Lindorffanalysen. 2. kvartal 2012



Like dokumenter
Lindorffanalysen. 4. utgave 2012

Lindorffanalysen 4. UTGAVE 2013

Lindorffanalysen 2. UTGAVE 2014

Lindorffanalysen 3. UTGAVE 2013

Lindorffanalysen 1. UTGAVE 2014

Økonomisk krise og lav betalingsevne? - hvordan kreve betaling skånsomt?

LINDORFFANALYSEN Q4/11 JANUAR 2012

LINDORFFANALYSEN 1. KVARTAL Side 1 av 27

Lindorffanalysen 4. UTGAVE 2013

LINDORFFANALYSEN Q3/11 OKTOBER Side 1 av 27

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Lindorffanalysen. 1. utgave 2013

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

LINDORFFANALYSEN Q4/11 JANUAR Side 1 av 27

BoligMeteret august 2011

Lindorffanalysen 3. UTGAVE 2014

Lindorffanalysen 4. UTGAVE 2014

Lindorffanalysen. 2. utgave 2013

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Lindorffanalysen 3. UTGAVE 2014

Boligmeteret oktober 2013

Vindunderlig 3. kvartal

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Kolumnetittel

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Skiftende skydekke på Vestlandet

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Thon Hotel Linne

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Pengepolitikk og konjunkturer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

BoligMeteret september 2013

Makrokommentar. April 2015

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Veidekkes Konjunkturrapport

Arbeidsmarkedet nå mai 2017

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Makrokommentar. Mai 2015

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Bedriftsundersøkelse

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

6/94. Bygginfo. 1. juni Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal Byggearealstatistikk, april 1994

Boligmeteret juni 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

Makrokommentar. November 2014

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Næringslivets økonomibarometer.

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016

Boligmeteret august 2013

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Boligmeteret desember 2013

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Makrokommentar. September 2015

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Arbeidsmarkedet nå juni 2017

Om tabellene. Januar - desember 2018

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Boligmeteret oktober 2014

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

Makrokommentar. Januar 2015

Tveit Næringsbarometer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Hva kjennetegner skyldnere med mange inkassosaker? Tanker om hva man skal gjøre for å reduser tapet på «storskyldnere»

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Boliglånsundersøkelsen

Firma - og Bransjeanalyse

Transkript:

Lindorffanalysen 2. kvartal 212

2 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Leder... 3 Nøkkeltall... 4 Kvartalets tema Fravalg av revisor... 6 Kundecase: Ikano Bank... 7 Europa i mislighold... 8 Auto... 9 Restriktiv kredittpolitikk i gode tider?... 1 The Lindorff Nordic Analysis... 12 Juridisk... 14 Person Kredittverdighet... 16 Inkassosaker... 17 Betalingsmoral... 18 Gjeldsforhandling... 19 Låneadministrasjon... 2 Aksjeselskap Kredittverdighet... 22 Inkassosaker... 23 Betalingsanmerkninger... 24 Konkurser og tvangsavviklinger... 25 Bransjeanalyse... 26 Betalingsmoral... 28 Næringsdrivende Kredittverdighet... 3 Inkassosaker... 31

Lindorffanalysen 3 Leder: Er Norge et annerledesland? Etter en sommer med lite sol kan vi trøste oss med at norsk økonomi går bra, noe som står i sterk kontrast til situasjonen i flere europeiske land. Det store spørsmålet er om denne utviklingen vil fortsette, eller om konsekvensene av gjeldskrisen kommer til å smitte over på norsk økonomi. Både renten og arbeidsledigheten er lave om dagen, og norske konsumenter har derfor god likviditet. Disse faktorene gjenspeiler seg i lave tapstall, og har stimulert etterspørselen innen blant annet varehandel, flyreiser og boliginvesteringer. De fleste bransjer som er avhengig av innenlandsk etterspørsel går derfor godt om dagen. En sterk norsk økonomi gjør det lett å tro at vi er immune mot konsekvensene av gjeldskrisen som herjer store deler av Europa, men det er stor usikkerhet rundt hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. En del av eksportindustrien opplever etterspørselssvikt, og vi ser økende mislighold innenfor enkelte områder. Vi kommer fremover til å følge nøye med på i hvilken grad forbrukslån blir brukt av nyetablerere for å nå kravet om 15 prosent egenkapital ved eiendomskjøp. Det vil i så fall lett kunne føre til økt mislighold. Den økende gjeldsbelastningen for norske privathusholdninger er også et varsku om at norske husholdningers økonomi er sårbar for rentestigning eller økende arbeidsledighet. I næringslivet er det en relativ stor andel selskaper med mislighold, men det blir stadig færre som går konkurs. Selv om færre konkurser er et positivt signal, er det bekymringsfullt at så mange selskaper sliter med å betale regningene når det er lav rente innenlandsk og høykonjunktur. Det er vanskelig å si hva fremtiden vil bringe, men vi kan få store endringer som påvirker mislighold og tap. Vi vet at den økonomiske utviklingen i Europa påvirker norsk økonomi, gjennom utvikling i rente og etterspørsel. Høy gjeldsbelastning i norske privathusholdninger kombinert med etterspørselssvikt for eksportindustrien, gir grunn til bekymring. Med høyere renter og arbeidsledighet, kommer vi til å se betydelige utslag i misligholdet. Vi oppfordrer kundene våre til å tenke gjennom hvilke konsekvensene en negativ utvikling i den norske økonomien vil ha for dem. Gjennom analyser og spesialbygde scorekort er det mulig å hente inn nye kunder, samtidig som risikoen for mislighold i kundeporteføljen reduseres. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS

4 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Nøkkeltall: Person Aksjeselskap Næringsdrivende Endring inkasso Siden 212 siste 12 mnd Tilgang saker -8,2 % -12,9 % Antall personer med aktiv sak -,4 % -,7 % Nye skyldnere -12,7 % -15,2 % Siden siste 12 Endring inkasso 212 mnd Tilgang saker 3,6 %,1 % Antall AS med aktiv sak 8,2 % -4,9 % Nye skyldnere 4,8 % -2,9 % Siden siste 12 Endring inkasso 212 mnd Tilgang saker 3,9 % -7,3 % Antall personer med aktiv sak 2,8 % -5,2 % Nye skyldnere 11,1 % -1,4 % Utestående saldo,9 % 3,7 % Åpne saker -2,1 % Antall personer med sak -7,8 % -12, % Antall forliksklager sendt -13,8 % -24,2 % Antall utleggsbegjæringer sendt -6,8 % 6,4 % Antall personer med gjeldsordning hos 4,3 % 4,5 % Lindorff Antall personer med lønnstrekk -6,2 % -6,9 % Antall personer med én eller flere -4,4 % -5,9 % avdragsavtaler Antall personer med intet til utlegg -,9 % 1,1 % Utestående saldo -4,2 % -14,2 % Åpne saker 5,8 % -9,8 % Tilgang ytterligere eksponering 31,3 % 118,2 % Antall AS med sak 2,6 % -2, % Antall konkursvarsel sendt 6,8 % -1,5 % Konkurser -14,5 % -16,1 % Tvangsavviklinger 12,4 % -12,4 % Antall AS med betalingsanmerkninger 4,6 % 4,4 % Antall betalingsanmerkninger 2,7 % 3,3 % Utestående saldo,7 % -6,7 % Åpne saker -1,1 % -5,7 % Antall personer med sak 5,5 % -5,7 % Antall forliksklager sendt -12,9 % -25,9 % Antall utleggsbegjæringer sendt -4,6 % 3,8 % Antall personer med gjeldsordning hos 1,5 % -12,4 % Lindorff Antall personer med lønnstrekk -5,8 % -12,4 % Antall personer med én eller flere -2,8 % -1,8 % avdragsavtaler Antall personer med intet til utlegg -1,1 % -1,6 % Forklaring av Scoreverdier Score 1 Kreditt kun mot sikkerhet Score 2 Moderat risiko: Større kreditter bør sikres Score 3 Kredittverdig Score 4 Høy kredittverdighet Score 5 Høyeste kredittverdighet

5 Kvartalets tema Fravalg av revisor 6 Kundecase: Ikano Bank 7 Europa i mislighold 8 Auto 9 Restriktiv kredittpolitikk i gode tider? 1 The Lindorff Nordic Analysis 12 Juridisk 14

6 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kvartalets tema: Fravalg av revisor I ble det mulig for små aksjeselskaper å velge bort revisor, en mulighet mange selskaper siden har benyttet seg av. Analyser utført av Lindorff viser at fravalg av revisor kan bli et viktig kriterium for vurdering av aksjeselskapers risiko fremover. Regelendringen gjør at det blir mer bort revisor. En spesiell gruppe er data å basere kredittbeslutninger de selskapene som først valgte bort på, da mange av de nyregistrerte revisor, for så å velge å benytte aksjeselskapene tidligere ville valgt revisor i ettertid. Vinglerne utgjør selskapsformer hvor relevante data en gruppe på nesten 1 6 foretak, ikke er tilgjengelig. Samtidig er det hvor andelen konkurser er hele 11,6 en utfordring at regnskapene til de prosent mot snittet på,4 prosent aksjeselskapene som velger bort revisor ikke blir revidert. For å se hvordan Gruppen er også langt mer utsatt for i samme periode for alle selskaper. utviklingen har vært blant selskapene betalingsanmerkninger (14 prosent som har kunnet velge bort revisor, har mot 4,2 prosent av alle aksjeselskaper). vi valgt å vurdere de som har benyttet seg av fritak oppimot de som fikk muligheten uten å benytte den. Det De aller beste selskapene finner man vi ønsket å finne var om kriteriet skiller blant gruppen som valgte bort revisor godt på risiko og om skillet var konsistent over tid. ved dette siden. Sistnevnte gruppe på et tidlig tidspunkt og som har stått består i stor grad av selskaper som Vinglerne er verstingene ikke har behov for ekstern finansiering, og dermed kan spare revisjons- Selskapene som har valgt bort revisor er gjennomgående mindre risikable kostnader uten at det gir problemer i enn de som kan men ikke har valgt det daglige virke. Fravalgt revisor 212 212 Antall AS Konkurs Anmerkning Nei Nei Nei 167 56,3 % 4,4 % Nei Nei Ja 922,1 % 1,7 % Nei Ja Nei 1 586 11,6 % 14, % Nei Ja Ja 244,8 % 11,1 % Ja Nei Nei 179 1,1 % 7,3 % Ja Nei Ja 16, % 12,5 % Ja Ja Nei 27, % 8,9 % Ja Ja Ja 46 79,2 % 3, % Sum 216 857,4 % 4,2 % Kilde: Lindorff

