GENERALSEKRETÆREN. Advokatforeningen har en unik mulighet til å bygge opp en bred og seriøs nettportal. side 65. Advokat bladet

LEDEREN Det er intet som tyder på at utviklingen av nye advokattilbud vil stoppe opp. side 64 GENERALSEKRETÆREN Advokatforeningen har en unik mulighet til å bygge opp en bred og seriøs nettportal. side 65 REDAKTØREN Den nye tvisteloven er så viktig for vanlige folk, at media faktisk svikter sin oppgave. side 65 Advokat bladet Nr. 5 2005 75. årgang Formaliafeilen som tok jobben Bekymret over ny tvistelov Advokatforeningen går imot at lagmannsretten skal kunne nekte anke. Ankeretten er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og endrer ofte resultatet, sa foreningens leder Anders Ryssdal da Stortingets Justiskomité inviterte til åpen høring om forslaget til ny tvistelov. side 16 17 Dette er en av de absurde tingene som skjer. Du mister bevillingen og vet at det egentlig bare er for en kort tid. Du får beskjed om å avvikle. Hvordan avvikler man en virksomhet og særlig når du i neste øyeblikk skal starte på nytt igjen? I kø for å jobbe gratis Interessen blant advokater for å arbeide gratis hos oss er overveldende. Og behovet for hjelp er meget stort, sier Cathrine Moksness i Gatejuristen etter tre måneders drift. Det er tre som skal ha stor takk og som jeg skylder mye, det er min kone, det er Advokatforeningen og det Støtte foreningen for advokater. I tillegg hjalp det veldig at Sivilom budsmannen var enig i at jeg var feilbehandlet. Det skulle gå fem år og tre rettsinnstanser før Høyesterett ga Nyhaug medhold og gjorde Staten ved Advokatbevillingsnemnda erstatningsansvarlig for det tap Nyhaug ble påført ved at hans søknad om ny advokatbevilling ble avslått. side 22 25 side 4 Fint å være advokatvakt Etter en travel hverdag på kontoret tenker jeg at, å har jeg tid og ork til å gå på advokatvakt i dag? Men jeg opplever at arbeidet er givende, sier Bente Holmvang. side 14 Medlemsblad for Den Norske Advokatforening www.advokatbladet.no

Den Norske Advokatforening er en profesjonsforening for norske advokater. Foreningen har ca 5800 aktive medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1908 og har som formål å virke for rett og rettssikkerhet og fremme god advokatskikk. Foreningen driver juridisk utredningsarbeid, er en viktig høringsinstans og deltar i internasjonalt advokatsamarbeid. Den Norske Advokatforening administreres av et sekretariat på 20 personer, som også ivaretar sekretariatsfunksjonen for Oslo Krets og Disiplinærnemnden. Den Norske Advokatforening søker Jurist vikariat i ett år I forbindelse med permisjon søker Advokatforeningen etter en jurist i et vikariat for ett år. Juristen leder det interne sekretariatet for Oslo Krets som omfatter vel halvparten av foreningens aktive medlemmer. Sentrale arbeidsoppgaver vil være: Forberede styremøter i samarbeid med kretsens leder og iverksette kretsstyrets vedtak Sakstilretteleggende arbeid av klager på kretsens advokater iht. regler for god advokatskikk Betjening av henvendelser om offentlighetens innsyn i beslutninger i klagesaker Rettledning overfor publikum og medlemmer i advokatrelaterte spørsmål Ansvarlig for kretsens servicetilbud overfor publikum Advokatvakten Delta i utarbeidelse og iverksettelse av andre servicetilbud overfor medlemmer og publikum Stillingen vil også gi mulighet for å delta i sekretariatets øvrige arbeidsoppgaver. Stillingen ønskes besatt av yngre jurist med god eksamen og om mulig med erfaring fra advokatvirksomhet. Vi vil også vektlegge egenskaper som samarbeidsevne, selvstendighet og initiativ. Organisasjonserfaring er ønskelig, men ingen betingelse. Det tilbys konkurransedyktig lønn og gode sosiale ordninger herunder pensjons- og forsikringsordning. Vi har moderne kontorlokaler i Oslo sentrum. Spørsmål om stillingen kan rettes til rådgiver Birgit Maagaard på telefon 22 03 50 50. Søknad med CV sendes Den Norske Advokatforening, Kristian Augustsgate 9, 0164 Oslo eller på e-post dnapost@jus.no innen 27. mai. Vi gjør oppmerksom på at søknadspapirer ikke vil bli returnert.

INNHOLD NR 5 MAI 2005 REDAKSJONEN AVSLUTTET 10. MAI NYTT Gatejuristen i Oslo... 4 6 Gatejuristen i Trondheim... 6 8 Servicetorgene... 8 10 Advokatvakten... 12 15 Forslaget til ny tvistelov... 16 18 Effektivisering i domsstolene.. 18 19 Juristenes årskonferanse... 20 21 Formalfeilsaken... 22 25 Vanskelig å bli kvitt brysomme klienter... 26 27 Navn i fokus: Steinulf Tungesvik...28 29 Utnevnelser i statsråd... 38 Notiser... 39 Trenger et nytt fengsel i nord.. 40 41 Se & Hørs utrykningsgruppe... 42 43 Hanne Sofie Greve... 44 45 Nytt eiendomsregister... 45 PROFILEN På sitt første møte i Oslo krets sa Stig Halvor Langmoen at Advokatforeningen ble dominert av eldre herrer. Han fikk svar i tiltale Profilen: Stig Halvor Langmoen... 30 35 JU -NYTT Høyesterett om nettporno Overgangsregler til skattereformen Forslag til skattebetalingslov Ny straffelov vedtatt Fri rettshjelp ved tvangsekteskap Revisjon av produktkontrolloven Ny lov om innkreving av underholdningsbidrag Endringer i registreringslovene Endringer i konkurslovgivningen Utvidelse av lønnsgarantiordningen Økning av rekvirentansvaret Ikrafttredelse nye lover,, Hvis du mistror et menneske, ansett det ikke. Hvis du ansetter et menneske, mistro det ikke Kinesisk ordspråk NETTNYTT Nettnytt: www.harris.no... 36 TEMA Reklame for advokater... 46 48 DEBATT Anførselsskriv, disposisjoner og muntlighet i tvistemål... 54 Fri rettshjelp... 55 Pasientskadeerstatningen... 55 Taushetsplikt og advokat Kolrud... 56 Henvendelse direkte til motpart 57 FASTE SPALTER Fagartikkel: Frikjøpsrett til aksjer ved indirekte eierskifte.. 50 53 Hovedstyret... 58 Kretsmøte... 59 Nytt Mentorprogram... 59 Error juris fra fakultetet... 61 Grønne sider... 62 63 Lederen... 64 Generalsekretæren... 65 Redaktøren... 65 Nytt om navn... 66 Medlemsnytt... 67 JUS-LIGHT Om og av advokater... 68 69 70 og 50 år siden... 68 69 I Hjørnet... 69 Annonse-index...71 ANNONSER ADVOKATBLADET Redaktør: Marit Aschehoug Adresse: Kr.Augustsgate 9 0164 Oslo Telefon: 22 03 51 32 Telefax: 22 11 53 25 Mobil: 900 66 527 epost: advokatbladet@jus.no Annonser: Lillen Meinich Jacobsen Lillevannsveien 37 D 0788 Oslo Telefon: 22 49 49 90 Telefax: 22 49 42 67 epost: l.m.jac@online.no Annonsepriser: 1/1 side farger 16.000 kr 1/1 side s/hv 11.000 kr 1/2 side farger 11.500 kr 1/2 side s/hv 7.000 kr 1/4 side farger 7.500 kr 1/4 side s/hv 3.500 kr Prisene er eks. mva og materiellutgifter. Spesiell plassering avtales mot pristillegg. Redaksjonsråd: Cecilie Lysjø Jacobsen, Steinar Mageli, Knut Skaslien og Cato Schiøtz Abonnement: Advokatforeningens medlemmer får tilsendt bladet gratis. Bladet utgis 11 ganger i året. Abonnement 450 kr pr. år Enkeltblader 45 kr pr. stk. Tillegg for sending i Norden 45 kr pr. år.tillegg for sending utenfor Norden 225 kr pr. år Studentabonnement 250,- kr pr. år. Resepsjonsabonnement 350,- kr. Bladet kan bestilles fra Advokatforeningens sekretariat: Karin Thoresen, tlf. 22 03 51 36 kt@jus.no Sekretariatet: Den Norske Advokatforening Kr.Augustsgate 9, 0164 Oslo Tlf. 22 03 50 50 Fax. 22 11 53 25 Merete Smith, generalsekretær, ms@jus.no Ove Vigdal, administrasjonssjef, ov@jus.no Elisabeth Wille, rådgiver, ew@jus.no Margrethe Ellingsen,rådgiver me@jus.no Birgit Maagaard, rådgiver bm@jus.no Sigrid Elsrud, infosjef, se@jus.no Trykkeri: PDC Tangen, 1930 Aurskog Tlf. 63 86 44 00. jaj@pdctangen.no Fileflow: www.pdctangen.no tjenester Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.advokatbladet betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form i egne eller andre databaser som Advokatbladet har avtaler med. Det innebærer også publisering på internett og lignende. OPPLAGSKONTROLLERT Advokat bladet MAI 2005 3

