Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 4 Juni 2013 66. årgang Foto: Odd Løvseth
K L O K K E K L A N G JUNI 2 0 1 3 Redaktøren hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf. 976 62 560 Kasserer: Jørn Haug. Tlf. 482 58 925 Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto 2002 63 15086 Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: 61 27 84 67 Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Kongsvegen 325, 2636 Øyer Telefon: 61 26 82 20 Telefax: 61 26 82 25 E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kontortid: Mandag fredag kl. 09.00 12.00. Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: 61 26 82 21 Mobil: 95 02 38 48 E-post: oyvind.sagedal@kirkekontoret.no Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: 61 26 82 24 Mobil: 97 60 10 55 E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kantor Kari Irene Lien: Kontor: 61 26 82 22 Mobil: 92 82 05 34 E-post: kari.irene.lien@kirkekontoret.no Kirketjenere (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: 97 53 31 45 E-post: morten@brendlokken.no Jørn Haug fra 1.4.2013: Mobil: 48 25 89 25 Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 20. sept. 2013. Frist for innlevering av stoff er 5. sept. 2013. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kjære lesere! Jeg har i brev 10.06. 2013 meldt fra til Øyer og Tretten kirkelige råd at jeg avslutter mitt arbeid som redaktør for Klokkeklang med dette nummeret. Jeg takker alle for samarbeidet, og for alle positive tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg ønsker dere alle en god sommer! KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613 Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag. Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag. 2
DEN NORSKE KIRKE Prosten i Sør-Gudbrandsdal Til Klokkeklang Gode lesere! Kjære alle sammen! Det er tid for nok en sommerhilsen. Igjen har jeg hatt stor glede og nytte av et menighetsblad som både er et godt organ med både sitt innhold og utseende og som dermed setter spor etter seg som et viktig medium i lokalsamfunnet og nærliggende områder. Hvis det nå er slik at den fremragende redaktør nå skal slutte, vil jeg på vegne av prostiet og meg selv takk for flott og samvittighetsfull innsats. Vår kontakt opp mot Klokkeklang har vært preget av felles interesse og godt engasjement for prostiet og oss som arbeider her. Tusen takk. Den siste tiden har jeg vært opptatt av ordet berøre. Utgangspunktet er fortellingen om Jesus og barna der foreldrene kommer med barna sine til Jesus for at han skulle røre ved dem. Jesus svarte til forventningene. Han la sine hender på dem og velsignet dem. En prest kalte dette Berøringens sakrament. Det sier en hel del om hva som skjer med oss når noe treffer oss i vår kristne tro og i fellesskapet mellom mennesker. Jeg vil utdype dette litt nærmere: Hver dag trenger jeg å bli minnet om Skapelsens Gud. Han har skapt deg og meg i sitt bilde. Vi er enestående - det ikke finnes noen kopi av oss - og slik verdsatt og elsket. Gud har skapt deg og meg. Intet mindre, intet større. Det gir et enestående utgangspunkt i forholdet til Ham som har skapt oss og i forhold til alle de enestående menneskene vi lever sammen med. Spesielle deler av året får vi en stor og vakker opplevelse av hvordan Han holder alt ved like og vekker til live det som virker dødt og livløst. Det er ikke mange ukene siden dalen stod i sin vakreste vårskrud og jeg stadig må takk for at skaperverket tross alt holdes ved like viser seg i alle sin skjønnhet. Alt minner om at Gud er god og berører oss med sin varme og skjønnhet. Guds godhet og kjærlighet har sitt sterkeste uttrykk Jesus Kristus. Jesu liv forteller om nærhet mellom ord og handling, og det berørte mennesker. Han la inne hender på barna og velsignet. De hører Guds rike til. Han renset de utstøtte spedalske, han rørte ved båren til enkens eneste sønn i byen Nain. Han salvet øyene til den blinde og hadde ord til