser at dugnadsgjengen utfører arbeid i Naturparken for i overkant av kr. 300.000. 32 forskjellige personer har i løpet av året deltatt på dugnader. Med tilskudd fra Fløibanen A/S og GC Rieber Fondene har dugnadsgjengen kjøpt eget verktøy og utstyr til dugnadsarbeidet. De har også fått sitt eget rom til disposisjon på Sagen. Det vil føre for langt å ta med alt som er utført i løpet av året. Dette er registrert i eget dokument, utarbeidet av dugnadsgjengen selv. Tilretteleggingen rundt Revurtjern fortsatte utover våren og etter hvert som arbeidet skrider frem, oppdages stadig nye muligheter til forbedringer av et allerede godt utført arbeid. Det er en glede å se kvaliteten på det som til nå er utført. I løpet av høsten ble et stort arbeid påbegynt langs Blåmansveien fra Halfdan Griegs vei til Brushytten. Det er tynnet ut i skogen på begge sider av veien, trær er kvistet opp og 3 store åpninger er ryddet for å gi bedre utsikt mot Ulriken, Blåmans- På området rundt Revurstjernet fortsatte arbeidet i 2005. Foto: AI 14

Skiltene er kommet opp, ingen kan ta feil av veien. Foto: AI vann og Blåmanen. Gjerdene langs veien er malt og grøftene rensket. På Øvre Bleken har utvendig vedlikehold og innvendig vedlikehold og reparasjonsoppgaver fortsatt. Som ifjor ble Selskapets årsberetning sendt ut med god hjelp av dugnadsgjengen. Det har i løpet av året vært innkalt til 37 organiserte dugnader. I tillegg har enkeltpersoner gjort en stor innsats utenom de organiserte dugnadene. Dette gjelder i første rekke Sverre Jørgensen, som i samarbeid med Selskapet har brukt nesten 300 timer til stiarbeider på Damsgårdsfjell/ Nordnesdalen. Gunnar Opheim har brukt 100 timer til tynning og avstandsregulering i skogene på Fløyen og Hanne Liland har brukt 23 timer til ajourføring av Selskapets medlemsarkiv. Til sammen 1575 timer med ulønnet arbeid er med dette tilført Bergen Naturpark. I tillegg har dugnadsgjengen bistått Raftostiftelsen med restaurering og oppsetting av plakett på Storevarden på Ulriken. Varden bærer nå navnet Menneskerettighetsvarden. Suksessen dugnadsgjengen har opplevd de senere år skyldes i stor grad det store og entusiastiske arbeid Børre Liland har nedlagt. Han har maktet å etablere en gruppe som tydeligvis trives godt. Dette skyldes ikke minst sosiale tiltak, i tillegg til dugnadsarbeidet. Bedriftsbesøk, samlinger av ulike slag med innlagte aktiviteter, og ikke minst avslutningsarrangement etter endt sesong om høsten. I år foregikk dette 10. november på Løen og alle de 34 inviterte møtte. Vi takker dugnadsgjengen for innsatsen i 2005. 15

Ekstrem nedbør har gått hardt ut over veiene, som her på Postveien ved Garpetjern. Foto: AI Veier og stier 2005 har vært et år med til dels mange og store skader på Selskapets mange grusveier. Ekstrem nedbør har ført til at eksisterende grøfter og stikkrennet/rør ikke har hatt kapasitet til å ta unna nedbøren. Dette har ført til relativt store skader på veiene flere steder. Ved Skomakerdiket flommet vannet over demningen og nedover veien da utløpet ikke var stort nok til å ta unna vannmassene. Dette hendte to ganger i løpet av året. Påstandene om at vi nå vil oppleve ekstremvær oftere på grunn av endringer i klima, ser ut til å stemme. Langs Halfdan Griegs vei var det tilsvarende skader flere steder med samme årsak. Kapasiteten Selskapet har til vedlikehold er kun tilstrekkelig til å drive «brannslukning», dvs. å reparere de verste skadene etter hvert som de oppstår. Behovene til en økt satsning er dokumentert i Selskapets rapport Turveisregistreringer. Uten en økt tilførsel av midler til denne del av Selskapets virksomhet vil forfallet fortsette med stadig mer synlige resultat til ulempe for de mange brukerne av områdene. Arbeidet med skogsveien i Våkendalen ble avsluttet i løpet av året og nødvendig opprydding langs veien er utført. Veiskråninger og deler av veien er tilsådd med gressfrø. Det er nødvendig å la veien hvile et år, slik at veimassene som delvis består av stedegen masse får tid til å sette seg før tyngre bruk finner sted. I samarbeid med Byfjellsforvalter og Bergen kommune har Selskapet deltatt i arbeidet med en oppgradering og utvidelse av skiløypen fra Tindevann til Blåmansveien. Dette har 16