Gatejuristen: Står i Behovet for hjelp er meget stort, og interessen blant advokater og jurister for å arbeide gratis hos oss er overveldende. Åtte advokatfirmaer har gitt oss sponsormidler, men vi trenger mer økonomisk støtte for å dekke utgiftene, sier Cathrine Moksness i Gatejuristen. Kirkens Bymisjons hjelpeprosjekt for Oslos rusavhengige har snart holdt på i fire måneder, og godt over hundre fikk juridisk assistanse i de første tre månedene. GATEJURISTEN Tekst og foto: Ola Hesstvedt Bra jobba! Moksness fikk gratulasjoner nedover Skippergata da nyheten om utfallet i den såkalte Dusko-saken hadde spredt seg. Politiets bortvisning og bøtlegging av en narkoman på metadon på vei til å spise hos Bymisjonen var uakseptabel for retten. En pangsak for Gatejuristen. Vi brukte gratistimer fra Advokatbanken etter aksjonen Hjerterom, advokat Thomas Klevenberg var super. Respekt er første kriterium når noen vil ut av misbrukerrollen. Dusko hadde ikke orket å gå videre selv. Klientene våre er glade og takknemlige for at vi er her og kan hjelpe. En annen nylig avsluttet sak gjaldt en tidligere heroinmisbruker som ble ransaket på Kiellands plass i fjor og arrestert for å ha et halvt gram hasj og en tom sekk som han påsto at han hadde fått. Ulovlig besittelse og heleri, mente politiet, og den gamle kjenningen hadde ikke krav på offentlig oppnevnt advokat. Han kom hit, og bistand via Advokatbanken til rettssaken reduserte boten fra 7.000 kroner til en tusenlapp for ulovlig besittelse. Velferdsrett Mange flere avsluttede saker kan forståelig nok Gatejuristen foreløpig ikke skilte med. Som Cathrine Moksness antok i forprosjektet, er det først og fremst juridisk hjelp til å kunne benytte seg av rettigheter i velferdssamfunnet som har dominert. Ja, antagelsene slo til, langt de fleste trenger bistand på velferdsrettsområdet med det offentlige som motpart, særlig sosial- og trygdesaker. Gjeldsproblemer, utkastelser fra bolig og pasientrettigheter er også vanlig. Vi har også hjulpet klienter som har mistet retten til metadonbehandling, det er lett å kaste dem ut. Vi kan hjelpe dem med å klage, det klarer de ikke selv, sier Cathrine Moksness til Advokatbladet.,, Vi har også hatt henvendelser fra rusavhengige som har fraskrevet seg rett til arv og fra personer som kan ha krav på erstatning, for eksempel etter feilmedisinering. En viktig del av klientbildet er at svært kontoret mange av dem vi forsøker å hjelpe har sammensatte problemer. Ofte har de ikke definert problemene når vi møter dem ute eller får besøk på Ofte har de ikke definert problemet når vi møter dem ute eller får besøk på kontoret. Underveis i samtalene dukker flere forhold opp. Det hender også at vi for eksempel ser at noen mangler tenner og at de kan ha rett til gratis tannlege, sier Moksness. Mange vil bidra Hun synes at prosjektet Gatejuristen har fått en utrolig flott respons. Støtte fra Advokatforeningen og Juristforbundet har gitt mye oppmerksomhet og satt søkelyset på en utsatt og stigmatisert gruppe. Det har skjedd mye siden oppstarten 17. januar, så mye at det er blitt mer enn krevende å organisere frivillig innsats. Det står nå 30 jurister og advokater i kø for å bidra på kveldstid. I de første fem ukene var Juss-Buss her før Frivillighetsgruppen var etablert. Ti jurister er her på dagtid og jobber gratis. De fleste er nyutdannet og har en vanlig deltidsjobb, de synes det er spennende å være med på å bygge opp noe nytt. To er pensjonister eldre, erfarne jurister med masse kompetanse stiller tre fire dager i uken. Hver dag har vi saksmottak mellom klokken 14 og 16. Juristene som venter på å få slippe til, tar vi inn en etter en. De skal jobbe både ute og inne og må ha opplæring. Klientene våre har ikke alltid konkrete problemstillinger, og de snakker et gatespråk. Man må lære seg dette for å føre en forståelig dialog. Dette er 4 MAI 2005 Advokat bladet

kø for å jobbe gratis Gatejurist og cand. jur. Cathrine Moksness og hennes mange frivillige medhjelpere har fått nok å gjøre i lokalene i Fred Olsens gate 1 ved Oslo Børs. Forsikringsmegler og risikorådgiver for advokater Marsh Norway AS +47 22 01 11 00 www.marsh.no Advokat bladet MAI 2005 5