Kvartalets tema 7 Kundecase Ikano bank: Lindorff en partner ikke en leverandør Ikano Bank har hatt et tett partnerskap med Lindorff siden 28, hvor de gikk over til å bruke Lindorff som eneleverandør innen kredittanalyse og inkassorelaterte produkter. Jeg oppfatter Lindorff mer som Bedre scorekort bruke Lindorffs analyseteam i utarbei- en fullverdig samarbeidspartner enn Ikano har siden 24 utviklet egne delse av nytt B2B-scorekort, siden vi som en leverandør. Årsaken til at vi scorekort og har opparbeidet en god kun har erfaring fra scoring på B2C, bruker Lindorff er fordi de kjenner kundehistorikk i løpet av disse årene. forteller Ingemundsen. Ikanos arbeidsområde og metoder Ved lansering av nye produkter har godt. Vi bruker Lindorff til å finne den en ikke opparbeidet seg nok erfaring Aktiv bruk av bonitetsanalyser beste strategien i arbeidet og skape selv og da er det en fordel å bruke Bonitetsanalyser kjøpes av Lindorff. et godt samspill mellom partene i en Lindorff som har en større mislig- I forhold til salg og marked, kunde- sak, sier Gunn Ingemundsen som er holdsbase å modellere på. Lindorff og markedsføringskanalene, bruker Risk Manager i Ikano Bank. har i de tilfellene en bedre forutset- Ikano markedsmidler på mer presise ning for å kunne lage gode scorekort og sikre punkter. Det gir en god in- Inkasso og auto enn Ikano selv kan. dikasjon til å måle hvilke kanaler som Ikano kjøper mange tjenester i både business to consumer (B2C) og De har derfor en bedre oversikt for passer best til en hver tid. Gunn Ingemundsen, Risk manager, ikano bank business to business (B2B). B2C- å kunne måle kundekvaliteten og I tillegg bruker vi Lindorffs juridiske tjenester innebærer scorekort inkasso utarbeide en mer presis definisjon, tjenester til vanskelige større saker, og ringetjenester mot privatpersoner noe som gir uttelling i maks inntje- hvor vi legger strategien sammen og B2B-arbeidet dreier seg om sco- ning og sikrer høy kvalitet på kunde- med Lindorff. Noen saker varer i flere ring og inkassotjenester på leasing- porteføljen. år, blant andre kompliserte person- og bedriftskortprodukter. saker. Slike forberedelser gjør at vi Vi hadde lansering i mai av et nytt har en langsiktig strategi og er godt bedriftskort for en stor samarbeids- rustet til å kjøre saken, avslutter Gunn partner. Da var det nyttig å kunne Ingemundsen.

8 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Europa i mislighold: Tøft i sør, bedre i øst Den Europeiske gjeldskrisen påvirker i liten grad Lindorffs internasjonale løsningsgrad, men slår derimot merkbart ut for de mest utsatte landene i Sentral og Sør-Europa. Massive kutt i offentlig sektor og økt Bedre i nordøst. arbeidsledighet har ført til fallende Men alt er ikke negativt i Europa, man betalingsgrad for inkassogjeld i de ser at land nordøst i Europa utvikler mest utsatte landene. Malta skiller seg seg positivt. I Russland har løsningsgraden økt fra 49 til 6 prosent. Est- ut med den mest negative utviklingen siste 18 måneder. Det lille middelhavslandet har hatt et fall i løsningsgraden sitivt, med en økning i løsningsgraden land og Litauen utvikler seg også po- på 25 prosentpoeng til svake 59 på hhv. 5 og 4 prosentpoeng. Polen prosent. Hellas har til sammenligning har også sterk bedring, og landet er en nedgang i løsningsgraden på 4,4 nå bare slått av Nederland i kampen prosent, mens Portugal og Spania har om å ha Europas beste betalere. en nedgang på henholdsvis 3 og 2,2 prosent. Rene bedriftskrav håndtert av Lindorff International for Norske bedrifter mot Krevende i Mellom-Europa bedrifter utenfor Norge viser nå 87 Det er ikke bare i landene langs Middelhavet at løsningsgraden er fallen- ett år siden. Dette er positivt for Nor- prosent mot 87,5 prosent løsning for de, de Sentraleuropeiske landene har ske bedrifter som eksporterer varer og samme utvikling. Østerrike og Tsjekkia tjenester uten å få oppgjør til avtalt tid. skiller seg negativt ut med en nedgang i løsningsgraden på hhv. 7 og 1 og ytterligere kutt i pensjoner/lønninger, Finanskrisen er imidlertid langt fra over prosent. Utenfor Europa er det særlig økning i skatter og avgifter og stigende Brasil som skiller seg negativt ut. arbeidsledighet er meget sannsynlig. I perioden Løsningsgrad 1 juli 212 Endring siste 18 mnd Belgia 85, % 1, % Brasil 69,9 % -6,4 % Danmark 57,7 % -3,6 % Estland 66,9 % 4,9 % Frankrike 82,6 %,1 % Hellas 69,2 % -4,4 % Irak 11,7 % 5,2 % Irland 68,1 %,3 % Island 58,1 % 2,7 % Italia 75,1 % -2,4 % Latvia 84,7 % -3,7 % Litauen 74,4 % 3,8 % Malta 59,2 % -25 % Nederland 88,8 % -,2 % Polen 89,6 % 3,5 % Portugal 7,9 % -3, % Russland 6,2 % 11,6 % Spania 58,4 % -2,2 % Sverige 64,6 % 1,2 % Tsjekkia 58,7 % -1,2 % Tyskland 81,7 % -1,2 % UK 74, % -3,1 % Østerrike 83,2 % -7,1 % Gj.snitt alle krav utenfor Norge 66,8 % -,6 % Gj.snitt alle krav i hele verden 67,6 % -1,5 % Kilde: Lindorff