vært et stort og omfattende arbeid som vi tror vil bli til stor glede og nytte for byens skiløpere og turgåere. Prosjektet har vært prioritert av Byfjellsrådet i en årrekke og ble nå realisert takket være midler fra Bergen kommune/byfjellsforvalter. Stien rundt Revurtjern er i løpet av året fullført av dugnadsgjengen. På Damsgårdsfjellet har Sverre Jørgensen fortsatt sitt store arbeid med oppgradering av eksisterende stier. I Våkendalen har egne ansatte ryddet sti fra Hardbakkahaugen til Hardbakke som ledd i kulturløypen i området. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholde 7 styremøter og en befaring. Tirsdag 14. juni var styret på befaring i Våkendalen. Først gikk turen opp den nye skogsveien ved Kobbeltvedt. Deretter videre gjennom den fine bøkeskogen i lien ovenfor Kobbeltvedt og over til Tarlebø rundt «kulturløypen» via Hardbakkehaugen og Hardbakke. Her fikk styret se resultatet av siste års arbeid med kulturminnene i området. Det er nyttig å se resultatet av de beslutninger Skiløypen fra Tindevann til Blåmansveien (Blåmansløypen) er betydelig oppgradert. Foto: AI 17

Det nye uthuset på Øvre Bleken er ferdigstilt. Det inneholder bl.a. kjøkken og toalett. Foto: AI som taes på styremøtene. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Mandat: Medlemskomite: Arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, herunder dugnader og guidete turer. Medlemmer: Atle Engelsen (leder), Børre Liland, Arvid Rolland, Sverre Jørgensen og Erling Birkeland. Skogkomite: Mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk, slik det fremgår av Levende Skogsamarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. 18

Medlemmer: Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Ingrid Haukeland, Axel Ingvaldsen og Tormod Jacobsen. Kulturminnekomite: Mandat: Arbeide med registrering, vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Åse Vaag (leder), Erling Birkeland, Dag Sletten og Øivind Øvrebotten. Øvre Bleken komite: Mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe) skogmesterbolig i Fjellveien og på Fløyen, samt foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverlag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Astrid Mohn (leder), Lasse Bjørkhaug, Jo Gjerstad og Børre Liland. Store dimensjoner blir bearbeidet på sagen. Foto: AI 19

Friluftslivskomite: Mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. Medlemmer: Arve Bjørdal (leder), Gunnar Opheim, Arne Sælen og Anne Christine Flø. I 2005 ble mye av styrets arbeid utført i komiteene. Medlemskomiteen har også i 2005 vært svært aktiv blant annet med kraftig økning av dugnadsarbeidet (omtalt annet sted i beretningen). Antall guidete turer var det samme som fjoråret, 5 turer. Nytt av året var tur med innlagt skogdag på Fløyen hvor Selskapets ansatte demonstrerte maskiner og ferdigheter i skogsarbeid. 150 personer deltok på årets turer, det vil si et gjennomsnitt med 30 stk. per tur. Dette er mindre enn fjorårets rekordresultat med 67 stk. per tur. 30 stk. er imidlertid et passelig antall både for guiden og for deltakernes utbytte av turen. Flest deltakere hadde turen med Jo Gjerstad fra Stadsporten til Øvre Bleken den 3. mai. Arbeidet for egen nettside har fortsatt gjennom året og ved årets slutt har styret stilt nødvendige midler til disposisjon for igangsetting av dette for Selskapets viktige prosjekt. Øvre Bleken komiteen har startet arbeidet med planer for kulturlandskapet og bygninger på Øvre Bleken. Midler er stilt til disposisjon fra styret til prosjektering av nye bygninger, blant annet er det ønskelig å bedre garderobeforholdene for de ansatte samt se på utnyttelsen av området rundt Sagbygningen. Skogkomiteen har arbeidet for ny tur/skogsvei og opprustning av eksisterende vei Montana-Landåsfjellet. Blant annet har komiteens leder Bernt- Håvard Øyen redegjort for planene i Byfjellsrådet. Kulturminnekomiteen arbeider videre med finansiering for fullføring av Våkendalsprosjektet. Friluftskomiteens prosjekt med opprusting av gamle benker og bygging av nye, ser ut til å få en løsning. Fløibanen A/S har sagt seg villig til en finansiering av den nødvendige opprustning av benker i Fløyenområdet. Styrets viktigste sak i løpet av året har vært arbeidet med fornyelse av Selskapets avtale med Bergen kommune. Ved årsskiftet er planen på høring i kommunen, det ventes et resultat i løpet av første halvår 2006. 20

