Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er et kristent, verdensomspennende kirkesamfunn grunnlagt i 1830. Det står verken i katolsk eller protestantisk tradisjon, men betraktes som en gjenopprettelse av den første kristne kirke. Særtrekk inkluderer tro på åpenbaringer i vår egen tid, nålevende profeter og apostler og mer hellig skrift i tillegg til Bibelen. Historisk bakgrunn Frafallet Mens Jesus Kristus var på jorden ordinerte han tolv apostler og ga dem prestedømmet, eller myndighet til å handle i Guds navn. Kristus fortsatte å lede den første kristne kirke etter sin død og oppstandelse gjennom åpenbaring til apostlene. På den måten kunne de fremdeles forkynne evangeliet med inspirasjon og veiledning. Mye av deres lære og forkynnelse er nedtegnet i Det Nye Testamentet. De første kristne ble imidlertid utsatt for en intens forfølgelse og vold. I tillegg ble de påvirket av tro, myter og skikker i andre religioner som omgav dem, og som etterhvert vant et visst inpass i den nye kristne tro. Apostlene ble etter hvert drept, og mange av kirkens egne medlemmer falt fra. Det oppsto forvirring om kirkens egentlige lære, og man prøvde å holde kirken sammen med vedtatte trosbekjennelser og kirkemøter. På grunn av frafall og motsetninger innenfra og forfølgelse utenfra gikk det opprinnelige evangelium gradvis tapt. Ikke desto mindre overlevde mye av sannheten, videreført av gode og oppriktige mennesker, men helheten, åpenbaringene og Guds myndighet gikk tapt. Under reformasjonen på 1500-tallet ble det søkt å fornye kirken. Man forsøkte å rette opp det man mente hadde gått galt. Mange store personer var med på denne prosessen. Men en reformasjon var ikke nok. Selv om viktige deler av evangeliet var blitt bevart gjennom århundrene, var avvikene og tapene fra det opprinnelige så stort at en helt ny gjenopprettelse var nødvendig ved Guds direkte inngripen. Dette innebar at det måtte kalles profeter og apostler igjen, som ved åpenbaring kunne lede kirken på nytt - slik det var i begynnelsen. Guds myndighet, prestedømmet, måtte også gis tilbake sammen med mange tapte læresetninger. Og ikke bare måtte det bli en gjenopprettelse av det gamle, men også en videreføring av Guds veiledning til menneskene, gjennom Hans profeter. Gjenopprettelsen I 1820 gikk det en sterk vekkelse over Palmyra i delstaten New York i USA. Bondesønnen Joseph Smith var forvirret over alle trossamfunn og deres forskjellige lære. Han ønsket å finne ut hvilken av kirkene som var sann. Etter å ha undersøkt mange av dem leste han et vers i Jakobs brev i Det Nye Testamentet, kapittel 1 vers 5: Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud- for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse- og så skal han få den. Dette verset gjorde mektig inntrykk, og han bestemte seg for å følge rådet- å be selv til Gud om hva som var rett. Som svar på denne oppriktige bønnen fikk han et syn. Han så en lysstøtte, klarere enn solen stige ned og hvile på ham. Da lyset hvilte på meg, skriver han, så jeg to personer, hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham! Gud Fader og hans sønn, Jesus Kristus, viste seg for Joseph Smith på denne måten i det som kalles "det første syn". Joseph fikk beskjed om ikke å slutte seg til noe kirkesamfunn. Senere fikk han vite at han selv skulle bli et redskap i Herrens hender til å gjenopprette Guds egen kirke på jorden på nytt.gjennom denne og andre hendelser ble Joseph Smith således kalt til å bli Herrens profet, den første i nyere tid. Kirkens utvikling de første årene Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble formelt organisert 6. april 1830 i Fayette, New York, med seks medlemmer. Gruppen vokste raskt, men ble møtt av hån, spott og intense forfølgelser fra lokalbefolkning såvel som fra presteskapet. Pøbelgjenger ble hisset opp og ville rykter ble spredt. Hus ble nedbrent, medlemmer banket opp, fengslet og sjikanert. De ble to ganger jaget på flukt fra sine hjem midtvinters, og mange ble drept. På tross av alt dette vokste kirken likevel raskt i antall.
