ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT 2010

ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT 2010 Telefon Kristiansand 38 07 11 11 Arendal Telefon 37 02 02 00 Telefon Kristiansand Kristiansand 38 38 3807 07 11 11 11 11 Web side: Arendal www.smso-agder.no 37 02 02 00 Arendal 37 3702 02 02 0200 E-post: kontakt@smso-agder.no Web Web side: side: www.smso-agder.no Web E-post: side: E-post: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no kontakt@smso-agder.no E-post: kontakt@smso-agder.no Landsdekkende døgnåpen telefon 80 05 70 00 Landsdekkende Landsdekkende døgnåpen døgnåpen telefon telefon 80 80 05 05 70 70 00 00 Landsdekkende døgnåpen telefon 80 05 70 00

INNHOLDSFORTEGNELSE: INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål og informasjon side 3 2. Seksuelle overgrep 1. Formål og informasjon side 4 side 3 3. Organisasjon og økonomi 2. Seksuelle overgrep side 5 side 4 4. Henvendelser og tilbud 3. Organisasjon og økonomi side 7 side 5 5. Utadrettet virksomhet 4. Henvendelser og tilbud side 10 side 7 6. Statistikk 5. Utadrettet virksomhet side 12 side 10 7. Ansatte ved senteret 6. Statistikk side 14 side 12 8. Kompetanseutvikling 7. Ansatte ved senteret side 15 side 14 9. Fremover 8. Kompetanseutvikling side 16 side 15 10. Vedtekter 9. Fremover side 17 side 16 10. Årsberetning Vedtekter 2010 side side 17 18 Revisjonsberetning side 20 Resultatregnskap side 22 Årsberetning 2010 side 18 Balanse pr.31.12.2010 side 23 Revisjonsberetning side 20 Resultatregnskap side 22 Balanse pr.31.12.2010 side 23 Sponset av: 2 2

1. FORMÅL OG INFORMASJON Senter mot seksuelle overgrep (SMSO) er et lavterskeltilbud til de som er berørt av seksuelle overgrep. Tilbudet er til ungdom over 16 år, voksne menn/kvinner og deres nettverk. Senteret er også et tilbud til fagfolk og andre som har behov for råd/veiledning, informasjon, undervisning osv. Det er gratis å benytte senterets tilbud. Alle kan ta kontakt uten henvisning. Senterets formål er blant annet følgende: - Å gi hjelp til de som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt. - Å gi tilbud til pårørende, fagfolk og andre. - Å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. - Gjennom foredrag, undervisning og informasjon arbeides det for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep. SMSO-Agder har lokaler sentralt beliggende i Kristiansand og Arendal. Begge steder er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. Besøksadresse: Kristiansand, Markensgt. 37, 2. etg inngang fra Henrik Wergelandsgt. Arendal, Langbryggen 13, 4. etg. Åpningstider: mandag, tirsdag, torsdag og fredag fra kl. 08.00 15.30, onsdager fra kl. 13.30 21.00. Senteret har nettside www.smso-agder.no med informasjon om senteret. Der kan en finne oversikt over aktiviteter, temakvelder og annen relevant informasjon. Brukere kan stikke innom senteret for samtale, delta i ulike tilbud, ta en kopp kaffe eller te, lese avis og slappe av. Vi har også en massasjestol i Kristiansand som er tilgjengelig for brukere. Ved behov for samtale anbefaler vi å avtale tid i forkant. Selvhjelp står sentralt i senterets arbeid i møte med utsatte og deres nettverk. I møte med brukere tar vi utgangspunkt i deres virkelighet og behov. I dette møtet ønsker vi å skape rom for trygghet, tillit og åpenhet. Vi forsøker å legge til rette for verdighet, visjon og vekst. 3

Det er kommuner i Vest- og Aust-Agder, samt Helse Sør-Øst som bevilger midler til drift av senteret. Dette bidraget utløser midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektorat (Bufdir). 2010 har vært et travelt år for SMSO med økte henvendelser fra brukere og hjelpeapparat. Det er i tillegg flere henvendelser i forhold til behov for informasjon om senteret og om temaet seksuelle overgrep. Media tar oftere kontakt for å få informasjon om tema seksuelle overgrep. I tillegg ønsker media uttalelser i konkrete saker. 2. SEKSUELLE OVERGREP Seksuelle overgrep er et samfunnsmessig problem med alvorlige konsekvenser for de som rammes og deres pårørende. Definisjonen av seksuelle overgrep, Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting av barn og unge menes at avhengige og utviklingsmessige umodne barn eller ungdommer trekkes inn i seksuelle aktiviteter som de ikke fullt ut forstår og som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til (Sosialdepartementets veileder fra 1992: Seksuelle overgrep mot barn I-0690 B) Det er store mørketall i forhold til overgrep. Ulike undersøkelser viser at mellom 5 og 15 % av barn og unge er utsatt for overgrep. Av barn og unge med funksjonsnedsettelser er opptil 28 % utsatt for overgrep. I tillegg er det mellom 8000 og 16000 voldtekter i Norge hvert år. Rundt 10 % av voldtektene blir anmeldt og i ca 1 % blir det avsagt dom. De fleste overgrep skjer i kjente/nære relasjoner. Det kan derfor være vanskelig for en del å si ifra om overgrep. Seksuelle overgrep er et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for. De fleste som tar kontakt med senteret har vært utsatt for overgrep i barndommen og for noen har det tatt mange år før de våger å fortelle om det de har opplevd. Seksuelle overgrep er å bli fratatt: - kontrollen over egen kropp - kontrollen over egne verdier - kontrollen over og troen på egne følelser 4

