Automatiske slokkeanlegg Fordeler/ulemper/regelverk Runar Berget OFAS/Nokas Brannkonsult AS
Automatiske slokkeanlegg hva er det? Innledning overordnet regelverk Sprinkler Vanntåke Skum Gass Pulver Frityrslokkere Detaljert regelverk Oppsummering
Innledning/historie Slokkeanlegg i form av sprinkleranlegg har sitt opphav tilbake til slutten av 1400 tallet da Leonardo da Vinci gjorde de første anleggene for bruk i kjøkken. Det første anlegget som virket fult ut ble satt opp i 1723. Første patent ble tatt ut i 1812 etter en montasje i det kongelige teateret i Drury Lane i London. Sprinkler ble mer vanlig utover mot slutten av 1800 tallet og automatiske dyser med glass bulb slik vi kjenner de i dag kom i ca 1890. I Norge ble det vanlig å sprinkle større bygg fra 1920 tallet og utover, det første norske regelverket kom i 1932. Vinmonopolets anlegg på Hasle i Oslo var fullsprinklet ved ferdigstillelse i 1931 57 000m2...
Innledning/historie Mange av de andre typene slokkeanlegg har sitt opphav fra andre miljøer enn bygninger, de er derfor også testet etter andre standarder. Gass/skum og vanntåke har vært mye brukt i skip og offshore. De eldste regelverkene her er Solas og IMO, Solas tilbake til 1914, her ble det tatt initiativ etter at Titanic sank i 1912. I all hovedsak er regelverkene for alternativ til sprinkler av nyere dato, fra sent 1990 tall og fremover.
Overordnet regelverk Byggeforskrift TEK17 11-12 sier at byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk slokkeanlegg. Byggeforskrift TEK17 11-12 sier at byggverk i risikoklasse 4 der det kreves heis skal ha automatisk slokkeanlegg. Heis vil normalt kreves for slike byggverk med 3 etasjer eller mer. Tek 10 11-7. 1 ledd. Sa i veiledningsteksten: Byggverk som representerer store kulturhistoriske verdier bør ha automatisk slokkeanlegg uavhengig av areal
Overordnet regelverk Byggeforskrift med veiledning 11-8 beskriver også bruk av automatisk slokkeanlegg i flere andre tilfeller. K.1.a. Brannceller med åpen forbindelse over flere plan og samlet bruttoareal større enn 800 m2 (gjelder risikoklasse 1, 2, 4 og 5) H.1.d. Kompensasjon for manglende kjøleflater i fasade mellom ulike plan. Byggeforskrift med veiledning 11-12 beskriver også bruk av automatisk slukkeanlegg i flere andre tilfeller. (1) 2. Arealer med åpen forbindelse inn mot overbygde gårder.
Overordnet regelverk Tek17 Innledning kapittel 11 Der hvor forskriften krever automatisk slokkeanlegg, angir de preaksepterte ytelsene at anlegget må være et automatisk sprinkleranlegg som er prosjektert og utført i samsvar med NS-EN 12845 evt. NS-INSTA 900 for boligbygg. I byggverk der det installeres et automatisk sprinkleranlegg i samsvar med standardene ovenfor, er det mulig å velge reduserte preaksepterte ytelser uten at dette krever analyse. De reduserte preaksepterte ytelsene framgår av de enkelte paragrafene.
Overordnet regelverk Det er mulig å benytte andre typer enn sprinkleranlegg. Det forutsetter at det foreligger dokumentasjon i byggesaken som viser at det alternative anlegget vil gi minst likeverdig beskyttelse og pålitelighet. Sprinkler = Preakseptert ytelse Alternativt slukkeanlegg = Analyse
Overordnet regelverk Hvilke regelverk gjelder? De fleste sprinkleranlegg prosjektert før 1997 er prosjektert etter Regler for utgitt av Skadeforsikringsselskapene i Norge - Reglene har utgangspunkt i Engelske FOC 29. utgave. 1997 2009 CEA 4001 2004 2009 NS-EN 12845:2004 2009 9/2015 NS-EN 12845:2009 9/2015 DD NS-EN 12845:2015 1991 1997 HO1/90 1997?? HO1/99 NFPA 13
Overordnet regelverk Vanntåke: FG-veiledning for vanntåkesystemer 1999 -(2001)-2009 Bygninger for boligbruk opp til og med 4 etasjer. 2009 2013 NS-INSTA 900-1:2009 2013 DD NS-INSTA 900-1:2013
Sprinkler De fleste installasjoner er av denne type, i 2017 ble det montert ca 500 000 nye dyser i Norge. I all hovedsak gjøres dagens installasjoner og vedlikehold etter NS EN 12845. Gjøres installasjonen etter annet regelverk, for eksempel NFPA 13 skal også service og vedlikehold gjennomføres etter tilsvarende standard (NFPA 25) Standardene beskriver vedlikehold og ettersyn med frekvenser ned på ukentlig omfang.
