Kristendom side 92 til 127



Like dokumenter
En TEKST fra - Roald's rom i rommet.

I dette kapitlet skal vi bli kjent med Paulus som brevskriver og med ett av hans viktige brev som han skrev til menigheten i Galatia.

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av!

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger

Hvem er Den Hellige Ånd?

WILLIAM MARRION BRANHAM

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Bibelforskning om Jesus

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme.

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hvorfor valgte Gud tunger?

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

NÅR TUNGENE TALER.

VINNING OG TAP FILIPPERBREVET 3:1-11

troen er for de svake For opptak:

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

FØLGE JESUS MED HODET

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

I Det nye testamente møter vi Paulus mange ganger. Vi leser om ham i Apostlenes gjerninger og i de 13 brevene som har ham som forfatter.

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

1. mai Vår ende av båten


DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

Johannes 14,15-21 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Kap. 20 Fordømmelsens tjeneste og rettferdighetens tjeneste

Johannes evangeliet. Innholdsfortegnelse

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

i Kristus " Vår åndelig velsignelse i Kristus "

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

På sporet av Jesus. Øveark

1. januar Anne Franks visdom

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Kristendommen og andre kulturer

Fortid, nåtid og evighet 84. Hovedtekst: Matt 3, GT tekst: 2 Mos 14, Epistel tekst: Tit 3,4-7. Barnas tekst: Apg 9,1-19

Den hellige Ånd i mitt liv

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Dagens prekentekst står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 9,1-19

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

fight Kjenner du deg igjen i Paulus sin opplevelse i vers 15? Hvordan? Dette er det jeg tror Gud ønsker å

Konfirmantsamling 6 JESUS

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Dåp - folkekirke døpte 2013

BIBELENS LÆRE En forenklet katekisme

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

1. Johannesbrev Kapitel 3.

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

OPPGAVER 3. runde klasse

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Fridd ut fra mørkets makt

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Dagens tekst er hentet fra Den Hellige Apostel Paulus brev til Romerne.

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

Transkript:

Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet: - Skapelsen - Pakten mellom mennesket og Gud - Israelittenes historie - Ulike litterære sjangre mellom de ulike bøkene. - Viktige personer og hendelser se eksempler i læreboka side 97. - Kristendommen forstår det slik at det er en rød tråd i Bibelen. Den handler om Guds pakt med menneskene. Det gamle testamentet er den gamle pakt som forbereder noe nytt som skal komme. Det nye testamentet: - Handler om det nye som ble forberedt i den gamle pakt. Det nye er at Gud sendte sin eneste sønn til jorda for å opprette en ny pakt. Gjennom sitt liv, sin død og en oppstandelse opprettet Jesus Kristus denne pakten. - Denne pakten gjelder alle mennesker og er et tilbud om fellesskap med Gud slik Det nye testamente forteller om - Se i boka for noen viktige personer og hendelser, side 98 i læreboka. Paulus Mål: Gjøre rede for hvem Paulus var, omvendelsen, strategen og misjonæren. Forklare om formaningene i Paulusbrevene. Drøfte Paulus sin tenking om kvinners roller. Kort historikk: - Vi kan lese om Paulus i Apostlenes gjerninger og i brevene i NT. - Paulus hadde to navn; Saulus Paulus, Saulus var det greske navnet, Paulus er romersk. (Bibelen referer til ham som Saulus for omvendelsen, og Paulus etter.) - Kom fra en god familie, arvet romersk statsborgerskap etter sin far, hadde god og grundig utdannelse. - Han brant for jødenes sak og forfulgte de kristne. - De kristne mente at Jesus og det han stod for, var en videreføring og oppfyllelse av Det gamle testamentet. Men jødene mente at de kristne tok helt feil. Derfor ble de første kristne forfulgt. - Paulus gikk hardt fram. Han trengte inne husene til de kristne, og fikk de fengslet.

