AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014



Like dokumenter
AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Veterinærinstituttets rapportserie. Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2011

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017

Vitenskapet. uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

OPPSUMMERING AV GRUPPEDISKUSJONER UNDER AGD-SAMLINGEN I BERGEN 16. JANUAR 2014

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet september 2017

NRS Triploid-Prosjekt

Standardisering av AGD-gjellescore

NRS Triploid-Prosjekt

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Marine Harvest, Storstrompan

Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

Forbudet gjelder ikke for utsett av laksefisk fra anlegg utenfor bekjempelsessonen i ventemerd ved slakteriet.

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland.

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Årlige inspeksjoner generelt og av stamfiskanlegg spesielt

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Veterinærinstituttets rapportserie. Proliferativ gjellebetennelse hos oppdrettslaks i sjøvann - patologi, utvalgte agens og risikofaktorer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Små sikringssoner har liten effekt

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

HØRING. Høringsinstansene jf. liste

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos laksefisk i forskriftens virkeområde.

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

AVF OG TEKNAs innspill til høring av Bekjempelsesplan PD

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Parasitten Gyrodactylus salaris

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

NRS Triploid-Prosjekt

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

1. Formål Forskriften skal forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD).

ILA-påvisninger i Norge

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Reproduksjon av lakselus under nåværende kontrollregime. Peder A. Jansen

Krav i overvåkingssonen Ukentlig innsending av lister over daglig dødelighet på merdnivå.

Falske positive i lusetellinger?

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvænangen kommune, Troms fylke

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Transkript:

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen

Bakgrunn for prosjektet Amøbegjellesykdom (AGD) forårsaket av Paramoeba perurans, var den meste tapsbringende laksesykdommen i irske og skotske oppdrettsanlegg i 2012 Generelt ser det ut til at AGD forekommer stadig lengre nord, og det er grunn til å forvente at sykdommen i økende grad vil ramme norsk lakseoppdrettsnæring Kunnskap om sykdomsutvikling og smittespredning under norske forhold er mangelfull

Amøbegjellesykdom (eng: AGD) Forårsakes av Paramoeba (=Neoparamoeba) perurans Gir gjellepatologi Økt cellevekst og sammenvoksinger Forstyrrer opptak og utskillelse Forstyrrer ionebalanse Kan gi sirkulasjonsforstyrrelser Dødelighet hos oppdrettslaks er ofte 10-20 %. Kan bli mye høyere hvis effektive tiltak (behandling) ikke iverksettes

Påvisning og diagnostikk Gjellescore Utstryk PCR Histologi

Forekomst av P. perurans og AGD i Norge AGD-utbrudd 2006 (Steinum et al. 2008) AGD-utbrudd høst-vinter 2012-2013 Overvåking vår-sommer 2013 AGD-utbrudd høst-vinter 2013-2014 AGD-utbrudd høst 2014 P. perurans påvist fra Aust-Agder til Trøndelag, sporadiske funn lenger nord

Prosjektets hensikt Opprinnelig Følge AGD-utvikling i to utbruddsmerder ved én lokalitet Følge spredning av amøber til risikoanlegg Utrede smittekilde for amøber utenfor utbruddsanlegg Justert Følge AGD-utvikling i to utbruddsmerder ved hver av tre lokaliteter Datasettene gir mulighet til å sammenligne resultater fra gjellescore, molekylære analyser og histopatologiske analyser

Prøvetaking og analyser I utgangspunktet prøvetaking hver 14. dag 10 fisk fra hver av to merder i alle tre anleggene Lengde og vekt på hver fisk Gjellescore Gjelleprøver på etanol for PCR Gjelleprøver på formalin for patologi Organprøver på formalin for patologi (første og siste prøveuttak) Innsamlingsperioden var nesten 7 måneder

Resultater, anlegg 1 Utvikling i gjellescore Behandling med H 2 O 2 i uke 44 (pil) i Merd 5 (IKKE behandling i Merd 9)

Resultater, anlegg 1 Utvikling i andel P. perurans-positive Behandling med H 2 O 2 i uke 44 (pil) i Merd 5 (IKKE behandling i Merd 9)

Resultater, anlegg 1 Utvikling i histoscore Behandling med H 2 O 2 i uke 44 (pil) i Merd 5 (IKKE behandling i Merd 9)

Resultater, anlegg 1 Gjellescore vs andel P.perurans-positive Behandling med H 2 O 2 i uke 44 (pil) i Merd 5 (IKKE behandling i Merd 9) Merd 5 Merd 9

Resultater, anlegg 1 Andel P. perurans-positive vs andel AGD-patologi Behandling med H 2 O 2 i uke 44 (pil) i Merd 5 (IKKE behandling i Merd 9) Prevalens (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H 2 O 2 Merd 5 PCR-positive AGD-patologi 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Merd 9 PCR-positive AGD-patologi

Resultater, anlegg 2 Gjellescore i merd 1 og 6 Behandling med H 2 O 2 i uke 3 (pil) i begge merder

Resultater, anlegg 2 Andel P. perurans-positive i merd 1 og 6 Behandling med H 2 O 2 i uke 3 (pil) i begge merder

PCR vs histologi Histologi og PCR av totalt 639 fisk 73 % av fiskene var både PCR-positive og hadde AGDpatologi 14 % (89) tilfeller der PCR var positiv, mens gjeller var uten AGD-patologi 13 % (86) fisk med AGD-patologi, men negativ ved PCR På merdnivå var det ett uttak (10 fisk) der amøber ble påvist ved PCR uten at AGD-patologi ble påvist og tre uttak der det ble påvist AGD-typisk histopatologi, mens PCR var negativ

Gjellescore vs histopatologi Anlegg 1 - merd 9 Anlegg 2 - merd 1 100 90 100 90 80 80 Prevalens (%) 70 60 50 40 30 20 10 0 AGD-patologi Score >=2 Score >=1 Patologi annet 70 60 50 40 30 20 10 0 Anlegg 1, merd 9: Bra samsvar, men noe overscoring av milde makrofunn Anlegg 2, merd 1: En del overscoring; makrofunn uten påvist histopatologi Eksempler på overscoring der histopatologi viser annet enn AGD

Oppsummering «Utbruddene» startet i september/oktober og faser ut i januar/februar Flest positive fisk (PCR, histopatologi) i november-januar Bra samsvar mellom PCR og histopatologi både på individ og merdnivå, men en del fisk var PCR-positive og patologinegative og omvendt Histopatologi avdekket også annen gjelleskade Variabel effekt av hydrogenperoksidbehandling