Side 2. Joseph Smith ble selv myrdet sammen med sin bror Hyrum av en mobb i 1844, 39 år gammel, mens han satt i fengsel på falske anklager. Brigham Young overtok nå kirkens ledelse og ble på grunn av stadig økende forfølgelse tvunget til å lede kirkens medlemmer videre vestover fra Navoo i Illinois og hele veien frem til det som idag er Salt Lake City i Utah, en strekning på ca. 1600 km i veiløs ødemark. Folk brukte primitive vogner og dro håndkjerrer, mange døde og gjennomgikk umenneskelige lidelser på veien. Men kirken fortsatte å vokse, og titusener fulgte i deres fotspor i årene som kom. I Saltsjødalen bygde de opp sitt samfunn, og kirkens hovedkontor og ledelse har vært der siden den tid. Karakteristisk Tro Guddommen Guddommen består av Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Jesus Kristus er Guds Sønn. Han er guddommelig og fullkommen, og frelse for menneskene oppnås kun gjennom Hans forsoning og nåde. Ingen kan frelse seg selv ved egne gjerninger. Den tradisjonelle oppfatningen av treenigheten avvises. Guddommen er ett i hensikt og gjerning, men alle tre er hver for seg adskilte og konkrete vesener. Gud Fader er ikke bare en diffus kraft uten form, men er et herliggjort og fullkomment vesen med et legeme av kjøtt og ben, slik også Jesu legeme var etter oppstandelsen. Jesus Kristus er lik Faderen. Den Hellige Ånd er en ånd i persons skikkelse. Guds kraft og innflytelse gjennomstrømmer hele universet. Mormons Bok: Et annet testamente om Jesus Kristus Mormons Bok betraktes som hellig skrift på lik linje med Bibelen. Hensikten med Mormons Bok er å overbevise alle mennesker om at Jesus er Kristus, Frelseren for alle mennesker. Bokens innhold bekrefter at Bibelen er Guds ord og oppfordrer alle mennesker til å forme sitt liv etter Kristi eksempel.boken ble oversatt av Joseph Smith og utgitt i 1830. Han hadde noen år før fått en åpenbaring av et himmelsk sendebud ved navn Moroni, som fortalte at det fantes en gammel opptegnelse på metallplater om et folk som hadde levd i oldtidens Amerika. Denne opptegnelsen skulle Joseph Smith oversette og skrive ned ved hjelp av Guds kraft, inspirasjon og veiledning. Boken handler om en profet i Jerusalem ca år 600 år f.kr ved navn Lehi. Han ble befalt av Herren å forlate byen sammen med sin egen og en annen familie på grunn av Jerusalems snarlige ødeleggelse (det babylonske fangenskap). De vandret sørøstover gjennom ørkenen, bygde en farkost og ble ledet over verdenshavene til det amerikanske kontinent. De etablerte seg der og utviklet et samfunn og en kultur. De hadde med seg opptegnelser om jødenes historie, og de kjente og etterlevde Moseloven. De hadde også mange profeter blandt seg som forkynte Guds ord, slik som man kjenner det fra Bibelen. Mange av de historiske hendelsene og profetenes åndelige budskap ble nedtegnet på metallplater. De profeterte at Jesus Kristus skulle vise seg for dem etter sin oppstandelse og forkynne sitt evangelium for dem. Slik skjedde det også, Jesus Kristus selv besøkte "den nye verden" og menneskene der etter sin oppstandelse i Jerusalem. Han ga dem Bergprekenen, helbredet syke, innstiftet nattverden til minne om sin lidelse og forsoning for menneskene og kalte 12 apostler som ble gitt myndighet til å lede Guds kirke i denne delen av verden.men denne folkegruppen opplevde etter hvert også mye strid og uenighet som førte til innbyrdes kriger. Den delen av folket som bevarte troen på Jesus Kristus, og som hadde ført opptegnelsene, ble utslettet. En av de få gjenlevende het Mormon, derav navnet Mormons Bok. Hans sønn, Moroni, gravde ned platene ca 400 f. kr. og skjulte dem dermed for sine motstandere. Det var også denne Moroni som på Guds befaling viste seg for Joseph Smith i 1827 som et himmelsk sendebud og overbrakte ham de samme platene, slik at de kunne oversettes og bli gjort kjent for verden som et nytt vitne om Jesus Kristus.Boken inneholder foruten historie også kraftfulle vitnesbyrd om Jesus Kristus, hans forsoning og om veien til frelse.hensikten med Mormons Bok er å overbevise alle mennesker om at Jesus er Kristus, verdens Frelser. Den oppfordrer alle til å vende seg til Kristus, la seg døpe i Hans navn og ha Ham som forbilde i sitt liv. Profeter og apostler i dag - trosgrunnlaget
