800 33 321 www.korspahalsen.no Årsrapport 2005 Røde Kors-telefonen for barn og ungdom
INNHOLD OM TJENESTEN 5 Kors på halsen ny nettjeneste 6 Barn og unges behov 9 De frivillige 10 PERIODESTATISTIKK FRA 2000-2005 12 TALL OG TENDENSER I 2005 16 STRATEGI OG VEIEN VIDERE 19 Visjoner for årene som kommer 20
FORORD Røde Kors arbeider for å bedre menneskers livskvalitet og levekår. Gjennom ulike former for bistand og aktiviteter ønsker vi å bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge i Norge. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et landsdekkende tilbud. I løpet av 2005 utvidet vi tilbudet. Barn og unge kan nå kontakte oss på telefon 800 33 321 og på nettstedet Kors på halsen. Vi arbeider i tråd med FNs Barnekonvensjon Artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening, og å få den respektert i spørsmål som angår dem. Dialogtilbudet er nøytralt i spørsmål av politisk, etnisk, religiøs og ideologisk karakter. Årsrapporten bygger på de statistikkførte samtalene på telefonen, samt tall og tendenser fra nettstedet Kors på halsen, som har vært en suksess med stor respons i målgruppen. Fra lanseringen i august 2005, og frem til 31. desember registrerte vi over 180 000 treff på den mest besøkte siden. Vi besvarte over 1200 e-post og distribuerte mer enn 4000 innlegg i diskusjonsforumet. I 2005 besvarte vi over 120 000 anrop på telefonen i åpningstiden. Over 40 000 av disse utviklet seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. To tendenser fra 2004 fortsetter også i 2005. For det første ser vi fremdeles en økning i antall henvendelser fra gutter på telefonen. Det er meget gledelig. For det andre øker fortsatt andelen samtaler av mer alvorlig karakter. Det gir grunn til ettertanke. Vi ser også at barn og ungdom i stor grad åpner seg via nettet, og tar opp temaer som selvskading, mobbing, ensomhetsfølelse, depresjoner, foreldres rus og alkoholbruk, kropp og seksualitet og tanker om selvmord. Mange av problemstillingene er til dels meget komplekse og alvorlige. Det er likevel fortsatt slik at de aller fleste samtalene, både på telefonen og på nettet, handler om de «nære» ting: Om vennskap og kjærlighet, om hverdagslivets små og store utfordringer, om gleder og sorger. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom betjenes av rundt 400 frivillige. De frivillige medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Kombinasjonen av frivillig engasjement og et skikkelig faglig fundament skaper en genuin nærhet til brukerne av tjenesten. Barn og unges kommunikasjonsmønster er i stadig endring. Det betyr at kjernen av hva vi må være som voksne samtalepartnere, også må være i stadig endring. Røde Kors ønsker i årene som kommer å gi barn og ungdom mulighet til å kommunisere med en voksen gjennom kanaler de selv er fortrolig med, om temaer de selv har behov for å snakke om. For å lykkes med dette har vi satt i gang et større utviklings- og endringsarbeid på telefonen, som igjen vil munne ut i en langsiktig strategi for Røde Kors sitt dialogtilbud for barn og ungdom. Vi er inne i en spennende fase med endring og videreutvikling av tilbudet vårt. Trygve G. Nordby Generalsekretær Norges Røde Kors 3
Røde Kors-telefonen har som formål å bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom ved å være en trygg støttespiller i deres hverdag. OM TJENESTEN Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er en av flere hjelpetelefoner i Norge, men den eneste som er spesielt rettet mot barn og ungdom. I løpet av 2005 har vi utvidet tilbudet vårt med nettjenesten Kors på halsen. Et viktig element på Røde Kors-telefonen er at de som kontakter oss skal «bli sett». Det krever lydhørhet og sensitivitet ovenfor det som blir sagt og skrevet, samt en evne til å kunne bekrefte den andre. Forståelse og medfølelse kan hjelpe, selv om man ikke gir konkrete råd eller kanskje nettopp derfor? Formål Røde Kors-telefonen for barn og ungdom søker å være en trygg støttespiller i barn og ungdoms hverdag. Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse gjennom å være en voksen som har tid til å lytte, som har mot til å gå inn i de vanskelige samtalene og som gir hjelp dersom barna ønsker det. Vi ønsker å bidra til at: Barn og ungdom får mulighet til å kommunisere med en anonym voksen om tema de selv har behov for å snakke om, gjennom kanaler de selv er fortrolig med. Barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon får den hjelpen de trenger. Barns og ungdoms kunnskap om egen livssituasjon blir kjent. Barn og ungdom får informasjon om det offentlige og frivillige hjelpeapparatet. Tilbud til alle Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et landsdekkende tilbud til alle barn i alderen 6 til 18 år. Det er et lavterskeltilbud der barn og ungdom får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt. Det viktigste vi kan bidra med er å være til stede og ta imot det som er vanskelig. På telefonen læres de frivillige opp til å være der innringer er lenge nok til at den som ringer tør stole på at vakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk har det. Det å lytte med et trenet øre er avgjørende. På nettjenesten trener vi våre frivillige til å møte den som skriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord her er å bekrefte og å støtte. En del av barna som kontakter oss formidler at de synes det er bra å «snakke» med en anonym voksen. De forteller at det er enklere å spørre en man ikke kjenner om råd og hjelp når temaet er tabubelagt eller vanskelig å snakke om. Andre sier at de har dårlig tilgang på voksne i sin nærhet. Mange er ensomme og har et betydelig behov for positiv kontakt med trygge voksne. Vi registrerer også at barn og ungdom bruker oss i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet. Når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og problemer, er ofte vår funksjon å være en første instans. I henvendelser av mer alvorlig art, forsøker vi også å motivere barna til å ta kontakt med personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk. Eller til å snakke med lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Hjelpeapparatet kontaktes ved akutte situasjoner. Vi opplever godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å gripe inn på denne måten. Åpningstider og tilgjengelighet Telefontjenesten er åpen alle hverdager fra kl. 14.00 til kl. 20.00, også om de faller på høytids- eller helligdager. Telefonen holder stengt lørdag og søndag. I forbindelse med dramatiske hendelser har Røde Kors-telefonen mulighet til å utvide sine åpningstider. Gjennom nettjenesten Kors på halsen har Røde Korstelefonen for barn og ungdom utvidet tilbudet sitt ovenfor målgruppen. Man kan sende inn henvendelser hele døgnet. Nye debattinnlegg publiseres i løpet av 24 timer og e-post besvares innen 48 timer. Organisering Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble etablert i Oslo i 1984. Vi har i dag syv svarsteder i henholdsvis Telemark, Nordland, Buskerud, Bergen, Rogaland, Oslo og Akershus. Svarstedene ledes av en ansatt distriktskoordinator som er tilknyttet Røde Kors distriktskontor. Distriktskoordinatoren har ansvar for opplæring og oppfølging av de frivillige som betjener telefonen og nettjenesten. Nasjonalt er det ansatt to personer. En sentral koordinator har ansvar for faglig kvalitetssikring av tjenesten, mens en nasjonal rådgiver har ansvar for videreutvikling og implementering av nettjenesten Kors på halsen. 5
Det er viktig å kommunisere med barn og unge på deres premisser og gjennom deres arenaer. Kors på halsen ny nettjeneste Vår nye nettjeneste Kors på halsen har fått en strålende mottagelse i målgruppen. I løpet av fem måneders drift i 2005 registrerte vi over 34 000 unike brukere, og mer enn 180 000 treff på den mest besøkte siden vår. Vi besvarte over 1200 e-post og distribuerte mer enn 4000 innlegg i diskusjonsforumet. Tjenesten rommer tre kontaktpunkt med barn og ungdom: Melding, diskusjonsforum og temasider. Meldingstjenesten gir barn og unge mulighet til å dele tanker anonymt, og få svar fra frivillige voksne via e-post. Erfaringer så langt viser at mange benytter denne tjenesten til henvendelser av mer alvorlig karakter. Ofte dreier det seg om temaer det kan være vanskelig å sette ord på og dele med andre. Diskusjonsforumet er et konsept der barn og ungdom skriver innlegg som alle som besøker nettstedet kan lese. Alle innlegg i diskusjonsforumet godkjennes av en voksen før det publiseres. Her kan unge være i dialog med hverandre. Dele tanker, problemer og støtte