RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R. Johnsen og Erik Røyeng Prosjekt ID/ rapport no: B07 015 06/1, v1 Lokalitet: Oleon Scandinavia AS, Sandefjord, Sandefjordsfjorden. Dato: 23.12.2009 Prosjektleder (Biologge AS): Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Distribusjon: Tom R. Hansen Tore Hjartland Tore Lundh Tore Lundh KONFIDENSIELL
Sammendrag Statens Forurensningstilsyn (SFT) har, 15. juni 2009, pålagt Oleon Scandinavia AS å gjennomfare undersøkelser, risiko og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Hensikten med pålegget er å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfarer spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. Det ble i desember 2007 foretatt en screening av forurensningstilstanden der det ble tatt 6 sedimentprøver i sedimentene (Biologge 2008). Analysene viste da at det var tungmetaller og organiske forurensninger i sedimentene. Det er nå blitt gjennomført supplerende sedimentundersøkelser, turbiditets og strømmålinger, samt risikovurderinger. Det ble nå funnet svært høye konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, ganske høye konsentrasjoner av PAH og PCB, og svært høye konsentrasjoner av TBT. Det er lite som tyder på at de høye TBTkonsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. Oleon Scandinavia AS (Oleon) og Pronova BioPharma Norge AS (Pronova) er naboer, har tilnærmet like bunnforhold, samt tilnærmet lik type skipsanløp. Det ble derfor besluttet å se på de to områdene i sammenheng i risikovurderingene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon. [ ] Resultatene indikerer [ ] at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei [med hensyn] til human helse. [ ] [Det er] rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. S ide 2
Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Oppdragsbeskrivelse... 3 3 Områdebeskrivelse... 4 4 Feltarbeid og prøveinnsamling... 4 4.1 Innsamling og prosessering av sedimentprøver... 4 4.1.1 Prøvelokaliteter... 4 4.1.2 Innsamling og prosessering av prøver... 6 4.1.3 Analyseprogram... 6 5 Analyseresultater av sedimenterprøver... 7 5.1 Sedimentprøver... 7 5.1.1 Totalt organisk innhold (TOC) og kornfordeling... 8 5.1.2 Metaller... 8 5.1.3 Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH)... 9 5.1.4 Polyklorerte bifenyler (ΣPCB)... 11 5.1.5 Tributyltin (TBT)... 11 6 Risikovurdering... 12 7 Referanser... 13 Analyserapporter... 1 1 Bakgrunn Oleon Scandinavia AS (Oleon) i Sandefjord produserer estere, basert på fettsyrer, som hovedsakelig brukes i kosmetikk. Oleon har to kaier for skipsanløp, en dypvannskai og en lengre kai med mindre dybde. Begge kaianlegg har jevnlige skipsanløp, til sammen ett annenhver uke. Oleon har foretatt undersøkelser av forurensningsforholdene i grunnen, og har foretatt en screening av forurensningssituasjonen i sedimentene (Biologge, 2008). Denne screeningen viste at sedimentene var delvis forurenset av metaller og sterkt forurenset av organiske miljøgifter. Den 2. desember 2008 sendte SFT et varsel om pålegg om undersøkelser, og Oleon svarte på dette varselet den 23. januar 2009. Den 15.juni 2009 mottok Oleon et pålegg om undersøkelser, risiko og tiltaksvurderinger av forurensningsbidrag fra industrihavner ved Oleon Scandinavia AS. Hensikten med pålegget var å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfører spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. 2 Oppdragsbeskrivelse Målsetningen med oppdraget er å kartlegge forurensningssituasjonen i hele området som er påvirket av skipsoppvirvling, vurdere risiko, inkludert oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter fra sjøbunnen som følge av dagens båttrafikk, samt vurdere om fremtidig planlagt aktivitet kan føre til økt risiko, vurdere behov for tiltak og eventuelt beskrive disse. S ide 3