Reisen til Damaskus: - Paulus var hard mot de kristne, han forfulgte dem og fikk dem fengslet. - Med en tillatelse fra øverstepresten var han på vei til Damaskus for å fengsle kristne, og ta dem med tilbake til Jerusalem i lenker. - Underveis hendte det noe, et skarpt lys strålte plutselig, og Paulus falt til jorden. Ingen så noe, men man kunne høre en stemme som sa- Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Paulus ble forferdet og spurte hvem det var. Svaret lød som så Jeg er Jesus, han som du forfølger. Paulus fikk instrukser av Jesus, og gjorde som han sa. Han fikk hjelp av de andre, siden han nå var blind, noe han forble i tre dager. - Denne hendelsen blir referert til som omvendelsen av Paulus. Han gikk fra å være en forfølger av kristne, til og ble en troende. Han tolket møtet med Jesus som om det var ment for ham å forkynne Herrens ord. Apostelen Paulus: - Paulus nevner Damaskus opplevelsen flere ganger i brevene sine. Den forandret han fra å være en som forfulgte de kristne til å være Jesu Kristi apostel. - En apostel er en som er sendt med et oppdrag, og som representerer arbeidsgiveren. - Jesu disipler ble kalt apostler. De hadde en spesiell autoritet som øyenvitner til Jesu liv, død og oppstandelse. Paulus var ca ti år yngre, og hadde ikke møtt Jesus mens han var i live. Men møtet på veien til Damaskus ga Paulus autoritet som apostel. Strategen: - Paulus var en strateg når han reiste rundt som misjonær. - En strateg er en taktiker, en som vet hvordan det er klokt å arbeide for å oppnå resultater. - Han besøkte store byer innenfor Romerrikets grenser. På den tiden bodde det flere jøder utenfor Israel enn i hjemlandet. - Han oppsøkte jødiske bydeler og fant fram til synagogene. - Jødene kjente allerede til budskapet i Det gamle testamentet, så Paulus viste hvordan han skulle forkynne til dem. - Hvis han ble bortvist fra synagoger, oppsøkte han andre steder. - Paulus var en uredd og radikal forkynner. Han hadde en sterk personlighet, og kunne være tydelig og krass. Han mente at kristendommen gjaldt alle mennesker, jøder og hedninger. En hedning var en ikke jøde. - Ofte ble det dannet kristne menigheter med utgangspunkt i dette arbeidet. Paulus lærte opp medarbeidere som kunne videreføre arbeidet når han selv dro videre til andre byer. Misjonsreiser: - I 15 år reiste han rundt som misjonær. - Apostlenes gjerninger forteller at Paulus la ut på tre store misjonsreiser. - Den første reisen var i det indre Middelhavet. - De to andre hadde en rute som gikk innom flere store byer langs Middelhavet. - Hensikten med disse reisene var å danne nye menigheter, og se til de som allerede var etablert. - I noen byer oppholdt han seg lengre, som i for eksempel Efesos, hvor han ble i tre år. - Han reiste rundt med ulike medarbeidere. Noen ble igjen når han dro videre til neste by. - Paulus forteller om utfordringene på reisene i 2 Korinter brev 11, 23-28. (side 106 107 i læreboka)

- Etter Jesus er Paulus den personen Det nye testamentet forteller mest om. - Han var med på å legge grunnlaget for at kristendommen ble en verdensreligion. - Han regnes som urkirkens største misjonær. Formaning: - Formaninger er oppfordringer til hvordan mennesker skal leve. - Å formane betyr å oppfordre sterkt. - Flere steder i Bibelen er det veiledning og oppfordring ti hvordan menneskene skal leve. - Paulus formaner kristne til å leve rett forhold til Gud, til hverandre i menigheten og til folk ellers. - Se eksempler på han formaninger side 109 i læreboka. Paulus og kvinnene, kort fortalt. Se side 109 og 110 i læreboka for mer detaljer. - I 1. korinter brev skriver han blant annet at det ikke er tillat for kvinner å tale når menigheten samles, og at kvinnene skulle underordne seg. Det menes av dette at det må ses ut ifra hvordan kvinnesynet var på hans tid, og at dette gjaldt bare da. - I den kulturen Paulus levde i, var det vanlig at kvinnen var underordnet mannen. - Paulus var en mann av sin tid, og var opptatt av hva som sømmet seg. Han hadde derfor flest menn som medarbeidere. Men det fantes også kvinner i nøkkelposisjoner. I menigheten var kvinner mer likestilte med menn, enn ellers i samfunnet. - Kirken legger vekt på at menn og kvinner skal underordne seg hverandre i kjærlighet. Noen kristne mener at kvinner og menn skal ha ulike roller. Paulusbrevene: Mål: Forklare om brevene Paulus skrev og om brevsjangeren. En sjanger er en uttrykksmåte, art og stil. Gjøre rede for kristendommens fundament og frihetsbrevet. Paulusbrev: - Det er 13 brev i NT som er knyttet til Paulus - Forskere er usikre på hvor mange som er forfattet av han. Noen kan være skrevet av en sekretær eller noen av hans tilhengere. - Paulus skrev brev til menighetene han grunnla på sine misjonsreiser. Han ville holde kontakt med menighetene, veilede og oppmuntre dem.