GATEJURISTEN ikke veldig vanskelig, men litt. Vi er alltid to jurister på en sak. Dette skyldes ikke først og fremst vår egen sikkerhet, det er viktig faglig sett. Vi får en kvalitetssikring av rettsrådene når to kan snakke sammen, dessuten må alle brev ut fra kontoret godkjennes av meg. Det er svært betryggende å ha professor Kristian Andenæs med blant de frivillige, en tung aktør som blir lyttet til. Jeg er også glad for at professor Ståle Eskeland har meldt seg på, han kan ringes og gi oss råd. Det er viktig med faglig støtte og eksperthjelp for prosjektet vårt. Advokatforeningen og Juristforbundet oppfordrer oss også til å ringe. Får bidrag Oslo krets i Advokatforeningen har gitt 50.000 kroner til synliggjøring av Gatejuristen på visittkort, brevark, konvolutter etc. Pengene rekker også til en sykkel med kasse og skilt som viser at Gatejuristen er her. De fire største advokatfirmaene i Oslo, Wikborg Rein, BA-HR, Thommessen, Wiersholm, Mellbye og Bech gir hver 25.000 kroner i tre år. I tilegg har Schjødt, Furuholmen, Rime og Elden støttet Gatejuristen økonomisk i hovedprosjektet 2005. Finansmannen Christian Ringnes i Eiendomsspar har gitt et betydelig beløp. Prosjektet trenger 900.000 kroner i år, foreløpig har vi litt over 600.000 til rådighet. Vi har søkt noen legater, men fortsatt er behov for at flere støtter økonomisk. Sponsorene synliggjøres i Oslo Bymisjons blad og i tidsskriftet Brustein, sier Cathrine Moksness og minner Advokatbladets lesere om at privatpersoner kan gi opp til 12.000 kroner til prosjektet skattefritt. Kommer det telefonhenvendelser fra rusavhengige utenfor Oslo? Ja, dette er ikke bare et Oslo-tiltak, dessuten er hele landet representert i Oslos rusmiljøer. Vi formidlet nylig timer gjennom Advokatbanken til en klient i Alta. Vi har også fått henvendelser fra jurister som vil henge seg på dette i andre byer. Jurister i Tønsberg, Bergen, Fredrikstad og Lillehammer har lyst til å få til noe lignende. Dessverre er det lite med bare èn stilling i Gatejuristen. Jeg trenger mer hjelp til koordinering av det frivillige arbeidet og til dokumentasjonsarbeidet. Jeg håper på et samarbeid med Aetat for å få inn jurister som er uten arbeid. Vi har kommet langt på kort tid. Vi er til nytte, fastslår gatejuristen Cathrine Moksness. HELE LANDET: Gatejuristen i hovedstaden er ikke bare et Oslotiltak. Hele landet er representert i Oslos rusmiljø, sier Cahthrine Moksness. Rett på gata i Trondhei Med mobiltelefonen som arbeidsredskap har Sigrun Dybvad vandret gatelangs i Trondheim siden 4. januar for å fange opp rettshjelpbehov blant de laveste på den sosiale rangstigen. FORENEDE TRANSLATØRER A/S Translatørbekreftede oversettelser til og fra engelsk, fransk og tysk av juridisk, kommersielt, teknisk og annet fagstoff. Vi besørger også oversettelser mellom ovennevnte språk og de fleste andre utbredte språk ved kompetente translatørforbindelser i utlandet. Statsautoriserte translatører: PHILIP SHEPHARD ROBERT LOVERING BETTY J. GJESSING MITI MITI MITI ENGELSK ENGELSK ENGELSK GUNHILD BAIER NILSEN BENTE HEILL KLEVEN MSTF MSTF TYSK FRANSK Sentralbord 23 35 68 35 Kongensgt. 15 0153 Oslo Telefax 22 42 26 57 Email: post@forenede.no www.forenede.no 6 MAI 2005 Advokat bladet

im Tekst: Ola Hesstvedt Foto: Ivar Mølksnes, Adresseavisen For det er ikke bare i Oslo at Kirkens Bymisjon har startet et rettshjelptilbud til gatefolket. Cand.jur. og godkjent rettshjelper Sigrun Dybvad har nok å gjøre i trøndernes hovedstad. Det har vært stor pågang av saker hele tiden. Jeg går alene eller sammen med en av Bymisjonens gateprester og har en rik jobb hvor jeg får brukt utdannelsen min til noe viktig, sier Dybvad til Advokatbladet. Prosjektet Rett på gata er delvis finansiert ut året med midler fra TVaksjonen Hjerterom. Sigrun Dybvad har 60 prosents stilling og har kontorfellesskap med Bymisjonens gateprester, som ofte tar med seg personer med behov for juridisk assistanse til henne. Til forskjell fra prosjektet i Oslo er jeg alene, men jeg har støtte fra en referansegruppe med to advokater, en fra politiet og lederen for Kriminalomsorg Nord. ann 175x65 Network Advokat bladet MAI 2005 7

GATEJURISTEN Sigrun Dybvad er 37 år. Hun tok juridisk embetseksamen i Oslo i 1994. Etter første jobb i et forsikringsselskap var hun ni år i Kriminalomsorgen i Oslo og i Trondheim. Engasjementet for ressurssvake startet i studietiden i fengselsgruppen i Juss- Buss. Tilfeldigvis traff jeg en fra hjembyen Steinkjer som er gateprest i Trondheim, vi snakket om det udekkede behovet for juridisk bistand. Behovet øker jo lenger ned i den sosiale lagdelingsstrukturen man kommer. 80 prosent av dem som sitter i fengsel har rusproblemer, og når de er ute er det ikke lett for dem med faste avtaler. Nå kan de bruke meg når de føler seg bra nok til å snakke med en jurist. Tilbudet skaper motivasjon hos dem til å hevde sine rettigheter i velferdssamfunnet, sier Sigrun Dybvad. Hjelp med respekt Jeg jobber oppsøkende og gatenært, og det er ingen kristne undertoner i det jeg gjør. De fleste problemene jeg tar tak i gjelder bolig, gjeld og sosialrett, noe ordningen med fri rettshjelp ikke omfatter. Jeg har bistått for at folk kan få inndratt førerkort tilbake og dermed øke sine jobbmuligheter. Mye av det jeg gjør er også sosialt arbeid. Mange i min brukergruppe er blitt henvist rundt i systemet, kanskje helt fra barndommen. Jeg viser dem respekt som kan gjøre dem i stand til å hjelpe seg selv. Virksomheten min er sikret økonomisk frem til årsskiftet. Bymisjonen i Trondheim ønsker videreføring, man er overrasket av hvor stort rettshjelpbehovet er, en opptelling midt i februar viste at jeg allerede hadde hatt 30 saker. Ofte dreier det seg om forhold der sosialkontoret er motpart. Når de møter sammen med meg i saker med høy temperatur, virker det konfliktdempende, og det blir mer tyngde i deres argumenter. Rusavhengige og andre som jeg hjelper har sjelden tilgang til pc, pc og e-post er viktig for å få kontakt med byråkratiet, og jeg kan hjelpe. Jeg er veldig fornøyd med jobben min, om den er mer enn 60 prosent er en annen sak, sier gatejurist Sigrun Dybvad i Trondheim.. SERVICETORGENE Populært fremtid Prøveprosjektet med gratis rettshjelp på offentlige servicekontorer i fem kommuner i 2003 var meget vellykket. Justisdepartementet fortsetter å samle inn erfaringer med et slikt lavterskeltilbud, men nå er bare to kommuner involvert. Tekst: Ola Hesstvedt Rådgiver Matias Nissen-Meyer i departementets sivilavdeling håper at tilbudet kan få et noe større omfang også i 2005. I 2003 ble seks kommuner med servicekontor valgt ut til å delta i et pilotprosjekt der hver skulle få 100.000 kroner til rådighet for å kjøpe advokatkapasitet som innbyggerne kunne benytte seg av for å få juridisk rådgivning. Fem av de utvalgte leverte en plan for hvordan de ville etablere tilbudet, og folk i Asker, Enebakk, Nes, Gjerdrum og Løten grep begjærlig sjansen til å få gratis hjelp en halv time. Tilbudet var populært, så populært at departementet ga en tilleggsbevilgning på 50.000 kroner til hver på høstparten mens Statskonsult evaluerte prosjektet. Tilleggsbevilgningen skulle forhindre at tiltaket stoppet helt opp og ble glemt, det var departementets hensikt å videreføre tilbudet Etablert i 1983 Fast underleverandør til Justisdepartementet 15 ansatte 7 statsautoriserte translatører, derav 1 jurist Rutiner for kvalitetssikring Rask levering Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B, Postboks 266 Sentrum 0103 OSLO Telefaks 22 47 44 01 Telefon 22 47 44 00 E-post: anne@apropos-translator.no Internett: www.apropos-translator.no 8 MAI 2005 Advokat bladet