hverandre. Vi ser at barn og ungdom hjelper hverandre gjennom sine innlegg i diskusjonsforumet. På temasidene kan barn og unge selv søke etter ønsket informasjon. Erfaringer så langt viser at mange av problemstillingene som tas opp, både i debattforum og på e-post, er komplekse og alvorlige. Det ser ut til at barn og ungdom er fortrolig med nettet som medium, og har lett for å åpne seg gjennom denne kanalen. De tar opp tema som selvskading, mobbing, ensomhetsfølelse, depresjoner, foreldres rus og alkoholbruk, kropp og seksualitet, samt tanker om selvmord. En del av henvendelsen er knyttet opp til psykiske problemstillinger, og mange barn og unge forteller at de ikke får den hjelpen de trenger. Metodikken vi bruker i besvarelsene av meldinger er hentet fra BRIS (Barnens rätt i samhället) i Sverige. De har gjennom flere år arbeidet systematisk med metode-utvikling. Gjennomsnittelig bruker vi ca 30 minutter på å besvare en melding. Vi ser at tjenesten blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent i målgruppen. Behovet for frivillige er stort. Erfaringer fra Sverige og BRIS viser at det tar tid å bygge opp og kvalitetssikre en nettjeneste som betjenes av frivillige. Kors på halsen er etablert med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. Neste år går vi over fra prosjekt til drift. Rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige vil kreve betydelig ressurser, både personalmessig og økonomisk, de neste årene. Den store pågangen på Kors på halsen viser at det finnes et betydelig udekket behov for voksenkontakt. Vi ønsker at Kors på halsen skal forbli en permanent del av tilbudet til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom i årene som kommer. Vår erfaring så langt er at telefonen og nettjenesten utfyller hverandre. Den store pågangen på Kors på halsen viser også at nettet er en stadig mer brukt kommunikasjonskanal. Vi er i dialog med Barneombudet og Ung.no om et tettere samarbeid. 6
7
Røde Kors- telefonen ønsker å ta utgangspunkt i barn og ungdoms behov. Vi er opptatt av å være et tilbud som målgruppen etterspør og trenger. BARN OG UNGES BEHOV Manglende alternative tilbud til barn og ungdom i samfunnet, ser ut til å øke graden av alvor i henvendelsene til oss, samt bruken av våre tjenester. Røde Kors-telefonen arbeider i forståelse med tiltak 67 i Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Her understrekes det at «det er viktig at barn og unge lett kan få tilgang på hjelpere for å snakke om sine problemer».ved å være en anonym, voksen samtalepartner ønsker vi å åpne opp for den vanskelige samtalen. Røde Kors-telefonen gjør et viktig forebyggende arbeid både med telefontjenesten og den nye nettjenesten Kors på halsen. Å formulere tanker knyttet til en aktuell situasjon eller et aktuelt problem, gir ikke nødvendigvis en løsning. Men det kan gi hjelp til å klargjøre situasjonen, se på den med nytt blikk og gjøre den mindre farlig. Samtalen hjelper innringer til å problematisere og formulere. Barn som evner å sette ord på egne erfaringer er mindre i faresonen enn andre barn. Meningsbærende samtaler vil både være med på å forebygge, samt være av betydning for utvikling av barns sosiale ferdigheter og holdninger. Mange av de som kontakter oss utrykker at det er bra å kunne snakke med en anonym voksen om tabubelagte og vanskelige tema, enten det skjer på nett eller på telefon. De opplever det positivt å være i dialog med en voksen utenfor sitt sosiale nettverk. Andre formidler at de har dårlig tilgang på voksne i sin nærhet. De forteller at de er ensomme og ser ut til å søke omsorg, råd og positiv voksenkontakt. Vi har de siste årene også registrert en del henvendelser fra barn som allerede er i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Disse barna har behov for voksenkontakt i tillegg til profesjonelle hjelpere. Flere av de som henvender seg til oss, gjør det fordi de kjeder seg og trenger sosial kontakt med noen. De snakker ofte om dagligdagse ting, og har ikke nødvendigvis noe veldig vanskelig de vil ta opp. God voksenkontakt er avgjørende for barns utvikling av identitet. Dette bekrefter de unge. I en brukerundersøkelse på Kors på halsen svarte 30 prosent at det viktigste Kors på halsen kunne bidra med var «at en voksen leser det jeg