trøst og håp for røveren som hang på korset ved siden av han. Jesus berørte mennesker i direkte og overført betydning så det satte spor av Guds nærvær i deres liv. Vi blir hjulpet av Den hellige ånd til å få den samme berøringen. Jeg har mange ganger sett foreldre, besteforeldre og faddere bære barn til dåpen og være synlig berørt. Det er stort å få komme med barna våre og overgi dem i Guds hender. Videre er det lett å se at ordet berører menneskers liv, at nattverden stadfester Jesu nærvær så vi kjenner det. Til slutt: Samværet mennesker i mellom berører oss på mange måter gjennom håndtrykk, smil, gode ord, gode og sunne og nære fellesskap, preget av gjensidig respekt. Jeg liker meg sammen med mennesker og har opplevd å bli berørt i møte med mange gode, engasjerte, ivrige og samvittighetsfulle mennesker fra Øyer og Tretten. Takk til alle. Med ønske om en god sommertid, vær også denne gangen hjertelig hilset fra Per Halstein Nielsen 3
Preken 17. mai 2013 Lk 17,11-19 Kjære menighet! Hva er kirkens rolle 17.mai? Ja vi elsker har vi sunget. Gud signe vårt dyre fedreland skal vi snart synge. Det hører med på nasjonaldagen vår. Og vi kjenner at noe rører ved oss, når vi synger. Dette landet er vårt. I denne tradisjonen hører vi til. En enhet mellom land, folk og kristen tro. Tradisjonen tar dette for gitt. Men i dag er ikke enheten selvsagt. Koblingen mellom kirke og stat er opphevet. Sammenfallet mellom det norske folk og nordmenn, er ikke lenger åpenbart. Hvordan skal vi i dag være folkekirke? Med tanke på det nye nasjonsbyggingsprosjektet: Å bygge Norge som et fellesskap for alle. For etniske nordmenn, som for alle innvandrere. For mennesker med ulike livssyn, og ulik religiøs tro? Dagens Bibeltekster peker på en farlig fristelse. Fristelsen til å bli hovmodig og selvrettferdig. Fra 5. Mosebok fikk vi en advarsel. Gitt opprinnelig til Israelsfolket. De må ikke bli hovmodige. Når de blir rike i landet Gud har gitt dem. Her er altså advarsler nok. Til et folk som har fått verdens beste økonomi. Rett i fanget. For fire generasjoner siden ble nasjonalsalmene skrevet. Da var Norge et fattig land i Europas utkant. Et land med usikker stats-status. I dag er Norge Europas rikeste. Spørsmålet er bare hva rikdommen gjør med oss! Hvordan forvalter vi den. I møtet med dem som ikke har? Fortellingen om de ti spedalske reiser flere spørsmål. I et samfunn med spedalskhet, var helbredelse en gave. Og slik sett uventet. For frykten for sykdommen var stor. Takknemlighet over helbredelse var derfor å vente. Mangel på sådan betød å glemme Gud. Men det er ikke bare mangel på takknemlighet, som er problemet. Den ene som takket, tilhørte en fremmed stamme. Derfor er det den takknemlige fremmede, som får høre Jesu ord: Din tro har frelst deg. Denne fortellingen hører til reiseberetningen hos Lukas. Jesus er på vei fra Galilea til Jerusalem. Han trenger husly i en samaritansk landsby. Og hans omsorg for de urene samaritanerne blir presentert. Senere hører vi om den barmhjertige samaritan. Han er den fremmede som viser barmhjertighet. Mens Guds tjenere går forbi. Det er den fremmede som speiler Guds barmhjertighet! Han oppfyller lovens sentrum. Ved å elske nesten, som han elsker Gud. Det er en fortelling som utfordret nasjonalfølelsen. For var det ikke Bibelens folk, som kjente Gud. Og som skulle holde hans lov? Slik vi skulle gjøre det i dag? Som dem kan vi bli gjort til skamme. Ved at fremmede gjør det vi burde gjøre. Denne utfordringen skjerpes gjennom fortellingen om de spedalske. Alle ti blir helbredet. Men bare den fremmede takker. Fremmed og spedalsk. Det knytter ham sammen med syreren Naaman. Han som Jesus omtaler i sin programtale. I synagogen i Nasaret. Jesus presenterer seg som salvet med Herrens Ånd. For å forkynne godt budskap for fattige. For blinde og undertrykte. Folket måtte fryde seg over det de hørte. Dette var kjente profetier. Om Guds hjelp til folket. Men så stilner forsamlingen. En profet blir