Kvartalets tema 9 Auto: Sterk vekst i bilinkasso Inkassokrav relatert til bilfinansiering øker kraftig i første halvår, og ligger nå på et høyere nivå enn under finanskrisen i 28. Økende bilsalg tyder på at misligholdet kommer til å øke videre. Tall fra Lindorff viser at misligholdte registret for første gang i Norge, noe salgspantlån og leasingkontrakter som er en økning på ca 1 biler. relatert til bil var 29,4 prosent høyere Stigningen i bilsalget tyder på at i andre kvartal 212, enn i tilsvarende misligholdet relatert til bilfinansiering periode i fjor. Økningen er også kommer til å øke videre fremover. betydelig sammenlignet med første kvartal, med en stigning på 19,7 prosent. Dette viser at den forventede fare for avskilting Over 146-tusen biler står i økningen i mislighold som følge av 146 529 norske kjøretøy som risikerer avskilting på grunn av ubetalt høyt nybilsalg nå har slått til. I andre kvartal hadde vi 7 297 oppdrag årsavgift, en nedgang på,3 prosent relatert til misligholdt bilfinansiering, sammenlignet med. Disse vil noe som er høyere enn vi så under i løpet av tredje kvartal bli overført til Statens Inkrevingssentral for finanskrisen i 28/. tvangsindrivelse Fortsatt økning i bilsaget Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at nybilsalget er 1,2 prosent mark og Hedmark som skiller seg Det er de tre fylkene Vestfold, Finn- høyere i første halvår 212, enn det ut med den høyeste andelen avskiltingsvedtak i Norge. Vestlandsfylkene var i første halvår. Bruktbilimporten har i samme periode økt Sogn og Fjordane, Rogaland og med hele 1.4 prosent. Prognosen Møre og Romsdal har landets lavest for 212 tyder på at 175 biler blir andel avsliktingsvedtak. Fordeling innhenting (Antall) 1 2 9 6 3 Antall begjært avskiltet (Tall i 1 ) 2 15 1 5 Frivillig Namsmann Totalt Østfold Akershus Oslo 212 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 212 Kilde: Lindorff Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Oppdrag avsluttet (Antall i 1 ) 4 3 2 1 Hordaland 212 Sogn og Fjord. Møre og Rom. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Lindorff Ukjent/Utland Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet

1 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Åpent tema: Restriktiv kredittpolitikk i gode tider? I gode økonomiske tider med relativt lave tap er det fristende for kreditorer å lempe på kredittpolitikken, siden den erfarte kredittrisikoen er lavere enn tidligere. Men for å unngå økte fremtidige tap bør kredittgivere fokusere på dagens høye gjeldsbelastning, fremtidens økende rentenivå og utviklingen i verdensøkonomien. Utlån av usikrede kreditter (Tall i milliarder NOK) 5 4 3 Tall fra Finansieringsselskapenes Forening viser at økningen i kredittkortutlån siden 26 og 23 er på henholdsvis 53 prosent og 15 prosent. Den siste tiden har bankene også meldt om at kredittkortlån i økende grad brukes som egenkapital i opptak av boliglån, mye grunnet myndighetenes reduksjon av forsvarlig belåningsgrad fra 9 prosent til 85 prosent. De siste årene har lønnsveksten vært høy og arbeidsledigheten lav, samtidig er utlånsrentene i dag historisk lave. Det bedrer nordmenns likviditet kraftig og gjør oss i stand til å låne mer penger. Dette speiles i nordmenns økende gjeldsbelastning, (gjeldens andel av disponibel inntekt). Gjeldsbelastningen øker normalt når rentenivået er lavt, ettersom det blir mindre attraktivt for husholdningene å betale ned på lån og muligheten til å ta opp nye lån øker. Finanstilsynet har nylig uttrykt bekymring over økningen i andelen husholdninger med høy gjeldsgrad og hvilke grupper som driver økningen i gjelden sterkest; yngre husholdninger og husholdninger med lav inntekt. Økningen i husholdningenes gjeldsbelastning baner vei for en ny gruppe misligholdere. Dette er en gruppe som fint håndterer gjelden med dagens lave rentenivåer, men som får en likviditetsskvis når rentene stiger. Norges Bank antar i sine prognoser at styringsrenten vil øke fra dagens nivå 2 1 Gjelds- og rentebelastning (Gjeld og renteutgifter i forhold til disponibel inntekt) 25 2 15 1 5 23 24 Kredittkort utlån Kredittkort og blancolån Gjeldsbelastning (venstre akse) Rentebelastning (høyre akse) 25 26 27 Kilde: FINFO 2 21 22 23 24 25 26 27 28 212 213 214 215 28 1 8 6 4 2 Kilde: Norges bank