3. ORGANISASJON OG ØKONOMI Organisasjon SMSO-Agder er en stiftelse registrert i Brønnøysundregisteret i 1992. Organisasjonsnummer 982 026 741. Organisasjonen bygger på selvhjelpsideologi, og tar i bruk fag- og erfaringskunnskap i arbeidet. Tilbudet som gis er ment å være et supplement og et alternativ til det offentlige tilbudet som finnes i forhold til målgruppen. Det er Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement (BLD) som angir retningslinjer for senterets virksomhet. SMSO har i 2010 9 fast ansatte ved senteret i 7,7 årsverk. I tillegg er det 2 midlertidig ansatte i 0,5 årsverk. Det er til sammen 9 kvinner og 2 menn ansatt ved senteret i 2010. De ansatte lønnes etter kommunal tariff. Ansatte har Kollektiv pensjonsforsikring gjennom Storebrand som består av offentlig tjenestepensjon samt AFP. Det er gruppelivs- og yrkesskadeforsikring gjennom HSH. Styret er arbeidsgiver og øverste myndighet. Styreleder er Inger Turid Tonstad, jurist og regionleder i Redd Barna. Øvrige styremedlemmer: - Erna Ulland, universitetslektor ved Universitet i Agder - Sidsel Birkeland Skaar, rådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder - Thorbjørn Thorkildsen, banksjef Sparebank1 - Geir Sandvik, leder av helse- og sosialstyret i Kristiansand - Raymond Lønberg, veileder ved SMSO, ansattes representant, - Vararepresentant Mette Gundersen, varaordfører Kristiansand kommune - Vararepresentant Grethe Linda Kristiansen, veileder ved SMSO - Daglig leder er sekretær for styret. Vertskommunen for SMSO er Kristiansand kommune. Dette blir ivaretatt av Helseog sosialdirektørens stab. SMSO og Vest-Agder krisesenter er med i Samarbeidsutvalget for Krisetiltakene. Det er et interkommunalt organ hvor øvrige medlemmer er politiske representanter for Kristiansand kommune og KS og representanter fra helse- og sosialdirektørens stab i Kristiansand kommune. Samarbeidsutvalget ivaretar et interkommunalt samarbeid om tilskudd og budsjettgrunnlag. De skal også godkjenne budsjett og vedtektsendringer. Politikerne i utvalget er interessert i temaet vi jobber med, er engasjerte og er også gode talspersoner for tilbudet som gis ved SMSO. 5

Økonomi Inntektene til SMSO-Agder består av tilskudd fra kommuner i Vest- og Aust-Agder, Helse Sør-Øst, Bystyret i Kristiansand og eventuelle private gaver. Tilskudd fra kommuner, Helse Sør-Øst og Bystyret utløser driftsmidler fra Bufdir. Tilskudd fra kommuner og Helse Sør-Øst skal dekke 20 % av driften. Midlene utløser et statlig tilskudd fra Bufdir. på 80 %. Hvert krone vi mottar betyr mye for driften og det tilbudet som SMSO gir i Agder. Vi er svært takknemlige for bidragene vi mottar og disse er med på å sikre en rimelig stabil økonomi. Det betyr at vi kan videreføre og videreutvikle det arbeidet vi holder på med. Vi opplever at det er et stort behov for senterets tilbud og fagkompetanse. Kristiansand kommune er senterets vertskommune og har gjennom dette et ansvar for koordinering og sikring av driftsmidler fra øvrige kommuner i Vest-Agder. Alle kommuner i Vest-Agder gir driftsmidler til senteret. Takk til: Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Mandal, Lindesnes, Audnedal, Åseral, Hægebostad, Marnardal, Sirdal, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord. I Aust-Agder bidro de fleste kommuner med tilskudd. Takk til følgende kommuner: Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Valle, Åmli. Senteret håper at alle kommuner i Aust-Agder prioriterer å støtte senterets arbeid framover. Kristiansand kommune er ansvarlig for å sende søknad om statstilskudd til Bufdir. Frist for å søke tilskuddet er 1. april hvert år. Vedlagt søknaden følger revidert årsregnskap, godkjent budsjett for senteret, vedtak om tilskudd fra hver enkelt kommune og eventuelle vedtak om tilskudd fra helseforetak. Driftsbudsjettet utarbeides ut fra dokumentert tilskudd. NB! Det er særdeles viktig at det foreligger vedtak fra bidragskommunene og helse Sør-Øst i god tid før 1. april. Senterets revisjonsfirma er Tor Sandal AS, Skippergata 2, 4611 Kristiansand. Lokalene SMSO har to kontorer, et i Arendal og et i Kristiansand, som begge har sentral beliggenhet. Ved begge kontorene er lokalitetene godt tilpasset det tilbudet SMSO gir. Brukere og andre gir tilbakemelding på at det er gode lokaler å være i. Flere brukere stikker innom og bruker senteret mer nå enn tidligere. 6