ikke godt mottatt på sitt hjemsted. Sier Jesus. Og Gud gir ikke sitt eget folk noe fortrinn. Tvert imot viser det seg. I de historiske eksemplene Jesus trekker fram. Enken i Sarepta var fønikier. Og bare syreren Naaman ble renset. Blant alle med hudsykdommer i landet! Det var vel ikke rart at folket raste. Skulle Gud sette de fremmede foran dem selv? Dette er tankevekkende tale. På vår egen nasjonaldag. For hvordan forholder vi oss til de fremmede? De fleste nordmenn er fylt av takknemlighet over 17.mai. Vi er glad i dette vakre landet vårt. Og vi er stolte over frihetsarven. For det har ikke alltid vært slik. Nå er vi i tillegg blitt mette og rike. Det skal god rygg til, for å bære dette. Og vi må ikke ta noe for gitt. Frihet og demokrati må vi verne om. Og kjempe for. Men hvordan skal vi forholde oss til de frem- 4
mede? Til asylantene som søker asyl? Til barna som blir sittende i mottak i årevis? Til dem som har fått opphold, men ikke får bosted? Til dem som markerer sin annerledes religion? Til romfolket som sitter og tigger? Det finnes ikke enkle svar på alle spørsmålene. Skjønt noen har kommet med forslag. For eksempel å gi arbeid til romfolket. Både i Norge og i Romania. Uansett minner dagens tekster om noe viktig. I forhold til de fremmede, er vi et utvalgt folk. Og kanskje Gud setter dem foran oss! Et av de sterkeste minnene jeg har fra Øyer, er kirkeasylet i Sørbygda misjonshus. Da åpnet Normisjon sitt Gudshus for muslimske flyktninger. Dette er også Norge. Aktuelle eksempler er mange flere. Og noen nordmenn risikerte under krigen egne liv. For å hjelpe jøder. Selv om Norge hadde vært sterkt preget av antisemittisme. Det er godt å oppleve all denne medmenneskelighet. Daglig ser vi at det skjer i våre nærområder. Men denne 17.mai setter kirken de fremmede i sentrum. Alle svar har vi ikke. Men utfordringen er å se Kristus. I de fremmes trekk. Samtidig som vi utordres. Til å være en Kristus for dem. Øyvind Sagedal 17. mai 2013 - kirkevangen i Øyer Kjære sambygdinger - og kjære gjester i Øyer. 17. mai - alle vet hva vi feirer. De 112 karan på Eidsvoll ja for det var bare karer var ferdige med jobben. Norge hadde fått ei grunnlov. Riktignok rakk de ikke å signere før den 18., men det vart den 17. som vart stående. Neste år skal det som kjent jubileres, men sjøl etter 199 år er det god grunn til sjå litt nærmere på det begivenhetsrike året 1814 i Norge og i Øyer. For Øyer hadde en viss rolle. La oss repetere litt historie. Napoleon hadde pådratt seg sitt endelige tap. Danmark/ Norge hadde deltatt på den tapende sida. Gjennom Kiel-freden i januar måtte Danmark avstå Norge til sin erkefiende Sverige, som hadde deltatt i Napoleonskrigom sammen med England og Russland altså på vinner-laget. Hva nordmennene sjølve ville og ønsket var ikke noe stormaktene brydde seg om. Men prins Christian Fredrik, som styrte Norge på vegne av kongen i København, ville ikke reise hematt. Han fikk samla en del stormenn og ville rett og slett begå statskupp men vart stagga ikke på tanken om å gi Norge en forfatning, men på å utfordre svenskekongen ved å ta kongenavn over Norge, uten et bredere mandat fra folket i Norge. I begynnelsen av februar dro så prinsen på sjarmtur til Trondheim for å samle støtte. Også dette skar seg, men her dukker Øyer først opp i 1814, etter som prinsen på sin ferd overnattet i Øyer prestgard, hos presten Peder Dybdahl. Etter Trondheimsturen skrev prinsen så et brev som gikk til samtlige menigheter, der innholdet var todelt: For det første ville prinsen ha en slags tillitserklæring personlig i dag ville vi i facebook-språket kalt det «liker» - og for det andre ville han at menigheten skulle oppnevne to menn til å møte på et amtsmøte. Christian Fredrik satset på kirken dels fordi kirken var den mest innarbeidde institusjonen i Norge, dels fordi det var ved kirken at folk møttes, - men også fordi han ville ha en religiøs ramme rundt grunnlovsprosessen. Derfor brev til menighetene. Men det hastet. Storparten av den svenske hæren på 45.000 mann sto fremdeles i Mellom- Europa, og ting burde skje før Carl Johan fikk 5
