Dagens prekentekst står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 9,1-19

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Dagens prekentekst står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 9,1-19"

Alfred Larssen
7 år siden
Visninger:

1 1 Preken på Aposteldagen 26. juni Hva skjer i en omvendelse? I dag, på den såkalte Aposteldagen, benytter vi anledningen til å undersøke nærmere hva det er som kan endre kursen for et menneske, og vi tar utgangspunkt i en av de mest spektakulære omvendelsesfortellingene som bibelen rommer, nemlig fariseeren Saulus sitt møte med Jesus på veien til Damaskus. Dagens prekentekst står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 9,1-19 Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene,

2 2 men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra

3 3 øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter. Slik lyder Herrens ord. Ja, slik kan det gå. Er du omvendt? Jeg har måttet stille meg selv det spørsmålet. Hva har ført meg dit jeg er i dag? Er min tro et resultat av en omvendelse? Og hva med din? Jeg spør fordi den dramatiske fortellingen om Saulus, bedre kjent som apostelen Paulus, kanskje er mest interessant hvis man kan gjenkjenne noe av det samme i eget liv. Men uansett om man kan peke på et punkt i livet da man fikk en ny overbevisning eller man ikke kan det så er det faktisk nyttig å vite litt om hva som skjer når noen blir omvendt, for omvendelser er ganske kraftige saker. Saulus er et interessant tilfelle. Jeg tror ikke det er galt å kalle ham en ekstremist, men han var ingen blind ekstremist. Han var svært kunnskapsrik, en fariseer. Lovkyndig til tusen. Språkmektig. Kunne både latin, gresk og hebraisk. Vant til å ferdes i de øverste kretser. Logisk sans, evne til å ordlegge seg. I tillegg var han handlekraftig og fryktløs. Alle disse egenskapene og ferdighetene beholdt han også etter omvendelsen. De skulle bli nyttige når kursen ble lagt om og målet ble et helt annet enn

4 4 det hadde vært tidligere. Saulus var sterkt religiøs og gudfryktig, slik fariseerne var. Den nye religiøse retningen som hadde oppstått i kjølvannet av Jesus fra Nasaret, oppfattet han som så ødeleggende for den etablerte jødedommen, at sterke tiltak var nødvendig. Han så det som sitt personlige kall å gjøre hva han kunne for å utrydde de kristne. Jeg mener fortsatt at ekstremist og kanskje også fanatiker er riktige betegnelser på Saulus slik vi kjenner ham fra tiden før Damaskusopplevelsen. Slike mennesker er det vanskelig å snu om på ved hjelp av vanlige argumenter og overtalelser. Saulus var av typen som mente å vite forskjell på rett og galt, og var han først overbevist, holdt han det ikke for seg selv. Målet var å overbevise alle andre eller få dem fengslet og eventuelt henrettet. Det er fælt å innrømme det, men jeg er redd jeg har litt av Saulus i meg, jeg også. Ikke at jeg vil ty til ekstreme virkemidler, men er jeg først overbevist om noe, kan jeg være ganske pågående for å få det som jeg vil. Noen av oss har det slik. Vi kan være en pest og en plage. Samtidig kan vi være en ganske sterk drivkraft for å få utrettet gode ting også. Slike som oss, trenger mennesker rundt oss som våger å være korrektiver.

5 5 Men Saulus var ikke typen til å lytte til andre mennesker. Skulle han stanses, måtte Gud bruke sterke virkemidler. Tiden var inne på veien til Damaskus. Saulus ble stoppet av et sterkt lys, han ble kastet av hesten og hørte en stemme. I ettertid var han overbevist om at han hadde blitt møtt av Jesus Kristus selv. Men synet blendet ham, og de måtte leie ham inn til byen. Sjelden har et maktmenneske fått en verre medfart. Jeg tror ikke det er mange som opplever noe liknende, rett og slett fordi det sjelden er nødvendig for Gud å bruke så sterke virkemidler for å snu et menneske. Men jeg tror nok opplevelsen av krise kan være like sterk for mennesker som for eksempel blir alvorlig syke, opplever et dødsfall i nær familie, mister jobben, blir utsatt for en ulykke. Eller blir konfrontert av et medmenneske på sine holdninger og væremåte. Personlige kriser eller nederlag kan bety vendepunktet, enten til noe godt eller til noe verre. Har du opplevd et slikt vendepunkt? Førte det noe godt med seg? Saulus lot seg døpe og tok et nytt navn for å markere at han var blitt et annet menneske. Men egentlig var han akkurat den samme, bare at han nå hadde fått et nytt målet å kjempe for. Gud brukte dette talentfulle menneske til å være budbærer til nye folkeslag. Paulus plantet menigheter hele veien fra Tyrkia til

6 6 Roma. Neppe noe enkeltmenneske har betydd mer for utbredelse av den kristne troen enn ham. Han var villig til å lide og dø for sin tro. Men han hadde sluttet å bruke vold. Der ender likheten med det vi i dag vil kalle ekstremister. Er du omvendt? Jeg er litt usikker på om jeg er det selv, eller om min kristentro bare har utviklet seg stille og gradvis fra dåpen og frem til i dag. Men jeg vet at den har utviklet seg. Jeg tror ikke helt på samme måte i dag som for tjue år siden. Ungdommens skråsikkerhet er kanskje noe dempet ned. Jeg har lært litt av livet, fått korrektiver, blitt bedre kjent i bibelen. Når jeg ser bakover, ser jeg at de justeringer jeg har fått på kursen, har vært forårsaket av milde puff fra folk som ville meg vel. Den viktigste endringen hos meg, har vel gått fra tendensen til å heve den moralske pekefingeren, kanskje ikke så ulikt den unge Saulus, til å forsøke å lære mer av Jesus. Som Paulus sa det: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» (Fil 3,12). Det er slitsomt å omgås mennesker som tror man har skjønt alt og som prøver å overbevise alle andre om det samme. Jeg er redd jeg iblant er litt sånn, men det beste korrektivet vårt, enten

7 7 du er sånn eller slik, er Jesus selv. Selv om han var klar i sin tale, så var han aldri hard og hensynsløs mot vanlige mennesker. Jo, han kunne være tøff i diskusjonen med skriftlærde og fariseere, men det var som regel de som yppet til strid først. Mot vanlige mennesker var han vennlig og omsorgsfull, og aller mest mot dem som var dyttet ut til samfunnets randsoner: fattige, kvinner og barn, syke og lovbrytere. Jesus løftet opp og inkluderte alle slags mennesker i sin stadig voksende venneflokk. Vi som utgjør kirken i dag, har et kall til å følge Jesus og ha ham som forbilde. Vi bygger kirke når mennesker som før var utenfor, blir inkludert i arbeidet. Vi er med på å utbre Guds rike når vi makter å møte mennesker, ikke med en kald skulder, men med et vennlig dytt, ikke med hard tale, men med ord som trøster og varmer. Om jeg selv aldri direkte har blitt omvendt, så er jeg aldri blitt mer endret enn når jeg er blitt møtt med godhet og vennlighet. Så la det bli vår måte å være menighet på også i dag: La oss møte både venner og fremmede slik at det merkes at vi er blitt merket av Jesus. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.

Like dokumenter

Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av!

Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av! I de dager talte Paulus til folket og sa: «Jeg er jøde, født i