Sprinkler Det er flere forskjellige typer sprinkleranlegg: Våtanlegg: Vannfylt rørnett./ Benyttes der det er mulig. Enkelt og driftssikkert./rask reaksjon. Sprinklerventil hovedsakelig for å gi sikker alarm. Tørranlegg: Luftfylt rørnett./benyttes der det er fare for frost eller høy temperatur./ Avhengig av lufttilførsel. Tregere reaksjon./mindre driftssikkert. Sprinklerventil for å kunne redusere lufttrykket og for å gi sikker alarm.
Sprinkler Frostsikring med frostvæske (Glycol): Begrensninger i størrelse på anleggsdeler. Spesielle krav til sikring mot tilbakestrømning til drikkevann (NS 1717). Alternerende anlegg: Fungerer som tørranlegg i frostutsatte perioder. Fungerer som våtanlegg ellers. Benyttes der ulempene ved tørranlegg ansees å være uakseptable.
Sprinkler De-Luge (Syndeflod på fransk) : Rørnett med åpne dyser. Avhengig av eget utløsersystem. Aktiveres ved signal fra utløsersystem. Benyttes der hvor rask og stor innsats er nødvendig. Mindre driftssikkert fordi det er mer komplisert. Mer kritisk til riktig vannforsyning enn andre anlegg Pre-Action type A: Luftfylt rørnett. Avhengig av eget utløsersystem (normalt røykdetektorer). Vannfylles ved signal fra utløsersystem. Benyttes oftest der det er ekstra stor fare ved utløst sprinkler. (operasjonsstuer, varme prosesser).mindre driftssikkert fordi det er mer komplisert.
Vanntåke Også omtalt som boligsprinkler, basert på mye av den samme teknologien som konvensjonelle sprinkleranlegg. I hovedsak er det forskjell på vannmengde og størrelsen på vanndråpene. Dette gjør at vanntåke i tillegg til å kjøle ned også vil fortrenge oksygenet i forbindelse med fordampning raskere enn vanlig sprinkler. Størrelse på dråpene er ned mot 0,1 mm mot vanlig sprinkel sine på 1 mm, dette gir en overflate på ca 60m2 for vanntåke og 2,6m2 for sprinkel pr liter vann. Fordampingen skjer fortere og oksygenet fortrenges slik at luften blir inert. Anleggene leveres som regel i 2 hovedtyper: høytrykk og lavtrykk
Vanntåke Lavtrykk anleggene kan klare seg med vanntrykk tilsvarende tappevann, høytrykk er avhengig av trykkøkningspumper. Krever tynnere rør da vannmengden er mindre pr dyse, krever mindre vanninlegg til eiendommen. Leveres også som frittstående anlegg for bruk for eksempel boliger. Fareklasser tilsvarende NS EN 12845 Er utviklet egen teststandard CEN TS 14972 Egen FG veiledning, regulert i IMO og FM/NFPA. Boligsprinkling er omtalt tidligere.