har å si». Kommunikasjonsmønster i endring De siste årene har barn og unges bruk av mobiltelefon og Internett eksplodert. Undersøkelser viser at så å si alle unge har tilgang på PC hjemme, og nesten ni av ti har tilgang til Internett (NOVA, «En digital barndom», 2002). Skal vi være en voksen støttespiller i barn og ungdoms verden, er det avgjørende å kunne kommunisere på deres premisser og gjennom deres kanaler. Dette var en viktig motivasjon for å utvide Røde Korstelefonens tilbud høsten 2005 til også å romme dialog via nettstedet Kors på halsen. Vi registrerer også en klar økning i antall henvendelser til Røde Kors-telefonen fra mobiltelefon, dette til tross for at det ikke er gratis å ringe fra mobil. I 2004 var 11 prosent av de registrerte anropene fra mobiltelefon, i 2005 var andelen 16 prosent. Vi jobber aktivt med å få til en løsning der Telenor gjør det gratis å kontakte oss fra mobiltelefon. Dette er viktig å få på plass, sett i lys av at også stadig færre hushold har fasttelefon. Endringer i kommunikasjonsmønster betydning for telefonen? De tre siste årene har vi sett en gradvis nedgang i antall besvarte anrop på telefonen. Vi tror det er flere sammenfallende forklaringer på en slik tendens. For det første ser vi at stadig flere i målgruppen kontakter oss via mobiltelefon, selv om det ikke er gratis slik det er fra fasttelefon. Vi vet at barn og ungdom bruker dyre kontantkort, og dette er trolig en barriere for å ringe oss. For det andre er det rimelig å anta at vi i fremtiden vil få flere samtaler via nettet og færre via telefonen. Erfaringer fra andre land viser en slik tendens. Nettjenesten vokser og telefonen går noe tilbake. Den enorme pågangen vi har fått på internettsidene våre forsterker denne teorien. Samtidig er det for tidlig å trekke sikre konklusjoner, da vi også har statistiske variasjoner over tid. Pågangen har også tidligere gått i sykluser, der antall besvarte anrop har bygget seg opp i tre år for så å få en nedgang. Det er spennende å følge med på endringer i barn og ungdoms kommunikasjonsmønster. Vår oppgave er å være tilstede som trygge, voksne samtalepartnere, uansett om det skjer på telefon, via nettet, på MSN, eller gjennom andre kanaler. 9
Vår viktigste funksjon er til syvende og sist å være voksne som har tid til å være tilstede i barn og ungdoms verden. DE FRIVILLIGE De frivillige medarbeiderne er vår viktigste ressurs. På landsbasis har Røde Kors-telefonen for barn og ungdom nærmere 400 frivillige medarbeidere på telefon og nett. Hver uke setter de av tid til dialog med barn og unge som trenger voksenkontakt. Å være frivillig på Røde Kors-telefonen handler om å være et voksent medmenneske som har tid til å være tilstede i barn og ungdom sin hverdag. Det handler om å være et medmenneske som arbeider innenfor Røde Kors tradisjon om å hjelpe uten å spørre om skyld, religion og nasjonalitet og uten å få betalt. Noen lytter gjennom telefonrøret, andre leser henvendelser som kommer inn på Kors på halsen. Alle forsøker å støtte, bekrefte og å «se» barna. Gjennom sin frivillige innsats på Røde Kors-telefonen får den enkelte innblikk i mange barn og unges liv, tanker og følelser på tidspunkt hvor situasjonen kan oppleves som spesielt kritisk. Slik innsats krever ikke spesialisering og dyr utdanning, men tar opp i seg det beste av sosial samhandling, nemlig verdien av at noen bryr seg. 10 Motivasjon Mange av de frivillige ved Røde Kors-telefonen for barn og ungdom påpeker at de ønsker å gjøre noe for fellesskapet, særlig ovenfor målgruppen barn og unge. Noen frivillige er motivert av at de selv har det godt og derfor vil hjelpe andre. Andre har selv opplevd mangel på voksne rundt seg, og ønsker å være en ressurs for barn i tilsvarende situasjoner. Rekruttering Befolkningens mangfold skal også gjenspeiles i sammensetningen av de frivillige ved telefonen. Våre frivillige medarbeidere har derfor ulik bakgrunn med hensyn til alder, utdannelse og sosial tilhørighet. Samtidig legges det særlig vekt på personlig egnethet og erfaringskunnskap i rekrutteringen av nye medarbeidere. Det stilles ikke krav til sosialfaglig bakgrunn. Medarbeiderne må imidlertid være fylt 22 år. Aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju og vurdert som potensielle medarbeidere.