Kvartalets tema 11 på 1,5 prosent til omtrent 3,2 prosent i 215 og gitt denne endringen vil eksponering på bok endre risikonivå med rentenivået. Differansen mellom dagens risiko og faktisk fremtidig risiko, er imidlertid tilnærmet umulig og predikere. En grunn til dette er at de fleste verktøy for kredittvurdering er bygget på statistiske grunnlag som sjeldent har høyt samsvar med misligholdsprofiler eksempelvis 3 5 år frem i tid. Utviklingen i norsk rentenivå fremover og dermed også kredittrisikoen i Norge er sterkt påvirket av utviklingen i verdensøkonomien for øvrig. Grafen VIX Volatility Indes og konkursandel blandt norske AS viser sammenhengen mellom konkursandelen blant norske AS og VIX Indeksen, hvor sistnevnte speiler den totale risikoen i internasjonale finansmarkeder og er bedre kjent som frykt-indeksen. Bare siden mai i 212 har det vært utslag på VIX-indeksen som indikerer at kredittrisikoen fortsatt er til stede. Økonomien i fastlands-norge har hatt god vekst siden, men SSB melder at Norge har vært i moderat lavkonjunktur siden finanskrisen grunnet negative konjunkturer internasjonalt. En god langsiktig kredittstrategi bør ofte være restriktiv når innenlandsøkonomien er i vekst, spesielt når sannsynligheten for økning i fremtidige tap er til stedet grunnet høy gjeldsbelastning og prognoser om økning av rentenivået. En god praksis på en slik strategi er kontinuerlig oppdatering av kredittmodeller og valg av risikonivå ut ifra tilgjengelig informasjon om den økonomiske fremtiden. Som Norges største inkassobyrå, sitter Lindorff på svært verdifull risikoinformasjon. Lindorff Analyse har god erfaring med kredittrisikohåndtering og i kombinasjon med unik informasjon, kan vi være behjelpelige med løsninger i forbindelse med kredittrisikostyring. VIX Volatility Index og konkursandel blant norske AS 6 5 4 3 2 1 22 23 24 25 26 27 28 212. % VIX Indeks nivå (venstre akse) Andel konkurs (høyre akse).7 %.6 %.5 %.4 %.3 %.2 %.1 % og CBOE

12 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 The lindorff Nordic analysis: Norden en trygg havn for kreditorer Den nordiske modellen øker i popularitet i en tid hvor foretak og personer i resten av Europa i økende grad sliter med å betjene gjeld. Kreditorer i Norge, Danmark, Sverige og Finland kan vise til relativt små tap og området som helhet har hatt en stabil økonomisk vekst ut av finanskrisen. Arbeidsledighet i norden (Andel) 1 % 8 % 6 % Rentenivået i Norden følger derimot utviklingen i rentemarkedet internasjonalt, og er på svært lave historiske nivåer. Dette i hovedsak for å unngå ugunstige valutakurser for eksportbedriftene. Selv om de store tapene uteblir, ser vi en økning av inkassosaker i Norden og det er sannsynlig at lave rentenivåer har en motvirkende effekt for tapssiden. Unik situasjon i Norge I Norge er vi i en unik situasjon sett med internasjonale øyne, hvor lav arbeidsledighet, lavt rentenivå, høy lønnsvekst og stabil økonomisk vekst sikrer lavt mislighold. I 23 hadde Norge omtrent 1 prosent lavere arbeidsledighet enn Sverige og Danmark og 5,5 prosent lavere arbeidsledighet enn Finland. I var arbeidsledigheten litt over 4 prosent lavere enn alle våre naboland, noe som viser hvor godt Norge kom ut av finanskrisen i. Både i Sverige og Finland nådde arbeidsledigheten en topp i og før den sank noe i. I Danmark ser det derimot ut til at etterdønningene fra finanskrisen ikke slipper tak, da arbeidsledigheten fortsatt er på nivåer rett under 8 prosent. Lyspunkt for Danmark I Norge har vi sett en nedadgående trend siden i forhold til antall konkurser. I likhet med arbeidsledigheten, er antallet konkurser i Sverige og Finland også på vei ned. I Danmark er det flere konkurser enn i begynnelsen av, men de hadde Konkurser i Norden (Antall i 1 ) 3 2 1 4 % 2 % % Norge Finland, Statistics Finland, Statistics Sweden Norge Finland 23 24 Sverige Danmark Sverige Danmark 25 26 27 28, Statistics Finland, Statistics Sweden