Følgende aktiviteter har vært inkludert i prosjektgjennomføringen: Gjennomføre supplerende undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene Gjennomføre turbiditetsmålinger for å måle oppvirvling av sedimenter ved skipsanløp Gjennomføre strømmålinger Risikovurderinger Arbeidet er planlagt og gjennomført i henhold til følgende veiledere fra SFT: TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede masser TA2229 2007 Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA2230 2007 Risikovurdering av forurenset sediment 3 Områdebeskrivelse Oleon ligger på østsiden i indre del av Sandefjordsfjorden, mellom Pronova BioPharma (i nord) og industriområdet Vera (i sør). Allerede i 1934 ble det startet industri i dette området ved etablering av Sandar Fabrikker som herdet og raffinerte hvalolje. I 1939 ble Jahres Kjemiske Fabrikker AS etablert, og det ble produsert fettalkoholsulfater fra spermhvalolje. I 1966 fusjonerte Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker til Jahres Fabrikker AS. På 1990 tallet ble fabrikken oppdelt og solgt, og eies i dag av henholdsvis Pronova BioPharma og Oleon Scandinavia. Råstoffene til industrien på området til Oleon Scandinavia har alltid vært olje fra hval eller fisk som er bearbeidet til ulike fettsyrer og fettsyrederivater deriblant estere til kosmetikk og polymerindustrien (Miljøbistand 2003). 4 Feltarbeid og prøveinnsamling 4.1 Innsamling og prosessering av sedimentprøver Prøvetaking ble utført av Biologge AS (Tom R. Hansen) med assistanse av dykkere fra Arne Rød & Co oktober 2009. Det var stille vær. 4.1.1 Prøvelokaliteter Totalt ble det samlet inn prøver fra 6 lokaliteter i sjøområdet utenfor Oleon. Prøvelokalitetene ble valgt med utgangspunkt i de tidligere gjennomført undersøkelsene av sedimentene (BIOLOGGE 2008). I Figur 1, er prøvelokalitetene tegnet inn sammen med de foregående prøvelokalitetene og prøvelokalitetene hos Pronova, og i Tabell 1er lokalitetenes posisjoner angitt. S ide 4
Figur 1 Prøvelokaliteter, Oleon og Pronova(Kart fra DNV) Tabell 1: Prøvelokalitetenes posisjoner Lokalitet Posisjon (WGS 84) X Y O7 6552688 570634 O8 6552805 570551 O9 6552769 570490 O10 6552650 570583 O11 6552599 570520 012 6552758 570415 Forrige lokaliteter O1 6552808 570637 9,0 O2 6552718 570682 10,5 O3 6552600 570704 12,0 O4 6552560 570732 10,0 O5 6552591 570681 16,0 O6 6552569 570620 18,5 Vanndybde (m) S ide 5
4.1.2 Innsamling og prosessering av prøver Det ble tatt ut 3 kjerneprøver fra hver lokalitet ved å penetrere et akrylrør (indre diameter ca. 6 cm) ned i sedimentet med assistanse fra en dykker. Tabell 2: Prøveoversikt for hver lokalitet. Grabbprøve (~0 15 cm) Kjerneprøver 0 10 cm 10 30 cm 30+ cm Lokalitet Antall replikater ID Antall replikater ID ID ID OL7 3 OL7A OL7B i.a OL7C i.a OL8 3 OL8A OL8B i.a OL8C i.a OL9 3 OL9A OL9B i.a OL9C i.a OL10 3 OL10A OL10B i.a OL10C i.a OL11 3 OL11A OL11B i.a OL11C i.a OL12 3 OL12A OL12B i.a OL12C i.a Tidligere Prøver Lokalitet Grabbprøve (~0 15 cm) Kjerneprøver (~ 0 30 cm) Antall replikater ID Antall replikater ID O1 3 GO1 3 KO1 i.a O2 3 GO2 3 KO2 i.a O3 3 GO3 3 KO3 i a O4 3 GO4 3 KO4 i.a O5 3 GO5 3 KO5 i.a O6 3 GO6 3 KO6 i.a i.a = ikke analysert. For hver lokalitet ble kjerneprøvene prosessert på følgende måte: Hver av de tre kjernene ble delt inn tre sjikt: 0 10 cm, 10 30cm og 30+ cm. For hvert sjikt ble de 3 replikatene blandet til en homogen prøve, og fra blandeprøven ble det tatt ut en representativ prøve som ble overført til egnede sedimentglass og merket i.h.t Tabell 2. Prosesseringen ble gjort på Biologges sedimentlaboratorium på Vera av Tom R. Hansen og Tore Hjartland fra Biologge AS. Prøvene i sjikt 0 10cm ble oppbevart mørkt og kjølig, og ble sendt til analysering i.h.t analyseprogram oktober 2009. Prøvene fra sjikt 10 30cm og sjikt 30+cm, ble fryst ned for eventuelle senere analyser. 