reorganisert hæren og fikk tid til å rette blikket mot Norge. Prinsens februarbrev kom også til Øyer menighet, og svaret adressa som det het -fra Øyer - sannsynligvis forfattet av sogneprest Dybdahl - ble signert fredag 4. mars. Adressa er bevart i riksarkivet og lød som følger: «Til Hans Høyhed Prinds Christian Fredrich, Norges Regent, Prinds til Danmark, Hertug til Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg. Igjennom en stor Række Aar har Norge nydt Fredens Velsignelser og været et lykkeligt Land. Ved Begivenhedernes Omvæltning skulde det nu omsider været det ulykkeligste blandt Riger, om ikke det alviise Forsyn havde ved at skjænke os Deres Høyhed til Rigets Bestyrer, aabnet Udsigt for Norge til under en viis Styrelse og ved Selvstændighed at vorde det lykkeligste Land. Den Mildhed i Grundsætninger og Retskaffenhed i Sindelag, hvormed alting bestyres, har den strengeste Fordring paa Nordmænnenes Troeskab og Høyagtelse, og ville vi kun forgiæves stræbe i Udtrykket at kunne bevidne Deres Høyhed vor fulde Hengivenhed. Vi paaskiønne det Viise i Foranstaltningen at af Nationen valgte oplyste Mænd skulle samles den 10. April førstkommende for at antage Rigets Regjeringsform. Med sandt Fædrenelandssind have Menighedens Indvaanere i Dag aflagt høytidelig Eed paa: at hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland. Da nærværende Adresse, der nedlægges i Deres Høyheds egen Haand, skal indeholde Fuldmagt for tvende competente Mænd her af Øyer Menighed til for denne at overbringe samme og paa Folkets Vegne møde og stemme ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd; og for igjen, efter Amtets nærmere Foranstaltning samlede med de øvrige Menigheders Afsendte at vælge tre af Amtets mest oplyste Mænd at møde i Eidsvold, udi Aggershuus Amt for, saaledes som Deres Høyheds aabne Brev af 19de Februarii fastsætter, at bestemme og paa Nationens Vegne antage Kongeriget Norges Regieringsform, saa er det, at Øyer Menigheds Indvaanere dertil have udvalgt, nemligen: S: T: Hrr. Procurator Peder Dybendahl og Hrr. Lendmand Erich Jevne. Med Tillid til Gud, Deres Høyhed, og den gode Sag, ville vi roligen see Fremtiden imøde, og vi haabe som ækte Nordmænd at kunne optiene Navn af værdige Forgiængeres ikke uværdige Efterslægter. Til Bekræftelse, paa befalet Maade, underskrives denne Adresse fra Øyer Præstegjeld i Søndre- Gudbrandsdalen i Christians Amt Fredagen den 4de Martii 1814 underdanigst Reusch, P. Dybendahl, J. Munch, P. Dybendahl, Capitain. Sognepræst i Øyer. Dimmiteret Capitain. Sagfører. Erich Jevne, I. Mikkelsen, Johannes Bøe. Ole Wedum. Lensmand. Klokker. Tron Moshuus. Ole Øverlie. Mons Mellum. Erech Quam. Iver Glommen. Mikkel Wedum. Ole Glomstad. John Spriekkenhuus Ingebret Offixstad. Amund Skalmstad. 6
Sterke formuleringer! Sammenlignet med tilsvarende adresser fra andre menigheter, kan det se ut som at den som kom fra Øyer var ekstra svulstig. Jeg minner om at prinsen bare 1 måned før hadde overnattet hos presten. Jeg nevner også at prestens sønn 4 år tidligere hadde avlagt juridisk embetseksamen, og at det fort kunne bli bruk for unge juriste i en ung nasjonalstat... Jeg bare antyder at det kunne finnes forklaringer på den voldsomme språkbruken. Den unge juristen endte da også nokså fort opp som justissekretær i Høyesterett. Mye kan sies om både adressa og om de som skrev under. Det var jo ikke noe tverrsnitt av bygdas befolkning som skrev under, men det vil nok være feil å anvende dagens tenkemåte og krav til representativitet når en ser på hvem som signerte. Ikke var det stemmerett for alle, og ikke var alle like lese- og skrivekyndige. To pensjonerte offiserer, en prest, en prokurator, en lensmann og en klokker vart alle beæret med tittel de tolv øvrige var bønder uten tittel. Sakfører Dybdahl altså prestens sønn - og lensmann Jevne som de «tvende competente Mænd» møtte så på amtsmøtet for å peke ut «tre af Christians Amts mest opplyste Mænd» som skulle møte på Eidsvoll den 10 april. Møtet vart holdt på Hunn på Gjøvik. Der ble følgende tre valgt: - sorenskriver Weidemann fra Toten - sogneprest Stabel fra Aurdal - Anders Lysgaard fra Biri Den siste er interessant i Øyer-sammenheng. Han var født på Jevne, var onkelen til Erik som Øyer sendte til amtsmøtet, men kom via Lysgaard i Fåberg til inngifte på Svennes på Biri. Så på Eidsvoll hadde han nok verken adresse Fåberg eller Øyer, men Biri. Men vi kan da så vidt si at Øyer hadde litt blod på Eidsvoll en av de 112 som møtte der. Professor Pryser på HIL kjem i oktober i år med ei bok om alle detaljer rundt 1814 når det gjelder Oppland eller rettere Kristians amt. Der går han bl.a. nærmere inn på hva slags karer disse 18 underskriverne fra Øyer var, hvor store garder de hadde og hvordan slektskap nok spilte inn når det gjelder regionen Øyer, Fåberg, Gausdal og Biri både når det gjelder underskrivere og utsendinger. Men dramatikken i1814 foregikk på flere plan. Svenskene ville jo hevde krigsutbyttet sitt Norge som var takken for at de hadde kriget sammen med England og slått Napoleon. På ettersommeren kom det til krig mellom Sverige og Norge forøvrig den siste mellom to skandinaviske land. Her gjorde øyværingene sin del av jobben. Tor Ile navngir 45 mann fra Øyer som låg ute og kriget i årene 1807 1814, av disse ca 30 i 1814. Ingen fallt. Tore Pryser har intertessert seg for hvor godt forankra dette som skjedde i 1814 var blant folk flest, og hvor mye folk egentlig forsto av det hele. Min tanke om dette er at når såpass mange hadde vært ute og kriget over uker og måneder møtt soldater og offiserer fra hele Sør-Norge så må de vel ha fått med seg noe. Christian Fredrik sjølve symbolet på sjølstendighetskampen besøkte fronten, og holdt tale for soldatene. Noe måtte bli med hjematt og bli delt rundt middagsbordene. Krigen, som foregikk i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold, endte med forhandlinger, og krigens verdi sett med norske øyne vart nok at den skaffa oss en bedre forhandlingsposisjon bl. a. for å «redde» den nye grunnlova, i dag verdens nest eldste, etter USA. For den overlevde. Vi fikk til en såkalt personalunion med svenskene, fikk beholde grunnlova og ha egen nasjonalforsamling Stortinget. Senere er riktignok over halvparten av grunnlovsparagrafene endret, men lova har vist seg såpass tidløs og så åpen for dynamikken i et moderne samfunn at den har overlevd, sjøl om Are Kalvø nå prøver å ta knekken på den på TV... Både Sverige og Danmark har vedtatt ny grunnlov i moderne tid begge to. Det er som kjent grunntankene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og fra begivenhetene i Frankrike 3 år seinere som er fundamentet for vår grunnlov. 7
Hvor mye av dette som hadde nådd provinsen Norge en generasjon seinere er ikke godt å si, men det som er sikkert er at det begynte å gjøre seg gjeldende holdninger om mer folkestyre demokrati på bekostning av embetsmannsstaten. Men om de fleste øyværinger kanskjer ikke hadde så stor innsikt i europeiske begivenheter og stømninger, så hadde de nok lettert for å mene noe om å bli gitt bort som en annen gjenstand særlig til svenskene... Norge hadde faktisk på dette tidspunkt vokst fram ved siden av danskene til et nesten jevnstort folk nå. Så tilbake til oss her og i dag. Det vi vil minnes varig, hogger vi inn i stein. Det gjør vi slektvis og familievis inne på kirkegården, og det har bygdafolket gjort felleskap her på vangen på to bautasteiner. Bautasteinene bør være bautaer ikke bare over de som kjempet i uniform men over hele bygdesamfunnet som kjempa seg gjennom vanskelige år hver på sin post. Jeg vil i relasjon til dagens debatt om sjølforsyning av mat særlig minne om nødsårene forut for 1814 - da Norge svalt som følge av stormaktenes blokkade. Øyer hadde nok også sine Terje Vigen'er. Vi legger ned kranser - med