Side 3. Kirken er organisert med en profet og 12 apostler. Disse leder kirken i dag på samme måte som i nytestamentlig tid. De får inspirasjon og åpenbaring i spørsmål som angår hele kirken. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har derfor i prinsippet en åpen lære, dvs at uttalelser og læresetninger kan bli lagt til det som allerede eksisterer som hellig skrift og få status som dette. Kirkens lære er derfor dymanisk og i utvikling. De grunnleggende prinsippene som Gud har nedlagt i De ti bud, Bergprekenen etc, ligger derimot fast som et fundament i evangeliet. I tillegg til dette utgjør det skriftlige trosgrunnlaget Bibelen og Mormons bok samt åpenbaringer fra kirkens første tid samlet i boken Lære og Pakter. Dåpssynet Man innlemmes og blir medlem av kirken ved dåp. Dåp utføres ved full neddykking av alle som har nådd ansvarsalder, dvs den alder da man begynner å forstå forskjellen mellom rett og galt. Denne alderen er definert til 8 år. Voksne som ønsker å slutte seg til Kirken, blir også døpt ved neddykking. Spedbarn velsignes, men døpes ikke, grunnet troen på at barn ikke kan synde før de når ansvarsalderen. Små barn som dør går ikke fortapt, men blir frelst gjennom Kristi forsoning. Læren om Arvesynden avvises. Hvert menneske er kun ansvarlig for sine egne synder, ikke for Adams overtredelser. Frelsesplanen De fleste mennesker har fundert over meningen med livet. Hvor kommer vi fra, hvorfor er vi her på jorden, og hvor går vi etter døden? Det førjordiske liv (preeksistensen) og livet på jorden Før jorden ble til, eksisterte alle mennesker som ånder i Guds nærhet. Gud fremla en frelsesplan som skulle gi alle muligheten til å utvikle seg mot fullkommenhet, leve i Guds nærhet i evighet og motta fullkommen lykke. Denne prosessen medførte å bli født på jorden med en fysisk kropp, møte prøvelser og motganger, utvikle tro og selv frivillig velge å leve i henhold til Jesu bud og befalinger. Jesus Kristus ble forutordinert til å sone for alle menneskers synder slik at de kunne omvende seg og derved ha mulighet til tilgivelse og frelse. Jordelivet er en prøvestand, en tid menneskene har fått til å utvikle seg med Guds hjelp. Lucifer, eller Satan, gjorde opprør mot Gud og mot denne planen og ville ikke anerkjenne Jesu Kristi rolle som menneskenes frelser. På grunn av opprøret ble han kastet ut sammen med de åndene som valgte å følge ham. På den måten ble han Djevelen. Hans eneste mål er å motarbeide Guds plan og få alle mennesker like ulykkelige som han selv er. Etter døden - åndeverdenen Døden er en adskillelse av den fysiske kroppen som dør og ånden som lever videre for bestandig. Ånden går til en åndeverden der de som har levet rettferdig, får del i fred og lykke, mens de som har gjort ondt på jorden, vil lide. Denne todelingen med enten lykke eller sorg betegnes ofte som paradis og helvete, men er ikke en endelig tilstand. Den er kun midlertidig og varer frem til Dommens dag.. Oppstandelsen og Dommen Én dag skal alle mennesker oppstå, noe som innebærer at ånden skal gjenforenes med sitt fysiske legme, men nå i en fullkommen og ikke-dødelig tilstand. Så kommer Dommens dag da alle skal stå til ansvar for sitt liv og for sin forvaltning. Man vil bli vurdert etter de muligheter og omstendigheter som man har hatt, og etter sitt hjertes ønsker og intensjoner. Det vil ikke bli slik at de "gode" går til et himmelsk paradis og de "onde" til et evig helvete. Nyanseringen vil bli langt større og heller slik som beskrevet av Paulus når han sier at oppstandelsen vil være som som solens, månens og stjernenes glans. (1. kor 15) På grunn av Kristi død og forsoning mottar derfor alle grader av herlighet og lykke. Man blir ikke klassifisert bare som helt ond eller som helt god, men man mottar etter det liv man har levd og de muligheter man har hatt. Tro og Gjerninger Mennesket blir frelst ved Guds nåde og gjennom troen på Jesus Kristus, ikke ved egne gjerninger. Ingen kan kreve eller si at de rettmessig fortjener frelse ved å henvise til sine gjerninger, for ingen er uten synd.men mennesket er heller ikke uten evne til å gjøre godt etter hvert som man forstår mer og mer av evangeliet. En profet i Mormons Bok formulerer det slik: "det er ved nåde vi blir frelst, når vi har gjort alt det vi kan" (2.Ne 25:23)