4.1.3 Analyseprogram Med utgangspunkt i SFTs veileder (TA 1979/2004), ble samtlige 6 prøver analysert for følgende miljøgifter/ parametere: Tinnorganiske forbindelser, derav tributyltinn, TBT ΣPAH 16: polyaromatiske hydrokarboner, sum av 16 spesifiserte forbindelser ΣPCB 7: polyklorerte bifenyler, sum av 7 spesifiserte forbindelser Metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) Totalt tørrstoff Kornfordeling, % < 63 µm Totalt glødetap Totalt organisk karbon (organisk innhold) Prøvene ble sendt til Biologges faste leverandør av kjemiske analyser som per tiden er Eurofins Norge. S ide 6
5 Analyseresultater av sedimenterprøver 5.1 Sedimentprøver I dette avsnittet er sedimentresultatene for kjerneprøvene sammenlignet mot SFTs gjeldende klassifiseringssystem av sedimenttilstand med hensyn på metaller og organiske miljøgifter (SFT, TA 2229 2007). Et utdrag fra klassifiseringstabellen er vist i Tabell 3. Tabell 3: Utdrag fra SFTs tabell om Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, (TA 2229 2007) Tilstandsklasse Parameter Enhet I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Metaller Arsen, As mg/kg TS <20 20 52 52 76 76 580 >580 Bly, Pb mg/kg TS <30 30 83 83 100 100 720 >720 Kadmium, Cd mg/kg TS <0.25 0.25 2.6 2.6 15 15 140 >140 Kobber, Cu mg/kg TS <35 35 51 51 55 55 220 >220 Krom, Cr mg/kg TS <70 70 560 560 5900 5900 59000 >59000 Kvikksølv, Hg mg/kg TS <0.15 0.15 0.63 0.63 0.86 0.86 1.6 >1.6 Nikkel, Ni mg/kg TS <30 30 46 46 120 120 840 >840 Sink, Zn mg/kg TS <150 150 360 360 590 590 4500 >4500 PAH Naftalen µg/kg TS <2 2 290 290 1000 1000 2000 >2000 Acenaftylen µg/kg TS <1.6 1.6 33 33 85 85 850 >850 Acenaften µg/kg TS <4.8 2.4 160 160 360 360 3600 >3600 Fluoren µg/kg TS <6.8 6.8 260 260 510 510 5100 >5100 Fenantren µg/kg TS <6.8 6.8 500 500 1200 1200 2300 >2300 Antracen µg/kg TS <1.2 1.2 31 31 100 100 1000 >1000 Fluoranthen µg/kg TS <8 8 170 170 1300 1300 2600 >2600 Pyren µg/kg TS <5.2 5.2 280 280 2800 2800 5600 >5600 Benzo[a]antracen µg/kg TS <3.6 3.6 60 60 90 90 900 >900 Chrysen µg/kg TS <4.4 4.4 280 280 280 280 560 >560 Benzo[b]fluoranten µg/kg TS <46 46 240 240 490 490 4900 >4900 Benzo[k]fluoranten µg/kg TS <210 210 480 480 4800 >4800 Benzo(a)pyren µg/kg TS <6 6 420 420 830 830 4200 >4200 Indeno[123cd]pyren µg/kg TS <20 20 47 47 70 70 700 >700 Dibenzo[ah]antracen µg/kg TS <12 12 590 590 1200 1200 12000 >12000 Benzo[ghi]perylen µg/kg TS <18 18 21 21 31 31 310 >310 PAH 16 µg/kg TS <300 300 2000 2000 6000 6000 20000 >20000 PCB 7 µg/kg TS <5 5 17 17 190 190 1900 >1900 TBT 1 µg/kg TS <1 <0.002 0.002 0.016 0.016 0.032 >0.032 TBT 2 µg/kg TS <1 1 5 5 20 20 100 >100 1) Effektbasert 2) Forvaltningsmessig S ide 7
Siden prøvetakingen i desember 2007 har Klassifiseringssystem blitt oppdatert, og analysene av prøvene fra den gangen har blitt reklassifisert iht. det nye klassifiseringssystemet. Resultatene blir presentert tabellsform. 5.1.1 Totalt organisk innhold (TOC) og kornfordeling Tabell 4: Resultater for totalt organisk innhold, TOC, og kornfordeling Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A TOC % 4,5 4,8 3,7 2,3 2,5 4,9 Total tørrstoff % 44 43 49 60 59 52 Kornstørrelse Fraksjon <2μm % (v/v) TS 26,1 28,1 21,4 16,6 14,9 18,1 Kornstørrelse Fraksjon <63μm % (v/v) TS 57,9 57,3 61,7 53,8 58,5 56,1 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 TOC % 1,44 6,29 4 4,77 4,58 2,53 Total tørrstoff % 72,6 69 39,4 54,5 44,5 48,3 Kornstørrelse Fraksjon <2μm % (v/v) TS Kornstørrelse Fraksjon <63μm % (v/v) TS 8,6 16,2 22,6 13,5 71 84,6 5.1.2 Metaller Tabell 5: Resultater for metaller. Fargekoden angir