takk - og jeg ber om 1 minutts stillhet i ettertanke. Gratulerer med dagen! Einar Moe 17. mai 2013 - Tretten Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! I dag er det 17. mai og Norges nasjonaldag. For mange år tilbake var ikke Norge et fritt land. 17. mai 1814 fikk Norge et eget storting og vår egen Grunnlov. Vi fikk da retten til å styre landet vårt selv. Her på Tretten er vi heldige, vi har fått ny vei og en fin tunell, som gjør det raskere og tryggere å komme seg dit man skal. Men vi må ikke glemme brua og den flotte ride hallen på Stav, det viser at det skjer noe her på Tretten også. Dette er noen av de mange positive tingene med Tretten, og Tretten s befolkning. Men bak en flott bygd vil det alltid være en bakside, det er det her også. Striden mellom trettlinger og øyværinger er til tider til å ta og føle på. Men for at vi skal ha et flott samfunn, må vi kunne samarbeide. Vi lever i ett fritt land hvor vi har frie valg, talefrihet og likestilling. Dette er ting vi må sette pris på og være stolte av, for alle har ikke disse tingene. Mange mennesker rundt om i verden lever i frykt for krig, overgrep, sult og mangel på de mest grunnleggende tingene her i livet. Alle har ikke en hverdag hvor de har mulighet til å gå på skole eller få den maten de trenger for å overleve. 17. mai er en nasjonal festdag, og er kanskje mest barnas dag. Barn får spise så mye godteri, is og pølser de bare vil. Vi går i tog og spiser is og god mat. Vi er sammen med venner og familie som vi kanskje ikke treffer så ofte. Dette er dagen da fiender blir venner. Så kjære medmennesker, elever og lærere, venner og familie. Sett pris på hvor godt vi har det her i kommunen og ellers i landet vårt. Vi har mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen, men enda vil vi har mer. Dette er dagen da alle er glade og faktisk gleder seg over det vi har. Vi må ta vare på hverandre og landet vårt. Kjære alle sammen, jeg sier til dere og håper dere gratulerer hverandre også, gratulerer med dagen! Takk for meg! Adrian Mageli Kronborg 8
8. mai 1945 Fra Marit Fossum har jeg fått nedenstående dikt med følgende skriv; Marit Fossum. Dette diktet har jeg fått fra min brevvenninde Emma Kjønø Uran, Kjønnøy, Det er hennes bror som har skrevet dette 8. mai 1945. Deres bestefar var Kristian Stalsberg. Han vokste opp på husmandsplassen Kløv under storgården Stalsberg. Han utvandra til Bådalen på Averøy og kom i arbeid ved Dyrset gruber. Han gifta seg, fikk 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Det er en av jentene som er mor til Emma og Johan. Emma fylte 80 år 2-3-91 og Johan fylte 67 år 26-6-91. Hilsen Gunda Lie. 9
10
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD LEDERENS SPALTE I slutten av mai var jeg på en ukes tur i Øst-Tyskland og besøkte flere interessante byer. Høydepunktet var en byvandring i Lutherstadt Wittenberg sammen med en meget dyktig guide. I 2017 skal det være stor jubileumsfeiring der, for da er det er 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirkedøra. Tesene var skrevet på latin fordi Luther ville ha en disputas om avlatshandelen, som han mente ikke hadde grunnlag i Bibelen. Men paven som hadde satt i gang avlatshandelen for å finansiere Peterskirken i Roma, tålte ikke dette. Og da tesene ble trykket på tysk så vanlige folk også kunne lese dem, ble Luther bannlyst. I Luthers hus er det et spennende museum. Der jeg fikk kjøpt et hefte med de 95 tesene på tysk. Kjernen i Luthers argumentasjon finner vi i tese 36: Enhver kristen som angrer oppriktig, får sine synder tilgitt av Gud også uten avlatsbrev fra paven. Tesene var starten på reformasjonen som etter hvert utviklet seg til den luthersk evangeliske lære, som ligger til grunn for Den norske kirke. Alle menighetene i Sør-Gudbrandsdal prosti har fått tilsagn om statstilskudd til arbeidet med trosopplæring fra 2013. For å kunne utnytte midlene på beste måte er det anbefalt at flere menigheter bør samarbeide. Derfor har