4. HENVENDELSER OG TILBUD Henvendelser Første henvendelse til senteret er som oftest over telefon. Vedkommende kan få tilbud om samtale hvis han/hun ønsker det, eller stikke innom for å få informasjon. Senteret mottar også henvendelser via e-post fra nye brukere og andre, som ber om informasjon og/eller ønsker samtale. Enkelte kommer innom senteret, uten å ha vært i kontakt med senteret på forhånd. Mange kommer til samtaler alene. Det er anledning til å ha med seg en støtteperson i samtalen. Det kan være en partner, andre pårørende eller en fagperson. Vi kartlegger om vedkommende har kontakt med andre instanser og da med tanke på eventuelt samarbeid. Det er fortsatt økning i henvendelser fra ulike instanser, som ønsker råd og veiledning. Offentlige etater henviser brukere til oss i større grad enn tidligere. Vi deltar i ansvarsgruppe og tilbyr fellessamtaler med andre fagfolk som brukeren har kontakt med. Noen tar kontakt for å få veiledning i forhold til hvem som kan bistå, hvor de kan henvende seg eller for å få følge til andre hjelpeinstanser. Andre har behov for råd og veiledning i forhold til anmeldelse og noen har behov for bistand gjennom hele prosessen fram til det eventuelt foreligger en dom. Tilbud ved SMSO Samtale Alle brukere får tilbud om å komme til individuelle samtaler, parsamtaler eller andre typer nettverkssamtaler. Det klargjøres hvilke ønsker, behov og forventninger brukeren har. Samtalene går ut på at vedkommende får satt ord på tanker og følelser sammen med en ansatt ved senteret. Den ansatte skal støtte, trygge og veilede brukeren. Grupper Det ble startet opp åpne samtalegrupper i løpet av året. Disse har vært ledet av ansatte og av praksisstudenter fra videreutdanning psykisk helse ved universitetet i Agder. Aktivitetskvelder Gjennom året har det vært aktivitetskvelder på onsdager fra kl. 17-20. Tilbudet er til dem som har behov for å ha en trygg møteplass hvor man kan være sammen på en god måte. Det legges stor vekt på det sosiale, og det snakkes mye rundt bordet. Brukere gir tilbakemelding på at det er godt å ha en uformell møteplass. 7

Temakvelder Det har vært seks temakvelder i 2010, det vi tar opp temaer etter ønsker fra brukere. Temakveldene er for brukerne av senteret. Temakveld på Vest-Agder Fylkesmuseum v/kunstner Rita Anne Berntsen som fortalte om sin utstilling Kroppen. Tema Har vi alltid et valg? v/en bruker av senteret Tema Mestring v/ en bruker av senteret. Tema Kommunikasjon. Tema Rettsprosessen, rettigheter i forhold til jussen v/advokat Svein Kristian Haanes. Tema Seksuelle overgrep v/vidar Bjelland og Hulda Gudmundsdottir. Temakvelden var åpen for brukere og pårørende. Kulturkveld Det ble arrangert kulturkveld hvor brukere og ansatte bidro med sang, dikt, dans og utstilling av egne produkter. Sommeravslutning Det er tradisjon nå at turen legges til skjærgården i Lillesand. Her møttes brukere fra Kristiansand og Arendal til grilling, sosialt samvær og kulturelle innslag. Overnattingstur For andre år på rad var vi så heldige å få låne Huset på Skauerøya. Det ligger nydelig til i skjærgården, rett utenfor Lillesand. Det er Lions Lillesand som eier stedet. Det er fine turløper på øya, og på utearealene rundt Huset er det lagt til rette for grilling og aktiviteter. Det var 15 deltakere på turen inkludert både brukere og ansatte. Det var en kjempehelg med forskjellige aktiviteter og sosialt samvær. Julebord Det har blitt en tradisjon for brukere at vi arrangerer julebord. Lokalene blir julepyntet med dekorasjoner som er laget på aktivitetskveldene. Det var 34 deltakere som fikk en trivelig kveld sammen. Det var to brukere som sørget for å samle inn julegaver fra det lokale næringsliv. De to påtok seg også å pakke inn gavene og lage bordkort. Det var mange kulturelle innslag og det var både brukere og ansatte som bidro. Julebordet er blitt et svært populært tilbud og er en god avslutning på året. 8