gratistilbud usikker Seks kommuner var med i prosjektet, men bare to, Nesodden og Oppegård, har søkt om å fortsette prosjektet med rettshjelp på Servicetorgene. (Faksimile fra Akershus Amtstidende) Administrasjonssystem for advokatkontorer Lett å lære Lystbetont å bruke Mer orden Mer komplett enn andre Effektiviserer rutiner Dynamiske maler Informasjon hurtig tilgjengelig For de største og de minste Alle liker Datalex Mer informasjon om Datalex finner du på: www.dannor.no Datalex har i mange år vært et uvurderlig administrasjonsverktøy for mange advokatkontorer Datalex bidrar til kraftig effektivisering av alle rutiner, til organisasjonsutvikling og kvalitetssikring av virksomheten Datalex har kunder over hele landet og har vist at systemet dekker administrative rutiner på en suveren måte Saksoppfølging og erfaringsarkiv Time- og omkostningsregnskap Kalender / oppgaveoppfølging Dokumenthåndtering med lynraske fritekstsøk på alle dokumenter Dokumentstyring med maler Integrasjon med Word, Excel og Outlook Bibliotek Komplett regnskap med alle rapporter, purringsrutiner og elektroniske bankrutiner Mulighet for å føre et ubegrenset antall regnskap Bobestyrelse (forvaltning av fordringsmassen og regnskap) Eiendomsforvaltning Dannor as, Postboks 2485, 0202 Oslo Tlf: 22 12 51 00 E-post: office@dannor.no - for en bedre hverdag Advokat bladet MAI 2005 9

selv om forsøket bare gjaldt for ett år. Evalueringen var ikke klar, men signalene var entydige og svært positive. Tanken om å utvikle et enkelt og ubyråkratisk tiltak for å gi folk juridisk førstehjelp i nærmiljøet var en helt ny ide som Justisdepartementet hadde utviklet i samarbeid med Statskonsult. Pilotprosjektet avdekket at mange av dem som ble hjulpet av innleide privatpraktiserende advokater i kommunens lokaler ikke ville ha gått til advokat på vanlig måte med sine spørsmål og problemer. Daværende avdelingsdirektør i Justisdepartementets sivilavdeling, Jan Gotaas, sa til Advokatbladet at man ville vurdere om tilbudet skulle gjøres permanent fra 2004, eventuelt at flere kommuner med servicetorg kunne få et tilsvarende tilbud. Men til tross for at Statskonsults evalueringsrapport var meget positivt: Videreføringen har ikke fått noe stort omfang etter pilotåret. Det ble brukt 750.000 kroner på prosjektet i forsøksåret. I fjor ble det bare brukt 300.000 kroner, og foreløpig ser det ut til at dette blir nivået også i år. Alle pilotkommunene ble med videre i 2004, og da kom også kommunene Oppegård og Nesodden med. Disse to kommunene fikk 50.000 kroner hver til rådighet, sier rådgiver Matias Nissen- Meyer til Advokatbladet. Oppegård og Nesodden Seks kommuner var altså med i fjor. De fire som har vært med fra starten har ikke søkt om penger i år. Nykommerne Oppegård og Nesodden har imidlertid åpenbart fått mersmak og har henholdsvis 100.000 og 200.000 kroner til gratis advokathjelp til innbyggerne i 2005. Forskjellen på de to beløpene har med søknadenes innhold å gjøre. Vi vet ikke hvorfor de fire andre kommunene har latt være å sende inn søknad, men vi skal nå ta kontakt med dem og finne forklaringen. Hvordan blir veien videre for dette lavterskeltilbudet? Vanskelig å si, pengene tas fra en tilskuddspost med begrenset omfang. Så langt har syv kommuner vært involvert, vi er fremdeles i en fase der vi samler inn erfaringer. Men dette er et tiltak departementet ønsker å videreføre, sier rådgiver Nissen-Meyer. SERVICETORGENE Fri rettshjelp betyr at staten helt eller delvis kan dekke utgiftene til advokathjelp. Fri rettshjelp omfatter både fri rådgivning og fri sakførsel. Fri rettshjelp kan du få hvis din inntekt og formue er under bestemte grenser. Egenandelen ble gjeninnført fra 1. januar 2005. Konfliktrådsmegling er en gratis måte å løse konflikter på. Alle kommuner har konfliktrådsmeglere som megler mellom partene i en konflikt. I de aller fleste sakene som megles, kommer partene til enighet. Konfliktrådene er underlagt Justisdepartementet. Gratis rettshjelp er rettshjelp som ytes kostnadsfritt av ulike organisasjoner. Hjelpen er ikke betinget av inntekt eller formue, og ytes innen de fleste områder til de som har behov for det. Advokatvakten Med inntil en 30 minutters gratis konsultasjon kan medlemmer av Den Norske Advokatforening over hele landet hjelpe deg med å avklare om du har et juridisk problem og gi enkle råd om dette. Har du behov for advokatbistand ut over 1 2 time, vil du av Advokatvakten bli henvist videre. Mekling ved advokat: Rimelig hjelp til selvhjelp Mekling er bistand til forhandlinger mellom to eller flere parter som er i konflikt. Forretningskonflikter og private konflikter er like godt egnet for mekling. Målet er å komme frem til en frivillig forliksavtale som avslutter konflikten og som er fremtidsrettet på den måten at partene kan fungere videre sammen. Jushjelpa i Trøndelag med formiddabel økning Jusstudentenes gratistilbud i Midt- Norge har hatt en formiddabel økning i antall saker fra 900 i 2003, til 1380 saker i 2004. Daglig leder Gunn Helen Lundgreen tror mye av den store økninga i saker henger sammen med en økt tilgjengelighet på sommerstid. Tidligere fantes det ikke midler til dette, selv om det aldri har vært ønskelig å ha stengt tre måneder i strekk. Åpning på sommeren kan gjennomføres takket være Velferdstinget (VT) og Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST), som har bevilget oss fristasjon, sier Lundgreen til studentbladet Under dusken.ifølge Lundgreen har økninga stort sett vært jevnt fordelt utover de ulike saksområdene. I husleiesakene og arbeidsrettssakene ligger økninga på henholdsvis 30 og 40 prosent. Fengselssakene utmerker seg. I fengselssakene har vi sett en økning på over 100 prosent det siste året, sier hun, og hevder videre det skyldes at dette er et ferskt satningsområde, sier hun til bladet. Atradius er Norges største spesialselskap for garantier og kundekredittforsikring.vi dekker norske bedrifters behov for garantier i kontraktsforhold samt overfor offentlige myndigheter. Vi tilbyr kundekredittforsikring til selskap som ønsker å forsikre seg mot tap på utestående fordringer i inn- og utland. Besøk gjerne vår hjemmeside: www.atradius.com Tlf. 67 83 71 00 Faks 67 83 71 90 10 MAI 2005 Advokat bladet