Krav Et av kravene til telefonmedarbeiderne, er at de skal ha to vakter i måneden for å opprettholde en viss kontinuitet. Vaktene har ikke anledning til å stå fram i media med navn og bilde. Det er heller ikke tillatt å ta personlig kontakt med innringere eller deres familie. De frivillige undertegner taushetsløfte, og forplikter seg til å følge Røde Kors-telefonens retningslinjer. Som en viktig del av utviklingsarbeidet på Røde Korstelefonen er det i 2005 utarbeidet nye og mer konkrete krav til våre frivillige. I løpet av 2006 skal disse godkjennes av Landsstyret til Røde Kors, slik at de igjen kan implementeres på nasjonalt nivå i løpet av året. Målet er at vi skal ha like, nasjonale krav til alle våre frivillig, uansett hvilket svarsted de betjener. Opplæring og oppfølging Stadig flere av henvendelsene vi mottar har en meget alvorlig karakter, både på telefonen og på nettet. Dette tar vi på alvor. En viktig del av det igangsatte endringsog utviklingsarbeidet handler derfor om å styrke kompetansen til våre frivillige gjennom et felles utdanningsprogram. Vi har i 2005 utarbeidet et nytt grunnkurs i samtale og kommunikasjonsteknikk à 20 timer. I 2006 har vi som mål å skolere alle våre frivillige i det nye, nasjonale grunnkurset, som igjen er en første modul i et større utdanningsprogram. I løpet av neste år vil vi også utvikle et nytt oppfølgingskurs à 10 timer, samt etablere faste veiledningsforum hvor de frivillige forplikter seg til å delta, anslagsvis seks kvelder per år. Den viktigste skoleringen vi gir våre frivillige på telefonen og på nettjenesten, er innføring i grunnleggende kommunikasjon og samtalemetodikk. Telefonvaktene læres opp til å lytte, til å ta imot og til å være til stede. Metodikken vi bruker i dialogen på nett er hentet fra BRIS (Barnens rätt i samhället) i Sverige. De har gjennom flere år arbeidet systematisk med metodeutvikling. Vi vil det kommende året sammenfatte metodikken vår, og utforme et grunnkurs for de som besvarer henvendelsene på nett. På sikt ønsker vi at alle våre frivillige skal få en mest mulig lik skolering, slik at barn og ungdom som kontakter oss møter en enhetlig, gjenkjennelig stemme. Det er også viktig for oss å utruste våre frivillige med tilstrekkelig kompetanse, slik at de føler seg satt i stand til å møte de mange, til dels meget komplekse, problemstillingene vi har på telefon og nett. Anonymitet Alle som ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på faktura fra telefonoperatør. 11
PERIODESTATISTIKK FRA 2000-2005 Det kan være mange grunner til at barn og unge ringer telefonen. Etter hver samtale fyller de frivillige ut et statistikkskjema, hvor innholdet i samtalene er ordnet i fem hovedgrupper: generelle temaer, kropp og seksualitet, konflikter og problemer, rus og rusmidler, lov og orden. Innenfor hver hovedgruppe er det en rekke undergrupper som i større detalj skal beskrive emnet for samtalen. Hver samtale kan handle om et eller flere emner, og derfor viser statistikken at der er flere emner enn samtaler. Samtalene fordelte seg prosentvis som følger på de fem hovedgruppene i 2005: RØDE KORS-TELEFONEN FOR BARN OG UNGDOM 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Statistikkførte samtaler 45409 39021 40971 57431 56583 40537 Jenter 30668 26572 25215 33912 30396 20437 Gutter 12799 10759 12249 18300 21414 16823 Ikke oppgitt kjønn 1942 1690 3507 5219 4773 3227 GENERELLE TEMAER 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Informasjon og fakta om gen.temaer 6580 5591 6688 9971 11436 7676 Samtaler om vennskap 2481 2213 2176 2793 3054 2066 Forelskelse og kjærlighet 4861 3840 3390 5120 4065 2591 Samtaler om familie 1525 2808 3022 3205 2472 Samtaler om skole 2636 3820 4567 4416 3237 Fritid 2676 2876 4127 5189 6877 5103 Samtaler om mat 763 1074 997 1251 1014 Informasjon om Røde Kors telefonen 1906 2059 2524 2732 3098 2032 Samtaler om Adopsjon 38 119 61 155 41 Eksistensielle spørsmål 345 290 808 1645 1175 653 12