1 % 5 % % Source: OECD. StatExtracts, Monthly Monetary and Financial Statistics (MEI) Kvartalets tema 13 i betydelig færre konkurser enn i. I tillegg kan danskene melde om en betydelig økning i antall nyoppstartede selskap, noe som i kombinasjon antakeligvis vil resultere i økt etterspørsel og lavere ledighet i 212. Det kan dermed se ut til at økonomiene i Sverige, Danmark og Finland er på bedringens vei, om enn fra et dårligere utgangspunkt enn Norge. Mindre høyrisikolån i sverige Siden har antall inkassosaker Lindorff har administrert økt i Danmark, Sverige og Finland. I Norge er misligholdsnivået noe lavere i og enn i, en utvikling som kanskje burde vært enda sterkere gitt den gode økonomiske situasjonen i Norge. Til tross for forskjellige utviklinger i saksinngangen, holder løsningsgradene på de nordiske sakene seg stabilt høye. Sverige utpeker seg i størst positiv grad i forhold til betalingsevne og har sammenheng med at en endring i låneregimet i landet, som har gjort det vanskeligere for publikum å få usikrede lån med høye renter. Resultatet er at den nye massen av mislighold som oppstår er enklere å løse. Antall inkassosaker (Indeksert) 2 1 Norge Finland Sverige Danmark 212 Kilde: Lindorff THE LINDORFF NORDIC ANALYSIS No 1 May 212 SUMMARY 3 5 I mai i år kom den første utgaven av Lindorffs nordiske analyse. Analysen er basert på mye av metodikken og informasjonstypen i den norske Lindorffanalysen, og har som mål å belyse gjeldssituasjonen og misligholdsrisikoen i landene hvor Lindorff er sterkt representert. I første omgang ble det brukt interne data fra Lindorff i tillegg til makroøkonomiske tall, men høstens utvidede utgave vil også inneholde ekstern informasjon. The Lindorff Nordic Analysis No 1 May 212 Company claims Also due to the changes in Finland, the number of collection claims among companies has increased noticeably during, with 9 percent.taking this large increase into consideration, it is even more surprising that the solution rate for companies in the region has increased with 7 percent. Looking at the countries individually, the solution rate is high in all markets, but Sweden can show off an impressive solution rate above 8 percent. This is mainly because Swedish banks have become more restrictive on high-risk loans, resulting in a more favorable debtor mass in this market. In general for the Nordics it is the low interest rates that GDP GROWTH Norway Sweden Finland Denmark has made it possible for companies to sustain a healthy level of liquidity and therefore contributed to the increase in the solution rate. At the same time Lindorff has worked The number of collection claims actively on improving collection methods and tailoring among Nordic consumers services to our clients needs. This will become even more increased with 7 percent during valuable to both consumers and companies when the interest rates start to rise again. The number of collection claims among companies has increased with 9 percent during Economic snapshot Norway Sweden Denmark Finland Population () 4 92 35 9 13 788 5 543 453 5 262 93 GDP per capita (US$ ) 53 3 4 6 4 2 38 3 Unemployment rate () 3,4 % 7,5 % 7,6 % 7,8 % Key interest rate (April 212) 1,5 % 1,5 %,75 % 1, % Exchange rate change, 11,3 % 13,4 % 5,62 % 6,23 % year (against US$ ) Inflation rate () 1,4 % 2,5 % 2,8 % 3,4 %

14 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Juridisk: nytt EU-direktiV Som en konsekvens av den økonomiske uroen i Europa, iverksetter EU et direktiv mot forsinket betaling. Direktivet kan skape problemer for et godt etablert og velfungerende inkassosystem i Norge. Forsinkelsesrente Visste du at... Det nye direktivet gir blant annet kreditor rett på et kompensasjonsgebyr pålydende 4 Euro eller 292 kroner ved forsinket betaling. Gebyret påløper fra dag en etter forfall. Innstrammingen i EU-lovverket kommer etter lengre tid med økonomisk turbulens i det meste av Europa. Det nye EUdirektivet gir også bestemmelser om forsinkelsesrente og maksimal kredittid på 3 dager Bransjeforeningen Norske Inkassobyråers Forening (NIF) skriver i en høringsuttalelse til direktivet, at det verken er ønskelig, faktisk eller rettslig nødvendig å gjøre noen endringer i norsk rett i relasjon til bestemmelsen i direktivet. NIF peker på at de bærende hensyn bak direktivets forslag allerede er vel ivaretatt i norsk rett. Samtidig mener NIF at en implementering av direktivet kan få utilsiktede og negative konsekvenser for det nåværende velfungerende norske innfordringsregimet som følger av dagens inkassolovgivning. Stortinget vedtok i sommer å implementere direktivet i Norge, men det er ennå usikkert hvilke faktiske endringer dette vil medføre i gjeldende innfordringsregler. Retten til forsinkelsesrenter følger av lov om forsinkelsesrenter Det kan også avtales rett til forsinkelsesrente, men slik avtale er ikke nødvendig for å ha rett til forsinkelsesrente Det kan ikke avtales en høyere rente enn lovens rente for forbrukere Om det løper en kredittrente før forfall, kan denne rentesatsen beholdes etter forfall selv om den er høyere en lovens forsinkelsesrente Forsinkelsesrente løper fra avtalt forfall Om forfall ikke er avtalt, løper forsinkelsesrente fra 3 dager etter skriftlig påkrav Forsinkelsesrente skal ikke tas med ved beregningen av inkassosalær Foreldelsesfristen for forsinkelsesrente er 3 år selv om foreldelsesfristen for hovedkravet er lengre Forsinkelsesrenteloven finner du på lovdata.no.