Side 4. Søndagen - Sabbaten Kirkens medlemmer helligholder søndagen, den første dagen i uken, som sabbat. Det legges stor vekt på at alle samles til gudstjeneste hvor det er søndaggsskole og annen undervisning for både barn og voksne. Det viktigste møtet på søndagen er nattverdsmøtet, der nattverden til minne om Kristi forsoning blir utdelt. Kirken tar avstand fra all handel og sportsaktiviteter på denne dagen, det skal være en dag for oppbyggelse, personlig refleksjon og tjeneste for andre. Tiende Kirken finansieres ved at medlemmene frivillig betaler tiende, det vil si at 10% av deres årlige inntekt gis til kirken. Pengene går utelukkende til kirkelige formål som utvikling og utgivelse av undervisningsmateriell, byggeaktiviteter, drift og vedlikehold av kirkebygg etc. Kirken avstår fra å motta offentlige tilskudd. Misjonærvirksomhet Kirken har et utstrakt misjonærprogram. Unge menn i 19-20 årsalderen blir oppfordret til å reise på misjon for kirken i to år. Dette må de selv eller familien finansiere. Unge kvinner kan også virke som misjonærer. Det er i dag (år 2000) ca 60 000 misjonærer som virker i stort sett alle de land og områder der misjonærvirksomhet tillates. Mormons Bok er oversatt til over 160 språk eller dialekter. Kirkens medlemstall er ca 10,5 millioner (år 2000) og vokser raskt med 2-300.000 nye medlemmer pr. år. Templer og slektsforskning Mange mennesker har levd på jorden uten å få høre om Jesu Kristi evangelium. Også disse vil få anledning til høre evangeliet i åndeverden etter døden og kan der velge å motta det eller ikke.dåp er imidlertid en forutsetning for å komme tilbake til Gud Fader. Derfor utføres stedfortredende dåp, det vil si at man kan bli døpt på vegne av avdøde slektninger. Vedkommende som det har blitt uført dåp for, har imidlertid sin fulle frihet i livet her etter, åndeverden, til å motta dåpen eller forkaste den. Dette kalles dåp for de døde og gjøres i spesielle bygninger kalt templer.i templene kan også ektepar vies, ikke bare til døden skiller dem ad, men for tid og all evighet. Barn kan også besegles til foreldre, og foreldre igjen til sine foreldre. På denne måten blir slektsbåndene knyttet gjennom generasjonene for bestandig. Menighetsliv De lokale menighetene blir ledet av en biskop. Kvinner ordineres ikke til prestedømmet, men tar aktivt del ved å ha andre lederskaps- og undervisningsfunksjoner.et stort antall personer er involvert i menighetslivet. Kirken driver aktivt barne- og ungdomsarbeid med speidergrupper, dansekvelder, ungdomsstevner, studiegrupper og forskjellige andre kultur- og tjenesteaktiviteter. Medlemmene har forskjellige oppgaver som ledere og lærere noen år, og så skiftes det på slik at flest mulig får anledning til både å bidra og samtidig få en personlig utvikling. Alle oppgaver og verv i menighetene er frivillige og ubetalte. For å motvirke isolasjon og fremme tro og fellesskap i menigheten, besøkes hver husstand regelmessig av medlemmene, både menn og kvinner. Velferd Det finnes mange som befinner seg i fattigdom, nød og andre vanskelige situasjoner verden over, også lokalt i menighetene. Disse har kirken et ansvar for å hjelpe. Medlemmer faster et døgn hver måned (spiser og drikker ikke på ca 24 timer eller avstår fra to måltider) og gir frivillig et tilsvarende pengebeløp eller mer til hjelp for de trengende. Biskopen i menigheten forvalter dette fasteofferfondet og kan gi midlertidig hjelp i form av mat og annet, alt etter behov. Som motytelse gis det anledning til å gjøre et arbeid for menigheten. Prinsippet er at man skal få hjelp i henhold til behov og gi en motytelse i form av arbeid som står i forhold til ens evne og muligheter. Kirken gir også stor økonomisk og materiell hjelp til katastrofeområder verden over, enten i egen regi eller i samarbeid med andre internasjonale hjelpeorganisasjoner. Familien Familien er forordnet av Gud og er en evig enhet. Ekteskap mellom mann og kvinne er helt avgjørende for en fortsetttelse av familieforholdet på den andre siden av graven. Alt som foregår i