Arbeidsstokken i beretningsåret. Fra venstre; Yngve Nymark, Jan Eirik Nyborg, Rune Eriksen, Jan Chr. Pedersen og Øyvind Olsen Foto: AI Mannskapssituasjonen og nytt utstyr I februar måned sluttet vår faste skogsarbeider, Rune Eriksen, etter 3 år i Selskapet. Det er foreløpig ikke tilsatt noen i stillingen etter Rune. Jan Christian Pedersen, vår lærling, sluttet i løpet av august måned. Som ny lærling har vi fått Jon Endre Beggevik. Den faste staben består av skogmester, Jan Eirik Nyborg som formann og sagmester, Yngve Nymark med ansvar for skogsdriften og Øyvind Olsen som har en viktig rolle som altmuligmann og «vaktmester» på Øvre Bleken. Eirik Eide fra Bergen kommune driver vår vedproduksjon som et arbeidstreningsprosjekt. Torstein Hardeland er en av flere som gjør en god jobb der. Torbjørn Skjold fra Friomsorgen leder et arbeidsprosjekt på Fløyen med produksjon av bord/benker og andre installasjoner til bruk i Naturparken. I november ble Tommy Andre Thorbjørnsen tatt inn på en 3 måneders praksisplass. I årets regnskap er verdiskapning fra dugnader tatt med. Fra neste år bør også verdiskapningen fra andre ekstramannskaper synliggjøres. Det nye utstyret som ble kjøpt inn i 2004 har satt Selskapet i stand til å utføre betalte jobber for oppdragsgivere både i eget og utenfor eget område. 21

27. april ble Løen offisielt åpnet. Styreformann Erik Næsgaard takket Hans-Peter Westfal- Larsen for uvurderlig støtte til å få den gamle bygningen i tipp-topp stand. Foto: AI Samarbeid med andre Byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal og Grønn etat i Bergen kommune har også i 2005 vært Selskapets viktigste samarbeidspartnere. Byfjellsrådet er felles møteplass for orientering og fremlegging av større saker av felles interesse. Ønskede tiltak føres opp på en tiltaksliste og gjennomføres når økonomi og andre forhold er avklart. Utbedring av skiløypen fra Tindevann til Blåmannsveien er et godt eksempel på et slikt samarbeidsprosjekt. Samarbeidet med Fløibanen A/S er i løpet av året kommet inn i et nytt spor. I fellesskap er det utarbeidet og priset prosjekter som Fløibanen ønsker gjennomført innenfor sitt primærområde. Fløibanen avsetter midler på sitt budsjett for gjennomføring av prosjektene. Dette er prosjekter som i høyeste grad også kommer det vanlige publikum til gode, slik som istandsetting av benker og rydding av utsikter. Fløibanen har også betalt for utstyr til dugnadsgjengen og gitt gratis transport i forbindelse med arbeid på Fløyen for både dugnadsgjeng og arbeidsgrupper av ulike slag. Det gode samarbeidet med Friomsorgen under ledelse av Torbjørn Skjold og Pleie- og omsorgsgruppen ved Eirik Eide har fortsatt også i 2005. I tillegg til at disse gruppene får arbeidstrening tilfører arbeidet betydelige midler til driften. Dette er foreløpig ikke tallfestet, men ligger anslagsvis på et beløp i nærheten av kr. 200.000. Også i år har vi hatt et godt samarbeid med entreprenør Øystein Lyssand. I forbindelse med arbeid for andre har vi hatt samarbeid med Sigurd Sondre Trepleie, BKK og Bergen Tomteselskap. 22