15 Person Kredittverdighet 16 Inkassosaker 17 Betalingsmoral 18 Gjeldsforhandling 19 Låneadministrasjon 2

16 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kredittverdighet: Stabil utvikling i betalingsanmerkninger Siden finanskrisen har trenden vært færre privatpersoner med aktiv inkassosak og lavere utestående saldo, men de siste to månedene har denne utviklingen snudd. Det er for tidlig å si om dette betyr at vi går inn i en periode med stadig flere inkassosaker. Hvis vi ser på endringen i kredittverdighet for denne gruppen opp mot det generiske scorekortet, så ser vi at noen grupper skiller seg ut. Kredittverdighet (%-fordeling etter sone) 38,31 5,85 5,72 12,18 11,63 27,54 16,12 4,49 32,64 212 9,51 Skyldnere med aktiv inkassosak (Andel, fordelt på sone) 8 % 6 % 4 % 2 % % Sum anmerket beløp blant personer med lav kredittverdighet har økt med 5 prosent siden forrige kvartal. Vi ser det samme mønsteret som sist kvartal, Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Kilde: Soliditet decision Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Total Kilde: Lindorff der økningen i beløp er mest tydelig i de øvre aldersgruppene, mens de Betalingsanmerkninger (Tall i 1 ) yngre ser ut til å ligge stabilt. 25 Mønsteret blir enda tydeligere når vi ser på veksten opp mot inntekt, da er 2 det høyinntektsgruppene som har den største økningen i anmerket beløp. 15 1 212 212 Snittbeløp, personer med anmerkning Personer med anmerkning Kilde: Soliditet decision

Person 17 Inkassosaker: FÆRRE NYE INKASSOSAKER Antallet nye inkassosaker falt med 8,2 prosent i løpet av 2. kvartal, mens nedgangen for siste år ble på 1 prosent. Antallet personer med løpende saker faller også noe for de to periodene. Utvikling i mislighold (Tall i 1 ) 5 2 Oppdrag (Personer og næringsdrivende antall i 1 ) 15 Sammenlignet med 1. kvartal er det en Nedgangen i antallet nye saker er 4 19 12 nedgang i både antall personer med inkassosak og i nye inkassosaker. Sam- størst innen aldersgruppen 18-2 år (ned 19 prosent), tett fulgt av alders- 3 2 18 17 9 tidig viser analysen at det er en liten nedgang i beholdningen av løpende inkassosaker ved utgangen av perio- gruppene 21-35 år. Personer med lav inntekt har størst nedgang i inkassostatistikken. 1 16 15 212 6 3 212 den. Siste 12 måneder har det vært en nedgang både i nye saker og antallet personer med ny sak, mens beholdnin- Det litt lengre perspektivet Analysen viser en nedgang på 7 pro- Snittsaldo per åpen sak (NOK) Skyldnere med aktiv sak Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav gen av løpende saker har økt. sent i antall personer med nye saker, Kilde: Lindorff Kilde: Lindorff Det korte perspektivet Analysen viser at det har vært en nedgang på 7,8 prosent i antall perso- sammenlignet med første halvår. Det har i den samme perioden vært en nedgang i nye saker på 1 prosent. Antallet personer med løpende inkas- Utvikling inkassoskyldnere (Antall i 1 ) 6 ner med en ny inkassosak i 2. kvartal sosakersaker faller med 1 prosent 5 212, sammenlignet med 1. kvartal. Det er dessuten 8,2 prosent færre nye sammenlignet med 1. halvår, mens antall løpende inkassosaker øker 4 saker i perioden. Antall personer med løpende inkassosaker gikk svakt ned med 1 prosent. Nedgangen i antallet nye saker kommer i all hovedvekt for 3 (,4 prosent) i løpet av 2. kvartal. Ved utgangen av kvartalet er det rundt aldersgruppene under 4 år, og det er kun for inntektsgruppene mellom 2 27 28 212 195 personer med løpende inkassosak. 5,- og 7.- NOK vi ser en økning. Personer Kilde: Lindorff

18 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Betalingsmoral: Mest mislighold i Finnmark Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel personer med betalingsanmerkning per fylke og kartet til høyre viser endring i antall personer med betalingsanmerkning i forhold til 2. kvartal. Finnmark og Østfold er de to norske fylkene hvor høyest andel innbyggere har mislighold, mens hedmarkingene har det høyeste misligholdte beløpet per person. Andel Personer med betalingsanmerkning ( 212) Utvikling Personer med betalingsanmerkning (Endring siste 12 måneder) Det gjennomsnittlige misligholdte er det Finnmark, Nordland og Troms beløpet for en hedmarking med som har hatt den beste utviklingen, betalingsanmerkning er hele 316 671 mens Telemark, Oslo, Hedmark og NOK, noe som er over dobbelt så Vest Agder har hatt den sterkeste mye som snittet for Norge. Finnmark økningen i andel personer med beta- har høyest andel med mislighold i lingsanmerkninger. landet. Hele 7,7 prosent av befolkningen i fylket er registrert med beta- Når det gjelder snittbeløpet på lingsanmerkning, noe som er betyde- betalings anmerkningene er det lig høyere enn landsgjennomsnittet Hedmark, Buskerud og Akershus på 5,3 prosent. som kommer dårligst ut, godt over Snittet for Norge på 151 355 NOK. I Statistikken viser at vestlendinger Hedmark skylder en person registrert er Norges beste betalere. Møre minimum en betalingsanmerkning i og Romsdal, Rogaland og Sogn snitt 316 671, mens tilsvarende tall og Fjordane er fylkene med lavest for Buskerud og Akershus er mislighold, her er hhv 4,6 prosent, 169 641 NOK og 189 835 NOK. I 4 prosent og 3,3 prosent av fylkets Vest-Agder kommer best ut, her innbyggere registrert med betalings- skylder en person med betalingsan- anmerkning. Ser vi på utviklingen siste 12 mnd, merkning 18 682 NOK. Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv

Person 19 Gjeldsforhandling: Færre utenomrettslige gjeldsforhandlinger Antallet utenomrettslige forhandlinger har falt markant det siste året, mens antallet offentlige gjeldsforhandlinger fortsatt stiger. Færre inkassosaker er sammen med makroøkonomiske forhold som lavt rentenivå, høy sysselsetting og lønnsvekst med på å forklare nedgangen i utenomrettslige gjeldsforhandlinger Utenrettslig vi vil få en økning av antall offentlige Antall utenrettslige gjeldsforhandlinger i andre kvartal 212 er vesentlig. Antall skyldnere som har offent- gjeldsforhandlinger i 212 i forhold til lavere enn for tilsvarende kvartal i lig gjeldsordning er stabil, og vi ser, og. Vi ser også at vi at antall saker per skyldner stadig utviklingen fra første til andre kvartal i øker. Det som blir svært spennende å 212 er negativ. Det er imidlertid for se, er hvordan en eventuell lovendring tidlig å si om vi ser en varig nedgang vil påvirke denne utviklingen videre. i antall utenrettslige gjeldsforhandlinger, men som vi forventer vi en nedgang for året. Åpnet gjeldsforhandling (Antall åpnede pr kvartal) 1 Gjeldsordninger (Antall i 1 ) 5 8 6 4 2 28 212 Måned 1 Måned 2 Måned 3 Kilde: Lindorff Utenrettslig gjeldsforhandling (Antall åpnede pr kvartal) 1 2 1 8 6 4 2 Måned 1 Måned 2 Måned 3 212 Kilde: Lindorff Offentlig Når det gjelder de offentlige gjeldsforhandlingene ser vi så langt en litt annen utvikling. Riktignok ligger antall åpninger i andre kvartal 212 noe lavere enn for tilsvarende kvartal i og, men prognosen for 212 som vi presenterte i forrige analyse, holder fortsatt stand. Alt tyder på at 4 3 2 1 Skyldnere Saker 212 212 Kilde: Lindorff

2 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Låneadministrasjon: Sterk økning i kommunale startlån De fire siste årene har antall nye startlån fra kommunene økt, og sterkest har økningen vært i og hittil i 212. Statens innstramming av egenkapitalkravet ved boligkjøp ser ut til å være hoveddriveren for utviklingen de siste to årene. Finanstilsynet fastsatte i desember nye retningslinjer for bankenes praksis for lån til boliger. De nye retningslinjene innebærer en innstramming av egenkapitalkravet, da de sier at egenkapitalen normalt bør utgjøre 15 prosent av boligens markedsverdi (opp fra 1 prosent). Flere mangler egenandel Mye tyder på at fjorårets innstramning av egenkapitalkravet er hovedårsaken til det økte påtrykket for å få kommunale startlån. Kommunene er ikke omfattet av 15 prosentskravet, noe som gjør at startlånet kan brukes som topplån tilknyttet banklånet. Det er imidlertid vanskelig å fremskaffe konkret statistikk som viser at økningen kun kan tilskrives denne faktoren, og totalbildet er nok mer sammensatt. I følge Kommunal- og regionaldepartementet har kommunene søkt om totalt 6,9 milliarder kroner til utdeling av startlån for 212. Kommunene styrer selv Startlån brukes som et boligsosialt virkemiddel, og er en låneordning for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Lån gis primært til økonomisk vanskeligstilte eller førstegangsetablerere. Husbanken styrer de overordnede retningslinjene for låneordningen. Den enkelte kommune har likevel stor frihet til å utforme egne retningslinjer for praktisk bruk ved øvre inntektsgrense samt tilpassing til lokale forhold i leiemarkedet. En låntaker kan for eksempel oppleve å få avslag i en kommune, men innvilget lån dersom vedkommende flytter til nabokommunen og søker lån der. Antall startlån og låneutmåling, fordelt etter husstandstype Gjennomnsittlig andel startlån i prosent av kostnader Gjennomnsittlig andel startlån i prosent av kostnader Husstandstype Antall saker med startlån Antall saker med startlån Totalt 9 89 46 9 686 42 Enslige uten barn 3 675 51 3 77 47 Enslige med barn 1 944 58 1 974 56 Par uten barn 1 35 35 1 529 3 Par med barn 2 165 4 2 476 37 Lindorff Låneadministrasjon administrerer startlån på vegne av nærmere 26 kommuner. Kommunen bevilger lånene og sender ut lånetilsagn til låntakerne og Lindorff tar hånd om resten av låneprosessen. Utstedelse og innhenting av nødvendige lånedokumenter, låneutbetaling, terminvarsling, inngående kundeservice, rapportering og frem til låneinnfrielse. Kilde: Husbanken