Færre oppsøker Advo Besøket i Oslo gikk ned med 208 konsultasjoner fra 2003 til 2004. 986 personer besøkte Juristenes hus i fjor for å få hjelp. Det er litt flere kvinner enn menn som ber om råd, 52,7 prosent er kvinner. Fire av ti har fått kjennskap til Advokatvakten via venner og aviser, og halvparten av de som kommer dit har tidligere hatt kontakt med advokat, viser statistikken for 2004. Det er flest henvendelser om arv, testament, dødsbo og skiftesaker, 16 prosent av saksmengden angikk disse temaene. Deretter er det spørsmål om fast eiendom og ekteskap man trenger hjelp til. Og hjelp får folk: Syv av ti saker bli løst på stedet, mens 15 prosent av sakene følges opp av advokatvaktene. 12 prosent av de som kommer blir henvist til annen advokat eller andre som kan løse saken, viser statistikken for 2004 for Advokatvakten i Oslo. Mangler statistikk Også i Asker og Bærum er det skiftesaker, arv og testament som er hovedproblemet for de som oppsøker advokatvakten der. Nesten hver tredje klient vil ha råd og hjelp til slike saker, deretter er det fast eiendom (18%) og ekteskapsspørsmål (11%) som opptar folk i Asker og Bærum. I fjor fikk advokatvakten i alt 262 henvendelser, og 183 av sakene ble avsluttet på stedet. Det er noen flere kvinner enn menn som oppsøker advokatvakten i Bærum. Ordnet på stedet Erfaringen er at flere saker løses raskt og enkelt ved at det foretas noe etterarbeid etter konsultasjonen, f.eks ved en telefon eller to eller ved å sjekke tilgjengelig litteratur og oppslagsverk. Det finnes nå advokathjelp i de fleste fylkene i landet. Unntakene er Trøndelag og Aust- Agder. Ordningen med advokatvakt ble satt i gang i 1992. Hensikten med advokatvakten er også å redusere terskelen mange har for å oppsøke advokat. Tiltaket er også med på å bidra til en god profilering av advokatstanden. Bare medlemmer i Norsk Advokatforening kan være med på ordningen. Henvise videte Innenfor tidsrammen på en halv time skal advokaten gi råd om det er grunnlag for å gå videre med saken, enten ved at advokaten tar den selv eller henviser til annen advokat.i saker der klienten ikke har råd til å betale for videre advokatbistand skal man henvise til Juss-Buss, JURK eller Kontoret for fri rettshjelp. ADVOKATVAKTEN Fint å kunne hjelpe andre Det er fint å kunne hjelpe, og jeg har lært mye om det å være hyggelig, høflig og imøtekommende. Men det hender jo at folk kaster et blad i hodet på meg... Thea Wessel Jørgensen er jusstudent på fjerde året. Hver torsdag tar hun i mot mellom 20 og 30 personer som køer seg for Advokatvakten utenfor Juristenes Hus i Oslo De fleste som kommer er litt tilbakeholdne og vet ikke helt hva de skal gjøre, så det hender de begynner å forklare seg i skranken. Men jobben min er jo å tilrettelegge og sortere køen, sier Wessel Jørgensen. Ikke alle forlater konsultasjonen i godt humør: Det har jo hendt at folk har oppført seg truende, de har kastet et blad i hodet på meg, og noen er åpenbart psykisk ustabile. Men jeg kan forstå reaksjonene, de er kanskje i en vanskelig og stresset situasjon, og føler at de ikke får en løsning på problemene der og da. Noen er også gjengangere, og kommer tilbake med samme sak, fortsetter hun. Jusstudenten har også erfaring fra JURK før hun begynte på Advokatvakten, og håper på å fortsette i hvert fall et år til. Thea Wessel Jørgen ordner advokatvaktkøen torsdager. 12 MAI 2005 Advokat bladet

katvakten i Oslo I snitt er det rundt 25 mennesker innom advokatvakten i Juristenes Hus i Oslo hver torsdag. Her er det stille før stormen. Oppforder folk til å komme Vi har sett en nedgang i antallet besøkende, men vet foreløpig lite om årsakene, sier generalsekretær Merete Smith. Hun tror ikke at behovet for advokathjelp er nedadgående, heller tvert imot. Advokatforeningen ønsker at vakten skal bli aktivt brukt, og vi oppfordrer folk til å komme. For å sørge for at tilbudet er alment kjent, annonseres det jevnlig, sier hun. En mulig årsak til at det er færre besøkende i Oslo, kan være at flere nabokommuner har opprettet egne tilbud om gratis advokathjelp. Advokatvakten i Oslo har mottatt folk fra både Oslo og omland. Profesjonell boligutleie M2 Boligutleie er spesialister på utleie av alle typer boliger i Oslo vest og Bærum. Daglig/faglig leder: Ragnhild Misvær Stenbeck, Statsaut.eiendomsmegler MNEF Besøksadresse: Erling Skjalgssonsgt. 23 Telefon: 22 13 51 00 www.boligutleie.no BOLIGUTLEIE Advokat bladet MAI 2005 13

ADVOKATVAKTEN Bente Holmvang (48 ) Advokat siden 1990, partner i Bull & Co fra 1995. Hovedarbeidsområde er forretningsjuridiske spørsmål med hovedvekt på immaterialrett og markedsføringsrett. Bistår en rekke bedrifter, særlig innen industri og handel, med rådgivning innenfor sitt spesialområde. Har ført saker for retten for flere internasjonale merkevareprodusenter. Leder Bull & Cos faggruppe for immaterialrett. Kjempeflott tilbud Advokaten løftet saken av skuldrene mine, dette var et kjempeflott tilbud! Skryter Sissel Brodshaug, som bor på Melby gård i Feiring, en times kjøring til Advokatvakten i Oslo. En krangel i forbindelse med en bygslingstomt gjorde at hun trengte juridisk hjelp. Vi som bor utenfor Oslo ante jo ikke noe om dette tilbudet, men en venninne tipset meg om at jeg bare kunne dra inn og legge frem problemet. Jeg dro dit en torsdag i mars og fikk snakke med en kjempehyggelig advokat som het Tormod Kristoffersen! Han tilbød seg å skrive et brev til motpartens advokat, og løftet hele saken fra skuldrene mine. Nå har han også purret opp svaret, så dette var innmari positivt for en som ikke har greie på noe slikt! Men det er jo synd at det er så mange som ikke har hørt om tilbudet! Vi som bor i Eidsvoll visste ikke noe om dette, så kanskje de burde avertere mer i avisene? tipser Brodshaug. Sissel Brodshaug dro fra Eidsvoll til Advokatvakten i Oslo og fikk hjelp. 14 MAI 2005 Advokat bladet

Jeg synes det er ålreit! Bente Holmvang i Bull & C har vært advokatvakt i Oslo siden ordningen startet. Alle i firmaet meldte seg på kollektivt. Vi syntes dette var et godt initiativ, selv om Bull & Co driver mest med forretningsjus og noe mindre med privatklienter. Vi mente vi hadde et samfunnsansvar og ønsket å yte en innsats for de som trenger juridisk bistand. 30 minutter på en konsultasjon er ikke mye? Tiden vi bruker, varierer veldig. Noen er ferdige på et kvarter og har fått sine råd og vet hva de skal gjøre videre. Veldig mange saker løses der og da, for eksempel spørsmål om arv og skifte, om boligrett og husleiesaker. Andre har mer komplekse saker hvor det ikke er mulig å gi tilstrekkelig rådgivning på en halv time. Sist jeg hadde vakt var det forøvrig påfallende mange innslag av arbeidsrett, tre på hele kvelden. Den ene var en sak jeg anbefalte vedkommende å gå videre med. Jeg anbefaler folk å gå videre bare der jeg ser at de virkelig har en sak de bør forfølge. Men slike saker er ikke hoveddelen på Advokatvakten slik jeg har opplevet det. Endel har saker det kanskje ikke er noe,, å gjøre med. Men de får svar der og da, og slipper å bruke penger og tid på dette. Og går misfornøyde ut? Veldig mange synes det egentlig er veldig greit. De har kanskje selv hatt en mistanke om hvor Man får virkelig kjenne på pulsen hva folk baler med de står, men vil ha mistanken bekreftet. Takknemlige Jeg opplever at folk er veldig takknemlige for den hjelpen de får. De aller fleste gir uttrykk for at de får god hjelp. Og så tror jeg mange synes det er greit at det første møtet med advokaten er litt uformelt, at man på en måte senker terskelen for å komme seg inn til en advokat, sier Holmvang. Hun har som de fleste advokatene som er på vaktlisten, et par vakter i året som varer noen ettermiddagstimer. Det hender jo at man etter en travel hverdag på kontoret tenker at, å har jeg egentlig tid og ork til å gå på advokatvakt i dag? Men når jeg går dit er det alltid med en viss spenning, jeg opplever at arbeidet er givende. Man får virkelig kjenne på pulsen hva folk baler med. Og jeg føler faktisk at jeg kan bidra med noe. Jeg synes det er ålreit! 343 selskaper til tingretten Regnskapsregisteret i Brønnøysund har oversendt 343 selskaper til tingretten. Selskapene har fremdeles ikke sendt inn årsregnskap for regnskapsåret 2003. Dette tilsvarer 0,24 prosent av de til sammen 143 205 innsendingspliktige selskapene. For regnskapsåret 2002 ble 414, eller 0,29 prosent, av de til sammen 143 139 innsendingspliktige selskapene oversendt tingretten. Det er nå opp til tingrettene å avgjøre skjebnen til disse selskapene, men erfaringsmessig vil tvangsoppløsning bli konsekvensen for de fleste, sier underdirektør ved Brønnøysundregistrene, Gisle Tøgersen. Hele 102 av de 343 selskapene som nå er oversendt tingretten er hjemmehørende i Oslo. Hordaland og Akershus har henholdsvis 43 og 39 selskaper på lista. Færrest oversendte selskaper har Hedmark og Aust-Agder med tre hver. Antall oversendelser til tingretten på grunn av manglende årsregnskaper har gått ned de siste årene, fra 563 selskaper for regnskapsåret 2001 til 343 selskaper for regnskapsåret 2003. www. signform.no Last ned elektroniske blanketter og dokumenter direkte fra Internet Salæroppgave, skjøter, pantedokumenter, kontrakter, fakturamaler, gjeldsbrev m.fl. Word og PDF formater Tilgjengelig hele døgnet 365 dager i året Gratis telefonsupport SignForm AS Postboks 74, Bryn, 0611 Oslo, Tlf. 22 75 51 50 www.signform.no Vi oppdaterer til nyeste versjon og du laster den direkte ned. Ingen lokal distribusjon Ønsker du spesielle blanketter, lager vi dem. Årsabonement fra kr. 1.950,- + mva Advokat bladet MAI 2005 15