rådsleder og kirkeverge hatt et møte med fellesrådslederne og kirkevergene i Gausdal, Ringebu og Sør-Fron. Møtet var både positivt og nyttig. Det ble enighet om å arbeide videre med mulighetene for å få til et samarbeid mellom landkommunene i sørdalen. Når alle menigheter og fellesråd har fattet vedtak om samarbeid, vil midlene fra staten bli overført til de samarbeidende fellesråd i vår region. I dette nummer av Klokkeklang er det informasjon om høstens lokale kirkevalg. Også i år har 15 åringer stemmerett ved kirkevalget. Undertegnede har derfor gitt konfirmantene i begge sogn informasjon om hvordan de kan delta i valg av representanter til vårt lokale kirkelige råd. Det er viktig at kirkens medlemmer viser interesse for sin lokale kirke og bruker stemmeretten ved valg til Øyer og Tretten kirkelige råd. Geir Korslund Møtebok Øyer og Tretten kirkelige råd Møtedato: 21.05.2013 Møtetid: kl. 19:00 Møtested: Møterom Åsta, Tingberg Tilstede: Geir Korslund,, Svein Ørslien, Alma Hovda Bø, Synnøve Bratt, Gro Helene Hjelmstad, Ann Karin Hongshagen, Eldar Kjørstad, Bente Kråbøl, Kristian Tande, Kåre Solbakken, Øyvind Sagedal. Forfall: Elin Paulsrud, Øystein Svendsen, Borghild Nysveen, Morten Brendløkken. Dessuten møtte Berit Sundli som førte protokollen. Vi åpnet møte med ei pinsesalme. Geir ønsket velkommen og ledet møtet. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte 24.04.2013 godkjent. Sak 22/2013 Kirkevalg 2013. Nominasjonskomiteen på Tretten har 9 navn på lista. Nominasjonskomiteen på Øyer har 10 navn på lista. Vedtak: Prioriterte nominasjonslister sendes på mail til leder Geir Korslund innen 10. juni. Sak 23/2013 Organisering av trosopplæring i Sør Gudbrandsdal prosti Vedtak: Øyer og Tretten kirkelige råd gir sin tilslutning til at Sør-Gudbrandsdal prosti er to enheter i trosopplæringsarbeidet. Lillehammer fellesråd utgjør en enhet. Fellesrådene i Øyer og Tretten, Gausdal, Ringebu og Sør Fron utgjør en enhet. Vedtak om denne organisasjonsmodellen gjøres for to år med mulighet for videreføring. Øyer og Tretten kirkelige råd går inn for at det opprettes en styringsgruppe for trosopplæring med representasjon fra menighetsråd/fellesråd, en prest og trosopplæringsmedarbeider. Sak 24/2013 Regnskaprapport ØTKR 1. tertial Regnskapsrapport 1.tertial tatt til underretning 11
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Sak 25/2013 Høring Det livssynsnøytrale samfunn Vedtak ØTKR avstår fra å gi uttalelse. Sak 26/2013 Møtedager høst 2013 Foreslåtte møtedager for rådsmøte høsten 2013: 24.09., 29.10., 26.11. Vedtak: Møtedager høst 2013: 24.09., 29.10., 26.11. Sak 28/2013 Referatsak Dialogmøte med Øyer kommune Kontrakt orgelkonsulent Årsmøte i Øyer og Tretten frivilligsentral Referat tatt til underretning Berit Sundli ref Neste møte er den 24.09 kl 19.00 Sak 27/2013 Åpen kirke sommeren 2013 Vedtak: Åpen kirke organiseres i begge sokn. Samme opplegg som i 2012 Orgelsaken nærmere en løsning! Fredag 3.mai var en merkedag i «orgelsaken», da leder i Øyer-Tretten kirkelige råd, Geir Korslund, skrev kontrakt med professor Bjørn Boysen om at han skal være konsulent for anskaffelse av nytt orgel til Øyer kirke, og på hvilke betingelser. Blant mange habile orgelkonsulenter, var det Bjørn Boysen vi til slutt festet oss ved, og han sa altså ja til oppdraget. I kontrakten står det at Bjørn Boysen skal ha åpningskonserten på det nye orgelet. Vi gleder oss! 12 Bjørn Boysen er leder av Norsk orgelkonsulentforening og professor ved Norges Musikkhøgskole. Han var også skolens rektor i mange år. Han regnes for å være en av Norges fremste konsertorganister, og siden Oslo Konserthus ble bygget, har han hatt ansvar for orgelet der. Boysen blir også mye brukt som ekspert ved bygging eller restaurering av orgler. Bjørn Boysen har hatt en lang karrière som konsertgiver, og hans virksomhet har bragt ham til de fleste deler av Norge og til en rekke europeiske land. Han har bak seg flere plate- og CDinnspillinger. Bjørn Boysen kan se tilbake på mer enn tredve oppdrag som orgelkonsulent. Oppdrag de senere årene omfatter: Bragernes kirke, Drammen. Carsten Lund 1998 Orkanger kirke, Br. Torkildsen 2000 Drøbak kirke, Carsten Lund 2000 Grønåsen kirke, Tromsø. Alfred Führer 2001
NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Moss kirke, Åkerman & Lund 2004 Asker kapell, Kaliff & Löthman 2004 Strømsgodset kirke, Ryde & Berg 2005 Tranby kirke, utvidelse og rekonstruksjon av August Nielsen. Torkildsen 2006 Slemmestad kirke, Kaliff 2007 Fjell kirke, Drammen. Flentrop 2009 Bragernes, Drammen. Kororgel. Carsten Lund 2009 St. Johannes kirke Stavanger, Ryde & Berg - 2010 Bardu kirke, Ryde & Berg - 2010 Sandar kirke. Flentrop - 2011 Skjold kirke, Karmøy, Carsten Lund 2011 Nordlyskatedralen - Alta Konnerud, Drammen seg ved, er at det nye orgelet skal stå på dagens orgelgalleri. Beste plasseringen får en ved å rykke orgelet helt ut til gallerikanten og bygge det inn i galleribrystningen. Organistens spilleplass vil da være på sida av orgelet. Det er også en klar forutsetning at det nye orgelet skal gå inn som en del av utsmykninga i kirka, og at den malte treskurden i koret gjenspeiler seg i stil og farger i orgelfasaden. Rigmor Aarø Spiten Medlem i orgelkomitèen Av oversikten ser vi at Boysen har samarbeidet med mange forskjellige orgelbyggere i inn- og utland. Det videre arbeidet vil nå foregå på flere plan. Vi må fortsette å samle inn penger, samtidig som det praktiske arbeidet med å finne riktig orgelbygger og orgeltype går sin gang. Planlegging og bygging vil gå over minst to år, og vi håper å kunne holde tritt med utgiftene som påløper. Vi vil søke om kommunal garanti/ lån/bevilgning for de utgiftene vi selv ikke klarer å betale. Plasseringen av orgelet i kirka er også drøftet med orgelkonsulenten, og det en har festet 13
Tidens salme O Ipmil, buressivdnit dál - Å Gud, velsigna desse to (N) (S97 273) Av Kari Irene Lien, kantor Tidens salme rettar merksemda først og fremst til dei som går med planer om å gifte seg. Det er også ei vakker salme som kan gje refleksjonar til fleire. Sumaren er høgsesong for bryllup. Ein ynskjer salmar og musikk som er kjent, og noko som er frå vår tid. Nå får ikkje salmar i vår klassiske tradisjon mykje plass i media, ikkje eingong i radio- og tv-program der det ville vore naturleg. Difor vert dessverre mykje av det nye stoffet innan denne tradisjonen verande ukjent for dei fleste. Det er synd, for det blir produsert mykje som er bra, både av tekstar og musikk. Som for eksempel «Måne og sol» og «Fyllt av glede». Difor ynskjer eg å presentera ei salme som står i den blå salmeboka, Salmer 1997. Mange kjenner «Guds godhet sang i sinnet», og har blitt glad i den. Dette er ei god salme til vigsel. Men det er ei salme til, godt gøymd bakerst i boka, «Å Gud, velsigna desse to». Denne salma frå den samiske tradisjonen er det ikkje mange som kjenner til. Salma vart brukt i Märtha Louise og Ari Behns` bryllup i Nidarosdomen. «Et flott eksempel på en nyere salme som går direkte på brudeparet. Og det beste av alt den er lett å lære.» (Harald Herresthal, professor i kirkemusikk Norges Musikkhøgskole.) Denne salma blir heldigvis med i vår nye salmebok (nr. 652) som skal takast i bruk 1. søndag i advent 2013. «Halvdan Nedrejord Samisk komponist og musiker. Nedrejord har vært freelance-musiker, kirkeorganist og komponist i mange år. Han har komponert musikk til TV, film, ballett- og teaterforestillinger, til installasjoner og muséer, og til pedagogiske formål.» (Fra SCENEWEB) Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) var norsk reindriftssame frå Kautokeino. Han var med i Kautokeinoopprøret i 1852. Han fekk dødsdom på grunn av dette, men denne vart gjort om til livsvarig straffearbeid. Medan han sat inne, var han sentral i arbeidet med å oversetja bibelen til nordsamisk. Etterkvart fekk han nåde, og vart tilsett som lærar i Kautokeino. Han har skrive mange salmar på samisk. God sumar! 14