SFTs tilstandsklasse I. Alle resultatene er i mg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A As 19 16 23 9,2 12 17 Pb 210 630 3 100 90 98 160 Cd 1,7 1,8 1,8 0,68 0,88 1,2 Cr 43 31 110 24 28 38 Cu 120 120 100 49 50 96 Hg 1,1 4 1,8 0,61 2,1 3,3 Ni 160 80 43 26 27 34 Zn 310 470 950 120 150 250 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 As 6,4 11 14 22 18 12 Pb 46 120 230 940 260 100 Cd 0,26 0,69 0,8 1,1 1,4 0,41 Cr 16 24 53 190 36 40 Cu 21 54 140 140 140 60 Hg 0,15 0,25 0,47 0,84 3,8 0,31 Ni 22 40 90 53 360 35 Zn 150 210 260 5 700 300 170 S ide 8
For metallene arsen, kadmium og krom tilfredsstiller konsentrasjonene SFTs tilstandsklasse I og II (bakgrunn, god) i alle de analyserte prøvene. Bly har forhøyede konsentrasjoner i 11 av 12 analyserte prøver, tilsvarende SFTs tilstandsklasse III, IV og V (moderert til svært dårlig). Konsentrasjonen av bly er høyest ved OL9 og GO4. For kvikksølv finner man forhøyede konsentrasjoner ved 7 av 12 prøvepunkt tilsvarende SFTs tilstandsklasse III, IV og V (moderert til svært dårlig), de øvrige prøvene har konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse II: moderat forurenset. For sink tilsvarer konsentrasjonen i alle prøvene SFTs tilstandsklasse I og II, unntatt for O4 og OL9. Ved O4 er konsentrasjonen mangedobbelt høyere enn ved de øvrige lokalitetene, og konsentrasjonen tilsvarer SFTs tilstandsklasse V: svært dårlig (Tabell 4). Nikkelkonsentrasjonene varierer i SFTs tilstandsklasse I til IV. 5.1.3 Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH) Som Tabell 6 viser, så er konsentrasjonene for ΣPAH tilsvarende SFTs tilstandsklasse III: moderat, i 8 av de 12 analyserte prøvene og klasse IV: dårlig i 3 av de 12 prøvene. I tabellen ser man at ΣPAH konsentrasjonen ved OL8, OL9 og O2 er ca. 2 3 ganger høyere enn i de andre prøvene (ca. 10000 16000 μg/kg TS mot ca. 5000 μg/kg TS). S ide 9
Tabell 6: Prøveresultater Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH16). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A ΣPAH16 4 100 10 000 16 000 2 700 3 000 5 400 B(a)P 300 900 1 200 210 240 460 Acenaften 22 28 270 14 18 25 Acenaftylen 16 12 14 7 8 14 Antracen 67 110 440 43 54 95 Benzo[a]antracen 340 1 100 1 500 270 290 570 Benzo[b]fluoranten 500 1 100 1 300 280 310 570 Benzo[ghi]perylen 220 460 730 180 200 340 Benzo[k]fluoranten 400 960 1 200 240 270 470 Dibenzo[a,h]antracen 58 110 170 41 50 78 Fenantren 180 330 1 600 150 190 310 Fluoranten 390 1 000 2 200 340 380 680 Fluoren 22 31 270 16 19 35 Indeno[1,2,3 cd]pyren 240 530 750 180 210 350 Krysen/Trifenylen 500 1 300 1 600 300 340 620 Naftalen 16 21 390 11 11 22 Pyren 820 1 900 2 100 390 440 760 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 PAH16 2 500 10 000 5 400 5 600 5 900 1 800 B(a)P 210 790 350 490 440 150 Acenaften 17 73 39 32 31 10 Acenaftylen 64 120 700 140 87 41 Antracen 160 180 190 140 150 41 Benzo[a]antracen 240 900 460 500 430 140 Benzo[b]fluoranten 490 1 800 760 980 1 100 320 Benzo[ghi]perylen 84 420 190 250 240 93 Benzo[k]fluoranten 490 1 800 760 980 1 100 320 Dibenzo[a,h]antracen 30 150 60 83 81 28 Fenantren 130 950 280 410 370 110 Fluoranten 360 1 700 700 900 910 280 Fluoren 25 85 42 58 57 17 Indeno[1,2,3 cd]pyren 87 420 180 240 240 89 Krysen/Trifenylen 320 1 100 460 550 540 170 Naftalen 13 59 89 87 50 20 Pyren 280 1 400 930 760 1 200 260 S ide 10