Side 5. Jesu Kristi Kirke av Siste Dageres Hellige, har derfor et overordnet siktemål - nemlig å støtte familien og holde den sammen. Familien ses på som samfunnets grunnleggende enhet, og ektefellene har et gjensidig ansvar for å ha omsorg for hverandre og for sine barn. Foreldrene har hovedansvaret for å undervise barna sine i religiøse og moralske spørsmål. Annet *Uttrykket hellige ble brukt om medlemmene av den første kirken på Kristi tid. De siste dagers hellige er derfor en tilsvarende betegnelse på medlemmene i Guds gjenopprettede kirke i de siste tider (før Kristi gjenkomst). Kirkens medlemmer tar del i politikk, utfører militærtjeneste og feirer fødselsdager, nasjonaldager og andre helligdager som f. eks. jul og påske. Spørsmål om blodoverføring overlates til den enkeltes vurdering og skjønn. Kirken går imot selvbestemt abort og mener at alt liv er hellig. Likevel innser man at abort kan rettferdiggjøres i noen spesielle tilfeller som f. eks. ved voldtekt, incest eller når mors liv står på spill. All sex utenom ekteskapet avvises. Homoseksuell praksis og andre samlivsformer enn ekteskapet aksepteres ikke. Kirken har en helselov som går ut på at man skal leve sunt, ta vare på sin helse og helt konkret avholde seg fra kaffe, te, tobakk, alkohol. og misbruk av vanedannende medikamenter. Flerkoneri eller mangegifte ble praktisert i begrenset omfang fra ca 1850 til 1890. Én av grunnene kan ha vært det store kvinneoverskuddet blant kirkens medlemmer på den tiden, men det var en åpenbaring fra Herren som ble akseptert av medlemmene. Mangegifte var forbundet med strenge krav og var ikke en alminnelig praksis blant kirkens medlemmer. I dag tillates ikke mangegifte, og de som måtte praktisere dette, vil øyeblikkelig miste sitt medlemsskap i kirken. Kort om Kirkens historie i Norge Før dissenterloven kom i 1845 hadde ingen andre enn presteviede i Den norske kirke lov til å utøve kirkelige handlinger som for eksempel dåp og nattverd.dermed var det ingen adgang til å danne andre kirkesamfunn eller praktisere en alternativ tro. Dissenterloven ga for første gang trossamfunn som bekjenner seg til den kristelige religion fri religionsutøvelse selv om de ikke tilhørte statskirken. For mange var dette et stort fremskritt idet man nå kunne danne andre frittstående menigheter utenom statskirken. Men de nye trossamfunnene måtte først godkjennes av Kirkedepartementet for å kunne komme inn under dissenterloven. Da de første misjonærene kom til Norge og det første medlemmet ble døpt i Risør i 1851, hadde Kirken ikke fått dissenterrettigheter. Men fra denne tid av ble det flere ganger søkt om godkjennelse, hver gang ble det avslag. Kirkedepartementet vedtok i en resolusjon av 1853 at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ikke kunne godkjennes som kristent dissentersamfunn og dermed ikke ha rett til å forkynne eller forrette kirkelige handlinger. Grunnen til dette avslaget var i hovedsak at kirken hadde Mormons bok, som ble betraktet som ny, hellig skrift, og fordi kirken på den tid praktiserte mangegifte.denne avgjørelsen førte til arrestasjoner og bøtlegging av kirkens misjonærer i lang tid fremover. Dette forhindret likevel ikke stor fremgang mange steder i landet. Nye medlemmer ble imidlertid ofte møtt med stor skepsis og også regelrett forfølgelse
Side 6. lokalsamfunnene. Dette, kombinert med kirkens oppfordring på den tiden om å samle seg der kirken var etablert og sterk, dvs i Saltsjødalen i Utah, gjorde at mange av de nye medlemmene utvandret til Amerika.Resultatet av denne utvandringen var at kirkens vekst i Norge ble beskjeden i mange år, men økte etter hvert som kirken ble mer akseptert og medlemmene forble værende på sine hjemsteder i større grad enn tidligere. Mormons bok ble oversatt til norsk i 1950, før denne tid ble den danske utgaven brukt. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er idag et registrert trossamfunn med vigselsrett. Antall medlemmer i Norge er ca. 4000 (år 2000), det er menigheter i de fleste større byer i landet.