Advokatene mot at lag Advokatforeningen er entydig imot at lagmannsretten skal kunne nekte anke. Retten til anke er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Bruk av anke fører også ofte til at resultatet endres. En undersøkelse av alle sivile ankesaker for Borgarting lagmannsrett i tre måneder viser at anke leder til endret resultat i mer enn 40 % av sakene. DEN NYE TVISTELOVEN Tekst: Marit Aschehoug Det sa Advokatforeningens leder Anders Ryssdal da Stortingets Justiskomité inviterte til åpen høring om forslaget til ny tvistelov. Paragraf 29 gir lagmannsretten generelt rett til å nekte anke der retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Den skal gjelde i alle saker f.eks. også i viktige prinsippsaker og i saker av stor betydning for den det gjelder som f.eks. i saker om samværsrett til barn, påpekte Ryssdal. I dag er det bare Høyesterett som har slik kompetanse, men da først etter at en sak er behandlet i to instanser. Selv for høyesterettssaker er det tilnærmet umulig å vite på hvilket grunnlag nektelseskompetansen brukes. Slike silingsavgjørelser fra lagmannsretten vil heller ikke kunne overprøves. Ryssdal understreket at Advokatforeningen frykter at anker vil bli nektet fremmet i større utstrekning enn lovforslagets intensjon, særlig dersom domstolenes ressurser skal bli et førende hensyn, og at resultatet blir rettsulikhet mellom ulike lagmannsretter samt at viktige saker ikke vil bli prøvet. Advokatforeningen foreslo for Justiskomiteen at grensen for ankesum bare heves fra 50.000 til 70.000 kr og ikke til 125.000 kr som er foreslått. En så sterk økning av kravet til ankesum vil således kunne medføre et element av rettsfornektelse, sa Ryssdal. Han fremførte også Advokatforeningens dype bekymring for forslaget om å erstatte plenumsbehandling i Høyesterett med et såkalt storkammer med 11 dommere. Det betyr i praksis, sa Ryssdal, at seks høyesterettsdommere kan endre Grunnloven. Hensikten er å avlaste Høyesteretts arbeidssituasjon, fordi plenumssaker kan hemme Høyesteretts øvrige arbeid Det kan ikke som en sidevirkning av revisjon av tvistemålsloven og uten grundig politisk behandling innføres en statsrettslig reform der en tredjedel av Høyesteretts dommere gis myndighet til å sette til side et lovvedtak vedtatt av et flertall av en demokratisk valgt nasjonalforsamling, understreket Ryssdal på vegne av Advokatforeningen. Nok ressurser Advokatforeningen er også alvorlig bekymret for at Justisdepartementet har tilføyd noe til Tvistemålsutvalgets forslag til formålsbestemmelse, nemlig at saksbehandlingen og kostnadene skal stå i et rimelig forhold ikke bare til sakens betydning, men også til domstolens samlede ressurser. Denne tilføyelsen er spesielt betenkelig, sa Ryssdal. Utgangspunktet må være at ressurssene tilpasses oppgavene, ikke omvendt. Det ligger i statens ansvar for rettspleien at staten må være forberedt på å stille til rådighet de midler som behøves for at rettspleien skal fungere tilfredsstillende, påpekte Ryssdal. Dersom dette skal oppfattes å referere seg til den enkelte domstols samlede ressurser, kan dette medføre varierende krav til saksbehandlingen, avhengig av om saken blir behandlet av en domstol som på det aktuelle tidspunkt har mer eller mindre god tilgang til ressurser. Advokatforeningen anbefaler at dette strekpunktet strykes, sa Ryssdal. Aktiv dommerstyring Ryssdal understreket overfor Justiskomiteen at Advokatforeningen i hovedsak er positiv til aktiv dommerstyring, som bør føre til skreddersydd saksforberedelse, at bevisføringen innrettes mot sakens tema og at unødig tidsbruk hindres. Advokatforeningen mener likevel at istedenfor detaljerte regler med obligatorisk preg, bør det legges opp til mer fleksible løsninger, der dommeren gis virkemidler, men der dommeren selv må vurdere formen for og omfanget av saksforberedelsen og styringen av prosessen. Prisregulering Prisregulering er ikke noe egnet økonomisk virkemiddel i advokatmarkedet, sa Ryssdal. Slik regulering kan lett fremstå som et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra momsen på advokattjenester, og på økte rettsgebyrer. Prisregulering i privatmarkedet til satser som ikke finnes regningssvarende, vil også føre til at advokater som kan velge forskyver sin tjenesteyting mot næringslivet. Dette vil føre til forskjeller i rettshjelpstilbudet, og ytterligere undergrave privatpersoners muligheter til å ivareta sine interesser mot sterke motparter, avsluttet Ryssdal sitt innlegg til Justiskomiteen. (Advokatforeningens innlegg kan leses i sin helhet på Advokatbladets nettside) Barnevernssaker Dommerforeningens leder Language Power Center Translation dept. Over 80 høyt kvalifiserte fagoversettere. Vi oversetter til og fra alle språk i verden. Ekspressoversettelse vi leverer på dagen. Konfidensielt, rask, profesjonelt med fornuftige priser! Lei av upresise og uforståelige oversettelser? Ring 22 47 86 50 i dag! Medlemstilbud avtale med Den Norske Advokatforeningen. www.languagepower.no E-mail: language.power@online.no Fax: 22 42 11 85 16 MAI 2005 Advokat bladet