Praksisplass Senteret Praksisplass har hatt praksisstudenter fra både 1. og 3. år ved sosionomstudiet ved UIA. Det Senteret har vært har hatt student praksisstudenter både i Arendal fra og både Kristiansand 1. og 3. år som ved har sosionomstudiet hatt praksis i perioden ved UIA. august Det har til vært desember. student både Videre i Arendal har SMSO og vært Kristiansand praksisplass som for har studenter hatt praksis som i perioden tar videreutdanning august til desember. eller master Videre har i psykisk SMSO helse vært ved praksisplass UIA våren for og studenter høsten 2010. som tar videreutdanning eller master i psykisk helse ved UIA våren og høsten 2010. Tilbakemeldingene er at SMSO er en god praksisplass og det er lagt godt til rette for læring Tilbakemeldingene og refleksjon. er Studentene at SMSO er er en med god i praksisplass samtaler og og annen det er virksomhet lagt godt og til rette deltar for også læring på og interne refleksjon. veiledninger Studentene og foredrag. er med i Vi samtaler synes det og er annen viktig virksomhet å ha studenter og deltar på mange også på måter. interne Ikke veiledninger minst gjelder og foredrag. dette i forhold Vi synes til det fagutvikling er viktig internt. å ha studenter I tillegg på er det mange viktig måter. at eksterne Ikke minst arbeidstakere/etater gjelder dette i forhold får et til innblikk fagutvikling i senterets internt. virksomhet. I tillegg er det viktig at eksterne arbeidstakere/etater får et innblikk i senterets virksomhet. SMSO gir kliniske studier til Mastergradsstudenter i psykisk helsearbeid ved SMSO Universitetet gir kliniske i Agder studier (UiA). De til tar Mastergradsstudenter imot 2 studenter ca i to psykisk ganger helsearbeid i året og hver ved praksisperiode Universitetet i Agder strekker (UiA). seg De over tar 150 imot timer. 2 studenter I sin praksisperiode ca to ganger skal i året studentene og hver praksisperiode fordype seg i emnet: strekker Møte seg med over mennesker 150 timer. i kriser. I sin praksisperiode skal studentene fordype seg i emnet: Møte med mennesker i kriser. I dette emnet skal studentene videreutvikle kunnskaper om hva som skaper kriser I dette og emnet hvordan skal kriser studentene kan mestres videreutvikle basert på kunnskaper menneskers om egne hva opplevelser som skaper og tanker kriser og om hvordan hva som kriser kan hjelpe kan mestres dem videre basert i livet. på menneskers De skal tilstrebe egne opplevelser åpne samtaler og og tanker tilrettelegge om hva som for kan dialoger hjelpe som dem omhandler videre i livet. både De kunnskaper, skal tilstrebe ferdigheter åpne samtaler og holdninger. og tilrettelegge Lokalbasert for dialoger psykisk som helsearbeid omhandler skal både fremmes kunnskaper, for alle ferdigheter involverte og parter holdninger. og de Lokalbasert tilhørende psykisk nærmiljø helsearbeid med håndtering skal fremmes av kriser for lokalt alle i involverte og med nettverk parter og og de lokalsamfunn. tilhørende nærmiljø med håndtering av kriser lokalt i og med nettverk og lokalsamfunn. Det er en målsetting for samarbeidet mellom SMSO og UiA å integrere akademia, praksis Det er en og målsetting brukererfaringer for samarbeidet for kvalitativt mellom SMSO bedre og utdanninger UiA å integrere og akademia, tjenester. Samarbeid praksis og om brukererfaringer ferdigheter i og for erfaring kvalitativt fra kritisk bedre og etisk utdanninger refleksjon og over tjenester. egne og andres Samarbeid praksiser. om ferdigheter Dette fordrer i og erfaring innsikt fra i forskning, kritisk og evaluering etisk refleksjon og kvalitetssikring over egne og av andres psykisk praksiser. helsearbeid Dette i fordrer møter med innsikt mennesker i forskning, i krise. evaluering I løpet og av kvalitetssikring vårsemesteret 2011 av psykisk har en helsearbeid student hatt i møter periodevis med mennesker kontakt med i krise. SMSO I løpet i forbindelse av vårsemesteret med sin mastergradsoppgave. 2011 har en student Dette hatt periodevis samarbeidet kontakt ser universitetet med SMSO på i forbindelse som meget med positivt sin hvor mastergradsoppgave. praksisfelt og akademia Dette samarbeidet samhandler. ser Det universitetet bør også nevnes på som at meget SMSO positivt deltar i UNIK hvor praksisfelt som er et universitetsklinisk og akademia samhandler. samarbeid. Det bør også nevnes at SMSO deltar i UNIK som er et universitetsklinisk samarbeid. Universitetslektor Erna Ulland. Universitetslektor Erna Ulland. Studentene får kunnskap og kompetanse som gjør dem bedre i stand til å ha fokus på Studentene temaet seksuelle får kunnskap overgrep. og kompetanse som gjør dem bedre i stand til å ha fokus på temaet seksuelle overgrep. Å være student på SMSO: Det Å være er med student glede på og SMSO: takknemlighet vi ser tilbake på praksistiden ved senteret. Vi ble tatt Det er vel med imot, glede og denne og takknemlighet imøtekommenheten vi ser tilbake gjorde på at praksistiden vi følte oss ved velkommen senteret. og Vi ble verdsatt. tatt vel imot, Vi fikk og møte denne ulike imøtekommenheten samarbeidspartnere gjorde som at vi vi ble følte opplyst oss velkommen om. Dette og gjorde verdsatt. vi fikk et Vi mer fikk møte helhetlig ulike inntrykk samarbeidspartnere av hvordan SMSO som vi fungerer ble opplyst som om. et viktig Dette ledd gjorde i at samhandling vi fikk et mer med helhetlig andre. De inntrykk ansatte av utfordret hvordan oss SMSO til å fungerer være medansvarlige som et viktig for ledd i brukergrupper samhandling med en kveld andre. i uken, De ansatte og dette utfordret bidro til oss at til vi å fikk være gode medansvarlige relasjoner til for brukerne. brukergrupper Det har en kveld vært lærerikt i uken, og og dette berikende bidro å til få at ta vi del fikk i deres gode relasjoner historier. til Etter brukerne. denne Det praksisperioden har vært lærerikt kan og vi formidle berikende tilbudet å få ta på del SMSO i deres videre historier. til mennesker vi møter Etter denne i vår jobb praksisperioden og ellers i livet. kan Takk vi formidle til brukere tilbudet og ansatte på SMSO for videre en fin til tid mennesker sammen! vi Vennlig møter i vår hilsen jobb Liv og og ellers Marion, i livet. studenter Takk til Master brukere psykisk og ansatte helsearbeid for en fin v/uia. tid sammen! Vennlig hilsen Liv og Marion, studenter Master psykisk helsearbeid v/uia. Senter mot Årsrapport seksuelle overgrep 2010 Agder 9 9

