Rapport fra Akustikk-måling Tresfjord flerbrukshall Vestnes kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 14.11.2012 Tresfjord skole sin flerbrukshall brukes mye og daglig til gymundervisning og kulturelle formål. Alt fra øving til janitjar og spelemannslag til DKS konserter, revy og UKM. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1535_05 Dato for målingen 08.11.12 Oppdragsgiver Romsdals spelemannslag Utarbeidet av Kontrollert av Jonas Høgseth Jon G Olsen Sign Sign Godkjent av Else Marie Outzen Sign Arne- Dag Gjerde Sign Kommune, fylke Høyttaler type Vestnes, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 Ja X Nei Mikrofon type Hus BSWA 201 Tresfjord skole Rom Gymsal Type Flerbrukshall Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) 400 Ca. 25 Sjanger Hovedbruksformål Tradisjonsmusikk, pop/rock, janitsjar, revy mm. (i hovedsak alt!) Idrett, konserter, musikkøving for spelemanslag og janisjar. Volum 3552m3 Lengde/bredde/høyde 24,4 x 16,4 x 8,0m Scene 4,4 x 11,1m Beskrivelse av lokalet Skoeskeform med lager/scene Overflate Etterklangstid, tom sal Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til Betong med sportsgulv belegg, betong vegger med uisolert panelbrystning (4m), ståltak med bærekonstruksjon. 1,87 sek Bassfaktor 1: 1,51 En del flutter/klapre ekko på noen steder. Bassfaktor 2: 1,09 33,1 dba Svak hørbar lyd fra ventilasjon, dårlig isolerte dører ut til Side 2 av 9
bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer ganger og foaje. Lite aktivitet i ganger/foaje under måling. Mye skrelling fra takarmaturer ved sinussveip (TR). Det ble gjort målinger med port til scene/lager åpen og lukket. Når salen brukes til forsterket musikk bygges den vanligvis til med scene foran hovedport til scene/lager. I tillegg henges det en del molton inndekning og bakteppe (scene). Tidvis blir det også satt opp amfi som også vil ha en differerende effekt. Lydtekniker uttalelse: Utrolig vanskelig i bassregisterert og alt for mye etterklang. Vansklig å kjøre lyd i. Begynner å hjelpe når det er over 400 personer i amfi og massiv opphenging av molton SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangstid: Gjennomsnittlig etterklangstid (fig 2.1) viser en synkende kurve fra 63hZ/3,01s til 160hz/1,53hZ. Derfra stiger kurven moderat til 800hz/1,96s. Fra 800hz til rundt 1700hz er etterklangen relativt flat på ca. 1,9s før den avtar til opp til 4KhZ/1,38s. KONKLUSJON - Høy etterklangstid - Flutter ekko - Lite isolert - Enorme variasjoner i bassregister. Etterklang I henhold til Norsk Musikkråd sine normer og anbefalinger har salen noe for høy etterklangstid for lydsterke grupper (korps, janitsjar etc.) og alt for høy etterklangstid for forsterket musikk. Romvolumet er stort nok til å dekke alle sjangere (lydsterke, lydsvake og forsterket), men gjennomsnittlig etterklang (1,87s) tilsier at lokale kun egner seg til akustisk lydsvake grupper (fig.1.1). Skulle lokalet vært ideelt for forsterket musikk må etterklangstiden ikke overskride 1,1s i et rom med denne salens volum(m3). For lydsterke grupper kan etterklangstiden her være rundt 1,5s. For lydsvake grupper (kor, mindre akustiske ensembler,) er salen mer egnet. I forhold til den daglige bruken som skal dekke forskjellige behov skulle salen hatt en form for fleksibel akustikk for å kunne egne seg for de forskjellige gruppene. Målingene viser også en at det oppstår stående lydbølger i bassregisteret helt opp i 7sek(!). I bassregisteret under 125hZ er det størst problem og store ujevnheter. Ved 80hZ differerer etterklangstiden fra 1,6s til 4,8s(!). Noe av problemene i bassregisteret vil jevne seg ut ved bygging av amfi og oppsetting av scene slik salen blir benyttet til forsterket musikk, men utgangspunktet er meget lite tilfredsstillende for denne sjangeren og for lydsterke grupper. Side 3 av 9
Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen er også noe over anbefalingene. Det ligger noe støy i bassregisteret som trolig er forårsaket av ventilasjonsanlegget, men lokalet oppleves som stille. Det oppstår derimot en del støy fra takarmaturer ved bruk av forsterket lyd. Dørene som grenser til foaje og ganger er heller ikke isolerte, noe som forårsaker en del lydsmitte. Anbefalt bakgrunnsstøy er 25dBA for akustisk musikk og max 30dBA for forsterket musikk. I denne salen er støyforholdet på 33,1dBA. Utforming I en skoeske typ flerbrukssal stilles det også andre krav utover etterklangstid og bakgrunnsstøy. Det kreves fleksibilitet i akustikken. Et typisk eksempel er at bakvegg bør være lydabsorberende til forsterket musikk (bruk av PA) og differerende ved bruk til akustisk musikk. Dette vil være med å justere etterklangstiden og hindre lydtilbakeslag til scene. Det er også viktig at side vegger er differerende, noe som kunne forbedret denne salen. Diffusjon vil også løse problemet med flutter ekko. fig.1.1 Side 4 av 9
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 2.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 2.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 9
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 3.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 3,01 2,85 2,59 1,87 1,53 1,54 1,67 1,72 1,75 1,76 1,91 1,96 1,93 1,93 1,90 1,74 1,59 1,54 1,38 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 38 36 36 30 25 29 26 22 27 22 26 25 24 21 18 17 19 17 15 Side 6 av 9
BILDER Mot bakvegg Side 7 av 9
SKISSE med målepunkt Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H1 og H2= høyttaler plassering Målepunkt TR9 og 10 er målt med forskjellig høyttaler posisjon. Side 8 av 9
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. dba/ dbc Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene For mer informasjon, se A-veid (dba) gjenspeiler ørets følsomhet, og legger ganske mye mindre vekt på bassfrekvensene. Det er A-veid nivå som er vanligst å oppgi når en måler gjennomsnittlig lydnivå over en periode. C-veid (dbc) gir litt mindre vekt til de laveste bassfrekvensene og høyeste diskantfrekvensene. Brukes først og fremst ved måling av peak-nivå (det absolutt høyeste lydnivå innenfor en periode). Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Pengestøtte til akustiske tiltak- se : Musikkutstyrsordningen.no Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no