Medlemstallet: Selskapet har i 2005 fått 61 nye medlemmer, fordelt på 52 årebetalende og 9 livsvarige. Avgangen har vært på 95 medlemmer, fordelt på 77 årsbetalende og 15 livsvarige samt 3 bedriftsmedlemmer. Vårt nye medlemstall er nå 2075 fordelt på 1174 årsbetalende inkludert 23 bedriftsmedlemmer, og 878 livsvarige medlemmer. En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid for å oppspore disse medlemmene vil det være noen som det ikke er mulig å oppspore og som derved må fjernes fra listen. Kommunens bidrag og mottatte gaver: Kommunens bidrag for 2005 var på kr. 860.000 sin er 310.000 mer enn i 2004. Kommunens bidrag er dermed tilbake til det samme som i 2003. Fra Bergen Bys nyttige og voksende fond er det mottatt kr. 3100. Fra Familien Loofts gave er det mottatt kr. 15.000. Fra Aagot Lindebrekke er det mottatt en gave på kr. 10.000, og fra Bjørn S. Harung er det mottatt en gave på kr. 2160. Christian Rieber har bidratt til avslutningssammenkomst for dugnadsgjengen. Økonomi: Reduksjon av det kommunale tilskudd samt nødvendige investeringer til nytt utstyr førte til et underskudd i 2004. Det kommunale tilskuddet er i år tilbake til 2003 nivå med kr 860.000, som sammen med en økning av arbeid for andre har ført til et overskudd med kr 67.242. Dette er vi glad for, men det har heller ikke i år vært mulig, av økonomiske grunner, å tilsette ny skogsarbeider i vakant stilling. Styret takker: Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer i dugnadsgjengen, våre gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken. Vi takker også medlemmer av komiteene som gjør en stor innsats. Våre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, våre annonsører, Bergen Bys nyttige og voksende fond, Familien Loofts gave, Aagot Lindebrekke, Bjørn S. Harung og Christian Rieber. 23

På Sandviksfløien Foto: ØØ I beretningsåret er det 170 år siden den første vindfløyen ble plassert på Sandviksfjellet, eller «Sadelen» som navnet er på denne delen av fjellmassivet. I det Herrens år 1835 satt repslager Daniel Stoltz opp en vindfløi av tre, godt synlig fra både land og sjø. Stoltz fløi sto til midt på 1870-tallet. Da blåste den ned en stormnatt. Fire av Sandvikens ledende menn, Rasmus Rolfsen, Wilhelm Meyer, Wilhelm Frimann Kahrs og Ditlef Bruland, satt seg da i spissen for en innsamling til en ny fløi. En prøvemodell av tre ble satt opp før man endelig bestemte seg og fikk det ferdige produktet støpt hos Wingaard i Strømmen. Søndag 28. september 1879 bar en rekke kraftige karer både pilen og stangen opp fra Munkebotn. Lett var det ikke, så under hyppige pauser ble det servert rikelig med krusøl, spekekjøtt og kringler. På grunn av kraftig vind ble reisingen utsatt til søndagen etter, 5. oktober. Da stangens nedre del var kommet på plass, ble en liste over giverne plassert i en tom vinflaske og firt ned i bunnen. Deretter ble resten av fløien skrudd sammen. Et rungende hurra avsluttet prosessen på fjellet. Om kvelden var det en stor fest i Brulands reperbane for alle som hadde deltatt i arrangementet. 24 Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til KPMG as

T Skogen på byfjellene Av Mons Kvamme il alle tider har de ligget der. Tause og trauste. Byfjellene. En del av byens sjel. Syv i tallet, men hvilke? Se det blir vi aldri enige om. Da hadde vi ikke vært bergensere. I dag ligger Byfjellene med skogen langt oppetter sidene. De minner mest om eldre herrer med hår rundt tinningen og med en skallet isse på toppen. Alle som har levd en stund husker at denne skalletheten tidligere nådde mye lenger nedover fjellsidene. Det er lenge siden folk begynte å klage over at utsikten fra Fjellveien var i ferd med å forsvinne. Selv oppe på Fløyen ligger nå mange av de flotteste utsiktspunktene innhyllet av skog. Fra min barndoms fjellturer på Løvstakken husker jeg særlig en stein litt oppe i lien. Her tok vi alltid en pust i bakken, og det var spennende å klatre opp på den digre steinen for å speide utover byen. Og viktigst av alt: Her var det lov å åpne saftflasken! Steinen ligger der fortsatt, men den har blitt litt mindre med årene. Utsikten er det verre med i dag er dette stedet omgitt av tett skog. Mange er opptatt av endringene som nå foregår i naturen på Byfjellene. Som det fremgår av bildene i denne artikkelen er forholdene dramatisk forandret bare på de siste hundre årene. Da var ennå byen omkranset av gårdsbruk, og Byfjellene var en del av utmarken deres. Her gikk det kyr og sauer på beite, og her ble det spadd torv til brensel. Sporene etter dette er det ennå lett å få øye på for eksempel på Fløyen. Men samtidig mange oppmerksomme turvandrere har sikkert lagt merke til at det langt oppe på fjellet stikker stubber og røtter opp av myrene, særlig der hvor ulike former for erosjon har laget dype snitt i torven. Trerestene viser at skogen en gang har vokset høyere til fjells enn der den står i dag. Hvordan henger dette sammen? 25