retten skal nekte anke Justiskomiteen lyttet interessert til innspill fra Advokatforeningen, Dommerforeningen, Forliksrådene, Forbrukerrådet og forbrukerombudet i tillegg til Redaktørforeningen, Presseforbundet og NHO. Fra venstre: Einar Holstad, Finn Kristian Marthinsen, André Kvakkestad (saksordfører), Ingjerd Schou, Linda Cathrine Hofstad, Trond Helleland, Joakim S.T. Øren, Gunn Karin Gjul. Foto: Aina Johnsen. Bjørn Solbakken fremhevet overfor Justiskomiteen foreningens bekymring for at barnevernssaker etter det nye forslaget skal gå rett fra fylkesnemnda til lagmannsretten. Tanken fra departementets side er at man kan redusere saksbehandlingstiden og at man ved å hoppe over tingrettene, sparer en instans på vei frem til endelig avgjørelse, sa Solbakken. Vi tror man kan spare tid og ressurser ved at sakene behandles på vanlig måte ved tingrettene, men slik at det etableres en strengere silingsordning ved anke til lagmannsrett. En slik begrensning i ankeadgangen vil reduseres ressursbruken i slike saker, sa Solbakken. Behandling ved tingrettene koster mindre enn for lagmannsrettene, påpekte dommerforeningen, som la frem et konkret forslag til lovtekst. Domskompetanse Samarbeidsutvalget for forliksrådene synes forslaget til ny tvistelov var bra, en moderne og forbrukervennlig lov. Men forliksrådene ønsker å beholde betegnelsen en alminnelig domstol og synes heller ikke det var nødvendig med noe beløpsgrense for behandling i forliksråd. Forliksrådene ønsket også å fortsette ordningen med at hvis en av Beklager at jeg ikke kunne komme i møtet. Jeg får bli med over telefonen... Telefonmøter fra MeetAt 07777. Hvorsomhelst. Nårsomhelst. Behov for telefonkonferanser? Advokatforeningen og Telenor har inngått samarbeidsavtale. For medlemstilbud se www.jus.no www.meetat.no Advokat bladet MAI 2005 17

EFFEKTIVISERING partene akseptere beslutningen som en dom, så var det en kjennelse. Gruppesøksmål Forbrukerombud Bjørn Erik Thon tok utgangspunkt i bekymringen for de høye kostnadene i rettssystemet, der han mente tre faktorer hadde størst betydning: Advokatomkostningene, rettsgebyrene og saksbehandlingstiden. Han mente forslaget til ny tvistelov var et langt skritt i riktig retning. Etter min mening er rettshjelpsordningene i dag for dårlige, rettsgebyrene er for høye og konkurransen mellom advokater er ikke bra nok, sa Thon. Advokatforeningen har tatt prisverdige initiativer for å rydde opp i egne rekker, men også politisake myndigheter har et stort ansvar her, særlig ved å reversere momsplikten. Å snakke om tiltak for å redusere utgiftene til advokat uten å fjerne momsen, blir en helt merkelig debatt, sa Thon. Thon påpekte at Forbrukerombudet var positivt til forslaget om gruppesøksmål. Behovet for adgang til gruppesøksmål øker med øket konkurranse og liberalisering av markedet, sa han. Men det er viktig å holde fast på utmeldingsprinsippet. Norge blir et foregangsland i Europa når en slik regel innføres. Det er helt avgjørende for virkningen av et gruppesøksmål, at utmeldingsprisnippet beholdes, særlig i småsaker. Slike saker ville ellers aldri kommet for retten, understreker han. Også seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund fra Forbrukerrådet understreket viktigheten av gruppesøksmål med krav til utmelding som en viktig del av den nye tvisteloven. Ber om mer åpenhet Redaktørforeningens Nils Øy og Presseforbundets Ina Lindahl synes det var synd at høyesterettsjustitiarius Tore Scheis mindretallsforslag om åpenhet ikke hadde nådd frem i innstillingen til ny tvistelov. Presseorganisasjonene setter stor pris på en forenkling av det kompliserte og til tider inkonsekvente regelverk for offentlighet i rettspleien. De tok opp at forslaget til ny lov ikke lenger skiller mellom innsyn og utskrift, slik at innsynsrett er det samme som rett til kopi. Det vil likevel være en fordel om dette kan presiseres i komiteens merknader til bestemmelsen. De argumenterte også for rett til innsyn i disposisjoner for prosedyrer og andre hjelpedokumenter som partene bruker i saken, og påpekte en inkonsekvens i reglene om den såkalte fem-årsfrist i forbindelse med krav om innsyn i rettsavgjørelser og rettsbøker. NHO skeptiske Viseadministrerende direktør Lars Berge i NHO var ikke spesielt begeistret for forslaget om gruppesøksmål og understreket at slike søksmål kunne åpne rettssalene for politisk kamp, mer enn for juridiske spørsmål. Spørsmål om sykehjemsplass, barnehaveplass og andre rettighetsspørsmål, kunne komme til å ta ressurser i rettssystemet, mente han. NHO mente at gruppesøksmål kunne være formålstjenlig for forbrukere, men at behovet for prosessreformen var lite og ulempene store. Berge understreket også at forliksrådene burde avvikles, i alle fall for tvister mellom næringsdrivende. NHO oppfatter forliksrådsbehandling som et fordyrende og forsinkende element i rettstvister. NHO er også sterkt imot at forliksrådene skal kunne avsi dom i saker om formuesverdier under 125.000 kr dersom en av partene ber om det. Faren for at uriktige dommer avsies, er stor, mente Berge. Vil ha små gjennom r e Oslo tingrett har satt i gang en rekke effektiviseringstiltak i tråd med Tvistemålsutvalgets innstilling til ny Tvistelov. Noen av tiltakene er hentet fra Frostating lagmannsrett og Asker og Bærum tingrett, mens utprøvingen av en forenklet behandling av småkrav er nytt i Norge. Tekst: Aina Johnsen Oslo tingrett har hatt en arbeidsgruppe som har j- obbet spesielt med småkrav. Grunnen er at omkostningsnivået i disse sakene er uforutsettlig kostbart i forhold til kravets størrelse. 12 % av sakene i Oslo Tingrett omhandler krav på mindre enn 120.000. Oslo tingrett skal nå prøve ut en forenklet behandling av småkrav i to av tingrettens ni avdelinger. Alle krav under 20.000 skal ifølge tvistemålsloven behandles etter reglene for forenklet rettergang. I småsaker over 20.000 oppfordres partene til å bli enige om forenklet rettergang, der dommeren vurderer saken som egnet. Og der man ikke enes om en slik forenklet behandling vurderer man en mer konsentrert behandling, slik at man får best mulig kontroll over sakskostnadene. Rettsmekling er ettervert et godt prøvd alternativ der partene er villige til å forhandle. Røffere, men... Avdelingsleder og dommer Ruth Anker Høyer har sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet opplegget. Hun leder en av avdelingene som skal prøve ut ordningen. Hun innrømmer at en forenklet eller konsentrert behandling kan gi en noe røffere behandling, men sier til Advokatbladet at alternativet er bedre enn at man får to tapere i stedet for en. Det er ikke bare advokatene som pådrar saken omkostninger. Også omfattende og ressurskrevende prosesser for domstolene koster, og domstolene må ta et medansvar for å prøve å holde kostnadene nede. I denne prøveordningen tar dommeren kontakt med advokatene innen en uke for å prøve å finne løsninger for at saksomkostningene ikke skal komme til å stå i misforhold til tvistegjenstanden. Dette tror jeg kan være med på å bevisstgjøre og ansvarliggjøre advokatene, sier Anker Høyer, ut fra egen erfaring gjennom sin dommerpraksis. Mitt inntrykk er for øvrig at advokatene stort sett er innstilt på å gjøre det beste for klientene sine. Dersom partene blir enige om en forenklet rettergang, kan tingretten friste med en 18 MAI 2005 Advokat bladet