GENERELLE TEMAER 47,3 % KROPP OG SEKSUALITET 36,1 % KONFLIKTER OG PROBLEMER 14,6 % RUS OG RUSMIDLER 3,9 % LOV OG ORDEN 1,5 % KROPP OG SEKSUALITET 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Spørsmål om kropp og seksualitet 8151 8161 11539 17185 17610 13119 Misnøye med egen kropp 973 921 1068 1093 998 624 Spiseforstyrrelser 351 292 428 509 390 212 Spørsmål om menstruasjon 3420 2828 3085 4140 3090 1723 Spørsmål om pubertet 1576 1773 2455 2104 1378 Graviditet 1325 1164 1258 1377 1254 982 Spørsmål om prevensjon 1454 1070 1311 1458 1468 933 Abort 226 201 271 167 291 128 Homofili 862 584 591 734 1030 704 Seksuell trakassering 268 401 266 250 308 186 Seksuelt press 523 471 438 530 506 318 Seksuelle overgrep 477 738 468 459 493 483 Prostitusjon 109 71 54 168 66 Pedofili 145 90 125 74 13
PERIODESTATISTIKK FRA 2000-2005 KONFLIKTER OG PROBLEMER 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Skilsmisse 557 466 381 440 438 183 Økonomiske problem 151 262 186 147 252 176 Skolerelaterte problem 275 682 863 994 932 583 Ensomhet 459 729 687 701 582 Erting /mobbing 2460 2309 2580 3185 2618 1403 Vold 616 519 514 629 664 468 Rasisme 96 141 344 168 293 115 Gjengproblematikk 244 214 388 165 209 116 Omsorgssvikt 457 405 302 245 360 264 Selvmordstanker 259 389 235 241 438 397 Psykiske plager 421 700 778 806 RUSMIDLER OG RUS 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Informasjon og fakta om rusmidler 272 336 544 361 497 307 Tobakk 994 610 736 802 867 479 Alkohol 762 628 584 620 899 641 Hasj 292 270 247 261 383 275 Bruk av andre stoffer 257 259 207 264 383 241 Bruk av legemidler 138 170 142 142 300 221 LOV OG ORDEN 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Fakta om lov og orden 390 407 530 482 634 361 Tyveri 235 124 213 160 220 149 Hærverk 62 474 93 59 112 46 Våpen 26 394 55 32 146 48 Rettigheter 334 558 280 165 237 145 14
ANBEFALT HJELP 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Foreldre 3874 3312 4011 4808 3458 2198 Lærer-rådgiver 1897 1661 1793 2095 1641 987 Helsesøster helsestasjon 2550 2457 2951 3271 2705 1377 Lege 1301 1097 1293 1440 1355 1134 Psykolog 272 248 466 351 299 271 Barnevern 276 530 489 186 216 186 Politi 175 449 242 205 300 197 Utekontakten 46 276 62 22 108 21 Støttesenter mot incest 71 307 46 54 119 52 Andre hjelpetelefoner 2115 1730 1583 2006 1699 1207 SAMTALENS KARAKTER 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Samtalen er krisepreget 1373 1317 1194 1218 1082 Ønsker hjelp til et problem 11154 17902 24036 19504 13789 Ønsker kontakt med en voksen 11933 17408 23257 25141 17589 Samtalen er utprøvende 5769 13232 16740 13200 Spørsmål og tanker 19579 15967 18280 27839 28476 21073 Forteller om seg selv 13432 4631 13745 20248 17810 12295 Forteller om andre 2063 1705 2054 2229 1873 953 Ringer for første gang 2902 2284 2571 1846 1294 Har ringt før 2496 3763 4279 4012 2671 Ringer jevnlig 762 1712 1795 1808 1598 15
Gjennom telefonsamtalene og henvendelsene vi mottar på nettsiden Kors på halsen, får vi et rikt innblikk i barn og ungdoms hverdagsliv. Mange barn og unge savner voksenkontakt, og lever i livssituasjoner som ikke er enkle. TALL OG TENDENSER 2005 Nytt fra i fjor er at telefonen nå finnes i nye kanaler. Barn og unge kan kontakte og snakke med Røde Kors sine frivillige på Internett gjennom nettstedet Kors på halsen. Samtidig som vi har hatt enorm pågang på denne tjenesten, ser vi en viss nedgang i antall innringere på telefonen. Tall og tendenser på telefonen: I fjor besvarte vi over 120 000 anrop på telefonen i åpningstiden. Av disse utviklet over 40 000 seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. De samme tallene for 2004 var henholdsvis 150 000 besvarte anrop, og 56 500 statistikkførte samtaler. Statistikken fra 2005 viser blant annet: Stadig økning i andel gutter som ringer Røde Korstelefonen for barn og ungdom. I 2005 var hele 41,5 prosent av innringerne gutter, mot 37,8 prosent året før. Gjennomsnittsalderen på de som bruker oss går noe opp. Tiltross for nedgangen i antall statistikkførte samtaler totalt i 2005, hadde vi en reell økning i antall samtaler om psykiske plager. Mens vi registrerte 778 samtaler om psykiske plager i 2004, registrerte vi til sammen 806 samtaler om dette temaet i 2005. 