Skog og vann. Foto: ØØ 26 De lange linjene. Når vi skal forklare endringer i samtiden er det som regel nyttig å se dem i sammenheng med hvordan utviklingen har vært i fortiden. Dessverre er vegetasjons- og landskapshistorien på Byfjellene lite undersøkt. Ut fra det vi vet fra andre steder på Vestlandet er det likevel fullt mulig å danne seg et bilde av hvordan forholdene her har vært til ulike tider. På samme måten er det med utviklingen de siste hundre årene. Den stemmer godt overens med det generelle endringsmønsteret i landskapet på våre kanter av landet. La oss dra tilbake ikke til tidenes morgen men til tiden da Byfjellene slik vi kjenner dem kom til syne for første gang. Det var ved avslutningen av siste istid for ca. 11 500 år siden. Da vokste her ingen ting, og etter å ha vært renskuret av is gjennom tusener av år var det heller ikke særlig mye jordsmonn å vokse i. Men likevel, temperaturen steg raskt og det tok ikke mange tiårene før den første vegetasjonen var på plass. Av trær og busker var det bjørk, einer og vier som først begynte å klatre oppover fjellsiden. Allerede etter et par hundre år var det nok bjørkeskog på Fløyen, og trolig var det furuskog på Vareggen tusen til femten hundre år etter at isen forsvant. Aldri senere har klima og naturforholdene endret seg så raskt som i disse to første tusenårene etter istiden.

Så lar vi noen tusen år fare hen. Flere treslag kom etter hvert til, myrdannelsen startet mange steder og fra tid til annen streifet en steinalderjeger forbi etter byttedyr. Vi lar dem hvile i fred. Derimot vender vi blikket lenger ut mot kysten. Her sto det også tett skog så og si ut til de ytterste skjær. Selv på Sotra og på Fedje var det skog. Og her ute bodde det folk. Mye folk. Strilelandet var både tidligere og langt tettere folkesatt enn Bergensområdet på denne tiden. Årsaken til befolkningstettheten var de gode fiskemulighetene. Folk bodde omtrent midt i matfatet. Mot slutten av steinalderen, for vel 4 000 år siden, skjedde det noe som etter hvert skulle få betydning også for byfjellene. På denne tiden begynte kystbefolkningen for alvor å satse på jordbruket i tillegg til fiske. De gjorde det på sin egen måte. På grunn av de milde vintrene langs kysten lot de husdyrene stort sett gå ute på beite gjennom hele året. Fordelen med dette var først og fremst at de på denne måten slapp å sanke så mye fôr til dyrene. I strøkene innover langs fjordene og i innlandet, hvor dyrene måtte fôres innendørs gjennom vinteren, var kampen for å skaffe nok vinterfôr et evig strev. Dette slapp de på kysten. For å få beiter som kunne brukes hele året gikk de derimot løs på skogen for å skape lyngheier. Skulle disse holdes i god hevd måtte de settes fyr på med jevne mellomrom. Da ble det lite igjen av skogen. De eldste sporene etter denne driftsmåten finner vi ytterst på kysten og i gode jordbruksområder, som for eksempel på Jæren. Etter hvert spredte den seg, og på den måten oppsto det en trebar lyngheisone langs mesteparten av kysten, helt nord til Lofoten. Bredden på denne sonen kunne variere, de fleste steder gikk den så langt inn i landet som det var mulig å basere husdyrholdet på helårsbeite. På våre kanter vil det si Bergen. I selve Bergensdalen var nok ikke landbruket basert på lyngheidrift, men like utenfor, på Hellen, i Åsane og utover på Laksevåg var det tilfellet. I Vicestattholder Gabels innberetning til kongen om Bergensbrannen i 1702 står det innledningsvis: Om anden Dagen de 19nde ungefær Kl. 2, da jeg var 3 Mile fra Bergen, saa jeg en temmelig stærk Røg, som jeg og Baadsfolkene i Førstningen holdt for, at Bønderne stak nogensteds Ild i Lyngen, men som Røgen blev ganske sort begynte jeg at mistykke, og allerhelst blev persvaderet, at der var Ulykke paa Færde Selv om Gabel dessverre tok feil, viser sitatet at lyngbrenning på den tiden må ha vært et vanlig fenomen også rundt Bergen. Selv om bare deler av Byfjellene var egnet til vinterbeite, så har dette vært utmarksområder for en rekke gårder siden lenge før byen ble grunnlagt og helt frem til våre dager. Bare i Isdalen/Våkendalen var det 12 gårdsbruk for vel 100 27