Praksisperioden ved SMSO har gitt meg læring som ikke er mulig å få gjennom en bok. Møtene med forskjellige mennesker og deres historie om livet har gjort sterke inntrykk. Men deres historier har også vist meg at det finnes en iboende styrke i mennesket til å kunne gjenvinne mestringen i eget liv. Denne praksisen har styrket mitt fokus på seksuelle overgrep, og vil hjelpe meg i mitt arbeid med barn og unge som opplever eller har opplevd dette. Anne-Lise,student Master psykisk helsearbeid, v/uia. Senteret har også hatt besøk av elever i videregående skole, folkehøyskole og UIA som har fått informasjon/undervisning om senteret og om seksuelle overgrep. 5. UTADRETTET VIRKSOMHET SMSO har gitt informasjon og undervist til 32 forskjellige instanser/etater, både kommunale, statlige og private. På disse har det til sammen deltatt ca 800 personer. SMSO har deltatt på møter med ulike samarbeidspartnere, både offentlige instanser, organisasjoner og andre. I tillegg har vi invitert til møter på senteret både i Arendal og i Kristiansand. SMSO har vært 8 ganger i media, både i avis, radio og TV. Det er ofte henvendelser fra målgruppa i etterkant av oppslag. SMSO deltar i et kommunalt tiltak Pro-hjelpa og har en råd- og veilederfunksjon i forhold til dette. SMSO er med i en tverretatlig gruppe i Kristiansand kommune som jobber i forhold til unge som tilbyr seksuelle tjenester. Gruppa består i tillegg av fagpersoner fra Sosialoppfølgingstjeneste (SOFOT), politiet, barneverntjenesten, ABUP, helsestasjon for ungdom, KUP, kriminalitetsforebyggende koordinator og alternativ skole. Vi er også representert i referansegruppe i forhold til UNIK (universitetsklinikken) som er et prosjekt i forhold til samarbeid mellom Universitetet og Helse sør-øst med fokus på psykisk helse. SMSO har i flere år deltatt i et faglig seksologisk forum og gjør det fortsatt. Dette er et forum hvor seksualrådgivere kommer sammen og drøfter arbeidsadekvate fagseksologiske spørsmål. Vi er medlem av VABUR (Vest-agder barne- og ungdomsråd) i regi av Vest-Agder Fylkeskommune. Vi samarbeider med Redd Barna lokalt. SMSO har fra 2007 deltatt med informasjon/undervisning på ungdomssamlinger og kroppen-kurs, i regi av Habiliteringstjenesten for barn og unge i Vest-Agder (HABU). 10

SMSO tok initiativ til en markering av Verdensdagen for forebygging av overgrep mot SMSO barn tok som initiativ er 19. til november. en markering Dagen av Verdensdagen ble markert i både for Kristiansand forebygging av og overgrep i Arendal. mot barn som er 19. november. Dagen ble markert i både Kristiansand og i Arendal. I Kristiansand var det markering i samarbeid med Kirkens Bymisjon og KRIS. Vi arrangerte I Kristiansand et åpent var dialogseminar det markering med i samarbeid fokus overgrep med Kirkens i kristne Bymisjon miljøer med og KRIS. tittelen Vi Når arrangerte den utsatte et åpent blir usynlig. dialogseminar Foredragsholder med fokus var overgrep førsteamanuensis i kristne miljøer Tormod med Kleiven tittelen som Når har den skrevet utsatte doktorgradsavhandlingen blir usynlig. Foredragsholder Intimitetsgrenser var førsteamanuensis og tillitsmakt. Tormod Deretter Kleiven hadde som har vi stand skrevet i doktorgradsavhandlingen sentrum av Kristiansand sammen Intimitetsgrenser med varaordfører og tillitsmakt. Mette Deretter Gundersen. hadde vi stand Dagen i ble sentrum avsluttet Kristiansand med gudstjeneste sammen i Bryggekapellet med varaordfører til Kirkens Mette Bymisjon Gundersen. og tema Dagen her ble var avsluttet også overgrepsrelatert. med gudstjeneste i Bryggekapellet til Kirkens Bymisjon og tema her var også overgrepsrelatert. I Arendal var det markering i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, Aust-Agder Krisesenter, Alternativ til vold, Alarmtelefonen for barn og unge og Fylkesmannen i I Arendal var det markering i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, Aust-Agder Aust-Agder. Det ble arrangert en dagskonferanse med tittelen Overgrep mot barn Krisesenter, Alternativ til vold, Alarmtelefonen for barn og unge og Fylkesmannen i konsekvenser og forebygging!. Foredragsholder var Anna Luise Kirkengen, som er Aust-Agder. Det ble arrangert en dagskonferanse med tittelen Overgrep mot barn spesialist i allmennmedisin. Hun har skrevet en doktoravhandling om helsefølger av konsekvenser og forebygging!. Foredragsholder var Anna Luise Kirkengen, som er overgrepserfaring i barndommen og har forelest om konsekvenser av overgrep i en spesialist i allmennmedisin. Hun har skrevet en doktoravhandling om helsefølger av årerekke. Det var 153 personer påmeldt til konferansen. På kvelden var det åpent overgrepserfaring i barndommen og har forelest om konsekvenser av overgrep i en hus på senteret. årerekke. Det var 153 personer påmeldt til konferansen. På kvelden var det åpent hus på senteret. 11 11