- Brevene ble en viktig del av aposteltjenesten hans. Se side 113 i læreboka for en oversikt over de ulike brevene i NT. - Hovedbrevene er blant de lengste brevene og handle om sentrale temaer Paulus var opptatt av. - De har fått navn etter byene der menighetene holdt til. Brevet til Galaterne er et rundskriv til menighetene i Galatia. I tre av brevene får en vite at Paulus sitter i fengselet, disse blir kal Fangenskapsbrev. Det første brevene han skrev blir kalt de eldste. Pastoralbrevene er skrevet til lederne i menighetene. Brevet til Filemon er et privatbrev. - Paulus har trolig skrevet flere brev som har gått tapt. Brevsjangeren: Evangeliene forteller hva Jesus sa og gjorde. Brevene forklarer hva de første kristne mente dette betydde. De er uttrykt i ulike litterære sjangre, som for eksempel små fortellinger, formaninger, hymner eller lovsanger og argumentasjonsrekker. De er stort sett bygd opp etter et mønster som ble brukt i antikken. Her er fire hovedtrekk: Inngangshilsen: Brevene begynner med en hilsen der det blir fortalt hvem det er som skriver. Takkeavsnitt: Etter hilsenen følger ofte et takkeavsnitt. I dette avsnittet formulerer Paulus seg positivt om det som skjer i menighetene. Formaninger: Etter takken går Paulus over til formaningene. Å formane betyr å oppfordre sterkt. Han belærer mottakerne om den rette lære og hvordan de skal leve. Han veileder og refser. Avslutning: Paulus avslutter brevene med en hilsen fra seg selv og sine medarbeidere. Til slutt velsigner han dem han skriver til. Denne velsignelsen brukes i kirken i dag som et ledd i gudstjenesten. Kristendommens fundament: At Jesus døde og stod opp igjen. Oppstandelsen er selve grunnlaget for troen. Kort fortalt: 1 kor 15 er kalt oppstandelseskapitlet i brevene. Virkeligheten av budskapet i oppstandelseskapitlet blir understreket ved å henvise til øyenvitner. På den måten oppfordret han tilhørerne til å oppsøke øyenvitnene slik at de kunne bekrefte budskapet. Paulus peker på at Jesu oppstandelse er kristendommens fundament, selve grunnlaget for troen. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom (1. kor 15,14). Paulus understreker videre at fordi Kristus har stått opp fra døden, skal de som tror på ham, også stå opp til et evig liv.