Bruk 4 på Kobbeltvedt ca år 1900. Knapt et eneste tre er å se. Foto utlånt av Kari Kobbeltvedt. år siden. Ved husdyrtellingen i 1835 var det innen byens daværende grenser 575 storfe, 550 sauer, 147 hester og 3 geiter. En stor del av disse dyrene beitet på byfjellene så sant det lot seg gjøre. I tillegg kom det et betydelig antall beitedyr fra alle nabokommunene. Med så mange dyr på beite, og dessuten slåtteteiger der det var mulig, sier det seg selv at skogen måtte vike. Dette førte tidlig til at ved ble mangelvare, og dette løste man bl.a. ved å gå i myrene på fjellet og stikke brenntorv. Bruken av Byfjellene som utmarksressurs var i det hele omfattende og variert og er en viktig, men lite påaktet del av byens kulturhistorie. Den gjorde at byen, trolig helt fra begynnelsen av, har vært omgitt av «Værdige, gamle, graaskaldede Bierge», som Johan Nordahl Brun skriver i Bergenssangen. 28 Forandringens tidsalder. Rundt midten av 1800-tallet raste nasjonalromantikken gjennom landet som en farsott. Landets elite, hva enten de var embetsmenn, akademikere, kjøpmenn eller forfattere, var opptatt av å (gjen)skape den norske nasjonalfølelsen hos landets innbyggere. En rekke saker ble tatt opp og satt på dagsorden fordi de ble ansett å være av nasjonal betydning. En av dem var skogsaken. De fleste av bevegelsens toneangivende personligheter kom fra de skogkledde deler av landet. Her lå også viktige institusjoner som Universitetet og Landbrukshøyskolen (opprettet i 1859). Fremtredende menn en av dem var eventyrsamleren Peder Christian Asbjørnsen reiste rundt i landet og argumenterte for skogreisingens edle sak. I møtet med det treløse kystlandskapet

på Vestlandet fikk de nærmest sjokk. Det ble ansett som fattig og degenerert. Bøndene ble utsatt for en intens propaganda. «Plant et træ og det vokser mens du sover!» var slagordet. At dette landskapet var et resultat av generasjoners erfaring om hvordan de lokale ressursene best kunne utnyttes var det ingen forståelse for. Og bøndene viste nasjonalt sinnelag og begynte å plante skog. Mange av nasjonalromantikkens fanesaker, herunder skogsaken, fikk solid oppslutning i Bergen med sine patriotiske tradisjoner. Man ville da ikke være mindre nasjonale enn andre! Med utgangspunkt i en høyst uformell ølklubb for noen av byens kjøpmenn, som etter noen år ble til Fiirskillingsklubben til Beklædning af Bergens Fjælde, ble Bergens Skog- og Træplantningsselskab stiftet den 6. august 1868 i Eldorado. Den videre utvikling er vel kjent. Alt året etter kom de første treplantene i jorden i skråningene opp mot Løvstakken. Siden hen har generasjoner av entusiastiske frivillige bidradd til byfjellenes bekledning. Ikke minst gjorde skolene en stor innsats, i mange år var plantedagen et kjærkomment avbrekk i en ofte grå skolehverdag. Tilfeldighetene ville at skogplantingen på Byfjellene startet omtrent samtidig med at de første fotografiene ble tatt i Bergen. Derfor er det mulig å følge effekten av arbeidet fotografisk enten fjellene er hovedmotiv eller de bare fremstår i bakgrunnen. På den måten er det mulig å fastslå at de Brunske «graaskaldede Bierge» fortsatt eksisterte til inn i mellomkrigstiden. Da begynner forandringen å bli merkbar, og siden har utviklingen bare skutt ytterligere fart. I dag ligner Bergen mer på «byen i skogen» enn «byen mellom de syv fjell». Et nakent Fløyfjellsmassiv sett fra Nygårdsgaten ca 1900. Foto: K. Knudsen 29

