Med ny seismikk 36 GEO Mai 2014
og friske øyne GEO Mai 2014 37
Det seismiske programmet UtStord 3D (5080 km 2 ) dekker østlige del av Utsirahøgda og strekker seg videre inn i Stordabassenget. Nærliggende oljefunn kan tyde på at et aktivt petroleumssystem eksisterer i området som UtStord dekker. En ny seismisk 3D-kube og for bedret seismisk datakvalitet kan bidra til bedre geologisk forståelse, samt etablering av nye letemodeller og prospekter på flere nivåer. GEO Mai 2014 38
På «prospektslang» i bakgården til Johan Sverdrup Ny 3D-seismikk gir håp for en nesten glemt geologisk provins rett øst for Johan Sverdrup-funnet. TFO 2014 vil gi svar på om tildelinger vil bli gitt i dette spennende og uutforskede området. Utsirahøgda er «stinn» av olje. Vi kjenner alle Johan Sverdrup-funnet, og lengre vest ligger det flere funn og felt, med Edvard Grieg i spissen. Mot nord finner vi blant andre feltene Grane og Balder. Utsirahøgda har vist seg å være en «sweet spot». Sør og øst for Utsirahøgda i Lingsenkningen, på Patchbankryggen og i Stordabassenget har det imidlertid ikke blitt gjort noen funn. Unntakene er Bark, et lite gassfunn gjort med brønn 17/3-1, som Elf boret for snart 20 år siden, samt Svaneøgle, hvor Noreco gjorde et lite oljefunn med brønn 17/6-1 i 2011. Men ressursene i begge disse funnene er så små at Oljedirektoratet regner det som lite sannsynlig at de blir bygget ut. Funnene viser imidlertid at det er generert både olje og gass i denne delen av Nordsjøen. Det har imidlertid ikke blitt boret mange brønner øst for Utsirahøgda, det er langt mellom hver enkelt av dem, og den seismiske dekningen har med kun 2D-data vært sparsom. Området må derfor betegnes som lite utforsket, det er det hva vi gjerne kaller et «frontierområde», og det er derfor alt for tidlig å avskrive provinsen. En mulig flatflekk på midt jura nivå som antyder at en moden kildebergart kan være tilstede i Lingsenkningen eller Stordabassenget. GEO Mai 2014 39
TEMA: OlJE OG GASS Ny SEISMIKK Med denne bakgrunnen samlet Searcher Seismic og Dolphin Geophysical i 2013 inn 3D multiklient seismikk («UtStord») øst for Johan Sverdrup funnet, og nå er den 5080 km 2 UtStord kuben klar for salg. Dolphin samlet dataene inn med M/V Polar Duchess, mens Dolphin Geophysical prosesserte dataene. Flere av blokkene som programmet dekker er med i TFO 2014. Det dekker også interessante lisensierte prospekter i sør, samt en utvidelse av Johan Sverdrup lisensen mot øst. Programmet knytter også inn de to små funnene Bark og Svaneøgle. PROSPEKTER OG MIGRASJON De tertiære prospektene er avhengig av vertikal og lateral migrasjon av hydrokarboner fra området rundt Utsirahøgda. Noen av brønnene rundt Utsirahøyden viser at det er gjort oljefunn i tertiær, og da kan det etableres en migrasjonsmodell der olje og gass migrerer fra vest mot øst. Seismikken viser flere og store prospektmuligheter i tertiær. I tillegg tyder observasjoner som flatflekker og amplitudeanomalier i seismikken på at disse bør utforskes nøye. Overraskelser kan også krittlagrekken by på. Krittbassenget er invertert og har en helt annen bassengutvikling sammenlignet med krittbassengene på vestsiden av Utsirahøgda. Flere steder observeres prograderende mønstre som kan tyde på en mer klastisk utvikling. Vedrørende konvensjonelle midt-jura feller i området, er det utford rende å etablere en plausibel migrasjonsmodell for olje og gass fra Utsiraområdet. Det er som nevnt to funnbrønner i det sørøstlige området av UtStord kuben (17/3 1 (Bark, gass) og 17/6 1 (Svaneøgle, olje)), men bortsett fra disse to brønnene er de nærmeste brønnene (25/12 1, 16/3 3 og 16/6 1) boret over 60 km lengre vest på terrassen på østlig side av Utsirahøgda, og samtlige er tørre. I UtStord kuben observeres flere store prospekter og interessante anomalier på jura nivå som kan skyldes hydrokarboner migrert inn i de midt jurasiske fellene fra Stordabassenget og Lingsenkningen. Konklusjonen er derfor at dette området ikke er utforsket nok, og vi vil ikke bli overrasket om flere nye letemodeller blir bekreftet både i jura, kritt og tertiær om noen år. Tverrsnitt gjennom et kanalsystem i tertiær. Viftesystemet har fi reveis lukning på over 200 km 2 grunnet differensiell kompaksjon. Tilførselskanalen til viftesystemet er i gjennomsnitt 500 m bred. JAN GUNNAR OPSAl Searcher Seismic GEO Mai 2014 40