Frihetsbrevet: - Galaterbrevet er kalt frihetsbrevet. - Det femte kapitlet begynner med: Til frihet har Kristus frigjort oss. - Noen mente at de kristne skulle følge Jødisk løv, og at de blant annet skulle omskjæres. - Dette var Paulus sterkt i mot. Han mente at det sentrale i kristendommen skulle være å tro på Jesus. Han presisterte at de kristne var frigjort fra de jødiske lovene. - I dette brevet står også det som blir kalt Bibelens menneskerettighetserklæring: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle èn i Kristus Jesus. (Gal 3,28) - Paulus beskriver et nytt og annerledes fellesskap enn det som var vanlig på den tiden. Romerbrevet: Mål: Forklare hvorfor Romerbrevet er et hovedbrev. Forklare sentrale kristne begreper som synd, frelse, tro og nåde. Forklare om sakramenter og nådegaver. Hovedbrev: - Romerbrevet er et hovedbrev i NT. Det er det skriftet som best sammenfatter den kristne lære slik Paulus forstod dette. - Det er det mest generelle og prinsipielle. De temaene som Paulus behandler her, har fått avgjørende betydning for kristen tro og lære. - Romerbrevet gir likevel ikke en helhetlig framstilling av kristendommen. Brevene fra Paulus behandler de problemer og utfordringer den enkelte menighet hadde. De inneholder derfor ikke en fullstendig teologisk tenking, men gir innblikk i ulike temaer Paulus mente var viktige for dem han skrev til. Fire sentrale kristne begreper: Det er en indre sammenheng mellom de sentrale spørsmålene Paulus tar opp i Romerbrevet. Synd: Det som skiller mennesket fra Gud. - Utgangspunktet er at alle mennesker er syndere. - Synd er det som skiller mennesket fra Gud. - Mennesket er fanget av det onde og ute av stand til å redde seg selv. - Synden har ødelagt menneskets natur så de ikke lenger forstår hva som er Guds gode vilje. - Se eksempler fra Rom 3.10 og Rom 6.23 side 123 i boka. Frelse: Gjennom synden er mennesket skilt fra Gud, derfor trenger de å komme i kontakt med ham og bli frelst.

- Fordi menneskene gjennom synden er skilt fra Gud, trenger de å komme i kontakt med ham. Dette kalles frelse. - Det skjer gjennom Guds eneste sønn, Jesus Kristus. Han er også kalt frelseren. - Gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse gjorde Jesus det mulig for mennesker å komme i kontakt med Gud igjen. - Den nye pakten Jesus stiftet er en forutsetning for frelse. Tro: Er en Guds gave som vokser fram ved at man hører Guds ord. - Tro er en hovedsak i Romerbrevet. - Det er troen på Jesu liv, død og oppstandelse som gir frelse og rett forhold til Gud. Dette evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. (Rom1.16) - Troen er ikke en prestasjon. Den er en Guds gave som vokser fram når mennesker hører budskapet om Jesus. - Frelse ved troen på Jesus kalles rettferdiggjørelse. Ordet rettferdighet kommer fra en rettsammenheng. Det betyr at den anklagede blir frikjent. - Guds rettferdighet er frikjennelse fra synd ved Guds dom. Mennesker blir gjort rettferdig for Gud ved at de tror på Jesus. - Dette prinsippet om rettferdiggjørelse ved tro er sentralt i lutherske kirker. - Få tekster i vår kultur har skapt så store endringer som Romerbrevet og dets omtale av troen og rettferdiggjørelsen. Nåde: Gud tilbyr fellesskap uten å kreve noe tilbake. - Paulus understreker at Gud ønsker kontakt med menneskene. Det er et tilbud til den som vil. - At Gud tilbyr fellesskap uten å kreve noe tilbake, kaller Bibelen nåde. - Nåde er et nøkkelord i kristendommen. - Det betyr å få noe gratis eller ufortjent. - Paulus forståelse av nåden henger sammen med opplevelsen på veien til Damaskus. Han som forfulgte de kristne, ble tatt til nåde. I menneskelige øyne fortjente han straff for det han hadde gjort, men Gud ga han tilgivelse og nåde. Sakramenter: - Et sakrament er en hellig handling som Jesus innstilte for at menneskene skal komme til tro eller bli styrket i troen. - I den Lutherske kirken er det to sakramenter; dåp og nattverd. (Den katolske kirke har syv sakramenter.) Se side 124 i læreboka for forklaringer på dåp og nattverd. Nådegaver: - En nådegave er en gave Gud gir dem som tror på ham, for at de skal bygge på troen sin og tjene det kristne fellesskapet. - Eksempler på nådegaver er: tungetale og helbredende evner Kilde: Wiik Pål, Waale Ragnhild Bakke; Under samme himmel,j.w. Cappelens Forlag AS Oslo, 2007