30 Hva med fremtiden? Det er lenge siden skoleelevene fikk ha plantedag på Byfjellene. I dag er utfordringen først og fremst å få kontroll med det som alt er plantet. Det har nemlig vist seg at skogen her vest vokser fort når den først kommer i gang. Likevel, den plantede skogen er det mulig å få kontroll med etter hvert. Verre er det med alt som ikke er plantet. Først og fremst er det eineren som kommer over alt og omdanner tidligere åpen mark til et stikkende mareritt. Innimellom den kommer så bjørk eller furu opp, og det hele ender opp som ufremkommelig krattskog. Årsaken til denne tilgroingen, eller «forbuskingen» som Thomas Breivik kalte det, er først og fremst tilbakegang i beitetrykket. I dag er det ikke mange husdyr igjen på Byfjellene, og de få som er der har Vannverket erklært krig mot. De samme prosessene foregår overalt på Vestlandet. Vestlandslandbruket er i rask tilbakegang, og utmarksbeite har det lenge vært nesten helt slutt på. Kunstgjødsel, kraftfor og effektive maskiner har gjort at moderne landbruket nærmest er blitt til ren industriproduksjon på innmark. Det «lønner» seg ikke å bruke utmarken i en slik sammenheng. Resultatene lar ikke vente på seg. Endringene i naturen på Vestlandet skjer i dag raskere enn noen gang tidligere på de siste 4 000 år. Selv etter Svartedauen har vi ikke kunnet påvise noe liknende. Det burde mane til ettertanke. De dramatiske endringene gjennom de siste 30-40 årene viser at naturen på Vestlandet har vært et kulturlandskap i langt større grad enn noen tidligere har villet ta inn over seg. Med unntak av de gamle bøndene, som visste hvordan hver kvadratmeter av utmarken best skulle brukes for å overleve på garden. Men de hadde aldri hørt om kulturlandskap. I de senere årene har også de plantede grantrærne begynt å spre seg med frøplanter. Med unntak av Voss vokser ikke granen naturlig på Vestlandet. Dette har til dels historiske årsaker, den har ikke rukket frem hit ved hjelp av normal frøspredning. Men nå har så mye av den plantede skogen nådd kjønnsmoden alder at det hvert år produseres stadig flere frø som klarer å spire. Dette kan enhver oppmerksom turvandrer legge merke til. Gran er godt tilpasset til å klare seg med lite lys, og den vil derfor etter hvert skygge ut andre treslag som bjørk, furu, rogn og selje. På sikt vil derfor store deler av Byfjellene, og svært mye av Vestlandsnaturen ellers, bli omdannet til granskog. Når skogen og buskaset kryper stadig høyere til fjells, er det mange som skylder på klimaendringer. Gjennomsnittstemperaturen i Bergensområdet de siste 100 årene har steget med ca. en grad. Det er først og fremst vintrene som har blitt mildere, mens det er sommertemperaturen som betyr noe for skoggrensene. Den har det foreløpig ikke skjedd noe særlig med. Derimot har

vekstsesongen blitt forlenget med flere uker, og dette er selvsagt gunstig for tilveksthastigheten i skogen. Med dagens utslipp av klimagasser er de fleste eksperter enige om at vi har langt kraftigere temperaturstigninger i vente i tiårene som kommer. Da vil nok sommertemperaturen selv i Bergen stige, men ettersom nedbørsmengdene samtidig forventes å øke med 20-30%, så spørs det om vi får så mye glede av det. Klimaet vil imidlertid neppe begrense skogen noe sted på Byfjellene i fremtiden. En annen faktor som også påvirker tilveksthastigheten i skogen er nitrogentilførsel fra nedbøren. På grunn av vårt forbruk av fossilt brensel inneholder nedbøren i våre dager salpetersyrling. Dette er den samme nitrogenholdige forbindelsen som fremkommer når kunstgjødsel røres ut i vann. Ikke rart at skogen vokser! Landskapet på byfjellene, som på Vestlandet ellers, har gjennom flere tusen år fått sin utforming i samspillet mellom mennesker og natur. Det var et samspill i balanse, selv om skogen mange steder måtte vike. På under hundre år har vi snudd denne balansen på hodet. Noen jubler. «Bare la skogen komme, om en generasjon kan vi tjene penger på den» hevdes det fra enkelte. Det gjenstår å se om de får rett. Det vi alt kan fastslå er at mye går tapt. Det gjelder både kulturhistorie, biologisk mangfold, særpreg og opplevelse. Den dagen en tur på Byfjellene blir en bratt og fuktig utgave av Nordmarka, da har vi mistet noe vesentlig. Skogselskapet har en stor utfordring i å hindre at det skjer. Blandet skog på Fløyen i vår egen tid. Foto: ØØ 31