16 En prosentvis økning av samtaler om selvmord. Mens 0,8 prosent av samtalene handlet om selvmord i 2004, var 1 prosent av samtalene i 2005 registrert som samtaler om selvmord. Vi ser at langt flere jenter ringer inn om tema som er relatert til selvmord. En prosentvis økning på samtaler om seksuelle overgrep. Mens 0,9 prosent av samtalene handlet om seksuelle overgrep i 2004, var 1,2 prosent av samtalene i 2005 registrert på dette temaet. En prosentvis nedgang i samtaler om mobbing, homofili, spiseforstyrrelser og misnøye med egen kropp. Mange samtaler om selvskading. Dette temaet går inn i en annen samlekategori, men fra og med 2006 vil vi begynne å registrere det nøyaktige antallet samtaler om dette temaet. De aller fleste samtalene er fortsatt knyttet til utvikling av identitet og seksualitet, samt generelle tema som skole, fritid, vennskap og kjærlighet. Tall og tendenser på nett: Nettjenesten Kors på halsen startet 29. august 2005. Vi har hatt enorm respons på den nye kommunikasjonskanalen: 1200 besvarte e-post og nærmere 4000 publiserte innlegg i debattforumet. Det vil si at vi hver dag har gitt kvalitetssikrede svar på ca ti anonyme e-poster
fra barn og unge, og at det daglig har blitt postet over 30 innlegg på diskusjonsforumet. Tallene fra det første halve året viser foreløpig kun vage tendenser. Neste år vil denne statistikken i større grad samkjøres med statistikken på telefonen. Men foreløpige tendenser viser blant annet: Mange jenter bruker e-posttjenesten, hvor de får personlige svar fra frivillige voksne. 75 prosent av brukerne av denne tjenesten er jenter. Gjennomsnittsalderen er 15 år. 46 prosent av meldingene på e-posttjenesten handler om kropp og seksualitet erfaringer og fakta. Det er også mange meldinger om kjærlighet og forelskelse. 33 prosent handler om generelle tema som kjærlighet, skole, fritid og venner. Tendens til meget alvorlige og komplekse problemstillinger. 2, 9 prosent av meldingene handler om psykiske plager, 2 prosent om selvskading og 1, 9 prosent handler om tanker om selvmord. Et av de hyppigste tema til diskusjon på debattforum har høsten 2005 vært selvskading og tanker knyttet til selvmord. Sammenfallende tendenser på nett og telefon: Mer alvor Stadig flere av henvendelsene vi mottar har en meget alvorlig karakter. På telefonen ser vi økning i samtaler om psykiske plager, selvmord og selvskading. Videre ser det ut til at mange barn og unge synes det er lettere å «snakke» om det som er vanskelig via et tastatur, enn gjennom et telefonrør. Innleggene i debattforumet og henvendelsene vi registrerer via e-post, handler om tildels meget komplekse problemstillinger. Mange barn og ungdom lever i vanskelige livssituasjoner og tar mye ansvar for sine foreldre. Tema som mobbing, ensomhetsfølelse og kropp utgjør også en stor andel av innleggene. Et av de hyppigste tema til diskusjon i debattforumet har i høst vært selvskading. Vi har også registrert mange samtaler og meldinger om dette. Selvskading forstås som utrykk for smerte. Barn og ungdom forteller selv at den indre smerten blir mindre påtrengende når den ytre smerten overtar. De forteller at de kutter seg og ønsker å slutte, samtidig som de gir utrykk for at de er blitt «avhengige» av dette. Det er tydelig at mange barn og unge sliter med livet sitt. Noen av disse er allerede i hjelpeapparatet, noen er på institusjon og ringer oss derfra, mens andre synes å slite med det meste alene. Mest om mindre alvorlige ting Felles for telefon og nettjenesten er at de aller fleste dialogene handler om de «nære» ting. Om hverdagslivets små og store utfordringer, gleder og sorger. Om vennskap, kjærlighet, om det å bli, om utvikling av identitet og seksualitet. Når det gjelder hva de unge vil snakke med anonyme voksne om, er de store vinnerne i år, som årene før, generelle tema som kropp, seksualitet, forelskelse, venner, familie, skole etc. Kropp og seksualitet er den største kategorien på nettet. Mens generelle tema som forelskelse, venner, familie med mer, er den største kategorien på telefonen. 17