5.1.4 Polyklorerte bifenyler (ΣPCB) Ved O1 tilsvarer ΣPCB konsentrasjonen SFTs tilstandsklasse II: moderat forurenset. Ved de øvrige 11 lokalitetene er ΣPCB konsentrasjonene forhøyet, tilsvarende SFTs tilstandsklasse III og IV: moderat og dårlig. Tabell 7: Prøveresultater Polyklorerte Bifenyler (ΣPCB7). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A PCB 7 300 370 180 97 97 180 PCB 28 5,6 43 4,7 < 0,5 1,5 5,1 PCB 52 25 83 16 6,7 8,7 16 PCB 101 43 62 29 14 13 27 PCB 118 24 53 21 10 10 22 PCB 138 80 63 50 28 25 49 PCB 153 72 45 41 24 23 37 PCB 180 54 23 23 14 15 21 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 PCB 7 5 19 48 50 43 27 PCB 28 <1 <1 <1 <1 2 <1 PCB 52 <1 1,9 4,8 2,1 6,3 1,8 PCB 101 1,2 3,6 8,8 7,8 7,7 4,6 PCB 118 1 3,2 6,4 4,4 7,8 4,1 PCB 138 1,4 3,5 9,3 11 6,7 5,5 PCB 153 1,8 4,6 12 16 8,3 7 PCB 180 <1 2,5 6,4 9,1 4,5 3,8 5.1.5 Tributyltin (TBT) Det er generelt svært høye konsentrasjoner i det undersøkte området, tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV og V: dårlig til svært dårlig. O1 skiller seg ut ved at konsentrasjonene her er langt lavere (men fremdeles i klasse IV), enn ved de øvrige lokalitetene. Tabell 8: Prøveresultater Tributyltinn (TBT). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A TBT 230 120 100 120 110 130 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 TBT 35,7 301 450 78,2 151 210 Det er lite som tyder på at de høye TBT konsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. S ide 11
6 Risikovurdering Det Norske Veritas, DNV fikk i oppdrag av Biologge å gjennomføre en risikovurdering av området, med spesiell fokus på spredning av forurensede sedimenter fra propelloppvirvling ved skipsanløp til og fra kai. I og med at Oleon Scandinavia og Pronova Biopharma ligger ved siden av hverandre, har svært like dybdeforhold, og anløp av svært like typer skip, ble det besluttet å se på disse to områdene i sammenheng. Det er gjennomført strøm og turbiditetsmålinger i området utenfor kaiene til Oleon Scandinavia AS og Pronova BioPharma Norge AS. Det er også gjennomført en risikoanalyse (trinn 1 og 2) av sedimentet utenfor kaiene til de to bedriftene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon Scandinavia AS. Det er bare målt på en båt så konklusjonen må betraktes som usikker. Allikevel representerer båten en typisk båt, mhp. størrelse og dypgående, som ankommer kaiene til både Oleon og Pronova. Det er ikke gjort tilsvarende målinger utenfor Pronova, da det ikke var noen båttrafikk her i måleperioden. Det er i størrelsesorden 50 % mindre båttrafikk til Pronova enn Oleon. Båttrafikken til Pronova er ellers sammenliknbar, med hensyn på båtstørrelse og dypgang, med båttrafikken til Oleon. Resultatene indikerer derfor at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei i forhold til human helse. I Sandefjordsfjorden er det imidlertid få aktiviteter av en slik art (f.eks. bading) som tilsier at oralt inntak av sedimenter er en betydelig eksponeringsvei. Det drives en del fiske men det er også kostholdsråd. Allikevel er det rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. Risikoanalysen er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. Det er ikke gjennomført stedspesifikke målinger som anbefalt i SFTs risikoveileder (TA 2230 2007). Mer stedsspesifikke målinger som eksempelvis porevannskonsentrasjoner og konsentrasjoner i vann m.m. vil bidra til at usikkerheten i denne risikoanalysen reduseres. Toksisitetstester vil også være viktig for å undersøke om sedimentet faktisk er giftig eller ikke. S ide 12
7 Referanser DNV 2009, Rapportnr 2009 1912, Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS BIOLOGGE 2008, B07 15 01/1: Batymetrisk kartlegging og miljøteknisk undersøkelse av sedimentet utenfor Oleon Scandinavia AS, Sandefjord SFT 2004, TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede sedimenter SFT 2007, TA2229 2007: Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment SFT 2007, TA2230 2007: Risikovurdering av forurenset sediment S ide 13
Analyserapporter S ide i
S ide ii
S ide iii
S ide iv
S ide v
S ide vi
S ide vii
S ide viii
S ide ix
S ide x
S ide xi
S ide xii
S ide xiii