krav raskt ettsapparatet Det er blitt alt for mye skriftveksling,sier leder i Oslo krets Arild Humlen avvikling innen seks måneder og ikke sjelden vesentlig før det, i tillegg til at kostnadene holdes nede. Partene må på sin side akseptere å få begrenset ankemulighetene sine og at det blir skrevet en enklere dom. Det er opp til partene om man vil klare seg uten en muntlig behandling i retten. Anker Høyer går ut fra at den foreslåtte småkravprosess vil bli vedtatt og tre i kraft i 2007, og at dette er en forberedelse på noe Tingretten ser vil komme. Anførselsskriv Den nevnte effektivisering i Oslo tingrett omfatter også krav om anførselsskriv fra advokatene. Selv om det kan herske en viss usikkerhet om hvordan slike skriv bør utformes, mener Anker Høyer at anførselsskriv vil være med på å kvalitetssikre dommen, slik at man reduserer faren for misforståelser mellom hva advokatene tror de sier og hva dommerne tror de hører. Prosessen så vidt begynt Avtroppende leder i Oslo krets Sigurd Knudtzon tror vi bare har sett begynnelsen av effektiviseringsprosessene i domstolsapparatet. Han mener det er mye å hente på organiseringen, og at saksbehandlingen i norske rettssaker er for langtekkelig. Mens Knudtzon satt som leder sendte Oslo krets ut et høringsskriv for å finne ut hva medlemmene mente om den nye ordningen med anførselsskriv. De fleste medlemmene var positiv, men Knudtzon understreker at en hver endring inviterer til kritikk, og særlig fra advokater som er lært opp til å se bakover og som gjerne setter problemstillinger på spissen. Anførselsskriv vil nok medføre merarbeid for en del. Å sammenføre de konkrete anførslene tar nok ikke mye tid, men klargjøringen for hva retten skal legge til grunn kan gjøre det. Nå synes imidlertid ikke jeg det er noen ulempe at man klargjører og presiserer, sier Knudtzon til Advokatbladet. Endringer Den avtroppende kretslederen ser en rekke endringer i samfunnet som fører til at advokatbransjen og rettsapparatet er inne i en transformasjonsperiode. Vi har nye typer kriminalitet, en endring av forholdet mellom hva som er offentlig og hva som er privat, vi har en betydelig internasjonalisering og vi har fått en rettsliggjøring av samfunnet, sier Knudtzon, som mener det er positivt at domstolene tenker kreativt isteden for å forholde seg til ting slik de alltid har vært. I alle fall så lenge den grunnleggende rettssikkerheten ivaretas. Dette dilemmaet ser han i småkravsaker. Det hjelper ikke å få medhold i en sak om motparten er gått konkurs, samtidig som at man må kunne ta saker til retten selv om beløpene er små, sier han. Selv i små krav må man ha rett til å ta saken til retten. Ellers vil alle kunne gi blaffen i små krav. I dag er det allerede blitt slik at mange lar være å bry seg med små krav. Det er positivt at domstolen prøver å effektivisere småkrav. Det holder ikke å bare ha rett, man må ha rett til rett tid. For mye skriftsveksling Påtroppende leder i Oslo krets Arild Humlen mener vi har hatt en uheldig dreining i det norske rettsapparatet etter at man begynte med direkte prosesskrivveksling. Han mener anførselsskrivene kan være nyttige i saker med et komplisert rettsbilde, men at man må gjøre helt andre grep for å kutte kostnader og forenkle saksgangen. Humlen er en av dem som har hatt en del erfaring med anførselsskriv. Han er kritisk til at man gjør dette til en generell ordning, og konkluderer med at det er unødvendig å bruke anførselskriv i alle saker. I verste fall kan anførselsskriv øke skriftligheten i norske rettssaler, noe han mener er en uheldig utvikling. Det er blitt alt for mye skriftveksling, og vi har snart fått en skriftlig prosedyre på forhånd, i tillegg til den muntlige vi har i hovedforhandlingen. Direkte prosesskrivveksling er kostnadsdrivende og forvirrer prosessbildet. Klienten vil gjerne ha et ord med i laget, og skriftvekslingen baller på seg. Da blir det gjerne så mye skriftlig at man må ha et anførselsskriv for å oppklare. Jeg ser at det er blitt vanlig med en utbredt prosesskrivveksling i dagene før hovedforhandlingen. For å spissformulere fristes jeg til å si at advokatenes motsvar på den stramme priskontrollen er å produsere mer. Men, det er unødvendig å først prosedere skriftlig, for så å prosedere muntlig, sier Humlen. Prosessvekslingsfri Han mener retten aktivt bør stoppe prosesskrivveksling som er en lengre argumentasjon rundt fakta. I følge ham er det viktigste grepet som tvistemålsutvalget gjør, er forslaget om å beramme saken raskt og å sette en generell stopper for prosessutveksling de 30 siste dagene før hovedforhandlingen. En slik prossvekslingsfri periode har en i lagmannsretten, i medhold av tvistemålsloven Humlen ser også for seg at dommerne i tingretten i større grad bør be om et dokumentutdrag i saker med mange dokumenter, slik dommerne i lagmannsretten gjør. Domstolene og advokatene har et felles ansvar for å holde kostnadene nede og å sikre publikums tilgjengelighet til rettsapparatet. Dette gjør vi gjennom salærkontroll, rettshjelpsordninger og tvistemålslovens grep, sier Humlen som i likhet med Knudtzon understreker at advokatyrket er inne i en omveltningsfase. Advokat bladet MAI 2005 19

Tror på økt privatise Juristene forbereder seg på økt privatisering i bransjen. I Sverige har man hatt stor suksess med å blande gravferdstjenester med jusstjenester. Det svenske begravelsesbyrået Fonus har lykkes med å påvirke en dansk lovendring som gjør det mulig for dem å etablere seg i Danmark, og nå ønsker de seg inn i det norske markedet. JURISTENES ÅRSKONFERANSE Tekst og foto: Aina Johnsen Det var administrerende direktør i Fonus-konsernets norske avdeling, Marita Eikenes som fortalte om firmaets store suksess i Sverige med gravferd og juridisk rådgivning. Marita Eikenes la ikke skjul på at Fonus jobber aktivt for å etablere seg i Norge med sin nye satsing Familiens jurist. Fonus er Nordens største innen begravelsesbyrå. Bedriften ble startet for 60 år siden av prester som ønsket mer seriøsitet i bransjen. Fonus er fremdeles et kooperativ, med hele 3000 organisasjoner og bedrifter som eiere, blant annet norske Obos. Siden Sverige har en liberal lovgivning, uten prosessmonopol eller eierbegrensninger, kunne Fonus satse på juridiske tjenester som en del av sin begravelsesvirksomhet. Det ble raskt klart for dem at kundene hadde et større behov for juridiske tjenester Marita Eikenes fortalte om Fonus sin suksess i Sverige med tilbud om både gravferd og juridisk rådgivning. Finn Arnesen fortalte om hvordan man kan foredle poteter: De kan ble til både akevitt eller potetmos enn hva man klarte å tilby. I 2001 startet Fonus derfor Familiens jurist, et konsept bygget opp rundt butikkdrift, faste priser og rådgivning mens du venter. Et betydelig markedsføringstrykk og en bedret tilgjengelighet med butikker på bakkeplan førte til en dobling av inntektene fra juridiske tjenester fra 50 til 100 millioner. Fonus nye satsningsområde beveget seg raskt til Danmark, der de ble stoppet av den danske vinkelskriverloven som gjør det vanskelig å reklamere for juridiske tjenester. Loven blir i følge Eikenes nå endret, slik at Danmark ligger åpent for virksomheter som den Fonus driver. I Norge er det loven om eierskapsbegrensninger som hindrer Fonus i å tilby sine juridiske tjenester. Ønskes velkommen Leder i Advokatforeningen, Anders Ryssdal, hadde ordet rett etter direktør Eikenes, og svarte på oppfordring at han ikke var redd for å få en konkurrent som Fonus på banen. Vi har en dobbel eierbegrensning i Norge. Rettshjelpere må drive sin egen virksomhet, og utenlandske aktører kan ikke eie norske firma. Advokatforeningen er ikke redd for konkurranse fra juridiske rådgivere. Advokattjenester skal være kvalitetstjenester. Vi trenger ingen offentlig særregulering. Min personlige mening er at også utenlandske advokatfirmaer skal kunne eie norske advokatselskaper, sa Ryssdal. Advokatforeningens leder la 20 MAI 2005 Advokat bladet