Barn og unge tar stadig i bruk nye kommunikasjonskanaler og samtalens karakter endres. Det betyr at kjernen av hva vi må være som voksne samtalepartnere for barn og ungdom også må være i stadig endring. STRATEGI OG VEIEN VIDERE Barn og unges kommunikasjonsmønster er, som vi har sett, i stadig endring. Det betyr at kjernen av hva vi må være som voksne samtalepartnere også er i stadig endring. Vi er nå noe mer enn telefonen. Vi er et lavterskel dialogtilbud for barn og unge. Det utfordrer vår nåværende kompetanse. Vi må sette våre frivillige i stand til å kommunisere med målgruppen i nye kanaler. Skriftelige svar på e-post krever annen metodikk enn samtalemetodikk, og kommunikasjon via nettet stiller nye krav til bruk av teknologi. Videre ser vi en endring i samtalenes karakter de siste årene. Vi mottar stadig flere alvorlig henvendelser. Det ufordrer den eksisterende kompetanse hos frivillige og ansatte. Samtidig som de fleste samtalene på nett og på telefon handler om hverdagslivets små og store utfordringer, er det også slik at andelen alvorlige henvendelser øker. Vi ser også at mange henvendelser på e-posttjenesten av til er av dels meget alvorlig karakter. Det stiller nye krav til opplæring, veiledning og debrifing av de frivillige og de ansatte. Strategiske mål for årene 2006-2010 Alle de som kontakter oss skal møte medarbeidere som har kompetanse på områder som er viktige for barn og ungdom. Røde Kors skal være aktivt tilstede som trygge, voksne samtalepartnere. Enten det skjer på telefon, via nett eller i andre virtuelle rom. Øke andelen av barn og ungdom som kjenner til dialogtilbudet vårt, og som bruker oss ved behov. Kompetansen skal styrkes ved å: - Implementere utarbeidede kvalitetskrav ved rekruttering av ansatte og frivillige. - Implementere nye, nasjonale kvalitetskrav med hensyn til opplæring, oppfølging og veiledning av frivillige. - Samarbeide med relevante fagmiljø og bruke fagfolk i veiledning av egne ansatte. - Ferdigstille den påbegynte opplæringsplanen for de frivillige, både på nettjenesten og på telefonen. - Tilegne oss kunnskap på nye områder som til en hver tid opptar barn og unge og preger deres hver dag - og formidle dette jevnlig til våre frivillige. - Ferdigstille og implementere rammer og retningslinjer for vårt arbeid, samt håndtering av ulike typer samtaler, deriblant krisesamtaler. - Videreutvikle og implementere rammen for arbeidet som frivillig på Røde Kors-telefonen i lys av Røde Kors-verdiene. - Styrke samarbeidet med relevante fagmiljøer internt og eksternt. Vi søker å være trygge samtalepartnere i ulike kanaler ved å: - Kontinuerlig søke kunnskap om endringer i barn og unges kommunikasjonsmønster gjennom dialog med fagmiljø og samarbeidspartnere som kjenner barns digitale hverdag. - Øke bruken av målgruppen i videreutvikling av tilbudet vårt gjennom økt bruk av fokusgrupper. - Jobbe for at det skal bli gratis å ringe Røde Korstelefonen fra mobiltelefon. - Videreutvikle Kors på halsen. Både den tekniske løsningen og metodisk i forhold til svarene vi gir. - Opplyse barn og unge om de ulike kanalene vi er tilstede i og som de kan nå oss på, og la kanalene støtte opp om hverandre. - Vurdere åpningstidene våre. - Videreutvikle Røde Kors-telefonens potensial som en beredskapstelefon for barn i krisesituasjoner. - En god teknisk telefonløsning gir også mulighet for å være en beredskapstelefon for andre mål grupper ved kriser (med eget nummer). - Implementere kommunikasjonsstrategien som er utarbeidet høsten 2005. - Markedsføring og profilering legges på nasjonalt nivå. - Gi alle barn i Norge samme informasjon om tilbudet gjennom effektive kanaler. - Samarbeide med viktige instanser i skolene for å informere om tilbudet. - Bruke Røde Kors sitt nettverk for å spre informasjonsmateriell. - Informere voksne om tilbudet. - Informere potensielle frivillige. - Styrke Røde Kors sin funksjon som talsperson i det offentlige rom. - Dokumentere og formidle barn og unges levevilkår internt og eksternt. 19