Kalibreringen av transmittere. Kalibrering skjer ved at vi tilfører et trykk med en håndholdt trykkpumpe eller en pneumatisk kalibrator. Trykke vi tilfører transmitteren er det som vil være i tanken. Vi leser av strømsignalet med et multimeter eller en loop kalibrator, så justerer strømsignalet til riktig verdi for dette trykket vi ønsker å kalibrere transmitteren. Definisjon: En kalibrator er en løsning med kjent verdi som brukes til å beregne konsentrasjonen til prøveløsninger med ukjent konsentrasjon. Kalibratorens verdi skal være høyere enn verdien til ukjentprøven Ti punkts sjekklistefor å få riktig dokumentasjon på transmitter 1. Bli kjent med instrumentets funksjon i anlegget og instrumentets tekniske data. 2. Finn ut av hvilke signaler som skal omformes inn og ut av transmitteren: volt, psi, bar eller ma 3. Koble til nødvendig utstyr i test oppsett: kalibrator, multimeter, loop kalibrator, kommunikator, slanger, ledninger, kalibreringsskjema og PC 4. Sett i inn testpunkt for fempunktsjekken stigende og synkende verdier Stigende: 0%, 25%, 50%, 75%, 100% Synkende: 100%, 75%, 50%, 25%, 0% 5. Beregne de forventede idealverdier for utgangsverdiene på hvert testpunkt. 6. Test transmitteren. Sjekk om nøyaktigheten til instrumentet stemmer med dine beregninger og spesifikasjoner for å bestemme om instrumentet må justeres. 7. Fyll inn data på måleinstrumentet i kalibreringsskjema før kalibrering. 8. Ved feil søk etter feil i transmitteren eller måleoppsettet. 9. juster nullpunkt (zero) og juster område(span) til du er fornøyd. 10. Fyll inn data på måleinstrumentet i kalibreringsskjema etter kalibrering, sluttføre og signere kalibreringsskjema. Eksempel på oppsett med multimeter strømforsyning og trykkgiver På skolen simulerer vi med ekstern 24V dc Eksempel på oppsett med loop kalibrator og trykkgiver
Eksempel prinsipp av strømsløyfe
Framgangsmåte for kalibrering (bruk Ti punkts sjekkliste) Zero (Null punkt 4 ma og span (range, område 20mA) Dette er et eksempel Vi har en tank som er 2 meter høy. For tom tank er trykket 0 mbar. For å finne ut hvor mye trykk vi får ved 2 meter kan vi sette inn dene formelen p = Ρ * h * g = 1000 kg/m 3 * 2 m * 9,81m/s 2 = 19600 pascal = 196 mbar 1. Start med 0 mbar på pumpen (LRV). Juster på skruen merket Z til strømmen blir 4 ma. LRV = low range valv (Laveste verdi i området som skal justeres) 2. Pump opp trykket (URV), 196 mbar. Juster så skruen R til strømmen blir 20 ma. URV = Upper range valv ( Øverste verdi i området som skal justeres) 3. Justeringene av Z og R påvirker hverandre, så en må foreta disse justeringene flere ganger, helt til begge stemmer. For å sjekke om målingene er rette mellom yttergrensene LRV og URV sjekkes også 25 %, 50 % og 75 % i stigende og synkende rekkefølge. Dermed må trykket regnes ut også for de verdiene. For full tank ble trykket regnet ut til å bli 196 mbar. Siden vi starter med 0 mbar blir utregningen enkel prosentregning: For 25 %: 25 % av 196 mbar = 49 mbar For 50 %: 50 % av 196 mbar = 98 mbar For 75 %: 75 % av 196 mbar = 147 mbar
Kalibreringskort (eksempel) For å dokumentere kalibreringen fyller vi ut et kalibreringskort. Her føres dataene, de utregnede verdiene og målingene for transmitteren inn. Kortet skal også inneholde en tegning av koblingen og opplysninger om de instrumentene som er brukt, slik at kalibreringen kan spores tilbake. Se kalibreringskortet. Kortet har et standardinnhold. I denne oppgaven utfører vi ingen kontroll før kalibreringen, så resultatet føres under Kalibrert. Oppe til høyre er det et felt for korreksjons-/kalibreringskurve. Her settes inngangssignalet horisontalt (0 196 mbar), og strømmen vertikalt (4 20 ma). De avleste målingene merkes av i diagrammet, og kurve trekkes mellom punktene.
2.6 Definisjoner Avvik Forskjellen mellom den målte verdien og ønsket verdi (skal-verdi) i en reguleringssløyfe. Dødgang (dødsone) For prosessinstrumenter er dødgang det området som et inngangssignal kan forandres innenfor, uten at det vises noen forandring i utgangssignalet. Med forandring menes her reversering av retningen på inngangssignalet. Feil Forskjellen mellom målt verdi og den faktiske verdien (prosessverdien). I denne boken brukes mest avvik når det dreier seg om feil. Det skyldes at begrepene «feil» og «avvik» brukes om hverandre i industrien. Forsterkning Forholdet mellom forandring i inngangsverdien i forhold til den utgangsverdien som var årsak til forandringen: Forsterkning = DUtgang / DInngang Hysterese Samme måleverdi kan gi ulike utgangssignaler fra måleomformeren ved samme måling. Hysterese oppstår når måleverdien veksler mellom å være stigende og fallende. Kalibrering Justering av et måleinstruments nøyaktighet til en høyere grad av nøyaktighet enn det hadde før kalibreringen. Lesbarhet Den minste inndelingen av skalaen på et instrument. Målegrense, øvre og nedre Den høyeste og laveste prosessverdien instrumentet er kalibrert for. Måleomfang Differansen mellom øvre og nedre målegrense. Måleområde Den fulle skalaen for en måling, indikering eller avlesning. Eksempelvis 50-150 C. Målestandard En måleinnretning, et apparat som er sertifisert, og som refererer til verdier fra en offentlig måleinstitusjon. Vi sier at måleinnretningen/apparatet er sporbart. Nullpunktfeil En forskyvning av nedre målegrense. Nøyaktighet Forskjell mellom en avlest og en virkelig verdi for en målt variabel.