6. STATISTIKK Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet felles statistikkskjema for sentrene i Norge. Alle henvendelser til og besøk på senteret skal registreres. Alle brukere blir også oppfordret til å fylle ut et brukerskjema. All registrering er anonym. Senteret har hatt 2028 henvendelser fra brukere og hjelpeapparat i 2010. Henvendelsen kommer i hovedsak på telefon, e-post eller sms. Innholdet i henvendelsen dreier seg om informasjon, råd og veiledning og ønske om samtale. For mange er det aller første gang de setter ord på at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. For noen oppleves det tryggere å komme fysisk til senteret i første henvendelse. Første henvendelse til senteret skjedde i form av: - 68 % telefon - 24 % besøk på senteret - 8 % e-post / brev/sms Av de som har sin første henvendelse som besøk på senteret kommer ofte i følge med øvrig hjelpeapparat eller som partner/pårørende. Brukere som henvender seg til senteret har fått vite om senteret via: - 47 % fra hjelpeinstans - 36 % fra privatperson som kjente til senteret - 17 % fra telefonkatalog/internett Omlang 22 % av henvendelse til senteret kommer fra hjelpeapparatet. Formålet med henvendelsene fra hjelpeapparatet har vært: - 36 % samarbeid - 30 % enkeltbrukere - 15 % undervisning - 13 % råd og veiledning - 6 % annet Om lag hver fjerde bruker av senteret er under 23 år. Menn står for 8 % av henvendelsene til og 10 % av fremmøte på senteret. 16 % brukerskjemaene er fylt ut av menn. Den prosentvise forskjellen skyldes at enkelte menn har kommet til samtale som partnere eller pårørende. 6 % av brukerne har begge foreldre født i utlandet og registreres i statistikken som innvandrer. 12

Totalt 1687har vært innom på senteret enten til enesamtale, tema- eller aktivitetskveld i løpet av 2010. - 319 forskjellige brukere - 207 nye brukere som ikke har hatt kontakt med senteret tidligere Det ble avholdt 1180 enesamtaler ved senteret i 2010. Det har vært 504 deltakere på temakvelder eller ulike gruppetilbud. 82 % av brukerne er selv utsatt, mens 18 % er pårørende. I brukerskjemaet var det et spørsmål om hvor lenge misbruket har pågått: (har vært mulighet for å sette flere kryss) - 60 % ett år eller mer - 20 % engangs foreteelse - 13 % uklart - 9 % under ett år - 2 % pågår fortsatt Senteret har hatt 32 informasjons-/undervisningsøkter, hvor det har vært ca 800 tilhørere og det har vært til følgende grupper: - elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler, - lærere, - studenter på ulike studier, - jordmødre, - tannlegeassistenter, - personer som jobber med helse og psykiatri, - forskjellige kommuner og etater, - politikere - frivillige organisasjoner Vi ser at informasjon nytter. Stadig flere i hjelpeapparatet vet hva SMSO kan bidra med og forteller dette til mennesker de møter som igjen finner veien til SMSO. Det er som oftest nye henvendelser til senteret i etterkant av en informasjonsøkt. 13

7. ANSATTE VED SENTERET Rigmor Høyland Iversen er daglig leder ved senteret. Hun er sosionom og har bakgrunn fra barnevern og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning innen sosiologi, sosialpedagogikk og veiledningspedagogikk. Vidar Bjelland er sosionom. Han har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og barneverntjenesten. Hulda Gudmundsdottir er sosionom. Hun har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og ungdomsinstitusjon. Hilde Hauge er pedagog. Hun har bakgrunn fra skole, hvor hun også arbeidet med hørselshemmede. Hun har videreutdanning i sjelesorg. Hun har i tillegg jobbet som frivillig på KRIS. Grethe Linda Kristiansen er sosionom. Hun har bakgrunn fra barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning i sosialpedagogikk. Raymond Lønberg er pedagog. Han har mange års erfaring i sosialt arbeid fra gateprostitusjon og rusbehandling, henholdsvis i Oslo og Kristiansand. Han har videreutdanning i spesialpedagogikk og seksologi og tar nå videreutdanning i gestaltterapi. Tone Walbeck er sosionom. Hun har bakgrunn fra Utekontakten og psykiatrien. Lissi Berg er sosionom og hun har ansvar for åpent hus ved senteret i Kristiansand. Det er et tilbud som er hver onsdag ettermiddag/kveld. Kari Omre Erlandsen er sosionom og har ansvar for åpent hus ved senteret i Arendal som er hver onsdag ettermiddag/kveld. Carin Eckel er ansatt som økonomikonsulent. Hun har bachelorgrad i offentlig administrasjon og har jobbet administrativt og med regnskap i offentlig og privat virksomhet i flere år. Lill Sørgjerd er ansatt i administrasjonen og har tidligere erfaring fra merkantilt arbeid og bank. 14