Skum Bruk av skum som slokkemiddel er først og fremst forbundet med bekjempelse av brann i brennbare væsker, såkalte B-branner, og til en viss grad i forbindelse med A-branner (faste materialer). Skum lages av en blanding av luft, vann og konsentrat. De første skumanleggene er fra sent 1800 tall. Begrenset levetid på konsentratene Vanskelig å sjekke, vedlikeholde uten spesial kompetanse Da en del av testene krever laboratorie undersøkelser Som regel brukt til tilleggs sikring og ved olje/bensin holdig lagring (maling/bensin/diesel)
Skum Konsentrater er enten syntetiske eller laget av protein: Proteinskum, som har eksistert siden 1930 tallet, utvinnes fra naturlig protein som hover og horn fra storfe og tilsatt korrosjons- og bakteriehemmende stoffer. Syntetisk skum ble først utviklet 20 år senere på 1950 tallet, og er en blanding av kjemikalier utvunnet fra olje (tensider, fettalkoholer, løsningsmidler og vann) Tungt skum brukes av brannvesen med egnet utstyr (skumkanon osv.) Er benevnt i en rekke regelverk, i hovedsak EN 13565 og NFPA 13
Gass Brannslokking skjer ved å fylle rom med gass automatisk når brann er detektert. Alle markedsførte gasser fungerer ved at de fortrenger oksygen til forbrenning (kvelning), mens noen i tillegg slokker ved kjemiske reaksjoner som kjøler. Når det gjelder valg av type gass skiller vi mellom inertgasser og halokarbongasser. Inertgasser som Inergen og Argonite er ofte benyttet der skadefølsomt innhold i rom skal vernes og man ikke vil risikere at slokkemiddel medfører personskade (overdosering må unngås) eller skader på inventar og utstyr. Typiske bruksområder er IKTrom, termineringsrom, hovedtavler, museer, kontrollrom, arkiv med videre.
Gass Halokarbongassene er hovedsakelig såkalte halogenerte hydrokarboner. Halokarbongassene slokker i et samvirke mellom kjemiske og fysiske mekanismer. Til forskjell fra inertgass systemer medfører kombinasjonen slokkegass og brann, spalting i termiske dekomponeringsprodukter. De kjemiske gasser på markedet i Norge er Novec1230- og HFK gassene FM-200 og Halotron IIB. Det er 7 inerte gasstyper som er mest i bruk og 12 typer halokarbongasser. Noe for ethvert bruksområde. Leveres som faste installasjoner, enkelte inerte gasser fås også som mobile anlegg (for utsatte personer) Vedlikehold krever spesial kompetanse, de fleste flasker må trykktestes hvert 10 år.
Pulver Stasjonære brannslokkeanlegg basert på pulver som slokkemiddel har vært benyttet over mange år og har vist svært gode slokkeegenskaper. Pulveret er normalt av samme type og kjemisk sammensetting som man finner i håndbrannslokkere. Pulveret kan påføres brannen gjennom faste dyser som plasseres i taket i rommet for romfylling eller rundt et objekt for punktbeskyttelse, via manuelle strålemunnstykker eller stasjonære monitorer (pulverkanoner). Ved romfylling vil de små partiklene som utgjør pulveret oppføre seg som en gass. Mengde pulver som skal påføres ved ulike risikoer er beskrevet i forskjellige standarder. Det finnes ingen norsk standard på dette området så normalt vil det benyttes anerkjente utenlandske standarder.
Pulver Typiske bruksområder er hvor det kan oppstå brann i brennbare væsker og gasser og derfor er systemet ofte benyttet om bord på skip, ved tankanlegg og ved påfyllingsstasjoner for tankbiler. I tillegg kan man finne slike installasjoner for beskyttelse av transformatorer og i mindre lager med brennbar væske som for eksempel malingslagre. Anleggene har Nitrogen som drivgass og krever flaskebank i tillegg til pulvertanker. Automatiske anlegg krever tilkobling mot brannalarm anlegg (deteksjon)
Spesialslokkere - Frityr I storkjøkken benyttes frityr- og stekeoljer som ved en brann utgjør en betydelig brannrisiko. Forsikringsselskapene stiller derfor særskilte krav til sikring på slike kjøkken. Dette gjelder blant annet: Krav til renhold av avtrekkskanaler og fettfilter Særskilt håndslokker type F som er spesielt utviklet for brann i frityr Krav til som er egnet for brann i frityr- og stekeoljer Branner i steke- og frityroljer kan ikke slokkes med vanlige slokkemidler og det er derfor utviklet spesielle slokkemidler til dette formålet både for manuelle slokking og for automatisk slokking. For håndslokkere er det en klasse F som angir at håndslokkeren egner seg mot brann i frityr med vegetabilsk olje. I Norge benyttes regelverket UL 300 i all hovedsak, dette er drevet frem av forsikringsselskapene i felleskap Dette er kompatibelt mot NFPA 17
Spesialslokkere - Frityr For benyttes et spesielt slokkemiddel Wet Chemical. Dette er et skumaktig stoff som legger seg som et teppe over brannen og kveler den. I tillegg oppnås en kjølende effekt som hindrer oppblussing av brannen fordi andelen vann er i underkant av 60 %. Slokkemiddelet er spesielt utviklet for brann i frityr- og stekeoljer. Systemet består av varmedetektorer som løser ut ved brann, og sender signal til en kontrollenhet som deretter aktiviserer beholdere med slokkemiddel. Slokkemiddelet føres i rør fra beholderen til dysene som er plassert over frityr- og stekeinnretningene og i avtrekkskanalen bak fettfilter. Samtidig kuttes strømtilførsel eller eventuelt gasstilførsel. Systemet kan også manuelt løses ut.