Mot Askøy Foto: ØØ Med Flatevannet under oss skuer fotografen mot Byfjorden, Askøy og Øygarden. Med det Hav i Pagt, Har du evig Magt Blaae Fjorde er dig Aaren ind i landet skrev Bjørnstjerne Bjørnson om Bergen for knapt 150 år siden. Dette motivet bekrefter dikterens ord. På Sandviksfjellet et det et varierende landskap med et nett av spennende fotstier. De fører langs bekker og småvann, gjennom skogholt, over myrer og snaufjell. Overalt konkurrerer store utsyn om turgåernes oppmerksomhet. Mange av Byfjellenes veteraner forteller at de foretrekker disse traktene. Her er trengselen mindre, man er mer overlatt til seg selv. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 32

B Granene i Bergens naturpark ikke bare gran! Bernt-Håvard Øyen Skogforsk-Bergen Axel Ingvaldsen Bergens Skog- og Træplantningsselskap ergens naturpark er vakker og egenartet, og kultur- og naturhistorisk er det et overmåte interessant og spennende område. Naturparken kan for eksempel skilte med ca. 60 treslag hvorav ca. 45 eksotiske arter er plantet siden 1868. Fra granslekten (Picea) kan man i dag påvise 12 arter eller hybrider. Granskogene dekker om lag en fjerdedel av skogarealet i naturparken, og for de som beveger seg utenfor allfarvei vil det overraske hvilken formidabel spennvidde granskogene har. La oss se litt nærmere på de gransortene vi finner i Bergens naturpark. Atlantisk klima og moderate jordbunnsforhold optimalt for granen Da skogplantingen i Fløyen-området startet opp utover på 1880-tallet var det en rekke utfordringer å overvinne. Mange hundre år med snaumark, forårsaket av hogst, hard beiting, og lyngbrenning hadde gitt golde, ørkenaktige omgivelser blottet for trær og skog. Jordsmonnet var næringsmessig utarmet, dels var det overflatemyr, og dels hadde erosjon og harde lyngbranner fjernet humusen. I økologisk forstand kan man hevde at byfjellene fremsto som rene katastrofeområder. Stedvis var det så nakent at man ved planting måtte benytte tilkjørt fylljord. På de litt bedre arealene med lyng og humus på bergene valgte man å grave opp plantehullet året i forveien slik at man fikk gjennomluftet jorden før plantingen kunne iverksettes. Det meste av plantefeltene måtte i tillegg gjerdes inn beitefredes. De fleste kan vel forestille seg at å skogkle de bergenske lier og åser var krevende og kostbart. En rekke treslag ble forsøkt plantet både løvtrær og bartrær, men kun de mest hardføre og de med små eller moderate krav til jordbunn slo til. En god del av de første plantningene med løvtrær og vanlig furu ble karakterisert som fullstendig mislykket. Størst suksess oppnådde man med buskfuru, særlig på de skrin- 33

neste markslagene. Flere av granartene gav godt tilslag og fikk god utvikling på de moderate og litt rikere markslagene. I løpet av en til to tregenerasjoner har man nå fått bygget opp humus og jordsmonn over blokk, stein og berg og en sterkt forbedret jordbunnstilstand. Slik sett står man i dag langt friere i valg av treslag. Dagens forvaltning har som hovedmål å verne om og utvikle de mange naturmessige og kulturhistoriske verdier i Naturparken. Dette kan man kun klare gjennom en planmessig, målrettet skogskjøtsel. Vi ser det som svært gledelig at man nå på de fleste steder har fått bukt med den uheldige jordbunnstilstand som var for 140 år siden. Granene forener skjønnhet og nytte Velskjøttede granskoger appellerer både til øyet, nesen, hjertet og lommeboken året rundt. Granskogen gir en god beskyttelse mot vestaværet og regnbygene. Sommerstid gir den en behagelig svalhet når solen mot formodning skulle bli for varm. For de som setter pris på matsopp finnes det mange godbiter å finne på høstparten, bl.a. steinsopp. Alle granartene som er benyttet i Fløyen-området er rimelig gode tømmerprodusenter og gir godt gagnvirke (bl.a. til bygningstømmer, master, spirer, stikk, staker, kornstaur, skaft, ski, påler, gruvetømmer, ved, faskiner, etc.). Granen benyttes også til andre formål: Granskog ved Skomakerdiket. I bakgrunnen finnes blågran, hvitgran, sitka, serber og vanlig norsk gran. Foto: AI 34