8. KOMPETANSEUTVIKLING En av de ansatte tar videreutdanning innen gestaltterapi. Ansatte har deltatt på kurs i ulike tema som er relevant for senterets virksomhet. Ansatte som deltar på kurs eller er i gang med videreutdanning videreformidler sin kunnskap til kolleger, som en del av den lærende organisasjonen hvor vi deler kunnskap. Det er tre ansatte som er sertifisert i regi av Vestfold incestsenter i forhold til undervisning inn mot elever i 4.-6.klassse. Alle ansatte ved senteret har gjennomgått VIVAT - kurs som er et selvmordsforebyggende kurs i regi av RVTS. Ansatte skal også ta oppfølgingskurset i regi av VIVAT og en del har gjennomført det høsten 2010. Senteret har invitert til og deltatt på møter med ulike samarbeidspartnere for å få kunnskap og økt kompetanse i forhold til ulike tilbud i offentlig og privat regi. RVTS ved selvmordsforebyggende team har gitt gruppeveiledning til alle ansatte. Det har vært, og er, en god støtte i forhold til ulike problemstillinger når det gjelder tema selvmord. I tillegg har det vært intern veiledning. Det var fem ansatte fra SMSO som deltok på landskonferansen som er i regi av sentrene og FMSO. Det var tre dager med spennende og nyttig innhold som vi tar med oss tilbake i hverdagen og i møte med brukere. Ansatte har vært på studietur til København og fått informasjon og undervisning i forhold til unge overgripere og deres pårørende. I tillegg ble et mannesenter og et støttesenter besøkt. 15

9. FREMOVER 9. FREMOVER Brukerarbeidet er senterets viktigste oppgave. Vi skal være tilgjengelige og bidra med Brukerarbeidet støtte overfor senterets mennesker viktigste som har oppgave. vært utsatt Vi skal for være seksuelle tilgjengelige overgrep og og bidra pårørende. med støtte overfor Det vektlegges mennesker at senteret som har skal vært være utsatt et for supplement seksuelle til overgrep annet og hjelpeapparat. pårørende. Det Videre vektlegges at det at er senteret viktig med skal samarbeid være et supplement med relevante til annet instanser. hjelpeapparat. Videre at det er viktig med samarbeid med relevante instanser. Ulike tilbud og aktiviteter skal fortsatt prioriteres. Vi vil være aktive i forhold til å gi personer Ulike tilbud med og funksjonsnedsettelser aktiviteter skal fortsatt et prioriteres. tilbud. Det Vi samme vil være gjelder aktive i i forhold til til å gi flerkulturelle personer med brukere. funksjonsnedsettelser SMSO vil fortsatt et tilbud. arrangere Det samme temakvelder gjelder og i videreutvikle forhold til aktivitetskveldene. flerkulturelle brukere. Ulike SMSO arrangement vil fortsatt vil arrangere bli videreført temakvelder ut fra ønsker og videreutvikle fra brukere. Sommeravslutning, aktivitetskveldene. Ulike julebord, arrangement turer, åpne vil kvelder bli videreført og temakvelder ut fra ønsker vil fra fortsatt brukere. være et tilbud. Sommeravslutning, Det vil bli tilbud julebord, om grupper, turer, åpne både kvelder åpne og og lukkede. temakvelder vil fortsatt være et tilbud. Det vil bli tilbud om grupper, både åpne og lukkede. Senteret er opptatt av å være et tilbud til menn. Det fremgår av statistikk at andel menn Senteret som er tar opptatt kontakt av å er være forholdsvis et tilbud lav til i forhold menn. Det til hvor fremgår mange av menn statistikk som at utsettes andel for menn seksuelle som tar overgrep. kontakt er Det forholdsvis er en målsetting lav i forhold å synliggjøre til hvor mange at senteret menn også som er utsettes tilbud for seksuelle til menn. overgrep. Det er en målsetting å synliggjøre at senteret også er et tilbud til menn. Vi vil fortsette med å være en mann og en kvinne når vi er ute og informerer om senteret Vi vil fortsette og om med temaet. å være en mann og en kvinne når vi er ute og informerer om senteret og om temaet. Senteret vil fortsette å invitere til og delta på møter med ulike etater. Formålet er å få Senteret kunnskap vil fortsette om hverandre å invitere og sette til og fokus delta på samarbeid. møter med ulike etater. Formålet er å få kunnskap om hverandre og sette fokus på samarbeid. Senteret vil fortsette å jobbe for å gjøre tilbudet kjent for ansatte i kommune, fylke og Senteret stat og vil i tillegg fortsette frivillige å jobbe organisasjoner for å gjøre tilbudet og andre. kjent for ansatte i kommune, fylke og stat og i tillegg frivillige organisasjoner og andre. Senteret vil aktivt jobbe med å synliggjøre SMSO gjennom å delta på stand, ulike markeringer Senteret vil aktivt og i det jobbe øvrige med offentlige å synliggjøre rom. SMSO Kontakten gjennom med media å delta vil på fortsatt stand, ulike prioriteres. markeringer og i det øvrige offentlige rom. Kontakten med media vil fortsatt prioriteres. Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn vil fortsatt bli prioritert og det legges Verdensdagen opp til samarbeid for forebygging med andre. av overgrep mot barn vil fortsatt bli prioritert og det legges opp til samarbeid med andre. Senteret vil fortsatt legge til rette for å kunne være en god praksisplass for studenter. Senteret vil fortsatt legge til rette for å kunne være en god praksisplass for studenter. Fagutvikling er høyt prioritert og vil fortsatt være det fremover. Ansatte vil bidra faglig Fagutvikling både internt høyt og prioritert eksternt. og vil fortsatt være det fremover. Ansatte vil bidra faglig både internt og eksternt. Senteret vil fortsette samarbeidet med Redd Barna i forhold til behov for informasjon og Senteret annet. vil fortsette samarbeidet med Redd Barna i forhold til behov for informasjon og annet. Det legges til rette for fortsatt ekstern og intern veiledning med tanke på kompetanseheving Det legges til rette for og utvikling, fortsatt ekstern som kommer og intern målgruppene veiledning med til gode. tanke på kompetanseheving og utvikling, som kommer målgruppene til gode. SMSO vil fortsatt delta i det politiske samarbeidsutvalget for krisesenteret og SMSO. SMSO vil fortsatt delta i det politiske samarbeidsutvalget for krisesenteret og SMSO. SMSO vil fortatt delta i de ulike faggruppene som er i gang i forhold til ulike områder i SMSO samfunnet. vil fortatt delta i de ulike faggruppene som er i gang i forhold til ulike områder i samfunnet. Senter mot Årsrapport seksuelle overgrep 2010 Agder 16 16