Detaljert regelverk VI har vært innom flere regelverk når det gjelder sprinkling og vanntåke, det er mange forskjellige og forholde seg til når det gjelder installasjoner som ikke har norsk standard. Ta skum som eksempel, her er noe av det listet opp: Europeiske standarder EN 13565 Fixed firefighting systems. Foam systems. Design, UL-162 Standard for Foam Equipment and Liquid Concentrates construction and maintenance Part 1 Foam Components Part 2 Foam Systems Andre EN 1568 Fire Extinguishing Media - Foam Concentrates ICAO International Civil Aviation Organization: Part 1 Medium Expansion Foam ICAO Annex 14, Volume 1 - Aerodrome Design and Operations Part 2 High Expansion Foam ICAO Document 9137-AN/898, Airport Services Manual, Part 1 Part 3 Low Expansion Foam Chapter 8 Part 4 Low Expantion Foam - Polar Solvents Level A ISO 7203 Fire extinguishing media - Foam Concentrates Level B Part 1 - Low Expansion Level C (draft) Part 2 - Medium and High Expansion IMO International maritime Organization: Part 3 - Low Expansion / Polar Solvent Msc. Circ. 582 Low Expansion Amerikanske standarder Msc. Circ. 799 Polar solvents = Msc 1312 Msc. Circ 670 High expansion NFPA 11 Standard for Low-, Medium-, and High-Expansion Foam Msc. Circ 798 Medium expansion Systems Msc. Circ 1271 High Expansion Inside Air NFPA 13 Foam Enhanced Sprinkler and Spray Systems NFPA 16 Installation of foam-water sprinkler and foam-water spray MIL-F-24385F (Military spec) systems NFPA 30 Flammable and Combustible Liquids Code NFPA 403 Standard for Aircraft Rescue and Fire- Fighting Services at Airports NFPA 409 Aircraft Hangars NFPA 412 Standard for Evaluating Aircraft Rescue and Fire-Fighting Foam Equipment NFPA 418 Standard for Heliports
Oppsummering Som dere har sett er det mange forskjellige typer anlegg, som regel er det en kombinasjon av de forskjellige typene som er brukt på større eiendommer. Alle anleggene har sine fordeler og ulemper. Ingen anlegg kan dekke alt! Felles for alle anleggene er at de krever vedlikehold og ettersyn av variert grad. Noe av dette kan gjøres av eget opplært personell mens andre oppgaver krever spesial kompetanse. Flere av anleggstypene krever 3 partskontroll av sertifiserte kontrollører regelmessig. Slokkeanlegg er sikkert, kun 0,3 % av innmeldte vannskader i 2017 kommer fra
Oppsummering En annen fellesnevner er at alle anleggene krever at det er prosjektert og montert i henhold til gjeldende regelverk. Funksjonsbeskrivelsen for de enkelte anlegg er derfor ett viktig dokument. Dette sammen med FDV dokumentasjonen er viktig for å ivareta anleggene fremover i tid. Forskrift om brannforebygging 4 og 5 legger store krav på eier av byggverkene til å ha kunnskap om hvordan innretningene virker og til at de oppfyller kravene til brannsikkerhet hver for seg og i sammen. Det viktigste er å ha tenkt igjennom hva man har behov for og hvilke funksjoner man ønsker.
Slokkeanlegg Spørsmål?
Takk for oppmerksomheten.