10 VEDTEKTER 1: Navn Stiftelsens navn er: STIFTELSEN SENTER MOT SEKSUELLE OVERGREP- AGDER. Dette forkortes til SMSO- Agder. 2: Stiftelsens formål er: 1. å gi incestutsatte kvinner, menn og foresatte til incestutsatte barn og nærstående til personer som har opplevd seksuelle overgrep, støtte, veiledning samt tilrettelegge for selvhjelpstiltak 2. å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Gjennom foredrag, undervisning og publikasjoner, skal det arbeides for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep. 3. å tilrettelegge tjenestene nøytralt i forhold til livssyn og politisk oppfatning. Tilbudet til støtte og veiledning skal være gratis. 3: Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital på stiftelsestidspunktet er på kr. 50 000 og består av finans og realobjekter. 4: Styret Stiftelsens styre består av 4-6 medlemmer. 5: Valg av styret Styret er selvsupplerende. Styret skal fortrinnsvis bestå av personer med innsikt i overgrepsproblematikk. 6: Styrets oppgaver Styret er stiftelsens øverste organ. Det innebærer økonomisk, administrativt og faglig ansvar, og at det skal drives i samsvar med vedtektene og gjeldende lovbestemmelser. Styret er ansvarlig for at det finnes instrukser for å avklare ansvar og oppgaver, og for å holde instruksene oppdatert. Styret skal forelegges alle overordnede, administrative instrukser for godkjenning og signatur. Styret foretar ansettelser og oppsigelser. Styrets leder skal undertegne ansettelsesavtaler. Styret skal tilsette personell som kan ivareta stiftelsens faglige og administrative oppgaver og formål. Senteret skal ha tilsatte både med og uten egenerfaring med seksuelle overgrep. Styret skal minimum holde 4 møter hvert år. Det skal holdes årsmøte innen utgangen av februar. Styret skal godkjenne årsrapport, regnskap og budsjettforslag. Styret har ansvar for at stiftelsens drift justeres innenfor de økonomiske rammer som fastsettes, og at virksomhetsplanen skal tilpasses foreliggende ressurser. 7: Økonomi Stiftelsen drives fortrinnsvis med offentlige midler bevilget av Barne- og Familiedepartementet, Vest- Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, og kommunene i Agder. 8: Daglig leder Daglig leder delegeres oppgaver for å ivareta arbeidsgivers plikter for personalet. Daglig leder skal ha ansvar for den daglige drift, herunder et spesielt ansvar for å utvikle personalet og den faglige delen av driften. Det vises til egen stillingsinstruks. 9: Regnskap og økonomi Regnskapet skal følge kalenderåret. Stiftelsen skal ha registrert eller statsautorisert revisor. 10: Omdanning Stiftelsens styre har rett til omdanning av stiftelsen og endring av dens vedtekter. Ved omdanning eller oppløsning skal nytt formål fortrinnsvis søkes innen for området vold mot kvinner og barn eller arbeid for å bedre forholdene for ofre for seksuelle overgrep. 17

18

19

20